Derfor bør du ikke tat ut pensjon tidlig 4 NYHET MANDAG 21. NOVEMBER 2016 Hvis det lave rentenivået holder seg, vil det lønne seg å vente med å ta ut pensjon til man slutter i jobb. Det viser nye beregninger fra Nav. D ALDERSPENSJON Tekst: MERETE LANDSEND [email protected] É n av to nordmenn ønsker å ta ut pensjon fra de er 62, samtidig som de fortsetter i jobb, viser en fersk undersøkelse respons har utført for Sparebank 1. – Mange synes nok det føles tryggere å ha pengene på konto enn å ha dem stående i en pensjonsbeholdning som de ikke har kontroll over, tror Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 og programleder i «Luksusfellen». – Da kan de heller legge pengene til side, det betyr ikke at de skal bruke dem. Andre ønsker å betale ned gjeld eller hjelpe barna inn på boligmarkedet, sier han. Men hva lønner seg: Gå av som 62-åring, kombinere jobb og pensjon eller jobbe til 67 eller lenger? – Hvis man skal beregne hva som kan lønne seg rent økonomisk, er det en rekke forhold som spiller inn, sier Ole Christian Lien, pensjonsekspert i Nav. Forventet levealder, skatteregler, utviklingen i rentenivået og generell lønnsvekst er de viktigste. – Grunnen til at rente og lønnsvekst har betydning, er at pensjonsopptjeningen du ikke har startet å ta ut, vil bli oppregulert hvert år med gjennomsnittlig lønnsvekst i Norge. Tar du derimot ut pensjonen tidlig mens du ennå er i jobb, sparer pengene eller nedbetaler lån, vil det typisk være spare- eller lånerenta som blir avkastningen, sier han. Begge kjønn Analyser fra Nav viser at både menn og kvinner med gjennomsnittlig forventet levealder rent økonomisk vil være tjent med å vente med å ta ut alderspensjon til de slutter i arbeid: h Kvinner forventes å leve lenger enn menn, og for de fleste vil det derfor lønne seg å vente med pensjonsuttaket til de slutter i jobb eller trapper ned stillingsandelen. Det kreves et stort avvik fra gjennomsnittlig forventet levealder for kvinner for at tidliguttak skal lønne seg økonomisk. h For menn er resultatene mer varierende, men for dem som har omtrent gjennomsnittlig forventet levealder, lønner det seg å ven- FORTSATT I JOBB: Kunstneren Victor Lind måtte gå fra kunstnerlønn til pensjon da han var 67 år og ikke lenger fikk stipend fra Statens garantiinntekt for kunstnere. te med pensjonsuttaket til de enn en potensiell gevinst. Hvis slutter i jobb. folk bruker uttak fra 62 år som et – Her er den økonomiske for- referansepunkt, vil det å utsette skjellen mellom å ta ut pensjonen uttaket gi et potensielt tap dertidlig og å vente med uttaket som man lever kortere enn formindre enn for kvinner. For ventet. Det vil derimot gi en pomenn med en del kortere forven- tensiell gevinst hvis du lever lentet levealder enn gjennomsnittet, ger enn ventet. Hvis folk er mer kan tidliguttak lønne bekymret for det poseg økonomisk, sier Litensielle tapet enn den en. potensielle gevinsten, h Skattereglene trekker trekker det i retning av i litt ulik retning. Toppat de velger tidliguttak, skatt gir ofte svært høy sier han. marginalskatt når du tar – Det er en rekke inut pensjonen tidlig i dividuelle forhold som kombinasjon med fortavgjør hvordan tidlisatt jobb. På den annen guttak slår ut økonoside gis det et eget skat- FORBRUKER- misk. Det er også viktig tefradrag for alle som ØKONOM: å huske på at en rekke mottar alderspensjon. Magne Gundersen momenter i en slik avVed tidliguttak får du veining ikke lar seg tilgang til skattefradratallfeste i kroner og get tidligere. øre. Man må se på alle – Tidliguttak kan elementene samlet, også føre til at man får sier Alexandra Plahte, formuesskatt dersom uavhengig pensjonsman sparer pengene elekspert i Gabler, ler nedbetaler lån. PenSteenberg & Plahte. sjonsopptjening som Mens skattereglene du ennå ikke har startet på pensjon isolert sett å ta ut, regnes derimot PENSJONStrekker i retning av tidikke med ved beregning EKSPERT: liguttak, trekker reguleav formueskatt, sier Li- Ole Christian Lien ringen normalt i moten. satt retning. Potensielt tap FOTO: JACQUES HVISTENDAHL MANGE SYNES NOK DET FØLES TRYGGERE Å HA PENGENE PÅ KONTO. 