1. No category

14 NYHET
MANDAG 20. JANUAR 2014
DETTE KAN DU TJENE
PRIVAT SEKTOR:
Ansatte i privat sektor kan fritt kombinere
alderspensjon og tjenestepensjon med
arbeid uten at pensjonen blir redusert.
Ansatte i bedrifter med rett til AFP kan
også ta ut AFP og jobbe fritt uten at
pensjonen blir redusert. Her er AFP endret
fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig
pensjon som gis på toppen av alderspensjon fra folketrygden.
UTEN
OFFENTLIG SEKTOR:
Mellom 62 og 66 år: Offentlig ansatte kan
her ta ut AFP. AFP i offentlig sektor blir
redusert dersom du tjener over 15 000
kroner per år. Ved høyere inntekt blir
AFP-en redusert med så mange prosent
som inntekten din nå utgjør av inntekten
før du tok ut AFP. Du kan ikke få AFP
dersom du fortsetter i full jobb.
h AFP i offentlig sektor er noe ulikt i perioden 65–67 år ettersom KLP (Kommunal
Landspensjonskasse) har regler som gjør
at man kan tjene ubegrenset i privat sektor,
men ikke i offentlig sektor. SPK (Statens
Pensjonskasse) avkorter uavhengig av om
inntekten er fra privat eller offentlig sektor
– så lenge inntekten overstiger toleransebeløpet på 15 000 kroner.
h Alternativt er det også mulig for ansatte
i offentlig sektor å ta ut alderspensjon
mellom 62 og 66 år i stedet for AFP.
Ulempen er at dette gir lavere årlig alderspensjon resten av livet sammenliknet
med å velge AFP, hvor du går over på
alderspensjon fra 67 år. Fordelen er at
alderspensjonen i motsetning til AFP fritt
kan kombineres med arbeid.
Fra 67 år: Offentlig ansatte kan ta ut
offentlig tjenestepensjon. Offentlig
tjenestepensjon blir som hovedregel
redusert dersom du fortsetter i jobb.
Tjenestepensjonen blir da redusert med
så mange prosent som inntekten din utgjør
av inntekten før du tok ut tjenestepensjon.
Dette gjelder også når du er over 70 år.
FÅR PENSJONISTLØNN:
Leiv Ose kunne gjerne
tenke seg å fortsette i
jobben på Rikshospitalet
når han fyller 70. – Men
jeg tror ikke at jeg har lyst
til å jobbe lange dager for
lite lønn, sier han.
Foto: Nina Hansen
NOEN UNNTAK:
Dersom du bytter jobb til privat
sektor, kan du jobbe fritt ved siden av
offentlig tjenestepensjon.
1
Hvis du er alderspensjonist og blir
engasjert på pensjonistvilkår, det vil si
at du får pensjonistlønn, beholder du som
hovedregel pensjonen uten reduksjon.
Dette er uavhengig av hvor mye du tjener.
Pensjonistlønna per 1. januar 2014: 180
kroner per time. Ordningen er en særskilt
betingelse du kan avtale med arbeidsgiveren din. Denne ordningen har lenge
vært i SPK, men er ny i KLP.
h For pensjonerte pedagoger som går
tilbake til undervisning på pensjonistvilkår,
er det en egen beregning av pensjonistlønn (SPK). Per 1. januar 2014 beregnes
pensjonistlønn for undervisningspersonell
tilknyttet kommunal tariff slik: 180 kroner
per time x 1 400/årsrammen i faget.
De som underviser ved høyskole eller
universitet, følger ordinær sats på 180
kroner per time.
h Du kan ikke gå på pensjonistavlønning
når du går på AFP (selv om den er tjenestepensjonsberegnet i perioden 65–67 år)
Pensjonistavlønningen gjelder med andre
ord bare for ordinær tjenestepensjon
(inkludert dem som har særaldersgrense).
2
Særaldersgrenser: En del offentlig
ansatte har også særaldersgrenser
som er lavere enn 67 år. Det gjelder blant
annet politi, brannmenn, noen typer helsepersonell og en del andre yrker. Disse kan
ta ut offentlig tjenestepensjon fra lavere
aldre enn 67 år. For ansatte i politiet er for
eksempel særaldersgrensen 60 år.
