Side 1 - Hadsel kommune
Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: Møtetid: Møtested: 16.11.2016 10:00 Strønstad skole/Strandlandet barnehage Medlemmene møter på fergekaia på Melbu til ferga som går fra Melbu til Fiskebøl 09:50. Det blir samordning av transporten fra Fiskebøl til Strønstad, slik at noen av dere kan sette igjen bilene på Melbu. Det blir omvisning i skolen og barnehagen under ledelse av rektor Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Per Atle Bayner utvalgsleder Gerd E. Hanssen utvalgssekretær Side1 Saksliste: Saksnr PS 35/2016 PS 36/2016 PS 37/2016 PS 38/2016 PS 39/2016 PS 40/2016 PS 41/2016 PS 42/2016 PS 43/2016 PS 44/2016 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll fra møte 19.10.16 Referatsaker Hadsel ungdomsråd - endring i vedtektene Lofoten og Vesterålen orkesterforening -videreføring av avtale 2017-2019 Hadsel kulturminnepark en ressurs for videre utvikling i Hadsel Tildeling frie kulturmidler 2016 Lokal retningslinje for tilskudd private barnehager 2017 Delingstall i grunnskolen Side2 PS35/2016Godkjenningavinnkalling PS36/2016Godkjenningavsakskart PS37/2016Godkjenningavprotokollframøte19.10.16 Side3 PS38/2016Referatsaker RS10/2016Høringnyrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver Side4 Hadsel ungdomsråd - endring i vedtektene Saken behandles i: Komite for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 Utvalgssaksnummer: 39/2016 Kari Ann Olsen Lind 2016/2121 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til Hadsel kommunestyre å godta de endringer Hadsel ungdomsråd har vedtatt i sine vedtekter. Vedtekter for Hadsel Ungdomsråd § 1. Rådets navn er Hadsel ungdomsråd. § 2. Ungdomsrådets formål er: · Å være kommunens rådgiver i ungdomspolitiske spørsmål (høringsorgan) · Å gi ungdom mulighet til å medvirke i behandlingen av saker som angår dem selv · Å ta opp saker og komme med uttalelse til Hadsel kommunes utvalg, formannskap og kommunestyre i barne- og ungdomsspørsmål · Å ta initiativ til og gjennomføre arrangement for ungdom i kommunen · Være bevilgende myndighet i enkeltsaker som ungdomsrådet bestemmer, bl.a. ved å kunne benytte midler fra eget budsjett § 3. Kommunestyret og underliggende utvalg og organ skal høre ungdomsrådet i alle vesentlige spørsmål som berøres i § 2. Sakspapirer skal sendes ungdomsrådets leder og nestleder. Leder bestemmer tidspunkt for møtene i samarbeid med sekretær for ungdomsrådet. § 4. Ungdomsrådet er et partipolitisk uavhengig organ. § 5. Som medlem til ungdomsrådet kan velges personer med fast bopel i Hadsel kommune, som er mellom 13 og 25 år. Side5 § 6. Hadsel ungdomsråd består av inntil 13 medlemmer: 1 fra hver av ungdomsskolene i kommunen med varamedlem. 1 fra hver av de kommunale ungdomsklubbene med varamedlem. 1 fra hver av de videregående skolene med varamedlem. 1 fra innføringsklassen på Hadsel vg. skole I tillegg til dette 3 åpne plasser for engasjerte ungdom bosatt i kommunen som nødvendigvis ikke er tilknyttet noen skole/klubb. Alder mellom 13 – 25 år. Det bør være jevn kjønnsfordeling i rådet. Ungdomsrådet består av 9 medlemmer: 1 fra ungdomsskolene, fortrinnsvis en fra hver skolekrets med personlig varamedlem. 2 fra hver av de videregående skole med personlig varamedlem. 2 fra hver av de kommunale ungdomsklubbene med personlig varamedlem. Det bør være jevn kjønnsfordeling i rådet. § 7. Valget foretas i oktober, og medlemmene velges for to år. Halvparten av rådet skiftes ut hvert år. Medlemmene velges i samarbeid med ungdomsskole, videregående skole og ungdomsklubbene. § 8. Ungdomsrådet konstituerer seg sjøl på første møte ved å velge leder og nestleder og øvrige stillinger/verv som det konstituerende møte ønsker. Ved valg og avstemming gjelder alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst 1/3 av rådet er til stede. § 9. Hadsel kommune ved kultur- og næringsavdelingen har sekretariatsansvaret for ungdomsrådet, og skal ha en fast koordinatorfunksjon for rådet. Koordinatoren skal være bindeledd mellom ungdomsrådet og administrasjonen, politiske utvalg, formannskap og kommunestyret. § 10. Ungdomsrådet har møte minst 6. ganger pr. år tilpasset møter i kommunestyret, formannskap og utvalg. Det kan nedsettes arbeidsutvalg i rådet som kan ha møter oftere. Ungdomsrådet treffer beslutninger eller driver planlegging i møtene. Innkalling til møte skal skje minst en uke før møtet. Koordinator er ansvarlig for innkalling og utsending av sakspapir til møtene. Møtene kan være på dagtid i skoletida. Hadsel kommune stiller med møtelokaler. Ungdomsrådet skal ha en arbeidsform og metode som gir så mange som mulig sjanse til å si sin mening. Side6 § 11. Hadsel kommune avsetter hvert år et beløp på budsjettet som skal gå til ungdomsrådets interne drift. Det skal også avsettes midler som ungdomsrådet kan bruke som straksmidler til egne tiltak. Ungdomsrådet disponerer de kommunale midlene i overensstemmelse med de retningslinjene som gjelder for bevilgningen. Ungdomsrådet kan fremme forslag til budsjett. Ungdomsrådet kan også skaffe seg egne inntekter. Hadsel kommune har full innsynsrett i ungdomsrådets budsjett og regnskap. Ungdomsrådets regnskap følger kalenderåret. Regnskapet revideres av revisorer gjennom Hadsel kommune. § 12. Ungdomsrådets leder og nestleder eller stedfortredere har møte- og talerett i Hadsel kommunestyre. Ungdomsrådet kan gis inntil 15 minutter taletid ved møtestart hvor det orienteres om ungdomsrådets vurdering/vedtak i saker som er oppsatt på kommunestyrets saksliste. § 13. Endringer i vedtektene for ungdomsrådet behandles i ungdomsrådet og skal vedtas med minst 2/3 flertall av de fremmøtte. Endringer av vedtektene skal legges frem for Hadsel Kommunestyre for godkjenning. Side7 Sakens bakgrunn Hadsel ungdomsråd fremmet i møte 4.11.16 forslag og vedtok endringer i vedtektene for Hadsel Ungdomsråd. Gjeldende vedtekter for Hadsel ungdomsråd ble behandlet i Hadsel kommunestyre 19.12.2009. Fakta i saken I følge vedtektene skal endringer som ungdomsrådet vedtar mht. til vedtektene legges frem for kommunestyret til godkjenning. § 13. Endringer i vedtektene for ungdomsrådet behandles i ungdomsrådet og skal vedtas med minst 2/3 flertall av de fremmøtte. Endringer av vedtektene skal legges frem for Hadsel Kommunestyre for godkjenning Det er paragrafene: § 6. Ungdomsrådet består av 9 medlemmer: 1 fra ungdomsskolene, fortrinnsvis en fra hver skolekrets med personlig varamedlem. 