2016
Helse i Norge – 2016
Kommentarrapport til OECDs sammenligning
av europeiske land
2
Utgitt av Folkehelseinstituttet Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet Desember 2016 Tittel: Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land Forfattere: Ingrid Sperre Saunes Oliver Tomic Jon Helgeland Anne Karin Lindahl Bestilling: Rapporten kan lastes ned som pdf på Folkehelseinstituttets nettsider: www.fhi.no Rapporten kan også bestilles fra Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen NO‐0403 Oslo [email protected] Telefon: 21 07 82 00 Telefaks: 21 07 81 05 Grafisk designmal: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Foto omslag: Colourbox ISBN elektronisk utgave: 978‐82‐8082‐793‐7 Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
3
Forord KunnskapssenteretiFolkehelseinstituttetdeltariOECDsinekspertgruppeforutviklingav
kvalitetsindikatorerihelsetjenesten.Samarbeidetstarteti2007,ogharblantannet
omfattetutviklingavindikatorerforpasientsikkerhetogbrukererfaringer.Indikatorene
somerutvikleterenviktigdelavOECDsrapportserieHealthataGlance.
Folkehelseinstituttetsregistreogfagmiljøerbidrartilenlangrekkeavindikatorenesom
detrapporterespåforvaksinasjon,legemiddelbrukogsmittevern.Resultateneidenne
rapportenbørseesisammenhengmeddenasjonalerapporteneforfolkehelse.Talleneer
ikkedirektesammenlignbare,ogdenasjonalerapportenegirgrundigereanalyserav
norskeforhold.
I2009utgaKunnskapssenteretdenførstenorskekommentarrapportentilHealthata
Glance.Åretsnorskerapporternummerseksirekken.Kunnskapssenteretsmålmedårets
rapporterågjøreinformasjonenletteretilgjengeligforetstørrepublikum,ogåvektlegge
hvordanNorgesresultaterersammenlignetmeddeandreeuropeiskeOECD‐landene.
Oslo,desember2016
Ingrid Sperre Saunes
Oliver Tomic
Jon Helgeland Anne Karin Lindahl
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
4
Innhold Forord _____________________________________________________________________________ 3 Innledning __________________________________________________________________________ 5 5 Health at a Glance: Europe 2016 Datagrunnlag og metode ______________________________________________________________ 6 Helsestatus i befolkningen ____________________________________________________________ 8 God helsetilstand i Norge 8 Gunstige levevaner i den norske befolkningen 9 Kvalitetsindikatorer for helsetjenesten _________________________________________________ 11 Helsesystem 11 Indikatorer for primærhelsetjenesten (PHT) 12 Akutte tilstander: Hjerteinfarkt og hjerneslag 12 Pasientsikkerhet: sykehusinfeksjoner 13 God kreftoverlevelse i Norge 14 Smittsomme sykdommer – vaksinasjonsprogram 14 Ressurser til helsetjenester ___________________________________________________________ 16 Høye utgifter til helse 16 Mange ansatte og høy aktivitet i helsetjenesten 16 Robuste, effektive og bærekraftige helsesystem __________________________________________ 20 Konklusjon ________________________________________________________________________ 22 Referanser ________________________________________________________________________ 23 Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
5
Innledning Health at a Glance: Europe 2016 RapportenHealthataGlance:Europe2016,StateofHealthintheEUCycleblepublisertav
Organisasjonenforøkonomisksamarbeidogutvikling(OECD)ogDeneuropeiskeunion
(EU)isluttenavnovember2016(1).HealthataGlanceerenrapportseriesomgir
informasjonomhelseoghelsesystemformedlemslandeneiOECD.Denførsterapporteni
serienblepubliserti2001ogderetterhvertannetår.Fra2010suppleresserienmed
regionalerapporterforEuropa(2)ogAsia.Detalterneresmellomglobaleogregionale
rapporteringer.
FormåletmedOECD‐rapportenerågibeslutningstakereenfellesogsamletinformasjon
omorganisering,finansieringogresultateravhelsesystemetialleEU‐ogEØS‐land.
Rapportengirmulighettilåfølgeresultateravhelsepolitikkenovertid,ogkunnskaptilå
vurdereogeventueltjusterekursen.Temaenesombeskriveserhelsetilstandog
helsevaneribefolkningen,samtutvalgteindikatorerforhelsetjenestenidelandenesom
deltar.Ihovedsakskaldetrapporterespådesammeindikatorenehvergang,samtidigsom
detutviklesnyeindikatorerfortemaellerområdersomikkeharværtdekkettidligere.
OECD,EU‐kommisjonenogVerdenshelseorganisasjon(WHO)haretfelles
samarbeidsprosjektomkvalitetsindikatorersombleetablerti2002.Detharbidratttilet
egetkapittelomkvalitetirapporten.Endelavindikatoreneiåretsrapporteridentiske
meddemsombenyttesiEUsegenrapportering.
Detertonyetemaeriåretsrapport.Detførsteersammenhengenmellomarbeids‐
markedetoghelseproblemerogtiltakforåstyrkeprimærhelsetjenesteniulikeland.Det
andreerenanalyseavetbegrensetsettmedindikatoreromhvorrobuste,effektiveog
bærekraftigehelsesystemeneer.Norgeerikkeinkludertianalyseneomhelseproblemer
ogarbeidsmarked.Nårdetgjelderprimærhelsetjenesten,visesutvalgteresultaterfra
CommonwealthFund‐undersøkelseni2013(3).OECDpublisertei2014enegenrapport
omkvalitetsutfordringerinorskhelsetjenestehvorprimærhelsetjenestenvar
hovedtemaet(4).
KunnskapssenteretiFolkehelseinstituttetharsiden2007deltattiOECDsekspertgruppe
forutviklingavkvalitetsindikatorerogiflereavundergruppenesompasientsikkerhet,
tannhelse,primærhelsetjenestenogbrukerorientering/responsiveness.Fra2009har
Kunnskapssenteretårligpublisertenkommentarrapport,hvorresultatenepresenteresi
oversiktstabellerforetnorskpublikum(5).
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
6
Datagrunnlag og metode HealthataGlancegirenoversiktoverhvordanhelsesystemetiulikelandprestererpåen
rekkeområder.Utgangspunkteterenbeskrivelseavhelsetilstandoghelsevaneri
befolkningen,deretterserenpåhvilkeressurserdeulikelandeneharoghvordande
benyttes.Kvalitetpåhelsetjenesterbeskrivesvedsidenavulikeeffektivitets‐og
tilgjengelighetsmålfortjenester.OECDsammenlignerresultat/effektenavbehandlingfor
pasientermellomland.Detsistekapitteletundersøkerhvorrobuste,effektiveog
bærekraftigehelsesystemeneer.Effektivitetsmålidettekapitleterknyttettilliggetidpå
sykehus.
Åretsrapportviserresultaterfra36europeiskeland.Resultatenevisesgruppertforde28
EU‐landenemedgjennomsnittsverdi,ogsåfordefemkandidatlandenetilEUogtreav
EFTA‐landene:Norge,IslandogSveits.Informasjonenerbasertpådenyestetilgjengelige
data,ihovedsakhentetinnfraoffentligstatistikksamletinnforOECD,WHOogEurostat.