Ved lang tjenestetid kan ansatte i politiet
dessuten starte uttak av tjenestepensjon
allerede fra 57 år. Reglene for å kombinere
pensjonen med arbeid er da de samme
som nevnt under kategorien «fra 67 år»
nevnt over.
h Hvis levealderen i befolkningen øker,
innebærer levealdersjusteringen at framtidige generasjoner må jobbe noe lenger
og utsette uttaket av alderspensjon for å få
samme pensjon som dagens pensjonister.
3
Kilder NAV, Statens Pensjonskasse, Alexandra Plahte
– Urettferdig og provoserende
Når Leiv Ose (69) fyller 70, kan
han velge å fortsette i legejobben.
Men bare til en tredjedel av
lønna han får i dag.
– En urettferdig ordning, mener 69-åringen, som jobber som seksjonsoverlege på
Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo.
Dersom Ose fortsetter å jobbe i offentlig sektor etter fylte 70, tilbys han såkalt
pensjonistlønn. Det innebærer at han får
en relativt beskjeden timelønn – per i dag
180 kroner – men slipper da til gjengjeld
avkorting i tjenestepensjonen. Hvis han
derimot får seg jobb i det private, kan han
avlønnes på vanlig måte.
– Sykehuset vil ikke leie oss inn som
konsulenter til den timelønna vi hadde
før vi ble pensjonister. Ønsker jeg å jobbe
på et annet sykehus – ikke privat – blir det
samme tilbud. Fikk jeg en jobb i et privat
firma kunne jeg tjene «anstendig», uten at
det kom til noen forkortning av pensjonen, sier Ose.
Han synes det ville vært langt mer
rettferdig – og mindre provoserende –
dersom seniorene fikk opprettholde
lønna si.
– Ned i en tredjedel av lønna
– Mange seniorer ønsker å fortsette på
den arbeidsplassen de har hatt i mange år,
og det burde vært mulig å få noe igjen for
den innsatsen mange legger ned på tampen av karrieren. Jeg har flere eldre kolleger som jobber to-tre dager i uka for å avhjelpe arbeidspresset på de ulike avdelingene på sykehuset. Men jeg gidder ikke å
gå ned i en tredjedel av lønna, det dekker
knapt trikkebilletten for å komme seg
fram og tilbake til jobb, sier han.
Selv om Ose gjerne vil fortsette i syke-
husjobben, kunne han godt tenke seg å
trappe ned noe framover.
– Nok å gjøre
– I dag sitter jeg som leder for en klinikk,
og jeg er ganske forsynt med administrativt arbeid. Jeg kunne likevel ha lyst til å
jobbe et par dager i uka på sykehuset. Det
er nok å gjøre her, og i mange miljøer er
det en klar fordel å ha noen med mye erfaring. Men jeg tror ikke at jeg har lyst til å
jobbe lange dager for lite lønn, sier han.
1. mai fyller Ose 70. Da er planen å
gå over til forskning ved Universitetet i Oslo.
– Jeg har en professor 2-stilling ved
Universitetet i Oslo, så det er dette jeg vil
satse på framover. Da får jeg en arbeidsplass og en PC, og jeg får delta i et undervisnings- og forskningsmiljø. Da blir ikke
betalingen like viktig, sier han.
NYHET 15
MANDAG 20. JANUAR 2014
–
E
B
B
O
J
U
D
S÷ MYE KAN
N
O
J
S
N
E
P
E
P
A
T
÷
Jobber du i privat
sektor kan du tjene
tre ganger så mye på
å fortsette i full jobb
etter 62 år, sammenliknet med ansatte
i offentlig sektor.
PENSJON
OG INNTEKT
Tekst: Merete Landsend
[email protected]
Årsaken er at ansatte i privat sektor
ikke vil tape noe i pensjon på å
jobbe etter de fyller 62 år. Selv om
privatansatte starter uttak av AFP
og/eller alderspensjon, kan de fritt
jobbe ved siden av uten at pensjonen blir redusert.
