1. No category

Møtebok: Programutvalget for masterutdanningen (13.12.2016)
Programutvalget for masterutdanningen
Dato:
12.13.2016
Sted:
Kollegierommet
Notat:
Saksliste
Vedtakssaker
74/16 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU
3
75/16 Læringsutbytte på programnivå - MØA
4
76/16 Innstilling ny profil MØA - New Business Development NBD. 2. gangsbehandling PMU
18
77/16 Etablering av fagspesifikke støtteprofilar på utveksling
33
78/16 Business Analytics - en spesialisering i BUS-profilen
38
79/16 Separate måltall master
39
80/16 Opptaksgaranti MRR ettårig løp
40
81/16 Research Distinction Track - oppfølging
41
82/16 Regnskapsrapport per 011216
44
83/16 Møteplan PMU vår 2017
45
84/16 Søknad om midler til dekning av undervisningsutgifter INB423 International Marketing
46
85/16 Dekanen orienterer - PMU
48
86/16 Eventuelt PMU
49
Orienteringssaker
GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG MØTEINNKALLING PMU
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 16/03252-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Forslag til vedtak:
Møteprotokoll for 7/16 og møteinnkalling til 8/16 godkjennes.
1
Utvalgsnr
LÆRINGSUTBYTTE PÅ PROGRAMNIVÅ - MØA
Saksbehandler Kjetil Larssen
Arkivreferanse 16/03310-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
PMU vedtar de foreslåtte justeringene i læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå.
PMU gir dekanen fullmakt til å fastsette hvilke læringsutbytter som skal inngå i AoLprosessen ifm AACSB-akkrediteringen, og i samarbeid med administrasjonen og instituttene
få på plass en pilot våren 2017.
Ytterligere vedtak fattes i møtet.
Bakgrunn:
Læringsutbytte på programnivå er en beskrivelse av det en person vet, kan og er i stand til å
gjøre etter å ha fullført et gitt studieprogram. Nasjonale krav om at alle norske studieprogram
skulle ha læringsutbyttebeskrivelser kom i forbindelse med innføringen av det norske
kvalifikasjonsrammeverket (NKR) i 2011.
Nåværende læringsutbyttebeskrivelser for Masterstudiet i økonomi og administrasjon er
følgende:
Kandidatene skal ved studiets slutt:
1. gå ut med solid kompetanse innenfor empirisk metode og etikk
2. ha inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante teorier og empiri
3. være i stand til selv å oppdatere seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele
yrkeskarrieren
4. ha faglig innsikt på et høyt internasjonalt nivå
5. ha opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter
6. ha lært seg å arbeide selvstendig med avanserte problemstillinger
7. kunne kommunisere med både spesialister og andre om fagfeltet
8. ha opparbeidet seg kunnskaper om og evne til å reflektere over og ta hensyn til etiske
problemstillinger og samfunnsansvar
I tillegg til at NHH nå har en del erfaring med de læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) vi nå
har, pågår for tiden flere prosesser som aktualiserer en gjennomgang av beskrivelsene i alle
studieprogram ved NHH. Disse er:
1



innføring av nytt nasjonalt regelverk gjennom ny Studiekvalitetsforskrift (endret i
oktober) og Studietilsynsforskrift (på høring, forventet vedtak i januar).
nye vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom (vedtatt av NRØA 6. juni
2016).
arbeidet med AACSB-akkrediteringen, og dets krav til Assurance of Learning (AOL)
system og testing av oppnådd læringsutbytte
Generelle erfaringer og nye forskrifter
Det er kun på programnivå det stilles formelt krav til læringsutbyttebeskrivelser. Behovet for
å ha dette også på kursnivå kommer av kravet om å dokumentere hvordan læringsutbyttet
oppnås (studiets oppbygging og innhold) og testes (evaluering/eksamen), såkalt constructive
alignment. Punktene diskutert under denne overskriften vurderes som å dekke kravene som
blir stilt i de nevnte forskriftene.
Kategorier
I følge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal læringsutbytte beskrives i kategoriene
kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. NHH valgte ved innføring av
læringsutbyttebeskrivelser å ikke gjøre denne inndelingen eksplisitt, men det understrekes at
det må finnes læringsutbyttebeskrivelser i alle tre kategorier.
NHHs valg om ikke å ha eksplisitte kategorier anses å ha bidratt til den store variasjonen i
formen på læringsutbyttebeskrivelsene på kursnivå.
Det bør derfor vurderes å innføre kategoriene på toppen, for å gjøre jobben enklere og mer
oversiktlig for instituttene og fagstab.
Nivå
Det er nivået på kravene som stilles til studentene i læringsutbyttebeskrivelsene som avgjør
om et kurs er på bachelor-, master-, PhD-, eller et annet nivå. Mastergrader tilsvarer nivå 7 i
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og det er viktig at nivået som kreves i læringsutbyttebeskrivelsene gjenspeiler det nivået. Det er ikke meningen at læringsutbyttebeskrivelsene skal
være ordrette kopier, men nivået må gjenfinnes både under kunnskaper, ferdigheter og
generell kompetanse. (Deskriptorene for bachelor, master og PhD er vedlagt)
Det bør vurderes å gjennomgå dagens læringsutbyttebeskrivelser for å sikre at de i
tilstrekkelig grad er beskrevet på riktig nivå. Det er ikke krav om at alle enkelt-deskriptorene
må ligge på nivå 7 (om det har en faglig begrunnelse), men det totale læringsutbyttet må være
på riktig nivå.
Beskrivelse av fagområdet
Læringsutbyttebeskrivelsene skal kunne beskrive hva slags grad det er snakk om, og skal
kunne legges til grunn for vurdering av ekvivalens mellom utdanningssystem, og være
informative for samfunns- og arbeidsliv. Læringsutbyttebeskrivelsene for MØA er, for å
kunne dekke alle profiler, lagt på et svært generisk nivå. Uten å samtidig ha tittelen på
programmet vil det være umulig å si innenfor hvilket fagområde beskrivelsene gjelder.
NOKUT har i flere ulike sammenhenger problematisert dette i forbindelse med tilsyn med
andre utdanninger og institusjoner. Det fremgår i NOKUTs kommunikasjon at
læringsutbyttebeskrivelsene skal være fagspesifikke.
2
Det bør vurderes å endre beskrivelsene slik at det fremkommer tydelig at læringsutbyttene er
fra en grad innen det økonomisk-administrative fagfeltet.
Nye vilkår for bruk av tittelen siviløkonom
NRØA vedtok 6. juni 2016 nye krav for bruk av tittelen siviløkonom (vedlagt). Disse
vilkårene inneholder læringsutbyttebeskrivelser for program som skal godkjennes for å gi
siviløkonomtittelen.
En sammenlikning av læringsutbyttebeskrivelsene for MØA og i NRØAs vilkår viser at det
spesielt er to generelle kompetanser som kan sies å mangle i dagens MØA-beskrivelse:


har solid grunnlag til å fungere godt i en internasjonal kontekst
kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser.
PMU må vurdere hvorvidt dette krever tiltak, og hvordan dette i så fall kan løses.
AACSB og krav til Assurance of Learning
NHH vedtok i desember 2014 å starte prosessen med å søke AACSB-akkreditering. Ett av
områdene som må videreutvikles i denne sammenheng er Assurance of Learning (AoL).
AACSB anser læringsutbytte, arbeidet for å oppnå disse i programmet, testing av
resultatoppnåelse og korrigerende tiltak som en viktig del av «Curricula Management».
Kravet til Assurance of Learning fremgår av AACSBs standard 8 “Curricula Management and
Assurance of Learning”:
“The school uses well-documented, systematic processes for
determining and revising degree program learning goals; designing,
delivering, and improving degree program curricula to achieve
learning goals; and demonstrating that degree program learning goals
have been met.”
I AACSB-tankegangen defineres Learning Goals (LG) som generelle beskrivelser av hva
kandidaten er eller har ved avsluttet program. LGs beskrives som brede, lite spesifikke og er
vanskelig å måle, men definerer hva programmet handler om i 4 – 10 mål. Det forutsettes at
LGs tar utgangspunkt i institusjonens formål og strategi.
For å måle oppnåelse av hvert Learning Goal utvikles 1-3 såkalte Learning Objectives (LO),
som beskriver hva våre studenter skal gjøre eller kunne for å bevise at de har oppnådd det
gjeldene Learning Goal. De må med andre ord være beskrevet som oppførsel eller produkter
som kan observeres og måles.
Det er learning objevtive-nivået som i AACSB-modellen kobles opp mot bruk av aktive verb,
Blooms taxonomy, etc, på samme måte som det i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk gjøres
for læringsutbyttebeskrivelsene.
Hele Assurance of Learning systemet, tar så sikte på at oppnåelsen av læringsutbyttet skal
måles på studentnivået ved testing (ad hoc eller som del av annen oppgave/sensur i kurs), og
at institusjonen så jevnlig vurderer om resultatene er tilfredsstillende, hvilke tiltak som
eventuelt bør treffes, og at det så måles igjen. Dette omtales som «closing the loop», og ligger
3
i kjernen av AACSB-metodikken. Alle LOs må måles (minst) to ganger i løpet av en
femårssyklus.
Figur: AoL-prosessen
State Learning Goal
State Learning Objective
Evaluate Improvements
Develop mesurement
Collect Pilot Data
«Closing the loop»
Collect Data
Analyse Data
Identify Needed
Improvements
Implement Improvements
Det understrekes at ikke alle Learning Goals for et program trenger å måles. I følge AACSB
vil 4-8 sentrale Learning Goals være normalt. Med de anbefalte 2-3 Learning Objectives per
Learning Goal, innebærer det 8 – 24 målepunkter i hvert program. Det oppfordres derfor både
til å velge ferdigheter og kunnskaper man vet studentene sliter med, og til å holde det så
enkelt som mulig. Fem Learning goals med to Learning Objectives angis som en god
tommelfingerregel. Det er viktig å designe et bærekraftig system sett i forhold til tilgjengelige
ressurser.
PMU bør diskutere både hvorvidt AACSB-akkrediteringen krever endringer i
læringsutbyttebeskrivelsene allerede nå, og en prosess for å velge ut hvile læringsutbytter som
eventuelt skal inngå i et testregime og AoL-prosess.
Som del av dette bør det også utarbeides såkalte curriculum maps, som viser hvor i
programmet kunnskaper og ferdigheter opparbeides, og hvor de skal testes i forbindelse med
AoL-prosessen. For å kunne gjøre dette på en god måte antas det at det dette arbeidet også må
gjøres på profilnivå.
Rektoratet sendte i september et brev til programutvalgene og instituttene om oppfølgingen av
AACSB-prosessen. Brevet er tidligere lagt frem for PMU, men legges ved til orientering.
Oppsummert
Læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) for MØA utgjør et godt utgangspunkt for den
videreutviklingen som er påkrevd.
Oppfølgingspunktene er sammenfattet her:
1. Det bør vurderes å eksplisitt inndele kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse for læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå.
4
2. Det bør vurderes å gjennomgå dagens læringsutbyttebeskrivelser for å sikre at de i
tilstrekkelig grad er beskrevet på riktig nivå i tråd med Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk.
3. Det bør vurderes å endre beskrivelsene slik at det fagfeltet fremkommer tydeligere.
4. PMU bør diskutere både hvorvidt AACSB-akkrediteringen krever endringer i
læringsutbyttebeskrivelsene, og fastsette en prosess for å velge ut læringsutbytter som
skal inngå i et testregime og AoL-prosess.
5. Som del av dette må det utarbeides såkalte curriculum maps, som viser hvor i
programmet kunnskaper og ferdigheter opparbeides, og hvor de skal testes i
forbindelse med AoL-prosessen. Dette må gjøres for alle profiler.
Nedenfor er punktene 1 og 3 forsøkt implementert (ny tekst er i rødt, foreslåtte strykinger er
gjennomstreket):
Kandidatene skal ved studiets slutt:
Kunnskap
o gå ut med solid kompetanse innenfor empirisk metode og etikk
o ha inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante teorier og empiri
innenfor det økonomisk-administrative fagfeltet
o ha faglig innsikt på et høyt internasjonalt nivå
Ferdigheter
o Være i stand til selv å oppdatere seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele
yrkeskarrieren
o Ha opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter
o Ha lært seg å arbeide selvstendig med avanserte problemstillinger
Generell kompetanse
o Kunne kommunisere både med spesialister og andre om fagfeltet
o Ha opparbeidet seg kunnskaper om og evne til å reflektere over og ta hensyn
til etiske problemstillinger og samfunnsansvar.
o Kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser
Som det fremgår er det foreslått tatt inn en LUB om nytenkning og innovasjonsprosesser. Når
det gjelder LUBen «har solid grunnlag til å fungere godt i en internasjonal kontekst» som
inngår som krav i vilkårene for bruk av siviløkonomtittelen, kan det argumenteres for at denne
er dekket ved at kandidatene skal ha solid metodisk kompetanse, inngående teoretiske
kunnskaper og faglig innsikt på et høyt internasjonalt nivå, og samtidig skal kunne
kommunisere både med spesialister og andre om fagfeltet sitt.
For å kunne gå videre med AACSB-prosessen på en god måte vil det være nødvendig å foreta
en såkalt curriculum mapping på profilnivå. Dette for å skape bevissthet om hvor vi trener
studentene i de læringsutbyttene vi skal oppnå, hvor de kan testes ifm AoL-prosessen, og ikke
minst for å avdekke eventuelle hull. Et eksempel på hvordan en slik mapping kan se ut for
MØA totalt sett er gjengitt på neste side. Det er viktig å presisere at dette kun er et eksempel,
og at det må videreutvikles på programnivå, samtidig som det må følges opp på profilnivå.
Denne mappingen i forbindelse med AACSB vil bidra til at vi kan jobbe videre med å se på
sammenhengen mellom programmets uttalte målsettinger, og studiets oppbygging og innhold
på en god måte. Det er med andre ord godt samsvar mellom de krav som stilles i
akkrediteringsprosessen og de nasjonale føringene.
5
Det er sannsynlig at det vil være behov for en gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelsene på
kursnivå, både for å få disse inn i en enhetlig form, men også for å avhjelpe eventuelle «hull»
i forholdet mellom studiets oppbygging og læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå.
Instituttene er allerede varslet om dette behovet i forbindelse med dialogsamtalene.
Eksempel på hvordan curriculum mapping kan tenkes på MØA med dagens
læringsutbyttebeskrivelser.
Kandidatene skal ved studiets slutt:
1. gå ut med solid kompetanse innenfor empirisk metode og etikk
2. ha inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante teorier og empiri
3. være i stand til selv å oppdatere seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren
4. ha faglig innsikt på et høyt internasjonalt nivå
5. ha opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter
6. ha lært seg å arbeide selvstendig med avanserte problemstillinger
7. kunne kommunisere med både spesialister og andre om fagfeltet
8. ha opparbeidet seg kunnskaper om og evne til å reflektere over og ta hensyn til etiske
problemstillinger og samfunnsansvar
Læringsutbytte
Oblig.element
Empirisk metode
Kjernekurs
Etikk-krav
IMS (foreløpig ikke
implementert)
Masterutredning
1
2
3
4
5
X
X
X
X
X
X
6
7
8
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
VEDLEGG:
 Læringsutbyttebeskrivelser – Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
 Vilkår for bruk av siviløkonomtittel NRØA av 6. juni 2016
 Brev fra rektoratet av 08. september 2016 «AACSB og Assurance of Learning (AoL)
– Videre arbeid på NHH»
6
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,
ferdigheter og generell kompetanse:
KUNNSKAP
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten…
- har bred kunnskap om sentrale temaer,
teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy
og metoder innenfor fagområdet
Master (2. syklus)
Kandidaten…
- har avansert kunnskap innenfor
fagområdet og spesialisert innsikt i et
avgrenset område
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid
innenfor fagområdet
- har inngående kunnskap om fagområdets
vitenskapelige eller kunstfaglige teori og
metoder
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor
fagområdet
- kan anvende kunnskap på nye områder
innenfor fagområdet
- har kunnskap om fagområdets historie,
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- kan analysere faglige problemstillinger
med utgangspunkt i fagområdets historie,
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
Ph.d. (3. syklus)
Kandidaten…
- er i kunnskapsfronten innenfor sitt
fagområde og behersker fagområdets
vitenskapsteori og/eller kunstneriske
problemstillinger og metoder
- kan vurdere hensiktsmessigheten og
anvendelsen av ulike metoder og
prosesser i forskning og faglige og/eller
kunstneriske utviklingsprosjekter
- kan bidra til utvikling av ny kunnskap,
nye teorier, metoder, fortolkninger og
dokumentasjonsformer innenfor
fagområdet
FERDIGHETER
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten…
- kan anvende faglig kunnskap og relevante
resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
på praktiske og teoretiske problemstillinger
og treffe begrunnede valg
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og
justere denne under veiledning
Master (2. syklus)
Kandidaten…
- kan analysere eksisterende teorier,
metoder og fortolkninger innenfor
fagområdet og arbeide selvstendig med
praktisk og teoretisk problemløsning
- kan bruke relevante metoder for forskning
og faglig og/eller kunstnerisk utviklings-
Ph.d. (3. syklus)
Kandidaten…
- kan formulere problemstillinger for,
planlegge og gjennomføre forskning og
faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid
- kan drive forskning og faglig og/eller
kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt
- kan finne, vurdere og henvise til
informasjon og fagstoff og framstille dette
slik at det belyser en problemstilling
- kan beherske relevante faglige verktøy,
teknikker og uttrykksformer
arbeid på en selvstendig måte
- kan analysere og forholde seg kritisk til
ulike informasjonskilder og anvende disse til
å strukturere og formulere faglige
resonnementer
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset
forsknings- eller utviklingsprosjekt under
veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske normer
internasjonalt nivå
- kan håndtere komplekse faglige
spørsmål og utfordre etablert kunnskap
og praksis på fagområdet
GENERELL KOMPETANSE
Bachelor (1. syklus)
Kandidaten…
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske
problemstillinger
- kan planlegge og gjennomføre varierte
arbeidsoppgaver og prosjekter som
strekker seg over tid, alene og som
deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske
krav og retningslinjer
- kan formidle sentralt fagstoff som teorier,
problemstillinger og løsninger både
skriftlig, muntlig og gjennom andre
relevante utrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer
med andre med bakgrunn innenfor
fagområdet og gjennom dette bidra til
utvikling av god praksis
- kjenner til nytenkning og
innovasjonsprosesser
Master (2. syklus)
Kandidaten…
- kan analysere relevante fag-, yrkes- og
forskningsetiske problemstillinger
Ph.d. (3. syklus)
Kandidaten…
- kan identifisere nye relevante etiske
problemstillinger og utøve sin forskning
med faglig integritet
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter - kan styre komplekse tverrfaglige
på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
arbeidsoppgaver og prosjekter
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid
og behersker fagområdets uttrykksformer
- kan formidle forsknings- og
utviklingsarbeid gjennom anerkjente
nasjonale og internasjonale kanaler
- kan kommunisere om faglige
problemstillinger, analyser og konklusjoner
innenfor fagområdet, både med spesialister
og til allmennheten
- kan bidra til nytenking og i
innovasjonsprosesser
- kan delta i debatter innenfor
fagområdet i internasjonale fora
- kan vurdere behovet for, ta initiativet
til og drive innovasjon
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Bakgrunn
Siviløkonomtittelen er en beskyttet tittel i hht gradsforskriften av 2005.1 Etter endring av denne
forskriften i desember 2015, sier paragraf 58 i forskriften at:
Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i økonomiske og administrative
fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.
En viktig forutsetning for tildeling av sidetittelen er imidlertid at utdanningen har korrekt
fagsammensetning. I forbindelse med at denne myndigheten nå er tillagt utdanningsinstitusjonene, ble det ved forskriftsendringen for beskyttelse av tilleggsbetegnelsen
siviløkonom (og sivilingeniør) i desember 2015 presisert at «Departementet forutsetter likevel
utdanningsinstitusjonene til å samordne sin praksis og ved hjelp av NRØA (og NRT) komme
frem til en enighet om nærmere vilkår for bruk av tilleggsbetegnelser. Departementet vil følge
utviklingen og vurdere om samordningen fungerer tilfredsstillende.» 2
NRØA vil gjennom vilkårene i dette dokumentet bidra til denne samordningen. Vilkårene er
vedtatt av NRØA 06.06.2016, og det forutsettes at alle medlemsinstitusjonene forholder seg til
disse vilkårene ved vurdering av bruken av tilleggsbetegnelsen (heretter kalt sidetittelen)
siviløkonom. Retten til å bruke sidetittelen er knyttet til femårig studium bestående av både
bachelorgrad og mastergrad innenfor økonomiske og administrative fag. I dette dokumentet
gjøres det først kort rede for kravene til bachelordelen, for deretter å fokusere på kravene til den
toårige masterutdanningen.
Krav til bachelordelen av det femårige løpet
Sidetittelen siviløkonom er knyttet til studentenes femårige løp frem til mastergrad, og kravene
til de tre første årene er fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) med minst 120 studiepoeng
innen økonomisk-administrative fag som spesifisert i NRØAs “Plan for treårig bachelorstudium
i økonomi og administrasjon” (BØA) eller Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon
(BRR). Felles for BØA og BRR er at det innenfor disse 120 studiepoengene stilles følgende
minstekrav til sentrale økonomiske-administrative fag:




Bedriftsøkonomisk analyse: 30 studiepoeng
Administrasjonsfag: 25 studiepoeng
Samfunnsøkonomi: 15 studiepoeng
Metodefag: 20 studiepoeng
Det legges til grunn at disse kravene til bachelordelen av den femårige utdanningen er tilfredsstilt ved at opptakskravene til relevante toårige masterprogrammer er BØA, BRR eller
1
«Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler»,
FOR-2005-12-16-1574.
2
Brev fra Kunnskapsdepartement av 21.12.2015 med tittelen «Endring i gradsforskriften – sivilingeniør og
siviløkonom».
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom.
Vedtatt av NRØA 06.06.2016, side 2 av 4
tilsvarende. Resten av dokumentet fokuserer derfor på kravene til den toårige masterutdanningen.
Krav til toårige masterprogram som gir rett til sidetittelen siviløkonom
Innledning
Sidetittelen siviløkonom kan brukes som tilleggebetegnelse på vitnemålet til toårige
mastergrader (120 studiepoeng) i økonomiske og administrative fag, dersom studieprogrammet
tilfredsstiller vilkårene spesifisert i dette dokumentet. Slike masterprogram skal gi kandidatene
kunnskap og forståelse som er basert på, viderefører og forsterker den kunnskap de har tilegnet
seg gjennom en bachelorgrad innenfor fagområdene økonomi og administrasjon, som
spesifisert over. Studiet skal gi kandidatene en bred og solid plattform for å kunne arbeide i
næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller
ledere.
Generelle krav til studieprogrammet
Studentene skal tilbys undervisning og veiledning på et høyt faglig og pedagogisk nivå.

Undervisning og veiledning skal være forskningsbasert, for å kunne gi studentene
avansert kunnskap i fagene de tar, og spesialisert innsikt innenfor et avgrenset
fagområde.

Studieprogrammet skal oppøve studentenes evne til etisk refleksjon og vurdering av
samfunnsansvar i situasjoner knyttet opp mot det økonomisk-administrative fagområdet.

Undervisningsmetoder og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttene til
hvert enkelt emne.

Studieprogrammet skal ha en sterk forankring i og relevans for næringsliv og
forvaltning.

Studieprogrammet skal ha en klar internasjonal orientering og gi studentene en solid
basis for å kunne fungere godt i en internasjonal kontekst. Internasjonale dimensjoner
bør gjenspeiles både i læringsutbytte og innhold i studieprogrammet, samt gjennom et
internasjonalt læringsmiljø. Som ett av flere tiltak for å tilrettelegge for et internasjonalt
læringsmiljø, skal en del av emneporteføljen tilbys på engelsk. Studieprogrammet skal
legge godt til rette for internasjonal studentutveksling og andre former for
studentmobilitet.

Studieprogrammet skal gi studentene et godt grunnlag for videre studier på
doktorgradsnivå, både i Norge og internasjonalt.

Innenfor studieprogrammet skal en student ha mulighet til å velge
spesialiseringsområder både innenfor økonomiske og innenfor administrative fag.

Økonomiske fag inkluderer fag innenfor bedriftsøkonomisk analyse (regnskap,
økonomistyring, investering og finansiering) og samfunnsøkonomi.

Administrative fag inkluderer strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring.
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom.
Vedtatt av NRØA 06.06.2016, side 3 av 4
Læringsutbytte
De enkelte emneplanene innenfor studieprogrammet konkretiserer hvilket læringsutbytte
studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene i programmet bidra
til at studentene oppnår følgende læringsutbytte på programnivå, definert i form av kunnskaper,
ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:

har avansert kunnskap innenfor minst to deler av det økonomisk-administrative
fagområdet (breddekrav) og spesialisert innsikt i et avgrenset område (fordypningskrav)

har inngående kunnskap om teori og metoder innenfor spesialiseringsområdet

kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor det økonomisk-administrative
fagområdet

kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialiseringsområdets
historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Kandidaten

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
strukturere og formulere faglige resonnementer

kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor det økonomiskadministrative fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk
problemløsning

kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en
selvstendig måte

kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under
veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
Kandidaten

kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

har solid grunnlag til å fungere godt i en internasjonal kontekst

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre
avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

kan formidle omfattende selvstendige arbeider og beherske fagområdets uttrykksformer

kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, til både spesialister og allmennhet

kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom.
Vedtatt av NRØA 06.06.2016, side 4 av 4
Emner som inngår i studieprogrammet
Studieprogrammet skal bygges opp slik at det sikret at alle studenter tilegner seg så vel
fordypning som bredde innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det fordrer at
studentene må velge ett spesialiseringsområde som sitt fordypningsområde, og at de utover det
må velge et visst omfang av emner fra andre deler av det økonomisk-administrative fagområdet.
Slike emner kan eventuelt organiseres som en støtteprofil dersom de kommer fra én
spesialisering. Valgfrie emner for øvrig kan både være innenfor og utenfor det økonomiskadministrative fagområdet.

Masterprogrammet skal gi kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode.
Metode kan integreres i anvendte fag eller tilbys som rene metodeemne.

Studentens fordypningsområdet skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng, i tillegg
til undervisning i metode. Dersom metode inngår i fordypningsområdet, må omfanget
utvides tilsvarende. Sammen med det selvstendige arbeidet (se under) gir dette
studenten avansert kunnskap og spesialisert innsikt innenfor et begrenset
spesialiseringsområde.

Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon innenfor ethvert
spesialiseringsområde.

Breddekravet (emner utenom eget fordypningsområde) skal utgjøre minst 20
studiepoeng fra det økonomisk-administrative fagområdet, i tillegg til eventuell
metodeundervisning.

For de valgfrie emnene kan inntil 15 studiepoeng ligge utenfor det økonomiskadministrative fagområdet.
Selvstendig arbeid
Studentene skal i løpet av masterstudiet gjennomføre et selvstendig, skriftlig arbeid i form av
en masteroppgave. I dette arbeidet skal studentene gå i dybden på én eller flere relaterte
problemstillinger. Gjennom det selvstendige arbeidet skal studentene utvikle sine analytiske
ferdigheter og få en dypere forståelse for teoretiske og/eller empiriske muligheter og
utfordringer innenfor det valgte fagområdet. Studentene skal også trenes i å tenke og arbeide
selvstendig; alene eller sammen med en annen student. I arbeidet skal studentene analysere og
forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere
faglige resonnementer. Arbeidet skal gjøres i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Samlet sett skal det selvstendige arbeidet vise forståelse, refleksjon og modning.

Det selvstendige arbeidet skal ha et samlet omfang på 30 studiepoeng.

Det selvstendige arbeidet skal gjennomføres innenfor studentens fordypningsområde.
Fordypningsområdet får dermed et omfang på minimum 60 studiepoeng, i tillegg til
metodeundervisning.

For å ivareta kravet om selvstendighet kan maksimalt to studenter skrive sammen.
Programutvalgene (PBU, PMU og PEU)
FFF
Pedagogikkutvalget
Instituttene (SAM, FOR, FIN, SOL, RRR, FSK)
Rektoratet
Vår referanse:
14/02054-11
Vår dato:
08.09.2016
AACSB og Assurance of Learning (AoL) - Videre arbeid på NHH
Bakgrunn
NHH er inne i en prosess for AACSB-akkreditering . Vi må derfor forholde oss til AACSB sine føringer
for prosessen og rapportering underveis.
Den første selvevalueringsrapport til AACSB skal sendes i september. I rapporten skal det gis en
generell beskrivelse av høyskolens aktiviteter, utvikling og mål fremover. Status på områder der
AACSB har utviklet klare standarder skal vurderes. På områder der høyskolen mener at alt ikke er på
plass, skal det skisseres en tidsplan for arbeidet.
I den videre akkrediteringsprosessen ønsker AACSB jevnlige statusrapporter med fokus på det
gjenstående arbeidet. Når høyskolen selv og den AACSB-oppnevnte mentoren mener at standardene
er fulgt, kan det søkes om endelig akkreditering. I praksis betyr dette at høyskolen selv har stor
innflytelse på hvor raskt en akkreditering kan være på plass.
Status
Rektoratet og administrasjonen har en tid arbeidet med den første selvevalueringsrapporten til
AACSB. I dialog med faglige og administrative enheter har status på alle på alle viktige områder blitt
kartlagt. I tillegg har kunnskap og dokumenter fra EQUIS-akkrediteringene og FT-rangeringene blitt
lagt til grunn. Konklusjonen er at NHH mener at høyskolen har en kvalitet på aktivitetene, en struktur
og innarbeide systemer som langt på vei er i samsvar med AACSB sine standarder.
Et område som pr i dag ikke er tilstrekkelig utviklet på NHH er Assurance of Learning (AoL). AACSB
legger føringer for beskrivelser av læringsutbytte og kontroll av at studentenes læringsutbytte er i
samsvar med det som blir beskrevet på programnivå. Både på program- og kursnivå er arbeidet med
læringsutbytte kommet langt. Men i forhold til AACSB sine forventinger om samsvar, dokumentasjon
osv gjenstår det en del. Vedlagte notat gir et oversikt av AACSB sine krav og status på NHH i dag.
_______________________________
1
http://www.aacsb.edu/accreditation
Assurance of Learning Standards: An Interpretation (AACSB):
http://www.aacsb.edu/~/media/AACSB/Publications/white-papers/wp-assurance-of-learning-standards.ashx
1
Side 1 av 2
Videre prosess
Rektoratet foreslår følgende prosess for det gjenstående arbeidet med AoL:
1. Programutvalgene og FFF



Ansvar for videre prosess mht AoL på program- og kursnivå
September – desember 2016:
i. Vurdering av om læringsutbyttebeskrivelsene på program- og evt på profilnivå er
tilfredsstillende
ii. Mapping – kartlegging av læringsutbytte definert på programnivå opp mot det som er
definert på kursnivå
iii. Evt behov for justeringer av læringsutbytte på kursnivå formidles til instituttene
iv. Utformer system for testing av oppnåelse av læringsutbytte på programnivå.
Mars 2017:
v. Gjennomgang av kursbeskrivelser for høsten 2017
2. Instituttene

Mars 2017
i. Gjennomgang av kursbeskrivelser for høsten 2017
3. Pedagogisk utvalg

Ansvaret for å tilrettelegge for kompetanseheving for ansatte
i. Tilbud om deltagelse på seminarer i regi av AACSB (24–25 November 2016, Berlin,
http://www.aacsb.edu/events/seminar/2016/assurance-of-learning-novberlin/register)
ii. Internt seminar på NHH (ekstern ressursperson) høst / vinter
iii. Workshops på NHH med eksterne og interne ressurspersoner vinter 2017
4. Administrasjonen / rektorat