Organisasjonenestårforenfellesvalideringavinformasjonenforåsikredatakvalitetog
sammenlignbarhet.DatafraEurostatomfatterblantannetEuropeanUnionStatisticson
IncomeandLivingConditionsSurvey(EU‐SILC)somerinntektoglevekårsdata,ogen
spørreskjemaundersøkelseomhelse:TheEuropeanHealthInterviewSurvey(EHIS).
OECDbenytteretfellesrapporteringssystemforåhenteinnmangeavdataenesom
benyttes.Helseregnskapet,AsystemforHealthAccounts,blesistreviderti2011(6).I
NorgeerSSBrapporteringsansvarligtilOECDograpportererpåhelseregnskapet,som
omfatterbådeoffentligeogprivatehelsetjenester.ItilleggrapportererOECDpåenrekke
indikatorerforkvalitetihelsetjenestenoghelsesystemet.Dabenyttesblantannet
pasientadministrativedataregistre,ogFolkehelseinstituttetkoordinererograpportererpå
kvalitetogpasientsikkerhetsindikatorer.ItillegglevererFolkehelseinstituttet(FHI)data
fraNorskovervåkingssystemforantibiotikabrukoghelsetjenesteassosierteinfeksjonerog
andredatasomrapporterestilVerdenshelseorganisasjon.FHIhuserogså
WHO‐senter:Internasjonalmetodeforklassifiseringavlegemidlerogmålingavforbruk.
OECDharpublisertenrekkedokumentasjonsrapporterhvormetodologienog
kunnskapsgrunnlagetforuliketemablirgrundigbeskrevetoganalysert.Deterutvikletet
konseptueltrammeverk(figur1)forkvalitetsmålingavhelsesystemet(7).Rammeverket
blereviderti2013.Enviktigendringerentodelingavdimensjonenforbruker‐
orientering/responsiveness,somerknyttettildeikke‐medisinskeforventningenei
befolkningen.Irevidertrammeverksuppleresindividuelleerfaringermedhelsetjenester
medundersøkelseravhvorgodtintegrertedeulikehelsetjenesteneer.Viharoversatt
figurenogsattkapittelhenvisningtilHealthataGlanceEurope2016.Detnorske
kvalitetsindikatorsystemetsomHelsedirektoratetbenyttererbasertpåOECD‐modellen
(8).
IHealthataGlancegisdenenkelteindikatorengrundigomtale,somvisertil
kunnskapsgrunnlag,relevans,styrkeogsvakhetervedåbrukeden.Deretterpresenteres
resultatene.Davisesdettilgjennomsnittifigurerogtabeller,somreferertilEU‐
populasjonen(utendefemkandidatlandeneogEFTA‐landene).Enviktigendringfra
tidligereåreratgjennomsnittetervektetmedutgangspunktiEUsinemedlemsland.Det
innebæreratbefolkningstalletidetenkeltelandharbetydningforberegningenav
gjennomsnittetforEU.HenvisningenEU28indikereratreferansepopulasjonenforet
gjennomsnittersamtligeEUlandsomermedlemavOECD.StårdetEU25erdet25EU‐
landsomharrapportertpådenindikatoren.Ienhversammenligningmedenkeltlander
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
7
detviktigåhuskeatbefolkningssammensetningoglevestandardvarierer,ogat
finansieringogorganiseringavhelsetjenesterogsåerforskjellig.Nårviitekstenherviser
tilOECD‐land,erdetdeeuropeiskeOECD‐landenedetvisestil.
Datagrunnlageterikkekomplettforalleland,oghvilketårdataersamletinnkanogså
varierefralandtilland.Originalrapportenoppgirhvilketårdatagrunnlageterhentetfra
ogdenoppgirogsåeventuelleavvikirapportering.Fordesomønskeråbenytte
indikatorene,anbefalesdetåsettesegnøyeinnirapportenogdatagrunnlagetsomer
tilgjengeligviaOECDsinenettsider.
HELSESTATUS (KAP 3) Hvor god helse har befolkningen i OECD sine medlemsland? Funksjonsnivå & Livskvalitet Helseforhold Forventet levealder og gode leveår Dødelighet IKKE MEDISINSKE HELSEDETERMINANTER (KAP 4) Endres de ikke‐medisinske faktorene som påvirker helse, samt bruken av helsetjenester i OECD‐landene? HELSETJENESTENS YTELSER (KAP 6) Hvordan er helsetjenestens ytelser? Hvilket nivå er tjenestene på etter pasients behov? Hva koster helsetjenesten? Dimensjoner for helsetjenesten ytelser Tilgang (KAP 7) Kostnader/
Utgifter (KAP 5) Tilgjengelighet Kvalitet (KAP 6) Behov for tjenester
Primær forebygging Forbedre helse Leve med sykdom eller funksjonsnedsetting Hjelp i livets sluttfase Pasientsentrerte
/Responsiveness Integrerte tjenester Sikre Individuelle erfaringer
med tjenester
Virksomme Kosteffektivitet
Makro- og mikroøkonomisk effektivitet (Efficiency) Helsesystemet utforming og kontekst (KAP 1,2 & 8) Hvilke trekk ved helsesystemet og kontekst er spesifikke for hvert helsesystem, og hvilke trekk er nyttige for å forstå kvalitet i tjenesten? Andre påvirkningsfaktorer som preger et lands helsetjeneste (eks: kapasitet, samfunnsverdier, politiske føringer etc) Oppbyggingen av helsesystemet Figur 1 Konseptuelt rammeverk
Tilpasset etter Carinci et al (2015): Towards actionable international comparisons of health system performance:
expert revision of the OECD framework and quality indicators. International Journal for Quality in Health Care,
2015, 27(2), 137–146.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
Rettferdig (Equity)
8
Helsestatus i befolkningen God helsetilstand i Norge HelsetilstandeniNorgeerihovedsakgodnårdensammenlignesmedandreeuropeiske
land(tabell1).ForseksavtolvindikatorererNorgeibestetredelnårmansammenligner
medandreeuropeiskeland,menstreerimidtregruppeogtreidårligstetredel1.Norgeer
blantdelandsomharlengstforventetlevetid.SverigeogNorgeerdelandhvor
befolkningenkanforventeflestleveårmedgodhelse.DeterstoreforskjelleriEuropa,og
debaltiske,sentral‐ogøsteuropeiskelandeneskårerlavest.
Tabell 1. Indikatorer for helsetilstand Norge relativt til andre europeiske land.