2 fra hver av de videregående skole med personlig varamedlem. 2 fra hver av de kommunale ungdomsklubbene med personlig varamedlem. Det bør være jevn kjønnsfordeling i rådet. § 8. Ungdomsrådet konstituerer seg sjøl på første møte ved å velge leder og nestleder og øvrige stillinger/verv som det konstituerende møte ønsker. Ved valg og avstemming gjelder alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst 3 er tilstede. Ny § 6. Hadsel ungdomsråd består av inntil 13 medlemmer: 1 fra hver av ungdomsskolene i kommunen med varamedlem. 1 fra hver av de kommunale ungdomsklubbene med varamedlem. 1 fra hver av de videregående skolene med varamedlem. 1 fra innføringsklassen på Hadsel vg. skole I tillegg til dette 3 åpne plasser for engasjerte ungdom bosatt i kommunen som nødvendigvis ikke er tilknyttet noen skole/klubb. Alder mellom 13 – 25 år. Det bør være jevn kjønnsfordeling i rådet. Ny § 8. Ungdomsrådet konstituerer seg sjøl på første møte ved å velge leder og nestleder og øvrige stillinger/verv som det konstituerende møte ønsker. Ved valg og avstemming gjelder alminnelig stemmeflertall. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Ungdomsrådet er beslutningsdyktig når minst 1/3 av rådet er til stede. Side8 Det gamle ungdomsrådet vil bli sittende frem til de nye vedtektene er godkjent av Hadsel kommunestyre. Vurderinger Det er flere veldig engasjerte ungdom i Hadsel ungdomsråd, og som virkelig ønsker å jobb videre med rådet. Leder av rådet er valgt inn som vara til Ungdommens fylkesting. Erfaringene er at det ikke alltid de ungdommen som er valgt inn fra styrene i ungdomsklubben eller fra elevrådene som er mest aktive. Det kan være andre ungdom som også vil være med å påvirke. Ved å utvide ungdomsrådet til inntil 13 representanter vil man ha mulighet for å få større engasjement. De ser det som også viktig å få engasjert ungdom som er immigranter gjennom å sette en plass til disposisjon fra innføringsklassen i videregående skole. Det kan være vanskelig å samle et slikt stort råd derfor har de også gjort endringen med at det er nok med inntil 1/3 til stede fra det enhver tid sittende råd. Mye er skjedd på den teknologiske siden fra de forrige vedtektene, og mye av dialogen med ungdomsrådet går gjennom sosiale kanaler og grupper. Innkalling skjer via FB. Økonomiske vurderinger En utvidelse av rådet fra 9 til 13 medlemmer kan medføre større møtegodtgjørelser. De to siste ungdomsrådene har fraviket fra den ordinære møtehonoraret, og gitt medlemmer minimum kr 200 for møter der de har representert ungdomsrådet. Dette gjelder både regionale møter, arrangement og fylkeskommunale aktivitet. Hverken leder eller nestleder har mottatt fast honorar, men fått flere møtegodtgjørelser etter sin aktivitet. Rådmannen ser derfor ikke at denne endringen vil gi endringer i det fremlagte styringsdokument. Konklusjon Rådmannen vil anbefale at de endringer ungdomsrådet har foreslått blir godkjent. Side9 Lofoten og Vesterålen orkesterforening -videreføring av avtale 20172019 Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 17.11.2016 Utvalgssaksnummer: 40/2016 Kari Ann Olsen Lind 2016/1846 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til Hadsel kommunestyre å vedta: Hadsel kommune vedtar å fortsette samarbeids-avtalen med Lofoten og Vesterålen orkesterforening i perioden 2017 tom 2019 med å bevilge et årlig tilskudd på kr 3 pr innbygger. Side10 Bakgrunn for saken Lofoten og Vesterålen orkesterforening (LVO) søker om kr 3,00 pr innbygger for perioden 2017, 2018 og 2019. Dette vil utgjøre ca. kr 24.000 i tilskudd pr år for perioden 2017 tom 2019 for Hadsel kommune. Fakta i saken: LVO har 50 faste musikere, unge musikere,, voksne amatører og musikklærere/profesjonelle musikere fra regionen. Denne sammensetningen er orkesterets store styrke, og er en viktig faktor i musikklivet i Lofoten og Vesterålen. Det er et møtested for klassisk musikk og klassiske musikere som er viktig for det totale kulturtilbudet i regionene. Orkesteret har bidratt til talentutviklingen i kulturskoler og musikklinjer i regionen vår. Unge musikere får orkestererfaring og samspillmuligheter på høyt nivå er viktig både som inspirasjon og får å kunne utvikle seg videre som musiker og knytte kontakter og likesinnene på tvers av kommunegrensene.. Orkesteret arrangerer annet hvert år ”Unge talenter”konsert, der begavede unge fra regionen enten elever eller utflyttede musikkstudenter – gjennom prøvespill kan få tilbud om solistoppdrag. Hadsel kommune har fra 2013 tom 2016 vært inne på et tilskudd på kr 2.80. pr innbygger på lik linje med de øvrige kommunene. Lofoten og Vesterålen orkesterforening har økonomiske utfordringer siden Norland fylkeskommune i 2015 kuttet sitt årlige tilskudd på kr 350 000. Fylkesrådet å ga LVO et «omstillingstilskudd» for 2016 på kr 300 000,-, for neste år et mindre beløp og etter det ingen støtte. Det arbeides for å få til en fremtidig løsning med fylkeskommunen. Det er helt avgjørende at de kommunale tilskuddene videreføres om øyrikets symfoniorkester fortsatt skal bestå. De andre samarbeidskommunene har behandlet saken med positive vedtak til et videre samarbeid. LVO hadde fra 2008 til 2014 hatt en leder ansatt i 40% stilling. Han måtte slutte da fylkesstøtten i fjor ble fjernet. Nå prøver orkestret ut en driftsform med et arbeidende styre og engasjement av en timebetalt produsent til hvert konsertprosjekt. Tilskuddet fra kommunene er LVOs bærebjelke. `De øker til kr 3 pr innbygger for å følge konsumprisindeksen slik de tidligere har gjort. Vurderinger: Gjennom satsingen «LVO: Samspill gir energi» har orkesteret de siste årene hatt med lokale solister og samarbeidspartnere fra alle kommunene hvor vi har spilt og vært innom minst en gang. Det har vært samarbeid med kor. LVO har også benyttet seg av utflyttede musikkstudenter og unge profesjonelle fra regionen , som jevnlig har spilt i orkesteret. LVO har slagordet «Samspill gir energi». Avtalen bygger på de samme gjensidige forpliktelsene som tidligere har ligget til grunn. Kommunenes forpliktelser De samarbeidende kommunene forplikter seg til: - å oppføre LVO som egen budsjettpost i årlige budsjetter/økonomiplaner. - å basere årlige tilskott på antall innbyggere i kommunen. - å yte et årlig tilskott for perioden 2017 – 2019 på kr. 3,- pr. innbygger. Side11 - å la noe av arbeidstiden for distriktsmusikere (2-3 samlinger/konserter pr år) bli brukt i LVO (Gjelder kommuner som har slike musikere, særlig strykere og utøvere på spesialinstrument for symfoniorkester). - å gi LVO samme vilkår som kommunal musikkskole ved fellesøvelser/konserter og at kommunen ser positivt på søknader om husleiestøtte i privateide lokaler. - å yte service gjennom kulturkontor/musikkskole på linje med andre lokale foreninger. LVOs forpliktelser LVO forplikter seg til: - å følge en timeplan der samtlige deltagende kommuner får minimum ett besøk i løpet av en tre-års periode. - å ha rutinemessig samarbeid med musikkskolene om opptak av unge musikere i orkesteret slik at LVO kan fungere som en ”regional orkesterskole” for kommunene. - å jevnlig søke samarbeid med lokalt musikkliv (musikkskoler, kor, lokale solister og annet) om større regionale konsertprosjekter. - å arrangere en juniorsamling årlig i samarbeid med kommunal musikkskole der LVOs medlemmer og barn/unge fra musikkskolene i Lofoten og Vesterålen spiller sammen - å tilstrebe geografisk spredning ved opptak av nye medlemmer. - å bidra til kommunikasjon mellom profesjonelle musikere/musikkinstitusjoner på nasjonalt plan og kommunene i Lofoten og Vesterålen. - å stimulere orkestermedlemmene til å delta som støttemusikere i konsertprosjekter (oratorier og lignende) som lokalt musikkliv ønsker å gjennomføre. - Regnskap og årsrapport for foregående år og budsjett for neste år skal sendes Lofotrådet, Vesterålen regionråd og deltagende kommuner innen utgangen av april. Rådmannen mener at Lofoten og Vesterålen orkesterforening er en berikelse for vår region, og har gjennom mange år vært en viktig institusjon i regionens kulturliv. Samspill og samarbeidet med unge musikere er viktig, samtidig som profesjonelle musikere har en mulighet for å utøve sin virksomhet i regionene. Et viktig møtested for mange som gir inspirasjon og gode opplevelser for innbyggerne gjennom flotte konsertproduksjoner. Unge solister konsert på Stokmarknes i høst var et flott eksempel på dette. Økonomiske vurderinger De budsjett som var vedlagt søknaden viser at finansieringen skal være et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommune, egne inntekter, medlemsavgift og sponsorinntekter. Dersom fylkesstøtten etter hvert faller bort kan det bli vanskelig å opprettholde LVO. Rådmannen mener det er viktig at Hadsel kommune også støtter opp om orkesteret ved å bidra med kr 3 pr innbygger i den neste treårsperioden. Dette er lagt inn i rådmannens styringsdokument for 2017-2021. Side12 Hadsel kulturminnepark en ressurs for videre utvikling i Hadsel Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 01.12.2016 Utvalgssaksnummer: 41/2016 Kari Ann Olsen Lind 2016/2122 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til Hadsel formannskap som innstiller til Hadsel kommunestyre å vedta: Hadsel kommune tar utredningen fra arbeidsgruppa for kulturminneparken til etterretning, og ønsker å utnytte potensialet som ligger i Hadsel kulturminnepark. Hadsel kulturminnepark bør videreutvikles overfor barn og ungdom med et tettere samarbeid med skolene i kommunen, og for tilreisende med å tilrettelegge området med informasjon og fysisk tilgjengelighet. Hadsel kommunestyre ønsker at Hadsel kommune gjennom samarbeidsavtalen med Museum nord/Vesterålsmuseet utarbeider en strategiplan med tiltak i perioden 2017 – 2020. Tiltakene forutsettes i størst mulig grad dekket opp økonomisk i samarbeid med Museum nord og eventuelle andre kulturverninstanser, frivillige og offentlig etater. Side13 Hadsel kulturminnepark en ressurs for videre utvikling Bakgrunn for saken: Formannskapet vedtok i januar 2016 å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle sørge for ei utredning av «Hadsel kulturminnepark» som skulle være klar for politisk behandling i løpet av 2016. Det samlede prosjekt inkluderer både prestebolig, kulturminnepark samt øvrig bygningsmasse. Sentralt i denne utredningen er langsiktige økonomiske forhold, herunder både drift og investering av det samlede prosjekt. Det kan også skisseres en fremtidig utvikling av prosjektet på lengre sikt. En forutsettes at OVF stiller økonomi til disposisjon for selve presteboligen. Hadsel kommunes bidrag bør være av begrenset art økonomisk, og avgrenses til selve kulturminneparken. Gruppen kan også vurdere å innhente andre partnere til utvikling av området der dette kan være et bidrag til realisering av helheten i prosjektet. Det haster å sette i verk tiltak før forfallet går for langt til at det er økonomisk forsvarlig og bygningsteknisk mulig å restaurere presteboligen. Fakta i saken: I reisehandboka «Møte med Vesterålen – kultur, natur og historie» innledes kapittelet om Hadsel prestegård som følger: «På veien mellom Stokmarknes og Melbu kjører man rett gjennom et av de største historiske kraftsentra i Vesterålen. Gården Hadsel, hvor presteboligen og kirka ligger, har opp gjennom tidene spilt en så sentral rolle at den har gitt navn til hele kommunen». En regner med at området som omfattes av Hadsel prestegård har vært et sentrum gjennom en tusenårig kristen tradisjon, og før det helt tilbake til jernalderens ættesamfunn. I de nære områdene omkring kirka og presteboligen finner vi utallige spor etter tidligere generasjoner. Kulturminnene ligger i et landskap som er forma av samspillet mellom natur og mennesker – et kulturlandskap. Da den katolske kirka etablerte seg i Vesterålen, gjorde den som i andre områder av landet; den fikk knyttet den nye gudstroen til et religiøst senter. Strategien var «å flyte» på den religiøse funksjonen som var etablert, samtidig som en utkonkurrerte den gamle åsatroen. Når denne overgangen skjedde på Hadsel er ikke helt klart, men tolking av skriftlige