Høst 2016:
i. Ansvar for å utarbeide forslag til metode for testing av AoL
ii. Piloter: Testing av AoL (i samarbeid med institutter og programutvalg)
iii. Oppdatering av KS-system for å inkludere AoL
September 2016
iv. Rapport til AACSB
April 2017
v. Statusrapport til AACSB med spesielt vekt på AoL
Med vennlig hilsen
Frøystein Gjesdal
Rektor
Kopi til:
Frank Mortensen, James Hosea, Sekretærer Programutvalgene, FFF og pedagogikkutvalget
Administrasjonssjefer Instituttene
Dokumentet er godkjent og ekspedert elektronisk uten signatur
Side 2 av 2
INNSTILLING NY PROFIL MØA - NEW BUSINESS DEVELOPMENT
NBD. 2. GANGSBEHANDLING PMU
Saksbehandler Lene Krogh Baldersheim
Arkivreferanse 16/02303-2
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
PMU ber SOL ferdigstille kartleggingen av emnene og læringsutbyttene, samt utdype de to
forslagene til internship og inkludere dem i profilbeskrivelsen. Utvalget ber videre om at
eventuelle signaler gitt i møtet tas med i den videre prosessen.
Innstillingen sendes så på høring til instituttene, studentene og administrasjonen. Dekanen får
fullmakt til å sende den bearbeidede innstillingen på høring.
PMU vurderer høringsinnspill og vedtar endelig innstilling før den oversendes styret ved
NHH.
Bakgrunn:
Programutvalget for masterutdanningen diskuterte i september et forslag til ny profil i MØA –
New Business Development (NBD). Utvalget kom med en rekke innspill, kommentarer og
spørsmål til Institutt for Strategi og Ledelse, som i løpet av høsten har utviklet en mer
detaljert profilbeskrivelse. Profilbeskrivelsen er vedlagt, sammen med svar på de konkrete
spørsmålene PMU stilte i sin behandling av saken, samt svar på spørsmål som rektor har stilt
til saksgangen
Instituttet jobber nå med to konkrete forslag til internships, beskrevet i notatet (vedlagt). Det
er også signalisert at det jobbes med en kartlegging («mapping») av emner i forhold til
oppnåelse av læringsutbyttene. PMU må avklare om saken er tilstrekkelig opplyst, eller om
man ser behov for ytterligere behandling av saken før den sendes på høring.
Det jobbes også med studentens studieløp; hvordan studenten kan holde en naturlig
progresjon i studiet med innpass av for eksempel teorikurs, samtidig som studentenes
mulighet til utveksling ivaretas.
Etter høringen vil saken igjen behandles i programutvalget, før den endelige innstillingen
oversendes styret ved NHH, som vedtar opprettelsen av ny profil. Utvalget tar sikte på å sende
saken til styret i løpet av våren 2017. Dersom styret slutter seg til opprettelsen av den nye
1
profilen, legges det opp til at den kan iverksettes fullt ut som hovedprofil fra høsten 2018.
Det tas sikte på at NBD som støtteprofil kan opprettes fra høsten 2017.
Vedlegg:
- Profilbeskrivelse NBD 5.12 fra SOL
- Svar til PMU vedrørende arbeidet med ny profil NBD
2
Svar til PMU vedrørende arbeidet med ny profil i entreprenørskap og innovasjon:
I PMUs diskusjon av det fremlagte forslaget kom bl.a. følgende innspill, spørsmål og kommentarer frem:

Profilen bør være tilstrekkelig flerfaglig til å sikre at den dekker de mest relevante fagområdene,
bl.a. ble finans nevnt som et av disse. Men samtidig må den beholde et klart fokus, slik at den ikke
favner for vidt.
Instituttet (SOL) har nå hatt møte med flere fra andre institutt. Vi har nå satt opp en kursportefølje som dekker
mange relevante områder også fra finans. Kjernen i profilen er likevel beholdt med klart fokus på
entreprenørskap.

Internshipordninger må utredes nærmere og også sees i sammenheng med innstillingen PMU
forventer senere i høst fra arbeidsgruppen som jobber med internships i MØA mer generelt.
Instituttet jobber nå med 2 konkrete forslag til internships. Det ene går ut på praksis på egen hånd
(sommerferie o.l.) kombinert med et eget kurs og praksis rapport og det andre integrerer praksis (i mindre
omfang) gjennom et ordinært kurs.

Forholdet til Innovation School må avklares. Skal Innovation School kunne integreres i
hovedprofilen, eller skal den kunne tas i tillegg som en støtteprofil? Forholdet til Gründerskolen må
også avklares; skal den kunne tas som støtteprofil i tillegg til NBD?
Innovation School kan integreres i hovedprofilen NBD. En må da supplere med to obligatoriske kurs (teori og
metode) for å oppfylle de 45 ECTS som kreves i en hovedprofil. Disse studentene trenger da ikke å ta
internshipkurs.


 Forholdet til eksisterende profiler må avklares. Skal NBD f.eks. erstatte MBM eller mener SOL at det
er marked for begge disse profilene?
Institutt for strategi og ledelse mener at MBM profilen er viktig å beholde for en skole som NHH. I tillegg
planlegger vi en ny hovedprofil (NBD) som tar ressurser og studenter fra andre profiler, deriblant MBM
profilen. Instituttet ønsker ikke å ta stilling til om en profil skal legges ned, da dette er en overordnet
politisk beslutning.

Det kan være fornuftig å starte som en støtteprofil fra høsten 2017, i og med at det krever mindre
omfattende saksbehandling og heller ikke et fullt kurstilbud allerede da. PMU påpekte imidlertid at
det ikke nødvendigvis vil være det samme markedet for en støtteprofil som for en hovedprofil, så
arbeidet med hovedprofilen bør fortsette med full styrke.
Vi søker nå om at det opprettes en støtteprofil for NBD fra høsten 2017 og en hovedprofil fra høsten 2018. Se
søknad for dette. Støtteprofilen har hovedsakelig en praktisk nytte for å komme i gang med en rekke kurs i
profilen med NBD prefiks allerede fra høsten 2017. Det vil også være en synliddjøring av den kommende
hovedprofilen.

Skal det være et begrenset antall studenter på profilen? Dette kan kanskje spesielt være et aktuelt
spørsmål dersom kurs med internship får en sentral plass. Det bør uansett vurderes hvordan
studieplassene på slike kurs skal fordeles for å sikre at det er studenter om har NBD som hovedprofil
som prioriteres der. Et forslag som ble nevnt, er å vurdere om enkelte elementer kun gir
studiepoenguttelling dersom de tas som del av NBD-profilen.
Instituttet vurderer det slik at alle studenter som tar NBD som hovedprofil må ha et internship kurs. Mange vil
ha dette gjennom Innovation School eller gjennom Grunderskolen. De som velger NBD som hovedprofil
uten disse to alternativene må ta et internshipkurs ved NHH som vil være forbeholdt disse. Vi ser for oss en
adgangsbegrensning på 30 på dette ordinære internshipskurset. Potensialet er da at mellom 60-90
studenter kan velge NBD som hovedprofil gjennom ett av disse tre løpene.

PMU stilte også spørsmål ved om tittelen på profilen i tilstrekkelig grad signaliserer innholdet og
spesielt fokuset på innovasjon og entreprenørskap.
Institutttet har inngående drøftet navnet på profilen internt og med andre institutt og fastholder at New
Business Development er en bred og samtidig presis betegnelse på profilen.
I tillegg til disse spørsmålene, kom det noen innspill fra Rektor Frøystein Gjesdal om fremdriften til arbeidet
med ny profil i entreprenørskap og innovasjon.
Planlegge kurs med internships
Dette jobbes det med og vi har nå to alternativer som må utredes noe mer før vi planlegger i detalj.
Forespørre andre instituttet
Vi har sendt ut forespørsler til flere institutter om å sette inn relevante kurs i profilen og fått positive svar. Vi
har eget møte med Foretak og planlegger et møte med finans.
Flere ordinære kurs fra SOL
SOL må omprioritere ressurser og kurs til NBD profilen
Vi har omprioritert ressurser og fått på plass en rekke kurs i den nye profilen fra SOL.
Lage en skisse til full profil – hva kan og bør den inneholde
Se vedlagt søknad.
SOL må trappe ned andre aktiviteter
Instituttledelse må ta ansvaret
1
“NEW BUSINESS
DEVELOPMENT”
NBD– New Major at NHH
Tableof Content
1. MARKET GAP AND POSITION
2. PROFILEANCHORING
3. PROFILEGOALS AND LEARNING OUTCOMES
4. NBD COURSES
-
NBD Major – compulsorycourses
-
NBD Major – Elective courses
-
Coursedevelopment
-
NBD Minor – Støtteprofil
-
NBD and the The InnovationSchoolat Berkeley
5. ROUTESTO A NVD MAJOR DEGREE
-
The NBD-route
-
InnovationSchoolroute
2
“NEW BUSINESS DEVELOPMENT”
NBD – New Major at NHH
1. MARKET GAP AND POSITION
Technological advancements and globalization challenge organizations, industries and national
economies to be on constant alert to explore, develop and exploit new business opportunities.
Hence, there is considerable political encouragement on educational institutions, businesses,
and society to invest time, effort and money in developing a more entrepreneurial culture and
to support innovators and entrepreneurs in new business development projects.
Education programs that offer degrees and skill courses in innovation and entrepreneurship are
now commonplace. Within the Norwegian higher education sector, at least nine institutions
offer education programs, i.e. full master programs or specialized profiles, in the field of
innovation and entrepreneurship; even more offer individual level courses on innovation and
entrepreneurship. A further investigation of the course content of these programs reveals a
tendency to focus on the early stages of innovation and entrepreneurship processes.
This early stage focus fails to elucidate the fact that the majority of new business need to grow
to have the desired impact on the society and the economy. In order to provide the innovative
products and services consumers want, the jobs people need, and the economic growth required
to support the society we want, small businesses need to become medium sized business, and
medium sized businesses need to grow into big businesses. This means that in addition to early
stages of innovation and entrepreneurship, students have to be introduced to concepts, theories
and models that facilitate this development, e.g. by emphasizing business model development,
commercialization of innovation, and scaling up of innovations and entrepreneurship.
Educational programs on how to achieve such growth represents a significant gap in the market
and a unique market opportunity for NHH.
The proposed master profile in New Business Development aims to fill this gap. In doing so,
NHH aims to strengthen and to build on its nationally leading market position in new business
development by adding focus on how innovations and entrepreneurial projects can grow into
3
vital businesses.The conceptof “New BusinessDevelopment”is in natureinterdisciplinary
and can unleashNHHs interdisciplinarypotentialbetweenacademicfields suchas marketing,
strategy,humanresourcesmanagement,
finance,economics,ethics, andaccounting. Hence,the
NBD label reflectsNHHs stronginterdisciplinarymarketposition and the take on innovation
and entrepreneurship
asa meansto businessdevelopmentratherthat an endgoal in itself.
2. PROFILEANCHORING
NHH will anchoranddevelopthe NBD in its internationallystrongacademicnetworkand
existinginterdisciplinaryresources,currentprogramsand individual courses
.
We conceptualizethe NBD profile as part of a larger project anchoredin NHH’s strategy“ to
be amongthe leadingbusinessschoolsin Europeandat the top level internationallyin selected
areas.” The following trianglefigure depictshow differentbuilding blockscombineinto NHH’s
ongoingprojects. The building blocksarealreadywell advancedandwe plan to launchthe full
NBD major profile from fall 2018; a NBD minor canalreadybe offeredfrom Fall 2017. Several
NBD elective courseshave been up and running for many semestersalready. The NHHBerkeleyInnovationSchoolis taking placefor the first time spring 2017. Finally, many of the
NBD elective coursesare alreadyup and running and will contributeto the interdisciplinary
quality of the profile.
FIGURE1. THEBUILDINGBLOCKS
- INNOVATION& ENTREPENEURSHIP
EDUCATION
TRIANGLE
4
3. PROFILE GOALS AND LEARNING OUTCOMES
The goals of a NHH major in “New Business Development” are threefold: i) To strengthen
NHH’s position in New Business Development in research, teaching and in business
collaboration; ii) to attract researchers and students both nationally and internationally with an
interest in New Business Development; iii) to teach students how to recognize, manage and
scale up new business opportunities for the society and economy at large.
With a NHH major in New Business Development, students have the opportunity to acquire
analytical tools, skills and competences, as well as the economic, organizational and managerial
understanding of innovation and entrepreneurship. The NHH-NBD will build students’
scientific knowledge as well as the practical skills needed for the identification,
conceptualization and implementation of new business opportunities in existing business and
new ventures.
More specifically the NBD build on the learning outcomes for the master level specified by the
Ministry of Education and Research (Feb.1 2012). Below we list the students learning outcomes
for knowledge, skills and general competence.
Knowledge outcomes
The candidate
 has advanced knowledge within the academic field to understand the processes and
dynamics of new business development in both start-ups and corporations.