Figur i HAG Indikator Dårligste tredel Midtre tredel Beste tredel 3.1 Forventet levealder ved fødsel  3.3 Forventet levetid ved 65 års alder  3.7/3.8 Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag  3.11 Dødelighet av kreft  3.31 Forekomst av kreft  3.14 Dødelighet av lungebetennelse og kols  3.17 Selvmord  3.19 Spedbarnsdødelighet  3.28/3.30 Seksuelt overførbare sykdommer hiv og syfilis  3.25 Smittsomme sykdommer (meslinger, kikhoste og hepatitt B)  3.30 Seksuelt overførbare sykdommer Klamydia og gonoré  3.22 Egenvurdert helse  OECDharogsåsettpåeffektenavutdanningpåforventetlevetid,ogdeneffektenerstørre
iNorgeennideandrenordiskelandene.Deterimidlertidmarginaleforskjellerieffektav
utdanningforkvinnerogmennidenordiskelandene.Mennmedhøyereutdanningleveri
gjennomsnitt1,8årlengerennmennmedlavesteutdanningsnivåiNorge,menskvinner
medhøyereutdanning,leverigjennomsnitt1,5årlengerennkvinnermedlaveste
utdanningsnivå.Enkeltestudierkantydepåateffektenavutdanningerstørreforneste
generasjon(9).
Nårdetgjelderforekomstavkreft,hivogsyfiliserNorgeidenmidterstegruppen,rundt
gjennomsnittet.Detgjelderogsåforandelsombegårselvmord,hvorforekomstener
1
Beste tredel er de europeiske landene som har best resultat på en indikator, og en markering
her betyr at Norge er i beste kategori på indikatoren.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
9
lavereenniandrenordiskeland.Norgeerblantdelandsomharhøyestregistrert
dødelighetavlungebetennelseogkols.Deterogsåregistrerthøyeforekomsterav
smittsommesykdommersommeslinger,kikhoste,hepatittBogseksueltoverførbare
sykdommersomklamydiaoggonoré.Formerinformasjonomutbredelseavsmittsomme
sykdommeriNorgevisesdettilårsrapporteromutbruddogårsak(10).
Gunstige levevaner i den norske befolkningen BarnogvoksneiNorgeharstortsettgodelevevanersammenlignetmedandreland(tabell
2).Pååtteavtolvindikatorererviblantlandeneidenbestetredelen.Resultateneom
barnshelseerhentetfraHBSC‐studien(HealthBehaviourinSchool‐agedChildren),hvor
manmålerogsammenligner15årgamleskolebarn.DeterHEMIL‐senteretiBergensom
haransvarfordeninternasjonaledatabasen(11).Andelen15‐åringersomrøykeriNorge
erlavest,ogkonsumetavfrukterhøyestbådenårdetgjeldervoksneogbarn.15‐åringene
spisernoemindregrønnsaker.
Tabell 2 Ikke-medisinske helsedeterminanter. Norge relativt til andre europeiske land
Figur i HAG Indikator Dårligste Tredel Midtre tredel Beste Tredel 4.1 Røyking barn1  4.3 Daglig røykere voksne  4.6 Alkoholforbruk barn (beruset mer enn to ganger)  4.8 Alkoholforbruk voksne  4.10 Overvekt og fedme barn, målt  4.11 Overvekt og fedme barn, egenrapportert  4.13 Overvekt hos voksne (> 15 år) egenrapportert  4.16 Konsum av frukt barn  4.17 Konsum av grønnsaker barn  4.19 Konsum av frukt voksne  4.20 Konsum av grønnsaker voksne  4.22 Fysisk aktivitet barn 11 og 15 år  4.30 Luftforurensning  1.
Barn er definert som 15 år der ikke annet er spesifisert.
ForåsammenlignevektenhosbarnvedveiingharOECD/EUvalgtåbenyttedatafra
WorldObesityForum,hvorNorgeerblantdelandsomharlavestandelbarnsomer
overvektige(12).Determarginaleforskjelleriandelgutterogjentersomerovervektige;
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
10
henholdsvis15og14prosent.Deterstørreforskjellernårdetgjelderegenrapportert
overvektogfedmeiHBSC‐studien.Derrapporterer22prosentavgutteneogniprosentav
jenteneomovervekt,ogresultateneforNorgehavnerdaimidterstetredel.Deterikke
kjenthvorfordetersåstoreforskjellermellomdetokildenenårdetgjelderovervekti
Norge,ellerhvorforgutteriallelandoftererapportererovervekt.ForNorgeer
aktivitetsnivåetforbarnogsåimidterstegruppeavland.Deteringenrapporteringfor
fysiskaktivitetforvoksnefraNorge.DeterfærrevoksnesomrøykeriNorge,og
alkoholkonsumeterrelativtlavtnårdetmålesvedalkoholomsetning.
OECDbrukersvevestøvsomenindikatorforluftforurensning.Detrapporterespå
støvpartiklermedendiameterpåtiµmellermindre,ogsåomtaltsom«particulatematter
10»ellerPM10‐fraksjon.Island,FinlandogIrlandharlavestrapporteringpåsvevestøv
medtolvmikrogramperm3.TilsvarendetallforSverigeer15,forNorgeogDanmark17.
Alledenordiskelandeneeridentredelensomrapporteromminstsvevestøv.
Sammenlignermanmedresultatenesomblerapporterti2014harallelandiNorden,med
unntakavDanmark,noelavereforekomstavstøvpartikler.Deterinnenfordenye
grenseverdienesomersattiregelverket(12).
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
11
Kvalitetsindikatorer for helsetjenesten HealthataGlance:Europa2016harvalgtåpublisereindikatorerforforebyggingog
behandlinginnenfølgendeområder:

Kronisketilstander:Astma,KOLSogdiabetes

Legemiddelbrukiprimærhelsetjenesten

Akutttilstander:Hjerteinfarktoghjerneslag

Kreft:Livmorhals,brystogkolorektal

Smittsommesykdommer:Vaksineringsprogram
Indikatoreneervalgt,utvikletogkvalitetssikretiOECD‐prosjektetHealthCareQuality
Indicators(HCQI)somblestarteti2002.Formåletmedprosjekteteråkunne
sammenlignekvalitetihelsetjenestenmellomland.Detervariasjonihvormangeland
somrapportererpådeulikeindikatorene.Alletrettisekslandeneharrapportertpå
vaksinasjonsprogram,menskunåttelandharrapportertpåenkelteavindikatorenefor
legemiddelbruk.FortolvavdeattenindikatorenevipresentererskårerNorgeidenbeste
tredelen,forfireerresultateneidenmidterstegruppenogfortreavindikatoreneer
Norgeblantdelandsomskårerdårligst.
Tabell3viserresultatenepåde18valgtekvalitetsindikatoreneforhelsetjenesten.