5 –FOR MEG ER DENNE JOBBEN EN LIVSSTIL – Så lenge man får det til å gå rundt, betyr ikke pengene så mye, mener Victor Lind (75). – Hvis man beholder helsa, er det nok mange som gjerne vil jobbe lenge i dag – ikke minst de som trives veldig godt med arbeidet sitt. Samtidig kan det nok være utenforliggende årsaker til at en del velger å gå av tidlig, sykdom i familien eller barnebarn man ønsker å tilbringe tid med, sier han. For den kjente, norske billedkunsteren var det aldri noe alternativ å slutte tidlig i jobb. Som mange andre i såkalte frie yrker har ikke Lind tjenestepensjon, bare alderspen- sjon fra folketrygden. Han måtte gå fra kunstnerlønn til pensjon da han var 67 år og ikke lenger fikk stipend fra Statens garantiinntekt for kunstnere. – Jeg har nå et livsvarig stipend på 20 000 kroner. Det gjør at jeg fremdeles kan utøve yrket mitt, sier han. For Lind er kunst- neryrket en livsstil, ikke en vanlig jobb. Han har vært kunstner i 55 år. I en alder av 75 er det helt uaktuelt å trekke seg tilbake. Han har fortsatt mye ugjort. – Jeg klarer ikke å legge av meg kunstnerjobben. Lysten til å undersøke og visualisere ting forsvinner ikke selv om jeg blir eldre. ØKONOMIEKSPERT: Agnes Bergo – HØYERE AVKASTNING HOS NAV – Det er bare ett tilfelle der det helt klart lønner seg å ta ut pensjon tidlig: Hvis helsa tilsier at du ikke kan forvente å leve så lenge som du statistisk sett skal. Det sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren AS. – Hvis du ønsker å få høyest mulig pensjon, bør du som oftest vente med å ta ut pensjon til du slutter i jobb, sier hun. Mange tar ut pensjon for å sette pengene i banken mens de fremdeles er i jobb, i tilfelle de skulle falle fra tidligere enn forventet, påpeker Bergo. – Men hvis du tar ut pensjon på toppen av lønna, blir du skattet hardt. I tillegg vil mange få formuesskatt. Og selv om mange har som mål å la pengene stå i banken, viser det seg at forbruket ofte øker, sier hun. Så lenge pengene står i Nav-systemet vokser pensjonsgrunnlaget med økningen i grunnbeløpet i folketrygden (G). – De siste 10–15 åra har økningen i G vært høyere enn bankrenta. Det betyr at du får høyere avkastning ved å la pensjonen stå urørt hos Nav, sier Bergo. Vil sikre seg Den vanligste be– Noe av grunnen til at grunnelsen for å ta ut mange velger å ta ut alderspensjon tidlig, er pensjon tidlig – gjerne å nyte godt av pensjoi kombinasjon med nen mens helsa ennå er fortsatt arbeid – er nok god, viser undersøkelat det oppleves som en ser fra Nav. fordel å få så mye som – I tillegg ser vi at PENSJONSmulig ut så tidlig som mange verdsetter valg- EKSPERT: mulig. Ikke fordi det friheten de får gjennom Alexandra Plahte nødvendigvis rent økotidliguttak. Å få tidligenomisk gir høyest tore tilgang til pensjonspengene gir talpensjon, men fordi man har økt fleksibilitet, ved at man da se- «sikret seg» pensjonen, sier Plahnere står fritt til å enten spare eller te. forbruke pengene, sier Ole ChrisAFP i privat sektor medvirker tian Lien. utvilsomt til økt tidliguttak, meOver 70 prosent mener også at ner hun. tidliguttak er økonomisk lønn– Uttak av AFP i privat sektor somt for dem. forutsetter at man starter uttak av – Dette bryter med økonomis- alderspensjonen fra folketrygden. ke beregninger vi har gjennom- Ettersom AFP-reglene er brutale i ført. Dette kan enten tyde på at den forstand at man enten fyller folk tenker noe mer kortsiktig vilkårene eller ei, velger mange å enn hva som blir lagt til grunn i de starte uttak av AFP så fort som økonomiske beregningene, eller overhodet mulig. Da må man også det kan skyldes et begrep i atferd- starte uttak av alderspensjonen søkonomi som kalles «tapsavers- fra Nav, sier Plahte. jon», sier Lien. – Riktignok er det mulig å stan– Det går ut på at når folk tar et se uttaket av alderspensjonen i valg under usikkerhet – her usik- neste runde, men skattemessig er kerhet om egen levealder – vil de dette ikke nødvendigvis lurt å tillegge et potensielt tap mer vekt gjøre. MAGNE GUNDERSEN, Sparebank 1 NYHET