styrepapirer 15122016
Møteinnkalling Møtebok: Styret for Sølvberget KF (15.12.2016) Styret for Sølvberget KF Dato: 15.12.2016 Sted: Kiellandrommet Notat: Til medlemmer og varamedlemmer i Styret for Sølvberget KF Sølvberget KF Postadr.: Postboks 8001, 4068 STAVANGER Besøksadr.: Sølvberggata 2 E-post: [email protected] www.stavanger-kulturhus.no Orgnr.: 982766184 UTVALGSSEKRETÆR ARKIVSAK ARKIVNR. DATO Lotte Løkeland Hovda 16/02609 033 08.12.2016 Saksliste Utvalg: Styret for Sølvberget KF Møtested: Kiellandrommet Møtedato: 15.12.2016 Saksnr. 33/16 Arkivsaksnr. 16/27886-3 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 25.10.2016 16/21682-3 Årsbudsjett 2017 - Sølvberget 16/30947-1 Årsplan for 2017 - Sølvberget 16/30948-1 Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017 16/31179-1 Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet 16/30951-1 Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt kulturnettverk (IKN) 16/30951-2 Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN) 16/28254-5 Flerkulturelt kulturliv - Evaluering 16/29589-1 Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten i 34/16 35/16 36/16 37/16 38/16 39/16 40/16 41/16 Tid: 18:00 1 Møtenr. Stavanger kommune og Sølvberget KF 42/16 43/16 44/16 16/13695-6 Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016 16/05136-15 Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016 16/05136-16 Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder 2 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 33/16 Møtedato: 15.12.2016 08.12.2016 16/27886-3 Deres ref Votering: På sakslisten Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 25.10.2016 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner møteprotokollen fra styremøtet 25.10.16 1 Sølvberget KF Postadr.: Postboks 8001 4068 STAVANGER Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: +47 51507465 E-post: [email protected] www.stavanger-kulturhus.no Orgnr. 982766184 UTVALGSSEKRETÆR ARKIVSAK ARKIVNR. DATO Lotte Løkeland Hovda 16/02609 033 31.10.2016 Møteprotokoll Styret for Sølvberget KF Møtested: Kiellandrommet Møtedato: 25.10.2016 Møteleder: Hilde Karlsen Til stede på møtet Medlemmer: Tid: 15:30 Hilde Karlsen (H), Anne Kristin Vik Bruns (KrF), Olav T. Laake (Ap), Eirik Faret Sakariassen (SV), Linn Tønnessen (Ansattes representant), Lotte Løkeland Hovda (administrasjonen), Marit Egaas (administrasjonen) Forfall: Varamedlemmer: Dessuten møtte: Journalister: Tilhørere: Møtenr. 3 2 Saksnr. 28/16 29/16 30/16 31/16 32/16 Arkivsaksnr. 16/27886-1 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 06.09.2016 16/13036-3 Tertialrapport 2. tertial 2016 16/14621-3 Avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland 16/27764-1 Valbergtårnet – forlenging av leiekontrakt 16/05136-13 Lønnsforhandlinger i følge HTA kapittel 5 Informasjon Marita Aksnes informerte i begynnelsen av møte om videre aktivitet under Obstfelderjubileet. 3 Saker til behandling 28/16 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet 06.09.2016 Behandlet av 1 Styret for Sølvberget KF Møtedato 25.10.2016 Saknr 28/16 Styret for Sølvberget KF har behandlet saken i møte 06.09.2016 sak 23/16 Vedtak Styret for Sølvberget KF godkjente møteprotokollen fra 31.05.16 29/16 Tertialrapport 2. tertial 2016 Behandlet av 1 Styret for Sølvberget KF Møtedato 25.10.2016 Saknr 29/16 Forslag til vedtak: 1. Styret for Sølvberget KF tar rapporten for 2. tertial 2016 til orientering. 2. Budsjettendringer vedtas i tråd med kulturhussjefens forslag. Vedtak 1. Styret for Sølvberget KF tar rapporten for 2. tertial 2016 til orientering. 2. Budsjettendringer vedtas i tråd med kulturhussjefens forslag. 4 30/16 Avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland Behandlet av 1 Styret for Sølvberget KF Møtedato 25.10.2016 Saknr 30/16 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland Vedtak Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale mellom Rogaland fylkeskommune og Sølvberget KF om fellestjenester for folkebibliotek i Rogaland 31/16 Valbergtårnet – forlenging av leiekontrakt Behandlet av 1 Styret for Sølvberget KF Møtedato 25.10.2016 Saknr 31/16 Forslag til vedtak: Gjeldende leiekontrakt med Stavanger Guideservice om leie og daglig drift av Valbergtårnet forlenges fram til 31.12.2018. Vedtak Gjeldende leiekontrakt med Stavanger Guideservice om leie og daglig drift av Valbergtårnet forlenges fram til 31.12.2018. 5 32/16 Lønnsforhandlinger i følge HTA kapittel 5 Behandlet av 1 Styret for Sølvberget KF Møtedato 25.10.2016 Saknr 32/16 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar resultatet fra de lokale lønnsforhandlingene i 2016 til orientering. Møtebehandling Eirik Faret Sakariassen (SV) har fremmet følgende tileggsforslag: Når lønnsforhandlingene i kap.5 skal behandles av styret skal protokollene fra lønnsoppgjøret være vedlagt saken. Forslaget ble nedstemt med 3 mot 2 stemmer. Vedtak Styret for Sølvberget KF tar resultatet fra de lokale lønnsforhandlingene i 2016 til orientering. Hilde Karlsen Anne Kristin Vik Bruns Olav T. Laake Eirik Faret Sakariassen Linn Tønnessen Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem 6 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 34/16 Møtedato: 15.12.2016 Årsbudsjett 2017 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til årsbudsjett for 2017. 1 06.12.2016 16/21682-3 Deres ref Votering: På sakslisten Årsbudsjett 2017 Bakgrunn for saken I følge Stavanger kommunes eierstrategi skal styret fastsette foretakets særbudsjett i henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett. Bystyret behandler 12.12.16 sak om Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017. I rådmannens forslag til årsbudsjett 2017 er overføringene til Sølvberget foreslått til kr 62,205 mill. I tillegg dekkes merutgifter til lønnsoppgjør. Prioriteringer i handlings- og økonomiplanperioden I Sølvbergets forslag til Handlings- og økonomiplan 2017-2020 sies dette om prioriteringer og framtidsutsikter: Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2015-2018 har store ambisjoner på vegne av folkebibliotekene. «Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Vi ønsker pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv. Bibliotekene er samtidig arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelig for alle», sies det bl.a. i strategien. Sølvberget blir trukket fram som et eksempel på et bibliotek som er i front i denne utviklingen. Dette er i stor grad et resultat av utviklingsprosjektet Nye Sølvberget som ble etablert i 2012. Fase 1 av prosjektet som inneholdt ny første etasje, er avsluttet. Nå pågår arbeidet med fase 2, som innebærer en fullstendig fornying av 2. – 4. etasje. Det er grunn til å tro at de økonomiske rammene vil bli strammere i årene framover, og at samtidig som Sølvberget utvikler framtidens bibliotek og kulturhus, må det ses på ulike tiltak for omstilling og effektivisering av driften. I den forbindelse er tiltakene fra Nasjonal bibliotekstrategi viktige. Rammene for statlige prosjekt- og utviklingsmidler er økt, og Sølvberget har allerede fått en betydelig andel av disse. Nasjonalbiblioteket har tatt en førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Dette vil åpne for forenkling av arbeidet i det enkelte bibliotek slik at ressurser kan omdisponeres til publikumsrettede aktiviteter. Sølvbergets driftsinntekter i 2017 Det er Sølvbergets inntekter som legger rammene for driften. For 2017 er overføringen fra Stavanger kommune foreslått til kr 62,205 mill. Dette er en økning fra kr 60,987 i 2016. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjøret og kompensasjon for reguleringspremie, når dette beløpet er kjent. Når det gjelder driftsoppgaver, er det noen endringer i forhold til forrige HØP: - Obstfelderjubiléet er avsluttet og kr 0,8 mill trekkes ut fra driftsrammen. - Formannskapet har vedtatt at et Kiellandsenter innplasseres på Sølvberget i forbindelse med utvikling av 2. – 4. etasje. Driftsramme på kr 1 mill ligger inne i driftsrammen. - Rammen er økt med kr 0,7 mill som kompensasjon for økte kapitalkostnader I tillegg til overføringer fra Stavanger kommune, har Sølvberget en del andre inntekter. De viktigste inntektene i tillegg til kommunens tilskudd er: husleieinntekter, kompensasjon mva, gebyrer, erstatninger, utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, tilskudd til fengselsbiblioteket, overføring fra Rogaland fylkeskommune og andre overføringer fra offentlige instanser, hovedsakelig til prosjekter og Kapittel. Sølvbergets totale inntekter er på dette grunnlag foreslått til kr 89,436 mill. 2 Sølvbergets driftsutgifter i 2017 Driftsbudsjettet er satt opp i balanse, slik at utgiftene balanserer med inntektene. Budsjettet for 2017 har en del endringer i forhold til kostnadsbudsjettet for 2016, dette gjelder blant annet opprettelse av en samlet ansvar for all medieinnkjøp og direktekobling av markedsføringsutgiftene under «Arrangementer». Budsjettmodellen til 2017 tar hensyn til de organisatoriske endringene etter den siste omorganiseringen i 2016. På inntektssiden er husleieinntektene justert på grunn av justering av avtale med Renaa og bortfallet av utleieinntekter mens ombygging pågår. På kostnadssiden er energiutgiftene og lønnsutgiftene redusert, basert på erfaringstall. Sølvberget fortsetter stram kostnadskontroll og med samme nivå på driften som i 2016. Forslag til driftsbudsjett 2017 Budsjett 2016 Budsjett 2017 30 LØNNSUTGIFTER 47 725 43 457 31 DRIFTSUTGIFTER 32 INVENTAR, UTSTYR OG MASKINER 12 457 11 028 11 458 16 495 33 KJØP AV TJENESTER 7 270 7 270 34 OVERFØRINGER 3 046 3 046 35 FINANSUTGIFTER 6 460 8 340 Utgifter samlet 88 416 89 636 36 INNTEKTER -3 002 -3 252 37 REFUSJONER -5 506 -5 973 38 OVERFØRINGER -76 673 -74 631 39 FINANSINNTEKTER -3 235 -5 780 Inntekter samlet -88 416 -89 636 0 0 I kr 1000 Totalt Generell kommentar I 2017 er det 30 år siden kulturhuset på Sølvberget åpnet og det er lagt inn midler til jubileumsmarkering november, samtidig som et fornyet Sølvberget i fire etasjer offisielt åpnes. 30 Lønnsutgifter Lønnsbudsjettet er oppdatert i forhold til planlagt personale og lønn 2017. Bruk av ekstrahjelp og vikarer er budsjettert i forhold til erfaringstall fra tidligere. Lønnsøkning er blitt lagt til med helårseffekt for 2017. Eventuelle endringer i åpningstider som følge av fornying av 2. – 4. etasje må gjøres innenfor eksisterende lønnsramme. Sølvbergets pensjonsforpliktelser (KLP sin reguleringspremie, AFP osv.) blir dekket av Stavanger kommune. 31 Driftsutgifter Driftsutgifter omfatter innkjøp av rekvisita, kontormaskiner, reiser for eksterne og interne, kurs, energi, markedsføring m.m. Hoveddelen av arrangementsrelaterte kostnader er lagt inn her. Midlene til galleridrift er uendret fra forrige års budsjett. Aktivitetsbudsjettet til Internasjonalt kulturnettverk er på kr 470.000 i samsvar med kommunens avtale. 32 Inventar, utsyr og maskiner 3 Omfatter medieinnkjøp, renhold, vektertjeneste, vedlikehold og inventar, konsulent- og forfatterhonorar. Utgifter til renhold er økt på grunn av stort besøk i første etasje. 33 Kjøp av tjenester Husleie til Stavanger kommune på kr 5,6 mill er den største utgiftsposten her. Denne er ikke blitt reforhandlet etter kinoombyggingen, selv om Sølvberget råder over mindre arealer. 34 Overføringer Her føres hovedsakelig utgifter til kompensasjon av moms og tap på krav. 35 Finansutgifter Budsjettet er satt opp i forhold til eksisterende lån og forventet låneopptak i 2017. 36 Inntekter Her føres husleieinntekter, billettinntekter, kopieringspenger, gebyrer. 37 Refusjoner Her føres kompensasjon av moms, refusjon på felles utgifter fra SF Kino, tilskudd fra Rogaland fylkeskommune, refusjon av sykepenger m.m. 38 Overføringer Gjelder tilskudd fra Stavanger kommune til Sølvberget og ICORN, samt øremerkede tilskudd fra Nasjonalbiblioteket, Norsk kulturråd, Rogaland fylkeskommune og andre offentlige organisasjoner. En del av disse inntektene er pr dato usikre, fordi det gjelder prosjektmidler det er søkt om. Budsjettet vil bli revidert når de reelle inntektene er kjent ved 1.tertial. 39 Finansinntekter Gjelder bruk av fond, dvs. inntekter som er overført fra forrige år samt motpost for avskrivinger. Denne motposten er på 1,5 millioner, men revideres ved 1.tertial på grunn av nye investeringer i Nye Sølvberget. Forslag til investeringsbudsjett 2017 I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2017-2020 er det godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget på kr 30,15 mill i 2017. Dette er i tråd med Sølvbergets forslag. Investeringsbudsjett 2017‐2020 (tall i hele 1000) Før 2017 Budsjett 2017 Nye Sølvberget, fase 2 3 800 18 450 Tekniske følgekostnader 7 000 2200 Skifte av biblioteksystem 300 2 200 Datautstyr, programvare 500 Kiellandsenter 6 800 Årets finansieringsbehov 30 150 Finansiert slik: Låneinntekter -440 Udekket, må finansieres med nytt lån 29 710 4 Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 35/16 Møtedato: 15.12.2016 Årsplan for 2017 - Sølvberget Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til årsplan for 2017. 1 06.12.2016 16/30947-1 Deres ref Votering: På sakslisten Årsplan for 2017 - Sølvberget Bakgrunn for saken Med dette legges årsplan 2017 for Sølvberget KF fram for styret til godkjenning. Fakta Årsplanen er behandlet av lederteamet etter innspill fra team, fagsøyler og fagstab. Plandokumentet tar utgangspunkt i Sølvbergets visjon og hovedmål, samt tidligere styrevedtak om strategiske utfordringer. I forlengelsen av dette foreslås konkrete mål for 2017 samt tiltak. For å gjøre oppfølging og rapportering enklere, er tiltakene sortert i forhold til fagsøyle. Årsplanen er et overordnet dokument, og de enkelte fagsøyler og team utformer mer detaljerte styringsdokument på bakgrunn av denne. Årsplanen vil brukes i tertialrapporteringen til styret, bibliotek- og kulturhussjefens ledersamtaler og dialogen med tillitsvalgte. Planen gir også alle ansatte muligheter til å følge med i og påvirke foretakets utvikling. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Årsplan 2017 - endelig.doc Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 Sølvberget KF – Årsplan 2017 Visjon for Sølvberget Sølvberget skal være den beste formidleren av kunnskap for alle og landets fremste arena for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon. Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning - vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere. Hovedmål Kunnskap og dannelse - Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon. Opplevelse og formidling - Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner. Mangfold og muligheter - Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling. Møteplass og medvirkning - I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon. Mål for 2017 Fornye innhold og tilbud i Sølvbergets 1. - 4.etasje slik at vi blir en av landets fremste møteplasser og formidlere av kunnskap og opplevelser. Utvikle biblioteket som fysisk og digital læringsarena. Vi deler kunnskap og skaper smarte innbyggere. Sørge for at barn og unge blir inspirert til lesing, læring og kulturelle opplevelser, også de som nettopp er ankommet. Beholde og rekruttere gode medarbeidere og sørge for at de har den kompetanse som trengs for å være gode formidlere av Sølvbergets totale innhold. Tiltak for 2017 Kunnskap og dannelse, ansvar fagsøyle Kunnskap. Tiltak Iverksette meråpent hovedbibliotek. Implementere nytt biblioteksystem og innføre nye arbeidsprosesser som følge av dette. Synliggjøre våre digitale tjenester overfor publikum og øke bruken av databaser og digitale tjenester. Tilby grunnopplæring til borgere med lav digital kompetanse (Ipad-kurs / IKT servicepunkt). Detaljplanlegge innhold og driftsmodell for Kiellandsenter som iverksettes Side 1/3 Frist 1. tertial 2. og 3.tertial 2. tertial Hele året 1. og 3. tertial parallelt med fornying av 2. – 4. etasje. Alle som vokser opp i Stavanger bør få tilbud om tre bibliotekbesøk i løpet av grunnskolen. Tilbud om besøk til videregående skole må vurderes ut i fra ressurser og kompetanse som er tilgjengelig. Hovedansvar for leseprosjektene Årets bok, Sommerles, Førsteklasseprosjektet og 2 års boka. Innføre prosjektet «Finn en Språkvenn» som nytt tilbud for unge, nyankomne flyktninger og lage velkomstbrosjyre på mange språk. Utarbeide gode system for bibliotekopplæring både for nyansatte og andre, slik at systemer og tilbud vi allerede har, utnyttes best mulig. Utarbeide servicestandard for betjening av publikum. Vurdere arbeidsprosesser i forbindelse med innføring av nytt telefonsystem som også håndterer digitale henvendelser. Vurdere arbeidsprosesser og personalressurser i sorteringsrommet som følge av nytt innleveringsanlegg. Opplevelse og formidling, ansvar fagsøyle Opplevelse Tiltak Øke utlånet til barn og unge gjennom større satsing på klassebesøk Delta i leseprosjektet Sommerles Definere ulike målgrupper innenfor betegnelsen «ungdom» og legge opp tilbud og programsatsing i forhold til dette. Ta i bruk nyrenoverte lokaler for barn og unge fra september. Utvikle et godt system for både fysisk og digital formidling av skjønnlitteratur basert på metoden «Lesersørvis», og gjennom dette øke utlånet av skjønnlitteratur. Videreutvikle både fysisk og digital mediesamling basert på trender, brukerinnsikt og prinsipper for tilvekst, magasinering og kassering. Fortsette satsing på norske og engelske e-bøker, så langt det er mulig innenfor dagens ordninger, og øke utlånet med 10 %. Kartlegge og definere forholdet mellom sakprosa og skjønnlitterære programmer. Gi publikum opplevelser hvor sakprosa og samfunnsdebatt fyller minimum 30 % av programvirksomheten Møteplass og medvirkning, ansvar fagsøyle Møteplass Tiltak Lage tiltaksplan spesielt rettet mot mindreårige flyktninger. Se på innredning og åpningstider for biblioteket i Stavanger Fengsel, i dialog med fengselets ledelse slik at tjenesten brukes mer. Lage en plan for at Madla bibliotek får en mer sentral plass i kjøpesenteret, i dialog med Amfi Madla. Gjennomføre endringer i 1. etasje som er tilpasser tilbudene i fornyet 2. – 4. etasje. Avslutte og evaluere prosjektet «Ung i Sentrum». Vurdere hvilke tiltak som bør videreføres i ordinær drift. Lage en strategi for Sølvbergets satsing på dataspill/minecraft, både innhold og hvor tilbudene bør plasseres. Videreutvikle tilbudet som når det gjelder Makerspace og koding, i samarbeid Side 2/3 Hele året Hele året 3. tertial 2. tertial 2. tertial Kontinuerlig 2. tertial Frist Hele året 2. tertial 3. tertial 2. og 3. tertial Hele året Hele året 1. tertial Hele året Frist 1. tertial 2. tertial 3. tertial 3. tertial 2. tertial 3. tertial Hele året med frivillige og andre aktuelle aktører. Delta i Stavanger kommunes Smartbysatsing, bl.a. gjennom utprøving av et Smarbyrom på Sølvberget. Utarbeide ny profil og kommunikasjonsstrategi, parallelt med at Nye Sølvberget ferdigstilles. – lånekort- tilpasse digitale kanaler – nye nettsider Utvikle nye nettsider tilpasset konseptvalg for nytt biblioteksystem. Samarbeidspartnere, eksterne aktører, utleiepolitikk Utarbeide strategi for kundepleie ved hjelp av lånekortene, tilpasset innføring av nytt biblioteksystem. Utarbeide regelverk for ekstern utleie av lokaler når Nye Sølvberget er ferdig. Fellestjenester Tiltak Fortsette med iverksetting av den nye teamstrukturen, evaluere underveis. Lage en plan for kompetanseheving av ansatte og tilby relevant opplæring. Innkjøpsprosess nytt biblioteksystem, sammen med Bergen, Trondheim og Kristiansand Vurdere åpningstider og revidere vaktplan i forhold til åpning av 2. – 4. etasje Gjennomføre medarbeiderundersøkelse og arbeide systematisk med oppfølging av denne. Gjennomføre 1-2 piloter for å prøve ut nye arbeidsmetoder Nye Sølvberget Tiltak Klargjøre 4. etasje øst og ta det i bruk for publikum. Ferdige detaljplaner for nytt interiør i 2. – 4. etasje østbygg. Forberede gjennomføring av innredningsplanene. Anbudskonkurranser. Innrede Sone 2 i øst og vestbygg Innrede Sone 3 i 3. og 4. etasje Åpning Nye Sølvberget Side 3/3 Hele året 3. tertial 3. tertial 3. tertial Frist Hele året 1. tertial 1. tertial 2. tertial 1. tertial Hele året Frist 1. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 3/4. tertial 4. november Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 36/16 Møtedato: 15.12.2016 Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til møteplan 2016 1 06.12.2016 16/30948-1 Deres ref Votering: På sakslisten Møteplan og årshjul for styret Sølvberget KF 2017 Bakgrunn for saken Stavanger kommune sin eierstrategi anbefaler at foretakene lager et årshjul for viktige aktiviteter, i første rekke det som krever samhandling mellom foretakene og kommunen. I denne saken er forslag til årshjul tatt inn sammen med forslag til møteplan for 2016. Forslag til møteplan 2017 Tirsdag 7. mars kl. 15.30 Tirsdag 30. mai kl. 15.30 Tirsdag 5. september kl. 15.30 Tirsdag 17. oktober kl. 15.30 Tirsdag 12. desember kl. 15.30 Årshjul for styret for Sølvberget KF 2016 Aktivitet Behandling av regnskap for 2016 Eiermøter Nordisk barnebokkonferanse Barnas verdensdag Årsberetning og regnskap Rapportering til offentlige myndigheter (KOSTRA o.l.) Rapportering 1. tertial Handlings- og økonomiplan/årsbudsjett Kapittel 17 Rapportering 2. tertial Feiring av 30-års jubileum for Sølvberget Offisiell åpning av Sølvbergets nye 2.- 4. etasje Årsplan/strategiplan for 2018 Årsbudsjett for 2018 Milepæler Styreleder godkjenner at regnskapet framlegges for revisjon Det avholdes årlige kontaktmøter mellom foretakene og kommunalutvalget Gjennomføres av Sølvberget Tidsfrist februar Gjennomføres av Sølvberget Fastsettes av Sølvbergets styre og oversendes kommunen for behandling i bystyret Omtalt i eierstrategi kap 6.6.2 25. mars mars Rapportering på økonomi oversendes kommunen. Styret behandler mer omfattende rapport. Sølvbergets styre behandler forslag til HØP som oversendes rådmannen Gjennomføres av Sølvberget Rapportering på økonomi oversendes kommunen. Styret behandler mer omfattende rapport. Feiring sammen med byens befolkning. mai Markering sammen med offisielle gjester. 4. november Fastsettes av Sølvbergets styre desember Fastsettes av Sølvbergets styre desember 2 14. februar 6. – 8. februar Fastsatt i aktuelle forskrifter september 20. – 24. september oktober 4. november Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 3 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 37/16 Møtedato: 15.12.2016 08.12.2016 16/31179-1 Deres ref Votering: På sakslisten Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 1 Kapittel 16 og Kapittel 17 – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet Bakgrunn for saken Oppsummering etter Kapittel 16 og planer for Kapittel 17 Kapittel 16 Kapittel 16 hadde temaet vandring. Kapittels hovedperiode var 14. til 18. september, 2016. Nøkkeltall • Ca 110 deltakere fordelt på 136 arrangementer • 12537 besøkende (utstillingsbesøk ikke inkludert) • 66 solgte festivalpass • Billettinntekter: ca. 383800,• Årets omsetningstall (prognose): 2 979 000,-. Program og besøk 2016 har bekreftet Kapittels sterke posisjon, med blant annet ny besøksrekord og en svært sterk internasjonal gjesteliste. Årets tema, vandring, gjennomsyret programmet mer enn festivaltemaet pleier å gjøre. Det var et takknemlig tema å arbeide med og formidle. Vi presenterte alt fra akademiske foredrag om vandring i litteraturhistorien, via reiseskildringer til debatter og diskusjoner knyttet til innvandring. Obstfelder-jubileet preget festivalen, og på den offisielle åpningen sørget rundt to tusen barnehagebarn for å skape minneverdige øyeblikk på Torget i Stavanger. Siden fulgte 136 arrangementer, med det som må sies å være en av de sterkeste navnerekkene vi har hatt på en enkelt festival, navn som Sofi Oksanen, Saul Williams, Edouard Louis, Wole Soyinka, Lydia Davis, Karl Ove Knausgård, Jan Erik Vold, Inger Elisabeth Hansen, Tomas Espedal, Liv Køltzow og Knut Nærum. Vi hadde tre viktige nye samarbeidspartnere i år. Stavanger Turistforening samarbeidet med Sølvberget både i forbindelse med Obstfelderjubiléet og festivalen, blant annet ved en ordning der festivalpass inkluderte STF-medlemskap. I tillegg hadde vi et godt annonsert samarbeid med to andre Stavanger-festivaler: Perkapella og Norsk Orgelfestival. Ved siden av at samarbeidet skulle gi oss oppmerksomhet i nye publikumsgrupper, laget vi arrangementer i fellesskap som ga kunstnerisk merverdi til alle tre konseptene. Vi har de siste årene styrket den digitale markedsføringen, og i år har vi ikke kunnet prioritere like mye avisannonser som tidligere siden en viktig avtale med Stavanger Aftenblad ble sagt opp. Det trykte programmet ble bredt distribuert i Stavanger og syv omkringliggende kommuner. Været ble en viktig faktor under årets festival. 28 grader og sol er ikke vanlig kost i september i Stavanger. Vi lykkes med et forhåndssalg nesten 40% over fjoråret, men salget under selve festivalen falt, antakelig på grunn av at været ga noen andre prioriteringer. Organisering og økonomi Kapittel er organisert i stor grad som tidligere, men samordningen med Team program, som vi har jobbet med et par år, er mer innarbeidet. Det styrker festivalprogrammet og gjør gjennomføringen enda sterkere at en større kjernegruppe har eierskap til festivalen. Flere av de tingene vi bruker penger på har blitt dyrere de siste årene, uten at inntektene har økt like mye. Prognosene antyder at utgiftssiden havner 4-5% over budsjett. Det er 2 kunstnerisk og organisatorisk forsvarlig å drive med dagens rammer, men å styrke festivalen videre krever at vi arbeider med finansieringssiden framover. Kapittel 17 Neste års Kapittel går av stabelen 20. til 24. september og har hovedtemaet revolusjon. Temaet passer Kapittels profil godt. Det ligger dypt i festivalens natur å reflektere politisk om litteratur (og litterært om politikk), og det blir det i 2017 rikelig anledning til. I tillegg til at det er 100 år siden oktoberrevolusjonen neste høst, markeres 500-årsjubileet for reformasjonen i hele Europa. Begge de historiske milepælene er viktige referanser for neste års festival. Arbeidet med programmet er i første fase. Generelt er målet å lage et gjenkjennelig Kapittel-program med både kjente internasjonale og norske navn, debutanter, debattanter og kunstnere. Vi ønsker å videreføre samarbeider med noen av de institusjonene som vi har hatt mye med å gjøre de siste årene, og arbeider videre med lokale og nasjonale samarbeider om større og mindre prosjekter. Ved siden av festivalens hovedperiode, er Kapittel medarrangør av arrangementer i vår- og høstsemesteret også i 2017. Parallelt med planleggingen av høsten arbeider vi med en langtidsplan for festivalen. Den tar sikte på en grundig kartlegging av Kapittels status, og granske muligheter for utvikling. Litteraturarrangementer blir en stadig viktigere del av den generelle litteraturbransjen, og det er nå et veldig passende tidspunkt for å gjøre en bred strategisk gjennomgang av vår framtidige posisjon i dette feltet. Marit Egaas bibliotek- og kulturhussjef Espen Røsbak saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 3 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 38/16 Møtedato: 15.12.2016 06.12.2016 16/30951-1 Deres ref Votering: På sakslisten Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt kulturnettverk (IKN) Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt kulturnettverk. 1 Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF om Internasjonalt kulturnettverk. Bakgrunn for saken Deler av virksomheten ved Internasjonalt Hus ble i 2011 overført til Sølvberget. Dette blir nå formalisert gjennom en avtale. Fakta Formålet med avtalen er å videreføre basisvirksomheten ved tidligere Internasjonalt Hus gjennom Internasjonalt kulturnettverk (IKN) på Sølvberget. Overføringen skjedde for flere år siden, og er nå innarbeidet i Sølvbergets drift. For å holde oversikten over innholdet i avtalen, samtidig som tilbudene videreutvikles, er partene enige om å formalisere dette i en avtale. Innholdet i avtalen skal hvert år konkretiseres i en handlingsplan som forholder seg til både kommunens og Sølvbergets overordnede planer og føringer. Dette dokumentet skal utarbeides innen 1.desember hvert år, og tas inn som et vedlegg til avtalen. Forslag til avtale og handlingsplan for 2017 følger vedlagt. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Kirsten Myklebust Leder Vedlegg: Avtale IKN 2016.docx Handlingsplan 2017.docx Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 Avtale mellom Stavanger kommune og Sølvberget KF (oppdatert 2016) Formålet med avtalen er å videreføre basisvirksomheten ved tidligere Internasjonalt Hus gjennom etablering av Internasjonalt kulturnettverk (IKN) på Sølvberget. Overføring av oppgaver ble gjennomført i 2011, og formaliseres nå i denne avtalen. Innholdet i avtalen skal hvert år konkretiseres i en handlingsplan som forholder seg til både kommunens og Sølvbergets overordnede planer og føringer. Dette dokumentet skal utarbeides innen 1.desember hvert år, og tas inn som et vedlegg til avtalen. Avtalen gjelder 1. Overføring av stillinger Stavanger kommune finansierer 1,5 stillinger ved Sølvberget til dette formålet. 2. Innhold i tilbudet Stavanger kommune stiller økonomiske midler til rådighet slik at IKN i samarbeid med internasjonale organisasjoner bidrar til samfunnsdeltakelse, utvikling av interkulturelle møteplasser lærings- og kulturtilbud for byens internasjonale befolkning. De viktigste arbeidsoppgavene og aktivitetene er: Bidra til integrering og mangfold i samspill med øvrige aktiviteter på Sølvberget og kommunen for øvrig. Utvikle interkulturelle møteplasser og involvere byens internasjonale befolkning Sette aktuelle tema på dagsorden. Bidra til å styrke de internasjonale organisasjonene i Stavanger og styrke båndene mellom dem og øvrig samfunns- og organisasjonsliv. Arbeidsoppgavene konkretiseres i en årlig handlingsplan som godkjennes av avtalepartnerne. 22.8.16 innførte Sølvberget en ny teamstruktur. IKN er representert i fagteamene Læring og Program med 20 prosent per uke for å sikre IKNs innflytelse og styrke fagteamene med kompetanse for å kontinuerlig forbedre integreringsarbeidet ved Sølvberget. Økonomi Midler til stillinger og aktiviteter ligger inne som et fast, øremerket tilskudd i kommunens rammetilskudd til Sølvberget. Det er avsatt kr 470.000 til aktiviteter. Lønnsøkning kompenseres årlig av Stavanger kommune. Endring i tilskuddet skal varsles i god tid, og senest 6 måneder før en eventuell reduksjon. Stavanger, dato For Stavanger kommune For Sølvberget KF Internasjonalt kulturnettverk – handlingsplan for 2017 Strategier 1. Bidra til integrering og mangfold i samspill med øvrige aktiviteter på Sølvberget og kommunen for øvrig. 2. Utvikle interkulturelle møteplasser og involvere byens internasjonale befolkning. 3. Sette aktuelle tema på dagsorden. 4. Bidra til å styrke de internasjonale organisasjonene i Stavanger og styrke båndene mellom dem og øvrig samfunns- og organisasjonsliv. Hovedsatsing: Tilbud og aktiviteter for nyankomne flyktninger, spesielt enslige mindreårige. Strategi Tiltak Strategi 1: Språkkafé Bidra til integrering og mangfold i samspill med øvrige aktiviteter på Sølvberget og kommunen for øvrig. Strategi 2: Utvikle interkulturelle møteplasser og involvere byens internasjonale befolkning. Ansvar Røde Kors, Int. bibliotek og IKN Tidspunkt Hver onsdag Morsmålsdagen. Omvendt språkkafé Språkkafé Røde Kors, Int. bibliotek, IKN og brukerne av Språkkafeen SAPS 21. februar Fotoworkshop SAPS Internasjonal Kulturkafé. Salg av mat fra ulike land til en rimelig penge og spennende møter med mennesker og kulturer. IKN + internasjonale organisasjoner Barnas verdensdag. En gratis familiefestival med kulturuttrykk fra ulike steder i verden. 17. mai i Bjergsted. Et tradisjonsrikt internasjonalt arrangement hvor IKN + Sølvberget, Rikskonsertene, internasjonale organisasjoner, Kulturskolen, Bergeland vgs 25. mars 17. maikomiteen, IKN og de internasjonale organisasjonene 17. mai Hver tirsdag og lørdag Annen hver onsdag Ukentlig Økonomi Kostnad 75.000 Kostnad 160.000 Strategi 3: Sette aktuelle tema på dagsorden Strategi 4: Bidra til å styrke de internasjonale organisasjonene i Stavanger og styrke båndene mellom dem og øvrig samfunns- og organisasjonsliv. de internasjonale organisasjonene selger mat. Global morgen og Global kveld. En møteserie som tar opp globale og universelle spørsmål. Kurs for organisasjonene. Andre møter i samarbeid med organisasjonene. Frivillighetstorget Utlån av lokaler til blant annet språkundervisning Andre uforutsette kostnader IKN, ICORN, Internasjonalt bibliotek, FN-Sambandet, Team Program og Formidling. Fire GM og ca to GK per halvår. IKN + samarbeidspartnere. Vår og høst Frivilligsentralene, Innvandrerrådet, IKN og internasjonale org. Mai/juni Kostnad 75.000 100.000 30.000 30.000 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 39/16 Møtedato: 15.12.2016 08.12.2016 16/30951-2 Deres ref Votering: På sakslisten Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN) Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN) 1 Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN) Bakgrunn for saken Utarbeiding av retningslinjene for medlemsorganisasjonene i IKN. Fakta Etter fem års drift har en gruppe arbeidet med retningslinjer og gjennomgang av oppgavene til Internasjonalt kulturnettverk (IKN). I tillegg er det etablert en samarbeidsavtale og utarbeidet en handlingsplan for 2017. Arbeidsgruppen har bestått av: Randi Pettersen, (IKN), Agnete Int Veld Bendiksen (IKN), søyleleder Kirsten M. Myklebust og seniorrådgiver Ingrid Hauge Rasmussen, Personal og organisasjon. I denne saken presenteres forslag til retningslinjer. Samarbeidsavtale og handlingsplan behandles i egen sak. 22.08.16 innførte Sølvberget ny teamstruktur. IKN er representert i fagteamene Læring og Program med 20 prosent per uke for å sikre IKNs innflytelse og styrke fagteamene med kompetanse for å kontinuerlig forbedre integreringsarbeidet ved Sølvberget. IKN har også deltatt i en intern arbeidsgruppe som har gjennomgått Sølvbergets arbeid og planene videre i forhold til integrering og nyankomne. Hensikten er å samkjøre ressursene i tråd med Årsplan 2017 og jobbe sammen spesielt relatert til nyankomne flyktninger som bosettes i Stavanger. Nettverket Da Internasjonalt Hus ble lagt ned i 2011 og deler av virksomheten overført til Sølvberget, ble husets 65 internasjonale organisasjoner også invitert til å følge med. Per 15.oktober 2016 talte nettverket 90 organisasjoner og det ble gjennomført en e-postundersøkelse for å sjekke om organisasjonene fortsatt eksisterte. Etter det er nettverket redusert til 86 organisasjoner. Før nyttår vil det bli vurdert om de siste organisasjonene som ikke har respondert skal slettes. Da vil vi eventuelt ha en medlemsmasse på 76. 29 av disse er kommet til etter at IKN kom til Sølvberget fra 1.8.2011, 59 av organisasjonene er eldre enn 2011. Det er interessant å se endringen i hvor medlemslandene kommer fra: Medlemmer siden 01.08.2011: Europa Asia Afrika Sør-Amerika Flere verdensdeler Kontinent 10 9 3 3 4 Medlemmer siden før 1.08.2011 Europa (inkludert Tyrkia) Asia Afrika Sør-Amerika Flere verdensdeler Kontinent 12 24 18 3 2 Det er nå utarbeidet forslag til retningslinjer for nettverket. I forbindelse med byggetrinn 2 i Nye Sølvberget får man ikke disponere lokaler gratis til kulturarrangementer, men til medlems- og styremøter. Denne praksisen vil fortsette, men det vil bli åpnet opp for lån av lokaler til morsmål og andre læringstilbud når Nye Sølvberget er ferdig. Det er imidlertid et unntak her og gjelder aktiviteter som er åpne for alle. SAPS (Stavanger Active People 2 Society) disponerer eksempelvis gratis lokaler til språkkurs, fotoworkshops og brettspill hver søndag. Retningslinjene beskriver vilkår, fordeler og plikter for å være en del av nettverket som består av: Internasjonale kultur- og frivillige foreninger med hovedvekten av medlemmene fra et eller flere land utenfor Norge. Ressursgruppen Da Stavanger kommune besluttet å overføre to ansatte og en del av aktiviteten ved Internasjonalt Hus til Sølvberget, ble det viktig å opprette en gruppe med ressurspersoner fra innvandrerorganisasjonene for å la den internasjonale delen av Stavangers befolkning få en stemme inn i arbeidet. Gruppens mandat er å være et rådgivende organ. Det ble avholdt fire til seks møter per år og gruppen har blant annet kommet med innspill til program og kurs. De har også deltatt som frivillige på arrangement som Barnas Verdensdag og Frivillighetstorget. Det har vært både svært viktig og nyttig for IKN å ha denne gruppen «å spille ball med». Gruppen hadde den samme sammensetningen frem til våren 2016. Da ønsket to av deltakerne å fratre gruppen. Disse er nå erstattet med tre nye medlemmer. Dermed har vi også fått med oss unge krefter. Den består i dag av: Ahmad Abunima: Styreleder i Muslimsk Fellesråd (MFR), Francis Hess: Tidligere leder av Venezuelansk-Norsk Forening, Hervé Gaudin: Leder for Stavanger Active Peoples Society (SAPS)Ibrahim Keser: Flerkulturelt senter for Ungdom (SFUR), Jacqueline Edvartsen: Tidligere leder av Filipino Association in Rogaland (FAR), Olga Mortensen: Leder av Den Russiske Kulturforeningen Troika, Rishi Kandelwahl: Tidligere leder i Indian Society in Stavanger, Ryszard Kalinowski: Tidligere leder i Polsk-Norsk Forening, nå leder av Innvandrerrådet. Disse er forespeilet 2 møter per år. Retningslinjer for Internasjonalt kulturnettverk (IKN) IKN er et nettverk for internasjonale kultur- og frivillige foreninger som jobber med å skape felles arenaer for integrering og formidling av egen kulturarv. IKN er politisk og religiøst nøytral. IKN skal være en ressurs for organisasjonene i nettverket. Medlemmer: Internasjonale kultur- og frivillige foreninger med hovedvekten av medlemmene fra et eller flere land utenfor Norge. Lokaler på Sølvberget: Medlemsorganisasjonene i IKN har tilbud om å låne gratis lokaler på Sølvberget til følgende formål: Styremøter og medlemsmøter Kurs og informasjonsmøter Morsmålsopplæring. Tilbudet trer i kraft når Nye Sølvberget er ferdigstilt. Tentativt 1.1.2018. For å kunne bruke lokaler på Sølvberget må en eller flere av medlemmene ha gjennomført sikkerhetskurs (30 minutter) og signert brukeravtale. All aktivitet på Sølvberget fordrer at norske lover og regler overholdes, i tillegg til Sølvbergets reglement. 3 Det er mulighet for å søke om å låne lokaler til andre aktiviteter. Dette må organisasjonene søke særskilt om i oppstart av hvert semester. En forutsetning for lån av rom til andre aktiviteter er at de er åpne for alle. Fordeler med medlemskap: Møter med nettverket. Informasjon fra offentlige og private aktører som er av interesse for målgruppen, og som kan bidra til å styrke organisasjonene og det internasjonale miljøet i Stavanger. Bistand til organisasjoner i en oppstartfase. Gratis lokaler. Informasjon om kulturtilbud. Tilbud om å arrangere kulturkafeer. Tilbud om kurs og seminarer Bidra til å bygge nettverk mellom organisasjonene og offentlige instanser/kommunen og andre aktuelle aktører. Bidra til å synliggjøre mangfold og Stavanger som internasjonal by. Medlemsorganisasjonenes ansvar: Alle medlemsorganisasjonene må registreres i Brønnøysundregisteret/ Frivillighetsregisteret og Tilskuddsportalen. Oppdatert kontaktinformasjon for organisasjonen. Videresende informasjon til sine medlemmer på e-post. Minst en representant på medlemsmøte - fire møter i året. Oppfordres til å delta på aktiviteter, møter og kurs i IKN sin regi. Alle medlemmene i medlemsorganisasjonene oppfordres til å melde seg inn i Facebookgruppen: International Events in Stavanger. Opprette kontaktperson for tilflyttere og nyankomne. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Kirsten Myklebust Leder Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 4 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 40/16 Flerkulturelt kulturliv - Evaluering Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 1 Møtedato: 15.12.2016 06.12.2016 16/28254-5 Deres ref Votering: På sakslisten Flerkulturelt kulturliv - Evaluering Bakgrunn for saken Innvandrerrådet og Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) har behandlet sak om prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Da prosjektet også berører Sølvbergets virksomhet, legges sak og evalueringsrapport fram for Sølvbergets styre til orientering. Fakta Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» ble gjennomført i 2015-2016. Målet var å øke den flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene i Stavanger. Prosjekteier har vært kultursjefen i Stavanger kommune. Prosjektledelse ble utført av Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK). SIK har hatt støtte i en prosjektgruppe med representanter fra Innvandrerrådet, Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget og Global Future-prosjektet til NHO. Syv kulturinstitusjoner deltok i prosjektet: Stavanger konserthus, Rogaland Teater, Museum Stavanger MUST, Tou Scene, Studentersamfunnet Folken, Stavanger Symfoniorkester og Sølvberget KF. Det er utarbeidet en omfattende rapport fra prosjektet som dokumenterer prosess og metodevalg, og gir noen anbefalinger for videre arbeid. Vurdering I vedlagte saksutredning fra Stavanger kommune vurderes tiltakene som er foreslått av Senter for interkulturell kommunikasjon. Sølvberget har gitt innspill til evalueringen av prosjektet, som i stor grad samsvarer med rådmannens syn. KKI gjorde følgende enstemmige vedtak i saken: Evalueringsrapporten fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) tas til orientering. Prosjektet videreføres ikke i sin nåværende form. Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget – Stavanger kulturhus vil til en viss grad kunne videreføre prosjektets intensjon om å øke innflytelsen til flerkulturelle i Stavangers kulturinstitusjoner. Sølvberget støtter rådmannens forslag om at prosjektet ikke videreføres i sin nåværende form. Det bør likevel påpekes at det er en utfordring å rekruttere personer med flerkulturell bakgrunn til styreverv i kulturinstitusjoner. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: 16-28254-2 Flerkulturelt kulturliv - evaluering 484042_4_1.pdf 16-28254-1 Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet - Flerkulturelt kulturliv rapport 484031_1_1.pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Innvandrerrådet Kommunalstyret for kultur og idrett Møtedato: 24.10.2016 16/28254-2 Deres ref Votering: 02.11.2016 23.11.2016 Flerkulturelt kulturliv - evaluering Forslag til vedtak: Evalueringsrapporten fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) tas til orientering. Prosjektet videreføres ikke i sin nåværende form. Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget – Stavanger kulturhus vil til en viss grad kunne videreføre prosjektets intensjon om å øke innflytelsen til flerkulturelle i Stavangers kulturinstitusjoner. Sammendrag I denne saken oppsummeres prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Over 20% av befolkningen i Stavanger har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Andelen av deres i besøk i kulturinstitusjonene er betydelig lavere. I prosjektet har man arbeidet for å øke flerkulturelles innflytelse i styre-, markeds-, og programarbeid i Stavangers kulturinstitusjoner, for på sikt å øke denne gruppens kulturbruk. Metoden var å rekruttere en gruppe ressurssterke representanter, tilføre dem kompetanse og nettverk, for at de skulle bli kvalifiserte for innflytelse i kulturinstitusjonene. Prosjektledelsen fra Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) har levert sluttrapport for prosjektet. Rådmannen svarer i saken på de anbefalinger som de gir for videre oppfølging. 1 Flerkulturelt kulturliv - evaluering Om prosjektet: Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» har blitt gjennomført i 2015 og 2016, og med kartleggingsog metodevalgsarbeid i forkant av dette. Målsettingen for prosjektet var å øke den flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene i Stavanger. Dette skulle bl.a. gjøres ved å kvalifisere flerkulturelle aktører til deltakelse i styre-, marked- og programarbeid. Det skulle dannes en gruppe av ressurspersoner, som institusjonene kunne ha dialog med og hente kompetanse fra. 12 kandidater med flerkulturell bakgrunn ble valgt ut til å delta i prosjektet våren 2015. Disse gikk gjennom et kompetanse- og nettverksbyggingsprogram for å kunne bli rekruttert inn i institusjonenes arbeid. De 7 deltakende institusjonene var: Stavanger Museum – MUST, Tou Scene, Stavanger konserthus, Studentersamfunnet Folken, Rogaland Teater, Sølvberget – Stavanger kulturhus og Stavanger symfoniorkester. Prosjekteier har vært kultursjefen i Stavanger kommune. Prosjektledelse ble utført av Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK). SIK hadde støtte i en prosjektgruppe med representanter fra Innvandrerrådet, Internasjonalt kulturnettverk på Sølvberget og fra Global Future-prosjektet til NHO. Politiske behandlinger: Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) 02.09.2015 sitt vedtak i sak 60/15: «Kommunalstyret for kultur og idrett godkjenner opplegget for videreføring av prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» i 2016. Kommunalstyret ønsker å videreføre ressursbruken på samme nivå som i 2015, gitt at kommunalstyrets disposisjonskonto for 2016 ikke endres vesentlig sammenliknet med inneværende år.» Bevilgningen fra kulturstyrets disposisjonskonto til prosjektet for 2015 var kr 100 000, og det samme i 2016. I Stavanger bystyres møte 28.09.2015 i sak 149/15 om Kulturmeldingen 2011-2015, fremmet Summer Ejaz (H) følgende oversendelsesforslag, som ble vedtatt oversendt rådmannen: «Det bes rådmannen om å utrede for de ulike tiltak og mangfoldprosjekter som har blitt igangsatt av kultur avdelingen for å kvalifisere flerkulturelle til ulike roller i kulturlivet, og få flere med minoritets bakgrunn til å bli aktører innen kunst og den kulturelle arena». Oversendelsesforslaget kom like etter at KKI hadde behandlet saken som i stor grad besvarte Summer Ejaz (H) sitt forslag. Dette saksframlegget kan ses på som et utfyllende tilsvar på oversendelsesforslaget. Sluttrapporten fra Senter for Interkulturell kommunikasjon (SIK): SIK har levert en omfattende og fyllestgjørende sluttrapport. Den følger saken. 2 SIK gjennomførte prosjektet i 4 faser. Fase 1 og deler av fase 2 var allerede gjennomført ved behandlingen av KKI-saken 02.09.2015. 1. Informasjonsspredning/rekruttering Lyste bredt ut, og valgte 12 svært kompetente kandidater fra 11 forskjellige land. 11 kvinner og 1 mann ble valgt blant 30 søkere. 2. Kompetanseprogram Gjennomførte 3 kompetansebyggende seminar/dialogmøter om hhv. norsk kulturliv og norske kulturinstitusjoner, mangfold og deltakelse, og om mangfold i styrene. 3. Institusjonsbesøk Kandidatene ble delt i grupper på 2-4 personer, som besøkte de 7 institusjonene. 4. Erfaringsseminar Både deltakernes og institusjonenes erfaringer ble delt på en felles samling 24. mai 2016. Om ekstern finansiering Da saken ble behandlet i KKI 02.09.2015 var prosjektet i en positiv fase, med en budsjettert tilførsel av eksterne midler i 2016. Prosjektet fikk avslag på søknad til Bergesenstiftelsen 01.12.15. Når finansieringsarbeidet skulle følges videre opp utover vinteren 2016, var imidlertid prosjektet i en fase hvor man sto uten planlagte fellesprosjekter/aktiviteter. Det var ikke lengre noe konkret å søke finansiering til. Driftsmidler til prosjektet var man kjent med ville være vanskelig å hente inn. Det ble i saksframlegget forrige gang redegjort for at det var få potensielle offentlige finansieringskanaler. Vurderinger Det er ingen standardløsninger for å aktivisere den flerkulturelle befolkningen inn i byens institusjonelle kulturliv. Men med en grundig kartleggingsprosess i forkant, med faglig prosjektledelse fra SIK, og kompetente deltakere var forutsetningene for at dette kunne lykkes absolutt til stede. Prosjektet hadde en positiv utvikling i de første fasene hvor faglig input var vektlagt, og mens det var prosjektleder-drevet. Når det kom til at det punktet der nettverket skulle aktiveres og være mer deltakerdrevet, var det imidlertid ikke nødvendig kraft og felles retning i gruppen for å få dette til på en god måte. Gruppen av aktive flerkulturelle deltakere ble i løpet av vinteren 2016 redusert til 7-8 personer. Alle frafallene hadde relevante begrunnelser, men det svekket prosjektet som sådan. Det kan stilles spørsmål om forventningsavklaringene til deltakerne var gode nok, om gruppen var for kompetent og aktiv (og dermed ikke hadde anledning til å dyrke den sosiale læringsdimensjon), eller om deltakerne for ensidig hadde styreinvolvering som hovedmål. Kompleksiteten i et slikt utviklingsarbeid vil preges av: -det må arbeides både kort- og langsiktig -hver kulturinstitusjon har sine særtrekk mht. flerkulturell involvering -hver av de flerkulturelle miljøene og organisasjonene har sine særtrekk 3 Læringsverdien og erfaringene fra prosjektet er relevante. Her er de viktigste: institusjonene har fått nyttige flerkulturelle kontakter gruppedeltakerne har bygd opp kunnskap om kulturinstitusjonene andre ressurspersoner og nettverk i Stavanger er identifisert og vil bli aktivt brukt fremover institusjonene snakker bra sammen og deler erfaringer (oppsummert i møte 05.10.2016) utfordringen om manglende flerkulturell kulturdeltakelse ble satt på dagsorden i media 4 anbefalinger fra Senter for interkulturell kommunikasjon, og vurderinger av disse: 1) å utrede og etablere et kompetansenettverk med organisatorisk støtte 2) å la kulturinstitusjonene i Stavanger samarbeide med Sølvberget – Stavanger kulturhus Anbefaling 1 og 2 henger så tett sammen at de vurderes samlet. På evalueringsmøte med institusjonene 5.10.2016 fremkom det at Sølvberget ikke oppfatter at dette prosjektet har tilført nok merverdi ut over det eksisterende ressursnettverket til innvandrerorganisasjonene. De ser altså ikke behovet for en videreføring av prosjektet, og oppfordrer heller de andre institusjonene til å bruke Internasjonalt kulturnettverk mer aktivt. Sølvberget – Stavanger kulturhus vil selv kunne bidra til at dette skal kunne skje. Rådmannen deler Sølvbergets oppfatning om at dette er den mest fornuftige måten å videreføre arbeidet på. 3) å etablere en aspirantordning for flerkulturelle personer hos kulturinstitusjonene i Stavanger Dette er et relevant og velegnet tiltak, som imidlertid vil kunne være kostbart. Rådmannen vil primært henvise til at Norsk kulturråd har en ordning hvor institusjonene selv kan søke om å få finansiert en flerkulturell aspirant. 4) å endre prosedyrene for rekruttering til kulturinstitusjonenes styrer slik at det blir større muligheter for personer med flerkulturell bakgrunn å få styreverv Stavangers kommunes politikere oppnevner mange kandidater til forskjellige verv i kulturinstitusjonene. Stavanger kommune har ingen policy om kvotering av flerkulturelle til disse vervene. Det er imidlertid en utfordring at styresammensetningen i kulturinstitusjonene i for liten grad gjenspeiler befolkningen. Annen oppfølging De engasjerte ressurspersonene vil bli anmodet om å videreføre initiativer og prosjekter som har blitt diskutert sammen med institusjonene. De vil også bli anmodet om å holde kontakt innad i gruppen og eventuelt ta initiativer til aktiviteter selv. Det er flere andre måter å anlegge et langsiktig publikumsutviklingsarbeid på, hvor kommunen bidrar: øke kulturbruken til ungt flerkulturelt publikum (bl.a. via Den kulturelle skolesekken) øke frivillig flerkulturelt engasjement i kulturlivet (via festivalforum og frivilligkoordinator) 4 Konklusjon Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» har gitt mange nyttige erfaringer. Disse vil bli tatt med i et videre, langsiktig arbeid. Prosjektet hadde høy risiko mht. målet om økt flerkulturell deltakelse i kulturinstitusjonene, og det er ikke dokumenterbare resultater på dette. Likevel har prosjektet satt i gang viktige nettverks- og bevisstgjøringsprosesser som kan gi positive effekter i framtiden. Gunn Jorunn Aasland direktør Rolf Norås kultursjef Stein Andreassen saksbehandler Vedlegg: Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet - Flerkulturelt kulturliv rapport.pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5 Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet Erfaringer fra kompetanse- og nettverksprosjektet «Flerkulturelt kulturliv» Hugrun Osk Gudjonsdottir Øystein Lund Johannessen SIK - rapport 2016:2 Senter for interkulturell kommunikasjon Centre for Intercultrual Communication Centre pour la Communication Interculturelle Senter for Interkulturell Kommunikasjon Misjonsmarka 11, 4024 Stavanger, Norway P.O. Box 226, 4001 Stavanger, Norway Phone (+47) 51 51 62 78 / E-mail: [email protected] Homepage: http://www.sik.no ISBN: 978-82-93535-03-4 Title: (PDF) ISSN: 1500 - 1474 Project number: 285221 Completion date: October 2016 Authors : Kulturelt mangfold og mangfold i kulturlivet. Erfaringer fra kompetanse- og nettverksprosjektet «Flerkulturelt kulturliv» Hugrun Osk Gudjonsdottir og Øystein Lund Johannessen Editor : Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) Publisher: Senter for Interkulturell Kommunikasjon Abstract Denne rapporten omhandler gjennomføringen av og erfaringer fra prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» som var initiert og finansiert av Stavanger kommune. Bakgrunnen var at brukerne av kulturtilbudene i byen ikke gjenspeiler andelen av personer med innvandrerbakgrunn. Prosjektets langsiktige mål har vært å bidra til at flere personer med flerkulturell bakgrunn benytter seg av kulturinstitusjonenes programtilbud. Dette ville man oppnå blant annet gjennom å legge grunnlaget for at denne delen av byens befolkning får økt innflytelse i kulturinstitusjonene gjennom å bli valgbare til styre-, markeds- og programarbeid. Senter for interkulturell kommunikasjon fikk oppdraget med å lede prosjektet. Det ble dannet en prosjektgruppe til å bistå prosjektleder fra SIK. Videre ble 12 deltagere fra 11 ulike nasjoner rekruttert til å delta i prosjektet. Prosjektgruppen initierte og gjennomførte kompetansebyggende tiltak med deltagerne og etablerte møteplasser mellom de flerkulturelle aktørene i prosjektet og syv kulturinstitusjoner i Stavanger. Planlegging og gjennomføring av programmet kan deles i fire faser; 1) informasjonsspredning, kontaktetablering og rekruttering av deltakere 2) kompetansehevingsseminarer for deltagere høsten 2015, 3) deltagernes besøk til syv kulturinstitusjoner våren 2016 og 4) erfaringsseminar med deltagerne og kulturinstitusjonene i mai 2016. Prosjektet ga nyttige erfaringer og innsikter i tematikken som gjelder hele befolkningens deltagelse og innflytelse i Stavangers kulturliv. Et av det viktigste resultatene av prosjektet, er at det har synliggjort i media og i offentligheten og overfor den flerkulturelle befolkningen selv, at kulturlivet ikke reflekterer mangfoldet i befolkningen. I tillegg har prosjektet bidratt positivt til det langsiktige målet om å muliggjøre økt flerkulturell innflytelse i kulturlivet ved å tilby en gruppe høyt kvalifiserte deltagere med innvandrerbakgrunn, relevant erfaring og høy kompetanse, et kompetanseprogram med fokus på det organiserte kulturlivet, kulturpolitikken nasjonalt og lokalt og styrearbeid i kulturinstitusjoner. Prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må arbeides både kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt innflytelse og større publikumsdeltagelse. På bakgrunn av resultatene og drøftingen av disse med de øvrige institusjonene i prosjektgruppa, har Senter for interkulturell kommunikasjon samlet erfaringene fra prosjektet i fire anbefalinger. Disse er 1) å utrede og etablere et kompetansenettverk med organisatorisk støtte, 2) å la kulturinstitusjonene i Stavanger samarbeide med Sølvberget – Stavanger kulturhus, 3) å etablere en aspirantordning for flerkulturelle personer hos kulturinstitusjonene i Stavanger og 4) å endre prosedyrene for rekruttering til kulturinstitusjonenes styrer slik at det blir større muligheter for personer med flerkulturell bakgrunn å få styreverv. Keywords: Flerkulturelt kulturliv, mangfold, kulturtilbud, kulturinstitusjoner, flerkulturell deltakelse, Stavanger 2 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................... 4 1. Introduksjon......................................................................................................................... 6 2. Bakgrunnen for prosjektet Flerkulturelt kulturliv ............................................................... 7 3. Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» - Organisering, arbeidsmåter og aktører ................... 10 3.1. «Prosjektgruppen» i Flerkulturelt kulturliv ................................................................... 10 3.2 Deltagere i Flerkulturelt kulturliv ................................................................................... 11 3.3 Kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv ............................................... 18 4. Aktiviteten i Flerkulturelt kulturliv 2015-2016 ................................................................. 21 4.1 Informasjon, kontaktetablering og rekruttering .............................................................. 21 4.2 Kompetansehevingsseminar høsten 2015 ....................................................................... 21 4.3 Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 ...................................................................... 22 4.4 Erfaringsseminar mai 2016 ............................................................................................. 23 5. Diskusjon – resultater, utfordringer og muligheter ........................................................... 24 5.1 Erfaringer og resultater ................................................................................................... 24 5.2 Utfordringer og muligheter ............................................................................................. 26 6. Veien videre: anbefalinger og råd ..................................................................................... 29 6.1 Etablering av og organisatorisk støtte til en ressurspool ................................................ 29 6.2 Styrke Sølvbergets sentrale posisjon som kulturinstitusjon for hele byens befolkning .. 30 6.3 Hospitering – og aspirantordning for å gi arbeids- og styreerfaring............................... 32 6.4 Endring av reglene for rekruttering til styreverv ............................................................ 32 7. Bibliografi ......................................................................................................................... 34 Vedlegg 1: Invitasjon til åpent informasjonsmøte i Flerkulturelt kulturliv .......................... 35 Vedlegg 2: Møter i prosjektet Flerkulturelt kulturliv ........................................................... 36 Vedlegg 3: Programskisse for deltagere i Flerkulturelt kulturliv vår 2016 .......................... 37 Vedlegg 4: Skriv i forbindelse med valg av kandidater til styrene i kulturinstitusjonene .... 38 3 Sammendrag Prosjektet Flerkulturelt kulturliv ble igangsatt av kulturavdelingen i Stavanger kommune i desember 2014 som et tiltak for å få flere brukere med flerkulturell bakgrunn til å benytte seg av byens varierte kulturtilbud. Stavanger er en by med høy andel innbyggere med flerkulturell bakgrunn, men brukerne av kulturtilbudene gjenspeiler ikke den høye andelen av innvandrere bosatt i byen. Prosjektet ble gjennomført i 2015 og 2016 for å prøve ut nye tilnærmingsmåter til denne problemstillingen. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) v/ Audhild Steinnes Heum fikk oppgaven med å lede prosjektet i samarbeid med representanter fra NHO Rogaland v/Global Future, Sølvberget – Stavanger kulturhus v/Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) og Stavanger innvandrerråd. Prosjektet hadde som overordnet mål å øke den flerkulturelle befolkningens deltagelse i byens kulturliv. Konkret skulle prosjektet bidra til å nå dette målet ved å legge grunnlaget for at denne delen av byens befolkning fikk økt sin innflytelse i kulturinstitusjonene innenfor områdene for styre-, markeds- og programarbeid. Prosjektgruppens hovedoppgave var å etablere et nettverk blant motiverte kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av befolkningen og holde tett dialog med byens kulturinstitusjoner med hensyn til deres behov og muligheter. 12 deltagere fra 11 ulike nasjoner ble rekruttert til å delta i prosjektet. Prosjektleder initierte og gjennomførte kompetansebyggende tiltak med deltakerne og etablerte møteplasser mellom de flerkulturelle deltagerne og syv samarbeidende kulturinstitusjoner i byen. Disse var Stavanger konserthus, Rogaland teater, Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Sølvberget – Stavanger kulturhus, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester (SSO). Planleggingen og gjennomføringen av prosjektet kan deles i fire faser. I den første fasen arbeidet prosjektgruppen med å spre informasjon om prosjektet, etablere kontakt med blant annet kulturinstitusjonene, den flerkulturelle befolkningen i byen og innvandrerorganisasjonene og å rekruttere kompetente deltagere til prosjektet. I den andre fasen gjennomgikk deltagerne et kompetanseprogram som omfattet tre seminarer med foredrag og diskusjon i løpet av høsten 2015. I den tredje fasen våren 2016 besøkte de samme deltagerne de syv kulturinstitusjonene som var samarbeidspartnere i prosjektet. I den siste fasen, i april - mai 2016, forberedte og gjennomførte deltakerne et erfaringsseminar sammen med kulturinstitusjonene hvor erfaringer og funn fra besøkene i kulturinstitusjonene ble lagt frem. Alle de deltagende institusjonene bidro velvillig til gjennomføringen av prosjektet og brukte tid på å diskutere opplegg og program med prosjektgruppen i tillegg til at de inviterte deltakerne i Flerkulturelt kulturliv på «bli-kjent-dager» i egen organisasjon. Prosjektet gav nyttige erfaringer og innsikter i tematikken som gjelder Stavangers befolknings deltagelse og innflytelse i byens kulturliv. Et av det viktigste resultatene av prosjektet, er at det har synliggjort i media og i offentligheten og overfor den flerkulturelle befolkningen selv, at kulturlivet ikke reflekterer mangfoldet i befolkningen. Kort oppsummert kan man si at prosjektet oppnådde å få prøvd ut et opplegg for kompetanseutvikling for denne deltagergruppen og gjennom dette vant verdifulle erfaringer som det kan bygges videre på i et eventuelt oppfølgingsprosjekt. Prosjektet bidro til at det ble 4 etablert nyttige kontakter mellom høyt kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn og de store kulturinstitusjonene. På bakgrunn av dette kan vi si at prosjektet gjennom sine utprøvinger og den oppmerksomheten de fikk, nådde målet om å muliggjøre økt flerkulturell innflytelse i kulturlivet i Stavanger. Det lyktes imidlertid ikke å få etablert og befestet et flerkulturelt ressursnettverk av personer med høy kompetanse og med gode kontakter ut i det flerkulturelle Stavanger. Flere av deltagerne la ned mye tid og engasjement i å få etablert dette nettverket, samtidig som det ble utfordrende for flere å gjennomføre deler av kompetanseprogrammet på grunn av manglende tid og kapasitet på fritiden. Videre kan det sies at prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må arbeides både kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt innflytelse og større publikumsdeltagelse. Styrerepresentasjon, synlighet og deltagelse i kulturlivet i vid forstand og arbeid med publikumsutvikling er slik sett alle forskjellige fokusområder. Et eventuelt oppfølgingsprosjekt bør være tydeligere på hvilke fokusområder og hvilke delmål prosjektet skal bidra til og der de kortsiktige og langsiktige målsetningene er klarere skilt fra hverandre i prosjektpresentasjonen og invitasjonen til deltagerne. Videre er det en viktig erfaring fra prosjektet at forventningene til deltagerne så vel som til kulturinstitusjonene og prosjektledelsen når det gjelder tidsbruk og kapasitet i en eventuell videreføring av prosjektet, må være klargjort på forhånd og tydelig formidlet. På bakgrunn av prosjektets erfaringer har prosjektleder fire anbefalinger. Den første anbefalingen er å utrede og etablere et kompetansenettverk / en ressurspool med tydelig målsetning og definerte oppgaver og med organisatorisk støtte og finansiering fra kommunen. Den andre anbefalingen er å styrke det interkulturelle arbeidet som utføres ved Sølvberget gjennom Internasjonalt kulturnettverk ved å la kulturinstitusjonene i byen samarbeide mer med kulturhuset om visning og promotering av sine programtilbud. Den tredje anbefalingen gjelder en aspirantordning for å gi et opplæringstilbud til flere kvalifiserte flerkulturelle personer innenfor markeds- og programarbeid og en hospiteringsordning for høyt kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn i kulturinstitusjonenes styrer. Den fjerde anbefalingen utfordrer byens politikere til å endre prosedyrene for rekruttering til kulturinstitusjonenes styrer slik at det blir større muligheter for personer med flerkulturell bakgrunn å få styreverv. 5 1. Introduksjon Stavanger er en by med en høy andel innbyggere som har flerkulturell bakgrunn. Statistikken viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 22,1% av befolkningen (Stavangerstatistikken, 2016), men brukerne av byens varierte kulturtilbud gjenspeiler ikke denne høye andelen personer med innvandrerbakgrunn. Dette var bakgrunnen da Stavanger kommune satte i gang tiltaket Flerkulturelt kulturliv med det langsiktige målet å få flere brukere med flerkulturell bakgrunn til å benytte det programtilbudet som tilbys av byens kulturinstitusjoner. Prosjektet ble vedtatt i Kommunalstyret for kultur og idrett høsten 2014 med et oppfølgingsvedtak og ny bevilgning høsten 2015. Ansvarlig etat i Stavanger kommune har vært kulturavdelingen v/ kultursjefen. Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger fikk oppdraget med å lede gjennomføringen av prosjektet i 2015 og 2016. Det overordnede målet med prosjektet var å øke den flerkulturelle befolkningens publikumsdeltakelse i byens kulturliv. Konkret skulle prosjektet bidra til å nå dette målet ved å legge grunnlaget for at den flerkulturelle befolkningen fikk økt sin innflytelse i kulturinstitusjonene innenfor områdene styre-, marked- og programarbeid. Prosjektet ble igangsatt i desember 2014 og en prosjektgruppe ble etablert bestående av prosjektleder Audhild Steinnes Heum ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) sammen med representanter fra NHO Rogaland v/ Global Future, Sølvberget – Stavanger kulturhus v/Internasjonalt kulturnettverk (IKN) og Stavanger innvandrerråd. I oktober 2015 overtok Øystein Lund Johannessen som prosjektleder etter Audhild Steinnes Heum som da gikk ut barselpermisjon. Prosjektgruppen hadde jevnlige møter der fokuset var på konkretisering og gjennomføring av sentrale oppgaver i prosjektet med tanke på hovedmålsettingen om økt flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner. I løpet av våren og forsommeren 2015 ble det blant annet gjennomført en utlysning, og blant 30 søkere valgte man så ut en gruppe på 12 deltagere som fikk tilbudet. De 12 deltagerne hadde bakgrunn fra 11 ulike land på fire kontinenter. Sentrale aktører i prosjektet var også de syv deltagende kulturinstitusjonene Stavanger konserthus, Rogaland teater, Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Sølvberget – Stavanger kulturhus, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester (SSO). I den foreliggende rapporten redegjør vi i kapittel 2 først nærmere for bakgrunnen for prosjektet før vi i kapittel 3 beskriver selve prosjektet mer i detalj med deltagere, samarbeidspartnere, og prosjektansvarlige foruten arbeidsmåter og arbeidsfordeling mellom aktørene. I kapittel 4 redegjør vi for selve kompetanseprogrammet med sine åpne møter, kurs, seminarer, drøftings- og informasjonsmøter og øvrige aktiviteter gjennom høsten 2015 og våren 2016. I drøftingen i kapittel 5 redegjør vi først for erfaringene fra prosjektet og dets resultater og dernest de utfordringene prosjektet har hatt og hvilke muligheter vi ser i forlengelsen av prosjektperioden. Til slutt, i kapittel 6 samler vi våre erfaringer fra prosjektet i en presentasjon av våre anbefalinger for veien videre for Stavanger kommune frem mot et mangfold i kulturlivet som bedre speiler byens befolkning. 6 2. Bakgrunnen for prosjektet Flerkulturelt kulturliv Før prosjektet Flerkulturelt kulturliv ble igangsatt senhøstes 2014, ble det gjennomført et forprosjekt i 2013 for å kartlegge initiativ og tiltak som allerede er igangsatt i Stavanger og de behov og muligheter Stavangers kulturinstitusjoner har når det gjelder å få flere med flerkulturell bakgrunn til å delta i deres arbeid og programtilbud. Studien med tittel «Mangfold i kulturlivet» ble utført av Chi Ton (Ton, 2014) og rapport ble lagt frem for Kommunalstyret for kultur og idrett i februar 2014. Her ble blant annet prosjektet «Styrende mangfold» presentert. «Styrende mangfold» som ble gjennomført i Oslo fra 20102014, hadde som overordnet mål å øke mangfoldet i styrene og på ledernivå i kultursektoren. I prosjektet ble deltakere med flerkulturell bakgrunn gitt to dagers kurs om styrearbeid og ledelse i kultursektoren, i tillegg til at de fikk muligheten til å besøke kulturinstitusjoner og danne nettverk med dem. Prosjektet var drevet av TrAP (Transnational Arts Production) som arbeider for økt mangfold i kunst- og kulturlivet i Norge, og prosjektet har i alt kurset omkring 100 deltakere. Prosjektet i Oslo ble inspirert av et lignende prosjekt fra Atana i Nederland som siden 2000 har rekruttert over 200 styremedlemmer med flerkulturell bakgrunn til kulturlivet og andre ikke-kommersielle institusjoner i landet (Transnational Arts Production, 2014). Chi Ton anbefaler i sin rapport Stavanger kommune å prøve ut en variant av dette konseptet, og prosjektet Flerkulturelt kulturliv 2015 og 2016 er realiseringen av dette forslaget. De syv kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv ble valgt som samarbeidende institusjoner ut fra at de allerede hadde bidratt med synspunkter og erfaringer i prosjektet «Mangfold i kulturlivet» der Chi Ton undersøkte disse ledende kulturinstitusjonenes utfordringer når det gjelder å utvide sitt publikumsgrunnlag inn mot den flerkulturelle befolkningen i Stavanger. Konklusjonen var at de syv institusjonene har svært ulike utfordringer knyttet til rekruttering av nye publikumsgrupper. En fellesnevner er like fullt at alle institusjonene har høye krav til inntjening og derfor må satse på produksjoner og produkter som har bred appell og riktige priser i forhold til de gruppene de søker å nå ut til. Når det gjelder i hvilken grad utøvere, andre ansatte og representanter i styrer og komiteer speiler befolkningen i Stavanger, spenner utfordringene fra Stavanger symfoniorkester i den ene enden av skalaen som ønsker å øke andelen musikere med norsk bakgrunn, til Rogaland teater i den andre som er en organisasjon som sjelden har utskiftninger i staben og der mange av de ansatte gjerne har «begynt på bunnen» og jobbet seg oppover.» Stavanger konserthus leverer et konsertprogram som har potensiale til å nå ut til et bredt publikum uavhengig av språk og av den grunn ser store muligheter i sitt mangfoldsarbeid. Museum Stavanger, Tou scene og Folken jobber alle aktivt med å nå ut til et mer flerkulturelt publikum. Blant annet har MUST gått aktivt ut til næringslivet, skoler og offentlige instanser som Johannes Læringssenter for å gjøre sitt tilbud kjent blant de som normalt sett ikke ville ha oppsøkt museer på eget initiativ. MUST erfarer for øvrig, ifølge rapporten, at det er vanskelig å rekruttere kompetente medarbeidere generelt og særlig å finne faglig kompetente personer som har flerkulturell bakgrunn. Sølvberget opplever til dels de samme utfordringene når det gjelder å rekruttere kvalifisert personale med flerkulturell bakgrunn (blant annet bibliotekarer). Når det gjelder å nå ut med 7 sitt tilbud / bli oppsøkt av den flerkulturelle befolkningen, står for øvrig Sølvberget i en særstilling blant de syv kulturinstitusjonene som ble intervjuet i studien. Sølvberget er en svært viktig og mye brukt møteplass for denne brukergruppen. Dette vil vi komme tilbake til i presentasjonen av kulturinstitusjonene i neste kapittel. Alle de syv organisasjonene var svært positive til å bidra inn i det kompetanseprogrammet som ble skissert i rapporten «Mangfold i kulturlivet». Blant annet var alle innstilt på å være tilstede på samlinger og presentere sin virksomhet og sitt tilbud samt invitere de lokalt rekrutterte kandidatene til egen institusjon for å bli kjent med virksomhetene. Prosjekt Flerkulturelt kulturliv i Stavanger var første gang fremmet som sak for Kommunalstyret for kultur og idrett i møte 26 mars 2014. Her ble det vedtatt å igangsette et prosjekt som skulle prøve ut en tilpasset variant av prosjektet «Styrende mangfold» i Oslo og der kjernen skulle være «… å kvalifisere flerkulturelle ressurspersoner ved hjelp av kompetansebyggende tiltak, og så stille en pool av ressurspersoner tilgjengelige for mulige roller innenfor kulturinstitusjonene». 1 Den tilpassede modellen ble vurdert å kunne svare på relevante behov og muligheter i Stavanger kommune gjennom 1) å øke den flerkulturelle befolkningens involvering i byens kulturliv, 2) å bedre utnytte den ressursen som den flerkulturelle befolkningen representerer, 3) å innføre nye arbeidsmåter og skape nye holdninger i kulturinstitusjonene og 4) å utvide kulturinstitusjonenes flerkulturelle publikum.»2 I intensjonsvedtaket i Kommunalstyret for kultur og idrett i mars 2014 lå det som en forutsetning at prosjektet skulle følges opp med en begrenset dialog med de mest relevante samarbeidspartnerne, nemlig Stavanger innvandrerråd, NHO Rogaland v/Global Future og Sølvberget v/Internasjonalt kulturnettverk. De tre instansene stilte seg alle positive til prosjektet og positive til å bidra til gjennomføringen. Det ble for øvrig i dialogen kommentert at interkulturell kompetanse og institusjonsforståelse ville måtte bli prioriterte temaområder i prosjektet. Videre ble det kommentert at med tanke på oppnåelse av delmålet om representasjon, ville det være mer realistisk å kvalifisere deltagerne for program- og markedsarbeid enn for styrearbeid, dette på grunn av at «… mange av styreplassene i de største kunst- og kulturinstitusjonene blir politisk bestemt (og dermed begrenset oppnåelige)».3 I saksfremlegget reises også spørsmålene om deltagerne bør forplikte seg til å delta i en periode på to år og om en aspirantordning bør innføres på sikt. Med disse innspillene fra tre aktuelle samarbeidende instanser vedtok Kommunalstyret for kultur og idrett i juni 2014 å gjennomføre prosjektet «Flerkulturelt kulturliv». Det overordnede langsiktige mål i prosjektet om å øke publikumsdeltakelse fra den flerkulturelle befolkningen i kulturinstitusjonene i Stavanger, stod fast. Videre ble en målsetningen om å bygge nettverk og gjennomføre kompetansebyggende tiltak slått fast med en presisering om at det ønskede resultatet var at etter prosjektets avslutning ville det være flere kvalifiserte flerkulturelle ressurspersoner som kunne 1 Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 26 03.2014 s. 3 Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 26 03.2014 s. 3 3 Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 11.06.2014 s. 3 2 8 arbeide i ledende posisjoner ved Stavangers kulturinstitusjoner. I kommunalstyrets vedtak fra juni 2014 om å lyse ut oppdraget som prosjektleder, formuleres følgende mandat for prosjektet: «Hovedgrepet er å lage et system av nettverks- og kompetansebyggende tiltak som kvalifiserer flerkulturelle til økt innflytelse».4 Oppdraget som prosjektleder for Flerkulturelt kulturliv ble vedtatt utlyst. Senter for interkulturell kommunikasjon v/ prosjektleder Audhild Steinnes Heum fikk oppdraget, og de konkrete oppgavene for å nå målsetningen om økt flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner ble beskrevet som følger: - å etablere et nettverk blant motiverte kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av befolkningen - å holde tett dialog med byens kulturinstitusjoner med hensyn til deres behov og muligheter - å initiere og gjennomføre kompetansebyggende tiltak - å skape møteplasser mellom flerkulturelle aktører og kulturinstitusjonene i Stavanger. - å etablere kontaktpersoner hos – og samarbeid med – Internasjonalt kulturnettverk/Sølvberget, Global Future/NHO Rogaland, Innvandrerrådet, eventuelle andre aktuelle aktører - å rapportere i henhold til kultursjefens behov 5 4 Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 11.06.2014 s. 1 I det oppfølgende vedtaket om ny bevilgning for 2016, er målsettingen konkretisert på følgende måte: «Det langsiktig målet er å øke den flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene.» Det kortsiktige målet ble i samme dokument formulert som følger: «I inneværende år arbeides det med å rekruttere flerkulturelle kandidater til et nettverk av motiverte kulturinteresserte. Målet er at disse skal få bli bedre kjent med kulturinstitusjonene i byen, samt gi dem tilbud om å delta i kompetansebyggende tiltak med tanke på økt innflytelse i kulturinstitusjonene innenfor områdene styre- program- og markedsarbeid.» 5 Saksfremlegg til møte i kommunalstyret for kultur og idrett 02.09.2015 s. 2 9 3. Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» - Organisering, arbeidsmåter og aktører Da SIK fikk tilbudet om å lede prosjektet, gikk vi høsten 2014 i gang med å etablerer en prosjektgruppe. Gruppen møttes utover vinteren 2015 og utarbeidet sammen en plan for hvordan kompetanseprogrammet skulle utformes samtidig som det ble lagt en plan for rekruttering av kandidater og utvelgelse av deltagere (se vedlegg 1 – invitasjonsbrev / «flyer»). Det kom inn søknader fra 30 kandidater der de fleste viste seg å være vel kvalifiserte og aktuelle kandidater. Tolv flerkulturelle personer med høy faglig kompetanse og / eller lang relevant erfaring og / eller bredt nettverk ble tilslutt valgt ut. Forventingen var at disse personene ville kunne bli en drivkraft i etableringen av en ressurspool og i utviklingen av et solid og varig nettverk bestående av dem selv og kulturinstitusjonene som deltok i prosjektet. Deltagerne ble gitt kompetanseheving gjennom en serie seminarer i tillegg til at de fikk besøke syv av kulturinstitusjonene i Stavanger. Prosjektet varte i et og et halvt år, fra begynnelsen av 2015, frem til våren 2016. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av de instansene og enkeltpersonene som var hovedaktørene i Flerkulturelt kulturliv. 