Helsesystem Nyttiåretsrapportertoindikatorerfordødsfallsomkanforebygges(preventable)eller
unngås(amenable).IndikatoreneerutvikletavEurostatogviseromfangetavdødsfallsom
kanunngåsvedhenholdsvisfolkehelsetiltakoghelsetjenestetiltak.Enregnermedåkunne
reduseredødelighetibefolkningenvedåforebyggefølgendesykdommer/hendelser:
hjertesykdommer(ischemiske),lungekreft,ulykker,alkoholrelatertesykdommer,
selvmord,kolorektalkreft,brystkreftogenrekkeandre,mindretilstander/årsaker.Vedå
bedrebehandlingstiltakkanenogsåfåredusertdødelighetvedfølgendesykdommer:
hjertesykdommer(ischemiske),sirkulasjonssykdommer,kolorektalkreft,brystkreft,
blodtrykk,lungebetennelseogenrekkeandre,mindretilstander/sykdommer.Deterflere
forholdsomkanpåvirkedødelighetogenskalderforværevarsommedhvordanen
benytterogtolkerindikatorene.Dettegjelderogsånårenskalvurderereffektenavtiltak,
ettersommangetiltakikkekanforventesåhaeffektførflereårsenere.Forbegge
indikatoreneerNorgeigruppensomharbestresultater.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
12
Indikatorer for primærhelsetjenesten (PHT) Ulikorganiseringavhelsetjenestenskapersærligeutfordringerforåfinne
sammenlignbareindikatorerforprimærhelsetjenesten.Foreksempelregnesvaksineringi
enkeltelandtilprimærhelsetjenesten,mensiandrelandinngårdetispesialist‐
helsetjenesten.Enannenutfordringeråinnhentedatafraprimærhelsetjenestenhvor
bådeandelogantalletavprivateaktørererhøyt.OECDharderforvalgtåbenyttedata
samletinnfraspesialisthelsetjenestenogpasientadministrativeregistresomindirekte
målpåkvaliteteniprimærhelsetjenesten.Innleggelserpåsykehusforkronisksyke
pasientermedastmaogKOLS(kroniskobstruktivlungesykdom)erslikeindirekte
indikatorer.Kronisksykepasientersomfårgodoppfølgingiprimærhelsetjenesten,hari
mindregradbehovforleggesinnforbehandlingavsykdommen.
DenorskeinnleggelsestalleneerbedreenngjennomsnittetforEU21nårdetgjelderastma,
hvorsnittetforEU21erpå39innleggelserogNorgehar26innleggelserper100000
innbygger.ForKOLSerinnleggelsesrateniNorge222per100000,iDanmarkerden288,
oggjennomsnittetforEU21er181.BådeSverigeogFinlandharfærreinnleggelserfor
KOLS.DeterulikemetoderforåestimereforekomstenavKOLSogulikkodingav
diagnoserkanforklaremyeavforskjelleneiinnleggelsesrater.Usikkerheteniestimatene
erherstor.Detkanværeforskjelleriprevalens(forekomst)avsykdommenide
europeiskelandene.Selvvedoptimalbehandlingavkronisketilstandererdetinnleggelser
somikkekanellerbørunngås.
Norgeharenuttaltmålsettingomåbidratilåredusereantibiotika‐forbruket,noesom
ogsåeretanerkjenttiltakinternasjonalt,foråforebyggeutviklingavnyeantibiotika‐
resistentebakterier(13).Helsedirektoratetretningslinjervisertilat«Allantibiotika‐bruk
førertilresistensutviklingogendringeravdennormalebakteriefloraen»(14).De
publisererogsåindikatorerforlegemiddelbrukpåhelsenorge.no,somviserforskrivingav
antibiotikagenerelt,samtforbehandlingavluftveisinfeksjonerhosbarnogvoksen,ogved
urinveisinfeksjonerhoskvinner.
OECDbenytterensammensattindikatorforåbeskrivedettotaleforbruketavantibiotikai
primærhelsetjenesten;indikatorenangirvolumavhenholdsvisførstelinjes‐ogandrelinjes
antibiotika(cefalosporinerogkinoloner).Resistensutviklingforekommerhyppigereog
kanfåmeralvorligekonsekvenservedandrelinjesantibiotika,etlavtforbrukavdisseer
derforønskelig.INorgeforskrivesdet15,9definertedøgndoser(DDD)per1000
legemiddelmottakerperdøgn,klartmindreenn21,8DDDsomersnittetforEU282.
Danmark,NorgeogStorbritanniaerdelandenehvordetforskrivesminstandrelinjes
antibiotika,forNorgesvedkommendedeter0,6DDDper1000legemiddelmottakerper
døgn.Landenesomharhøyestandelavandrelinjesantibiotika,erKypros,Malta,Romania
ogHellas.Serenpådettotaleantibiotika‐forbruketiprimærhelsetjenesten,såforeskrives
detnoemindreiSverigeenniDanmarkogNorge.Nederlanderdetlandethvordet
foreskrivesminstantibiotika.
Akutte tilstander: Hjerteinfarkt og hjerneslag Forbådehjerteinfarktoghjerneslagpresenteresdettoindikatorerfordødelighetinnen
30dager.Deneneindikatorenviserdødelighetinnen30dageretterinnleggelsepået
sykehus,ogeravgrensettildødsfallpådetsykehusethvordeførstbleinnlagt.Denandre
2
Merk at populasjonen er relatert til personer i legemiddelregisteret, ikke den generelle
befolkningen
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
13
indikatorenerberegnetutfrapasientidentifiserbaredata.Denviserdødelighetinnen
trettidager,oginkludererogsådødsfallsomskjerutenforsykehus.Densisteindikatoren
regnessommerrobust,oggirmerpåliteligeinformasjon,menikkeallelandhartilgangtil
datasomdannergrunnlagforberegningavdenneindikatoren.Deternoenutfordringer
medtolkningknyttettildisseindikatorene.Dødelighetenpåvirkesikkebareav
helsetjenestenskvalitet,menogsåavsykdommensalvorlighetsgradogpasientfaktorer.
Norgeskårerikkeibestegruppe,menskårernoebedreennsnittetforOECDmedhensyn
til30dagersoverlevelseetterdisseakuttetilstandene.INorgeblirrundthalvpartenav
hjerteinfarktpasienteneoverflyttetfralokalsykehus,tilenspesialiserthjerteavdelingog
ofteogsåtilbaketillokalsykehus.OECD’sinnleggelsesbaserteindikatorerekskluderer
pasientersombliroverflyttet.DettegjørattalleneforNorgevanskeligkansammenlignes
medandreland.DanmarkogSverigeharbeggebedreresultaterennNorge,mendeharet
noeannetpasientgrunnlagettersomdebeggeharinkludertpasientersomeroverførttil
andrebehandlingssted,tilforskjellfradeandrelandene.ResultatenefraFinlanderikke
signifikantforskjelligfraNorge.
Denandreindikatorensombaserersegpådatafrapersonentydigeregistre,kanfølge
pasientermellomulikesykehusogbehandlingssted,ogliknermestpådenvibrukeri
Norge(13).Deflestelandene,17avde24somharrapportertpådødelighetetter
hjerteinfarkt,harnålevertfordenneindikatorenogså.Norgeerklartbedreenn
gjennomsnittetforEU15,oghargoderesultater.Detenestelandetsomharbedreresultat
ennNorgei2013erItalia.
Norgeharogsåsværtgoderesultaterforbehandlingavhjerneslagentenenserpå
dødelighetisykehus,elleromenkanfølgepasienterettersykehusoppholdet.KunFinland
harbedreresultatennNorgeomenserpådødelighetisykehus.Undersøkerendødelighet
vedhjelpavpasientidentifiserbarinformasjoniogutenforsykehus,erdetkunFinlandog
Sveitssomharlaveredødelighet.Forresultaterfornorskesykehusviserentil
helsenorge.noogKunnskapssenteretspublikasjonom30dagersoverlevelse(15).