MANDAG 21. NOVEMBER 2016 ! Årlig pensjon blir lavere, men det er fordi man med tidliguttak velger å fordele pensjonen over flere år. Folketrygdens alderspensjon er livsvarig. Det er ikke slik at pensjonen stopper eller reduseres hvis du overlever statistikken. ! SJEKK DETTE FØR DU BESTEMMER DEG Kombinasjonen fortsatt jobb og pensjonsuttak gjør at mange får en likviditet og en fleksibilitet de aldri før har hatt. Men husk at overgangen til du slutter i jobb kan være tøff økonomisk dersom du har brukt opp alt forløpende. ! Med dagens lavrentemarked skal det mye til å slå avkastningen du får hos Nav. Er du i formuesskatteposisjon, vil dette også være et element i det totale regnestykket. ! Egenandelen på sykehjem er inntil 85 prosent av den enkeltes inntekter, inkl. pensjon under utbetaling. Har du startet tidliguttak og plassert pengene i banken, heter det formue. Det er ikke egenandel på selve formuen, bare på avkastningen (rentene). ! Tidliguttak kan anses som en form for forsikring. Særlig der ektefellen har lav pensjon, oppleves det trygt å vite man har sikret gjenlevende en ekstra «buffer». ! Skattereglene på pensjon inneholder et skattefradrag på inntil 29 880 kr. Jo lavere årlig pensjon, desto større effekt av det nye skattefradraget. Det er slett ikke uvanlig at skattefradraget overstiger mer-skatten i form av økt trinnskatt. ! Mottar du gjenlevendepensjon fra folketrygden er det så godt som aldri økonomisk gunstig å starte tidliguttak av alderspensjonen fra Nav. Da sier du fra deg gjenlevendepensjonen som en selvstendig ytelse for i stedet begynne å «tappe» av egen konto. SE UTREGNING ! ➠ Er du ansatt i offentlig sektor og velger å trappe ned, bør du kombinere dette med AFP – ikke med fleksibel alderspensjon fra Nav. Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning som man bare nyter godt av dersom man trapper ned helt eller delvis før 67 år. For så godt som alle vil AFP være det riktige valget. Kilde: Alexandra Plahte 6 NYHET MANDAG 21. NOVEMBER 2016 Når bør du ta ut pensjonen? TABELL 1: ÅRLIG G ALDERSPENSJON UTTAKSALDER 62 63 64 65 66 67 FØR SKATT 189 100 200 900 213 900 224 800 236 800 249 900 ETTER SKATT I UTTAKSÅRET 145 400 150 600 156 300 161 000 166 000 223 000 ETTER SKATT V / 67 ÅR 183 700 191 200 199 500 206 600 214 500 223 000 FRAMTIDSUTSIKTER: Hva som er lønnsomt avhenger i stor grad av hvor lenge vi lever – og slikt styrer man jo ikke over selv. FOTO: NTB SCANPIX NÅVERDIBER REGNING: For å skattesatsen for renteinntekter/ h TABELL 1: Her ser du årlig renteutgifter som for tida er alderspensjon før og etter skatt i kunne sammeenlikne de ulike alternativene må det beregnes 25 %. de ulike alternativene. Nav har gjort beregninger av Første rad viser alderspensjon en nåverdi av de ulike valgene, der man også tar hensyn til hvordan de ulike alternativene før skatt. Den årlige aldersforventet leveaalder. Her har Nav slår ut på lang sikt med tre alterpensjonen øker jevnt med utbenyttet SSBs prognoser for native forutsetninger: taksalder. levealder for personer født i h Årlig lønnsvekst: 4 %. Andre rad viser årlig alders1954 for hhv kvinner og menn. Gj.snittlig rentenivå: 2,5 %. pensjon etter skatt i uttaksåret. I en nåverdiberegning må det h Årlig lønnsvekst: 3 %. Ved uttak 62–66 år forutsetter tas stilling til hvordan den enGj.snittlig rentenivå: 3 5 %. vi her at vedkommende fortsatt kelte verdsetteer utbetalinger i h Årlig lønnsvekst: 2,5 %. er i fullt arbeid med en inntekt menliknet med Gj.snittlig rentenivå: 4 %. på 500 000 kroner. Årlig alders- framtida samm utbetalinger i dag. Det gjøres Det er forskjellen mellom den pensjon etter skatt er her beårlige lønnsveksten i Norge og regnet via den marginale skatte- gjennom en sååkalt diskonterentenivået (som vi antar er lik effekten av å ta ut alderspensjon ringsrente. Ofte antar man at denne renta er lik markedsrenta diskonteringsrenta) som blir på toppen av arbeidsinntekten. for lån eller sp paring, fratrukket avgjørende for resultatene av Det gir relativt høy beskatning beregningene – ikke av alderspensjonen i Hvordan vil