3.1. «Prosjektgruppen» i Flerkulturelt kulturliv Prosjektgruppen besto av representanter fra tre instanser i Stavanger som alle er involvert i mangfoldsarbeid i ulike former foruten Senter for interkulturell kommunikasjon som prosjektleder. De andre institusjonene som var med i prosjektgruppen var Sølvberget v/ Internasjonalt kulturnettverk (IKN), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Rogaland v/ Global Future og Innvandrerrådet i Stavanger. Her følger en kort presentasjon av de deltagende instansene og deres representanter i prosjektgruppa. Vi vil her understreke den avgjørende betydningen disse representantene har hatt for å sikre at prosjektet ble gjennomført på en måte som reflekter den kunnskap og erfaring i mangfoldsarbeid som er opparbeidet i Stavanger over mange år. Prosjektleder Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK), har gjennom årene ledet mange FoU-prosjekter rettet mot migrasjon, kulturelt mangfold og integrering. SIK har også lang erfaring som kursarrangør innen fagområdet interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse, profesjonsutøvelse i det flerkulturelle samfunnet og migrasjon og har også faste undervisningsoppdrag ved Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole innenfor disse temaene. SIKs representanter i prosjektgruppa var prosjektleder Audhild Steinnes Heum (til oktober 2015 da hun gikk i morspermisjon), prosjektleder Øystein Lund Johannessen fra oktober 2015) og prosjektmedarbeider Hugrun Osk Gudjonsdottir. Internasjonalt kulturnettverk (IKN) er en fagenhet innen Sølvberget – Stavanger kulturhus som arbeider systematisk med integrering og kulturformidling, og bruker kultur som brobygger mellom mennesker med ulik bakgrunn. IKN står ansvarlig for mange faste aktiviteter, blant annet Internasjonal kulturkafé, Global morgen, Barnas verdensdag og Frivillighetstorget. De er rådgivere for over 60 10 innvandrerorganisasjoner og jobber for å styrke organisasjonene som samfunnsaktører. Faste representanter for IKN i prosjektgruppa var Randi Pettersen og Agnete Int Veld Bendiksen. Global Future som er ledet fra NHO Rogaland, har utviklet et program hvor utvalgte deltakere med innvandrerbakgrunn og høyere utdannelse blir valgt ut og får et og et halvt år i praksis mens de blir tatt gjennom et program som legger vekt på selvutvikling, lederutdannelse, retorikk og presentasjonsmetodikk. Målet er å få alle deltakerne ansatt i NHOs medlemsbedrifter og slik bli gode rollemodeller for andre med lignende bakgrunn. Ifølge SINTEF får 65 % av deltakerne jobb. Representant fra Global Future i prosjektgruppa var Suzanne de Kok Selstad. Innvandrerrådet i Stavanger var også en viktig bidragsyter i prosjektgruppen. Innvandrerrådet i Stavanger behandler saker som gjelder levekår for innvandrere i Stavanger kommune, men de kan også ta opp egne saker. Rådet har ni medlemmer, hvor seks er fra politiske partier og tre fra frivillige organisasjoner. Innvandrerrådet samarbeider mye med andre organisasjoner og arbeider blant annet med å arrangere frivillighetstorget og valgdebatter og de deler ut Innvandrerrådets pris. Representant i prosjektgruppa var Fahria Bashir Nur. Prosjektgruppens hovedoppgave i Flerkulturelt kulturliv var foruten å gi råd til prosjektleder om gjennomføringen av prosjektet, blant annet utformingen av kompetanseprogrammet, også å styrke prosjektets gjennomslagskraft gjennom å spre informasjonen om prosjektet til potensielle deltagere og gjøre prosjektet kjent blant kulturinteresserte i den flerkulturelle delen av befolkningen. Prosjektgruppens medlemmer holdt jevn kontakt gjennom hele prosjektperioden. Det ble avholdt 12 ordinære planleggingsmøter for å diskutere rekruttering, opplegg og tema for kompetanseprogrammet, overvåke prosjektets utvikling og foreslå nødvendige justering og endringer med tanke på et optimalt resultat for den enkelte deltager og for prosjektet som helhet. Representantene i prosjektgruppa bidro også som innledere og deltagere på seminarene som ble gjennomført og hjalp velvillig til med å skaffe lokaler til gjennomføring av møtene og seminarene. Prosjektleder SIK, hadde ansvar for den daglige driften og oppfølging av deltagerne mellom samlingene, kontakten med kulturinstitusjonene og organiseringen og ledelsen av seminarene og de forskjellige møtene som ble avholdt med de ulike aktørgruppene i prosjektet. SIK organiserte også nettverkskafé med deltakerne og hadde ansvar for organisering og oppfølging av gruppene som besøkte kulturinstitusjonene våren 2016. Dette oppfølgingsarbeidet var en viktig del av SIKs oppgave som prosjektleder, og SIK beholdt kontakten med alle deltakerne gjennom hele prosessen gjennom e-post, en facebookgruppe, uformelle møter og telefonsamtaler. 3.2 Deltagere i Flerkulturelt kulturliv For å rekruttere deltakere til «Flerkulturelt kulturliv» ble det formulert et skriv der interesserte flerkulturelle kandidater ble invitert til å søke om å få delta. Dette skrivet ble distribuert i relevante kanaler gjennom medlemmene i prosjektgruppen. Her var ikke minst spredning av informasjon ut til alle innvandrerorganisasjonene av største betydning. I løpet av denne prosessen ble det også avholdt et 11 åpent informasjonsmøte i juni 2015 for potensielle flerkulturelle søkere til prosjektet. I overkant av 25 personer stilte på informasjonsmøtet, noe som illustrerer at det var stor interesse for å delta i prosjektet. Totalt 30 personer med flerkulturell bakgrunn sendte inn skriftlig søknad om å få delta. Blant disse ble tolv valgt ut hvorav elleve deltok aktivt fra begynnelsen av. De elleve var alle godt kvalifisert innenfor områdene program, marked, og/eller styrearbeid og er personer med bred og mangfoldig erfaring fra Norge og utlandet. Deltakerne i prosjektet representerer elleve nasjonaliteter. Nedenfor lar vi deltagerne presentere seg selv slik de gjorde det i fem minutters presentasjoner under det andre seminaret i kompetanseprogrammet i oktober 2015. På dette seminaret var kulturinstitusjonene spesielt invitert, og deltagerne var på forhånd utfordret til å lage en power-point-presentasjon om seg selv ut fra stikkordene nasjonal bakgrunn, faglig bakgrunn og erfaring og motivasjon. Kulturinstitusjonene hadde på forhånd ønsket å få en slik power-point-presentasjon av alle deltagerne, og denne utfordringen ble så gitt videre til deltagerne. MARLENA GROSSMANN • • • • • • • • • • OPPRINNELIG FRA Polen Flyttet til Norge i 1994 • MOTIVASJON Ser på prosjektet som min mulighet til å kunne bidra til kulturlivet i regionen Ønsker å dele av mitt engasjement for innovasjon og nytenkning, samt brobygging mellom den norske kulturarven og det flerkulturelle mangfoldet Er interessert i styrearbeid i kulturlivets organer FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Master i økonomi med internasjonal handel som spesialfelt Jobber som forhandler i Marketing and Trading i Statoil Styremedlem i Stavanger Røde Kors Deltaker i Global Future Rogaland Har vært engasjert som frivilling for Stavanger 2008, lekeksehjelper for Røde Kors Utnevnt til en av topp 10 rollemodeller blant 1. generasjon innvandrere av Leadership Foundation i 2013 12 FATIHA AISSAOU • • OPPRINNELIG FRA Marokko Født i Norge MABEL MOYA • • • • • • • FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Master i allmenn pedagogikk. Med fokus på inkluderingsledelse (diversity management) Jobber i NAV Randaberg, for tiden i prosjektstilling – med ungdom under 25 og barnefattigdom. Deltaker i Global Future – et program i ledelsesutvikling fra NHO. Tidligere vært frivillig arbeider i NuMusic festival • • • • • • MOTIVASJON Har et ønske om å styrke det flerkulturelle miljøet i regionen Jeg ønsker å delta i styrearbeid innen kulturlivet • OPPRINNELIG FRA Født og oppvokst i Venezuela MBA fra ESADE Business School i Barcelona, Spania Spesialisering i Markedsføring fra Emory University i Atlanta, USA Kom til Norge i 2005 FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING 10 års erfaring som Marketing Manager for GE Money Bank, Santander Bank og nå i Altibox. Styreleder i Den venezuelansk-norske foreningen. Styreleder i Norwegian Sake Association. Styreleder i Stavangers Tekna-barnehage. Deltager i NHO Global Future, fikk pris, tildelt av HKH Håkon, som en av de 10 beste internasjonale ledere i Norge fra Topp10 foundation. MOTIVASJON Jeg ønsker å sette Stavanger på kartet som en flerkulturell og kulturrik hovedstad. Jeg vil organisere en venezuelansk kulturdag, en japansk sake- festival og har andre ideer på lur. Jeg er interessert i å engasjere meg innen styrearbeid, programarbeid, markedsarbeid og samarbeider generelt. 13 POPPY KALESI OPPRINNELIG FRA • Hellas • Bodd og jobbet i Brussel og London i flere år • Flyttet til Norge i 2012. • • • • • • • • • FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Utdannet innen internasjonale relasjoner og økonomi på masternivå; Kan seks språk; Frivillig, Kapittel Festival ; Medorganisator, UNLIKE Film & Kulturfestival (Oslo); Samtidsdans på Bjergsted; Jobber som innovasjon rådgiver i UiS, driver egen virksomhet og samarbeider med kultur –og-kunst nettverk KAIROS; Erfaring med innovasjonsstrategi, markedsføring og trading i Statoil; prosjektutvikling og finansiering fra ulike stillinger i UiS, Den europeiske kommisjon og Det europeiske parlamentet. MOTIVASJON Stor interesse og engasjement for kultur- spesielt samtidsdans, musikk, film, litteratur og samtidskunst. Ønsker å bidra med prosjektutvikling, strategi og innovasjonskompetanse for å skape nye og internasjonale kulturelle opplevelser og kompetanse. Jeg er interessert i både styre- ogmarkedsarbeid. MINNAH FAHMIDA HANIFFA • • • • • • • • • OPPRINNELIG FRA Sri Lanka Født og oppvokst på Varhaug FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Master i International Communication, Double degree master program – Geert Hofstede Consortium med spesialisering innenfor: - Public Relations & New Media, England - Corporate & Intercultural Communication, Nederland - Masteoppgave: Nation Branding in Sri Lanka, skrevet i samarbeid med Rikskonsertene (NO) og Sevalanka Foundation (LK) Selvstendig næringsdrivende Profileringsarbeid på Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Utviklet PR-kampanje for IKEA UK Prosjektleder for event under Ramadanfestivalen i Stavanger i 2008, med over 3000 deltakere MOTIVASJON Jeg vil bidra med å vise Stavanger fra sin beste side. Gjennom det flotte mangfoldet tror jeg byen vår kan bli Rogalands, og kanskje Norges “melting pot”. Interessert i både styre- program- og markedsarbeid. 14 • • • • • • • • • ANTHONY ADEBAYO MARTINS MAYADA MOSHIN OPPRINNELIG FRA Lagos i Nigeria Kom til Stavanger i 1969 OPPRINNELIG FRA Irak Flyttet til Norge i 2010 FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Utdannet ingeniør i følgende fagfelt: Maskin, Petroleum og Teknisk sikkerhet med miljø. Jobbet for Statoil i en årrekke Jobbet og jobber som konsertansvarlig for Maijazz og Stavanger Jazz Forum siden 2003. Vara for bystyret, representant for Tasta bydelsutvalg og medlem av 17.mai-komitéen i en periode. Har vært med i forskjellige frivillighetsarbeid i distriktet i en årrekker. Fotballdommer for Norges Fotballforbund (NFF) og Rogaland fotballkrets i 35 år MOTIVASJON Å engasjere det flerkulturelle miljøet i distriktet til å delta og bidra i kulturfellesskapet. Interessert i både styre- program- og markedsarbeid. • • • • • FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Bachelor i Computer Science. Studerer matematikk ved UIS. Daglig leder i AMAL (Non-profitt organisasjon). AMAL jobber med kultur og integrering på ulike måter. Har bl.a. jobbet med prosjekter som Den kulturelle Skolesekken, Søndagsbarn og kulturkafe. Deltaker i Global Future - et program i ledelsesutvikling fra NHO og talentmobilisering av høyt utdannede kvinner og menn med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til lederstillinger og styreverv. MOTIVASJON Interessert i å skaffe seg styreverv innen kulturlivet. 15 • • • • • • • NICOLE JANSSEN SHMAILA M. RAJA OPPRINNELIG FRA Nederland Kom til Norge 2013 OPPRINNELIG FRA Pakistan Kom til Kristiansand som barn i 1972 Flyttet til Stavanger i 1989 FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Bachelor i sosialfag Sertifikat som sirkuslærer Har deltatt i NHO sitt program Global Future Jobber i NAV: - 50% stilling i prosjekt angående barnefattigdom og 50% stilling som barneansvarlig Styreleder og grunnlegger av organisasjonen Stavanger Active People Society (SAPS) • • • • • • • • • • FAGLIG BAKGRUNN OG ERFARING Har vært styremedlem i Sola Røde kors i 17 år Satt 1 år som styreleder for Frivillig Rogaland Nestleder i Distriktsstyret i Omsorg (Rogalands Røde kors) Jobber frivillig i Sola Røde kors – Mor-barn gruppe – Språkkafe på Sole bibliotek Vant Frivillighetsprisen fra fylkeskommunen Rogaland i 2012 Kulturarbeider Kulturengasjert 16 MARINA Z. SOLESVIK • • • • • • • • • • • • • • • • BIO Født i 1975 i Ukraina, flyttet til Norge i 2002. 1997: MSc, ingeniør-økonom, Industriell ledelse & skipsbygging 2001: PhD i Entreprenørskap, Institutt for Landbruksøkonomi, Kiev, Ukraina 2010: PhD i Bedriftsøkonomi, Handelshøgskolen i Bodø 2011-12: Styrekurs ved Haugesundregionens næringsforening 2012-13: Global Future Rogaland, kull II KARRIERE 2000-2005: DOF rederi, skipsverft konsulentvirksomhet 2005-2012: HSH, Førstelektor, førsteamanuensis 2012-2013: Post Doc ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur (TIK), Universitetet i Oslo 2013-nå: Professor i innovasjon og ledelse 2014- nå: Professor II ved UiT, UiN, HiB Nestleder i Riksteatrets styre Styreverv: Inosa AS, Marine Norway AS, Førre trevare AS, Haugesund junior orkester (2012-15). En av topp 10 immigranter i Norge i 2013 MOTIVASJON Interessert i kulturliv i regionen og har erfaring fra styreverv i kulturelle organisasjoner i Rogaland og nasjonalt nivå. Jeg håper å bidra med min kompetanse i innovasjon, ledelse og entreprenørskap til videreutvikling av kulturlivet i Stavanger-regionen. Jeg er interessert å engasjere meg i styrearbeid i kulturelle organisasjoner I Stavanger MIHRAP DUGAN • • • • • • • OPPRINNELIG FRA Tyrkia / Kurder Til Norge som barn FAGLIG BAKGRUNN Ferdig med årsstudium i Interkulturell kommunikasjon Studerer samfunnsfag ved VID Stavanger ERFARING Tolk hos HERO Frivillig arbeid i Røde kors Flyktningguide 17 3.3 Kulturinstitusjonene som deltok i Flerkulturelt kulturliv De syv kulturinstitusjonene om deltok i prosjektet er alle sentrale aktører i Stavangers kulturliv og deres engasjement og bidrag var en svært viktig del av prosjektet. Alle er kjente aktører i Stavangers kulturliv og som sådan trenger de ingen omfattende presentasjon her. Vi vil likevel presentere dem kort av hensyn til lesere som ikke kjenner byens kulturliv og for samtidig å kunne nevne de kontaktpersonene som fulgte prosjektet gjennom 2015 og 2016 og som med sine kunnskaper og sitt engasjement bidro avgjørende til at prosjektet kunne gjennomføres. Denne korte beskrivelsen vil også vise at de deltakende kulturinstitusjonene på en god måte representerer bredden i kulturlivet og det programtilbudet byens innbyggere møter på byens scener. Stavanger konserthus har tre store konsertsaler, et stort foajeområde og en restaurant og har Stavanger Symfoniorkester som sin største leietaker. Stavanger konserthus setter opp konserter og forestillinger og arrangerer møter og konferanser i sine lokaler. Konserthuset har også møte- og konferansefasiliteter som organisasjoner og lag kan søke om å få leie til sterkt reduserte priser. 6 Kontaktperson og deltager på alle møter og seminarer har vært direktør Per-Harald Nilsson. Rogaland teater er hovedteateret i Stavanger og tar imot 80.000-110.000 publikum i løpet året. På repertoaret står komedier, musikaler og barne- og familieforestillinger. Rogaland teater prioriterer å sette opp moderne og klassiske dramatikk fra inn- og utland7. Kontaktperson har vært direktør Ellen Math Henrichsen. Museum Stavanger (MUST) består av 11 museer som har fokus på å fremme kulturhistorie, naturhistorie og kunst i regionen. Deres visjon er å være et nyskapende og ledende museum som fremmer interesse og forståelse for kunst og kultur i byen8. Kontaktpersoner har vært direktør Siri Aavitsland. Også avdelingsdirektørene Hanne Beate Ueland og Bitten Bakke har representert MUST på noen av samlingene i prosjektet. Tou scene holder til i de gamle lokalene til Tou bryggeri og er et kulturhus under utvikling. De inviterer publikum til en dynamisk kulturarena hvor et mangfold av kunst og kulturprogrammer står på programmet9. Kontaktpersoner har vært daglig leder Per Arne Alstad. Også Espen Yung Svendsen og Katrine Lilleland har representert Tou scene på samlinger i prosjektet. Sølvberget – Stavanger kulturhus, er plassert midt i Stavanger sentrum og har blant annet bibliotek, kino, cafe og møteplasser i sine lokaler. De har som oppgave å fremme opplysninger, utdanning og annen kulturell virksomhet i byen og tilbyr gratis arrangementer til innbyggere i regionen10. Kontaktpersoner har vært kulturhussjef Marit Egaas og leder møteplass Kirsten Myklebust. 6 http://www.stavanger-konserthus.no http://www.rogaland-teater.no/forside 8 http://www.museumstavanger.no/hjem/ 9 http://www.touscene.com 10 http://www.stavanger-kulturhus.no 7 18 Studentersamfunnet Folken er et kulturhus for alle studenter i Stavanger. De tilbyr et bredt spekter av ulike kulturtilbud og har blant annet blitt en viktig arena for rytmisk musikk11. Kontaktperson har vært styreleder Sverre Gaupås. Stavanger symfoniorkester (SSO) har 85 musikere fra 23 nasjoner og holder til i Stavanger konserthus. Orkesteret har et godt omdømme nasjonalt og internasjonalt og reiser regelmessig på internasjonale turneer og musikkfestivaler rundt omkring i verden12. Kontaktpersoner har vært direktør Trude Marit Risnes (direktør frem til årsskiftet 2015/2016), nåværende direktør Morten Warland og seniorrådgiver Erik Landmark. I det følgende vil vi knytte noen flere opplysninger til Sølvberget med tanke på den viktige rollen kulturhuset v/IKN har spilt i prosjektgjennomføringen og med tanke på den rollen vi foreslår at IKN bør ha i en videreføring av Flerkulturelt kulturliv slik vi anbefaler i kapittel 6. Deltakerne i prosjektet kommenterte ved flere anledninger at Sølvberget hadde tatt over den rollen Internasjonalt hus hadde hatt før stiftelsen ble lagt ned i sin opprinnelige form i 2011. Internasjonalt hus hadde som mål å være et kompetansesenter som arbeidet med integrasjon og kulturrådgiving i byen. For mange med flerkulturell bakgrunn i Stavanger, var dette en viktig møteplass hvor alle innbyggere i Stavanger, uansett landbakgrunn, språk, religion og kultur, kunne treffes, knytte nye kontakter og utveksle erfaringer. På den måten var Internasjonalt hus en viktig arena for brobygging i en stadig mer flerkulturell by, og mange, særlig fra innvandrermiljøene, har savnet denne institusjonen etter at den ble lagt ned. Flere av deltagerne mente imidlertid at Sølvberget gjennom IKN hadde lyktes godt med å ta over rollen som brobygger og kontaktarena for Stavanger som flerkulturell by. I den grad Sølvberget har lyktes med å ta denne rollen og i den grad kontakten mellom kommunen og alle innvandrerorganisasjonene har blitt opprettholdt da Internasjonalt hus ble avviklet, må dette tilskrives Internasjonalt kulturnettverk som ble opprettet ved Sølvberget for å videreføre det internasjonale kulturarbeidet. Deltakerne mente at Sølvberget hadde klart å bli et kulturhus hvor brukerne gjenspeilte hele det kulturelle mangfoldet i byen. Deltakernes opplevelser av Sølvberget stemmer godt med en brukeratferdsundersøkelse fra 2016 hvor det kommer frem at Sølvberget har den høyeste andelen i landet av brukere som oppsøker biblioteket primært av sosiale grunner. I Sølvberget er denne andelen hele 42% (Sentio Research, 2016). I en forskningsrapport av Aabø et al., (2010 sitert i Audunson, Essmat og Aabø 2011) kom det frem at de fleste av dem som bruker bibliotekene i Norge som møteplass er immigranter. Audunson, Essmat, & Aabø (2011) sier at innvandrerkvinner i Norge så på bibliotekene som et sted hvor de kunne treffe folk og bli kjent med det norske samfunn. Bibliotekene ble en plass hvor det var mulig å lære språket, de sosiale kodene, normene og verdiene i det norske samfunn igjennom observasjon og aktiviteter. En av grunnene til at biblioteker er mye brukt av innvandrere, kan være at det er et av stedene som regnes som trygt og akseptabelt å besøke for grupper i samfunnet som 11 12 http://www.folken.no/folken/ http://www.sso.no 19 praktiserer strenge regler for offentlig opptreden (Ulvik, 1997 sitert i Audunson, Essmat og Aabø 2011). Biblioteket og informasjonssenteret på Sølvberget må derfor ansees å være en viktig integreringsarena hvor mange innvandrere tar sine første skritt inn i det norske samfunn. Av samme grunn og med tanke på dette prosjektets fokus og målsetting, vil Sølvberget være en viktig arena for å bli kjent med det som foregår i byen og samfunnet, innbefattet byens kulturliv og kulturtilbud. De deltakende kulturinstitusjonene viste velvilje til å delta i prosjektet og brukte tid på å diskutere opplegg og program med prosjektgruppen. Kulturinstitusjonene var spesielt invitert til fire møter i prosjektet. Det første gikk av stabelen i september 2015. Hensikten var å informere om prosessen og progresjonen i prosjektet, samt drøfte hvordan prosjektet best kunne samarbeide med institusjonene for å lykkes med å nå sine målsettinger. Videre ble institusjonene spesielt invitert til seminaret som ble arrangert i oktober med overskriften «Mangfold og deltakelse». Foruten to foredrag presenterte her de 12 flerkulturelle deltakerne seg for kulturinstitusjonene. Det var også satt av tid i seminaret til dialog mellom deltagerne og representantene for institusjonene og medlemmene i prosjektgruppa. Det tredje møtet der kulturinstitusjonene var spesielt invitert var planleggingsmøtet i januar 2016 der planene for vårens besøk ble diskutert og avtalt. Det fjerde møtet var erfaringsseminaret i mai 2016. Her møttes deltakerne i prosjektet og representanter for kulturinstitusjonene for å diskuterte prosjektets erfaringer og funn. Dette seminaret blir nærmere omtalt i kapittel 4. For øvrig var kulturinstitusjonene generelt invitert til alle de åpne arrangementene som ble avholdt il prosjektet. Alle institusjonene stilte opp for å ta imot deltakerne i Flerkulturelt kulturliv i løpet av besøksprogrammet våren 2016, de gav velvillig tilgang til dokumenter og informasjon, inviterte på kulturarrangementer og gav deltagerne mulighet til å oppleve arrangementene både foran og bak scenen. Mange av institusjonene bidro med gratis billetter til deltakerne, delte ut frikort og inviterte til konserter. De stilte også velvillig opp for å diskuterte sine strategier, begrensinger og planer for å høyne antallet flerkulturelle brukere på sine arrangement. 