Pasientsikkerhet: sykehusinfeksjoner Åretsrapporthartoindikatorerforpasientsikkerhet.Denførsteersykehusinfeksjoner,
sombetegnerinfeksjonersomoppståriforbindelsemedetsykehusopphold,ogdenandre
erbehandlingavnyeforekomsteravmultiresistenttuberkulosemedvellykketbehandling
ettertolvmåneder.Forekomstavsykehusinfeksjonerbleundersøktideneuropeiske
punktprevalensstudienfraEuropeanCentreforDiseasePreventionandControl.
ResultateneforDanmark,SverigeogNorgeviserderenhøyforekomstav
sykehusinfeksjoner,mendeterklareutfordringerknyttettildatagrunnlaget,detbeskrives
somdårligforNorge,ogsværtdårligforDanmarkogSverige.Norgeharlovpålagtfast
rapporteringavsykehusinfeksjoner,deneuropeiskeundersøkelsenkommeritilleggtilde
nasjonalerapporteringeneogerfrivillig.Kunetliteutvalgsykehusdeltokiundersøkelsen
fraNorge.
Vellykketbehandlingavnyeforekomsteravmultiresistenttuberkulosebetyratdener
gjennomførtihenholdtilanbefalingene.Behandlingavmultiresistenttuberkulose
innebærer1‐2årsbehandling,ienkeltetilfellerlengertid.Norgeerblantdelandsomhar
bestresultater,hvor85prosentharfullførtbehandlingen.KunNederland;Sverigeog
Slovakiaharbedreresultater.IFinlanderdet76prosentogiDanmark61prosentsom
harfullførtbehandlingen.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
14
God kreftoverlevelse i Norge OECDbenytteroverlevelsevedtrekrefttypersomindikatorerforkvalitet.Deter
livmorhalskreft,brystkreft,ogkolorektalkreft(tykk‐ogende‐tarmskreft).Detvisesrelativ
overlevelseetterfemårogdødelighet,samtscreeningrateforlivmorhalsogbrystkreft.
IndikatoreneeraldersstandardiserteihenholdtilEUbefolkningen.Variasjoni
overlevelsesratenkanskyldesflerefaktorer.Detkanværeforskjelleriforekomstav
sykdomelleridiagnostisering,hvortidligisykdomsforløpetkreftenoppdageseller
hvordandenbehandles.Forhelsetjenestenerdetrelevantatoverlevelseetterfemårkan
tilskrivesbådescreeningsarbeidetogbehandlingen.
Vedsammenligningav5‐årsoverlevelseplasseresNorgenoeoverOECD‐gjennomsnittet
forkolorektalkreft,ogerdetlandetsomharregistrerthøyestoverlevelseved
livmorhalskreft.Vierogsåblantdebestenårdetgjelderoverlevelsevedbrystkreft,hvor
Sverigekommerbestut,tettfulgtavNorgeogFinland.OECDpubliserteisluttenav
oktober2013enstørrepolicyanalyseavkreftbehandlingsomgirengrundigere
framstillingavkreftbehandlingiOECD‐landene(5).Norgeharrelativhøyscreeningratefor
livmorhalskreft(74,5prosent)ogmammografi(74,9prosent).
Smittsomme sykdommer – vaksinasjonsprogram DeflestelandeneiEuropaharetablertenasjonalevaksinasjonsprogrammerforsmåbarn,
ogdekanhaforskjelliginnhold.INorgeinneholderdetvaksinermottiforskjellige
sykdommer:Difteri,stivkrampe,kikhoste,infeksjonmedHaemophilusinfluenzaetypeb
(Hib),pneumokokksykdom,poliomyelitt,meslinger,kusma,rødehunderoghumant
papillomavirus.NoenbarntilbysogsåvaksinemottuberkuloseoghepatittB.
TheEuropeanCentreforDiseaseControl(ECDC)harhattsommålåutryddemeslingeri
Europainnenår2015.Frajuni2015tilmai2016vardet1800nyetilfelleravmeslingeri
Europa.Etstørreutbruddi2014/2015hadde22000tilfellerfordeltpåsyvland.
OECDviserdekningsgradenfortrebarnevaksiner:1)vaksinemotdifteri/stivkrampeog
kikhoste,2)vaksinemotmeslingerog3)vaksinemothepatittB.INorgeerdet93prosent
vaksinasjonsratefortrippelvaksinen(difteri,stivkrampeogkikhostevaksine)og
meslingvaksinen.EnratesomerrettundersnittetforEU28.FinlandogSverigeharhøyere
vaksinasjonsratehvorratenibeggelandeneer97prosentformeslingerog98prosentfor
trippelvaksinen.HepatittBerikkeendelavdetordinærebarnevaksinasjonsprogrammeti
Norge.Snittetfor22avEU‐landenesomrapporterteforvaksinasjonmothepatittBvar91
prosent.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
15
Tabell 1: Resultater for helsetjenesten. Norge relativt til andre europeiske land
Figur i HAG Kvalitetsindikator Dårligste Midtre Beste tredel tredel tredel 6.1 Dødsfall som kan forebygges3  6.2 Dødsfall som kan unngås4  6.4 Innleggelse astma  6.4 Innleggelse KOLS  6.6 Foreskriving av antibiotika i PHT  6.6 Volum av andrelinjes5 antibiotika  6.11 30 dagers dødelighet akutt hjerteinfarkt i sykehus  6.12 30 dagers dødelighet akutt hjerteinfarkt i og utenfor sykehus  6.13 30 dagers overlevelse akutt slag i sykehus  6.14 30 dagers overlevelse akutt slag i og utenfor sykehus  6.15 Screening livmorhalskreft  6.16 Fem års overlevelse livmorhalskreft  6.18 Mammografiscreening  6.19 Fem års overlevelse brystkreft  6.22 Fem års overlevelse endetarmskreft  6.24 Sykehusinfeksjoner  3.29 Forekomst av tuberkulose  6.27 Barnevaksinasjon difteri, stivkrampe og kikhoste  6.28 Barnevaksinasjon meslinger  6.33 Behandling av multiresistent tuberkulose  6.34 Andel multiresistent tuberkulose  3
forebygge følgende sykdommer/hendelser: hjertesykdommer (ischemiske), lungekreft, ulykker, alkoholrelaterte
sykdommer, selvmord, kolorektal kreft, brystkreft og en rekke andre, mindre tilstander/årsaker
4
Behandle bedre: hjertesykdommer (ischemiske), sirkulasjonssykdommer, kolorektal kreft, brystkreft, blodtrykk,
lungebetennelse og en rekke andre, mindre tilstander/sykdommer.
5
Annenlinjes antibiotika skal primært benyttes om førstelinjes antibiotika ikke er effektiv. Restriktiv bruk av
annenlinjes antibiotika bidrar til å redusere utviklingen av antibiotikaresistente bakterier
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
16
Ressurser til helsetjenester Høye utgifter til helse Hvormyepengersombenyttespåhelseiulikelandharsammenhengmedenrekke
sosialeogøkonomiskefaktorer,ogmåsesisammenhengmedfinansieringogorganisering
avhelsesystemene.Deterogsåenklarsammenhengmellomhvormyepengeretlandhar
tilgjengeligoghvormyedetvilbenyttetilhelsetjenester.DeterfortsattSveitsogNorge
sombruktemestpengerpåhelsetilhverinnbygger,ogsånårdeterjustertforkjøpekraft.
