Rap-009 Innspill til varsel om planoppstart
E18 LANGANGEN – RUGTVEDT: INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART REGULERING SØR, KJØRHOLT – RUGTVEDT: Oppsummering og kommentarer til innkomne innspill ved varsel om planoppstart 12.12 16 E18 LANGANGEN - RUGTVEDT Dokumentnummer: Rap-009 Innspill til varsel om planoppstart – oppsummering og kommentarer Revisjonsfelt Revisjon 00 01 02 Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av 16.11.16 21.11.16 12.12.16 Ramlo Gunnufsen Sahman Ramlo Gunnufsen Sahman Ramlo Gunnufsen Sahman Endringshistorie Revisjon 00 01 02 Detaljer Første utgivelse av leveransen, til kommunene Første revisjon av leveransen til kommunene Revidert leveranse etter 1. gangs behandling i planutvalgene i kommunene NyeVeier AS Side 2 E18 LANGANGEN - RUGTVEDT, REGULERING SØR, KJØRHOLT – RUGTVEDT INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART PORSGRUNN KOMMUNE BAMBLE KOMMUNE Varsel om oppstart (brev og annonser) gikk ut fredag 14. oktober 2016. Frist for forhåndsuttalelse ble satt til mandag 7. november 2016. Varselet omfattet hele strekningen for E18 Langangen-Rugtvedt. Alle uttalelser er tatt med i sammendraget, men forslagsstiller har i denne omgang bare kommentert innspillene som er innenfor influensområdet til reguleringsplanen for den forserte delparsellen Kjørholt-Rugtvedt. Resten av strekningen fremmes i et planforslag senere, hvor alle innspillene blir kommentert. Det er i alt innkommet 45 innspill til planen. Offentlige høringsinstanser - Direktoratet for mineralforvaltning (datert 25.10.2016) - Telemark fylkeskommune (datert 25.10.2016) - Norges vassdrags- og energidirektorat (datert 26.10.2016) - Bamble kommune, miljørådgiver (datert 31.10.2016) - Fylkesmannen i Telemark (datert 01.11.2016) - Grenland Havn IKS (datert 03.11.2016) - Skien kommune, Plan og byggesak (datert 04.11.2016) - Statens vegvesen, Vegavdeling Telemark (datert 04.11.2016) - Jernbaneverket (datert 09.11.2016) - Luftfartstilsynet (datert 09.11.2016) - Porsgrunn kommune, Byutvikling (datert 14.11.2016) - Fylkesmannen i Telemark (supplerende uttalelse datert 08.11.2016) - Kystverket (datert 18.11.2016) Ideelle foreninger - Naturvernforbundet i Grenland og Telemark (datert 01.11.2016) - Idrettslaget HEI (datert 06.11.2016) Berørte parter og naboer - Telemark Vestfold Utvikling AS, pva. Lillegården Eiendom AS (datert 14.10.2016) - Aasold Ekelund, Ørvik gård (datert 15.10.2016) - Erik Pavels Petersen, Lillegården (datert 16.10.2016) - Krabberødstrand velforening (datert 18.10.2016) - Kolbjørn Hegna, Asalund (datert 25.10.2016) - Rebekka L. Øvre-Eide, Nyhusåsen 18 (datert 26.10.2016) - Terje Bakke, Planetvegen 4 (datert 31.10.2016) NyeVeier AS Side 3 - Silje Smelvær og Soheil Akbari, Siriusvegen 81 (datert 01.11.2016) Marit og Tormod Olsen, Bergsbygdaveien 48 (datert 01.11.2016) Ellen og Leif Kokkersvold, Langangsvegen 80 (datert 03.11.2016) Morten Rynning, Sundbakken 12 (datert 03.11.2016) Vigdis og Gisle Holen, Planetvegen 12 (datert 03.11.2016) Lars Håkon Halvorsen, Krabberødveien 47 (datert 04.11.2016) Mette og Unni Ørstvet, Ørstvet gård (datert 04.11.2016) Berit Skorpen, Gamle Omborsnesvei 13 (datert 06.11.2016) Dag Bruun, Blekebakklia 2 (datert 06.11.2016) Ellen Wille, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) Jan Trygsland, Friervegen 61 og 83 (datert 06.11.2016) Wenche og Svein Jonassen, Rød gård, Versvikvegen 70 (06.11.2016) Tommy Både Larsen, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) Øyvind Sjølie Karlsen, Falkevegen 37 (datert 06.11.2016) Jimmy Karlsen, Kjørholtvegen 65 (datert 07.11.2016) Marianne Hammerstad, Traaholtvegen 10 (datert 07.11.2016) Ragnar og Marianne Johnsson, Ravnevegen 11 (datert 07.11.2016) Ingulv Burvald, Iduns vei 2 (datert 07.11.2016) Tor Erling Mæhle, Siriusvegen 79 (datert 08.11.2016) Marit og Frank Ellingsen, Gravaåsen 19 (datert 08.11.2016) Alexander Øyen, Versvikvegen 72 (datert 08.11.2016) Aase-Mette Skilbred, Breviksvegen 355 (datert 15.11.2016) Hvalsåsen velforening (ikke datert) Kopi av innspillene er samlet i vedlegg. NyeVeier AS Side 4 OPPSUMMERING AV INNSPILL VED VARSEL OM PLANOPPSTART, MED FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER Offentlige høringsinstanser: Direktoratet for mineralforvaltning (datert 25.10.2016) Direktorat for mineralforvaltning (DMF) ser at området ved Kjørholt har blitt noe utvidet sammenlignet med kommunedelplanen. Plangrensen er nå lagt rundt området ved virksomheten til Norcem. DMF viser til tidligere uttalelser, og forutsetter at detaljreguleringen ved Kjørholt ikke kommer i konflikt med Norcems virksomhet i området. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning: Enkelte massedeponier som er foreslått er i nærheten av virksomheten til Norcem, men er ikke i konflikt og er utarbeidet i samråd med Norcem. Telemark fylkeskommune (datert 25.10.2016) - Konsekvenser av tiltaket må drøftes med Bystrategisamarbeidet i Grenland, som er et regionalt samarbeid om areal og transport. Deltakende parter i samarbeidet er kommunene Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble, Telemark fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. - Detaljene omkring kollektivknutepunkt bør avklares. Det nevnes særskilt Skjelsvik. I reguleringsplanprosessen må det vurderes alternativer for lokalisering av ekspressbusstopp, både Skjelsvik samt alternative lokaliseringer av nytt knutepunkt/ekspressbusstopp. Skjelsvik har også parkering som kan benyttes til både utfart- og innfart. - Hvor viktig ekspressbussene blir i framtiden dersom InterCity på Vestfoldbanen ferdigstilles og Grenlandsbanen blir bygget er usikkert. Gjennomføring av Grenlandsbanen tilsier at det uansett må sikres et godt ekspressbusstopp på E18. - Trafikkavviklingen i anleggsperioden må skje med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene. Løsninger for avvikling av kollektivtrafikken i anleggsperioden bør avklares så tidlig som mulig, og vil gjerne ha dialog om dette. - Tilknytning til det øvrige riks- og fylkesveinettet er viktig, da spesielt Rv 36, Fv 32 og Rv 354. Kryss og tilkoblingsveier må derfor utredes nærmere. KVU Grenland nevnes som relevant. - En ny firefelts motorvei vil generere økt støy- og luftforurensing. Det forutsettes at dette utredes videre i tråd med gjeldende retningslinjer. - Det må tas stilling til funksjon og bruk for avlastet veinett. Det bør redegjøres for hvilke deler som omklassifiseres til riks-, fylkes- og kommunal vei, og hvilke tiltak og utbedringer som kreves på eksisterende veinett. Konsekvenser for Telemark fylkeskommune som fylkesveieier når det gjelder framtidig drift, vedlikehold og forvaltning må belyses. - Reguleringsplanen bør forholde seg til hvilke arealformål som ligger tett opp til veilinjen. Dette gjelder spesielt i kryssområder hvor større arealer må reguleres. NyeVeier AS Side 5 - - - Telemark fylkeskommunene støtter SVV sin uttalelse om trafikksikkerhet og valg av standard. Planarbeidet må vise eventuelle konsekvenser for lokalt gang- og sykkelnett, både i tur og transportsammenheng. Telemark fylkeskommune påpeker at ny bru vest for dagens Grenlandsbru (fredet i forskrift) vil ha indirekte påvirkning på Brevik og Stathelle. Fylkeskommunen har forelagt dette for Riksantikvaren (RA), og gjengir svaret i sin helhet. RA skriver bl.a. de anser ikke de forelagte planene å være i konflikt med den fredete broen, og vil komme tilbake med en høringsuttalelse. Automatisk fredete kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet. Det gjøres oppmerksom på at sikringssonen rundt et automatisk fredet kulturminne oftest ikke vil være tilstrekkelig for å ta vare på kulturminnet og dets kontekst. Hensynssonen bør omfatte mer enn sikringssonen fastsatt av kulturminneloven § 6. Om det viser seg at et automatisk fredet kulturminne ikke kan sikres gjennom planen, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Søknaden utarbeides av fylkeskommunen og oversendes RA for vurdering. Meldeplikt om automatisk fredete kulturminner påpekes, og det er anbefaling om tekst til reguleringsbestemmelsene. Saken er oversendt Norsk Maritimt Museum, og fylkeskommunen avventer uttalelse. Telemark fylkeskommunes uttalelse til KDP (datert 12.03.2015) vedlegges. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Telemark fylkeskommune: - - - - - - Konsekvenser av tiltaket vurderes drøftet med Bystrategisamarbeidet i Grenland. Dette vil også drøftes med deltakere i samarbeidet. Ekspressbusser og knutepunkter må vurderes nærmere i planprosessen. Dette er i mindre grad relevant for regulering sør, Kjørholt-Rugtvedt, og vil bli vurdert og kommentert nærmere i planen for resten av strekningen. Trafikkavviklingen i anleggsperioden, for alle trafikantgrupper, er viktig tema i planforslaget, og er bl.a. omtalt i miljøoppfølgingsplanen for tiltaket. Dette må vurderes og bearbeides nærmere, både før og etter behandling av reguleringsforslagene, sammen med aktuelle parter, bl.a. Telemark fylkeskommune. Tilknytning til det øvrige riks- og fylkesveinettet er viktig, og må vurderes nærmere i videre planprosess, ut over hva som allerede er vurdert i foreliggende planforslag og i vedtatt KDP for tiltaket. Støy- og luftforurensning vurderes og utredes i planforslaget, med grunnlag i gjeldende retningslinjer. Hvordan annet veinett omklassifiseres til riks-, fylkes- og kommunal vei, og hvilke tiltak og utbedringer det kan være behov for, vurderes nærmere i planprosessen. Dette er mindre relevant i foreliggende planforslag, men vil bli et tema i planen for resten av strekningen. Konsekvenser av planen for lokalt gang- og sykkelnett, både i tur og transportsammenheng vil bli vurdert. Det registreres at RAs foreløpige vurdering (ifølge Telemark fylkeskommune) er at planer for ny Grenlandsbru ikke er i strid med fredning av eksisterende Grenlandsbru, og forslagsstiller er enig i vurderingen. NyeVeier AS Side 6 - Forhåndsuttalelsen for øvrig tas til etterretning. Norges vassdrags- og energidirektorat (datert 26.10.2016) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver at de ikke kan prioritere å behandle detaljreguleringsplaner med mindre det er konkrete problemstillinger, og NVE har derfor ikke behandlet saken spesielt. NVE skriver i sin generelle uttalelse at det beste virkemiddelet for å begrense utfordringer med naturpåkjenninger, som flom og skred, er å styre arealbruken slik at en unngår ny utbygging i områder utsatt for fare. Det vises til NVEs internettsider for mer informasjon om flom- og skredfare i arealplaner, med sjekkliste med veiledningsmateriell, og mer informasjon om kommunene som er berørt av planen. Det ligger også informasjon om kommunene på NGU sine nettsider. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat: NVEs generelle kommentarer tas til etterretning. Bamble kommune, miljørådgiver (datert 31.10.2016) Miljørådgiver i Bamble kommune har innspill til temaet naturmangfold. - Bamble kommune ønsker at det legges vekt på å utarbeide en god ytre miljøplan, for å ivareta viktige naturverdier i anleggsfasen. Samtlige arealer som kan bli berørt må kartlegges med tanke på naturmangfold. Naturtyper må i størst mulig grad søkes bevart. Stokkevannet ligger nær av anleggsområdet på Rugtvedt, og dette vil kreve ekstra oppmerksomhet under anleggsarbeidet. Det er viktig å unngå en forringelse av vannkvaliteten i Stokkevannet, og det må legges opp til forebyggende tiltak som forhindrer avrenning som kan være skadelig for resipienten. Stokkevannet har status som reserve-drikkevannskilde. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Bamble kommune: - Det er igangsatt arbeid med plan for det ytre miljøet (miljøoppfølgingsplan), og denne vil bearbeides etter hvert som planleggingen detaljeres videre. Naturtyper er kartlagt i KDP med KU (vedtatt i 2015), og dette vil hensyntas i det videre planarbeidet. Stokkevannet er omtalt i miljøoppfølgingsplanen. Fylkesmannen i Telemark (datert 01.11.2016) Fylkesmannen uttaler at dette er en stor og omfattende plan som berøre en rekke problemstillinger, og som uansett valg av løsning vil få store konsekvenser for miljø og samfunn. Fylkesmannen ser det derfor som viktig at planen er godt utredet og at alle aktuelle problemstillinger er tilstrekkelig belyst i planarbeidet. Det er viktig at det videre planarbeidet synligjør hvilke av avveininger som er gjort og hvilke alternative løsninger som er vurdert. Særlig viktig er dette for de områdene der planen kommer i konflikt med andre NyeVeier AS Side 7 interesser i forbindelse med veiframføringen, men også i forbindelse med midlertidige riggplasser og det øvrige anleggsområdet som omdisponerer midlertidig eller varig. Mer spesifikt har Fylkesmannen innspill til følgende: - Naturmangfold: Særlig midlertidige anleggsområder kan ha betydning for kjente artsforekomster. Det er derfor viktig med tilpasninger i reguleringsplan, og at dette følges opp i YM-plan og rigg- og marksikringsplan for arbeidene. - Forurensing: Masseoverskudd og massehåndtering må avklares nærmere i planen, Det gjøres oppmerksom på at Fylkesmannen som forurensningsmyndighet kan regulere gjennom vilkår i en tillatelse etter forurensingsloven § 11. Tiltakshaver må ta nærmere kontakt med Fylkesmannen for å avklare det videre arbeidet med søknad om slik tillatelse. - Støy og luftkvalitet: For vedtatt korridor i kommunedelplanen viser beregning at over 270 bygg vil være utsatt for støy over 55 dBA. I reguleringsplanarbeidet må detaljerte støyberegninger utføres når linja er endelig fastlagt, og støyskjermingstiltak må bestemmes og vises i reguleringsplanen. For luftkvalitet kan vedtatt korridor berøre i størrelsesorden 300 bygg. I reguleringsplanfasen må beregninger av luftkvaliteten utføres, og avbøtende tiltak vurderes. - Landbruk: Det er viktig at overganger mellom dyrket mark og veianlegget tar hensyn til arrondering og beste tilpasninger til landbruksaktiviteten i området. Landbruksforvaltningen i kommunene bør trekkes inn i arbeidet. Fylkesmannen vil komme tilbake til hvordan jordvernet og hensynet til viktige landbruksområder blir ivaretatt eller kompensert. - Samfunnssikkerhet og beredskap: Det minnes om kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. I forhold til klimatilpasning anmoder Fylkesmannen tiltakshavere og ansvarlige planlegger om å ta tilstrekkelig hensyn til og følge opp de endringer og eskaleringer som hele tiden foregår på klimaområdet. - Anadrome elvestrekninger: Et antall anadrome bekker munner ut i Eidangerfjorden, Ormefjorden og Landgangsfjorden og disse bør tas hensyn til i planarbeidet og videre prosess. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Telemark: - - - Forslagsstiller er enig at planen er omfattende og berører en rekke problemstillinger. Det har også vært omfattende prosess rundt tiltaket tidligere, i forbindelse med KDP. Planforslaget for strekningen Kjørholt-Rugtvedt er håndtert noe enklere, og problemstillingene vil bli belyst ytterligere i planen for resten av strekningen, som utgjør hoveddelen av traseen. Naturmangfold: Det er igangsatt arbeid med plan for det ytre miljøet (miljøoppfølgingsplan), og denne vil bearbeides i videre planarbeid. Forurensing: Massedeponier er en viktig del av planarbeidet. Dette er foreløpig vurdert, og vil vurderes i den videre planprosessen. Det registreres at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet, og må involveres i dette arbeidet. Støy og luftkvalitet: Støy- og luftforurensning vurderes og utredes i planforslaget, med grunnlag i gjeldende retningslinjer. Forhåndsuttalelsen for øvrig tas til etterretning. NyeVeier AS Side 8 Grenland Havn IKS (datert 03.11.2016) Grenland Havn IKS har flere havneanlegg som i større eller mindre grad påvirkes. Blant annet har skipsleden gjennom Brevikstrømmen og inn i Frierfjorden høy skipstrafikktetthet og er ømfintlig for driftsforstyrrelser, der forbindelsen mellom Herøya og Breviksterminalen er av vesentlig betydning. Det bes om at følgende forhold vektlegges: - Regularitet i kryssene og langs Rv 354 med tilknytningene til Frier Vest, Langesund fergeterminal, Breviksterminalen og Herøya industriområde. - Sikring av regularitet og trygge seilingsforhold i Brevikstrømmen - seilingshøyde minimum 45 m (lik Breviksbrua) eller fortrinnsvis 55 m (lik Grenlandsbrua). - Eventuelle overskuddsmasser ut over behovet i Gunneklev vurderes i forhold til Frier Vest. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Grenland Havn IKS: - Regulert farled i Brevikstrømmen opprettholdes, og forstyrrelser i anleggsfasen minimeres. Det er planlagt 50 meter seilingshøyde på ny Grenlandsbru. Innspill om massedeponier vil vurderes. I anleggsperioden skal alle trafikantgrupper sikres framkommelighet, og tilknytninger til Frier Vest, Langesund fergeterminal, Breviksterminalen og Herøya industriområde vil ivaretas. Skien kommune, Plan og byggesak (datert 04.11.2016) Skien kommune er fornøyd med valgt korridor for ny E18 i kommunedelplanen. Det bør tas med nok areal ved kryssene, spesielt ved Ås med påkobling for Rv 36, men også ved Lanner med påkobling for Fv 32. Det bør være på- og avkjøring i begge retninger på E18, og sikres helhetlige og funksjonelle løsninger i disse to punktene. Spesielt er Rv 36 viktig som hovedtrasé fra E18 til E134 vestover. Det bør være gode løsninger for kollektivtrafikk på vei, med knutepunkt for lokalbussene i Grenland og ekspressbusser, og det bør ses på koblinger mellom kollektivknutepunkt og andre funksjoner. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Skien kommune: Det registreres at Skien kommune vurderer at vedtatt trasé for tiltaket i KDP E18 Langangen-Rugtvedt er tilfredsstillende. Forhåndsuttalelsen for øvrig berører tema som i mindre grad er relevant for regulering av den mindre parsellen KjørholtRugtvedt, og temaene vil bli belyst nærmere i planen for resten av strekningen, som utgjør hoveddelen av traseen. Statens vegvesen, Vegavdeling Telemark (datert 04.11.2016) Kommunedelplanen for E18 Langangen-Rugtvedt ble utarbeidet av Statens vegvesen. Reguleringsplanen vil måtte forholde seg til kommunedelplanen, og det vises til NyeVeier AS Side 9 overleveringsdokumentet fra kommunedelplan til reguleringsplan, datert 14. januar 2016. Statens vegvesen har fokus på følgende tema: - - - - - - - - Kollektivknutepunkt: Rollen til eksisterende kollektivknutepunkt på Skjelvik må vurderes, og koblingen mellom lokalbusser og ekspressbusser. Med ny E18 vil det bli lenger avstand til knutepunktet på Skjelsvik. Også innfartsparkering til ekspressbusstrasé bør vurderes. Kollektivgruppa i Grenland bør involveres i det videre arbeidet. Anleggsgjennomføring: Sikkerheten i anleggsperioden må ivaretas, både for arbeidere og trafikanter, samtidig som trafikkavviklingen skjer med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene. På strekningen Langangen-Kjørholt kan trafikken vanskelig overføres til lokalveinettet i anleggsperioden, mens på strekningen Kjørholt-Rugtvedt kan Rv 354 i perioder benyttes til omkjøringsvei. Konsekvenser for kollektivtrafikken i anleggsperioden må belyses. Omkjøringsveinett: Det må avklares hvilket system man skal ha for beredskap og trafikkavvikling ved stenginger av ny fire-felts E18, toveis trafikk i ett løp, eller at trafikken føres over på lokalveinettet, dvs. nåværende Rv 354 og E18. Lokalveinett: Tilknytning til det øvrige riks- og fylkesveinettet, da spesielt Rv 36, Fv 32 og Rv 354 må utredes nærmere. Etter SVVs vurdering kan det som en følge av dette bli nødvendig å utvide plangrensen. Kontrollstasjon: I tilknytning til kryss på Lanner eller Langangen er det behov for kontrollstasjon som kan betjene begge trafikkretninger. Detaljer avklares med Statens vegvesen. Støy- og luftforurensning: Ny firefelts motorvei vil gi økt støy- og luftforurensing. Vi forutsetter at dette utredes videre. Støyskjerming bør vises i reguleringsplanen. Koblingen til Grenland og Rv 36: Det planlegges nytt kryss for E18 på Ås. Her bør utredes koblingen til Rv 36, for å bygge opp om «bybåndet» utredet i KVU Grenland (2010). Omklassifisering av eksisterende E18: Planen bør redegjøres for hvilke deler som omklassifiseres til riks, fylkes- og kommunal vei. Det må også vurderes hvilke tiltak og utbedringer som kreves på det eksisterende veinettet, i samarbeid med Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen. Arealformål: Reguleringsplanen bør på en aktiv måte forholde seg til hvilke arealformål som ligger tilgrensende veilinjen. Trafikksikkerhet og valg av standard: For trafikksikkerhet må «nullvisjonen» følges. Det forutsettes derfor at veinormalene ligger til grunn for videre detaljering og standardvalg. Drift, vedlikehold og forvaltning av veinettet: Grensesnittet mellom Nye Veier og Statens vegvesen med hensyn på drift, vedlikehold og forvaltning må utredes. Statens vegvesen vil være skiltmyndighet. Medvirkning fra Statens vegvesen i videre planarbeid: Det er naturlig at SVV blir inkludert i den videre prosessen, både som sektormyndighet og samarbeidspartner. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Statens vegvesen: - Kollektivknutepunkt: Ekspressbusser og kollektivknutepunkter må vurderes nærmere i planprosessen. Dette er i mindre grad relevant for den mindre strekningen i regulering sør, Kjørholt-Rugtvedt, og vil bli vurdert og kommentert nærmere i planen for resten av strekningen, som utgjør hoveddelen av traseen. NyeVeier AS Side 10 - - - - - - Anleggsgjennomføring: Gjennomføring av og konsekvenser av anleggsperioden er et viktig tema i planarbeidet, både før og etter behandling av reguleringsforslagene. Omkjøringsveinett: Dette er vurdert foreløpig for den mindre strekningen, Kjørholt-Rugtvedt, og vil bli vurdert og kommentert nærmere i planen for resten av strekningen. Lokalveinett: Tilknytning til det øvrige veinettet er viktig, og må vurderes nærmere i videre planprosess, ut over hva som allerede er vurdert i foreliggende planforslag og i vedtatt KDP for tiltaket. Kontrollstasjon: Det registreres at det er behov for kontrollstasjon på Lanner eller Langangen, og detaljer avklares med Statens vegvesen. Støy- og luftforurensning: Støy- og luftforurensning vurderes og utredes i planforslaget, med grunnlag i gjeldende retningslinjer. Koblingen til Grenland og Rv 36: Dette vil bli vurdert og kommentert nærmere i planen for resten av strekningen, som utgjør hoveddelen av traseen. Omklassifisering av eksisterende E18: Hvordan annet veinett omklassifiseres til riks-, fylkes- og kommunal vei, og hvilke tiltak og utbedringer det kan være behov for, vurderes nærmere i planprosessen. Dette er mindre relevant i foreliggende planforslag, men vil bli et tema i planen for resten av strekningen. Trafikksikkerhet og valg av standard: Veinormalene legges til grunn, og eventuelle fravik blir omsøkt Vegdirektoratet. Eventuelle fravik skal ikke gå ut over trafikksikkerheten. Det er ikke planlagt fravik på den mindre strekningen regulering sør, Kjørholt-Rugtvedt. Forhåndsuttalelsen for øvrig tas til etterretning. Jernbaneverket (datert 09.11.2016) Rammebetingelsene for jernbanen er i endring, og Jernbaneverket (JBV) er opptatt av å sikre mulighetene for utvidelser senere. Planområdet berører framtidig del av Vestfoldbanen, samt Brevikbanen. På Vestfoldbanen pågår utbygging av strekningen Larvik-Porsgrunn, med forventet ferdigstillelse i 2018. På Brevikbanen er det i dag godstransport, og det forventes at denne utvikles videre. JBV har følgende merknader: - Det er utført KVU for vurdering av sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. JBV har anbefalt midtre konsept (M1) i utredningen. I forhold til det anbefalte alternativet i kan JBV ikke se at denne reguleringsplanen berører JBVs interesser. Et ytre (Y) konsept er i stor grad i korridoren som nå skal reguleres. Etter at KS1-prosessen er ferdig vil det bli en regjeringsbeslutning om valg av konsept og JBV må ta forbehold om konsept som velges. - Det bør reguleres byggegrenser i henhold til jernbanelovens § 10 for de deler av planen som omfatter jernbanen, eventuelt at regulert byggegrense videreføres. - For områder i planen som overlapper reguleringsplaner for byggeprosjektet LarvikPorsgrunn, ber vi om at disse innarbeides i reguleringsplaner for veiprosjekt. Uregulert jernbanespor skal normalt reguleres til formål jernbane. NyeVeier AS Side 11 Ved planlegging i nærheten av jernbane kan Jernbaneverkets tekniske regelverk påvirke utforming av planen. JBV forventer at forslagstillere setter seg inn i dette materialet I området ved Moheim er det etablert riggområder som benyttes under utbygging av jernbanen. JBV ønsker en dialog med Nye Veier om disse kan tenkes benyttet av veiprosjektet. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Jernbaneverket: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Luftfartstilsynet (datert 09.11.2016) Luftfartstilsynet skriver at det er to forhold som må ivaretas for å sikre at luftfartens hensyn blir ivaretatt. Det gjelder rapportering og merking av Grenlandsbrua. Det vises til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. I god tid før byggearbeidet starter, og senest 30 dager før oppstart skal broen rapporteres til Statens kartverk. I tillegg er forskriftsmessig belysning/merking omtalt. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Luftfartstilsynet: Forhåndsuttalelsen tas til etterretning. Den eksisterende Grenlandsbrua er klassifisert som et luftfartshinder, og hensynet til luftfarten blir ivaretatt i den nye Grenlandsbrua som vil bli bygget like vest for den eksisterende. Porsgrunn kommune, Byutvikling (datert 14.11.2016) Det vises innledningsvis til Porsgrunn kommunes vedtak om kommunedelplan med KU for ny E18. Det har vært et godt samarbeid med Nye Veier så langt. Andre tilbakemeldinger er foreløpig: - - - Overskuddsmasser bør i størst mulig grad transporteres til nytt næringsområde i Gunneklev. Kommunen har dialog med eventuelle utbyggere slik at massene kan tas imot for utfylling i fjorden. Hvordan knutepunktene kan utvikles i framtiden bør belyses. Det må avklares hvordan lysløypa på Heistad blir berørt av det nye veisystemet. Atkomst til Lundedalen næringsområde må vises i reguleringsplanen, med tilknytning til eksisterende E18. Godt fungerende kryssløsninger er viktig med hensyn på næringsutvikling langs traseen. Nye Veier skal bygge et betydelig veianlegg gjennom Porsgrunn og Bamble. Porsgrunn kommune har mål om næringsutvikling langs traseen. I 2017 vil det bli foretatt revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er ønskelig med inngåelse av infrastrukturavtale. Porsgrunn kommune ønsker på et tidlig tidspunkt å vite planlagte rigg/anlegg, bl.a. for forsyning til entreprenør under anleggsperioden. NyeVeier AS Side 12 - - Kommunikasjon overfor innbyggerne bør samordnes. Kommunen har en rolle som gjør at den ønsker å ivareta sine innbyggeres interesser både under planleggings- og anleggsfase. I anleggsperioden må hensynet til myke trafikanter som krysser Breviksvegen ved Furulund ivaretas. Det er viktig at kollektivknutepunktet på Skjelsvik blir omtalt og vurdert. Det er behov for rundkjøring som avbøtende tiltak for næringsområdet ved Telemarksporten. Mulig påkjøringsvei på E18 ved Moheim, med krysning gjennom midtdeler for utrykningskjøretøy, bør vurderes. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Porsgrunn kommune: - - - - - Håndtering av overskuddsmasser og planlegging av rigg/anlegg er en viktig del av prosjektet, både før og etter behandling av reguleringsforslagene. Dette vil arbeides med og detaljeres videre. Det registreres at kommuneplanen for Porsgrunn planlegges revidert i 2017. Aktuelle tema for E18 Langangen-Rugtvedt, f.eks. næringsutvikling, er også vurdert i vedtatt KDP, og det er naturlig at dette vurderes nærmere i videre planarbeider. Planmyndighet og forslagsstiller har ulike roller i ulike faser. Det oppleves at det har vært et godt samarbeid så langt, hvor f.eks. Porsgrunn kommune har deltatt på folkemøter. Informasjon og rollefordeling i videre arbeid avtales. Flere av temaene i forhåndsuttalelsen er lite relevante for den mindre strekningen i regulering sør, Kjørholt-Rugtvedt, og vil bli vurdert og kommentert nærmere i planen for resten av strekningen for E18 Langangen-Rugtvedt, som utgjør hoveddelen av traseen. Forhåndsuttalelsen for øvrig tas til etterretning. Fylkesmannen i Telemark (supplerende uttalelse datert 08.11.2016) Fylkesmannen i Telemark avgir en supplerende uttalelse til tema naturmangfold, da Fylkesmannen vurderer at denne planen berører områder med spesielle kvaliteter og stor biologisk verdi. - - Naturmangfold generelt: Flere viktige forekomster vil kunne bli berørt av det nye anlegget. Gjennom reguleringsplanarbeidet bør det legges vekt på å tilpasse traséen med tilhørende anlegg som kryssområder, midlertidige anleggsområder, anleggsveier, riggområder, deponiområder etc. slik at de negative virkningene for naturmangfold blir redusert. Naturvernområder: Ved Blekebakken vil Frierflogene naturreservat og/eller Blekebakken naturreservat bli berørt av det nye anlegget, herunder også flytting av høyspenttrasé som krysser Brevikstrømmen (behandles etter energiloven). Også Hitterød naturreservat kan bli berørt. Inngrep i verneområdene må reduseres mest mulig. Gjennomføring av tiltakene forutsetter at det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene. Søknad sendes Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for reservatene. Grunnlaget for en slik søknad vil bli lagt gjennom reguleringsplanarbeidet. NyeVeier AS Side 13 - - - Utvalgte naturtyper: Flere forekomster av den utvalgte naturtypen kalklindeskog vil bli berørt av tiltakene, bl.a. ved flere av de sørvendte tunnelinnslagene. Denne naturtypen har relativt få forekomster nasjonalt, og Norge har et særskilt ansvar for naturtypen internasjonalt fordi de aller fleste kjente forekomster i verden ligger i Norge. På denne bakgrunn bør det legges vekt på å unngå inngrep i kalklindeskogsforekomster gjennom tilpasninger av de ulike anleggene og eventuelle avbøtende tiltak. Levesteder for truede arter utenfor verneområder og utvalgte naturtyper: Den artsrike naturtypen «åpen kalkmark» har flere forekomster i planområdet, bl.a. ved Blekebakken. Disse samt øvrige dokumenterte naturkvaliteter av nasjonal betydning utenfor naturvernområder og utvalgte naturtyper må søkes ivaretatt så langt som mulig. Økologisk kompensasjon: Gjennom reguleringsplanarbeidet må en søke å redusere inngrepene, hovedsakelig gjennom å unngå arealbeslag i disse forekomstene, sekundært gjennom ulike avbøtende tiltak og eventuelt restaurering/tilbakeføring etter anleggsperioden. Det bes om at Nye Veier tar kontakt med Fylkesmannen for videre avklaring. Forslagsstillers kommentarer til supplerende forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannens supplerende uttalelse om naturmangfold tas til etterretning. Kystverket (datert 18.11.2016) - Ny bru over Frierfjorden forutsettes prosjektert med minst like stor vertikal klaring som eksisterende Grenlandsbru, og at etablering av bruer krever tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket Sørøst. Ny bru over Langangsfjorden krever også slik tillatelse. - På ny Grenlandsbru planlegges nye brufundamenter etablert i sjø vest for Steinholmen i Bamble kommune. Kystverket vurderer på nåværende tidspunkt at de planlagte fundamentene ikke vil påvirke strømforholdene i vesentlig grad. For øvrig gjøres det oppmerksom på at det er blitt utført strømberegninger i området i forbindelse med Kystverkets utdyping av Brevikstrømmen. - Det arbeides med utredning av hvilken kraft en eventuell skipspåkjørsel vil representere på fundamentene i sjø. Kystverket ønsker å involveres i denne utredningen. - Eksisterende høyspentlinje vest for Grenlandsbrua må flyttes vestover som følge av planleggingen av ny bru. Kystverket gjør oppmerksom på at luftspenn krever tillatelse fra Kystverket. Det vil bli satt krav om at sikker vertikal klaring på luftspennet er minst like stor som eksisterende sikker vertikal klaring for luftspennet. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Kystverket: Uttalelsen fra Kystverket tas til etterretning. NyeVeier AS Side 14 Ideelle foreninger: Naturvernforbundet i Grenland og Telemark (datert 01.11.2016) I uttalelse til KDP stilte Naturvernforbundet spørsmål om firefelts vei gjennom Grenland er riktig svar på aktuelle utfordringer. Naturvernforbundet viser til klimaforliket på Stortinget som har som mål å redusere uønsket biltrafikk og føre mest mulig trafikk over på kollektive transportmidler. Naturvernforbundet mener at en trefelts vei med midtdeler og vekslende ett og to kjørefelt i hver retning og som stort sett følger eksisterende E18, er en bedre løsning. Dette er like trafikksikkert som en firefelts vei og vil stort sett ha tilstrekkelig kapasitet gjennom Grenland. En trefeltsvei ville også gjort det mulig med et kryss på Moheim, noe som ville gi en bedre veiløsning for Grenland. Naturvernforbundet er også kritisk til bygging av en ny firefelts bru over Langangen parallelt med eksisterende, og mener det er tilstrekkelig å bygge en ny to-felts bru ved siden av. Eksisterende bru vil ikke senere kunne inngå i et sekundærveinett da dette allerede er etablert gjennom Langangen sentrum. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Naturvernforbundet i Grenland og Telemark: Naturvernforbundet stiller overordnete spørsmål ved planarbeidet, spørsmål som var til vurdering i tidligere planfaser. Kommunedelplan med konsekvensutredning ble vedtatt av Porsgrunn bystyre 3. september 2015 og av Bamble kommunestyre 10. september 2015. I tillegg har tiltaket vært vurdert i Stortinget gjennom prioriteringer i Nasjonal transportplan. De overordnete spørsmålene Naturvernforbundet tar opp kommenteres derfor ikke ytterligere. Idrettslaget HEI (datert 06.11.2016) Idrettslaget HEI (Heistad-området) har viktige interesser langs eksisterende og ny veitrasé i form av lysløype. Idrettslaget har også skileikanlegg med snøkanonutstyr osv., samt varmestue og kiosk. Det bes om nærmere informasjon, og det er anmodning om befaring for bedre å forstå helheten i området. Det vedlegges forslag til alternative traseer for lysløype, og Idrettslaget HEI skriver at det også foreligger forslag til nytt skileikanlegg. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Idrettslaget HEI: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. NyeVeier AS Side 15 Berørte parter og naboer: Telemark Vestfold Utvikling AS, pva. Lillegården Eiendom AS (datert 14.10.2016) Lillegården Eiendom er hjemmelshaver til gnr. 1, bnr.1, som består av fire eiendomsteiger. Eiendommen er ervervet i den hensikt å utvikle arealene til bolig og næringsformål. Lillegården Eiendom vurderer at ulempene som følge av ny E18 trolig vanskeliggjør realiseringen av planlagt utnyttelse av området til boligformål, slik reguleringsplanen for Lillegården legger opp til. Det foreslås at det avtales møte, og uttalelsen lister opp aktuelle tema som bør drøftes. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Telemark Vestfold Utvikling AS, pva. Lillegården Eiendom AS: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Aasold Ekelund, Ørvik gård (datert 15.10.2016) Planavgrensningen berører Ekelunds eiendom på Ørvik gård, og er også i mulig konflikt med et boligutbyggingsprosjekt som er under utvikling. Det etterspørres mer informasjon om veiprosjektet, og om det er mulig å få materiell tilsendt elektronisk. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Aasold Ekelund, Ørvik gård: Planlagt anleggsvei mellom planlagte massedeponier vil berøre eiendom knyttet til Ørvik gård. Mer informasjon om veiprosjektet, ut over formelle prosesser knyttet til forslag av reguleringsplan og offentlig ettersyn, avtales nærmere. Erik Pavels Petersen, Lillegården (datert 16.10.2016) Erik Pavels Petersen har innspill til utformingen ved Lillegården, og det foreslås møte. Innspill: - Gangbru eller undergang mot Moheim - Lydisolering eller støtte til tiltak for de som bor på Lillegården - Utfordring med veien ut til Bergsbygda Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Erik Pavels Petersen, Lillegården: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Krabberødstrand velforening (datert 18.10.2016) - Akseptabel trafikkstøy må avgjøres ved måling, og tiltak må vurderes utfra målingene, slik at alle berørte kommer under aksepterte grenser for trafikkstøy. NyeVeier AS Side 16 - - Fv 203 (Omborsnesveien–Krabberødstrand) aksepteres ikke som transportvei grunnet veiens beskaffenhet, bredde og mangel på fortau. Disse forholdene gjør veien ikke egnet for anleggstrafikk/tungtrafikk. Det påpekes rasfare på strekningen Omborsnes-Roparberget. Velforeningen ber om at kyndig personell befarer området, og at Krabberødstrand velforening gis adgang til å bli med på denne. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Krabberødstrand velforening: - Konsekvenser med hensyn på støy er utredet i KDP med KU, og vurderes i ytterligere detalj i det videre planarbeidet. - Det utføres beregninger av trafikkstøy med etablert metodikk, der retningslinje T1442/2012 legges til grunn. Kort oppsummert er retningslinjene slik at rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. - Det vises bl.a. til støyutredning og støykart som er del av vedlegg til planforslaget. I Bamble kommune er det beregnet 4 støyfølsomme bygninger i rød støysone og 100 i gul støysone, både i området ut mot Frierfjorden, inkl. Krabberødstrand, og i området rundt tunnelportalen på Rugtvedt. For bygninger med adresse Krabberødstrand er 31 støyfølsomme bygninger i gul sone. - I anleggsperioden planlegges det ikke å bruke Fv 203 (Omborsnesveien– Krabberødstrand) unntatt for det som er nødvendig for arbeid med tunnelpåhugg. Hovedatkomst til anlegget vil være fra sør, på Rugtvedt. - Befaring i området vurderes og avtales eventuelt nærmere. Kolbjørn Hegna, Asalund (datert 25.10.2016) Det vises til folkemøte 24.10.2016, hvor det ble informert om et område ved Asalund med usikker grunn, der det planlegges tunnel. Dette kan påvirke belastning på nærmiljøet i anleggsperioden, og det forutsettes at berørte involveres i den videre planleggingen. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Kolbjørn Hegna, Asalund: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Rebekka L. Øvre-Eide, Nyhusåsen 18 (datert 26.10.2016) Øvre-Eide har spørsmål om forundersøkelser og registreringer av bolighus for å sikre at det ikke skjer skader av rystelser grunnet sprengning, og hvor stor sone rundt anleggsområdet som må stenges. Konkrete spørsmål: NyeVeier AS Side 17 - - Hvor mange hus vil bli valgt ut til å undersøkes i forkant, under og etter sprengningsarbeidet? Hvis man ikke blir valgt ut: hvilken dokumentasjon av eventuelle skader grunnet sprenging er godkjent ved klage til Nye Veier? Vil egne foto (før/etter) være godt nok? Når vil beboere få vite hvilke områder som blir sperret for ferdsel i forbindelse med arbeidet? Hvordan blir det i Skjelsvikdalen? Må virksomhetene der flytte i anleggsperioden? Er planen at veistrekning Langangen-Rugtvedt skal være klar innen 2022? Er det mulig å få tilsendt presentasjonene som ble vist på folkemøtet? Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Rebekka L. Øvre-Eide, Nyhusåsen 18: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Terje Bakke, Planetvegen 4 (datert 31.10.2016) Bakke har fått signal om at boligen i Planetvegen er berørt av planlagt tunnel gjennom Hvalsåsen, og stiller spørsmål ved at det ikke er tilsendt dokumentasjon og informasjon om dette. - Hva innebærer en eiendom med en rød markering? Hva vil skje med oss og vårt hus under arbeidene med den nye veien? Hvor mange meter under huset kan det bli utført tunnelarbeider? Er det mulig å bo i huset i byggeperioden? Må vi flytte midlertidig eller permanent? Hvilken form for erstatning får man? Innløses eiendommen og gir erstatning for opparbeidelse av ny tilsvarende eiendom? Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Terje Bakke, Planetvegen 4: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Silje Smelvær og Soheil Akbari, Siriusvegen 81 (datert 01.11.2016) Siriusvegen ligger over Brattåstunnelen. Det kreves støyskjerming for å redusere støybelastningen. I tillegg til lokal støyskjerming må det tas hensyn til hvordan støyen sprer seg. Det bes om at det planlegges et alternativ med trasé lavere og lengre tunnel. Støy fra Skjelsvikdalen bes også vurdert. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Silje Smelvær og Soheil Akbari, Siriusvegen 81: NyeVeier AS Side 18 Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Marit og Tormod Olsen, Bergsbygdaveien 48 (datert 01.11.2016) Familien Olsens eiendom ligger inntil planområdet. Det uttrykkes bekymring for rystelser i forbindelse med sprengning og sprekker/skader på huset. Det er spørsmål om montering av målere som registrerer rystelser før arbeidet begynner? Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Marit og Tormod Olsen, Bergsbygdaveien 48: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Ellen og Leif Kokkersvold, Langangsvegen 80 (datert 03.11.2016) Det gis innspill til planarbeidet og skisse til alternativ trasé. Kokkersvold er berørt av nåværende forslag til trasé, med hensyn på støy og luftforurensning. Anleggsvirksomheten vil også bli en utfordring for de som bor nær en tunnelmunning. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Ellen og Leif Kokkersvold, Langangsvegen 80: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Morten Rynning, Sundbakken 12 (datert 03.11.2016) Morten Rynning har forslag og innspill til planarbeidet, med fokus på Langangen: - - - Justering av trase lenger unna fjorden og tettstedet. Fra østsiden av Langangen trekkes ny vei så langt bakover/nordover i vedtatt korridor som mulig. Justeringen nordover bør starte så langt østover som mulig på E18 slik at traseen blir rettere og går bak bebyggelsen også på Lanner. Unngå justering av trase sydover mot fjorden. Dagens trase fungerer også tilfredsstillende, mens en justering sydover mot fjorden vil ødelegge framtidige boligområder og videre utvikling av Langangen som tettsted rundt Langangsfjorden. Støyskjerming på veianlegget over Langangen er viktig for å redusere støyproblemene i hele Langangen. Det bør settes opp støyskjerming over hele anlegget fra øst for Langangen og helt frem til tunnelen. Eventuelt prioritere dette på sørsiden av veianlegget i retning mot Langangen. I tillegg bør det prioriteres å legge en ny typer støysvake bruskjøter. NyeVeier AS Side 19 - - Miljøbru og gjenbruk av dagens bruer. Deler av dette ligger utenfor Nye Veiers planarbeid, men bør likevel inkluderes i det helhetlige planarbeidet. Dagens bruer bør tilrettelegges for miljøvennlig bruk med 30-40 km/t, sykkelmuligheter og et eget utsiktspunkt over den lange fjorden. Egen sykkelavkjøring fra bruens østside ned til Langangen og gammel veitrase. Budsjett for dette bør ikke falle mellom ulike ansvarsroller. Trafikktiltak med tanke på anleggsperioden. Det er spesielt et utsatt stykke på ca. 100 meter langs Langangsvegen frem til Kjøyavegen. Dette er skolevei og bør før anleggsperioden sikres ved å fjerne dagens betongblokker og erstatte dette med fortau. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Morten Rynning, Sundbakken 12: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Vigdis og Gisle Holen, Planetvegen 12 (datert 03.11.2016 og 08.11.2016) Familien Holen er berørt av planlagt bru over Skjelsvikdalen. Det uttrykkes bekymring over framtidig støy- og luftforurensning. Det oppleves at det har vært stor økning siden ca. 1990, og det fryktes ytterligere økning av planlagt tiltak. Det stilles spørsmål ved om det er planer om å innløse noen av bygningene nærmest tunnel/bru. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Vigdis og Gisle Holen, Planetvegen 12: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Lars Håkon Halvorsen, Krabberødveien 47 (datert 04.11.2016) Lars Håkon Halvorsen har innspill knyttet til støybelastning fra Grenlandsbrua på boligen i Krabberødveien 47. I utgangspunktet vurderer han at det må foretas ytterligere tiltak på boligen, eller at boligen innløses. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Lars Håkon Halvorsen, Krabberødveien 47: - Konsekvenser med hensyn på støy er utredet i KDP med KU, og vurderes i ytterligere detalj i det videre planarbeidet. Det utføres beregninger av trafikkstøy med etablert metodikk, der retningslinje T-1442/2012 legges til grunn. - For Krabberødveien 47 er det beregnet at den ligger i gul støysone, med Lden 62 dB. Det vises bl.a. til støyutredning og støykart som er del av vedlegg til planforslaget. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. NyeVeier AS Side 20 Mette og Unni Ørstvet, Ørstvet gård (datert 04.11.2016) Det bes om å få tilsendt informasjon om hvordan Ørstvet gård tenkes berørt (Mette og Unni Ørstvet har postadresse Sandefjord.) Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Mette og Unni Ørstvet, Ørstvet gård: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Berit Skorpen, Gamle Omborsnesvei 13 (datert 06.11.2016) Skorpen oppfordrer til at fjellet sikres før arbeidet med ny Bamble-tunnel starter opp. Dette for å trygge situasjonen for beboerne, samt for gående og kjørende i området. Det raser allerede nå steiner ned i veien og ned i hagene, og dette kan bli forverret ved sprengning og arbeid med ny tunnel. Det bes om møte med forslagsstiller om dette. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Berit Skorpen, Gamle Omborsnesvei 13: Rasfare i Omborsnesveien er vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen, som er vedlegg til planen. Eventuelt møte vurderes, og avtales nærmere. Dag Bruun, Blekebakklia 2 (datert 06.11.2016) Det uttrykkes bekymring for støybildet på Blekebakken i Brevik ved oppføring av den nye Grenlandsbrua og økning av den tillatte kjørehastigheten fra 80 til 110 km/t. Trafikkstøyen fra Grenlandsbrua oppleves i dag som sjenerende for beboerne på Blekebakken, spesielt ved værforhold som for eksempel tåke eller vestavind hvor lyden bærer godt. Det vises til støyrapport til KDP. Det stilles spørsmål ved om det som del av reguleringsplanarbeidet vil bli utført kartlegging av støynivået i Blekebakken som konsekvens av E18 utbyggingen, og om det vil bli gitt informasjon om støykartleggingen og avbøtende tiltak. Spesielt interessant er det om det vil bli støyskjerm på bruene, og hva slags skjerming. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Dag Bruun, Blekebakklia 2: - - I reguleringsplanarbeidet utføres det beregninger av trafikkstøy med etablert metodikk, der retningslinje T-1442/2012 legges til grunn. For Blekebakklia 2 er det beregnet at den ligger i gul støysone, med Lden 62 dB. Det vises bl.a. til støyutredning og støykart som er del av vedlegg til planforslaget. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. Det vurderes bl.a. støyskjermende rekkverk på bruene. NyeVeier AS Side 21 Ellen Wille, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) Wille skriver at erfaring med utbygging av toglinjen ved Lillegården gjør at det vil bli vanskelig å bli boende under utbyggingen av ny firefeltsvei for E18. Huset står på fjell i motsetning til de tre nabohusene. Dette førte til store rystelser under sprengning av togtunnel i forbindelse med togbanen. I tillegg ble det kjørt masser fra tunnelsprengningene 50 meter fra soveromsvinduene. Dette førte til mye støy- og luftforurensning. Ifølge nye tegninger planlegges det nå sprengning enda nærmere. Wille antar at rystelsene vil bli kraftigere ved sprengning, og etter utbygging antas det høyere belastning av støy- og luftforurensning. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Ellen Wille, Bergsbygdavegen 13: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Jan Trygsland, Friervegen 61 og 83 (datert 06.11.2016) - Trygsland driver jord- og skogbruk på begge sider av E18, som kan krysses i undergang med landbruksmaskiner. Det spørres om hvordan muligheten blir for kryssing av ny E18. - Trygsland har også bolig i Friervegen 83, og det stilles spørsmål om støyskjerming. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Jan Trygsland, Friervegen 61 og 83: - Jan Trygsland bor og driver jord- og skogbruk relativt kort vei nord for planlagt ny tunnelportal ved Kjørholt, og er derfor i influensområdet til planforslaget for strekningen Kjørholt-Rugtvedt, men dette planforslaget går formelt bare t.o.m. tunnelmunning. Den senere reguleringsplanen for resten av strekningen E18 Langangen-Rugtvedt, dvs. det meste av strekningen, vil derfor detaljere kryssområdet på Kjørholt og ny E18 videre nordover. - Muligheten for kryssing av E18 vurderes og kommenteres nærmere i den senere reguleringsplanen, som nevnt over. - For Friervegen 83 er det foreløpig ikke beregnet støy for ny situasjon, på grunn av forholdet nevnt over. Men det er beregnet støy for dagens situasjon, hvor bygninger ser ut til å ligge i rød støysone. Det vises bl.a. til støyutredning og støykart som er del av vedlegg til planforslaget. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. Støysituasjonen blir vurdert nærmere i den senere reguleringsplanen. Wenche og Svein Jonassen, Rød gård, Versvikvegen 70 (06.11.2016) Under planprosessen tidligere har Wenche og Svein Jonassen opplevd at det er planlagt bygd bruer. Men på nylig folkemøte på Heistad ble det forespeilet at masse fra tunneler NyeVeier AS Side 22 skulle deponeres ved Rød gård. Det blir tatt mye mer dyrket mark og arealet som trengs rundt gården for å drive melkeproduksjon blir ikke tilstrekkelig. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Wenche og Svein Jonassen, Rød gård, Versvikvegen 70: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Tommy Både Larsen, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) Både Larsen har erfaring med utbygging/arbeid med tunnel til jernbane, som ikke har vært problemfritt. Huset står på fjell, noe som gjør at sprengningsarbeid forplanter seg ekstra. Ved nattsprengning var det forstyrret søvn. Videre kjørtes masser bort nattestid, nær soverom. Entreprenør har ikke avholdt arbeidstidsreglementet. Nå er tunnel planlagt enda nærmere. Det uttrykkes bekymring om økt støy- og luftforurensning, både før og etter anleggsperioden. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Tommy Både Larsen, Bergsbygdavegen 13: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Øyvind Sjølie Karlsen, Falkevegen 37 (datert 06.11.2016) Sjølie Karsen mener at strekningen Skjelsvikdalen-Kjørholt bør bli lagt lavere i terrenget og i en lengre miljøtunnel for å skjerme boliger fra mest mulig støy. Attraktiviteten til boligområdet på Heistad bør bevares, og det bør velges en miljøtunnel mellom Skjelsvikdalen og Kjørholt for å unngå at Eidangerhalvøya blir delt i to. Det foreslås støyskjermer for den sørlige/indre delen av Falkevegen og Haukvegen. Det må tas utgangspunkt i 110 km/t i nye støyberegninger. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Øyvind Sjølie Karlsen, Falkevegen 37: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Jimmy Karlsen, Kjørholtvegen 65 (datert 07.11.2016) Karlsen bor i Kjørholtvegen 65, nær innslaget til den nye Kjørholt-tunnelen. Det forventes at det bygges løsmassetunnel helt ut til eksisterende tunnelmunning. Ved driving av tunnelen er det planlagt midlertidige massedeponi som kan komme nær Karlsens eiendom. Bekymring knyttet til sikkerhet og helse er uttrykt, også for barn og skolevei. NyeVeier AS Side 23 Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Jimmy Karlsen, Kjørholtvegen 65: - Det er nylig foretatt nye grunnundersøkelser, og tunnelmunning planlegges i flukt med eksisterende tunnelmunning. Ny tunnel vil gå nærmest mulig eksisterende tunnel. Det er planlagt anleggsområde på sørsiden av ny tunnelportalen, med anleggsvei på vestre Kjørholtvegen. - Bekymringer knyttet til helse og sikkerhet i anleggsperioden er registrert, som det er nødvendig å komme tilbake til. Til planen er det bl.a. lagt ved en miljøoppfølgingsplan (MOP), som må oppdateres. Marianne Hammerstad, Traaholtvegen 10 (datert 07.11.2016) Det er ønske om at ny vei i tunnel, og det er en fordel for bebyggelsen og naturen i området at den også i størst mulig grad blir bygget inn i kulvert. Området er et bolig- og friluftsområde, og med utbyggingspotensial ifht. boligutbygging. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Marianne Hammerstad, Traaholtvegen 10: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Ragnar og Marianne Johnsson, Ravnevegen 11 (datert 07.11.2016) - Støyberegninger til KDP mangler referanse til hastighet – det må regnes med 110 km/t i nye beregninger, og trafikk på tilførselsveier og lokalveier tas med. - Det bes om at veien legges lavere i terrenget for å redusere støyen, og helst burde det være miljøtunneler utenom kryss og tilkjøringsveier. - Friområder berøres - det planlagte krysset ved Ås synes unødvendig arealkrevende, og bør designes på nytt. Det spørres også om det er nødvendig med tilkjøringsveier både nordover mot Skjelsvik og sørover mot Heistad. Det foreslås å fjerne den sørgående og spare areal. - Det bør bygges ny gangbru over E18. - Nytt kryss på Ås berører kraftig dagens lysløype, og denne bør erstattes og tas med i planene. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Ragnar og Marianne Johnsson, Ravnevegen 11: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. NyeVeier AS Side 24 Ingulv Burvald, Iduns vei 2 (datert 07.11.2016) Det tas utgangspunkt i brosjyre fra Nye Veier med målsetting om å ivareta miljøhensyn. Burvald påpeker at støy påvirker miljøet, og at det må settes inn særskilte tiltak for å motvirke støy. Med ny Grenlandsbro på vestsiden av den gamle, økes hastigheten til 110 km/t og dermed sannsynligvis også støynivået. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Ingulv Burvald, Iduns vei 2: Det utføres beregninger av trafikkstøy med etablert metodikk, der retningslinje T1442/2012 legges til grunn. Det vises til planbeskrivelse og vedlagt støyrapport. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. Tor Erling Mæhle, Siriusvegen 79 (datert 08.11.2016) Mæhle ønsker støyskjerm på sin tomt, over Brattåstunnelen. Det er bekymring om mer støy som følge av ny E18. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Tor Erling Mæhle, Siriusvegen 79: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Marit og Frank Ellingsen, Gravaåsen 19 (datert 08.11.2016) Parsellen gjennom Grava-skogen påvirker mange personer, har stor påvirkning på landbruksinteresser og et viktig for biologisk mangfold er. Ved bygging av eksisterende E18 var det dialog med Statens vegvesen om dette, og justeringene var positive med hensyn på å redusere de negative effektene. Ved bygging av ny E18 er det av betydning at arealbeslaget blir minimert og at det etableres gode atkomster til befolkningsområdene og til rekreasjonsområdene. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Marit og Frank Ellingsen, Gravaåsen 19: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Alexander Øyen, Versvikvegen 72 (datert 08.11.2016) Øyen er nabo av både nye og gamle E18, og det er ønske om støydemping ved søndre munning av den nye tunnelen gjennom Brattås. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Alexander Øyen, Versvikvegen 72: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. NyeVeier AS Side 25 Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Aase-Mette Skilbred, Breviksvegen 355 (datert 15.11.2016) Skilbred vurderer at forholdene ved busstoppet på Ørvik ikke har tilfredsstillende trafikksikkerhet. Her er det en trafikkert vei uten etablert overgang. Ved omlegging av E18 over Ørvik/Breviksbrua i anleggsperioden, er det ønske om at det planlegges overgang i området. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Aase-Mette Skilbred, Breviksvegen 355: Det legges opp til at tunnelsprengningen samkjøres med oppgraderingsarbeidene på eksisterende tunneler – Statens vegvesens TOG-prosjekt (tunneloppgraderingsprosjekt). Forutsatt at sprengningsarbeidene blir avsluttet innenfor den perioden som er satt av til tunneloppgraderingen, vil ikke denne reguleringsplanen føre til noen vesentlige ytterligere ulemper for trafikkavviklingen på E18. Etter 1. gangs behandling i Porsgrunn kommune er det for øvrig et vedtakspunkt som oppfordrer til samarbeid mellom Statens vegvesen og Nye Veier for å vurdere/planlegge utfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringsveier, skioleveger, tettbygde strøk etc. Dette vil følges opp. Planens vedlagte miljøoppfølgingsprogram inneholder ellers krav om tiltaksplan for nærmiljø. Hvalsåsen velforening (ikke datert) - Hvalsåsen velforening (under stiftelse) mener plan for ny E18 vil gi forringelse av bokvaliteten for beboere på Hvalsåsen (rundt 120 boliger) på grunn av økning i støy- og luftforurensning, samt tap av naturmiljø. - Beboerne på Hvalsåsen ber om at det planlegges kryssing av Skjelsvikdalen i tunnel (kulvert/miljøtunnel) til erstatning for bro. Forslaget medfører utvidet tunnel fra Moheim til sørsiden av Brattås. - Det bes om at det planlegges for utluftning av tunnelluft for den utvidete tunnelen ved løsmassetunnel på Tveten. Dette for å skåne bebyggelse ved tunnelutløp på Brattås sør og Moheim for luftforurensning. - Det bes om at det benyttes tunneldrift med tunnelboremaskin for å skåne beboere under anleggsperioden. - Det anses at støysonekartet i KDP er unøyaktig og at det ikke representerer forventet støybelastning for Hvalsåsen. Støy fra eksisterende Rv 36 er ikke med i støyberegningen, det er multirefleksjon på grunn av Skjelsvikdalens topografi med bratte skrenter på begge sider, og det er mindre lydabsorpsjon enn beregnet. - Planen er ikke i tråd med Porsgrunn kommunes helsemålsettinger om boområder med lite støyforurensning. - Ved byggingen av den eksisterende Brattåstunnelen (på høyde med Skjelsvikdalen) var arbeidet en belastning for beboerne, og påkjenning på bebyggelse. Det er dårlig fjell i området og det fryktes for sikkerheten til beboere ved sprengning av tunnel med liten overdekning. - Hvalsåsen velforening (under stiftelse) ber om møte med forslagsstiller. NyeVeier AS Side 26 Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelse fra Hvalsåsen velforening: Forhåndsuttalelsen gjelder forhold utenfor influensområdet for den forserte reguleringsplanen for delparsellen Kjørholt-Rugtvedt, og er derfor ikke kommentert. Forhåndsuttalelser for øvrig strekning for E18 Langangen-Rugtvedt kommenteres senere. Vedlegg: - Kopi av innspill til varsel om planoppstart NyeVeier AS Side 27 Vedlegg til Rap-009 Innspill til varsel om planoppstart – oppsummering og kommentarer: PORSGRUNN KOMMUNE BAMBLE KOMMUNE E18 LANGANGEN - RUGTVEDT DETALJREGULERINGSPLAN KOPI AV INNSPILL TIL VARSEL OM PLANOPPSTART Varsel om oppstart (brev og annonser) gikk ut fredag 14. oktober 2016. Frist for forhåndsuttalelse ble satt til mandag 7. november 2016. Det er i alt innkommet 45 innspill til planen. Offentlige høringsinstanser - Direktoratet for mineralforvaltning (datert 25.10.2016) - Telemark fylkeskommune (datert 25.10.2016) - Norges vassdrags- og energidirektorat (datert 26.10.2016) - Bamble kommune, miljørådgiver (datert 31.10.2016) - Fylkesmannen i Telemark (datert 01.11.2016) - Grenland Havn IKS (datert 03.11.2016) - Skien kommune, Plan og byggesak (datert 04.11.2016) - Statens vegvesen, Vegavdeling