20 4. Aktiviteten i Flerkulturelt kulturliv 2015-2016 Planleggingen og gjennomføringen av kompetanseprogrammet for deltakerne i Flerkulturelt kulturliv kan deles i fire faser: Den første var en forberedende fase med informasjonsspredning, kontaktetablering og rekruttering, den andre gjennomføring av seminarserien høsten 2015, den tredje planlegging og gjennomføring av besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 og den fjerde forberedelse til og gjennomføring av et erfaringsseminar sammen med deltagerne og kulturinstitusjonene i april-mai 2016 samt etterarbeid og rapportering sommeren og ettersommeren 2016. Gjennom de fire fasene hadde prosjektgruppen, deltakerne og representanter fra kulturinstitusjonene både formelle og uformelle møter for å drøfte utviklingen og å planlegge de neste stegene i prosjektet. Selv om hovedelementene i kompetanseprogrammet for høsten 2015 var bestemt i mandatet fra Stavanger kommune, var ikke den videre arbeidsmåten andre halvår endelig fastlagt. De føringene som var formulert måtte konkretiseres og dessuten tilpasses kapasiteten i prosjektgruppa, budsjettet for kompetanseprogrammet og ikke minst kapasiteten til deltagerne. I det følgende gir vi en nærmere beskrivelse av de fire fasene i prosjektet. 4.1 Informasjon, kontaktetablering og rekruttering Fra SIK fikk tildelt oppdraget senhøsten 2014 og frem til det første seminaret i kompetanseprogrammet i september 2015, ble det gjennomført et omfattende arbeid med å sette seg inn prosjektdokumenter, etablere en prosjektgruppe, knytte kontakt med og besøke de syv kulturinstitusjonene, forberede rekrutteringen av deltagere samt starte planleggingen av kompetanseprogrammet for høsten 2015. Et viktig ledd i arbeidet med å rekruttere deltagere, var å gjøre innvandrermiljøene og samtlige innvandrerorganisasjoner kjent med prosjektet, dets målsetting og arbeidsmåte. Dette handlet ikke bare om å nå frem til kompetente søkere, men også om å forsøke å skape et eierforhold i den flerkulturelle befolkningen til prosjektet, noe som i neste omgang ville kunne bidra til å oppnå prosjektets overordnede mål om økt deltagelse. Prosjektleder fikk i løpet av våren 2015 mange henvendelser fra innvandrermiljøet om at de var glade for det initiativet som var tatt i Stavanger kommune med å etablere prosjektet Flerkulturelt kulturliv. Dette indikerer at prosjektet lyktes med målsettingen om å nå frem med informasjon om prosjektet, noe også det høye tallet kvalifiserte søkere gjenspeiler. 4.2 Kompetansehevingsseminar høsten 2015 Høsten 2015 ble det avholdt et kompetanseprogram med tre seminar for deltakerne i Flerkulturelt kulturliv. Målet med seminarene var å gi deltakerne kunnskap om hvordan kulturinstitusjonene arbeider og slik forberede deltagerne best mulig for fremtidig arbeide og / eller verv i kultursektoren etter fullført kompetanseprogram. Det første seminaret ble avholdt 24. september 2015 og hadde temaet «Den norske kulturinstitusjonen». Seminaret var åpent for alle og seminaret ble ledet av Marit Egaas, kulturhussjef ved Sølvberget. Foredragsholder var historiker og forfatter Gunnar Roaldkvam og hans foredrag handlet 21 om «Den norske kulturinstitusjonen i endring – en innføring i kulturinstitusjonenes historie og utvikling i Norge». I tillegg holdt varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, et engasjert avslutningsinnlegg der hun understrekte viktigheten av prosjektet. Det andre seminaret ble avholdt den 20. oktober 2015 og hadde «Mangfold og deltakelse» som tema. Seniorforsker Sigurd Haus fra SIK holdt foredrag om «Hva kjennetegner flerkulturelle organisasjoner?» og ble etterfulgt av mangfoldsrådgiver i Stavanger kommune, Ingrid Hauge Rasmussen som hadde «Hva kjennetegner Stavangers mangfoldsprofil? – visjoner og virkelighet» som tema for sitt foredrag. Målsettingen med dette seminaret var å gi deltagerne en oversikt over den kommunale politikken på mangfoldsområdet med sine nasjonale føringer og hvordan politikken realiseres i praksis innenfor de ulike kommunale tjenesteområdene. Kontaktpersonene fra de syv kulturinstitusjonene var spesielt invitert til dette seminaret hvor en av programpostene var at deltagerne presenterte seg for dem med 5 minutters innlegg og power-point-presentasjoner. På slutten av seminaret ble alle de tilstedeværende med på en rundbordsamtale hvor temaet «Hvordan kan Stavangers kulturinstitusjoner i større grad reflektere den flerkulturelle byen» ble diskutert. Det tredje seminaret ble avholdt den 10. november 2015 og hadde temaet «Mangfold i styrene». Det var satt opp to foredrag. Deltakerne ble først ønsket velkommen av direktør Siri Aavitsland som også gav en presentasjon av Museumsorganisasjonen MUST. Dernest holdt strategirådgiver i DnB, Nina Schieldrop Lie, foredraget «Om styrearbeid» der hun også snakket om styrearbeid i kulturinstitusjoner. Siste del av seminaret var en dialog mellom alle deltakere på seminaret, hvor styrearbeid, programarbeid og andre oppgaver i kulturinstitusjonene ble diskutert. Deltakernes kompetanse og muligheter for å bidra aktivt i planleggingen og gjennomføringen av det andre semesteret i kompetanseprogrammet ble også drøftet. 4.3 Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 Våren 2016 fikk deltakerne i Flerkulturelt kulturliv i oppgave å besøke kulturinstitusjonene i Stavanger. I løpet av 4 måneder skulle deltakerne besøke 2-3 kulturinstitusjoner minst en gang og gjennom disse besøkene og annen kontakt bli kjent med institusjonenes virksomhet og programtilbud. Deltakerne ble delt opp i 7 grupper hvor hver gruppe besto av 2-4 personer. Hver gruppe skulle selv avtale med kulturinstitusjonene når de kunne komme på besøk. Kulturinstitusjonene i Stavanger fikk også frie tøyler til å organisere besøkene som det passet dem og i samarbeid med gruppene. Målsettingen var at deltakerne skulle få en forståelse av kulturinstitusjonenes egenart og hvordan kulturinstitusjoner drives, samt å gjøre seg tanker om hvordan man kan få til en positiv publikumsutvikling blant brukere med flerkulturell bakgrunn. Når deltakerne besøkte kulturinstitusjonene skulle de prøve å fremskaffe informasjon om institusjonenes visjoner og mål, styre- og programarbeidet, deres målgruppe foruten markedet og markedssituasjonen. Samtidig skulle de reflektere over og gjøre seg notater om den opplevelsen de hadde som publikummere på arrangementer eller utstillinger hos de enkelte 22 kulturinstitusjonene. Disse institusjonsbesøkene ble sett på som et viktig ledd i kompetanseutviklingen for deltakerne i ressursnettverket. Samtidig var tanken at det skulle bidra til å realisere målsettingen om å bygge et kompetansenettverk (ressurspool) som kulturinstitusjonene kunne bruke som ambassadører mot ulike miljøer i Stavanger. 4.4 Erfaringsseminar mai 2016 På erfaringsseminaret 24 mai presenterte deltakerne sine funn, observasjoner og opplevelser av besøkene hos de 7 kulturinstitusjonene. Seminaret ble lagt opp slik at hver gruppe først holdt en presentasjon der de fortalte om sine opplevelser og erfaringer og det de hadde lært i møte med de ulike kulturinstitusjonene. Dernest fikk hver kulturinstitusjon gi en respons tilbake og det ble åpnet for plenumsdiskusjon omkring deltagernes erfaringer og forslag, hvilke muligheter og utfordringer hver enkelt kulturinstitusjon har i forhold til den overordnede målsetningen for prosjektet og hvilken rolle Flerkulturelt ressursnettverk kunne spille i denne sammenhengen. Gruppene hadde opplevd besøkene i de ulike kulturinstitusjonene forskjellig, ettersom institusjonene også er forskjellige i sin innretning og organisering. Samtidig hadde deltakerne ulik mulighet til og ulike forutsetninger for å delta i aktivitetene som kulturinstitusjonene hadde å tilby. Noen grupper fikk være med å planlegge og gjennomføre arrangement i regi av institusjonen mens andre på dette tidspunktet var i gang med å planlegge slike arrangement. En gruppe bidro gjennom å gi tilbakemelding på et arrangement tilrettelagt for den flerkulturelle befolkningen i byen og hadde også hjulpet til med å markedsføre det til riktig målgruppe. Noen grupper ga beskjed om at markedsføringen var for dårlig hos noen av kulturinstitusjonene og at det var ikke mange som visste at de eksisterte. De observerte sjøl at kulturinstitusjonene har flere utfordringer når det gjelder å nå ut til den flerkulturelle befolkningen. Dette har blant annet sammenheng med det som oppleves som høye billettpriser og at arrangementer med gratis adgang generelt har lettere for å vinne gehør hos denne målgruppen. Kulturinstitusjonene er hardt presset av stramme budsjett og må prøve å tjene penger på alle programsatsinger. Programarbeidet på den enkelte kulturinstitusjon blir følgelig også preget av de økonomiske utfordringene, og de endelige programmene blir satt opp med tanke på godt billettsalg. Av samme grunn opplever kulturinstitusjonene at de har begrenset mulighet til eksperimentering i programarbeidet med tanke på å trekke til seg nye publikumsgrupper, for eksempel flere flerkulturelle brukere. Samtidig la deltakerne merke til at de fleste av kulturinstitusjonene hadde strategier og planer for å prøve og trekke til seg flerkulturelle brukere og at blant annet Sølvberget og Folken hadde lyktes godt med å nå ut til denne målgruppen. Kulturinstitusjonene opplevde tilbakemeldingene fra deltagerne i kompetanseprosjektet som nyttige innspill som hadde hjulpet dem til å se på programarbeidet og markedsføringsarbeidet ved egen institusjon fra nye synsvinkler. 23 5. Diskusjon – resultater, utfordringer og muligheter 5.1 Erfaringer og resultater På bakgrunn av tilbakemeldinger fra de involverte aktørene underveis og gjennom løpende samtaler i prosjektmøtene og erfaringsseminarene som har vært avholdt, kan vi slå fast at prosjektet har gitt nyttige erfaringer og innsikter når det gjelder den flerkulturelle befolkningens deltagelse og innflytelse i Stavangers kulturliv. For det første har prosjektet i seg selv vært en møteplass for ulike aktører i kulturlivet der erfaringer, ideer og konkrete planer har blitt delt og diskutert og der nye kontakter og samarbeidsrelasjoner har blitt etablert. Gjennom de mange møtene som har vært avholdt har deltagerne også fått nye perspektiv på egen virksomhet og egne bidrag når det gjelder å rekruttere nye publikumsgrupper. Ikke minst syntes kulturinstitusjonene å ha hatt utbytte av å diskutere denne tematikken med hverandre. Dette illustreres ved et initiativ som ble tatt i forlengelsen av erfaringsseminaret i mai der kulturinstitusjonene ble enige om å treffes til høsten for å fortsette drøftingene av felles utfordringer og muligheter i møte med det flerkulturelle publikumet. Deltagerne i Flerkulturelt kulturliv har på sin side brukt mye tid og vist stort engasjement gjennom hele prosjektperioden og på den måten gjort det mulig å gjennomføre prosjektet. En utfordring for de fleste har vært at deltagelse i arrangementer og samlinger måtte passes inn i en travel hverdag med både jobb- og familieforpliktelser. Her har situasjonen for den enkelte prosjektdeltager vært forskjellig, og noen har hatt mindre mulighet enn andre til å delta aktivt på de jevnlige samlingene og i prosjektarbeidet andre halvår. Av grunner som blant annet mye reisevirksomhet i jobben, ny jobb, etablering av eget firma og en ekstra krevende familiesituasjon var gruppa flerkulturelt ressursnettverk aldri fulltallig på noen av arrangementene. Da prosjektarbeidet for våren 2016 ble lansert før jul, meldte to av deltagerne at de ikke ville ha kapasitet til å delta fullt ut i dette. De valgte derfor å trekke seg fra fortsatt deltagelse. Den foreslåtte planen for kompetanseprosjektet våren 2016 ble diskutert, justert og vedtatt i møter med deltagerne og med kulturinstitusjonene i januar / februar 2016 og igangsatt umiddelbart etterpå. Det tok noe tid for noen av gruppene å få organisert seg og å få til avtaler med sine tildelte kulturinstitusjoner, men kompetanseprosjektet ble likevel gjennomført stort sett som planlagt og med godt utbytte for de fleste. Deltagernes erfaringer, lærdommer, ideer og tilbakemeldinger til kulturinstitusjonene ble lagt frem på erfaringsseminaret i midten av mai 2016 og skapte en interessant diskusjon om veien videre for institusjonenes og Stavanger kommunes videre satsning. Det kom frem at deltagernes opplevde utbytte varierte fra godt til noe mindre godt, og dette hadde sammenheng både med den arbeidsformer som var valgt i kombinasjon med deres egen og kulturinstitusjonenes kapasitet, deres forventninger på forhånd, hvordan arbeidsgruppene hadde fungert og i noen grad hvordan kulturtilbudet ved de forskjellige institusjonene i varierende grad appellerte til deltagernes interesser. Det mest konkrete resultatet av prosjektet Flerkulturelt kulturliv er at en gruppe 24 høyt kvalifiserte deltagere med innvandrerbakgrunn og med relevant erfaring og høy kompetanse, har fått styrket sin kunnskap om det organiserte kulturlivet, om kulturpolitikken nasjonalt og lokalt og om styrearbeid i kulturinstitusjoner. Videre har de gjennom prosjektarbeidet våren 2016 fått bli kjent med ulike toneangivende kulturinstitusjoner «fra innsiden» og slik fått god innsikt i disse institusjonenes organisasjonsform og administrasjon, deres visjoner og målsettinger, deres målgrupper og programtilbud samt hvordan programarbeidet og markedsføring foregår. Noen har også blitt invitert inn i aktivt programarbeid idet de har blitt utfordret til, og fått faglig støtte til, å jobbe med egne programideer. I tillegg til disse erfaringene har flere av deltagerne også fått verdifulle nye kontakter i kulturlivet og i institusjonene mens andre har fått befestet og utvidet kontakter de allerede hadde. Det siste gjelder særlig de som fra før hadde kontakt med Internasjonalt kulturnettverk og som gjennom prosjektet fikk nye utfordringer som frivillige medarbeidere. Dette må alt anses for å være viktige erfaringer og innsikter med tanke på fremtidige oppgaver som frivillige, oppnevnte og/eller lønnede medarbeidere i Stavangers kulturliv. Samlet sett vurderer vi dette som god måloppnåelse når det gjelder nettverksbygging, kompetansebygging og dialog med kulturinstitusjonene. Dette er tre av de beskrevne delmålene som ble definert på veien mot målet om flere personer med flerkulturell bakgrunn representert i styrer, programkomiteer og markedsføringsavdelinger i de større kulturinstitusjonene. Et av det viktigste resultatene av prosjektet er at det har satt på dagsorden både i media og politikken at kulturlivet ikke reflekterer mangfoldet i Stavangers befolkning. Dette har skjedd både gjennom at det har blitt bevilget midler til et prosjekt, at det har vært offentlige utlysninger og at arrangementene i prosjektet har vist igjen i media. Gjennom dette har det blitt tematisert i den offentlige samtalen at kulturlivet må speile samfunnet. Dette kan sies å gjelde Stavanger spesielt etter som en så stor del av befolkningen har flerkulturell bakgrunn, men det er selvsagt også en generell utfordring både nasjonalt og internasjonalt for de deler av kulturlivet og de kulturuttrykkene som er representert i dette prosjektet. Som nevnt har prosjektet satt spor i offentligheten på forskjellige måter. I forbindelse med andre seminar i prosjektet høsten 2015 hvor deltagerne presenterte seg selv, var NRK tilstede og laget eget nyhetsoppslag og en radioreportasje om saken.13 NRK Rogaland har også fulgt aktivt med i prosjektets videre gang og har vært interessert i å følge opp med nye reportasjer dersom prosjektets utvikling skulle tilsi dette. I reportasjene og i intervjuer med prosjektledelsen og deltagerne har den svake andelen flerkulturelle brukere av det organiserte kulturlivet blitt lagt merke til og fremhevet og likeledes prosjektets delmål om å bidra til å øke det flerkulturelle innslaget i kulturinstitusjonenes styrer og programarbeid. Når det gjelder de utfordringene som henger sammen med at styreplasser i de største kunst- og kulturinstitusjonene blir politisk bestemt og dermed i liten grad vil være oppnåelige for målgruppen for 13 NRK nett: https://www.nrk.no/rogaland/skal-fa-minoritetsbefolkningen-til-a-bruke-kulturtilbudet1.12574033 og NRK radio: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-rogaland/DKRO01019315/28-092015#t=10m12s 25 dette prosjektet, har dette blitt fulgt opp av prosjektleder. Etter kommunevalget 2015 ble det blant annet stilet et brev til alle de politiske partiene der det ble orientert om prosjektet og oppfordret til å anlegge et flerkulturelt perspektiv i de forestående forhandlingene om styreverv i kulturinstitusjonene (se vedlegg 4). Nedenfor vil vi nå gjøre rede for noen av de utfordringene vi har møtt underveis og de mulighetene vi ser for oss når det gjelder videreføring av prosjektet og fortsatt innsats i Stavanger kommune for å realisere de overordnede målene. Før vi sier mer om utfordringer, er det viktig å understreke at et prosjekt som dette må sees som et lite, men viktig, første skritt i en langvarig og målrettet satsning for å få til nødvendige og ønskede endringer innen kulturlivet. Når de første stegene nå er tatt, gjenstår fortsatt mye arbeid, og dette vil vi si mer om det følgende. 