can apply knowledge from different disciplines in new business development projects.

has thorough knowledge to reflect critically on theories and research on new business
development.
Skills outcomes
The candidate

can deal critically with various sources of information and use them to identify and analyze
new business opportunities and challenges.

can apply existing theories, methods and interpretations in the field and work independently
to assess the commercial viability of new business opportunities.

can carry out an independent, limited research or new business development project under
supervision in accordance with applicable norms for research ethics.
5
General competence outcomes
The candidate

can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced
assignments and projects.

can communicate new business ideas and projects to different types of audiences.

can contribute to new thinking to new thinking and innovation processes.
4. NBD COURSES
The NBD major consists of three compulsory core courses including a compulsory internship
course. I addition, elective theory and skills courses from several disciplines at NHH give
students opportunity to mix-and-match courses emphasizing different disciplines such as
marketing, strategy, human resources management, finance, economics, ethics, and accounting.
Together with the Master thesis of 30 ECTS a complete NBD Master must yield 75 ECTS.
NBD Major – compulsory courses
All NBD major student must choose three compulsory courses - giving 22.5 ECTS points.
First, all NBD major students must take the NBDxxx Innovation & Entrepreneurship Theory
and Practice course and the NBDxxx Internship course. Both are new courses offered from
2018. The theory course educates the students to understand the phenomenon and the role of
innovation and entrepreneurship in the development of firms, industries and nations. The
Internship course will give students a practice touch with people, and organizational structures
involved in innovation and entrepreneurship processes. Second, students can choose between
two established method courses to fulfill the compulsory course requirement.
The NBDxxx Internship Course is a course format new to the NHH system. This requires the
development of guidelines on how to organize and evaluate such a course in a major profile.
PMU has already established a workgroup dedicated to these issues. Experience from other
universities and university colleges (such as HiB) suggests that internship projects needs good
planning and preparation upfront to assure learning during the internship period. To cater for
this learning, the internship course will start with a classroom component in the beginning of
the semester where students prepare their individual internship projects according to specified
program.
6
Table 1. Overview of the NBD Major Compulsory Courses
Course
code
NBDxxx
NBDxxx
Course name
Innovation &
Entrepreneurship,
Theory and Practice
Internship course
Course offered
Course
responsible
Dep.
Bram Timmermans
SOL
Gunnar M. Økland/
Helge Thorbjørnsen
SOL
Spring
2017
Fall
2017
Spring
2018
X
Fall
2018
Spring
2019
X
X
Skills course
STR402a
Master Thesis
Karen Modesta
Olsen
SOL
MBM400a
Research for Brand
Decisions
Einar Breivik
SOL
X
X
Students can arrange their own internship to fit it in their individual study schedules as long as
they follow the program script and advice from the course responsible. NHH has established a
relationship with BTO, where BTO have agreed to arrange and facilitate internships together
with NHH. HiB has a similar arrangement with BTO. It is crucial for the quality of the NBD
major and for the recognition of this master externally that The Internship Course works well.
The details of this course are under development and in collaboration with PMU and BTO.
NBD Major – Electives courses
Currently, the NBD profile has a total of 13 electives, eight with an NBD prefix and five
electives from other major profiles that are relevant for the NBD profile. Although most of these
courses are located at SOL, other departments also offer courses to the NBD profile. Efforts are
ongoing to develop the interdisciplinary nature of the NBD profile and we anticipate that more
departments will offer courses after the profile becomes established. Table 2 gives an overview
of the elective courses already at place. At this stage, we have a repertoire of elective courses
that will give students ample choice: seven new NBD courses and six elective courses that
already are working well. The courses cover both corporate and start up innovations and
entrepreneurship; products, services, and the digital economy; social entrepreneurship; the
entire value chain from R&D, design thinking and product development to commercialization
and branding; venture capital and corporate finance; and business model innovation. The course
offering starts already 2017 with six courses offered in the spring semester and six courses in
the fall semester. This means that we have time to get student feedback and to develop the
courses for the profile launch fall 2017.
7
Table 2. Overview of NBD Major – Electives Courses
Course offered
Course
code
Course name
Course responsible
Dep.
NBDxxx
Corporate
Entrepreneurship
Seidali Kurtmollaiev &
Tor W. Andreassen
SOL
NBDxxx
Business Model
Innovation
Tina Saebi
SOL
X
X
NBDxxx
Service Design
Thinking
Federico Lozano - NTNU
(Tor W. Andreassen)
SOL
X
X
NBDxxx
The Collaborative
Economy
Ingeborg Astrid Kleppe
SOL
NBDxxx
Branding for
Entrepreneurs
Mark Pasquine
SOL
NBDxxx
Value-creation
through service
Tor W. Andreassen
SOL
NBDxxx
R&D and
Intellectual Property
Steffen Juranek Malin E.
Arve
FOR
NBDxxx
Social
Entrepreneurship
Bram Timmermans & Siri
Terjesen
SOL
Spring
2017
Fall
2017
X
Spring
2018
Fall
2018
Spring
2019
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X*
Summer
school
course
X
X
X
X
X
X
NBD-ELECTIVES FROM OTHER PROFILES
MBM428
Product
Development and
Design
Herbjørn Nysveen
SOL
MBM430
Global Business
Venturing
Helge Thorbjørnsen
SOL
BUS446
Sustainable
Business models
Sveinung Jørgensen
Lars J.T. Pedersen
RRR
FIE436
Venture Capital,
Private Equity and
IPO's
Casten Bienz
FIN
FIE402
Corporate Finance
Carsten Bienz, Einar
Bakke
FIN
X
X
X
X
?
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Course development
The above course portfolio is a very good start and gives us a solid platform to build on.
Hence, we see the current NDB course portfolio as a work in progress where one prominent
issue is to strengthen the interdisciplinary content and another prominent issue is to account
for the role of new technology in the marketplace. By example, The department of finance
(FIN) plans to develop a course in “Entrepreneurial Finance” covering new business
development and financing of startups. Both FIN and SOL have concrete plans to develop
courses focusing on the “FINTECH” phenomenon. The term FINTECH can apply to any
innovation in how people transact business. Since the internet and mobile technology
8
revolution financial technology has grown explosively, and FINTECH, which originally
referred to computer technology applied to the back office of banks or trading firms, now
describes a broad variety of technological interventions into personal and commercial finance.
The advent of FINTECH has created a way for all entities to have access to all financial tools
and services at reasonable costs. Examples of FINTECH developments include crowdfunding
and robo-advisors, digital payments, peer-to-peer or social lending, and insurance telematics.
These innovative services disrupt the financial world by including more participants in the
money sector (see www.investopedia.com).
NBD Minor – Støtteprofil
The process of rolling out courses from spring semester 2017 and onwards enables the launch
of a NBD minor from the fall semester of 2017. The requirement for a NBD minor is that
students select 22.5 ECTS coursework among the courses with an NBD-prefix.
Experience from other education programs offering innovation and entrepreneurship programs
suggests that a NBD minor profile appeals to a diverse group of students. One reason for this is
that the labor markets to a limited degree explicitly demand skills within innovation and
entrepreneurship. We therefore expect that students at NHH will prefer to combine/integrate a
NBD minor with other profiles.
The Innovation School at Berkeley (30 ECTS)
The Innovation School at Berkeley represent the third building block in the Innovation and
Entrepreneurship Education initiative at NHH. The NHH responsible for the Innovation School
is Associate Professor Tor Aase Johannessen in collaboration with Professor Trond Petersen,
Department of Sociology at the University of California at Berkeley. The innovation school is
an exclusive NHH-UCB collaboration that takes place over 9 weeks in an intensive course
syllabus with several prominent professors involved.
The Innovation school syllabus explores examples from Silicon Valley and other large
organizations that have a strong culture of innovation. This program explores key concepts in
corporate culture relevant to create innovation and intrapreneurship within technologydependent enterprises.
9
The coursesprepareprogramparticipantsfor creatingthe neededcultural changefor companies
to operateandcompetemoreeffectively on a global level. The programis a mix of five critical
areas:
a) Innovationandthe anatomyof corporateculture
b) The processof taking an ideaand accumulatingresourcesto commercializeit
c) How to createandgrow entrepreneurialorganizations
d) New rulesof effectiveleadershipin an innovativeculture
e) Sourcesof financingnew ventures
5. ROUTESTO A NBD MAJOR DEGREE
There are two routes to a NBD Major at NHH (see Figure 2): The NBD-route and The
Innovation-Schoolroute.
Figure 2. Two routes to a NBD major degree at NHH
NBD-ROUTE
THEORY
•
NBDXXX
- Innovationand
Entrepreneurship,Theory&
Practice(7.5 ECTS)
INTERNSHIP
•
NBD- Internship(7.5 ECTS)
INNOVATION
SCHOOL
-ROUTE
THEORY
•
METHOD
•
METHOD
R
O
D JA
B
N M
•
•
STR402A
– Methodologyfor
Master Thesis(7.5 ECTS);
or
MBM400- Researchfor Brand
decisionMBM400 (7.5 ECTS)
NBDXXX
- Innovationand
Entrepreneurship,Theory&
Practice(7.5 ECTS)
•
STR402A
– Methodologyfor
Master Thesis(7.5 ECTS);
or
MBM400- Researchfor Brand
decisionMBM400(7.5 ECTS)
NBDELECTIVES
(22.5ECTS)
INNOVATION
SCHOOL
(30 ECTS)
MINORPROFILE
(22.5ECTS)
MINORPROFILE
(22.5ECTS)
ELECTIVES
(22.5ECTS)
ELECTIVES
(22.5ECTS)
10
1. The NBD-route
When following the NBD route the student put together a course portfolio based on the set of
compulsory NBD courses (22.5 ECTS), NBD-approved electives (22.5 ECTS) and a master
thesis (30 ECTS). Those students that want to follow the NBD route and have completed the
Innovation School and Gründerskolen have fulfilled the internship course requirement and can
receive dispensation for NBDxxx Internship Course.
Due to the requirement that students need to obtain knowledge skills and competences from at
least two disciplines within business administration, students cannot combine a major in NBD
with a minor in Innovation School; instead, the latter can be included as electives.
2. Innovation School route
Students that follow the Innovation School program have the opportunity to replace the
compulsory internship (7.5 ECTS) and the required selection of NBD electives (22.5 ECTS).
This means that in order to obtain an NBD major profile the students have to follow the
NBDxxx Innovation and Entrepreneurship, Theory and Practice course and one of the
compulsory methodology courses.
ETABLERING AV FAGSPESIFIKKE STØTTEPROFILER PÅ UTVEKSLING
Saksbehandler Astrid Foldal
Arkivreferanse 16/03328-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
PMU godkjenner ordningen med fagspesifikk støtteprofil ved de utvalgte
partneruniversitetene som et pilotprosjekt for perioden 2017-19. PMU evaluerer ordningen
etter 2 års drift og vedtar om den skal gjøres permanent eller avvikles. Kursene som inngår i
de støtteprofilene som blir etablert kan kun inngå i mastergraden ved NHH som
støtteprofilkurs. Dekanen, eller den han bemyndiger, har ansvar for den faglige
godkjenningen av de kurspakkene som blir utarbeidet og får fullmakt til å vurdere og
godkjenne eventuelle endringer i prøveperioden. Dekanen får også fullmakt til å godkjenne en
oversikt over hvilke hovedprofiler ved NHH de fagspesifikke støtteprofilene overlapper med.
Bakgrunn:
I følge nasjonale strategier som også er implementert ved NHH er det et mål at utveksling
skal være faglig forankret og godt integrert i studieprogrammene hjemme. Et av tiltakene for å
oppnå dette er å utarbeide faste forhåndsgodkjente kurspakker innenfor ulike fagområder ved
utvalgte partneruniversitet. Studenter som velger et tilstrekkelig antall kurs fra kurspakkene
kan få innpasset en fagspesifikk støtteprofil (22,5 studiepoeng) på utveksling. Dette vil styrke
studentenes faglige motivasjon i valg av utvekslingsdestinasjon og NHH kan i større grad enn
tidligere promotere partnere ut ifra faglig tilbud og partnernes faglige styrker. Det vil også
synliggjøre studentenes mulighet til å velge kurs på utveksling innenfor fagområder som er
etterspurt, men som NHH per i dag ikke tilbyr som spesialisering selv.
I følge NHH’s handlingsplan for internasjonalisering er det i tillegg en målsetting å etablere
mer effektive rutiner for forhåndsgodkjenning av kurs studenter tar på utveksling som skal
innpasses som en del av NHH-graden, og dette tiltaket vil redusere ressursbruk i forbindelse
med saksbehandling.
Seksjon for utveksling og internasjonalisering foreslår å etablere en pilot med utvalgte
partnere for studenter som skal reise ut på masternivå i perioden 2017-19.
Følgende utvelgelsesprinsipper er lagt til grunn for å velge ut partnere for piloten:

Tydelig fagprofil: Partnerne bør være ledende innen fagområdene for kurspakkene
som blir tilbudt og godkjent som spesialisering i støtteprofil
1






Akkreditering, ranking og nettverkstilhørighet: Internasjonalt anerkjente og
akkrediterte samarbeidspartnere blir prioritert, med spesiell vekt på medlemmer i
CEMS- og PIM-nettverket
Kurstilbud: Partnerne må tilby tilstrekkelig antall kurs som er åpne for innreisende
studenter innen det gitte fagområdet
Antall plasser: NHH bør ha tilgang til et relativt høyt antall utvekslingsplasser ved
institusjonen slik at det gir rom for søkere som både ønsker å ta en fagspesifikk
støtteprofil og for de som ønsker å ta en uspesifisert støtteprofil som før. Gode
universiteter som oppfyller de andre utvelgelseskriteriene, men som per i dag
genererer liten interesse, kan også inngå i ordningen selv om antall utvekslingsplasser
er lavt
Geografi: Europeiske partnere og partnere i strategisk viktige områder for Norge og
NHH blir prioritert. Det faglige tilbudet ved partneruniversitetene skal veie tyngst,
men tilbudet om fagspesifikke støtteprofiler kan også være et virkemiddel for å
promotere utvalgte partneruniversitet. Det er ønskelig at flere studenter velger
utveksling til Europa. Dette vil øke deltakelsen i Erasmus+ som er en nasjonal
prioritering og som fra 2017 utløser høyere belønningsmidler til NHH. Videre så er
satsing på internasjonalisering i BRICS-landene, Tyskland og Nord-Amerika
nasjonale føringer
Gode samarbeidsrelasjoner: Partnere NHH har tett og god kontakt med er prioritert
for å forenkle og kvalitetssikre den praktiske organiseringen
Semester: Kurspakkene blir tilbudt bare i høstsemesteret siden utveksling i 3.
semester er mest anbefalt med hensyn til faglig progresjon i graden, og det kan være et
virkemiddel for å få flere studenter til å velge og reise på utveksling i dette semesteret.
Per i dag er det stor ubalanse i utmobiliteten på masternivå mellom høst og vår, der
vesentlig flere reiser ut på våren enn på høsten (2015-16: 30 % ut høst, 2014-15: 35 %
ut høst, 2013-14: 44 % ut høst)
På bakgrunn av disse prinsippene foreslår Seksjonen å etablere følgende spesialiseringer i
støtteprofil ved følgende universiteter:





Bocconi University, støtteprofil i “Economics”, “Finance” og “Marketing”
WU Wien, støtteprofil i “Operations and Supply Chain Management”, “Information
Systems” og “Economics”
RSM, Erasmus University, støtteprofil i “Business Information Management”,
“Management of Innovation” og “Strategic Entrepreneurship”
University of Mannheim, støtteprofil i “Information Systems” og “Operations
Management”
Tilburg University støtteprofil i “Information Management”
Detaljer for hvert av universitetene er vedlagt. Per i dag er det ikke foretatt en kartlegging av
hvilke eksisterende hovedprofiler ved NHH de nye fagspesifiserte støtteprofilene overlapper
faglig med, og det derfor må legges ned sperre mot å kombinere med, for å sikre at
støtteprofilen gir tilstrekkelig faglig bredde i mastergraden. I forslag til vedtak blir det
foreslått at dette følges opp av dekanen på fullmakt i samarbeid med Seksjon for utveksling
og internasjonalisering.
2
Seksjonen oppfordrer sterkt til å holde på prinsippet om at det kun er støtteprofil og valgfag
som kan tas på utveksling, og at det ikke åpnes opp for at studenter kan få godkjent og
innpasset enkeltkurs fra de fagspesifikke støtteprofilene ved partneruniversitetene som
hovedprofilkurs ved NHH.
Praktisk organisering:
Hvis forslaget blir vedtatt lanseres dette som et nytt tilbud i forkant av søknadsfristen for
masterutveksling, 1. februar 2017. Seksjon for utveksling og internasjonalisering utarbeider
informasjon om det nye tilbudet og publiserer dette på NHH’s nettsider, samt informerer om
det på informasjonsmøte for masterutveksling i januar 2017. Studenter som ønsker å benytte
seg av tilbudet søker om utveksling på vanlig måte og blir fulgt opp etter at de blir nominert
til et av partneruniversitetene som er med i ordningen.
Etter avsluttet utvekslingsopphold får studentene innpasset kurspakken som en fagspesifikk
støtteprofil gitt at kursene som er fullført og bestått er i samsvar med den forhåndsgodkjente
kurspakken. Ombestemmer studenten seg underveis og velger andre kurs, eller av ulike
grunner ikke får tilgang til kursene som inngår i den fagspesifikke støtteprofilen, får studenten
innpasset kurs på vanlig måte som en uspesifisert støtteprofil. Studenter kan fremdeles
utveksle til universitetene som er med i den nye ordningen og ta en uspesifisert støtteprofil, så
det blir valgfritt å benytte seg av tilbudet om en fagspesifikk støtteprofil. I uttaket til
utveksling blir studenter som ønsker å ta en fagspesifikk og uspesifisert støtteprofil ved
samme universitet prioritert likt, og vurdert på samme utvelgelseskriterier.
Seksjon for eksamen og timeplanlegging sørger for at fagspesifikk støtteprofil blir oppført på
studentens vitnemål fra NHH.
Seksjon for utveksling og internasjonalisering sikrer at de respektive partneruniversitetene
godkjenner ordningen, før den blir implementert på NHH. Dekanen får fullmakt til å
godkjenne nye universiteter og nye støtteprofiler underveis i prøveperioden.
Astrid Foldal
Seksjonsleder
3
Støtteprofil på utveksling (master)
Universitet
Bocconi
Land
Italia
Studieprogram og aktuelle kurs
Kommentar
Economics
CEMS og PIM
Advanced Macroeconomics, 6 ECTS
Kun høstkurs
Political Economics - Advanced, 6 ECTS
Industrial Organization, 6 ECTS
Macroeconometrics, 6 ECTS
Topics in International Trade, 6 ECTS
Foundations of Globalization - Module 1 (Macroeconomics and the global economy), 6 ECTS
Nettside
https://www.unibocconi.eu/wps/wcm/connect/b49be314-7b6b-4d6c-823f-b0dcd08dba80/Courses+offer+Fall+2016-17+ENG.pdf?MOD=AJPERES
Finance
Theory of Finance , 6 ECTS
International Finance, 8 ECTS
Quantitative Finance and Derivatives - Module 1, 7 ECTS
Financial Econometrics and Empirical Finance - Module 1, 8 ECTS
Financial Management and Financial Markets, 10 ECTS
Advanced Derivatives, 6 ECTS
Applied Numerical Finance, 6 ECTS
Asset Management, 6 ECTS
Credit Risk Management, 6 ECTS
Fixed Income (Advanced Methods), 6 ECTS
Information and the Architecture of Financial Markets, 6 ECTS
Mergers and Acquisitions, 6 ECTS
Real Estate Finance, 6 ECTS
International Corporate Finance, 6 ECTS
Structured and Project Finance, 6 ECTS
Venture Capital and Valuation, 6 ECTS
Actuarial Finance, 6 ECTS
Psychology, Economic Analysis, and Behavioral, 6 ECTS
Marketing
Channel Marketing (Trade evolution, analysis and planning), 6 ECTS
Strategic Marketing and Marketing Plan - Module 1, 6 ECTS
Understanding Consumer (Consumer Behavior and CCT) - Module 1, 5 ECTS
Understanding Consumer (Consumer Behavior and CCT) - Module 2, 7 ECTS
Marketing Management - Advanced, 6 ECTS
Industrial Marketing, 6 ECTS
Marketing and CRM, 6 ECTS
Pricing Management, 6 ECTS
Sales Management, 6 ECTS
Event and Mega Event Management and Creative Industries, 6 ECTS
Web and Social Analytics, 6 ECTS
Social Media Marketing, 6 ECTS
Digital and Interactive Marketing, 6 ECTS
RSM
Nederland
Business Information Management
Information Strategy, 5 ECTS
Designing Business Applications, 5 ECTS
Business architecture & consultancy, 5 ECTS
Big Data Management & Analytics, 5 ECTS
CEMS og PIM
Blokk-undervisning (2 blokker i høstsemesteret)
Kun høstkurs
https://www.rsm.nl/master/msc-programmes/msc-business-information-management/curriculum/
Management of Innovation
Strategy of Innovation, 5 ECTS
Organisation of Innovation, 5 ECTS
Open Innovation, 5 ECTS
Innovation Projects and Teams, 6 ECTS
https://www.rsm.nl/master/msc-programmes/msc-management-of-innovation/curriculum/
Strategic Entrepreneurship
Opportunity Creation, 5.5 ECTS
Start-up and Growth, 5.5 ECTS
Entrepreneurial Skillset, 5.5 ECTS
Corporate Entrepreneurship, 5.5 ECTS
https://www.rsm.nl/master/msc-programmes/msc-strategic-entrepreneurship/curriculum/
Tilburg University
Nederland
Information Management
Business Process Integration, 6 ECTS
Enterprise Governance and Digital Transformation, 6 ECTS
Advanced Resource Planning, 6 ECTS
Business Analytics and Emerging Trends, 6 ECTS
Service Oriented Architecture, 6 ECTS
University of Mannheim
Tyskland
Information Systems
Kun høstkurs
IS 513 Applied IT Management in the Digital Age
6 ECTS om ikke annet oppgitt
IS 540 Management of Enterprise Systems
IS 553 System Software
IS 554 Computational Thinking, 8 ECTS
IS 602 Business Intelligence and Management Support Systems
IS 613 Applied Project in Design Thinking and Lean Software Development
IS 614 Corporate Knowledge Management
IS 615 Design Thinking and Lean Development in Enterprise Software Development
IS 627 Self-organizing Systems
IS 651 Behavioral Perspectives on E-Business, 4 ECTS
Operations Management
OPM 501 Logistics Management
OPM 502 Inventory Management
OPM 544 Advanced Planning in Supply Chains, 4 ECTS
OPM 547 Technology and Operations Strategy, 4 ECTS
OPM 561 Lean Production Management
Kun høstkurs
https://mystudy.uvt.nl/it10.owp?taal=e&pfac=FEB&variantcode=19200&ajaar=2016&minorcode=
http://www.uni-mannheim.de/io/english/incoming_exchange_students/course_catalogues/course_catalogue_fall_semester_2016/bwl_master_englisch/index.html
OPM 582 Case Studies in Service Operations Management
OPM 591 Strategic Procurement
OPM 662 Modeling and Optimization of Operations Scheduling, 8 ECTS
OPM 691 Supply Risk Management, 4 ECTS
WU Wien
Østerrike
Operations and Supply Chain Management
Transport and Logistics 1, 5 ECTS
Transport and Logistics 2, 5 ECTS
Sustainable and Humanitarian Supply Chains 1, 5 ECTS
Sustainable and Humanitarian Supply Chains 2, 5 ECTS
Business Analytics in Supply Chains 1, 5 ECTS
Location Analytics and Geospatial Data 2, 5 ECTS
Supply Chain Finance and Risks 2, 5 ECTS
Supply Chain Finance and Risks 1, 5 ECTS
Decision Models and Analysis, 10 ECYTS
IT Seminar Course, 10 ECTS
Transport & Logistics, 10 ECTS
Operations Research, 5 ECTS
Operations Management, 5 ECTS
Logistics Management, 5 ECTS
Supply Chain Operations, 5 ECTS
Advanced Operations Research, 5 ECTS
Information Systems
Object-oriented Development of Distributed Applications, 4 ECTS
Innovation Management, 4 ECTS
SBI Project, 2 ECTS
Formal Foundations of Business Process Modeling, 4 ECTS
Database Systems, 4 ECTS
Business Process Analytics, 4 ECTS
IT Governance and Controlling, 4 ECTS
Business Process Management, 4 ECTS
Business Information Systems, 4 ECTS
Economics
Spatial Economics, 9 ECTS
Game Theory, 5 ECTS
Advanced Macroeconomics, 6 ECTS
Money, Credit and Finance, 9 ECTS
Advanced Subject International Economics, 9 ECTS
Managerial Economics, 5 ECTS
Labour and Organisational Economics, 9 ECTS
Economic History, 5 ECTS
CEMS og PIM
https://www.wu.ac.at/en/programs/incoming-students/exchange-semester/graduate-courses/courses-in-english/winter-semester-201617/
Prerequisites: 10 ECTS in Supply Chain Planning, Global Supply Chain Design, Transport/Logistics (Network) Management/Analysis/Planning, Operations Research, or GIS and Analysis, Spatial Business
Kun høstkurs
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
RESEARCH DISTINCTION TRACK - OPPFØLGING
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 15/00760-3
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
Studieadministrativ avdeling (STA) lager i samarbeid med dekanen retningslinjer for
oppfølging av RDT-ordningen og RDT-porteføljen.
Retningslinjer må utformes både for STA og instituttene.
Bakgrunn:
Programutvalget for masterutdanningen (PMU) nedsatte i november 2009 en arbeidsgruppe
(I) for å vurdere
 hvordan NHH kan styrke rekrutteringen av egne studenter til doktorgradsutdanningen.
 hvordan studentene kan forberedes bedre til doktorgradsstudier.
Arbeidsgruppen la fram sin rapport 7. juli 2011, «Rapport fra arbeidsgruppen Master/PhD»,
heretter kalt Rapport I. Gruppen gikk enstemmig inn for at det utredes videre en ny høyere
avdeling i masterstudiet, senere kalt Research Distinction Track (RDT).
Anbefalingen ble vedtatt av PMU 28.09.2011 og av NHHs styre 14.12.2011.
Det ble opprettet en ny arbeidsgruppe (II) for å videreføre arbeidet. Arbeidsgruppe II tok
utgangspunkt i anbefalingene fra arbeidsgruppe I og konkretiserte og utformet et forslag til
RDT i form av en ny rapport, «Rapport fra arbeidsgruppen Master/PhD - II», heretter kalt
Rapport II.
Rapport II var ferdig 29.04.2013. Arbeidsgruppens anbefalinger ble formulert i form av
retningslinjer og ble vedtatt av PMU 27.05.2013. Kursporteføljen for RDT ble vedtatt i PMU
sitt møte 08.05.2014. RDT-porteføljen har ikke vært systematisk gjennomgått siden da.
Kursporteføljen for RDT ble utviklet i samarbeid med profilkoordinatorene.
Hovedstrukturen i RDT er at studentene må velge fire kurs fra en portefølje av utvalgte kurs,
hvorav minst ett skal være i metode og minst to skal være avanserte. Minst ett av de avanserte
kursene må være innenfor hovedprofilen.
Metodekursene innenfor RDT er for en stor del tilsvarende de empiriske metodekursene
innenfor hver profil. Avanserte kurs må bygge på metodekurset. En slik struktur fører gjerne
til at både metodekurset og ett av de avanserte kursene vil være i hovedprofilen.