kilder antyder at gården var utgangspunkt for pavekirka allerede på 11-1200 tallet. Første gang vi får konkrete opplysninger om ei kirke på Hadsel er i 1321, og et pavebrev fra 1420 omtaler Hadselkirka som Sct. Stefankirka. Den var altså i katolsk tid viet til den første kristne martyr, Sct. Stefanus. Elementene tilknyttet kulturminneparken er; kirka, presteboligen, fjøset og parken med omliggende naturstier. Presteboligen Hadsel formannskaps uttalelse vedrørende Hadsel prestegårds fremtidige formål som ble ble oversendt kulturdepartementet i 2015. Hadsel kommune mener det er helt riktig at Hadsel prestegård i Hadsel kommune står oppført i katalogen over navngitte presteboliger i fondets eie som arbeidsgruppen etter visse kriterier mener innehar ”vesentlige kirkelige kulturverdier”. Hadsel prestegård har en viktig kirke- og kulturhistorisk verdi i Hadsel og regionen forøvrig. Hadsel kommune ønsker derfor at boligen blir beholdt som prestebolig, og kommer lokalsamfunnet til gode. Boligen inngår i et kirke- og kulturhistorisk bygningsmiljø som bør bevares som en helhet. Vi har lange tradisjoner med prestebolig på Hadsel, dokumentert helt fra 1321 og frem til 2012. Hadsel prestegård kan også være svært viktig i forhold til rekruttering til ledige prestestillinger i distriktet. Dette har vært en utfordring i Hadsel sokn og Vesterålen prosti i lengre tid. Side14 Hadsel prestegård ligger 150 meter fra Hadsel kirke, og adkomsten til eiendommen går gjennom gravlunden. Boligen har både en visuell og fysisk tilknytting til kirken, og til kulturminneparken på prestegårdens innmark. Arkitekturen til bygningen er inspirert av den gamle presteboligen. Prestegårdens hage er også av stor historisk verdi, og var i sin tid sjelden vakker. Hele området ligger fint til i forhold til det formål det har for lokalsamfunnet, og har en panoramautsikt til øyrikets mange fjell med legendariske Møysalen i midten. Kulturminneparken er i bruk av skolene og barnehagene, som årlige har arrangement i parken og i fjøset. Kulturminneparken er en del av prosjektet Fotefar mot nord og Møte med Vesterålen. Det er derfor sterkt ønskelig at Hadsel prestegård forblir prestebolig, og inngår som en naturlig del av helheten med kirken, presteboligen og kulturminneparken. Opplysningsvesenets fond, som eier prestegården, vurderer nå hvordan de skal restaurere presteboligen og leie den ut som rekrutteringsbolig for prester i regionen. Det er en forutsetning at eksteriøret ikke endres. Arbeidsgruppa ønsker for øvrig at den også i store trekk må beholde den opprinnelige romløsningen inne. Økonomisk vil det være en fordel. Utover dette vil gruppa ikke gå inn i det videre arbeid da planer med tilhørende økonomi skal dekkes av eier som er Opplysningsvesenets fond. Arbeidsgruppa har konsentrert seg om å kartlegge hva som er gjort og hvilke muligheter det ligger i kulturminneparken, kirka og de omliggende områdene. Hva er gjort i kulturminneparken tidligere? Arbeidsgruppa konkludere med det er mange ting som kan og bør gjøres for at kulturminneparken skal framstå slik vi ønsker, selv om det er mye som er gjort og ting som har skjedd i området. Fra Hadsel kommunes side er det kommet mange initiativ gjennom årene. Gjennom kultursjefens engasjement og samarbeid med Vesterålen Regionråd er det foretatt oppmerking av mange av kulturminnene, og en har fått gitt ut en egen brosjyre om kulturminneparken i serien «Fotefar mot nord». Heftet inngikk i informasjonsserien «Møte med Vesterålen – en veiviser til historia». Skolenes aktiviteter har bidratt til at skoleelevene har fått verdifull kunnskap om generell historie i tillegg til kjennskap til hva som har vært av aktivitet i eget nærmiljø i gammel tid. Hadsels befolkning fått kjennskap til hva som ligger av kulturminner, mye synlig og enda mer skjult, i kulturminneparken. I tillegg til at dette er en viktig kunnskapsformidling overfor ungdommen har det samtidig blitt til opplysning for foreldre og andre besøkende ved de ulike arrangementene. Fjøset og vognskjulet Kronprins Håkon foretok ei offisiell åpning av kulturminneparken sommeren 1992 og i den anledning ble driftsbygninga/fjøset malt og taktekket skiftet. Gjennom årene siden og fram til i dag har skolene, særlig Stokmarknes skole, hatt et aktivt forhold til kulturminneparken. Fjøset og vognskjulet rundt tunet på den gamle prestegården ble i 1993 overdratt fra Opplysningsvesenets fond til Hadsel kommune. I tiden etterpå fikk Vesterålsmuseet via sysselsettingsmidler restaurert et rom i den østre enden av fjøset. Dette har blitt brukt til foredrag, utstillinger og andre aktiviteter når en har måttet «trekke innomhus» p.g.a. været. Fjøset har også blitt brukt til diverse utstillinger på kulturminnedagene, i kjelleren står fortsatt en utstilling som ble etablert av skoleelever i 2005. Den har fokus på arkeologi som vitenskap. Både fjøset, vognskjulet og utearealet har stort potensial til å kunne benyttes til diverse utstillinger. Og stedet har, som alle forstår, mye å fortelle. Parken, adkomst og naturstier. Elevene ved Stokmarknes skole har benyttet de gamle kirkeveiene over Hadselåsen til og fra kirka og området rundt. Langs en av disse gamle kirkeveiene, som også må betraktes som en del Side15 av kulturminneparken, ble det etter lang tids forberedelse, satt opp en gamme våren 2001. De siste årene er de gamle kirkeveiene benyttet til pilegrimstur en dag i juni. Hadsel kirke Kirka er det nærmeste en kommer et levende museum – i positiv forstand. Her er gjenstander av stor kulturhistorisk verdi stilt ut med samme formål som da de første gang kom til kirka; for å understreke kristendommens budskap. Her er altså ei utstilling som har vart fra middelalderen og fram til i dag. Den er vakkert utført, og den har fungert godt etter hensikten i hundrevis av år. Det er et unikt grunnlag for å levendegjøre historiefortellinga. Det holdes av og til konserter av ulike slag i kirka, noen ganger også faglige foredrag. Rommet er ypperlig egnet til dette. Kirka har også sommeråpent med egne guider. Det foregår enkel servering av vafler, saft og kaffe i dåpsstua. Dette er veldig populært for turister, og bør knyttes nærmere til