Kutt i AFP
– Offentlig ansatte som fortsetter
i full jobb etter 62 år vil derimot
tape AFP for hvert år de jobber i
alderen 62–66 år. Etter skatt vil
AFP typisk kunne utgjøre rundt to
tredjedeler av tidligere inntekt, sier
Ole Christian Lien, seksjonssjef i
Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Han illustrerer med et eksempel:
En person som tjener 350 000
kroner i året etter skatt, ville kunne
få 230 000 kroner etter skatt i årlig
AFP fra 62 år, hvis vedkommende
jobber i det offentlige.
350 000 i året
For en privat ansatt vil da gevinsten av å jobbe ett år ekstra bli
350 000 kroner i året.
For en offentlig ansatt vil gevinsten av å jobbe ett år ekstra
bli 350 000 kroner minus
230 000 kroner, altså i sum:
120 000 kroner per år.
– Dermed vil den privat ansatte
kunne tjene om lag tre ganger så
mye på å fortsette i jobb som den
offentlig ansatte, sier Lien.
Men også tjenestepensjonen
påvirkes hvis du fortsetter å jobbe
i offentlig sektor.
– I privat sektor speiler man
prinsippet i folketrygden. Det vil si
at det ikke nødvendigvis er et
spørsmål om fratreden, men uttak.
Det gjelder ingen avkorting for
annen inntekt og man kan også
starte uttak av tjenestepensjonen
fleksibelt fra fylte 62 år, sier Alexandra Plahte, pensjonsekspert i
Steenberg & Plahte.
Offentlig tjenestepensjon er
derimot ikke fleksibel på samme
måte. Hovedregelen er at pensjonen er låst til fylte 67 år. De som
har særaldersgrense har en lavere
pensjonsalder og får dermed tjenestepensjonen utbetalt tidligere.
– Har du offentlig tjenestepensjon er hovedregelen at du
kan tjene ubegrenset dersom
inntekten kommer fra privat
sektor. Fortsetter du derimot
med jobb i det offentlige gjelder
egne avkortingsregler, sier
Plahte.
Jobber du i det offentlige med
rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen, er hovedregelen
at du får redusert tjenestepensjonen din forholdsmessig. Pensjonen fra folketrygden avkortes derimot ikke.
Lønner seg ikke
– Mange jeg møter med offentlig
tjenestepensjon opplever det som
urimelig at de «straffes» økonomisk ved å fortsette i jobben sin
sammenliknet med om de hadde
PENSJONSEKSPERT:
Alexandra
Plahte
SEKSJONSSJEF:
Ole Christian
Lien, i Arbeidsog velferdsdirektoratet.
startet å jobbe i det private. Mens
folketrygdens prinsipp om at pensjon kan tas ut fleksibelt og ikke
avkortes for annen inntekt gjelder
for ansatte i privat sektor, må de
med offentlig tjenestepensjon altså forholde seg til helt andre regler,
sier Plahte.
Hun mener det er liten tvil
om at tjenestepensjonsregelverket for offentlig ansatte
langt på vei bryter med hovedprinsippet i pensjonsreformen
om at det alltid skal lønne seg
pensjonsmessig og økonomisk
å jobbe.
– Har man full opptjening i of-
fentlig tjenestepensjon og ønsker å
fortsette å jobbe etter å ha kompensert for levealdersjusteringen,
vil det – rent økonomisk – for mange være økonomisk lønnsomt å
takke ja til en jobb man måtte få tilbud om i privat sektor framfor å
fortsette i jobben i offentlig sektor.
Fortsetter man i offentlig sektor
kan imidlertid pensjonistavlønning være et aktuelt alternativ, særlig for dem med lavere lønnsnivå,
sier Alexandra Plahte.
– Vil se på saken
Regjeringen vil nå se på saken.
– Jeg synes forskjellen mellom
de offentlige og private tjenestepensjonsordningene er et problem, og fra regjeringens side håper
vi å gjøre noe med dette. Det blir
stadig tydeligere hvordan dagens
ordning både bryter med prinsippene i pensjonsforliket og rammer
offentlig ansatte. Ordningen gjør
det også vanskeligere å bytte jobb
mellom offentlig og privat sektor.
Dette er imidlertid ikke et spørsmål regjeringen kan avgjøre alene,
og vi ønsker en god dialog med organisasjonene om dette spørsmålet, sier statssekretær i Arbeids- og
sosialdepartementet Thor Kleppen
Sættem.