5.2 Utfordringer og muligheter Fra prosjekteiers side har et av de kortsiktige målene med Flerkulturelt kulturliv vært å muliggjøre økt flerkulturell innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner innenfor områdene styre- program- og markedsarbeid. Kursdelen av prosjektet høsten 2015 og også prosjektarbeidet våren 2016 reflekterte også dette målet. Samtidig inngikk denne målsetningen i den allerede omtalte langsiktige målsetningen om et kulturtilbud i Stavanger som både med hensyn til programprofil og publikumsprofil i større grad enn i dag speiler mangfoldet i befolkningen, og dette målet samt målsettingen om økt kontakt og nettverksbygging og synliggjøring av deltagernes høye kompetanse var også klart fokusert i invitasjonen til å delta. Likevel viste det seg at punkt fire i invitasjonen – «mulighet for verv innenfor styre, markedsog programarbeid i institusjonene» – hadde vært en viktig motiverende faktor for de som hadde søkt og blitt tatt opp som deltagere i prosjektet, for flere sannsynligvis den viktigste. Det er også en kjensgjerning at dette punktet var et sentralt kriterium i utvelgelsen av de 12 blant i alt over 30 svært kompetente og motiverte søkere. Mange av deltakerne hadde allerede både erfaring og utdannelse til å kunne sitte i et styre i kultursektoren og kursrekken ble i høy grad lagt opp med det formål å spisse deltagernes allerede høye og relevante kompetanse inn mot kulturfeltet. Men både prosjektgruppa og deltakerne kom ganske fort til at dette delmålet ville bli vanskelig å oppnå på kort sikt, ikke minst fordi representantene for de syv kulturinstitusjonene var svært tydelige på hvor liten innflytelse de selv hadde på valget av styrerepresentanter til sine egne styrer. Her ligger det normalt tunge føringer på hvilke typer spisskompetanse som bør finnes, foruten at de politiske partiene på kommune og fylkesnivå skal være representert i styrerommene ut fra mandatfordelingen ved valg. Utover høsten 2015 ble det et tema blant deltagerne at utsiktene til styreverv innenfor prosjektperioden var mindre realistisk enn noen hadde oppfattet da de søkte om å få delta i prosjektet. Dette ble også tatt opp med prosjektledelsen under seminarene og i uformelle personlige samtaler med noen av deltagerne. For noen skapte dette i en periode noe usikkerhet og frustrasjon idet de opplevde at de måtte sette seg nye mål for deltagelsen. For prosjektledelsen innebar dette at vi fant det nødvendig å ta en runde i første samling på nyåret 2016 med en gjennomgang av prosjektets kortsiktige og langsiktige 26 mål. Videre ble det nødvendig å ta en mer grundig samtale i deltagergruppa om hvilken rolle de så for seg at ressurspoolen, eller Flerkulturelt ressursnettverk som den ble kalt, kunne spille som bindeledd mellom dem selv som ressurspersoner og kulturinstitusjonene etter fullført kompetanseprogram. Her viste det seg at det var ulike synspunkter i deltagergruppa, og blant annet som følge av dette forble spørsmålet om organisering og oppgaver for ressurspoolen ikke endelig avklart i løpet av prosjektperioden. På bakgrunn av ideer fra prosjektet «Styrende mangfold» og drøftinger med kulturinstitusjonene og deltagerne i prosjektet høsten 2015, laget prosjektgruppa et opplegg for vårhalvåret 2016 som ble endelig klarert med kulturinstitusjonene i et møte i januar 2016 og så diskutert og avtalt i møte med deltagerne 2 februar. På samme møte ble også deltagerne delt inn i arbeidsgrupper og det ble bestemt hvilke kulturinstitusjoner hver av gruppene skulle besøke. Opplegget satte fokus på mer kontakt mellom deltagerne og representantene for kulturinstitusjonene, styrket nettverk deltakerne imellom og mellom deltagerne og kulturinstitusjonene og mulighet for å bli kjent med de ulike institusjonene – deres organisering, arbeidsmåter og programtilbud. Modellen som ble utviklet i prosjektgruppa og diskutert med deltagerne senhøsten 2015 hadde som allerede beskrevet besøk / hospitering i noen av institusjonene, innhenting av informasjon, opplevelse av programtilbudene, deling av erfaringer og opplevelser med hverandre og rapportering tilbake til kulturinstitusjonene som sine sentrale elementer. Tanken var at deltakerne nå ville få det største læringsutbyttet ved å besøke kulturinstitusjonene og se hvordan de arbeider og gjennom dette få et realistisk inntrykk av hvor mye arbeid og hvor omfattende prosesser internt og eksternt som ligger bak det ferdige sluttproduktet som kulturinstitusjonene presenterer for publikum. Gevinsten som kulturinstitusjonene så for seg med et slikt opplegg, var at deltagerne kunne speile programtilbudet fra et minoritetsperspektiv gjennom å gi tilbakemeldinger og ideer til hvordan man kan øke publikumsdeltakelsen fra den flerkulturelle befolkningen i Stavanger. Fokuset og måloppnåelsen for prosjektet ble da i en viss forstand flyttet mer over mot de langsiktige målene, men samtidig var tanken også at besøkene og kontakten med institusjonene kunne være en inspirasjon for deltagerne og kanskje begynnelsen på et spennende samarbeid. Kort oppsummert kan man si at prosjektet oppnådde å få prøvd ut et opplegg for kompetanseutvikling for denne deltagergruppen og gjennom dette vant verdifulle erfaringer som det kan bygges videre på i et eventuelt oppfølgingsprosjekt. Videre oppnådde prosjektet å bidra til at det ble etablert nyttige kontakter mellom høyt kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn og de store kulturinstitusjonene. Det lyktes imidlertid ikke å få etablert og befestet et Flerkulturelt ressursnettverk av personer med høy kompetanse og med gode kontakter ut i det flerkulturelle Stavanger. Flere av deltagerne la ned mye tid og engasjement i å mobilisere til dette nettverket. Blant annet ble det laget en egen facebookgruppe og invitert til flere møter. Når det likevel ikke lot seg gjøre å gjøre Flerkulturelt kulturnettverk til et uavhengig og selvdrevet møtested for deltagerne og som en plattform for kontakt 27 og samarbeid med blant annet kulturinstitusjonene, så har dette slik vi vurderer det, først og fremst med manglende tid og kapasitet på fritiden for de enkelte deltagerne å gjøre. Videre kan det sies at prosjektet har synliggjort hvor komplekst dette saksfeltet er og at det må arbeides både kortsiktig og langsiktig og på mange fronter for å realisere det overordnede målet om økt innflytelse og større publikumsdeltagelse. Styrerepresentasjon, synlighet og deltagelse i kulturlivet i vid forstand og arbeid med publikumsutvikling er slik sett alle forskjellige fokusområder. Et eventuelt oppfølgingsprosjekt bør være tydeligere på hvilke fokusområder og realisering av hvilke delmål prosjektet skal bidra til og der de kortsiktige og langsiktige målsetningene er klarere skilt fra hverandre i prosjektpresentasjonen og invitasjonen til deltagerne. Videre er det en viktig erfaring fra prosjektet at forventningene til deltagerne så vel som til kulturinstitusjonene og prosjektledelsen når det gjelder tidsbruk og kapasitet i en eventuell videreføring av prosjektet, må være klargjort på forhånd og tydelig formidlet. 28 6. Veien videre: anbefalinger og råd Bygd på erfaringene fra Flerkulturelt kulturliv 2015 / 2016 og de mange drøftingene vi har hatt med deltagerne og kulturinstitusjonene i møter gjennom året, ønsker prosjektgruppa å spille inn fire anbefalinger som dels knytter an til de langsiktige målsettingene, dels til de konkrete delmålene som var hovedfokus i dette prosjektet. Disse er for det første å utrede og etablere en flerkulturell ressurspool med en tydelig målsetting, definerte oppgaver, en funksjonell organisering og kriterier for medlemskap. Videre anbefaler vi Stavanger kommune å satse på Internasjonalt kulturnettverk (IKN) som ressurs og drivkraft i det langsiktige arbeidet med trekke flere flerkulturelle brukere til kulturinstitusjonene i byen. Dette kan kreve tilførsel av noe offentlige midler, men kan også øke det frivillige bidraget gjennom at det for eksempel knyttes en organisatorisk forbindelse mellom Flerkulturelt ressursnettverk som ressurspool og bindeledd til det flerkulturelle publikum på den ene siden og kulturinstitusjonene og IKN på den andre. Den tredje anbefalingen handler om å stille ressurser til disposisjon for at personer som rekrutteres til ressurspoolen vil kunne gis muligheter til hospitering og tidsavgrensede aspirant/rekrutteringsstillinger ved kulturinstitusjonene i byen. Anbefalingene blir presentert i større detalj nedenfor. Den siste anbefalingen er i første rekke en utfordring til de politiske partiene og handler om å endre de eksisterende prosedyrene for utvelgelse av representanter til kulturinstitusjonenes styrer samt aktivt legge forholdene til rette for rekruttering av personer med flerkulturell bakgrunn. Dette kan gjøres gjennom å videreføre kompetanseprogrammet Flerkulturelt kulturliv mens man samtidig støtter driften av en ressurspool. Det kan videre knyttes til en hospiteringsordning slik at det vil være mulig for ressurspersoner med flerkulturelle bakgrunn å få seg styreerfaring. 6.1 Etablering av og organisatorisk støtte til en ressurspool Prosjektet Flerkulturelt kulturliv oppnådde å bygge gode kontakter mellom flere av de flerkulturelle deltagerne og ledernivået innenfor kulturinstitusjonene, og noen av disse kontaktene ser også ut til å bli videreført utover prosjektperioden. Dette er bakgrunnen for vår første anbefaling til oppdragsgiver etter gjennomføringen av prosjektet Flerkulturelt kulturliv 2015 og 2016, idet vi anser det som nødvendig å bygge en noe fastere organisatorisk ramme rundt en ressurspool enn det vi hadde mulighet til ut fra det mandatet som var gitt og de økonomiske ressurser som var bevilget i denne runden. Erfaringene fra prosjektet viser at en slik ressurspool blant annet må ha en tilstrekkelig tydelig målsetting, et sett av klart definerte oppgaver, en funksjonell organisering og kriterier for medlemskap samt et minimum av økonomiske og administrative ressurser. Prosjektet støttet de initiativene som kom fra noen av deltagerne om å stå for etableringen og organiseringen av Flerkulturelt ressursnettverk, men vi lyktes ikke i løpet av prosjektperioden med å få dette nettverket til å fungere som et «selvgående» samlingspunkt som alle deltagerne kunne identifisere seg meg og bidra inn i. Underveis i kompetanseprogrammet ble det i samarbeid med deltagerne etablert en lukket Facebook-gruppe for prosjektdeltagerne og prosjektledelsen sammen. Denne fungerte i noen måneder som et nettforum for 29 deling av informasjon, erfaringer og ideer. At det ikke lyktes å få denne gruppen til fungere som et aktivt forum mener vi først og fremst hadde sammenheng med at de fleste deltagerne hadde begrenset tid utover deltagelsen i kompetanseprogrammet til å bidra aktivt i utformingen og driften av en slik pool. Det viste seg også å bli et problem at denne frivillige oppgaven ikke var tydelig formulert i rekrutteringsfasen av prosjektet. Flere av deltagerne stilte spørsmål ved om det var rimelig å be dem påta seg en slik oppgave underveis uten at temaet frivillig, ulønnet innsats i et slikt ressursnettverk var tilstrekkelig diskutert og avtalt ved prosjektstart. Imidlertid viste de samme deltagerne stort engasjement i å invitere til egne møter for deltagerne for å diskutere grunnlaget for og organiseringen av en ressurspool. Prosjektgruppen mener erfaringene med kompetanseprogrammet – både temakveldene høsten 2015 og institusjonsbesøkene våren 2016 gir godt grunnlag for å anbefale en videreføring av dette som den grunnleggende komponenten i arbeidet med å etablere en pool av ressurspersoner med flerkulturelle bakgrunn som skal kunne bistå kommunen og kulturinstitusjonene i å realisere det overordnede målet om økt deltagelse. Men for at dette skal kunne fungere etter hensikten, må det tegnes opp et klarere bilde av hvordan en slik ressurspool skal være organisert, hvilket mandat og hvilke oppgaver den skal ha og ikke minst hvilken type ressurser man ser for seg vil bli stilt til disposisjon for drift. Skal en slik ressurspool baseres på frivillighet eller lønnet innsats eller en kombinasjon, hvilken organisasjonsform og tilknytning skal den ha og hvordan skal den ledes? Et spørsmål som også må avklares er hvilken type støtte ressurspoolen primært og sekundært skal bidra med – fra praktisk dugnadsinnsats under festivaler og prosjekter til markedsføring, programarbeid, rådgiving for ledere og deltagelse i institusjonenes styrer. I den forbindelse er det også viktig å ha tenkt igjennom hva medlemmene i en slik ressurspool vil ha igjen for sine aktive bidrag, herunder lønn, honorar, gode referanser, kontakter, arbeidserfaring og andre goder. Prosjektgruppa foreslår at det blir satt ned en gruppe under kultursjefen for å utrede en slik ressurspool nærmere. Vi anser det som helt nødvendig dersom kompetanseprogrammet skal gjentas, at det allerede fra rekrutteringsfasen er tegnet et klart bilde av hva deltagerne blir invitert inn i og hva de forplikter seg til etter gjennomført kompetanseprogram. Prosjektgruppa mener det vil være et viktig signal til nye søkere at ressurspoolen får en organisatorisk forankring og noe administrativ støtte fra kommunen og at denne er klarlagt på forhånd. Det er også ønskelig at den samme instansen som skal støtte ressurspoolen også er aktivt involvert i rekrutteringen til og gjennomføringen av kompetanseprogrammet. Det er nærliggende å tenke på Internasjonalt kulturnettverk (IKN) som den offentlige instansen som har de beste forutsetninger for å kunne støtte en ressurspool faglig og administrativt. De deltagerne som har fullført kompetanseprogrammet 2015 / 2016 vil være naturlige samtalepartnere og viktige ressurser i forbindelse med utforming og etablering av en ressurspool. 6.2 Styrke Sølvbergets sentrale posisjon som kulturinstitusjon for hele byens befolkning I forbindelse med målet om å trekke til seg flere flerkulturelle brukere til kulturinstitusjonene er vår andre anbefaling at Sølvberget i større grad brukes som utstillingsvindu for de øvrige 30 kulturinstitusjonene gjennom at disse bruker kulturhuset aktivt som scene for sin kunst. Bakgrunnen er den markante rolle Sølvberget allerede stiller som møteplass og informasjonssted for byens flerkulturelle befolkning, og ideen er å utnytte dette potensialet i videreføringen av Flerkulturelt kulturliv. Dette kan gjøres ved å sette opp minikonserter, teaterstykker, kunstutstillinger og andre kunstuttrykk i Sølvberget som en strategi til å få flere til å bli kjent med de andre kulturinstitusjonene og deres tilbud. Gjennom et slikt program kunne det blitt mulig å få flere flerkulturelle brukere til å delta på kulturinstitusjonenes egne kulturarrangementer i Stavanger. Sølvberget har mange aktiviteter og arrangementer som har et bredt spektrum av publikum i tillegg til at de har kontakter innenfor Internasjonalt kulturnettverk som de har mulighet til å invitere på sine arrangementer. På grunn av sin sentrale plassering, popularitet og gode internasjonale kulturarbeid, ser vi muligheter for å gjøre Sølvberget enda mer sentralt som kulturhus i Stavanger. Deltakerne pekte gjentatte ganger på at det er vanskelig å vite hva som foregår på kulturinstitusjonene i byen, mange vet ikke hvor de skal lete etter informasjon og mange innvandrere vet ikke engang at disse kulturinstitusjonene finnes og enda mindre hva de har å tilby. Det mest nærliggende stedet å få slik informasjon er informasjonssenteret / foajeen i Sølvberget. Sølvberget har en kundebase med bakgrunn fra hele verden og som befinner seg i alle aldersgrupper. Kulturhuset har lyktes i å bli en treffpunkt for hele Stavanger by og som en svært stor andel av befolkningen bruker. På denne bakgrunnen ser vi på Sølvberget som en sentral aktør i arbeidet med å realisere den langsiktige overordnede målsettingen i Flerkulturelt kulturliv. Vi nevnte innledningsvis IKNs potensiale som organisatorisk og administrativ støtte til en ressurspool. I denne andre anbefalingen peker vi på Sølvberget sitt potensiale som sted for å introdusere det flerkulturelle publikum og andre underrepresenterte grupper i kulturlivet for de store kulturinstitusjonenes programtilbud. Vi innser at det i våre anbefalinger her vil være økonomiske implikasjoner som ikke vil være enkle å løse. En av disse handler om behovet for økte personalressurser og et viktig spørsmål som må avklares er hvem som skal betale for dette – kulturinstitusjonene innenfor sine gjeldende budsjetter eller Stavanger kommune gjennom sine bevilgninger til Sølvberget eller begge parter. Videre må spørsmålet om kostnadene forbundet med i praksis å øke kulturinstitusjonenes programtilbud utenfor egne lokaler avklares. Mange av kulturinstitusjonene har et sterkt ønske om å kunne promotere seg på andre steder enn i sine faste lokaler, samtidig som virksomheten er sterkt preget av stramme budsjett. Vi anbefaler her Stavanger kommune å bevilge midler til et prøveprosjekt hvor Sølvberget får budsjett til å utvikle et programtilbud sammen med kulturinstitusjonene og dekke utgiftene til økte arrangementskostnader på Sølvberget. Dette mener vi bør planlegges som et lavterskeltilbud til befolkningen i byen både hva gjelder programinnhold og billettpriser og der det legges en bevisst strategi for å nå frem til flest mulig av Stavangers flerkulturelle brukere. Med en slik støtte kunne det bli mulig å sette opp forestillinger og utstillinger på Sølvberget som er rettet mot minoritets befolkningen i byen. Arrangementene kan gi en smakebit av hva kulturinstitusjonene i byen står for og at så mange som mulig kan bli kjent med dem. 31 I det praktiske arbeidet med å legge til rette for slike visninger ser vi her en mulig synergi med den ressurspoolen som foreslås etablert i tilknytning til Sølvberget. En av oppgavene som kunne legges til ressurspoolen kunne være å delta i arbeidet med å planlegge og gjennomføre et slikt lavterskel visningsprogram gjennom året. Det er ingen tvil om at et slik arbeid er ressurskrevende, ikke minst på personellsiden, og dette bringer oss over på vår tredje anbefaling. 6.3 Hospitering – og aspirantordning for å gi arbeids- og styreerfaring I noen av møtene med kulturinstitusjonene ble en aspirantordning diskutert. I forbindelse med målet om økt flerkulturell innflytelse innenfor markedsførings- og programarbeid for å kunne nå det langsiktige målet om økt deltakelse blant flerkulturelle brukere i byen, kunne en aspirantordning hos kulturinstitusjonene være et egnet tiltak. Noen av kulturinstitusjonene har mange flerkulturelle ansatte mens andre følte at de nok kunne trenge flere ansatte med flerkulturell bakgrunn som kunne bidra med nye synsvinkel og innspill. En aspirantordning kunne i første omgang lanseres som en prøveordning ved at Stavanger kommune garanterer lønn for en aspirant i 100% stilling over en bestemt periode, med den hensikt at en kunstner eller kulturarbeider med flerkulturell bakgrunn fikk opplæring innenfor en av kulturinstitusjonene og med mulighet for ansettelse etterpå. For personer med den rette kompetansen og bakgrunnen og som også er registrerte arbeidssøkere i NAV, kunne en lignende ordning etableres som praksisplass over ett år. Det anbefales videre at kulturinstitusjonene tar initiativet og søker om støtte til aspirantordning hos Kulturrådet. Kulturrådet gir støtte til aspirantordning i 100% stilling i ett år for å fremme flerkulturell rekruttering til kulturinstitusjonene i Norge. Målgruppen hos Kulturrådet er nyutdannede kunstnere og kulturarbeidere med minoritetsbakgrunn som har relevant utdanning eller kompetanse14. Når det gjelder en ordning med hospitering i kulturinstitusjonenes styre, vil kostnadene normalt være minimale. Man kunne tenke seg at ordningen sirkulerte mellom de kulturinstitusjonene som har deltatt i Flerkulturelt kulturliv og man kunne for eksempel legge opp til hospitering over tre styremøter eller ett halvt år. Vi viser her til Global future som har erfaring med slik hospitering i bedriftsstyrer. 6.4 Endring av reglene for rekruttering til styreverv Når det gjelder målet om å få flere personer med flerkulturell bakgrunn inn i styrene til kulturinstitusjonene i byen, må det politisk vilje til for at dette skal la seg realisere. Vår siste anbefaling er her at det i forbindelse med valg av politisk valgte kandidater til styrene i kulturinstitusjonene, blir lagt inn som en tydelig føring at styrene i institusjonene bør gjenspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i Stavanger. Dette prosjektet har styrket vår bevissthet om at det finnes mange kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn som har den nødvendige kompetansen til å sitte i styrer hos kulturinstitusjonene og som både har relevant erfaring og utdanning. Prosjektet «Flerkulturelt kulturliv» har nå gjennomført et kompetanseprogram for personer som i fremtiden vil kunne være aktuelle for slike 14 For mer informasjon, se her: http://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/aspirantordninga 32 verv og for andre oppgaver i kulturinstitusjonene. Det som nå er viktig er at prosjektet videreføres langs noen av de sporene vi her har pekt på slik at dette potensialet blir forløst og prosjektets overordnede mål blir nådd. 33 7. Bibliografi Audunson, R., Essmat, S., & Aabø, S. (2011). Public libraries: A meeting place for immigrant women? Library & Information Science Research, ss. 220-227. Sentio Research. (2016). Brukeradferdsundersøkelsen. Hentet September 22, 2016 fra http://www.mynewsdesk.com/no/kulturetaten/documents/brukeradferdsundersoekelsen-56958 Stavanger-statistikken. (2016). Stavanger-statistikken. Hentet Juli 4, 2016 fra statistikk.stavanger.kommune.no: http://statistikk.stavanger.kommune.no/befolkning_15s.html Ton, C. (2014). Mangfold i kulturlivet. Rapport til Stavanger kommune. Transnational Arts Production. (2014). Mer makt til mangfoldet. En publikasjon om viktigheten av mangfold i styrer og ledelse i kulturlivet. Oslo: Transnational Arts Production. 