mulighetene som ligger i kulturminneparken. VURDERING Arbeidsgruppa konkluderer med at det ligger mange muligheter for videreutvikling av Hadsel kulturminnepark. Det bør bygges videre på de tiltak som er igangsatt. Presteboligen skal nå bli bevart og restaurert av opplysningsvesenets fond som rekrutteringsbolig for prester. Hadsel kommune må unytte potensialet som ligger i samarbeidsavtalen med Vesterålsmuseet og Museum nord i forhold til videreutvikling av Hadsel kulturminnepark. Hadsel kulturminneparks potensial i ei brei historie- og kulturformidling blir sterkt begrenset av mangelfulle økonomiske ressurser, og manglende tilgang på innendørs lokaliteter. Sett i lys av den positive effekten ei økt satsing i dette området vil kunne gi både for skoleverk, lokalbefolkning og turister er detteviktige utfordringer som må sees på. Arbeidsgruppe vil foreslå følgende mål: ! ! ! ! ! ! Å sikre gode vilkår for den lokale grunnskolens bruk av området. Å utvide pedagogiske tilbud i bruk av området til videregående skoleverk. Å tilrettelegge for at skoler fra andre kommuner skal kunne gjøre bruk av området. Å få universitet og høyskoler til å engasjere seg i det kildemateriale og det pedagogiske potensialet som ligger i området. Å gjøre området attraktivt for lokalbefolkninga. Å utnytte de store mulighetene området gir i reiselivssammenheng. Fysiske og bygningsmessige muligheter i bygg og parken: I fjøset er det i dag et lite rom i driftsbygninga som kan benyttes til arbeidsrom, undervisningsrom, utstillingsrom og rom for bespisning for skoleklasser og andre besøkende. Arbeidsgruppa vil anbefale å tilrettelegge større deler av driftsbygninga/fjøset til bruksareal for besøkende. Skisser for dette er tegnet ut tidligere, og disse kan med fordel brukes i det videre arbeidet. Det er også en mulighet for at en kan få benytte en del av presteboligen i en slik sammenheng ved å inngå samarbeidsavtale med OVF. Dette vil gi helt andre perspektiver for kulturminneparkens framtid som formidlingsarena både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Vognskjulet må vedlikeholdes slik at det blir en del av historien om Hadsel prestegård og de drifts-bygninger som naturlig hørte med fra gammelt av. Et tettere samarbeid med sommeråpen kirke og kulturminneparken mht. til formidling av historia, gjerne i form av skriftlig materiale. God skilting i parken og videreutvikling av digitale formidlinger bør også prioriteres. Side16 Heftet om Hadsel prestegård i serien «Møte med Vesterålen» bør gjøres tilgjengelig enten skriftlig eller digitalt. Her er 23 ulike kulturminner nevnt i brosjyren, gårdshaug 1, gammel kirketomt, prestegårdshaugen, prestekonehaugen, minnelund, stabburshaugen, hulevei, stjernemonumenter, gravhauger, hustufter, krigsminnemerke, klokkergården, nausttomt og gammel kirkevei. Arbeidsgruppa skisserer også muligheten for at det kan bygges et naust i fjæra for å utvide parken ned mot sjøen. Sommervedlikehold, klipping av gress må settes i et system, og vil være en forutsetning for tilgjengelighet. Side17 Tildeling frie kulturmidler 2016 Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 17.11.2016 Utvalgssaksnummer: 42/2016 Kari Ann Olsen Lind 2016/1272 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til Hadsel formannskap å vedta fordeling av kulturmidler 2016 i Hadsel etter følgende tabell: Nr: Lag/forening Medlem V/B 34/198 Omsetning 504464 Søknad Drift 20000 1 Melbu turnforening Melbu skytterlag 101/25 84000 15000 5/26 44333 15000 0/19 nystartet 10000 10000 44/0 299279 5000 2500 40000 20000 88 162000 Åpen åpen 28/2 209000 15000 15000 Bygdelaget Nordlys Innlandet kirkeforening 75/20 100000 Åpen 50000 11 53464 11 UL Nybrott 79 152863 12 Strandlandet idrettsforening 53/14 12442 2 3 4 Hadsel Miniatyrskytte rklubb Stokmarknes skolekorps 5 Stokmarknes musikk forening 6 Musikklosjen 7 Hanøy kirkeforening 8 9 10 13 BL Polarstjernen Grønning Gamle Melbu SA Søknad prosjekt Forslag prosjekt 5000 5000 5000 3000 3000 6000 50000 9000 Forslag drift 6000 6000 6000 6000 6000 28000 6000 10000 6000 5000 Rehabili tering musikkt ribunen Side18 5000 Vedtak Drift Vedtak prosjekt 14 15 16 17 Stokmarknes orienteringslag 72/46 150213 10000 Hadsel undervannskl ubb 63/25 91000 5000 Vesterålen Padleklubb Medlem mer fra hele Vesterål en 6000 5000 Sponsin g av kajakk til barn Kr 15.000 18 Hadsel Taekwondoklubb 19 Stjerneobservatoriet Sandnes Jubileu msår markeri ng Ski og bygdelaget på Lekang/ planetstien Prosjekt planetst ien SolStøtte 20 21 Holmsnes og Sandnes sanitetsforeni g 14/39 49/2 186253 138000 20000 6000 6000 30.000 Side19 6000 6000 6000 Sakens bakgrunn Hadsel kommunestyre satte av kr 120.000 til frie kulturmidler til lag og foreninger i 2016. Fakta i saken Målsettingen med midlene er å bidra til et mangfold innenfor organisasjonslivet. Inspirere til kreativitet og samhandling mellom frivillige organisasjoner og kommunen. Aktiviteter og tilbud skal rettes mot hele befolkningen, barn og unge og grupper med spesielle behov for tilrettelegging skal prioriteres. Midlene ble annonsert i Vesterålens Avis og på kommunens hjemmeside. Vurderinger Potten på kr 120.000 er en halvering av tidligere års avsetninger, men det samme beløpet som ble tildelt i 2015. Hadsel kommune har registrer nærmere 200 lag og foreninger, men det er ikke alle som er like aktiv. Tidligere har det vært et skille mellom frie kulturmidler til grendelag/bygdehus og andre foreninger. Nå er alt i en pott. Av kulturmidler skal det avsettes 10% til kultursjefens disposisjon i forhold til enkelthendelser i løpet av året. De største idrettslagene Stokmarknes IL fotball, håndball og badminton og Melbu IL fotball og drill har ikke søkt i år. Dette er lag som nyter godt av lav hall-leie og den infrastruktur som kommunen har investert i. De 21 som har søkt er viktige lag, foreninger som har mange spennende prosjekt i gang i sin drift for å skape de gode møtestedene i bygdene samt aktiviteter for barn/unge. Derfor synes rådmannen det er greit å fordele midlene i denne tildelingen til alle søkere. Prosjektmidlene til bygdehusene går til konkrete investeringer som er nødvendig, og/eller et driftstilskudd kommer godt med for