Norgebrukte(kjøpekraftsjusterte)4681Europerinnbygger,noemindreennSveitssom
brukte5354Euro.AvEU‐landenevardetTysklandsombruktemestmed4003Euro,klart
oversnittetforEU28,somvar2781Euro.
Etannetmålforutgiftertilhelsetjenesteneråsepåhvorstorandelhelseutgifteneeri
forholdtildentotaleverdiskapingen(BNP).Deternilandsombrukerenstørreandelav
BNPpåhelse,og23landsombenyttermindre.Norgeerdermedidentredjedelenland
sombrukermestpåhelse.I2015brukteNorge9,9prosentavBNP,someridentiskmed
snittetpåforEU‐landene(tabell4).Detteerenøkningfra9,3i2014,ogdeleravøkningen
kantilskrivesendredeøkonomiskerammebetingelsersomfølgeavlavoljepris.SSBhar
beregnethelseutgiftenesandelavBNPforFastlands‐Norge,daerdetenmoderatøkning
fra11,6til11,9prosenti2015(16).
Denøkonomiskekrisenharsattsittpregpåutgiftenetilhelsetjenesteidefleste
europeiskeland,hvordetbleenklarreduksjonihelseutgiftene.Avdenilandenesomhar
reduserteutgiftertilhelseerdetHellassomharredusertmestfra2009til2015med6,6
prosent.GenereltertrendenmindretydelignåogigjennomsnittøkteandelenavBNPtil
helseutgiftermed0,6prosentiperiodenfra2009‐2015.IsammetidsromøkteNorge
utgiftenemedtoprosent.
DetværtstoroppmerksomhetknyttettilkostnadertillegemidleriNorgedesenereårene.
Fra2009‐2014harNorgeøktlegemiddelkostnadenemed1,5prosent,mensEUhari
gjennomsnittredusertsineutgifteridenneperiodenmed1,1prosent.Deandrenordiske
landeneharisammetidsromogsåredusertlegemiddelomkostningene,Danmarkmed5,3
prosent,Finlandmed1,2prosentogSverigemed0,7prosent.
Tabell 2Utgifter til helsetjenesten. Norge relativt til andre europeiske land
Figur i HAG Indikator Laveste Midtre Høyeste tredel tredel tredel 5.1 Helseutgifter per innbygger  5.3 Helseutgifter i prosent av BNP  5.10 Årlig vekst i helseutgiftene legemidler2009–2014  Mange ansatte og høy aktivitet i helsetjenesten OECDserogsåpåantallutdannethelsepersonellsomenstrukturindikatorfortilgangpå
helsetjenester(17).Deserpåtilgjengelighetpålegeroghelsepersonell,samtpåforholdet
mellomantalllegerogsykepleiere,ogpåantallkonsultasjonerperlege.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
17
Norgeharetrelativthøytantalllegerogpleiepersonellsomeransattihelsevesenet.Det
var4,4praktiserendelegeper1000innbyggereiNorge,godtovergjennomsnittetpå3,5
legeper1000innbyggerforEU28.IEuropaerbareHellasogØsterrikesomharhøyere
legetetthet,ogPortugalharsammelegetetthetsomNorge(figur2).Beregningsgrunnlaget
forHellasogPortugalerbasertpåallelegersomharlisens,deterderforen
overestimeringanslåtttilomlag30prosentforPortugal.Idenordiskelandeneerdet
Finlandsomharlavestlegedekningmedtrelegerper1000innbygger,mensSverigeog
Danmarkharhenholdsvis4,1og3,7.
Denandregruppenavhelsepersoneller«practisingnurses»,pleiepersonell,somomfatter
bådeoffentligogprivatansattesyke‐oghjelpepleiere.Statistikkeninkludererbådede
somjobbermedpasientbehandling,utdanningogadministrasjon,mensjordmødreog
pleiemedarbeidereregnesikkeinnidennekategorien.SveitsogNorgetopperstatistikken
forpleiepersonellmedhenholdsvis17,6og16,9pleiepersonaleper1000innbygger,tett
fulgtavDanmark(16,5),Finland(14,3)ognoelengernedpålistenkommerSverige(11,2).
GjennomsnittetforEU28erpå8,4pleiepersonellper1000innbygger(figur3).Detgjøres
oppmerksompåatdetvisestilantallpersonellsomeransattihelsetjenesten,ogikke
årsverk,enberegningsomerihenholdtildefinisjonenfraOECD.INorgeerdetutstrakt
brukavdeltidsstillingerihelsesektoren,ogenkeltesykepleiereharmerennett
arbeidsforhold,i2014vardetnærmereniprosentsomhaddemerennettarbeidsforhold.
Legeneharistørregradheltidsstillinger,ogenstørreandelavdem,omlag20prosentav
legermedspesialistutdanningharflerearbeidsforhold.
Dengjennomsnittligearbeidstidforsykepleierevarnærmere32timeriukeni2014,og
forhjelpepleiere28,4timerisnitt(18).Gjennomsnittligarbeidstidforlegermed
spesialitetvar37,5timeriuken.
OECDserogsåpåantalllegekonsultasjonerperperson,derliggerNorgeklartundersnitt
med4,3konsultasjonerperperson.Omfangavkonsultasjonererberegnetfra
pasientadministrativedatabaser,mednoenunntaksomIrland,ItaliaNederland,Spania,
StorbritanniaogSveitssomrapportererutfrabrukerundersøkelser.Enregnerdetsomen
mindrepåliteligdatakilde,ogdetkanderforværeunderrapporteringfradelandenesom
følgeavinnsamlingsmetoden.ForNorgeerdetbarekonsultasjonersomdetkreves
refusjonforfraHelfosominkluderes.Deterikkekjenthvorstortomfanghelprivat
legepraksishariNorge,ogdermedhvordandeteventueltvilpåvirkeresultatet.Andelen
avbefolkningensomharfastlegesomrapporterertilHelfoer99prosent.SnittetforEU25
varpå7,1konsultasjonerperperson.Imangelandmåpasienterkonsultereenfastlegefor
åfåhenvisningtilspesialist/spesialisthelsetjeneste,somiNorge,noesomkanføretiløkt
forbrukavlegetjenester.Enannenforklaringsfaktorkanværeorganiseringavtjenester,
somforeksempeliSverige.Derharsykepleiere,ellerannethelsepersonell,ansvarforen
delavkonsultasjonene.
Informasjonomlegekonsultasjonerperpasientkanbenyttestilåestimereantall
konsultasjonerperlege.Detgiretgrovtoverslagoveraktivitetentillegerettersomdet
hverkenvisertilvariasjonitidsbrukikonsultasjoner,ellertidbrukttiladministrasjon,
pasientbehandlingpåsykehusellerforskning.Sverige,Norge,SveitsogDanmarkerde
landenesomhardetlavesteestimatetavkonsultasjonerperlegemedhenholdsvis704,
971,996og1259konsultasjonerperår.FlestkonsultasjonererdetiTyrkia,Ungarnog
Slovakia.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
18
Figur 2. Antall yrkesaktive leger per1000 innbyggere.