34 Vedlegg 1: Invitasjon til åpent informasjonsmøte i Flerkulturelt kulturliv FLERKULTURELT KULTURLIV I STAVANGER Kunne du tenke deg å påvirke kulturlivet i Stavanger? Har du flerkulturell bakgrunn, et bredt nettverk og kompetanse innen kulturfeltet? Vi søker kandidater som deg! Vi tilbyr: - Kompetansebygging Deltagelse og kunnskapsutveksling i et nettverk med andre flerkulturelle ressurspersoner med engasjement og kulturell kompetanse Samarbeid med de største kulturinstitusjonene i Stavanger Muligheter for verv innenfor styre, markeds- og programarbeid i kulturinstitusjonene Stavanger er en internasjonal by hvor over 20 prosent av befolkningen er av utenlandsk opprinnelse. Det jobbes derfor aktivt for å utvikle et kulturtilbud som speiler mangfoldet i befolkningen. For å få til dette er det ønskelig å rekruttere personer med flerkulturell bakgrunn til ulike verv og engasjement i institusjonene, samt utvikling av arrangement som appellerer til flere grupper. Vil du bli med? Kriterier for å delta i prosjektet er at du har gode norskkunnskaper og flerkulturell bakgrunn, samt kulturell kompetanse. Det er en stor fordel både med relevant erfaring og utdanning, men alle med interesse og et spesielt engasjement for et inkluderende kulturliv oppfordres til å ta kontakt. Send en kort søknad med en beskrivelse av din motivasjon og bakgrunn for å delta i prosjektet, samt CV til prosjektleder [email protected] (mob: 99 24 65 23) innen utgangen av juni 2015. Åpent informasjonsmøte Vil du vite mer? Velkommen til informasjonsmøte 18. juni kl 18 – 19.30 på Sølvberget (Kiellandrommet i 2. etasje). Her møter du også Farhia Nur som vil fortelle om sitt engasjement. Prosjektet “Flerkulturelt kulturliv” ledes av Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK), i samarbeid med IKN (Sølvberget), Global Future (NHO)og Innvandrerrådet i Stavanger. Prosjektet jobber opp mot følgende kulturinstitusjoner: Stavanger konserthus, Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater, Tou scene, Folken, Sølvberget kulturhus og MUST. Prosjektet er i regi av Stavanger kommune. 35 Vedlegg 2: Møter i prosjektet Flerkulturelt kulturliv Her er det en oversikt over møtevirksomhet i prosjektet. Denne oversikten viser formelle møter som ble organisert av prosjektleder. Denne oversikten tar ikke med alle de uformelle møtene som prosjektleder hadde i løpet av prosjektet. Prosjektleder hadde blant annet møter med kulturavdelingen i kommunene, møter med kulturinstitusjonene i begynnelsen av prosjektet og møter med potensielle deltakere i prosjektet. I tillegg ble det en del uformelle møter i begynnelsen av prosjektet med representanter fra instituttene som skulle bli en del av prosjektgruppen. Møter i prosjektgruppen 09.04.15 Prosjektgruppe 12.05.15 Prosjektgruppe 16.06.15 Prosjektgruppe 04.08.15 Prosjektgruppe – velge deltakere 13.08.05 Prosjektgruppe 04.09.15 Prosjektgruppe 08.10.15 Prosjektgruppe 18.11.15 Prosjektgruppe 18.01.16 Prosjektgruppe 04.02.16 Prosjektgruppe 31.03.16 Prosjektgruppe 25.05.16 Prosjektgruppe – evaluering av prosjektet Totalt 12 Møter med kulturinstitusjoner og deltakere 18.06.15 Åpen informasjonsmøte om prosjektet 15.09.15 Møte med kulturinstitusjonene 24.09.15 Møte med deltakere (i forkant av seminar) 20.10.15 Møte med deltakere (i forkant av seminar) 26.01.16 Møte med kulturinstitusjonene 02.02.16 Møte med deltakere i prosjektet Totalt 6 Seminarer i prosjektet 24.09.15 Mangfold i kulturlivet 20.10.15 Mangfold og deltakelse 10.11.15 Mangfold i styrene 24.05.16 Erfaringsseminar Totalt 4 Organiserte Nettverkskaffe 19.01.16 Nettverkskaffe 13.04.16 Nettverkskaffe Totalt 2 36 Vedlegg 3: Programskisse for deltagere i Flerkulturelt kulturliv vår 2016 Besøk til kulturinstitusjonene våren 2016 Arbeidsmåte: “oppsøkende og undersøkende prosjektarbeid” Deltagerne fordeler seg på 7 grupper på to til fire personer Deltagerne besøker og blir spesielt kjent med 2-3 institusjon hver Videre prosedyre: o Invitasjon til en dag med omvisning og informasjon i institusjonen o Invitasjon til ett eller flere kulturarrangement i regi av institusjonen o Intervju med ansatte / styrerepresentanter / frivillige o Fremskaffelse av viktig informasjon om institusjonens visjoner, mål og strategiplaner, dens organisasjonsform og ledelsesstruktur, styre- og programarbeid, spesielle arrangement, målgruppen, markedet og markedssituasjonen. o Presentasjon tilbake til nettverket i ett eller to møter utpå våren. o Presentasjon av erfaringer, refleksjoner og forslag for de 7 kulturinstitusjonene i et felles seminar i mai 2016 Forslag til spørsmål og refleksjoner rundt samtale og besøk hos kulturinstitusjonene – – – – – Samtale og intervju med de ansatte: Styret for kulturinstitusjonen Når velges styret og for hvor lange perioder Hvem nominerer kandidater og hvem velger styret? Hvordan foregår valgprosessen? Hva er de viktigste kriteriene for å bli valgt til styret i denne institusjonen? Hvis medlemmer i Flerkulturelt ressursnettverk skal komme i betraktning som styremedlemmer, hvordan skal vi da forholde oss? – Programarbeid Hvem er det som utarbeider programpolitikken/utstillingspolitikken og de konkrete programforslagene? Hvem vedtar årsprogrammene i sin endelige form? Hva blir lagt vekt på i utformingen av programmet / utstillingene? – – – – – – – – Flerkulturelle brukere Hva gjør dere for å nå ut til flerkulturelle brukere? Er det bestemt gruppe blant flerkulturelle brukere dere særlig ønsker å nå ut til? Hva kunne dere gjort bedre? Hva kunne dere trenge hjelp til fra Flerkulturelt ressursnettverk som en ressurspool? Hvordan kunne dere tenke dere å møte / holde kontakten med en ressurspool? Hvordan ivaretas det sosiale aspektet ved kulturopplevelsen? Hvilken politikk har dere på dette området? – – – – – Opplevelse av forestillinger/konserter/utstillinger: Hvor hørte dere om forestillingen/konserten/utstillingen? Hvordan opplevde dere det å komme inn i kulturinstitusjonenes lokaler? Hvordan opplevde dere møtet med menneskene, både de som jobber der og publikum? Hvordan opplevde dere de sosiale rammene rundt forestillingen? Hvordan var selve kunstopplevelsen? 37 Vedlegg 4: Skriv i forbindelse med valg av kandidater til styrene i kulturinstitusjonene Stavanger 09.10.2015 KJÆRE FOLKEVALGTE I STAVANGER KOMMUNE, I disse dager vet vi at det skal velges politisk valgte representanter til styrene i kulturinstitusjonene i Stavanger. Vi vil i denne anledning sende en oppfordring om at dere tar med i betraktning at det er viktig at styrene i institusjonene gjenspeiler det faktiske mangfoldet som finnes i byen og regionen vår. Blant de politikerne som kan velges inn i styrene, finnes det mange gode flerkulturelle kandidater. Undertegnede i dette skrivet representerer prosjektet Flerkulturelt Kulturliv som har som målsetning å øke flerkulturelles innflytelse i Stavangers kulturinstitusjoner. Prosjektet jobber blant annet for at sammensetningen i de ulike styrene i større grad skal gjenspeile mangfoldet i Stavanger og i regionen forøvrig. Dette er bakgrunnen for at vi sender ut dette skrivet nå. Andre fokusområder i prosjektet Flerkulturelt Kulturliv er større flerkulturell representasjon innenfor program- og markedsarbeid i institusjonene. Målet på lengre sikt er å øke den flerkulturelle publikumsdeltakelsen i kulturinstitusjonene. Prosjektet har nylig etablert et flerkulturelt ressursnettverk bestående av 12 engasjerte og kompetente personer med bakgrunn fra 11 ulike opprinnelsesland som vi håper institusjonene vil knytte til seg og benytte seg av i det videre arbeidet med å forbedre sitt mangfoldsarbeid. Prosjektet vil i det videre arbeidet jobbe med å synliggjøre disse ressurspersonene. Deltagende institusjoner som prosjektet retter seg mot er Stavanger konserthus, Rogaland teater, Museum Stavanger (MUST), Tou Scene, Studentersamfunnet Folken og Stavanger symfoniorkester. Prosjektet er initiert av kultursjefen i Stavanger og ledes av Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK). I ressursgruppen sitter representanter fra Internasjonalt Kulturnettverk (IKN) på Sølvberget kulturhus, Global Future som er et prosjekt under NHO Rogaland og Stavanger innvandrerråd. Vi ønsker godt valg i forbindelse med oppnevning av representanter til styrene i kulturinstitusjonene! Med vennlig hilsen, Audhild Steinnes Prosjektleder Flerkulturelt Kulturliv, Senter for Interkulturell Kommunikasjon Farhia B. Nur Innvandrerrådet Suzanne de Kok Selstad Global Future, NHO Rogaland Randi Pettersen og Agnete Int Veld Bendiksen, Internasjonalt Kulturnettverk, Sølvberget kulturhus 38 Senter for Interkulturell Kommunikasjon 2016 978-82-93535-02-7 ISSN: 1500-1474 Senter for Interkulturell kommunikasjon Misjonsmarka 11, 4024 Stavanger, Tlf.: 51516278 E-mail: [email protected] 39 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 41/16 Møtedato: 15.12.2016 06.12.2016 16/29589-1 Deres ref Votering: På sakslisten Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten i Stavanger kommune og Sølvberget KF Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til avtale om levering av bedriftshelsetjeneste. 1 Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten i Stavanger kommune og Sølvberget KF Bakgrunn for saken Kommunale foretak i Stavanger kommune har til nå mottatt tjenester fra Bedriftshelsetjenesten vederlagsfritt. Gjeldende avtaler er formelt utløpt, men gjelder inntil nye blir inngått. Fakta Stavanger kommune har utarbeidet forslag til ny avtale med Bedriftshelsetjenesten. Den viktigste endringen så langt er at samarbeidet blir mer formalisert og gjensidig forpliktende for begge parter. Det vil etter hvert også bli utarbeidet en prismodell for betaling av tjenestene som de kommunale foretakene får fra bedriftshelsetjenesten. Vurdering Sølvberget KF har til nå vært svært fornøyd med tjenestene som levere fra Bedriftshelsetjenestene. BHS er en viktig medspiller både når det gjelder HMS-arbeid, sykefraværsoppfølging og diverse rådgivning. Det anbefaler derfor at framlagte forslag til avtale godkjennes. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Bedriftshelsetjeneste.pdf Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 STAVANGER KOMMUNE AVTALE OM LEVERANSE AV BED RI FTSH E LSETJ EN ESTE Bedriftshelsetjenesten Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Arne RettedaIsgate 12 Telefon: 51507748 Org.nr.: NO 964 965 226 Avtale om leveranse av bedriftshelsetjeneste mellom Bedriftshelsetjenesten I Stavanger kommune og Sølvberget KF Avtaien gjeider Ira den 01.01.2017 Avtalen løper inntii den erstattes av ny avtale der det inngr fakturering av tjenester. Tjenester og samarbeid Bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig roile, og leverer tjenester etter gjeldende lover og regier. Bedriftsheisetjenestens tjenester er definert i Tjenestetilbudet. Det vii rlig bil holdt et Samarbeidsmøte med Søivberget der det utarbeides en samarbeidspian for kommende àr. Samarbeidsplanen definerer hvilke leveranser Søivberget skai ha, basert pa Tjenestetilbudet og gjeldende satsingsomráder innen arbeidsmiljø og HMS ved Søivberget. Det vii bli utarbeidet en ârlig rapport av leveranser I foregàende âr. Økonomi Søivberget betaler foreiøpig ikke for tjenesten. Ny avtaie vii inngás nar betalingsmodell er endeiig avklart. Leverte tjenester vii bii registrert hos bedriftsheisetjenesten i en Grunnpakke, samt timebaserte tjenester, kurs og bedriftsheisetjenestens utvidede tiibud. Grunnpakken inneholder: • Arlig Samarbeidsmøte og Arsrapport • Tilgang tii BHT-kompetanse, kurs, awikssystem og BHT sitt utvidede tilbud • Delta kelse i AMU • Ràdgiving pa teiefon for ledere, verneombud og ansatte Sølvberget kan delta pa aktueli opplring innen arbeidsmiljø og HMS som BHT arrangerer. Det vii foreløpig vre gratis. Sølvberget har tilgang tii bedriftshelsetjenestens utvidede tiibud som trening for gravide, samtaletilbud m.m. Dette vii foreiøpig vre gratis. Stavanger, 10.november 2016 Sølvberget BedriltIhelsetjenesten Marit Egaas Dagny Krogedai HØie Leder Leder Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 42/16 Møtedato: 15.12.2016 Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 1 08.12.2016 16/13695-6 Deres ref Votering: På sakslisten Godkjenning av stillingsutlysninger desember 2016 Bakgrunn for saken Styret vedtok 07.09.2015 at alle vakante stillinger skal rapporteres til styret og at det skal gjøres individuell vurdering om de skal holdes vakante. For å kunne håndtere dette på en effektiv måte mellom møtene, ble det i styret for Sølvberget 15.03.2016 enighet om at stillinger som det er ønske om å lyse ut, kan godkjennes av styreleder, og at resultatet rapporteres til styret i ettertid. Aktuelle stillinger Styreleder har vurdert og godkjent at det kan ansettes i følgende stillinger: - 100 % vikariat som koordinator for første etasje. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 43/16 Møtedato: 15.12.2016 02.12.2016 16/05136-15 Deres ref Votering: På sakslisten Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar rapporten om lønnsstatistikken på Sølvberget til orientering. Sammendrag I forbindelse med gjennomførte lønnsforhandlingene høsten 2016 har styret for Sølvberget KF bedt administrasjonen om å legge frem lønnsstatestikk for ansatte på Sølvberget. Dette for å synliggjøre lønnsnivået til de forskjellige arbeidstakergruppene. 1 Lønnsstatistikk i forbindelse med lønnsoppgjør 2016 Bakgrunn for saken Ansatte på Sølvberget er delt inn i to lønnsgrupper i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4 og kapittel 5. 58,33% av Sølvberget ansatte er plassert i kapittel 5 og 41,67% er plassert i kapittel 4. Lønnstillegg for Kapittel 4 forhandles i stor grad av partene sentralt. De siste årene har en varierende del av rammen i hovedtariffoppgjøret blitt lagt ut til lokale forhandlinger. Lokalt forhandlinger i Kapittel 4 brukes til å jevne ut skjevheter i forhold til det sentrale oppgjøret, samt gi individuelle tillegg ifølge kriterier over. Innenfor Kapittel 5 skjer hele lønnsdannelsen lokalt mellom partene. For stillingsgrupper i kapittel 3.4.2, som på Sølvberget kun omhandler kulturhussjefen behandles lønnsøkning av styret i en egen sak. Kommunens personalavdeling bistår ved behov. Lønnsplasseringen i kapittel 4 styres i stor gard av ansiennitet. I kapittel 5 er ansatte direkte plassert etter utdanning og tidligere erfaring. Beskrivelse av Sølvbergets arbeidstakergrupper i kap. 4. Kontormedarbeider Dette er mindre stillinger for å dekke opp helger og kveldsvakter. Det er mange studenter som har disse stillingene, og dermed er turnover ganske høy. Denne stillingsgruppen har til nå stort sett bare fått det generelle tillegget Sekretær1/førstesekretær Dette er stillinger uten krav om høyere utdanning. Det er ingen praktisk forskjell på arbeidsoppgaver og kompleksitet i stillingene mellom sekretær 1 og førstesekretær. Disse behandles derfor som en gruppe i lokale forhandlinger. Konsulenter Dette er stillinger uten krav til høyere utdanning, men med et selvstendig fagansvar som gjør at de lønnes høyere enn sekretærene. Ansatte med høyere utdanning eller realkompetanse som tilsvarer dette, som har et selvstendig fagansvar, er flyttet til stillingsgruppe saksbehandler. Saksbehandler Dette er stillinger med et faglig innhold som innebærer krav til høyere utdanning eller realkompetanse som tilsvarer dette. Alle som har stillingskode 753100 Saksbehandler skal tilhøre stillingsgruppen «Stillinger med krav om høyskoleutdanning», jfr. Kap 4 i Sentrale lønn- og stillingsbestemmelser. Saksbehandlerstillinger bør ligge på samme lønnsnivå som bibliotekar. Bibliotekar Dette er stillinger med krav om godkjent bibliotekutdanning eller annen relevant høyere utdanning, der arbeidstaker utfører bibliotekarfaglig arbeid. Lønnes i forhold til Sølvbergets lokale stige, med utgangspunkt i sammenlignbare høyskoleutdannede grupper. Bibliotekarer på Sølvberget bør på alle trinn i stigen ligge over minstelønnssatsen for høgskoleutdannede. Stillinger med mastergrad Fullført mastergrad kan gi uttelling dersom denne er relevant i forhold til fagområdet i virksomheten. Mastergraden skal være av minst 120 studiepoeng utover grunnutdanning. 2 Beskrivelse av Sølvbergets arbeidstakergrupper i kap. 5. Rådgivere Plassering i denne stillingskoden forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning. Bibliotekfaglig rådgiver skal minimum ha godkjent bibliotekutdanning. Etter- eller videreutdanning som er relevant for Sølvberget som helhet eller fagområdet spesielt, er ønskelig. Dette er ansvarsfulle stillinger med stor grad av selvstendig arbeid og høye krav når det gjelder utviklingsarbeid, initiativ og faglig oppdatering. Kriteriene for individuell lønn brukes ved avlønning av rådgivere. I tillegg bør lønnsnivået avspeile hva slags type høyere utdanning og realkompetanse arbeidstakeren har. Noen rådgivere har funksjonen som koordinator. For dette gis et funksjonstillegg. Sølvberget kan om ønskelig opprette spesialrådgiverstillinger. Ledere Her plasseres ledere med selvstendig resultatansvar og delegert ansvar for personal- og økonomioppfølging. Ledere skal som hovedregel lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Kriteriene for individuell lønn/lederlønn brukes ved avlønning av ledere. Gjennomsnittelig lønnsnivå for Sølvbergets arbeidstakergrupper Lønnsplassering Antall faste stillinger Gjennomsnittslønn desember 2016 Gjennomsnittslønn desember 2015 Kap. 4 4 310 425 3 av 4 hadde annen stillingskode i 2015, Ung arbeidstaker. Kap. 4 Kap. 4 Kap. 4 Kap. 4 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 5| Kap. 5 7 3 5 8 3 30 4 4 Kap. 3 1 394 542 409 300 450 320 452 075 508 533 533 950 568 900 662 500 (med ICORN) 829 600 391 800 381 866 424 360 435 875 465 933 513 306 559 750 635 350 (med ICORN) 815 300 Stillingskode Kontormedarbeider (bare deltid) Sekretær1/førstesekretær Konsulent Saksbehandler Bibliotekar Stillinger med mastergrad Rådgiver Spesialrådgiver Leder Virksomhetsleder Høyeste og lavest avlønning innen hver enkelt arbeidstakergruppe Stillingskode Høyest lønnet Lavest lønnet Kontormedarbeider (bare deltid) Sekretær1/førstesekretær Konsulent Saksbehandler Bibliotekar Stillinger med mastergrad Rådgiver 384 700 287 500 402 000 412 800 458 600 475 100 540 500 570 000 402 000 402 300 444 800 400 800 480 300 470 000 3 Spesialrådgiver Leder Virksomhetsleder 615 000 700 000 829 600 540 200 550 000 (ICORN) 829 600 Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Lotte Løkeland Hovda Saksbehandler Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 4 Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Styret for Sølvberget KF 44/16 Møtedato: 15.12.2016 Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder Forslag til vedtak: Daglig leder Marit Egaas sin årslønn økes med … fra 01.05.2016 1 02.12.2016 16/05136-16 Deres ref Votering: På sakslisten Lønnsforhandlinger kap 3.4.2 for daglig leder Bakgrunn for saken Styret for Sølvberget Kf har allerede behandlet sak om forhandlingsresultatet for de ansatte som er i kapittel 5, men forhandlingene for daglig leder gjenstår. Styreleder og daglig leder har hatt en samtale om dette, og styreleder ønsker å drøfte saken med styret før endelig lønn fastsettes. Marit Egaas Bibliotek- og kulturhussjef Vedlegg: Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2
© Copyright 2024