å dekke driftsutgifter som bla strøm. Stokmarknes skolekorps er startet opp igjen, og et bidrag til investering og drift vil komme godt med i en oppstartsfase. Lekang byge-og skilag skal videreutvikle kulturminneparken med en solstøtte, dette er et godt tiltak som mange barn drar nytte gjennom prosjekt knyttet til kulturminneparken. Folkehelse, aktivitet og friluftsliv gjennom bla tilbudet til padleklubben, turn, taekwondo, orienteringslaget og undervannsklubben er viktig for Hadselsamfunnet. Her er mange barn og ungdom spesielt prioritert. Økonomiske konsekvenser Rådmannen fordeler kommunestyrets avsatte midler til dette formål i budsjettet for 2016. Konklusjon Hadsel kommune har mange lag og foreninger som gjør en god jobb for å skape aktivitet og gode møteplasser i Hadselsamfunnet. Kulturmidlene er påskjønnelse og et bidrag for å få gjennomført gode tiltak. Det er en relativ liten pott som skal fordeles, og da er det greit at de 21 søkerne som har søkt innen tidsfristen får denne fordelt. Side20 Lokal retningslinje for tilskudd private barnehager 2017 Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 17.11.2016 24.11.2016 Utvalgssaksnummer: 43/2016 Tove Fredheim Hansen 2016/2114 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til formannskap: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta: Hadsel kommunestyre vedtar Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2017 i henhold til vedlegg i saken. Side21 Sakens bakgrunn Tilskudd til private barnehager er regulert i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» med merknader. Ifølge forskriftens § 12 kan kommunen i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. Forbehold om justering i hhtil varslet endring i forskrift Revisjon/oppdatering av forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager pågår. Høringsfrist var 30.september. Kunnskapsdepartementet fastsetter forskriftsendringene, og den skal etter planen tre i kraft 1. januar 2017. Tema for oppdateringen omfatter: ! Justeringer i bestemmelsene om indeksregulering og pensjons- og kapitaltilskudd ! Nasjonal tilskuddssats som departementet fastsetter fremgår direkte av forskriften. ! Endringer i forskriften som følge av forslaget om å endre barnehageloven 12 a Rett til plass i barnehage - kortere ventetid for barnehageplass for barn født i september og oktober. ! Ordningen med stimuleringsmidler som skal gå til tilrettelegging for deltakelse i videreutdanning. Selv om det ikke er sannsynlig at endringene får konkret konsekvenser for våre lokale retningslinjer må kommunen ta forbehold om å vurdere dette på kort varsel når ny forskrift offentliggjøres. Fakta i saken Hadsel kommune siden 2011 hatt lokal retningslinje som beskriver praktiseringen av regelverket i vår kommune. Denne rutinen revideres en gang pr år som en del av den kommunale budsjettprosessen. Lokal retningslinje foreslås videreført med en presisering av rammer for inntak av barn med asylsøkerstatus. De kommunale rutiner for rapportering og utbetaling av tilskudd i fire terminer er foreslått videreført uten endring. Ordningen med at kommunen beregner tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap videreføres – dvs 2015 regnskap for 2017 tilskudd. For øvrig er pkt 7 i retningslinjen Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer oppdatert med datoer, og beholdt uforandret. Forslaget ble presentert i møte mellom de private barnehagene og Hadsel kommune – og her fremkom ingen umiddelbare forslag eller innspill for endring. Forslaget ble sendt alle barnehagene for uttalelse med frist for tilbakemelding 28.10.16. Det er ikke kommet inn noen tilbakemeldinger. Vurderinger Det er en stadig utfordring av endringer i finansiering av private barnehager vedtas med kort frist for iverksetting. Vår lokale forskrift skal synliggjøre hvordan vi praktiserer lov og forskrift, og dette er tatt inn i en første setning i dokumentet. Side22 Erfaring fra 2016 er at alle tilskudd har vært utbetalt innen fristen og med få korrigeringer pga feil i grunnlag i Visma barnehage. Supplerende opptak av barn har også vært gjennomført på en god måte. Økonomiske konsekvenser Den lokale retningslinjen i seg selv medfører ingen endringer i kostnad til barnehagedrift. Vedtak for tilskuddssats for 2017 for drifts- og kapitaltilskudd er sendt ut 03.11.16. Konklusjon Fremlagt forslag bygger på retningslinjer for 2016, med presisering av rutine for tilskudd til plasser for barn av asylsøkere. Vedlegg: 1 Lokal retningslinje 2017 Side23 Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2017 Retningslinjen beskriver hvordan Hadsel kommune vil praktisere bestemmelsene i Lov om barnehager og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager. Stokmarknes 03.11.2016. Vedtatt i Hadsel kommunestyre 16.11.16 Oppvekstsjefen Side24 Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager i Hadsel kommune 2017 All saksbehandling og tilskuddsforvaltning gjennomføres i tråd med bestemmelser i Barnehageloven § 14 tredje ledd, og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Grunnlag og rammer for tilskuddsberegning 1. Tilskudd til private barnehager utgjør 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass. Tilskudd utbetales for barn det er plass til innenfor barnehagens gjeldende godkjenning. 2. Søknader om etablering/ ny godkjenning etter barnehagelovens § 14 sendes oppvekstsjefen for videre behandling. Barnehager som finnes egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsen, jf. §§ 1, 1a og 2, har rett til godkjenning. Søknader fra barnehagene om nybygg og kapasitetsutvidelser legges frem for politisk behandling i forhold til samlet kapasitet og kommunens ansvar for å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser. I henhold til forskriften er ikke kommunen forpliktet til å yte tilskudd til aktører som søker godkjenning etter 1.1.2011. 3. Driftstilskudd og kapitaltilskudd Kommunen beregner tilskuddssatser for driftstilskuddet for barn under og over tre år. Forslag til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn og vedtas av Hadsel kommunestyre i sitt desember-møte. Kapitaltilskudd til private ordinære barnehager beregnes per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet beregnes etter satser fastsatt av departementet, og innarbeides i vedtak om tilskudd til den enkelte barnehage. 