Data refer to all doctors licensed to practice, resulting in a large over-estimation of the number of practising
doctors (e.g. of around 30% in Portugal). 2. Data include not only doctors providing direct care to patients, but
also those working in the health sector as managers, educators, researchers, etc. (adding another 5-10% of
doctors). Source: OECD Health Statistics 2016; Eurostat Database.
Figur 3 Antall yrkesaktivt pleiepersonell
1. Data include not only nurses providing care for patients, but also those working as managers, educators,
researchers, etc. 2. Austria and Greece report only nurses employed in hospital. Source: OECD Health
Statistics 2016; Eurostat Database.
OECDharogsåundersøktvolumogkapasitetforsykehusbehandling.Totaltvardet168
utskrivingerper1000innbyggeriNorge,deterrettundergjennomsnittetiEU27(169per
1000innbygger).Finlandhaddeflestutskrivingeravdenordiskelandenemed172per
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
19
1000innbyggere,fulgtavNorgeførSverige,158utskrivinger,Danmark152ogIslandmed
119.NårdetgjeldermålforkapasitetharNorgeendretrapporteringavsykehussengertil
OECD,ogbrukernåsammemetodesomdeandrelandene.Detbetyratennåkan
sammenligneNorgemeddeandrelandene.Fordesomønskermerpresiseberegningerav
sengekapasitetfornorskeforhold,harSSBmerrobusteberegningerpublisertpåsine
nettsider(19).
I2014vardet3,8sykehussengerper1000innbyggeriNorge,deterundergjennom‐
snittetforEU‐landenesomerpå5,2.TilsammenligningharIsland3,2sengerper
innbygger,ogDanmarkogSverigehaddehenholdsvis2,7og2,5senger.Finlanderdet
nordiskelandetmedflestsenger,4,5seng.Antalletsykehussengerinkluderer
sengeplasserinnenforrusomsorgogpsykiskhelse.Detosistnevntegruppeneutgjørmer
enn30prosentavdettotaleantallsykehussenger,med1,2sengper1000innbygger.
Sveits,Tyskland,Østerrike,Belgia,FinlandogNorgehardenstørsteandelenav
hofteproteseoperasjoner,tettfulgtavFrankrike,SverigeogDanmark.Norgeharfærrest
kneproteseoperasjoneriNordenmed96operasjonerper100000innbyggere,mensde
øvrigenordiskelandeneliggerovergjennomsnittetforEU25,somerpå130per100000
innbygger.
Iåretsrapportharenvalgtåsenærmerepåventetid.Enhardavalgtåsepåventetidfor
pasientersomharfåttbehandlingietgitttidsrom,oghentetinformasjonfra
pasientadministrativedatabaser.Enalternativmetodeforåberegneventetid,eråsepå
hvorlengepasienterharståttpåenlistevedetgitttidspunkt(20).Ventetidpåoperasjon
ermåltvedhhvmedianoggjennomsnitt.OECDharpublisertventetiderforkatarakt(grå
stær),hofteproteseogkneprotese.Gjennomgåendeforalleprosedyrer,viserventetidmålt
vedmediannoelavereverdierennomenmålervedgjennomsnitt.Dettyderpåat
ventetidenernoeskjevfordeltmothøyre,detvilsiatnoenpasientermåventerelativt
myelengerennandre.Deterellevelandsomharlevertgjennomsnittsverdierforventetid,
ogtiavdelandeneharogsålevertventetidmåltvedmedian.Tolandharlengre
gjennomsnittligventetidforhofteproteseellerkataraktoperasjon,serenpåmedianerdet
henholdsvistoogtrelandsomharlengreventetid.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
20
Robuste, effektive og bærekraftige helsesystem DanmarkogNorgeerdetolandenesomskårerhøyestpåetsammensattmålforeHelse
blantlegeriprimærhelsetjenesten.Detmåletvisertilbrukavelektroniskepasient‐
journaler,utvekslingavhelsedata,telemedisinogpasienteneselektronisketilgangtil
informasjonomegenhelse.
ForeHelseisykehuserdetlagettosammensattemål.Detførstemåler«utrulling»avIKT
ogvisertilhenholdsvisdigitalinfrastruktur,anvendelseogintegrering,informasjonsflyt
ogutvekslingavhelsedata,samtsikkerhetogpersonvern.Detandremåletvisertil
implementering,ellertilgjengelighetogbrukavdigitaleverktøyogfunksjonerisykehus.
Detmålesvedelektroniskepasientjournaler,kliniskebeslutningsverktøy,samt
telemedisin.Desammensattemåleneernormertepåenskalafra0‐1,hvorNorgeskårer
0,53ogerhøyereenngjennomsnittetforEU28somerpå0,44forutrullingavIKT.Desom
harkommetlengstiutrullingavIKTiNordenslikdetermålthererFinlandogSverige,
fulgtavDanmark,IslandogNorge.NårdetgjelderimplementeringskårerNorge0,42,
hvilketerbedreennsnittetforEU28på0,3.OgsåherskårerdeandrelandeneiNorden
bedreennNorge.
NorgeerundergjennomsnittetforEUnårdetgjeldergeneriskelegemidlersvolumog
verdiavlegemiddelmarkedet.Norgeskårerogsågodtnårdetgjelderandelav
kataraktoperasjonersomgjennomførespoliklinisk,ognårdetgjelderliggetidpåsykehus.
Kortliggetidregnessomeneffektivbrukavsykehussenger.Gjennomsnittligliggetidpå
sykehusiNorgevarpåseksliggedager,klartundersnittetforEU27pååtte(figur4).Dette
gjelderallesykdomsgrupper.LiggetidenernoelengerennSverige,somhar5,7dagerog
Danmark,somhar4,3dager.Finlandharklartlengstliggetidavallelandenemed10,6
dager,deharogsåfleresengeplasserhvorlangtidspasienteneutgjøromlag30prosentav
sengeplassene.Norgeharikkerapportertsengeplasserforlangtidspasienterisykehusene,
enserogsåatandelenavlangtidspasienteriDanmarkogSverigeerliten.
Nårdetgjelderliggetidvednormalfødselerdenisnittpå3,1dagiNorge,rettunderEU
snittetpå3.2.Medhensyntilutdanningavhelsepersonell,detåsørgeforetbærekraftig
system,erantalllegersomutdanneserdetnoeunderEU‐snittet.Norgeutdannerelleve
legerper100000innbygger,EU26har12,3somsnittverdi.Nårdetgjelderpleiepersonell
harNorgeethøytantallpå73,3,godtoversnittetforEU28somerpå39,1pleiepersonell.
Romania,SveitsogDanmarkerdelandenesomutdannerflest,mensFinlandutdanner
noenfærreennNorge,ogiSverigeerdevedsnittetforEU.Utfraeksisterende
rapporteringerharOECDlagetenframskrivingavprosentandelavoffentligehelseutgifter
sombenyttestillangvarigepleie‐ogomsorgstjenester.I2013benyttetNorgeknaptseks
prosenttildennekategorien,ogenforventeratandelenviløketiloverniprosenti2060.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
21
Figur 4 Gjennomsnittlig liggetid på sykehus.