1
Retningslinjene sier ikke noe om at de øvrige RDT-kursene skal tas innenfor hovedprofilen
(jf. retningslinjene for forskningsrettet løp), men i Rapport II vektlegger man i tråd med
Rapport I at RDT skal være mest mulig tilpasset de profilene som til enhver tid er på MØA.
Utover kurskravene for å oppnå RDT sier retningslinjene at
 studentene må ha karakteren B eller bedre på alle RDT-kurs.
 studentenes samlede karaktersnitt for hele mastergraden må være B.
 masteroppgaven må være forskningsrettet, «med målsetning om å bli publisert i
tidsskrift eller presentert på konferanse». Karakteren på oppgaven må være B eller
bedre.
 studentene må ha veileder fra NHH på masteroppgaven. (Det har i ettertid blitt laget
egne regler for studenter på dobbelgradsprogrammer på dette punktet.)
 studentene må levere oppgaven til normert tid.
Prosedyren for RDT er (i hht til den opprinnelige planen) at
 studentene registrerer seg via et elektronisk skjema på RDT-siden innen utgangen av
første semester i masterstudiet.
 registreringene legges automatisk i en egen mappe i Outlook.
 en person fra Studieadministrativ avdeling henter ut navnene og sender listen til de
ulike instituttene.
 instituttene følger opp «sine» studenter på listen, vurderer deres «akademiske
potensiale» og om de kvalifiserer til å få stipend.
 de som vurderes som de mest kvalifiserte, får tildelt stipend fra «sitt» institutt i siste
semester på masterstudiet.
 studenter som oppfyller kravene til RDT, får utmerkelsen “Master of Science in
Economics and Business Administration with Research Distinction” på vitnemålet. (jf.
PMU-sak 30/14 Navn på forskningsrettet løp innenfor masterprogrammet i økonomi
og administrasjon)
 studenter som har oppnådd RDT markeres med et brev fra dekanen som legges ved
vitnemålet.
 studenter som har oppnådd RDT markeres på masteravslutningen.
Det må her bemerkes at RDT ikke er en egen grad eller profil, men en anerkjennelse
av at de studentene som gjennomfører løpet, har valgt et krevende studieløp. I det
ligger det også at studenter som ikke får stipend skal stå fritt til å gjennomføre RDT,
få utmerkelsen Research Distinction på vitnemålet og markeres på
masteravslutningen.
Gjennomføring av RDT-ordningen
RDT ble innført fra høsten 2014. Løpet ble åpnet for alle, men er såpass krevende at man
tenkte at kun 30-45 ville fullføre årlig. På den bakgrunn la man opp til å dele ut ca. 30 stipend
hvert år på ca. 5000 kr hver. Det ble foreslått at hvert institutt skulle få tildelt et visst antall
stipend, og at instituttene skulle gi tilbud om stipend til de av sine studenter som de anså som
best kvalifiserte i forhold til sine rekrutteringsbehov til stipendiatstillinger.
Våren 2016 ble de første RDT-kandidatene ferdige. I følge Seksjon for timeplanlegging og
eksamen ble det skrevet ut 5-10 vitnemål med utmerkelsen Research Distinction. Sammen
med vitnemålene ble det lagt ved et brev fra dekanen som markerte at studentene hadde
2
gjennomført RDT. RDT-kandidatene ble derimot ikke markert under masteravslutningen i
slutten av juni da man ikke visste hvem som skulle få utmerkelsen Research Distinction før
vitnemålene ble utstedt i september.
Oppsummering
Noen deler av RDT-ordningen er fulgt opp.
Andre deler er ikke fulgt opp:
 Instituttene sine ansvarsområder.
 En systematisk gjennomgang av RDT-porteføljen.
Et ledd i en slik gjennomgang bør være å se på rutiner for hvordan godkjenne nye kurs
som metodekurs og avanserte kurs innenfor RDT.
Når det gjelder instituttene, bør følgende gjøres:
 Kommunisere klart hvem i studieadministrasjonen som har ansvar for å ta ut
registreringslistene til RDT hvert semester og sende dem til instituttene.
 Informere instituttene godt om hva som forventes av dem i RDT-prosessen.
Studieadministrativ avdeling har hatt en runde med alle instituttlederne for å sondere
interessen for RDT-ordningen. Interessen er ikke så stor, bl.a. grunnet manglende
informasjon og oppfølging, men også fordi noen har funnet sine egne
rekrutteringsmetoder til PhD.
 En vesentlig del av instituttene sin oppgave er ifølge retningslinjene å dele ut stipend
til aktuelle RDT-kandidater. En slik utdeling forutsetter at det blir budsjettert midler til
å dele ut RDT-stipend.
Konklusjon
Dersom RDT-ordningen skal videreføres, må de delene som ikke er fulgt opp, følges opp. Et
første skritt i den retning er at PMU i sitt budsjettforslag for 2017 har bedt om 150.000 kr for
utdeling av 30 stipend á 5000 kr. (Jf. PMU-sak 56/16 Budsjettinnspill 2017 fra PMU)
Videre må det
 kommuniseres tydelig hvem i studieadministrasjonen som skal ta ut listene over
studentene som registrerer seg på RDT.
 utarbeides rutiner for oversikt over RDT-kandidater som skal sendes til instituttene.
 utarbeides informasjon til instituttene om hva som forventes av dem.
 utarbeides rutiner for hvordan videre fordeling av stipendmidler skal foregå, forutsatt
at PMU får innvilget søknad om 150.000 kr til RDT-stipend over budsjettet for 2017.
 utarbeides rutiner for systematisk gjennomgang og godkjenning av RDT-kurs.
3
REGNSKAPSRAPPORT PER 011216
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 16/01139-3
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
PMU tar regnskapsrapporten for PMU per 1/12-16 til orientering
Bakgrunn:
I budsjettet for 2016 fikk PMU tildelt 665.000 NOK, hvorav 300.000 er avsatt til B-tillegg for
dekan og programdirektør MRR. De øvrige postene er fordelt på følgende måte:
Aktivitet
Generell drift
IMS-midler –overført fra 2015
Midler til profilkoordinatorene
Andre tiltak
SUM
Beløp
75.000
120.000
120.000
50.000
365.000
Per 1/12-16 er det budsjettert med 334 584 NOK. Det er brukt 73 187 NOK.
Regnskapsrapporten per 1/12-16 er nedenfor.
Midlene er gått til
 generell drift
 eksperiment i kurset ECN401 (kategorien «Profilkoordinatorer»)
 studieannonsering samt støtte til lunsj «minglemøte» i regi av Fagutvalget (kategorien
«Andre tiltak»)
Budsjettposten til IMS-midler er ubenyttet, i og med at IMS-tiltak først vil bli startet opp i
2017 som diskutert i sak nr. 56/16 Budsjettinnspill 2017 fra PMU og sak nr. 68/16 IMS-tilbud
i MØA.
Regnskapsrapport per 1/12-16
Budsjettposter
Bokført 1/12 Budsjett 1/12 Årsbudsjett
Generell drift
50 722
68 750
75 000
IMS-midler
0
110 000
120 000
Profilkoordinatorer
6 845
110 000
120 000
Andre tiltak
15 620
45 834
50 000
73 187
334 584
365 000
SUM
1
MØTEPLAN PMU VÅR 2017
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 14/01466-6
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
1. PMU har fire møter våren 2017.
 Første møte: I uke 4 eller 5 (mellom 23. januar og 3. februar)
 Andre møte: I uke 11 eller 12 (mellom 13.-21. mars).
 Tredje møte: I uke 19 (mellom 8.-12 mai).
 Fjerde møte: I uke 23 eller 24 (mellom 9.-15. juni)
2. Hvis det viser seg å være behov for flere møter, bestemmer PMU dato underveis.
Bakgrunn:
Det legges i utgangspunktet opp til fire møter i PMU våren 2017.
Det første møtet foreslås i uke 4 eller 5 (mellom 23. januar og 3. februar).
Vinterferien er fra 27/2-3/3 2017 (uke 9).
Dekanen er på reise 22.-24. mars.
Det foreslås at det andre møtet legges til uke 11 eller 12 (mellom 13.-21. mars).
Påskeferien er fra 10/4-17/4 2017 (uke 15 + mandag i uke 16).
Det foreslås at møte nummer tre legges til uke 19 (mellom 8.-12 mai).
2. pinsedag er mandag 5. juni.
Dekanen er på reise 7.-8. juni. Masteravslutningen er 16. juni.
Det foreslås at fjerde møte legges til uke 23 eller 24 (mellom 9.-15. juni)
Dato for møtene blir bestemt når timeplanene for våren foreligger.
Dersom noen medlemmer vet om tidspunkt de ikke kan møte, bes de om å sende melding til
utvalgssekretær.
1
SØKNAD OM MIDLER TIL DEKNING AV UNDERVISNINGSUTGIFTER
INB423 INTERNATIONAL MARKETING
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 16/03345-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Utvalgsnr
Forslag til vedtak:
Vedtak fattes i møtet.
Bakgrunn:
Institutt for Strategi og Ledelse (SOL) sendte i slutten av april 2016 en søknad om midler til
dekning av undervisningsutgifter i INB423 International Marketing. Dekanen mottok
søknaden i april, men ved en feiltakelse ble den ikke videresendt til behandling i PMU. SOL
fikk svar fra dekanen om at normalt støtter PMU bare nye tiltak da det gjerne har vært
forutsatt at instituttene dekker drift av pågående aktiviteter selv, men at søknaden likevel
kunne legges fram for PMU.
INB423 har relativt omfattende bruk av cases. Undervisningsutgiftene SOL søker om å få
dekket er kjøp av case.
Basert på erfaringene fra 2015 stipulerer SOL i søknaden at utgiftene for 2016 vil være
omkring 8.280 kr basert på følgende utregning:
Antall studenter: 40 x Antall case: 5 x Pris/case/student (EURO): 4.50 x 9.20 (EURJNOK) =
EUR 900/NOK 8.280].
Tiltaket er gjennomført, men ifølge kursansvarlig ble kostnaden betydelig høyere enn det
søknaden tilsier. Antall studenter (med kursgodkjenning) var 60, ikke 40 som det ble søkt om.
Derved økte kostnadene med om lag 50 prosent, i tillegg til at pris per case ble noe høyere enn
stipulert.
På tross av høyere kostnad har dekanen og SOL blitt enige om at PMU forholder seg til den
opprinnelige søknaden.
Søknaden fra SOL er vedlagt.
1
N~1H
Institutt for Strategi og Ledelse
v. Paal Fennell og Alcsel Rokkan
Bergen, 27. april 2016
Programutvalget for masterutdanningen (PMU)
v. Jan I. Haaland
Søknad om midler til dekning av undervisningsutgifter (kjøp av case): INB 423 International
Marketing.
INB 423 International Marketing har en relativt omfattende bruk av cases som del av
undervisningsopplegget. Basert pa utgiftene for forrige undervisningsår (2015) er et rimelig estimat
for slike utgifter for undervisningsåret 2016 omkring kroner 8.280.
[Antall studenter: 40 x Antall case: 5 x Pris/case/student (EURO): 4.50 x 9.20 (EURJNOK) = EUR
900/NOK 8.280].
Bruk av case er et middel til å trene studentene i teoribasert analyse/anvendelse. Bruk av case bygger
også IMS-ferdigheter gjennom ajobbe i grupper med case og ved at analysene legges frem for og
diskuteres med klassens øvrige studenter. Vi mener derfor at dette er et viktig virkemiddel i
undervisningen, og håper at PMU finner a kunne innvilge søknaden.
Med vennlig hilsen,
4~&e~
Paal Fennell
Administrasjonssjef SOL
NORGES HANDELSHØVSKOLE
Norwegian School of Economics
~.
Aksel I. Rokkan
Professor/Kursansvarlig 1NB423
Helleveien 30
5045 Bergen. NOPWAY
[email protected]
47 55 95 90 00
W www.nhh.no
OPG.NP. 974 789 523
DEKANEN ORIENTERER - PMU
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 16/03253-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Forslag til vedtak:
PMU tar saken til orientering.
Bakgrunn:
Dekanen orienterer om:


Innovation School
Årsrapport PMU 2016
1
Utvalgsnr
EVENTUELT PMU
Saksbehandler Marianne Eskeland
Arkivreferanse 16/03255-1
Utvalg
Programutvalget for masterutdanningen
Møtedato
13.12.2016
Bakgrunn:
Ingen saker er meldt inn under Eventuelt PMU.
1
Utvalgsnr