4. Grunnlaget for beregningen av tilskudd er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, dvs fra 2015 for tilskudd 2017. Regnskapet er korrigert i hhtil forskrift med fratrekk adminutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift for de fire kommunale barnehagene. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 2.6 og 2,5 prosent. 5. a) Barn under ett år tildeles tilskudd på linje med øvrige barn. b) Barn av asylsøkere har ikke rett til barnehageplass ihhtil lovens §12 a. Barnehageplass tildeles etter særskilt avtale med Bankplassen asylmottak, og ordinære driftstilskudd samt dekning av foreldrebetaling utbetales innenfor rammen av denne avtalen. Det utbetales ikke tilskudd til barnehageplass for barn av asylsøkere utenfor denne rammen. 6. Kommunen skal innen 31.10 underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer 7. Hadsel kommune har fire telledatoer for utmåling og utbetaling av tilskudd pr år. Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utbetaling av 1. kvartal tilskudd 2017. Hadsel kommune har forskuddsvis utbetaling - fire kvartaler: Termin periode Grunnlag tilskuddsberegning 1.termin - 3 mnd (jan-mars) Årsmelding pr 15.12.2016 2.termin - 4mnd (april-juli) Oppholdsrapport pr 01.04.17 3.termin - 2 mnd (aug -sept) Oppholdsrapport pr 01.08.17 4.termin - 3 mnd (okt- des) Oppholdsrapport pr 01.10.17 Utbetaling 15.01. - a-konto beløp/ev vedtak 15.04 - vedtak, avregning, termin 20.08 – termin – pga ferieavvikling 15.10 – termin --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 591 420 Skatt: 6345 06 18669 Side25 8. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er i merknad til forskrift nevnt som eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres i den enkelte sak. Dersom det foreligger stor aktivitetsendring skal kommunen beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 9. Den private barnehagen har rett på tilskudd for barnet når barnet har fått plass og faktisk benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, også i oppsigelsestiden. Hvis barnet begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har den forrige barnehagen ikke lenger har krav på tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Den nye barnehagen får tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk har begynt i barnehagen. 10. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015 11. De private barnehagene må ha oversikt over foresattes bostedskommune, og melde fra om barn med plass i barnehagen og med annen bostedskommune enn Hadsel kommune. Barnehagen sender slik rapport til Hadsel kommune, oppvekstsjefen halvårlig pr 1.april og pr 1.september. Vilkår for tildeling 12. Følgende generelle kvalitetskrav settes for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager: ! Oppfylle krav i forhold til gjeldende lov og forskrifter ! Delta i relevant kompetansehevende tiltak som kommunen tilbyr ! Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak, og rutiner i Visma ! Følge opp kommunens rutiner for spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsevne ! Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapportering, årsplaner og tilsyn ! Sende kopi av reviderte vedtekter til kommunen så snart de er vedtatt --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 591 420 Skatt: 6345 06 18669 Side26 Delingstall i grunnskolen Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 16.11.2016 17.11.2016 24.11.2016 Utvalgssaksnummer: 44/2016 Torbjørn Lappegard 2016/171 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til formannskapet å vedta: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta: Organiseringen av elevene i grupper i grunnskolen i Hadsel kommune skal bygge på forsvarlighetsprinsippet, jfr. Opplæringslova § 8.2. Gruppedelingen skal bygge på at i årstrinnene 2. – 7. trinn skal det være 28 eller færre elever i hver gruppe, i årstrinnene 8.-10. trinn skal det være 30 eller færre elever i hver gruppe. I 1. årstrinn skal det være to pedagoger i hver undervisningstime ved mer enn 18 elever i gruppa. Etter særskilt forsvarlighetsvurdering og sikkerhetsmessig vurdering på den enkelte skole kan gruppene utvides utover disse delingstallene. Side27 Sakens bakgrunn Under behandlingen av sak Kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 – 2026 – sluttbehandling etter offentlig ettersyn og høring, gjorde kommunestyret slik vedtak i eget punkt: Rådmannen bes utarbeide en sak som fastlegger delingstall i grunnskolen. Formålet er å sikre rettferdige og avklarte prinsipper som skal gjelde for alle skolene i kommunen. Bakgrunn og gjeldende rett: Med virkning fra 1. august 2003 ble det gjort endringer i Opplæringslovens kapittel 8 der såkalte faste klassedelingstall som satte et makstall for antall elever i hver klasse ble opphevet. I 1. klasse var loven utformet slik at det skulle være to pedagoger i hver undervisningstime når det var mer enn 18 elever i klassen. Resten av barnetrinnet hadde et klassedelingstall på 28, mens ungdomstrinnet hadde delingstall 30. Det hadde også betydning om skolen var fådelt eller fulldelt. Andre krav i lovverket kunne likevel medføre at skolene brukte flere lærertimer enn det som ble utløst av klassedelingstallene. Videre hadde Opplæringsloven fram til 1. august 2003 regler som på følgende måte fastsatte maksimum antall elever: 12 elever når det er fire årskull eller mer i klassen 18 elever når det er tre årskull i klassen 24 elever når det er to årskull i klassen 28 elever når det er ett årskull i klassen i 1.-7. klassetrinn 30 elever når det er ett årskull i klassen i 8. 