Source: OECD Health Statistics 2016; Eurostat Database.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
22
Konklusjon ResultateneiåretsrapportviseratforventetlevealdererrelativthøyiNorge
sammenlignetmedandreland.Detgjelderentendenberegnesfornyfødteellerfor
befolkningenved65årsalder,ogenkanforventemangeleveårmedgodhelse.Imange
landerdettildelsstoreforskjelleriforventetlevealderutfrautdanningsnivåogkjønn.I
Norgeerforskjellenesomkantilskrivesutdanningrelativtsmåfordesomerfylt65år,og
deterkunsmåforskjellerieffektenavutdanningforkvinnerogmenn.
Levevanenetildennorskebefolkningkommerogsågodtutavinternasjonale
sammenligninger,medlavttobakksforbrukogrelativthøytforbrukavfruktog
grønnsaker.NorskebarnsforbrukavgrønnsakerersomsnittetforEU,mendespisermer
frukt.
IoversiktenoverkvalitetpåhelsetjenesterskårerNorgeibestetredelpå12av18
kvalitetsindikatorer.Norgeharrelativtdårligeresultaterforsykehusinfeksjoner,men
datagrunnlagetfordenordiskelandeneerikkegodt.Resultatetbørsammenholdesmed
resultatenefranasjonaleprevalensundersøkelser.Nårdetgjelderdenandre
pasientsikkerhetsindikatoren,harNorgerelativtlitenandelavnyetuberkulosetilfeller
somermultiresistente,ogskårergodtpåoppfølgingavmultiresistenttuberkulose.Deter
endelinnleggelseravpasientermedKOLS‐diagnosesomikkeerplanlagt.
Norgeerikkeblantdelandenesomharbestresultaternårdetgjelder
mammografiscreeningellerbarnevaksinasjoner.
Norgeerblantdelandenesomharbestbehandlingskvalitetnårenmålerdetved
overlevelseistoreogalvorligesykdomsgrupper.Samtidigviserandrekvalitetsmålatvi
kanblibedrepåprosessersomventetidtilbehandling.Norgeerblantdelandsomhar
flestutdannethelsepersonell,entendeterlegerellerpleiepersonell.Vibrukerogsåmye
ressurserpåhelsetjenesten,volumetogkapasitetihelsetjenestenersomdeandre
nordiskelandene.ViskårergodtpåinnfasingavIKTihelsetjenestenogpåeffektivitet.Det
kanderforsynessometparadoksatventetideneikkeerkortere.
Deterutfordringerknyttettilinternasjonalesammenligningeravhelsetjenesten.Ved
aggregeringavresultatertilnasjonaltoginternasjonaltnivåerdetmyeinformasjon,
mangenyanser,somgårtapt.Detgiretforenkletbildeavhelsetjenesten.Informasjonfra
internasjonalesammenligningererlikevelviktig,fordetkanantydeomforskjelleride
ulikehelsesystemene,ogbidratilatenstillerspørsmålomhvorfordeterforskjellerog
hvadebetyr.Detkanogsåbidratilkvalitetsforbedringinasjonalkontekst.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
23
Referanser 1.
OECD/EU.HealthataGlance:Europe2016:OECDPublishing.
2.
OECD/EU.HealthataGlance:Europe2010:OECDPublishing.
3.
HaugumM,BjertnæsØA,IversenHH,LindahlAK,M.N.CommonwealthFunds
undersøkelseavhelsetjenestesystemeti11land:norskeresultateri2013ogutvikling
siden2010.Oslo;2013.
4.
OECDReviewsofHealthCareQuality:Norway2014:OECDPublishing.
5.
NguyenKN,HelgelandJ.NorskhelsetjenestesammenliknetmedandreOECD‐land.
Oslo:Nasjonaltkunnskapssenterforhelsetjenesten;200912/2009.
6.
OECD,Eurostat,WHO.ASystemofHealthAccounts:2011Edition.Paris:OECD
Publishing;201111/19/2011.
7.
CarinciF,VanGoolK,MainzJ,VeillardJ,PichoraEC,JanuelJM,etal.Towards
actionableinternationalcomparisonsofhealthsystemperformance:expertrevisionofthe
OECDframeworkandqualityindicators.Internationaljournalforqualityinhealthcare:
journaloftheInternationalSocietyforQualityinHealthCare.2015;27(2):137‐46.
8.
Helsedirektoratet.Rammeverkforetkvalitetsindikatorsystemihelsetjenesten
Primær‐ogspesialisthelsetjenesten.Oslo:Helsedirektoratet;2010.
9.
Folkehelseinstituttet.Folkehelserapporten(nettutgaven)‐HelsetilstandeniNorge.
2016[Availablefrom:https://www.fhi.no/nettpub/hin/.
10.
HerradorB,BergT,BorgenK,KacelnikO,KapperudG,TønnesenR,etal.
Årsrapport.UtbruddavsmittsommesykdommeriNorgei2015.Oslo:
Folkehelseinsituttet;2016.
11.
Åpnerdataomungdomshelsefra41land[Internet].2016.Availablefrom:
http://www.uib.no/hemil/95697/%C3%A5pner‐data‐om‐ungdoms‐helse‐fra‐41‐land
12.
Legemiddelmeldingen:Riktigbruk‐bedrehelse.Meld.St.28(2014‐2015).
13.
O'Neill.Tacklingdrug‐resistantinfectionsglobally:Finalreportand
recommendations’.2016.
14.
Helsedirektoratet.Nasjonalfagligretningslinjeforbrukavantibiotikaisykehus:
Helsedirektoratet;2013[updated19.06.2013.Availablefrom:
http://helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk‐i‐sykehus/generelle‐kapitler/rasjonell‐
antibiotikabruke/Sider/default.aspx.
15.
HansenTM,KristoffersenDT,TomicO,J.H.Kvalitetsindikatoren30dagers
overlevelseettersykehusinnleggelse.Resultaterfor2015.Oslo2016.
16.
SSB.Helseregnskap,2015:SSB;2016[Availablefrom:
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap‐og‐konjunkturer/statistikker/helsesat/aar/2016‐
10‐04.
17.
OECD.HealthWorkforcePoliciesinOECDCountries:OECDPublishing.
18.
SSB.Sysselsattemedhelse‐ogsosialfagligutdanning,(gjennomsnittogprosent),
etterfagutdanning,alder,avtaltarbeidstid,tidogstatistikkvariabel:SSB;2016[Available
from:https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp
19.
HatlebakkIM.HealthataGlance2015Fåledigesengerpånorskesykehus?Oslo:
SSB;2016[Availablefrom:https://www.ssb.no/helse/artikler‐og‐publikasjoner/fa‐
ledige‐senger‐pa‐norske‐sykehus.
20.
SicilianiL,BorowitzM,MoranV.WaitingTimePoliciesintheHealthSector,WHAT
WORKS?ParisOECDPublishing;2013.
Helse i Norge – 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land • Folkehelseinstituttet
www.fhi.no
Utgitt av Folkehelseinstituttet
Desember 2016
Postboks 4404 Nydalen
NO-0403 Oslo
Telefon: 21 07 70 00
Rapporten lastes ned gratis fra
Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no