dutaut pensjon når du fyller 62 år? selve størrelsen på de åra der man Ta ut full pensjon og Fortsette å jobbe og Kombinere disse to variablene. fortsatt er i arbeid. slutte i arbeidslivet vente med å ta ut pensjon pensjon og jobb Det er det første ALDER Det er lagt til alternativet (se negrunn at ved48% 44% 18–24 9% denfor, tabell 2) som kommende slutter i 38% 52% ligner mest på situajobb ved 67 år. Der- 25–34 11% sjonen vi har hatt i som man har kom35% 46% 35-44 19% Norge de siste fem binert pensjon med til ti åra. I prognoser arbeid, vil pensjonen 45–54 13% 35% 52% framover, fra blant etter skatt øke når 30% 51% 55–66 19% annet SSB, ventes at man slutter i jobb. lønnsveksten vil Det skyldes prog23% 52% 67+ 25% være høyere enn ressiviteten i skatte20©16 GRAFIKK Kilde: Sparebank1 rentenivået. systemet. TABELL 2: NÅV VERDI PENSJON #1 Årlig lønnsvekst 4 % Diskonteringsrente 2,5 % UTTAKSALDER 62 63 64 65 66 67 KVINNER 5 578 000 5 745 000 5 885 000 5 936 000 5 983 000 6 034 000 MENN 4 883 000 5 005 000 5 099 000 5 117 000 5 134 000 5 155 000 h TABELL 2: I dette eksempelet vil en kvinne med gjennomsnittlig forventet levealder kunne tjene drøyt 450 000 kroner i løpet av årene som pensjonist ved å vente med uttaket av alderspensjon til 67 år framfor å ta ut fra 62 år.. Det tilsvarer en økning i samleede pensjonsutbetalinger på 8 %. En mann med gjennomsnittlig forventet levealder vil kunne tjene rundt 270 000 kroner i løpet av åra som pensjonist ved å vente med uttaket av alderspensjon til 67 år framfor å ta ut fra 62 år. Det tilsvarer en økning i samlede pensjonsutbetalinger på 6 %. TABELL 3: NÅVE ERDI PENSJON #2 Årlig lønnsvekst 3 % Diskonteringsrente 3 % UTTAKSALDER 62 63 64 65 66 67 KVINNER 4 569 000 4 672 000 4 753 000 4 764 000 4 775 000 4 788 000 MENN 4 072 000 4 143 000 4 191 000 4 180 000 4 170 000 4 162 000 h TABELL 3: Dersom årlig lønnsvekst og rentenivået blir det samme (f.eks. begge på 3 prosent), vil fortsatt kvinner rent økonomisk tjene på å utsette uttaket av aldersspensjon til 67 år. For menn blir bildet litt mer blandet – liten n forskjell mellom alternativene og det er i dette eksempelet uttak fra fylte 64 år som gir høyest resultat. TABELL 4: NÅVE ERDI PENSJON #3 Årlig lønnsvekst 2,5 % Diskonteringsrente 4 % UTTAKSALDER 62 63 64 65 66 67 KVINNER 3 859 000 3 918 000 3 958 000 3 943 000 3 929 000 3 918 000 MENN 3 489 000 3 524 000 3 541 000 3 509 000 3 480 000 3 454 000 h TABELL 4: Det kreves et langt høyere rentenivå enn i dag for at tidliguttak fra 62 vil lønne seg. I dette eksempeelet der rentenivået blir høyere enn lønnsveksten (4 prosent ren ntenivå og 2,5 prosent årlig lønnsvekst), gir uttak fra fylte 64 år høyest resultat. KONKLUSJON: misk å vente med å ta ut alderspensjon til de slutter i arbeid. For personer med forventet levealder klart under gjennomsnittet, vil tidliguttak likevel kunne være attraktivt. I tillegg kan det selvsagt være slik at folk legger vekt på andre grunner enn de rent økonomiske. Tid- liguttak gir for eksempel økt fleksibilitet, ved at det gir tilgang til pensjonspengene tidligere. Da står man mer fritt senere i valget med sparing og forbruk. Beregningene vil også i stor grad avhenge av hvordan folk verdsetter pensjonsutbetalinger mange år inn i framtida sam- Rentenivået i Norge har de siste åra vært lavt sammenliknet med gjennomsnittlig lønnsvekst. Dersom dette fortsetter, vil det være lønnsomt både for menn og kvinner med gjennomsnittlig forventet levealder rent økono- Tekst: MERETE LANDSEND [email protected] menliknet med utbetalinger her og nå. For personer som har spesielt høy diskonteringsrente (tenker kortsiktig), vil tidliguttak kunne være attraktivt. Tidliguttak vil også kunne være attraktivt for personer som har svak likviditet, eller som har høy gjeldsbelastning med u- gunstige betingelser (for eksempel forbrukslån). For de fleste grupper taler likevel det rent økonomiske for å utsette uttaket av alderspensjon til man slutter i arbeid, eller til man begynner å trappe ned arbeidsinnsatsen. Kilde: Ole Christian Lien, Nav
© Copyright 2024