10. klassetrinn Klassedelingstallene ble ved endringen i august 2003 tatt ut av loven, og de ble erstattet med kravet om at undervisningsgruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige, jf. Opplæringsloven § 8-2. Den sier at: «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» Hva som er pedagogisk forsvarlig skal vurderes etter skjønn. Departementet foreslo senere, i 2010, en tallfestet nasjonal bestemmelse om lærertetthet i ungdomstrinnet der gjennomsnittlig gruppestørrelse ikke skulle overstige for eksempel 20, 21 eller 22 elever per lærer. Dette forslag falt. Stortinget fattet så et plenumsvedtak om at de tidligere klassedelingstallene fortsatt skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling, også etter at bestemmelsene om klassedelingstall ble opphevet. Regjeringen Stoltenberg II stadfestet senest i Prop. 129 L (2012–2013) at dette plenumsvedtaket måtte få konsekvenser for forståelsen av gjeldende § 8-2 i Opplæringsloven. Dette innebærer at skoleeierne har ansvar for at alle skoler, som et minimum, fortsatt skal tildeles like mange lærertimer som ville ha blitt utløst av de tidligere klassedelingstallene, men ressursene blir bundet til skolenivå og ikke klasse/gruppenivå. Forskning: Det er ikke forsket mye i Norge på effekten av økt lærertetthet på læringsresultater og læringsmiljø. Forskningen viser sprikende resultater. Mange faktorer påvirker elevens læringsutbytte. I følge Hattie (2009) fører færre elever i gruppen ikke nødvendigvis til bedre læring hos elever dersom for eksempel det pedagogiske opplegget ikke forandres. At elevene blir sett og hørt, at skolen og gruppen oppleves trygt (med god klasseledelse) og opplæringa er variert, spiller inn på læringsutbytte til elevene. Forskning viser at der ikke er en direkte sammenheng mellom redusert antall elever i gruppen og bedre læringsutbytte, med unntak for elever på de laveste trinn og for marginale grupper elever (Høringsnotat om forslag til endringer Side28 i opplæringslova og privatskolelova - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen m.m., oktober 2010). I 2013 ga Utdanningsdirektoratet ut kortrapporten «Sprikende funn i forskning på lærertetthet» som konkluderte med at «norsk og internasjonal forskning viser ingen entydig sammenheng mellom antall lærere per elev og læringsresultater». Redusert klassestørrelse kan ha effekt dersom lærere utnytter fordelene som små grupper gir til å undervise på en annen måte. Hvis lærer fortsetter å undervise på samme måte som før, i mindre grupper, får ikke elevene fordeler av dette. Lokale forhold: Kommunens fem grunnskoler er svært ulike i størrelse fra de to minste skolene Innlandet skole med 15 elever og Strønstad skole med 21 elever til kommunens største skole, Stokmarknes skole, med 421 elever. Denne ulikheten i størrelse har medvirket til at gruppestørrelsen blir ulik mellom skolene. I tillegg har elevtallet i kommunen gått tilbake de senere år. I 2009 hadde grunnskolen i Hadsel kommune 1100 elever, for inneværende skoleår er det samlede elevtall 879. Dette har hatt som konsekvens at Melbu skole har utviklet seg fra en skole med årskull på opp mot 40 elever til at skolen etter hvert har kommet ned på årlige kull på under 30 elever. Også Sandnes skole har opplevd en nedgang i elevtallet som har medført at årskullene har blitt redusert fra ca. 15-16 elever til ned mot 10-12 elever. Nedgangen har kommet gradvis og vært noe ulik fra år til år. Dette har resultert i at gruppedelingspraksisen ved skolene i alle hovedsak har fortsatt uendret. Skolebruksplanen legger til grunn at grupper på ungdomstrinnet kan bestå av 30 elever eller mindre. Dersom kommunestyrets vedtak av 29.09.2016 blir stående etter sluttbehandling av skolebruksplanen i desember 2016 vil Stokmarknes skole allerede fra høsten 2017 ha elevgrupper av denne størrelse. Rådmannen finner det riktig at dette må få som konsekvens at også de øvrige skolene på bakgrunn av sine årlige årskull må organisere sine årstrinn slik at gruppene svarer til de delingstall som er gjengitt overfor. Dette medfører at et 7. trinn med 27 elever på trinnet skal deles i en gruppe. Et 9. trinn med 29 elever skal deles i en gruppe. I tillegg åpner gjeldende lovverk for at maksimumstallet på 28 og 30 elever også kan fravikes og økes. I slike tilfeller må det gjøres en pedagogisk vurdering av hvordan dette læringsmessig og sosialt kan gjøres forsvarlig, ved at gruppa eventuelt tilføres økt pedagogressurs for å fange opp denne situasjonene. En slik vurdering mener rådmannen i første hånd må gjøres ved den enkelte skole på bakgrunn av vurderinger av de konkrete årstrinn. I slike tilfeller vil rådmannen peke på Stortingets presisering av at det er ressursene bundet til skolenivå og ikke klasse/gruppenivå som skal ligge til grunn for forsvarlighetsvurderingen. I styringsdokumentet for 2017 - 2020 har rådmannen lagt til grunn at denne forståelsen av grunnlaget for gruppedeling skal følges ved skolene i kommunen i årene framover. Dette innebærer at rådmannen har lagt til grunn at 4-6 årstrinn ved Melbu skole kan slås sammen fra to grupper inneværende skoleår til 1 gruppe kommende skoleår. På samme måte er det lagt til grunn at Sandnes skole må vurdere å slå sammen årstrinn for å være i tråd med delingstallene gjengitt ovenfor i saksframlegget. Videre vil rådmannen presisere at denne saken prinsipielt ikke omhandler hvor mye lærerressurser som skal settes inn på de ulike gruppene. Hvor mange delingstimer gruppene tildeles eller andre pedagogiske ressurser som blir tilført det enkelte trinn kan variere. Organiseringen av elevgruppene sier hvordan eleven skal organiseres for å motta den lov- og forskriftsbestemte fag- og timefordelinga på det enkelte trinn. Rådmannen vil også vise til Opplæringsloven § 1.3, hvor det er krav om at på 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk eller samisk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Rådmannen vil presisere at dette kravet ikke er til hinder for at årstrinnene Side29 kan deles i grupper slik det framkommer i forslaget til vedtak i dette saksframlegget. Opplæringslova §1.3 omhandler lærertettheten i disse årstrinnene, ikke størrelsen på gruppene. Konklusjon Rådmannen tilrår kommunestyret å vedta prinsippet for gruppedeling i grunnskolen i Hadsel kommune i tråd med innstillingen i saksframlegget. En slik gruppedeling vil sikre en pedagogisk forsvarlig gruppedeling, jfr. Opplæringslovas bestemmelser. I tillegg vil den sikre likhet mellom skolene og gi grunnlag for en økonomisk rasjonell struktur i skolene. Side30
© Copyright 2024