Telemark (datert 04.11.2016) - Jernbaneverket (datert 09.11.2016) - Luftfartstilsynet (datert 09.11.2016) - Porsgrunn kommune, Byutvikling (datert 14.11.2016) - Fylkesmannen i Telemark (supplerende uttalelse datert 08.11.2016) - Kystverket (datert 18.11.2016) Ideelle foreninger - Naturvernforbundet i Grenland og Telemark (datert 01.11.2016) - Idrettslaget HEI (datert 06.11.2016) Berørte parter og naboer - Telemark Vestfold Utvikling AS, pva. Lillegården Eiendom AS (datert 14.10.2016) - Aasold Ekelund, Ørvik gård (datert 15.10.2016) - Erik Pavels Petersen, Lillegården (datert 16.10.2016) - Krabberødstrand velforening (datert 18.10.2016) - Kolbjørn Hegna, Asalund (datert 25.10.2016) - Rebekka L. Øvre-Eide, Nyhusåsen 18 (datert 26.10.2016) - Terje Bakke, Planetvegen 4 (datert 31.10.2016) - Silje Smelvær og Soheil Akbari, Siriusvegen 81 (datert 01.11.2016) - Marit og Tormod Olsen, Bergsbygdaveien 48 (datert 01.11.2016) - Ellen og Leif Kokkersvold, Langangsvegen 80 (datert 03.11.2016) - Morten Rynning, Sundbakken 12 (datert 03.11.2016) - Vigdis og Gisle Holen, Planetvegen 12 (datert 03.11.2016) - Lars Håkon Halvorsen, Krabberødveien 47 (datert 04.11.2016) - Mette og Unni Ørstvet, Ørstvet gård (datert 04.11.2016) - Berit Skorpen, Gamle Omborsnesvei 13 (datert 06.11.2016) - Dag Bruun, Blekebakklia 2 (datert 06.11.2016) - Ellen Wille, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) - Jan Trygsland, Friervegen 61 og 83 (datert 06.11.2016) Wenche og Svein Jonassen, Rød gård, Versvikvegen 70 (06.11.2016) Tommy Både Larsen, Bergsbygdavegen 13 (datert 06.11.2016) Øyvind Sjølie Karlsen, Falkevegen 37 (datert 06.11.2016) Jimmy Karlsen, Kjørholtvegen 65 (datert 07.11.2016) Marianne Hammerstad, Traaholtvegen 10 (datert 07.11.2016) Ragnar og Marianne Johnsson, Ravnevegen 11 (datert 07.11.2016) Ingulv Burvald, Iduns vei 2 (datert 07.11.2016) Tor Erling Mæhle, Siriusvegen 79 (datert 08.11.2016) Marit og Frank Ellingsen, Gravaåsen 19 (datert 08.11.2016) Alexander Øyen, Versvikvegen 72 (datert 08.11.2016) Aase-Mette Skilbred, Breviksvegen 355 (datert 15.11.2016) Hvalsåsen velforening (ikke datert) Dato: Vår ref: Deres ref: Nye Veier AS Tangen 76 4608 KRISTIANSAND S 25.10.2016 13/00410-12 Svar på varsel om oppstart av detaljregulering E18 Langangen– Rugtvedt i Bamble og Porsgrunn kommuner Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N -7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 14. oktober 2016. TELEFON + 47 73 90 46 00 DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir tatt hensyn til i plansaker. E- POST [email protected] WEB www.dirmin.no GIRO 7694.05.05883 SWIFT DNBANOKK IBAN NO 5376940505883 ORG .NR . NO 974 760 282 SVALBARDKONTOR TELEFON +47 79 02 12 92 Om planen Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for bygging av ny firefelts motorvei. Reguleringsplanen utarbeides på bakgrunn av kommunedelplan med vedtatt konsekvensutredning for strekningen E18 Langangen – Rugtvedt. Uttalelse fra DMF DMF ser at området ved Kjørholt har blitt noe utvidet i fht det som var kartfestet i kommunedelplanens planområde. Plangrensen er nå lagt rundt området ved virksomheten til Norcem. Vi viser til vår uttalelse til kommunedelplanen og kommentarer som Statens vegvesen har hentet inn fra regiongeologen og Norcem i den forbindelse. DMF forutsetter at detaljreguleringen ved Kjørholt ikke kommer i konflikt med Norcems virksomhet i området. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen Inger Anne Ryen seksjonsleder seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Inger Anne Ryen Mottakere: Nye Veier AS Tangen 76 Kopi til: Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 4608 KRISTIANSAND S 3702 SKIEN 2 /Avdeling for areal og transport NyeVeier AS Herreveien 57 3960 STATHELLE Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Vår saksbehandler 25.10.2016 2016-1012T00:00:00 16/06999-85 Fredrik Dale Refling Uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering E18 Langangen Rugtvedt - Porsgrunn og Bamble kommune Vi viser til oversendelse datert 14.10.2015 vedrørende oppstart av detaljregulering for ny E18 på strekningen Langangen – Rugtvedt. Saken gjelder Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for bygging av ny firefelts motorveg, med ny bru over Frierfjorden. Reguleringsplanen bygger på kommunedelplan med KU for ny E18 LangangenRugtvedt som ble vedtatt av bystyret i Porsgrunn kommune 3. september 2015 og i Bamble kommunestyre 10. september samme år. Vedtatt kommunedelplan båndlegger en ca 400 meter bred korridor. Det videre arbeidet med reguleringsplanen vil fastsette veglinja innenfor denne korridoren. Fylkeskommunen viser til dialog om tidspunkt for planforum, både for strekningen Rugtvedt- Kjørholt som skal reguleres spesielt raskt av hensyn til tidspunkt for gjennomføring av blant annet ny tunell og bruarbeid, men også resten av planområdet etter varsel for oppstart av planarbeid. Vi viser for øvrig til høringsuttalelse fra Telemark fylkeskommune til kommunedelplan for strekningen (vedlagt). Areal og transport – Telemark fylkeskommune: Den regionale delplanen for samordna areal og transport i Grenland (ATP-Grenland) gir føringer for transportutviklingen i Grenland, herunder byområdets kobling til E18. Planen er fulgt opp av kommunenes oppdaterte arealdeler og i Bypakke Grenland fase 1. Det vises til vedtatt stortingsproposisjon 134 S for Bypakke Grenland og vedtatt handlingsprogram for perioden 2015-2018 (vedtatt juni 2015). Revidert handlingsprogram i 2016 er behandlet i kommunene og er for tiden til sluttbehandling i fylkeskommunen. Det vises også til vedtatte strategier og planer slik som Busstrategi for Grenland 2015-2025, og Hovedvegnett for sykkel og strategi og plan for myke trafikanter. Bystrategisamarbeidet i Grenland er et regionalt samarbeid om areal og transport. De deltakende parter i samarbeidet er kommunene Porsgrunn, Skien, Siljan og Bamble, Telemark fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Alle de nevnte vedtak er forankret i dette samarbeidet. Kollektivtilbud og knutepunkt Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtilbudet i fylket, og det satses betydelig på tilbudet i Grenland. Det er viktig å få fram eventuelle konsekvenser for dagens tilbud og fremtidig satsing og måloppnåelse ved endringer av overordnede infrastrukturtraseer, slik som E18. Som påpekt i høringsuttalelsen til kommunedelplan må detaljene omkring kollektivknutepunkt avklares i reguleringsplansammenheng. Det er mange gode grunner for opprettholde Skjelsvik som kollektivknutepunkt, men bare en nærmere utredning vil gi svar på dette. Ekspressbussenes kobling mot det øvrige kollektivtilbudet er viktig for å skape sammenheng og sikre befolkningen gode kommunikasjonsforbindelser. Det ble investert betydelige summer i knutepunktet på Skjelsvik for relativt få år siden for å skape god kobling mellom ekspressbussene og lokalbussene i Grenland. Skjelsvik har også en parkeringsplass som både kan benyttes som utfart- og innfartsparkering. I reguleringsplanprosessen må det vurderes flere alternativer for lokalisering av ekspressbusstopp, både Skjelsvik som eksisterende samt alternative lokaliseringer av nytt knutepunkt/ekspressbusstopp. Fordeler og ulemper ved alternativene må utredes, blant annet: - kobling til lokalbuss (inkl omveg – tid og kostnader for bussene i Grenland ved etablering av nytt stoppested forutsatt fortsatt koblingspunkt for alle bussene) kobling til hovedrute for sykkel kobling til bane (Skjelsvik kan være mulig stoppested for lokalbane i framtiden) muligheter for pendler/utfartsparkering kobling til andre viktige funksjoner og avklaring av drift av stedet (eks Skjelsvik, hvor nærhet til bensinstasjon er vesentlig) Dette må vurderes opp mot hva som ansees som kriterier for et velfungerende ekspressbusstopp. Det er stort fokus på jernbanens betydning i regionen og i byområdet i framtiden. Jernbaneverkets anbefaler i KVU Grenlandsbanen midtre trase med knutepunkt i Porsgrunn. Hvor viktig ekspressbussene blir i framtiden dersom Inter City Vestfoldbanen ferdigstilles og Grenlandsbanen blir bygget er ikke vurdert nærmere. Usikkerheten knyttet til gjennomføring av Grenlandsbanen tilsier at det uansett må sikres et godt ekspressbusstopp på E18. Det pågår arbeid med å vurdere innfartsparkeringer i forbindelse med oppstart av bompengeinnkreving i Grenland. Skjelvik har et potensial for å videreutvikles med økte funksjoner. Det vises for øvrig til arbeid med knutepunktshierki i ATP Telemark 2015-25 og «Knutepunkt i Telemark- standard og hierarki». Standard for knutepunktshierarki gir føringer for hvilken standard man skal strekke seg etter på ulike typer knutepunkt og holdeplasser. Skjelsvik er definert som et regionalt knutepunkt, dvs et viktig knutepunkt i en by eller tettsted, med mange passasjerer, som gir de reisende mulighet til å nå sine mål innenfor hele fylket, og til dels utenfor regionen. Et regionalt knutepunkt kjennetegnes videre ved at flere kollektivlinjer, og evt. ulike typer reisemidler møtes. For å vurdere konsekvensene for kollektivtrafikken ved endring av ekspressbusstopp er det viktig med dialog mellom alle partenes å tidlig som mulig. Bystrategisamarbeidets kollektivgruppe kan brukes som arena for dialog om dette temaet særskilt i tillegg til planforum mm. Anleggsgjennomføring Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no Trafikkavviklingen i anleggsperioden må skjer med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene slik som påpekt av SVV. Telemark fylkeskommune ønsker at løsninger for avvikling av kollektivtrafikken i anleggsperioden avklares så tidlig som mulig og vil gjerne ha dialog om dette. Det vil pågå mye anleggsarbeid på lokalt vegnett i Grenland de neste årene med utbygging av prosjekter i Bypakke Grenland. Ved overføring av trafikk til lokalt vegnett må tidspunkt for dette sees i sammenheng med planlagte bypakke-prosjekter for å sikre framkommelighet generelt i byområdet, med særlig vekt på kollektivtrafikk, næringstrafikk og de mye trafikantene. Omkjøringsvegnett I reguleringsprosessen må det avgjøres hvilket system man skal ha for beredskap og trafikkavvikling ved stenginger av ny fire-felts E18 slik som påpekt av SVV. Kobling til lokalvegnett og spesielt til byområdet Grenland via rv. 36 Et viktig element i reguleringsplanarbeidet må bli tilknytning til det øvrige riks- og fylkesvegnettet, da spesielt rv. 36, fv. 32 og rv. 354 som påpekt av SVV. Kryss og tilkoblingsveger må derfor utredes nærmere. Konseptvalgutredning for Grenland (2010) ligger til grunn for fase 1 av Bypakke Grenland den videre utviklingen er forankret i ATP-Grenland. Fase 1 fokuserer på en optimalisering av dagens vegnett. Fase 2 innebærer en styrking av forbindelsen til/fra E18 og rv. 36 gjennom bybåndet, mens fase 3 omhandler tiltak for lokal biltrafikk. I KVU Grenland lå dagens kryss mellom E18 og rv 36 til grunn for omfang i fase 2. Som påpekt i høringsuttalelsen til kommunedelplanen blir det i reguleringsplanprosessen spesielt viktig å utrede videre håndtering av strekninga fra krysset på Ås til rv 36 og en framtidig Herøyatunnel som er foreslått i fase 2 for å styrke koblingen til bybåndet. Regjeringen forutsatte i sitt vedtak av KVU/KS1 Grenland en revisjon av KVU Grenland før gjennomføring av fase 2/3. Etter påtrykk fra Grenland og ønske om å komme i gang med videre planlegging av fase 2 nå som fase 1 er igangsatt, er det avklart at med samferdselsdepartementet at det skal gjennomføres en byutredning som erstatning for krav om revisjon. Utredningen er i oppstartsfasen. Det er SVV region Sør som har hovedansvar for arbeidet. Vurdering av nye premisser og oppdatert status for areal og transportutviklingen vil inngå i denne prosessen, inkl konsekvenser av vedtatt trase for E18 for bypakke fase 2. Vurderinger som gjøres i reguleringsplanarbeidet bør samkjøres eller inngå i byutredningen. Støy- og luftforurensing. Å bygge en ny firefelts motorveg vil generere økt støy- og luftforurensing. Det forutsettes som påpekt av SVV at dette utredes videre i tråd med gjeldende retningslinjer. Omklassifisering av eksisterende E18 og framtidig drift, vedlikehold og forvaltning Telemark fylkeskommunen vil som SVV påpekte at det må tas stilling til funksjon og bruk for avlastet vegnett (inkludert eksisterende E18). Det bør redegjøres for hvilke deler som omklassifiseres til riks, fylkes- og kommunalveg, og det må også vurderes hvilke tiltak og utbedringer som kreves på det eksisterende vegnettet. Det forutsettes at eksisterende E18 i nødvendig grad bygges om slik at denne vegen med tilhørende kryss tilpasses fremtidig bruk. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med berørte aktører i Bystrategisamarbeidet. Konsekvenser for Telemark fylkeskommune som fylkesvegeier når det gjelder framtidig drift, vedlikehold og forvaltning må fremkomme i planprosessen. Arealformål Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no Reguleringsplanen bør forholde seg til hvilke arealformål som ligger tett opp til veglinjen. Dette gjelder spesielt i kryssområder hvor større arealer må reguleres. I tillegg kan det være aktuelt å se på behovet for rasteplasser med kvalitet langs nye E18. Det vises førøvrig til retningslinjer og bestemmelser i ATP-Grenland og kommuneplanens arealdel for Porsgrunn og andre relevante vedtak og strategidokument som oppsummert tidligere i denne uttalelsen. Trafikksikkerhet og valg av standard Telemark fylkeskommunene støtter SVV sin uttalelse om dette temaet og viser for øvrig til vedtatt ATP Telemark der det i samarbeid med Statens Vegvesen håndteres ansvaret for trafikksikkerhet på fylkeskommunale veier. 0-visjonen er en tydelig målsetning i den vedtatte planen der det heter: - «0-visjonen: 0 drepte eller hardt skadde i trafikken. Alle kommunar skal være sertifisert som «trafikksikker kommune» innan 2025». Lokalt og regional gang- og sykkelnett Planarbeidet må vise eventuelle konsekvenser for det lokalt gang- og sykkelnettet, både i tur og transportsammenheng. Hovedvegnettet for transportsyklister og det mer lokale nettet for myke trafikanter er vist i gjeldende planer, men er også under stadig utvikling. Konsekvenser må derfor drøftes med partene i Bystrategisamarbeidet. Temaet sykkelekspressveg i Grenland vil settes på dagsorden i forbindelse med oppfølging av NTP 2018-29 og som en del av byutredningen. Det bør vurderes om eksisterende trase for E18 og dens framtidige bruk har betydning for dette arbeidet. Kulturminner Hensyn til nyere tids kulturminner Det ligger kulturminner av nasjonal verdi og interesse i tilknytning til planområdet. En ny bru vest for dagens Grenlandsbru vil kunne ha indirekte påvirkning på Brevik og Stathelle NB! Områder, selv om brua vil bli liggende utenfor områdes avgrensning. Vi forventer at dette redegjøres nærmere i utredning om kulturmiljø som i følge punkt 5.1 vil bli gjennomført. Vi viser til vår uttale til kommunedelplan for ny E18 trasé, datert 17.06.15, hvor vi uttaler at en tvillingbru estetisk sett er den beste løsningen. Telemark fylkeskommune har oversendt saken til Riksantikvaren da planområdet berører Grenlandsbrua, som er forskriftsfredet. Uttalelsen fra Riksantikvaren gjengis i sin helhet: «Vi viser til møte mellom Asplan Viak, Nye veier og Riksantikvaren om ny Grenlandsbru den 01.11. 2016, hvor Riksantikvaren ble forelagt skisseforslag til ny bro parallelt med dagens fredete Grenlandsbru og varsel om oppstart av detaljregulering – Fredet brumiljø (vår ref. 13/01628-12) som ble sendt fra Telemark Fylkeskommune 26/10-16. Grenlandsbrua er fredet ved forskrift i: Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie, FOR2008-04-17-364. Formålet med fredningen Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg vegrelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag, knyttet til hele spekteret av Statens vegvesens virksomhet over hele landet. Fredningen av broene skal sikre deres arkitektur og hovedpreg. Både broanleggets hovedstruktur, organisering og detaljering som tekniske løsninger, materialbruk, overflater og det fysiske preget som viser funksjon, skal opprettholdes. Formålet med fredningen av installasjoner og utstyr er å bevare objektets tekniske spesifikasjoner. Formålet med fredningen av det enkelte objekt, er nærmere omtalt i verneplanen. Grenlandsbrua, Brunr. 08-1486, har ID: 110592-2 i kulturminnebasen Askeladden og har objektnummer 56 i Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner som del av Brevik vegmiljø. I forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie heter det om Grenlandsbrua at «konstruksjoner og detaljer bevares». Øvrige fredningsbestemmelser gjelder inngrep i eksisterende bro. Riksantikvaren anser ikke de forelagte planene å være i konflikt med den fredete broen. Vedrørende automatisk fredete kulturminner i området, ber vi om at de hensynstas i forbindelse videre reguleringsplanarbeidet. Riksantikvaren vil komme tilbake med en høringsuttalelse i forbindelse med høringsrunden.» Hensyn til automatisk fredete kulturminner Vi viser til tidligere særuttaler angående arkeologiske registreringer. Behandling av automatisk fredede kulturminner Automatisk fredete kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-8 d (båndlegging etter kulturminneloven) og 12-6. Hensynssonen skal følges av bestemmelser som sikrer hensynet til kulturminnet, jf. pbl § 12-7. Vi gjør oppmerksom på at sikringssonen rundt et automatisk fredet kulturminne oftest ikke vil være tilstrekkelig for å ta vare på kulturminnet og dets kontekst. Hensynssonen bør av den grunn omfatte mer enn sikringssonen fastsatt av kulturminneloven § 6. Den geografiske avgrensingen av hensynssonen skal skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Om det viser seg at et automatisk fredet kulturminne ikke kan sikres gjennom planen, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Søknaden utarbeides av fylkeskommunen og oversendes Riksantikvaren for vurdering. For at Riksantikvaren skal ha tid til å behandle søknaden har det regionale kulturminnevernet rett til tre måneders uttalefrist, i medhold av kulturminneloven § 9 andre ledd. Fristen kan om nødvendig forlenges ytterligere. Om Riksantikvaren innvilger en dispensasjon, vil det vanligvis stilles vilkår om en arkeologisk utgravning før planen realiseres. Dette vilkåret skal innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Utgifter til en slik utgravning bæres av tiltakshaver, jf. kulturminneloven § 10. For mer informasjon viser vi til våre internettsider (http://www.telemark.no/Vaaretjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/For-kommuner-og-planleggere) og Riksantikvarens hjemmesider (http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/). Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no Oversikt over allerede registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensen kan lastes ned fra https://askeladden.ra.no/ Vi gjør også oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven § 8 andre ledd. Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utfører arbeidet på stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Om det påvises automatisk fredete kulturminner er det Riksantikvaren som avgjør om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen, og at følgende tekst brukes: Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det (jf. kulturminneloven § 8 andre ledd). For mer informasjon om automatisk fredete kulturminner i plansaker: http://www.telemark.no/Vaaretjenester/Kulturminner/Raad-og-veiledning/For-kommuner-og-planleggere/Arkeologiske-kulturminneri-arealplaner Siden deler av reguleringsplanen kommer inn under Norsk Maritimt Museums ansvarsområde, er saken oversendt dit. Norsk Maritimt Museums viser til tidligere kommunikasjon og avtaler om maritime undersøkelser i planområdet. De marinarkeologiske undersøkelsene vil bli gjennomført i november. Det regionale kulturminnevernet har ingen innvendinger mot at reguleringsplanarbeidet igangsettes. Det er imidlertid uavklart om reguleringsplanen er i konflikt med regionale og/eller nasjonale arealbruksinteresser. Telemark fylkeskommune vil av den grunn ikke gi endelig uttalelse til reguleringsplanforslaget før undersøkelsene etter kulturminneloven § 9 er oppfylt, dvs. at de varslede undersøkelser er gjennomført. Vi avventer Norsk Maritimt Museums uttalelse som vi vil innarbeide i vårt endelige svar til reguleringsplanforslaget. Med vennlig hilsen Fredrik Dale Refling [email protected] Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse Mottaker Asplan Viak AS avd Oslo NyeVeier AS Kontaktperson Kopimottaker Bamble kommune Fylkesmannen i Telemark Porsgrunn kommune Kontaktperson Postadresse: Postboks 2844 3702 Skien Besøksadresse: Fylkesbakken 10 3715 SKIEN 25.10.2016 16/06999-85 Adresse Postboks 337 Sentrum Post 0101 OSLO Herreveien 57 3960 STATHELLE Adresse Postboks 80 Postboks 2603 Post 3993 LANGESUND 3702 SKIEN Postboks 128 3901 PORSGRUNN Sentralbord 35 91 70 00 Foretaksregisteret: 940 192 226 E-post: [email protected] www.telemark.no 1 av 8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Torbjørn Landmark, tlf. +47 35 91 73 22 10.03.2015 Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Svar - E18 Langangen-Rugtvedt. Kommunedelplan med konsekvensutredning - Porsgrunn og Bamble kommuner Vi viser til oversendelse datert 09.03.2015 vedrørende høring av forslag til kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for ny E18 på strekningen Langangen – Rugtvedt. Hensikten med kommunedelplanarbeidet er å fastlegge en korridor for ny firefelts motorveg på strekningen fra Langangen til Rugtvedt. Endelig plassering av vegen innenfor valgt korridor gjøres i neste planfase – reguleringsplanfasen. Porsgrunn og Bamble kommuner er planmyndighet og skal behandle og vedta den delen av planen som ligger innenfor kommunens grenser. Hovedmålsettingene for en ny E18-trasé på denne strekningen er å bedre trafikkavviklingen, redusere antall ulykker, forbedre effektiviteten for ekspress-busser og redusere miljøproblemene for randbebyggelsen langs dagens E18. Statens vegvesen anbefaler korridor 1 med tvillingbru øst for eksisterende Grenlandsbru. Hensyn til ATP-G Traséalternativene er vurdert opp mot målsettingene i Regional plan for samordna areal og transport i Grenland 2014-2025 (ATP-G). Det er vår oppfatning at det, for å nå målsetningene i denne planen, er best å ha et kryss tett på bybåndet (f.eks ved Moheim). Vi ser at dette er en utfordring med hensyn til landskapet og siktkrav ved motorveikryss. I det videre arbeidet er det derfor viktig å sikre løsninger som ivaretar målene i ATP-G og bypakka med tanke på arealutvikling i kryssområdene, effektiv påkobling til lokalt vegnett, tilstrekkelig kapasitet og styring av trafikkmønsteret ut og inn av bybåndet. Dette gjelder spesielt håndtering av strekninga fra krysset på Ås til rv 36 og en framtidig Herøyatunnel. Hensyn til fylkesveiene Ny E18 vil med rimelighet medføre omklassifisering av nåværende E18 til fylkesvei. Dette vil på sikt medføre driftsansvar og økte utgifter for fylkeskommunen. Dette er problemstillinger som vi vil komme tilbake til på et senere tidspunkt, og viser i denne forbindelse til etablerte prosedyrer for omklassifisering og overtakelse av veier. Postadresse Telemark fylkeskommune Besøksadresse Fylkesbakken 10 Avdeling for areal og transport Postboks 2844 3702 SKIEN 3715 SKIEN E-post [email protected] Telefon +47 35 91 70 00 Telefaks +47 35 91 70 01 Bankkonto 5083 05 42083 Foretaksregisteret 940 192 226 Hovedkontoradresse Fylkesbakken 10 3715 Skien 2 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 Hensyn til kollektivinteressene Vi anser, i likhet med SVV, at detaljene omkring kollektivknutepunkt må avklares i reguleringsplansammenheng. I likhet med SVV ser vi på nåværende stadium i planprosessen gode grunner for å opprettholde Skjelsvik som kollektivknutepunkt, men bare en nærmere utredning vil gi svar på dette. Hensyn til automatisk freda kulturminner Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven. Samtidig er fylkeskommunen ikke delegert myndighet etter kml § 8, slik at fylkeskommunen ikke på nåværende tidspunkt kan forskuttere eller si seg enig i en arealbruk som gir inngrep i automatisk freda kulturminner etter kml §§ 3 og 4. Derfor må det understrekes at ved behandling av reguleringsplan må forholdet til slike kulturminner avklares gjennom registreringer etter kml. § 9 og evt. behandling etter kml. § 8. Detaljendringer av trase kan bli nødvendig. Videre må en og påregne kostnader til utgravninger dersom en får aksept fra Riksantikvaren etter kml §8 fjerde ledd for inngrep i automatisk freda kulturminner. Begge konseptene virker inn på allerede kjente automatisk fredete kulturminner. Konsept 5 gir imidlertid et større potensial enn konsept 4 alternativene for å berøre hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. For konsept 5 alternativene ligger det et potensial for å gjøre funn av både boplasser, bergkustlokaliteter og graver. Her må en derfor påregne omfattende behov for registreringer etter kml § 9. Særlig kan registrering og leting etter steinalderbosetninger bli omfattende. Konfliktpotensialet anses derfor å være høyere for konsept 5 enn for konsept 4. Konsept 4 alternativene omfatter mer bruk av tunell og følger tettere innpå dagens E18 trase. Vi ser oss enige med konsekvensutredningen i at en korridor med mye tunnel vil ha mindre påvirkning på automatisk fredete kulturminner enn korridorer med mye dagsone. Alternativ 1 anses å representerer det alternativet med lavest konfliktnivå i forhold til hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner, grunnet begrenset bruk av dagsone. Alternativ 1 har imidlertid stor negativ påvirkning på flere gravfelt/gravhauger samt en hulvei i dagsonen ved Eidanger/Preståsen. Gravminnenes plassering ved hulveien må anses å være bevist og det generelt store antallet graver i området viser at det er lagt ned store ressurser i å bygge gravminner her. Således vil alternativ 2 og 2a ha et lavere konfliktnivå for automatisk fredete kulturminner da denne strekker rundt dette viktige område. Ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner er det derfor gjennomgående alternativ 2 som representerer lavest konfliktnivå hvis man ser på kjente kulturminner samen med potensialet for å gjøre nye funn, dette er begrunnet i alternativ 1 sin negative påvirkning ved Eidanger/Preståsen anses som større en alternativ 2 sin påvirkning av steinalderboplassen i kulturmiljø 13. Hensyn til nyere tids kulturminner og automatisk fredete bygninger Det ligger kulturminner av nasjonal verdi og interesse innenfor begge alternativene som er lagt frem. Det må tas tilstrekkelig hensyn til de nasjonale kulturminneverdiene i det videre arbeidet. Saken er oversendt Riksantikvaren for uttale fordi noen av kulturminnene som berøres av de ulike alternativene ligger til Riksantikvarens myndighetsområde. Riksantikvarens uttale er datert 14.04.201 gjengis underveis i teksten. Felles for begge alternativene er følgende kulturminner (fredningsstatus i parentes): 3 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 Lokalitet Brevik brumiljø – 55-56 SVV NVP ID 110592-2 Grenlandsbrua (fredningssak pågår etter kml § 22a, Riksantikvaren er rette myndighet for kulturminnet) Følgende kulturminner av nasjonal verdi ligger innenfor konsept 5: Lokalitet Berg ID 86680 (fredet etter bygningsdfredningsloven av 1920, fylkeskommunen er rette myndighet) Lokalitet Langangen kirkested ID 84895 listeført kirke (Riksantikvaren er ansvarlig myndighet for tiltak på selve kirken, mens fylkeskommunen er uttalemyndighet for tiltak i kirkens nære omgivelser) I tillegg ligger det et feriested i Kråkevika med ID 127033 innenfor alternativet. Bygningen er ikke fredet, men har blitt vurdert som å være av mulig nasjonal verdi, og nevnes derfor her. Følgende kulturminner av nasjonal betydning ligger innenfor konsept 4: Lokalitet Korketrekkeren Langangen – 207 SVV NVP ID 176628 (Statlig listeført, verneklasse 2 – uttalelser til kulturminnet gis av fylkeskommunen) Lokalitet Eidanger kirkested ID 84065 (automatisk fredet middelalderkirkested, underlagt Riksantikvarens myndighet) Følgende kulturminner av nasjonal verdi eller interesse ligger utenfor området for et eller begge konseptene, men kan likevel påvirkes av tiltaket: Lokalitet Brevik brumiljø – 55-56 SVV NVP ID 110592-1 Brevikbrua (fredet etter kml § 2a, Riksantikvaren er rette myndighet for kulturminnet) Brevik og Stathelle NB!-områder, byområder av nasjonal interesse Lokalitet Langangen kirkested ID 84895 listeført kirke (Riksantikvaren er ansvarlig myndighet for tiltak på selve kirken, mens fylkeskommunen er uttalemyndighet for tiltak i kirkens nære omgivelser) Riksantikvarens innspill som gjelder Eidanger middelalderske kirke og kirkested, middelalderkirkene og deres nærmiljø samt Grenslandsbrua (merknader presenteres nedenfor): «Riksantikvaren ble ikke bedt om å gi innspill til varsel om oppstart i høringsperioden , og g a derfor senere en utdypende beskrivelse av kulturminnet som vi har ansv ar for som kulturminnemyndighet. Dette er Eidanger middelalderske kirkested og kirke, automatisk fredet i medhold av lov om kulturminner a v 9.juni 1978 nr. 50 (kml) § 4. Eidanger middelaldersk kirke og kirkested Eidanger kirke er en romansk langkirke datert til tidsperioden 1150 - 1250. Bygget har gjennomgått flere ombygginger og end ringer i etter reformatorisk og nyere tid. I dag er det kun sørportalen og korbu en som er original fra oppføringen av kirkebygget. Kirkestedet er nevnt i skriftlige kilder bl.a. i 1398, 1401, 1426 og 1521. Den middelalderske kirkegården er fremdeles i bruk. Sør for kirkestedet ligger et stort forhistorisk gravfelt som strekker seg vid ere sørover langs moreneryggen og som viser en lang gravleggingstradisjon i området. Kirkestedet er avgrenset, se id. 84065 i kulturminnedatabasen Askeladden. Middelalderkirker og deres nærmiljø De middelalderske kirkestedene og kirkene er ofte plassert på sentrale og fremtredende steder i landskapet og er bevisst formet som landemerker. Kirkene var ofte identitetssymboler i lokalsamfunnet og er gjerne plassert på steder med lang tradisjon for bosetning, og religiøse og 4 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 sosiale samlingssteder. Mange fors kjellige kulturminner fra ulike tidsperioder finnes derfor vanligvis i disse kirkenes nærområder. Disse utgjør hver for seg viktige enkeltelementer, og sammen viktige kulturmiljøer som avspeiler en mer enn 1000 - årig utvikling og kontinuitet. Dette legger f øringer for hva som kan aksepteres av utbygging eller endring i slike områder. Grenlandsbrua Dette nyere tids kulturminne er fredet etter kulturminneloven. Den fredede brua vil bli påvirket av foreslått vegutvidelse parallelt i forslag til kommuneldelplan . Det er skissert 4 alternative skisser til ny parallell bro til den fredede.» (Slutt på Riksantikvarens innspill) Innspill til KU, konsept 4 5.2.1: Landgangen kirke. Ny bru legges nord for eksisterende bru. Bru i både alternativ 1 og 2 vil være være synlig fra kirka, men mindre synlig enn eksisterende bru. 5.2.2.: Verken alternativ 1 eller 2 vil ha noen negativ innvirkning her. 5.2.12 Kulturmiljø 12, Herregårdsstranda – Eidanger: Riksantikvaren 5.2.13 Kulturmiljø 13 NB! Eidanger middelalderkirke har falt ut fra KU. Både alternativ 1 og 2 vil ha negative konsekvenser for kirka. Se merknad fra Riksantikvaren om dette nedenfor. Alternativ 1 vil kunne få innvirkning på prestegårdens omgivelser. 5.2.24 Kulturmiljø 24, Stathelle-Breivik- Brualternativ 1 og 4 er de beste av de fire alternativene. Ei ny bru vil uansett utforming, konstruksjon og plassering ha innvirkning på Brevik brumiljø. Vi er av den oppfatning at alternativene 1 og 4 er de som vil ha minst negativ konsekvens for det freda kulturmiljøet med bruer, og som i minst grad vil være i konflikt med formålet med fredninga. Alternativ 1: Ei tvillingbru vil i god grad ta hensyn til den fredete Grenlandsbrua, den forsterker virkningen og opplevelsen av Grenlandsbruas uttrykk. Bruas konstruksjon og uttrykk opprettholdes og styrkes. Negativt er at virkningen av den spinkle konstruksjonen på Grenlandsbrua vil bli forstyrra. En speilvendt løsning vil stjele oppmerksomhet fra Grenlandsbrua og forstyrre virkningen av den. Med tanke på fjernvirkning vil det oppstå en helt nye balanse og et nytt uttrykk som vil være forringende for opplevelsen av den fredete brua og Brevik brumiljø i sin helhet. Av hensyn til det fredete brumiljøet med Grenlandsbrua og Brevik bru, og forbindelsen og dem imellom så vil en plassering på vestsiden av Grenlandsbrua være å foretrekke. Alternativ 4: Brua blir plassert 100 vest for Grenlandsbrua og vil ha mindre innvirkning på det freda brumiljøet enn alternativ 1. Den vil i mindre grad enn de andre alternativene spille inn på fjernvirkningen sett fra øst. Med tanke på konstruksjon blir brua utforma på en annen måte enn de to freda bruene, og vil ikke gli inn i det eksisterende brumiljøet slik for eksempel alternativ 1 gjør. Det freda brumiljøet blir holdt intakt og man får ein ny generasjon bru plassert i vest. Med tanke på fjernvirkning fra NB!-områdene på Stathelle og Brevik så anser vi ikke at ny bru få noen vesentlig innvirkning på kulturmiljøene. KU, konsept 5 5.3.1 Kulturmiljø 1, Langangen. Alternativ 5 innebærer et større innvirkning på kulturmiljøet enn konsept 4. 5.3.2 Kulturmiljø 2, Korketrekkeren. Alternativ 4 vil ha en klar negativ innvirkning på korketrekkeren. Alternativ 4 er det klart foretrukne. 5 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 5.3.10 Kulturmiljø 10, Kråkevika – Stor negativ virkning på kulturminne. Begge alternativer går over fritidseiendom Kråkevik i Bergsbygda (gnr/bnr 38/11) som lå inne i tidligere fredningsplan for Telemark fylkeskommune. Hytta ansees å fremdeles å være av viktig kulturminneverdi, men er per i dag ikke vurdert fredet. Den har nasjonal betydning, og bør hensyntas. 5.3.24 Kulturmiljø 24, Stathelle-Brevik. Brualternativ 1 og 4 er de beste av de fire alternativene. Ei ny bru vil uansett utforming, konstruksjon og plassering ha innvirkning på Brevik brumiljø. Vi er av den oppfatning at alternativene 1 og 4 er de som vil ha minst negativ konsekvens for det freda kulturmiljøet med bruer, og som i minst grad vil være i konflikt med formålet med fredninga. Alternativ 1: Ei tvillingbru vil i god grad ta hensyn til den fredete Grenlandsbrua, den forsterker virkningen og opplevelsen av Grenlandsbruas uttrykk. Bruas konstruksjon og uttrykk opprettholdes og styrkes. Negativt er at virkningen av den spinkle konstruksjonen på Grenlandsbrua vil bli forstyrra. En speilvendt løsning vil stjele oppmerksomhet fra Grenlandsbrua og forstyrre virkningen av den. Med tanke på fjernvirkning vil det oppstå en helt nye balanse og et nytt uttrykk som vil være forringende for opplevelsen av den fredete brua og Brevik brumiljø i sin helhet. Av hensyn til det fredete brumiljøet med Grenlandsbrua og Brevik bru, og forbindelsen og dem imellom så vil en plassering på vestsiden av Grenlandsbrua være å foretrekke. Alternativ 4: Brua blir plassert 100 vest for Grenlandsbrua og vil ha mindre innvirkning på det freda brumiljøet enn alternativ 1. Den vil i mindre grad enn de andre alternativene spille inn på fjernvirkningen sett fra øst. Med tanke på konstruksjon blir brua utforma på en annen måte enn de to freda bruene, og vil ikke gli inn i det eksisterende brumiljøet slik for eksempel alternativ 1 gjør. Det freda brumiljøet blir holdt intakt og man får ein ny generasjon bru plassert i vest. Med tanke på fjernvirkning fra NB!-områdene på Stathelle og Brevik så anser vi ikke at ny bru få noen vesentlig innvirkning på kulturmiljøene. Ut i fra en totalvurdering av hensyn til nyere tids kulturminner som fylkeskommunen er satt til å ivareta interessene til, så vurderer vi at konsept 4 har de beste alternativene. Dessverre så inneholder både alternativ 1 og særlig alternativ 2 store negative konsekvenser for Eidanger middelalderkirke. Mer om det i Riksantikvarens merknad nedenfor. Alternativ 1 ansees som det beste alternativet, mens alternativ 2 er å foretrekke nest etter det. Når det gjelder utforming av bru så mener vi brualternativ 1 og 4 er de beste. Riksantikvarens merknader til kommunedelplanen: «I forslaget til planprogram er ikke konfliktpotensialet med Eidanger kirke og kirkested omtalt. Det er heller ikke avmerket på kartmaterialet. Dagens E18 ligger sør for og tett inntil Eidanger kirke og kirkested. Kirkestedet er i dag skjermet ved tett vegetasjon og bergknauser som skaper en vegg mot veien. Konsept 4 omfatter grovt den eksisterende veitrasé og åpner for en utvidelse av denne, markert på kart med svart linje. Det skal også legges inn et større kryss vest for kirkestedet, noe som er et arealkrevende inngrep. Riksantikvaren mener konsept 4 vil komme i konflikt med Eidanger middelalderske kirke og kirkested. Traséforslaget vil være et betydelig sår i landskapet, bryte inn i nærmiljøet og virke utilbørlig skjemmende på det fredede kulturminnet. Hvilke konsekvenser et tiltak som E18 vil kunne få for både kirkestedet og det omkringliggende kulturlandskapet i Eidanger, må utredes grundig. Riksantikvaren ser det som svært viktig at det i den videre planlegging av ny E18 Langangen – Rugtvedt tas hensyn til at Eidanger kirke er en kirke/kirkested som er av betydelig nasjonal 6 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 kulturminneverdi. Vi vil komme tilbake til saken når arbeidet med reguleringsplan begynner , gjennom de formelle prosessene plan - og bygningsloven fastsetter. Når det gjelder Grenlandsbrua foreligger ulike skisser til parallell broløsning. Vi forventer at valg av alternativ vil bli gjort gjennom vanlige, åpne prosesser. Riksantikvaren er allerede inne i en forhåndsdialog med Vegvesenet om dette. Vi ønsker å opprettholde kontakten med Fylkeskommunen i forbindelse med denne saken , og vil involvere oss videre i veivalg og den formelle prosessen i neste trinn; utarbeidelse n av regulerings planer for delstrekningene av E1 8 definert i kommunedelplanen.» Vi legger til at Riksantikvaren per telefon 16.04.2015 meddeler at brualternativene 1 og 4 er de mest foretrukne. Regional kulturminneforvaltning mener at brualternativ 1 med tvillingbru på, fortrinnsvis, vestsida av dagens bru og alternativ 4 med ett-spenns hengebru 100 meter vest for dagens bru er å foretrekke. Konklusjon Korridor 1, med kryss på Lanner og Ås, vil sannsynligvis gi dårligere koblinga mellom bybåndet og E18 enn i dag. De tekniske forutsetningene som ligger til grunn for denne veistrekninga har konkludert med at det ikke finnes noe bedre alternativ enn korridor 1. Fylkeskommunen vil derfor anbefale dette alternativet. I det videre planarbeidet er det viktig å sikre løsninger som tar hensyn til målene i ATP-G og bypakka med tanke på arealutvikling i kryssområdene, effektiv påkopbling til lokalt vegnett, tilstrekkelig kapasitet og styring av traffikkmønsteret inn og ut av bybåndet. Dette gjelder spesielt håndtering av strekninga fra krysset på Ås til rv. 36 og en framtidig Herøyatunnel. Ny E18 vil med sannsynlighet medføre omklassifisering av dagens europavei til fylkesvei. Det er utarbeidet egne prosedyrer for omklassifisering og overtagelse av veier, og det er ikke behov for å ta stilling til dette spørsmålet nå. Lokalisering av kollektivknutepunkt vil bli løst i reguleringsplanfasen. Fylkeskommunen har ikke foretatt arkeologisk registrering i de foreslåtte veitraseer, så vi tar på dette plannivået ikke stilling til foreslått arealbruk når det gjelder dette temaet. Vegvesenets anbefaler tvillingbru øst for dagens Grenlandsbru. Vegvesenet har argumentert godt for sitt syn. Spesielt veier de geologiske forholdene tungt i vurderingen. Likevel er det gode grunner som taler for en løsning med tvillingbru vest for dagens bru. Fylkeskommunen vil spesielt peke på hensynet til de fredete bruene og hensynet til eksisterende boliger. De videre utredningene til SVV vil vise hvilke av de to alternativene som er å foretrekke. Med hilsen Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport 7 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 Torbjørn Landmark rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 8 av 8 Telemark fylkeskommune Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 12.03.2015 14/01164-11 Mottaker Statens vegvesen Region Sør Kontaktperson Adresse Serviceboks 723 Stoa Post 4808 ARENDAL Kopimottaker Porsgrunn kommune Fylkesmannen i Telemark Bamble kommune Kontaktperson Adresse Postboks 128 Postboks 2603 Post 3901 PORSGRUNN 3702 SKIEN Postboks 80 3993 LANGESUND From: To: Cc: Subject: Date: Attachments: NVE Erik Sivertsen Solfrid Førland; Porsgrunn kommune Standardsvar - Varsel om oppstart av detaljregulering - E18 Langangen-Rugtvedt - Porsgrunn og Bamble kommuner onsdag 26. oktober 2016 07:45:32 image011.png Vår ref: 201605445 Deres ref: Varsel om oppstart av detaljregulering - E18 Langangen-Rugtvedt - Porsgrunn og Bamble kommuner Vi viser til varsel om oppstart i denne saken, samt brev fra NVE Region sør av 17. juni 2015 til kommunene vedrørende vår prioritering av arealplansaker. NVE Region sør kan dessverre ikke prioritere å behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte kontakt at det er en konkret problemstilling som dere ønsker hjelp fra oss med. Vi kan ikke se at dere har bedt om hjelp i denne saken, og vi har derfor ikke behandlet den. Hvis dere likevel ønsker en tilbakemelding fra NVE, kan dere gjerne ta kontakt med en konkret forespørsel. NVE er forvaltningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. Direktoratet er derfor høringspart i plansaker hvor temaene vassdrag, energianlegg, flom- og skredfare berøres. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. Det beste virkemiddelet for å begrense utfordringer med naturpåkjenninger, som flom og skred, er å styre arealbruken slik at en unngår ny utbygging i områder utsatt for fare. Sikkerhetsnivå for ny bebyggelse i forhold til flom-, erosjon- og skredfare, er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK10) §§ 7-2 og 7-3. Når aktsomhetskartene viser potensiell fare, må det på reguleringsplannivå bli gjort en fagkyndig vurdering av om det er reell fare for flom og/eller skred. Dersom området er flom- eller skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone jf. pbl § 12-6, og bli tilknyttet bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven § 8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven § 8, jf. §§ 18 og 20. Detaljreguleringsplaner der det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt, må derfor sendes til NVE for vurdering. I slike saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet om at forholdet til vannressursloven skal vurderes. Vi viser til NVEs internettsider for mer informasjon om flom- og skredfare i arealplaner. NVE har utarbeidet en sjekkliste med veiledningsmateriell for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Vi anbefaler å bruke sjekklisten aktivt, og viser til denne for mer informasjon og veiledning. Sjekklista ligger tilgjengelig på NVE sine internettsider. Dere kan finne mer informasjon om kommunene som er berørt av planen på nve.no. Se https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/faresonekart-kommuner/telemark/porsgrunnkommune/ Det ligger også informasjon om kommunene på NGU sine nettsider. Astrid Flatøy Seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Region Sør Telefon: 09575 eller direkte: 22959768 E-post: [email protected] eller direkte: [email protected] Web: www.nve.no Fra: Erik Sivertsen [mailto:[email protected]] Sendt: 12. oktober 2016 13:31 Til: Erik Sivertsen <[email protected]> Kopi: Solfrid Førland <[email protected]> Emne: Varsel om oppstart av detaljregulering E18 Langangen - Rugtvedt Hei På vegne av Nye Veier AS sendes dette varselet om planoppstart. Varslingen gjelder planoppstart av detaljreguleringsplan for E18 Langangen – Rugtvedt. Se seks vedlegg. Et av vedleggene er kun for brukere med programvare som åpner sosi-filer. Øvrige brukere kan se varslingskart. Med vennlig hilsen Erik Sivertsen Analyse og utredning Seniorrådgiver Asplan Viak AS Kjørboveien 20 Postboks 24 1300 Sandvika T: 911 688 38 E: [email protected] T: 417 99 417 www.asplanviak.no Kom i kontakt med Asplan Viak Les vårt nyhetsmagasin KVARTALET Samfunnsutvikling Nye Veier AS Herreveien 57 3960 STATHELLE Deres ref. Vår ref. 16/05920-2 Dato 31.10.2016 E18 Langangen - Rugtvedt - uttalelse fra miljørådgiver, Bamble kommune Viser til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for E18 Langangen - Rugtvedt, datert 14.10.2016. Hensikten med arbeidet er å legge til rette for bygging av ny firefelts motorvei på strekningen Langangen i Porsgrunn kommune til Rugtvedt i Bamble kommune. Naturmangfold Arbeidet vil medføre store terrenginngrep med påfølgende negative konsekvenser for naturmangfold. Bamble kommune ønsker at det legges vekt på å utarbeide en god ytre miljøplan, for å ivareta viktige naturverdier i anleggsfasen. På grunn av områdets geologi og naturgrunnlag er det svært viktig at samtlige arealer som kan bli berørt i oppstart- og anleggsfasen er godt kartlagt med tanke på naturmangfold. Det er registrert flere svært viktige (A) naturtyper i området, og disse må i størst mulig grad søkes bevart. Stokkevannet ligger i umiddelbar nærhet av anleggsområdet på Rugtvedt, og dette vil kreve ekstra oppmerksomhet under arbeidet med nye E18. Resipienten er overvåket gjennom arbeidet med EUs vanndirektiv, og de siste resultatene fra denne overvåkningen gir innsjøen god økologisk og kjemisk tilstand (overvåkning 2014). I Vann-nett er imidlertid miljøtilstanden innrapportert som «moderat,» og dette indikerer at lokaliteten kan være sårbar for påvirkninger som f.eks. avrenning fra diffuse kilder. For at Bamble kommune skal nå målene satt i vannforskriften vil det være svært viktig å unngå en forringelse av vannkvaliteten i Stokkevannet under arbeidet med E18. Det må derfor legges opp til forebyggende tiltak som forhindrer avrenning som kan være skadelig for resipienten. Det må også presiseres at Stokkevannet har status som reserve drikkevannskilde. Med hilsen Christian Hagstrøm Miljørådgiver 3596 5105 Postadresse Bamble kommune Postboks 80 3993 LANGESUND Besøksadresse Kirkeveien 12 3970 LANGESUND Telefon: +47 35 96 50 00 www.bamble.kommune.no Epost: Bankgiro: 1503.19.37075 Org.nr.: 940 244 145 MVA Brevet er godkjent elektronisk. Kopi til: Samfunnsutvikling /v Henry Hvalvik Samfunnsutvikling /v Eva Sætre Andersen 2 Saksbeh.: Simen Storøy, 35 58 61 52 Vår dato 01.11.2016 Deres dato 12.10.2016 Vår ref. 2016/4574 Deres ref. Asplan Viak AS Postboks 24 1300 SANDVIKA Innspill til varsel om detaljregulering E18 Langangen - Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner Vi viser til brev mottatt her 12.10.2016 med varsel om oppstart av planarbeid for E18 Langangen Rugtvedt i porsgrunn og Bamble kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny firefelts motorvei med en hastighet på 110km/t. Reguleringsarbeidet utarbeides på bakgrunn av kommunedelplan med konsekvensutredning for begge kommunene. Det er vurdert at reguleringsplan arbeidet ikke utløser krav om ytterligere konsekvensutredning. Av planvarselet går det fram at planen skal utformes med tilpasninger til verdifulle natur- og kulturmiljøer. Fylkesmannens ulike fagavdelinger har behandlet saken og svarer med dette samlet. Dette er en stor og omfattende plan som berøre en rekke problemstillinger, og som uansett valg av løsning vil få store konsekvenser for miljø og samfunn. Fylkesmannen ser det derfor som meget viktig at planen er godt utredet og at alle aktuelle problemstillinger er tilstrekkelig belyst i planarbeidet. Det er viktig at det videre planarbeidet synligjør hvilke av avveininger som er gjort og hvilke alternative løsninger som er vurdert. Særlig viktig er dette for de områdene der planen kommer i konflikt med andre interesser i forbindelse med veiframføringen, men også i forbindelse med midlertidige riggplasser og det øvrige anleggsområdet som omdisponerer midlertidig eller varig. Naturmangfold Av naturmangfoldloven følger et grunnleggende krav til at alle beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet. Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. § 7. Dette innebærer at kommunen i sitt vedtak plikter å redegjøre for og synliggjøre kunnskapen om og virkningene et tiltak vil få for naturmangfold, og hvordan en har kommet fram til resultatet i den konkrete saken. Norge har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2020. Gjennom planarbeidet er det særlig viktig at kommunen ivaretar leveområder for trua og sårbare arter, og arealer med naturtyper med verdivurdering ”viktig” og ”svært viktig”. Utbygging av ny E18 på strekningen Langangen-Rugtvedt vil med valgt løsning få store konsekvenser for spesielle naturkvaliteter. Det er gjennom arbeidet med kommunedelplanen gjennomført svært gode utredninger av naturmangfold, til dels på artsnivå i kalkfjellsområdene, Postadresse Postboks 2603 3702 Skien Besøksadresse Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien Organisasjonsnummer 974 762 684 Telefon 35 58 61 10 Telefaks 35 52 85 90 E-post [email protected] Internett www.fylkesmannen.no/telemark Side 2 hvor det på forhånd ble antatt å være helt spesielle kvaliteter. Utredningene har bekreftet dette, og viser at deler av arealene som blir berørt har opptil internasjonal betydning for visse naturtyper og artsgrupper. Forekomster av truede arter på eller nært inntil tiltaksområdene er kartlagt i detalj i utvalgte kalkfjellsområder. Dette vil gjøre det mulig å ta konkrete hensyn til nasjonalt/internasjonalt viktige kvaliteter ved mindre justeringer av trasé og anleggsområder, også i detaljplanleggingen. Mange steder vil små avvik i plassering av veianlegget og midlertidige anleggs-/riggområder ha stor betydning for kjente artsforekomster. Det er derfor viktig at det gjøres nøyaktige tilpasninger i reguleringsplan, og at dette følges opp i YM-plan og rigg- og marksikringsplan for arbeidene. Ved Blekebakken vil en ny bru uansett valg av løsning ha svært store, negative konsekvenser for naturtypene kalklindeskog (til dels i utformingen kalkeikeskog) og åpen kalkmark og for arter tilknyttet disse naturtypene. Her vil anlegget berøre to naturreservater (Blekebakken og Frierflogene) med svært store naturverdier, men også andre svært viktige forekomster utenfor naturreservatene. Vi minner om at tiltak som berører naturreservatene forutsetter at det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene, og at søknad om dette må sendes Fylkesmannen. Nøyaktig, stedfestet kunnskap om truede arter tilsier at ny bru bør legges så tett inntil den eksisterende brua som mulig. I dette område bør det legges særlig vekt på at inngrepene i terrenget, inkludert anleggs/riggområder må reduseres til et absolutt minimum, jf. at eksisterende bru og tunnel synes å være utformet slik at arealinngrepene er relativt små. De bratteste partiene er så vidt vi forstår ikke undersøkt, samtidig som det er svært stor sannsynlighet for at dette er levested for truede arter. Det er derfor viktig at inngrepene må reduseres så langt det er mulig også her, selv om kunnskapsgrunnlaget er mindre utfyllende i dette partiet. For at samlet belastning på disse naturtypene med tilhørende artsmangfold skal bli akseptabel bør det gjennomføres kompenserende tiltak i form av sikring av tilsvarende forekomster som naturvernområder. Aktuelle forekomster bør så langt det er mulig omfatte de samme naturtypene og artene som blir berørt av tiltakene, og bør geografisk ligge i nærheten. Størrelsen på kompensasjonsområdene må tilpasses slik at miljøregnskapet for tiltakene skal bli nøytralt eller positivt, dvs at en må sikre store nok arealer for å kompensere på lang sikt for de unike kvalitetene som blir berørt både direkte og indirekte gjennom utskygging og andre påvirkninger. Vi ber om at det settes i gang en utredningsprosess for kompensasjonsområder så raskt som mulig og fortrinnsvis parallelt med reguleringsarbeidet. Vurderingen som gjøres rundt kompenserende tiltak vil ha betydning for Fylkesmannens videre behandling av saken med tanke på temaet naturmangfold. Det er viktig at det i det videre planarbeidet synliggjøres hvilke av vegninger, vurderinger og tilpasninger som er gjort med tanke på det berørte naturmangfoldet i planområdet. Forurensning Masseoverskudd og massehåndtering må avklares nærmere i planen, jf. oppstartsnotatet pkt. 3.2. En slik avklaring planen vil også være grunnlag for Fylkesmannens senere behandling av dette prosjektet etter forurensingslovens regelverk. Når det for øvrig gjelder det konkrete anleggsarbeidet, i hovedsak tunneldriften i anleggsperioden, på parsellen Langangen –Rugtvedt, gjør vi oppmerksom på at Fylkesmannen som forurensningsmyndighet ser på dette som aktuelt å regulere gjennom vilkår i en tillatelse etter forurensingsloven § 11. Tiltakshaver må ta nærmere kontakt med Fylkesmannen for å avklare det videre arbeidet med søknad om slik tillatelse. Støy og luftkvalitet Side 3 For vedtatt korridor 1 i kommunedelplanen viser foreløpig beregninger at over 270 bygg vil være utsatt for støy over 55 dBA. Rapporten peker på at det er utfordrende å få til effektiv støyskjerming langs støykilden. I reguleringsplanarbeidet må detaljerte støyberegninger utføres når linja er endelig fastlagt, og Støyskjermingstiltak må bestemmes og vises i reguleringsplanen. Veiledning til håndtering av vegtrafikkstøy er gitt i retningslinjenT-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Luftkvalitet har vært tema i arbeidet med kommunedelplanen og det kommer fram at for vedtatt korridor1 kan dette dreie seg om i størrelsesorden300 bygg. I reguleringsplanfasen må eksakte beregninger av luftkvaliteten utføres, og avbøtende tiltak må vurderes. Innspill landbruk Det varsla planområdet følger av kommunedelplan (KDP) for Langangen-Rugtvedt står det i planvarselet. Ut fra vedtatt KDP ser det ut til at planområdet også er utvidet omkring Kjørholt og muligens noen flere justeringer langs traséen. Følgelig er ikke varselområdet i tråd med KDP og derfor heller ikke KU vurdert i sin helhet slik vi leser plandokumentene. I dette området kan også naturressurser knyttet til jordvernet bli berørt av utbyggingen, og vi ser at større areal med dyrka og overflatedyrka mark nå er innlemmet i planvarselet. Dersom utredningene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet ikke har innlemmet endringer og utvidelse, ber vi om at dette gjøres og at det gis en fullstendig oversikt over hvordan og hvor mye jordbruksverdiene i planområdet blir berørt. I forbindelse med uttalelse og vurderinger i KDP-prosessen så vi i hovedsak traséen som en utvidelse av dagens trasé og la til grunn at jordvernet måtte vektes opp mot øvrige samfunnsinteresser. Avgangen av dyrka mark beskrevet her var først og fremst som utvidelsesareal og vi oppfattet at veien ikke ville dele opp større sammenhengende areal med dyrka mark. Dette var på et overordnet nivå og det er viktig at reguleringsplanen nå følger opp de nasjonale målene om en stor bevissthet og vern av verdifull matjord og dyrka mark. Der jordvernet må vike er det viktige at alternativ areal er vurdert før områder med dyrka mark omdisponeres midlertidig eller permanent. Dette vil være i forbindelse med veiframføringen, men også i forbindelse med midlertidige riggplasser og det øvrige anleggsområdet som omdisponerer midlertidig eller varig. Det er viktig at overganger mellom dyrka mark og veganlegget tar hensyn til arrondering og beste tilpasninger til landbruksaktiviteten i området. Det er viktig at landbruksforvaltninga i kommunene trekkes inn i arbeidet. Vi må komme tilbake til hvordan jordvernet og hensynet til viktige landbruksområder blir ivaretatt eller kompensert i den videre detaljplanleggingen. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen har med tilfredshet registrert at risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) allerede har, og fortsatt vil få, stor oppmerksomhet i planarbeidet. Vi tillater oss likevel å minne om at kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse gjelder for alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven, jf. § 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet samt eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen skal som et minimum inneholde konkrete vurderinger av de faremomentene som måtte befinne seg inne i planarealet, hvilke kilder som er lagt til grunn for vurderingene som fremkommer Side 4 samt hvilke fagmiljøer/institusjoner som har vært involvert i analysearbeidet. Et godt utgangspunkt for analysen kan være Norsk Standard NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Dersom vurderingene konkluderer med at det må settes i verk tiltak for å avverge skader og uønskte hendelser, skal disse tiltakene gis en grundigbeskrivelse i ROS-analysen. Nasjonale forventinger tar også opp forhold innen samfunnssikkerhet og beredskap som kan få betydning innenfor planarbeidet, eksempelvis fareområder og klimatilpasning. Temaet ”klimatilpasning” er beskrevet i ”Veileder i klimatilpasning”, www.klimatilpasning.no I sammenheng med klimatilpasning vil Fylkesmannen presisere at de overslag og prognoser som i løpet av det siste 10-15 årene er presentert fra ulike forskermiljø og fagmyndigheter, har vist seg å være upresise og lite pålitelige slik klimaendringene har utviklet seg og eskalert. Det pågår nå en revisjon og oppdatering av regelverk og bestemmelser, og disse revisjonene har som mål å legge vesentlig større vekt på endringer i klimaet og på klimatilpasning. Vi vil derfor anmode tiltakshavere og ansvarlige planlegger om å ta tilstrekkelig hensyn til og følge opp de endringer og eskaleringer som hele tiden foregår på klimaområdet. Anadrome elvestrekninger Et antall anadrome bekker munner ut i Eidangerfjorden, Ormefjorden og Landgangsfjorden og disse bør tas hensyn til i planarbeidet og videre prosess. De fleste av disse er sjøørretførende og noen fører også laks, så det er viktig at disse vassdragene tas hensyn til i det videre planarbeidet. Ved utarbeidelse av reguleringsplan må hensynet til fiskens frie vandring vurderes nøye. Det vises til DN håndbok 22- 2002 for videre arbeid med mulige vandringshindere i anadrom vassdrag. Med hilsen Hans Bakke miljøverndirektør Simen Storøy rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi til: Bamble kommune Statens vegvesen, Region sør Telemark fylkeskommune Porsgrunn kommune Postboks 80 Postboks 723 Stoa Postboks 2844 Postboks 128 3993 4808 3702 3901 LANGESUND ARENDAL SKIEN PORSGRUNN NyeVeier Herreveien 57 3960 STATHELLE Vår dato Vår referanse Deres dato 03.11.2016 14/00054-7 12.10.2016 Deres referanse E18 Langangen – Rugtvedt. Innspill fra Grenland Havn IKS. Viser til utsendte varsel om oppstart av detaljregulering av E18 fra Langangen til Rugtvedt. Grenland Havn IKS har flere havneanlegg som i større eller mindre grad påvirkes av E18 fremføringen. Dette selvsagt både i utbyggingsfasen og etter ferdigstilt anlegg. Spesielt vil vi nevne Breviksterminalen som stamnetterminal beliggende på Rv354 i Brevik og Langesund fergeterminal i Langesund med sine daglige fergeforbindelser til Danmark. Forbindelsen mellom Herøya og Breviksterminalen er av vesentlig betydning med høyfrekvent godstrafikk på Rv36/Rv354 som konsekvens. Skipsleden gjennom Brevikstrømmen og inn i Frierfjorden har høy skipstrafikktetthet 24/7/365 og vil være ømfintlig for driftsforstyrrelser. Grenland Havn IKS deltar sammen med Bamble kommune og Ineos Bamble as i selskapet Frier Vest as, hvor en større utvidelse av industriområdene ved Asdal i Bamble er under planlegging. Dette omfatter også tilrettelegging for utfylling av om lag 2 Mm3 masse i sjø og selskapet vil derved være interessent for masser dersom utfyllingen i Gunneklev ikke kan ta unna masseoverskuddet. I planlegging av anleggsperioden ber vi om at følgende forhold vektlegges: Regularitet i kryssene og langs Rv354 med tilknytningene til Frier Vest, Langesund fergeterminal, Breviksterminalen og Herøya industriområde Sikring av regularitet og trygge seilingsforhold i Brevikstrømmen Eventuelle overskuddsmasser ut over behovet i Gunneklev vurderes i forhold til Frier Vest I forhold til prosjektets utforming og mal vektlegger vi følgende: Utforming og tilrettelegging av kryss for godstransport i forhold til havnene Tilrettelegging av riksveg fra kryss til Frier Vest, Langesund fergeterminal, Breviksterminalen og Herøya industriområde Ingen endringer i seilingsforholdene i Brevikstrømmen. Seilingshøyde minimum 45m (lik Breviksbrua) eller fortrinnsvis 55m (lik Grenlandsbrua) 2 av 2 Vår dato Vår referanse 03.11.2016 14/00054-7 Vi håper det ovenstående tas inn i reguleringsprosessen(e) og har forståelse for at det nå går raskt og med korte frister. Vi er tilgjengelige for spørsmål og møter om det blir behov for det. Med hilsen for Grenland Havn IKS Finn Flogstad Havnedirektør Brevet er godkjent elektronisk. Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Region sør Maria Westrum Solem / 16/156174-3 Deres referanse: Vår dato: 04.11.2016 35587912 E18 Uttale til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for E18 Langangen - Rugtvedt Statens vegvesen viser til deres brev datert 14. oktober 2016. Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Saken gjelder Hensikten med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for bygging av ny firefelts motorveg, med ny bru over Frierfjorden. Reguleringsplanen bygger på kommunedelplan med KU for ny E18 Langangen- Rugtvedt som ble vedtatt av bystyret i Porsgrunn kommune 3. september 2015 og i Bamble kommunestyre 10. september samme år. Vedtatt kommunedelplan båndlegger en ca 400 meter bred korridor. Det videre arbeidet med reguleringsplanen vil fastsette veglinja innenfor denne korridoren. Statens vegvesen har følgende konkrete innspill til arbeidet med reguleringsplanen Kommunedelplanen for E18 Langangen-Rugtvedt ble utarbeidet av Statens vegvesen. Reguleringsplanen vil måtte forholde seg til kommunedelplanen og vi viser til i denne sammenheng til overleveringsdokumentet fra kommunedelplanfase til reguleringsplanfase datert 14. januar 2016. Varslingsmaterialet viser til flere tema som skal utredes nærmere i reguleringsplanprosessen. Vi vil særlig rette fokus mot følgende tema: Postadresse Telefon: 02030 Statens vegvesen Region sør [email protected] Kontoradresse Fakturaadresse Gjerpensgate 10 Statens vegvesen 3716 SKIEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Kollektivknutepunkt Dagens kollektivknutepunkt på Skjelsvik tjener både lokalbusser og ekspressbusser fra E18. Det må under reguleringsplanprosessen vurderes om Skjelsvik skal opprettholde sin funksjon som kollektivknutepunkt for både lokal og ekspressbusser, eller om det er andre lokaliseringer og løsninger som vil fungere bedre for kollektivtrafikken. Med ny E18 vil det bli lenger avstand til knutepunktet på Skjelsvik enn det er i dag. En av de store fordelene med Skjelsvik som kollektivknutepunkt, er at det her er god lokalbusstilknytning. I Ekspressbussutredning for Region Sør er E18 blitt utpekt som spesielt viktig for ekspressbussene, da denne strekningen er mye benyttet av pendlere på og mellom strekningen Oslo-Stavanger. I denne sammenheng bør også innfartsparkering vurderes nærmere. I forbindelse med vegprosjektene på denne strekningen er det derfor viktig å legge til rette for rask fremføring for kollektivtransporten. Videre er det viktig å ha en tidlig dialog med ekspressbusselskapene, lokalbusselskapene, fylkeskommunen og kommunen for å sikre en helhetlig tilrettelegging for kollektivtransporten, inkludert koblingen mellom ekspressbuss og lokalbuss. Vi forutsetter at kollektivgruppa i Grenland er deltagende i det videre arbeidet med lokalisering av kollektivknutepunkt og ekspressbusstopp. Anleggsgjennomføring For anleggsperioden må det reguleres tilstrekkelig areal slik at man kan ivareta sikkerheten til både arbeidere og trafikanter, samtidig som trafikkavviklingen skjer med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene. På strekningen Langangen-Kjørholt kan E18trafikken vanskelig overføres til lokalvegnettet i anleggsperioden. På strekningen KjørholtRugtvedt kan rv. 354 i kortere perioder benyttes til omkjøringsveg i anleggsperioden. Konsekvensene for kollektivtrafikken under anleggsperioden må undersøkes og vies ekstra fokus. Omkjøringsvegnett I reguleringsprosessen må det avgjøres hvilket system man skal ha for beredskap og trafikkavvikling ved stenginger av ny fire-felts E18. Trafikken kan avvikles ved å ha toveis trafikk i ett løp, eller trafikken kan føres over på lokalvegnettet, dvs. nåværende rv. 354 og E18. Øvrig lokaltvegnett er ikke egnet som omkjøringsveg for ny E18. Lokalvegnett Som en del av prosjektet må det bygges gode koblinger til lokalvegnettet. En god kobling skal ivareta trafikkavvikling og trafikksikkerhet, både i en normalsituasjon og i situasjoner der E18 kan være stengt og lokalvegnettet blir omkjøringsveg. Et viktig element i reguleringsplanarbeidet må bli tilknytning til det øvrige riks- og fylkesvegnettet, da spesielt rv. 36, fv. 32 og rv. 354. Kryss og tilkoblingsveger må derfor utredes nærmere. 3 Reguleringsplanen må vise tiltak på sideveger og lokalveger, også gs-veger og annet som står i naturlig og nødvendig forbindelse med veganlegget. Etter vår vurdering vil det som en følge av dette bli nødvendig å utvide plangrensen. Kontrollstasjon I tilknytning til kryss på Lanner eller Langangen må det reguleres plass til kontrollstasjon som kan betjene begge trafikkretninger. Detaljer om utforming og arealbehov må avklares med oss i reguleringsplanprosessen. Støy- og luftforurensing. Å bygge en ny firefelts motorveg vil generere økt støy- og luftforurensing. Vi forutsetter at dette utredes videre, og viser til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/ 2012) og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Støyskjerming må vises i reguleringsplanen. Koblingen til Grenland og rv. 36 Konseptvalgutredning for Grenland (2010) undersøkte transportsystemet i Grenland og hvordan dette kan utvikles. KVU Grenland anbefaler et kombinert konsept med tre utbyggingsfaser. Fase 1 fokuserer på en optimalisering av dagens vegnett. Fase 2 går ut på en styrking av forbindelsen til/fra E18 og rv. 36 gjennom bybåndet, mens fase 3 omhandler tiltak for lokal biltrafikk. Dette prinsippet er videreført i Bypakke Grenland. Bypakka er et samarbeid mellom kommunene i Grenland (Porsgrunn, Skien, Siljan), Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket - et samarbeid som er formalisert gjennom Bystrategi Grenland. Kommunedelplanen for E18 viser et kryss på Ås. Det er viktig at utredes hvordan det i dette krysset kan legges til rette for en ny mulig kobling mellom E18 og rv. 36. for slik å styrke koblingen til bybåndet. Dette vil bygge opp under målsettingene i Bypakka, og være en viktig brikke i det videre arbeidet for regional utvikling. Omklassifisering av eksisterende E18 Under reguleringsplanen for nye E18 må det tas stilling til funksjon og bruk for avlastet vegnett (inkludert eksisterende E18). Det bør redegjøres for hvilke deler som omklassifiseres til riks, fylkes- og kommunalveg, og overføres til henholdsvis Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune og Porsgrunn kommune. Det må også vurderes hvilke tiltak og utbedringer som kreves på det eksisterende vegnettet. Vi går ut i fra at eksisterende E18 i nødvendig grad bygges om slik at denne vegen med tilhørende kryss tilpasses fremtidig bruk. Det bør i dette arbeidet legges særlig vekt på tilrettelegging for myke trafikanter. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen. Arealformål Reguleringsplanen bør på en aktiv måte forholde seg til hvilke arealformål som ligger tilgrensende veglinjen. Dette gjelder spesielt i kryssområder hvor større arealer må reguleres. Vi minner om at kommuneplanen for Porsgrunn, Areal- og transportplanen for 4 Grenland, samt Statlige retningslinjer for samordnet areal og trafikk vil være førende for arealdisponeringer i området. Trafikksikkerhet og valg av standard Statens vegvesen har et sektoransvar for trafikksikkerhet, med en overordnet visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade «Nullvisjonen» (0-visjon). Vegvesenet sitter på omfattende kunnskap om trafikksikkerhet både i tilknytning til prosjektering, gjennomføring og endelig bruk av veganlegg. Vi vil derfor understreke at «Nullvisjonen» må være en viktig ledestjerne i reguleringsplanarbeidet, og at denne må være førende for valg av standard og kvalitet. Vi forutsetter derfor at vegnormalene ligger til grunn for videre detaljering og standardvalg. Drift, vedlikehold og forvaltning av vegnettet NyeVeier vil ha ansvar for drift og vedlikehold av E18, mens Statens vegvesen har ansvar for drift og vedlikehold for tilgrensende veger. Vi ser at dette grensesnittet må utredes under planprosessen. Likeledes vil forvaltningen av områder tilgrensende vegen berøre mange av vegvesenets interesser. Vi minner om at Statens vegvesen er skiltmyndighet. Medvirkning fra Statens vegvesen i videre planarbeid Statens vegvesen og NyeVeier skal begge aktivt jobbe for å gjennomføre den nasjonale politikken for riksveinettet. I dette ligger et sterkt fokus på trafikksikkerhet. Vi ser det derfor som naturlig at vegvesenet blir inkludert i den videre arbeidsprosessen, både som sektormyndighet og samarbeidspartner. Vi ser frem til et godt samarbeid. Vegavdeling Telemark Seksjon for plan og forvaltning Med hilsen Eivind Gurholt seksjonsleder Maria Westrum Solem Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Asplan Viak AS - Hovedkontor, Postboks 24, 1300 SANDVIKA Nye Veier AS, Tangen 76, 4608 KRISTIANSAND S 5 Kopi Bamble kommune, Postboks 80, 3993 LANGESUND Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 PORSGRUNN Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 SKIEN Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar Asplan Viak AS Sandvika - Hovedkontor Postboks 24 1300 SANDVIKA postmottak@ jernbaneverket.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Bankgiro: Henvendelse til: Stig Hagelid Fjeldstad Tlf.: +47 47977073 Dato: 09.11.2016 Saksref.: 201302088-15 76940501888 Faks: Deres ref.: IBAN-NR. Vedlegg: N054769405001888 E-post: [email protected] SWIFT: DNBANOKK jernbaneverket.no Porsgrunn kommune - Uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering E18 Langangen – Rugtvedt – ny oversendelse Ved en inkurie har et avsnitt i oversendelse datert 07.11. falt ut. Vi sender derfor et korrigert brev. Vi ber om at brev datert 07.11 strykes og erstattes med foreliggende. Rammebetingelsene for jernbanen er i endring og det kan være vanskelig å forutse hvilke behov som vil oppstå. Jernbaneverket er derfor opptatt av å sikre mulighetene for utvidelser senere. Planområdet berører fremtidig del av Vestfoldbanen, samt Brevikbanen. På Vestfoldbanen pågår utbygging av strekningen Larvik-Porsgrunn, med forventet ferdigstillelse i 2018. For Brevikbanen er det i dag godstransport, og det forventes at denne skal utvikles videre. I denne konkrete saken har Jernbaneverket følgende merknader: Overordnede planer Jernbaneverket viser til at det er utført en KVU for vurdering av sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Jernbaneverket har anbefalt et midtre konsept (M1) i utredningen. I forhold til det anbefalte alternativet i KVUen kan vi ikke se at denne reguleringsplanen berører Jernbaneverkets interesser. KVUen er nå i prosess med høring og KS1. I KVUen har Jernbaneverket utredet et ytre (Y) konsept som i stor grad ligger i korridoren som nå skal reguleres. Etter at KS1-prosessen er ferdig vil det eventuelt komme en regjeringsbeslutning om valg av konsept og Jernbaneverket må ta et forbehold om hvilket konsept som da blir valgt. Hele KVUen inkl. aktuelle korridorer finnes på http://www.jernbaneverket.no/kvugrenlandsbanen. Sikkerhet og planfaglige krav Vi ber om at det reguleres byggegrenser i henhold til jernbanelovens §10 for de deler av planen som omfatter jernbanen, eventuelt at regulert byggegrense videreføres. For områder i planen som overlapper reguleringsplaner for byggeprosjektet Larvik-Porsgrunn, ber vi om at disse innarbeides i reguleringsplaner for veiprosjekt. Uregulert jernbanespor skal normalt reguleres til formål jernbane. Utfra de opplysninger som foreligger ved oppstart har vi ingen ytterligere konkrete merknader, men vi vil vurdere saken på nytt ved offentlig ettersyn. Våre krav til planlegging i nærheten av 201302088-15 Side 1 av 2 jernbane finnes i Jernbaneverkets veileder for nasjonale interesser i arealplanlegging http://www.jernbaneverket.no/Sikkerhet/Veileder-for-god-planlegging/ og i vårt tekniske regelverk http://www.jernbaneverket.no/Marked/Leverandorinfo/. Vi gjør oppmerksom på at Jernbaneverkets tekniske regelverk kan påvirke utforming av planen. Jernbaneverket forventer at forslagstillere setter seg inn i dette materialet før de utarbeider forslag til reguleringsplan. Hvis det er behov for samråd med Jernbaneverket(jf. vår veileder) eller helt konkrete spørsmål der det er behov for avklaring, ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Alle tiltak og konstruksjoner må prosjekteres og bygges etter Jernbaneverkets tekniske regelverk. Vi forventer utvidet medvirkning for de deler av planen som er i nærhet av jernbanen. Vi ber om at det reguleres rekkefølgebestemmelser som sikrer at Jernbaneverket får prosjekteringsgrunnlaget eller byggeplaner til gjennomsyn. I området ved Moheim er det etablert riggområder som benyttes under utbygging av jernbanen. Jernbaneverket ønsker en dialog med Nye Veier om disse kan tenkes benyttet av vegprosjektet. Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, forvaltning og samfunnskontakt Stig Hagelid Fjeldstad Planlegger Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi til: Nye Veier AS 201302088-15 Side 2 av 2 From: To: Cc: Subject: Date: Erik Sivertsen Svenn Arild Ramlo Solfrid Førland; Erling Gunnufsen VS: Angående varsel om planoppstart E 18 Langangen - Rugtvedt - innspill fra Luftfartstilsynet 9. november 2016 09:51:18 Fra: [email protected] [mailto:[email protected]] Sendt: onsdag 9. november 2016 09.33 Til: Erik Sivertsen <[email protected]> Emne: Angående varsel om planoppstart E 18 Langangen - Rugtvedt - innspill fra Luftfartstilsynet Asplan Viak AS v/Erik Sivertsen God dag Erik Sivertsen, Luftfartstilsynet takker for oversendt informasjonsmateriale. Det er to forhold som må ivaretas for å sikre at luftfartens hensyn blir ivaretatt. Det gjelder rapportering og merking av broen. Den blir et luftfartshinder, og må håndteres deretter. Her er link til forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking va luftfartshinder, BSL E 2-1; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-07-15-980 I god tid før byggearbeidet starter, og senest 30 dager før oppstart skal broen rapporteres til Statens kartverk iht. BSL E 2-1, kapittel II. Her er link med informasjon om hvordan rapporteringen kan gjennomføres; http://www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/rapportere/article4322.ece I tillegg skal broen merkes iht. samme forskrifts kapittel III. Følgende merking vil være forskriftsmessig; Mellomintensitets hinderlys type C på toppen av brotårnet, jf. BSL E 2-1, § 17 (2) jf. §§ 8 og 11. Lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå (dvs. plassert midt mellom brobanen og toppen av brotårnet) jf. BSL E 2-1, § 17 (2) Lavintensitets hinderlys type B plassert på høyeste skråstag i samme høyde som lysene som skal monteres på mellomliggende nivå på brotårnet. Jf BSL E 2-1, § 12. Overnevnte merking, sammen med veibelysningen som vi forventer vil monteres over brobanen vil gi et samlet godt lysbilde av broens utforming. Vi gjør oppmerksom på at lys må monteres på en måte som sikrer at de er synlige fra alle innflygingsretninger, det innebærer ofte at det på mellomliggende nivå må monteres mer enn ett lys. Lysene skal også være synlige for piloter som benytter nattbriller, jf BSL E 2-1, § 16 (10). Det ordnes ved at hinderlyset utstyres med IR- lys (lys med bølgelengde 800 – 900 nanometer) Produsentene av hinderlys er kjent med kravet og vil nok kunne tilby lys som tilfredsstiller forskriftskravene. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål knyttet til forskriften. Med vennlig hilsen Sverre Vebjørn Kjerpeseth senior flyplassinspektør Telefon +47 982 61 881 E-post: [email protected] Luftfartstilsynet Innspill fra Porsgrunn kommune til oppstart av reguleringsarbeide for ny firefelts veg Vi viser til varsling av oppstart av reguleringsarbeidet for ny firefelts E18 fra Langangen til Rugtvedt, med frist for innspill den 07.11.16. Porsgrunn kommune gir med dette en adminstrativ tilbakemelding. Denne er ikke uttømmende og den er foreløpig. Underveis i prosessen vil vi komme med ytterligere innspill. Forøvrig binder ikke denne tilbakemelsingen planmyndigheten på noe vis. Vi viser til Bystyrets behandling av kommunedelplanen hvor det i vedtaket framgår en rekke forhold som kommunen mener er viktige å vektlegge i det videre arbeide med reguleringsplanen, jfr saksprotokollen fra bystyremøte i sak 36/15 nedenfor: Porsgrunn og Bamble kommune har hatt et godt samarbeid med Nye veger under planprosessen. Våre administrative tilbakemeldinger i tillegg til bystyrevedtaket er foreløpig som følger: • • • • • • • • • Planlegge for at overskuddsmasser generelt, og at dette i størst mulig grad kan transporteres til Gunneklev. Slik at utbygger av området kan få dekket til forurenset grunn og samtidig få oppfylt arealer til nytt næringsområde slik gjeldende reguleringsplan og utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet legger til rette for. Kommunen har dialog med eventuelle utbyggere av næringsområdet i Gunneklev slik at massene kan tas imot og legges ut i fjorden. Kommunen er opptatt av hvordan knutepunktene kan utvikles i framtiden. Avklare forholdet mht. lysløypa på Heistad som blir berørt av det nye vegsystemet Adkomst til Lundedalen næringsområde må vises i reguleringsplanen med tilknytning til nåværende E18 Nye Veier har egne prosesser med hensyn på ROS analyse samt kommunikasjon med kommunalteknikk. Vi henviser til avholdte møter i så måte. Godt fungerende kryssløsninger er svært viktig med hensyn på næringsutvikling langs traseen Nye Veier skal bygge et betydelig veganlegg gjennom Porsgrunn og Bamble. Porsgrunn kommune er interessert i å vurdere felles nytte ved opparbeidelse av anlegg når dette er hensiktsmessig. Porsgrunn kommune har blant annet ambisiøse mål om næringsutvikling langs traseen. I 2017 vil det bli foretatt revisjon av kommuneplanens arealdel. Ved felles nytte er det ønskelig med inngåelse av infrastrukturavtale. Det er behov for egne møter for å drøfte denne tematikken. Når det kommer til anlegg rigg/brakker, ønsker vi på et tidlig tidspunkt å vite hvordan entreprenøren planlegger dette. Slik at det kan settes av areal. Men aller mest nyttes som mulighet for forsyning til entreprenør mm av varer og tjenester de har behov for ved sitt opphold under anleggsperioden. Slik at det lokale næringslivet sikres gunst av slike positive ringvirkninger. Det er viktig å etablere en felles oppfattelse av hvilken part som har ansvar for kommunikasjon overfor innbyggerne og samordne dette løpet i tiden som kommer. • • • • • Det minnes samtidig om at kommunen har en ombudsrolle overfor sine innbyggere, og at kommunen ønsker å ivaretas sine innbyggeres interesser både under planleggings og anleggsfase. I anleggsperioden må forholdet til myke trafikanter som velger å krysse Breviksvegen ved Furulund ivaretas. Her vil det bli svært vanskelig og farlig å krysse vegen med E18-trafikk. Det er viktig at kollektivknutepunktet på Skjelsvik blir omtalt og vurdert. Viser til pkt.4 i Bystyrets vedtak som presiserer at det er behov for rundkjøring som et sentralt avbøtende tiltak for næringsområdet ved Telemarksporten. Det bør vurderes mulig påkjøringsveg på E18 med krysning gjennom midtdeler for utrykningskjøretøy ved Moheim. Dette ut fra angrepspunkter for tunnelenes laveste punkt. Mvh Einar Barosen Byutvikling Porsgrunn 14.11.16 Saksbeh.: Simen Storøy, 35 58 61 52 Vår dato 08.11.2016 Deres dato Vår ref. 2016/4574 Deres ref. NyeVeier Herreveien 57 3960 Stathelle Suplerende uttalelse om naturmangfold i planområdet E18 Langangen - Rugtvedt. Vi viser til vår uttalelse datert 01.11.16 vi ser behovet for å komme med en supplerende uttalelse til tema naturmangfold da denne planen berøre helt spesielle kvaliteter og områder med meget stor biologiskverdi. Naturmangfold generelt Undersøkelsene som ble utført gjennom arbeidet med kommunedelplan for ny E18 har bekreftet og komplettert bildet av at kalkområdene på Eidangerhalvøya og over på sørsiden av Brevikstrømmen har en helt spesiell betydning for naturmangfold i et nasjonalt perspektiv. Flere viktige forekomster vil kunne bli berørt av det nye anlegget i større eller mindre grad. Gjennom reguleringsplanarbeidet bør det derfor legges særlig vekt på å tilpasse selve traséen med tilhørende anlegg som kryssområder mv, midlertidige anleggsområder, anleggsveier, riggområder, evt deponiområder etc slik at de negative virkningene for naturmangfold blir redusert. Små justeringer av linjeføring, kryssområder, midlertidige anleggsområder mv kan ha stor betydning, og må bli gjenstand for grundige utredninger. Dersom det gjennom planarbeidet framkommer behov for å omdisponere arealer innenfor kalkfjellsområdene i Grenland som ikke er undersøkt systematisk for naturmangfoldverdier tidligere, eller eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke er godt nok, må det vurderes å gjennomføre nye undersøkelser. Naturvernområder Ved Blekebakken vil Frierflogene naturreservat og/eller Blekebakken naturreservat bli berørt av det nye anlegget, herunder også flytting av høyspenttrasé som krysser Breviktrømmen (behandles etter energiloven). Inngrep i verneområdene må reduseres til det som er absolutt nødvendig. Gjennomføring av tiltakene forutsetter at det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for disse. Søknad om dette må sendes Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for reservatene. Grunnlaget for en slik søknad vil bli lagt gjennom reguleringsplanarbeidet, i form av dokumentasjon av hvilke naturkvaliteter som vil kunne bli berørt, samt hvilke tilpasninger som er gjort gjennom å unngå inngrep så langt det er praktisk mulig, og avbøtende tiltak og eventuelt restaurering/tilbakeføring for kvaliteter der dette kan være aktuelt. Formell søknad om dispensasjon bør sendes så snart utformingen av tiltakene inkludert ny kraftlinjetrasé mv er avklart. Ved behandling av en dispensasjonssøknad er Fylkesmannen forpliktet til å vurdere om det skal stilles krav om at tilsvarende forekomster skal etableres eller utvikles et annet sted, jfr naturmangfoldlovens § 48. Se mer om dette nedenfor under omtale av økologisk kompensasjon. Postadresse Postboks 2603 3702 Skien Besøksadresse Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien Organisasjonsnummer 974 762 684 Telefon 35 58 61 10 Telefaks 35 52 85 90 E-post [email protected] Internett www.fylkesmannen.no/telemark Side 2 Også Hitterød naturreservat kan tenkes å bli berørt av tiltakene. Her finnes bl.a. en sterkt truet insektart med kun én kjent norsk forekomst, knyttet til bekker på kalkgrunn. Reguleringsplanen må omfatte nødvendige avbøtende tiltak for å unngå at reservatet blir indirekte berørt av anleggene, herunder avrenning i anleggsperioden. Utvalgte naturtyper Flere forekomster av den utvalgte naturtypen kalklindeskog vil bli berørt av tiltakene, bl.a. ved flere av de sørvendte tunnelinnslagene. Denne naturtypen har relativt få forekomster nasjonalt sett, og Norge har et særskilt ansvar for naturtypen internasjonalt fordi de aller fleste kjente forekomster i verden ligger i Norge. Naturmangfoldlovens § 53 angir særskilte saksbehandlingsregler for inngrep i utvalgte naturtyper. Dersom det gjennom reguleringsplanarbeidet viser seg at de samlede inngrepene i naturtypen blir så store at det er risiko for at «naturtypens utbredelse eller økologiske tilstand forringes» kan det fremmes krav om at tilsvarende forekomster skal etableres eller utvikles et annet sted. Vi minner på denne bakgrunn om at det bør legges stor vekt på å unngå inngrep i kalklindeskogsforekomster gjennom tilpasninger av de ulike anleggene og eventuelle avbøtende tiltak. Se videre nedenfor under omtale av økologisk kompensasjon. Levesteder for truede arter utenfor verneområder og utvalgte naturtyper Den artsrike naturtypen «åpen kalkmark» har flere forekomster i planområdet, bl.a. ved Blekebakken. Her er det dokumentert forekomster av bl.a. en sterkt truet lavart. Videre er det påvist flere truede arter av mose knyttet til skyggefull kalkbarskog sør for Skjelsvikdalen. Disse samt øvrige dokumenterte naturkvaliteter av nasjonal betydning utenfor naturvernområder og utvalgte naturtyper må søkes ivaretatt så langt som mulig, hovedsakelig gjennom å unngå direkte inngrep i levestedene. Økologisk kompensasjon Gjennom reguleringsplanarbeidet må en søke å redusere inngrepene i naturvernområder og utvalgte naturtyper så langt det er mulig, hovedsakelig gjennom å unngå arealbeslag i disse forekomstene, sekundært gjennom ulike avbøtende tiltak og eventuelt restaurering/tilbakeføring etter anleggsperioden for naturkvaliteter der dette vurderes som aktuelt. Det må gjennom arbeidet dokumenteres hvordan dette er vurdert og hvilke tilpasninger som er gjort. Dersom det tross slike tilpasninger fortsatt er nødvendig med inngrep i naturvernområder, og/eller det er risiko for at utbredelsen eller den økologiske tilstanden til utvalgte naturtyper forringes, må planen inneholde krav om etablering/utvikling av tilsvarende forekomster andre steder. For inngrep i naturvernområder vil det parallelt med eventuelle reguleringsbestemmelser og/eller rekkefølgekrav om slik kompensasjon bli aktuelt med vilkår om dette knyttet til dispensasjon fra vernebestemmelsene, jfr det ovenstående. For inngrep i utvalgte naturtyper (kalklindeskog) er det kun gjennom reguleringsplanen det formelt sett kan stilles krav om slik kompensasjon. Vi ber Nye Veier ta kontakt med Fylkesmannen for videre avklaring omkring det praktiske og prosessen videre når det gjelder økologisk kompensasjon. Med hilsen Hans Bakke Simen Storøy Side 3 miljøvendirektør rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg Kopi til: Porsgrunn kommune Postboks 128 Bamble kommune Postboks 80 3901 3993 PORSGRUNN LANGESUND Sørøst Nye veier AS Herreveien 57 3960 STATHELLE Deres ref.: Vår ref.: 2016/5964-3 Arkiv nr.: Saksbehandler: Aase Kristin Eikenæs Marthinsen Dato: 18.11.2016 Vedrørende varsel om oppstart av planarbeid - detaljregulering av E18 Langangen - Rugtvedt - Porsgrunn og Bamble kommuner - Telemark fylke Vi viser til oversendelse av 12.10.2016 vedrørende varsel om oppstart av detaljreguleringsarbeid for E18 Langangen – Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. Vi viser også til e-post fra Asplan Viak av 14.11.2016. Planen legger bl.a. til rette for etablering av ny bru over Frierfjorden vest for eksisterende bru iht. vedtatt kommunedelplan for ny E18 Langangen - Rugtvedt. Kystverkets ansvar Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket deltar i planmedvirkning og utøver myndighet etter havne- og farvannsloven. Havne- og farvannsloven har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Kystverkets regionkontorer skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Innspill fra Kystverket Sørøst Vi viser til tidligere uttalelser til kommunedelplan av 22.5.2013, 4.2.2014 og 12.3.2015 der vi gjorde oppmerksom på at ny bru over Frierfjorden forutsettes prosjektert med minst like stor vertikal klaring som eksisterende Grenlandsbru, og at etablering av bruer krever tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket Sørøst. I e-post fra Asplan Viak datert 14.11.2016 fremkommer det at nye brufundamenter planlegges etablert i sjø vest for Steinholmen i Bamble kommune. Det ønskes tilbakemelding fra Kystverket på om det vil være behov for en utredning av strømforholdene i farvannet som følge av det planlagte tiltaket. Kystverket Sørøst vurderer på nåværende tidspunkt at de planlagte fundamentene ikke vil påvirke strømforholdene i vesentlig grad. Vi vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det er blitt utført strømberegninger i området i forbindelse med Kystverkets utdyping av Brevikstrømmen. Vi gjør for øvrig Region Kystverket Sørøst Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND For besøksadresse se www.kystverket.no Telefon: +47 07847 Internett: E-post: www.kystverket.no [email protected] Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson oppmerksom på at eventuell ny bru over Langangsfjorden også krever tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket Sørøst. I Asplan Viak sin e-post av 14.11.2016 nevnes det også at det arbeides med utredning av hvilken kraft en eventuell skipspåkjørsel vil representere på fundamentene i sjø. Kystverket gjør oppmerksom på at vi ønsker å involveres i denne utredningen. I oppstartsvarselet gjøres det oppmerksom på at eksisterende høyspentlinje vest for Grenlandsbrua må flyttes vestover som følge av planleggingen av ny bru. Kystverket gjør oppmerksom på at luftspenn krever tillatelse fra Kystverket, jf. forskrift 3. desember 2009 nr. 1449 om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket. Det vil bli satt krav om at sikker vertikal klaring på luftspennet er minst like stor som eksisterende sikker vertikal klaring for luftspennet. Med hilsen Aase Kristin Eikenæs Marthinsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Interne kopimottakere: Geir Eikeland Skagerrak losoldermannskap Thor Messel Region Kystverket Sørøst Eksterne kopimottakere: Asplan Viak AS Porsgrunn kommune Bamble kommune Fylkesmannen i Telemark Fiskeridirektoratet KYV-LOS S KYV-SØ R Postboks 128 Postboks 80 Postboks 2603 Postboks 185 Sentrum 3901 3993 3702 5804 PORSGRUNN LANGESUND SKIEN BERGEN Side 2 Naturvernforbundet i Grenland og Telemark Vetle Mules veg 16 3944 Porsgrunn Porsgrunn 01.11.2016 Nye Veier Herrevegen 57 3960 Stathelle Detaljregulering E18 Langangen – Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. Høring. Nye Veier har fått i oppdrag av Regjeringen å detaljregulere bygging av firefelts motorveg for 110 km/t på strekningen Rugtvedt – Langangen i Bamble og Porsgrunn kommuner. Parsellens lengde er 9 km med en kostnad på 7 mrd kr. Frist for merknader er satt til 7. nov. 2016. Naturvernforbundet i Grenland uttalte seg i januar 2014 om planprogrammet til nevnte strekning og hadde flere kommentarer til grunnlaget for og prosessen i planleggingen, og stilte da spørsmålet om en ny firefelts veg gjennom Grenland var svaret på våre utfordringer. Planarbeidet går nå videre uten at slike spørsmål er berørt. Dette viser hvor rigid plansystemet er uten evne til å ta opp i seg nye forutsetninger. Slike forutsetninger er bl.a. klimaforliket på Stortinget som har som mål å redusere uønsket biltrafikk og føre mest mulig trafikk over på kollektive transportmidler i framtida. Dagens utfordringer er å bremse den farlige klimautviklingen og å skape et samfunn som er godt å leve i både for dagens mennesker og for de som kommer etter oss. Det betyr at vi må redusere vår store energibruk, også innenfor transportsektoren, og ikke øke energibruken slik en firefelts motorveg vil bidra til. Det er ingen tvil lenger om at nye motorveger stimulerer til mer trafikk; det er den enkle sammenhengen mellom økt tilbud og økt etterspørsel som gjelder universelt. Naturvernforbundet mener at en trefelts veg med midtdeler og vekslende ett og to kjørefelt i hver retning og som stort sett følger eksisterende E18, er den beste løsningen. Den er like trafikksikker som en firefelts veg og vil stort sett ha tilstrekkelig kapasitet gjennom Grenland. Vi bør heller ikke underslå at svært mange trafikanter på E18 har Grenland som mål enten man kommer nordfra eller sydfra, noe som gir redusert trafikk gjennom Grenland. En trefeltsveg ville også gjort det mulig med et kryss på Moheim, noe som ville gi en langt bedre vegløsning for Grenland. En ny firefelts veg betyr en 9 km lang tunnel gjennom Grenland. Tunnelvegger er ikke den beste reklamen vi kan gi de reisende gjennom Grenland. Den nye Sørvestbanen, som nå er under planlegging, vil bidra til en viktig avlastning av trafikken på E18. En slik løsning med en parallell moderne jernbane og en trefelts motorveg er mer i samsvar med overordnede målsettinger for miljø og klima. Naturvernforbundet er også kritisk til forslaget om bygging av en ny firefelts bru over Langangen parallelt med eksisterende. Vi mener det er tilstrekkelig å bygge en ny to-felts bru ved siden av eksisterende slik at eksisterende bru kan inngå i den nye E18. Hvorfor skal samfunnet bruke flere hundre millioner kroner bare for at bilistene skal slippe å redusere hastigheten fra 110 til 80 km/t på en såpass kort strekning? Eksisterende bru vil heller ikke senere kunne inngå i et sekundervegnett da dette for lengst er etablert gjennom Langangen sentrum. Vi frykter at vårt forslag ikke vil bli tatt hensyn til, dette til tross for at samfunnet ville spare flere milliarder kroner som kunne vært brukt på andre viktige vegprosjekter rundt omkring i fylket. Torstein Fjeld (sign.) Naturvernforbundet i Grenland Tormod Svartdal (sign.) Naturvernforbundet i Telemark Skien - Myren 28, 3718 Skien Tlf. 35 54 33 10 – Fax: 35 54 33 33 Tønsberg – Åshaugvn.62, 3170 Sem Tlf. 33 35 58 88 – Fax. 33 35 06 39 Bankgiro 1604 10 98884 Org.nr. 987 208 279 Nye Veier AS Herreveien 57 3960 Stathelle Deres ref.: Vår ref.: S. Wærstad Skien, 03.11.2016 Vedr. varsel om oppstart av Reguleringsplan for Nye E-18 Langangen - Rugtvedt Viser til Varsel om oppstart av detaljregulering, datert 14. oktober 2016. Telemark Vestfold Utvikling AS opptrer i dette tilfellet på vegne av Lillegården Eiendom AS. Lillegården Eiendom AS, er eid av Telemark Vestfold Utvikling AS og Seltor Bolig AS. Lillegården Eiendom er hjemmelshaver til gnr. 1, bnr.1, som består av fire eiendomsteiger. Eiendommen er ervervet i den hensikt å utvikle arealene til bolig og næringsformål. To av teigene blir direkte berørt av ny E18. Blant annet krysser den planlagte traséen eiendommens vestre del, teig nr. 1, dvs. arealet mellom Herregårdsbekken i vest og Lillegårds krysset i øst. Dette arealet er avsatt til næringsformål i kommuneplanens arealdel. Nordvestre del av teig nr. 2, som inngår i vårt regulerte boligområde, berøres også direkte av tiltaket. I tillegg vil hele eller deler av arealet regulerte til boligområde på nordvestre del av teig nr. 2 og deler av teig nr.3, blir utsatt for trafikk støy i vesentlig grad. Utbyggingen av boligområdet på Lillegården er avhengige av høy utnyttelse pga kostbare krav til infrastrukturtiltak som gangvei, omlegging av hovedvannledningen til Langangen og ombygging av eksisterende kryss, samt overvannshåndtering. En evt. reduksjon av antall enheter vil medføre at boligområdet ikke er realiserbart. Dersom området skulle la seg realisere, vil nærheten til nye E18 påvirke bokvaliteten i negativ retning, noe som igjen medfører redusert prisnivå på boligenhetene, og følgelig medvirker til å redusere verdien av boligprosjektet i betydelig grad. I sum vil ulempene som følge av ny E18, trolig vanskeliggjøre realiseringen av vår planlagte utnyttelse av området til boligformål slik reguleringsplanen for Lillegården legger opp til. Vi har tidligere henvendt oss til Nye Veier AS og senest i forbindelse ved varsling om arkeologisk registrering, brev av 11.08.2016. Tilbakemeldingen var at vi gjerne kunne ha møte, men at det var tidlig i prosessen i forhold til den informasjonen vi ønsker. I fellesskap var vi enige om at det var riktig å vente til Varsel om planoppstart var sendt. Side 1 av 2 Ber om at det avtales møte, slik at vi kan bli orientert om konsekvensen ny E18 vil ha for vår planlagte utbygging av området i og rundt Lillegårdskrysset. Aktuelle temaer i møte vil være: Framdriften av veiprosjektet, planarbeidet, forventet byggestart og ferdigstillelse. Opplysninger om korridorbredde, trasévalg, byggegrenser, støygrenser. Redegjørelse for konsekvens for vår utbygging som følge av valgte veikorridor og tilhørende planarbeid, samt gjennomføringen av planen. Orientering om aktuelle tiltak for å dempe trafikkstøy mot vårt planlagte byggeområde – støyskjerming, plassering, utforming, høyde m.m. Opplysninger om konsekvens dersom det er avdekket evt. funn av fortidsminner. Opplysning om evt. rett til erstatning og grunnlag for beregning av evt. erstatning. Erverv av grunn, verdisetting, prosess, mv. Nye Veiers behov for evt. riggområdet. Vi er svært betenkt på konsekvensene av den vedtatte veikorridor og hva dette vil ha å bety for utnyttelse og avhendingen av våre arealer på kort og lang sikt. Dersom noe skulle være uklart eller ytterligere informasjon ønskes kan undertegnede kontaktes. Vi i møte ser deres snarlige svar med forslag til aktuelle møte tidspunkt. Med vennlig hilsen Telemark Vestfold Utvikling as Skule Wærstad Utviklingssjef [email protected] Tlf.: 990 91 609 (mob) Vedlegg: Kartutsnitt som viser våre eiendommer og begrensingen av varslet detaljregulering Kart som viser kommuneplanens arealdel og korridoren avsatt til Nye E18 Side 2 av 2 From: To: Subject: Date: Aasold Ekelund Solfrid Førland Detaljregulering E18 Langangen-Rugtvedt lørdag 15. oktober 2016 11:52:03 Hei, jeg er grunneier på eiendommen Ørvik gård, gnr 75, bnr 1 og bnr 50 i Porsgrunn kommune, og har mottatt varsel om oppstart av detaljregulering for ny E18 i området. På det vedlagte kartet ser det ut til at planavgrensingen er tegnet langt inn på min eiendom, og også i konflikt med et stort boligutbyggingsprosjekt jeg har gående. Men kartet er upresist, og jeg finner ingen detaljerte kart eller beskrivelser på nettsidene. Kan jeg få mer detaljerte oversikter og beskrivelser av hvordan veiprosjektet kan komme til å berøre mine interesser? Er det også mulig å få alt materiell tilsendt elektronisk? Med vennlig hilsen Aasold Ekelund tlf: 90 85 63 49 e-post: [email protected] Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Subject: Date: Asbjørn Heieraas Solfrid Førland Anita Langerak Mosfjell VS: Innspill til planarbeidet torsdag 20. oktober 2016 09:37:36 Tar du denne Solfrid? Asbjørn -----Opprinnelig melding----Fra: Post Sendt: mandag 17. oktober 2016 18:58 Til: Asbjørn Heieraas <[email protected]> Emne: VS: Innspill til planarbeidet Hei Asbjørn Er det du som kan svare på denne også? Eller skal den til eks Solfrid? Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] -----Opprinnelig melding----Fra: Erik Pavels P [mailto:[email protected]] Sendt: søndag 16. oktober 2016 19:24 Til: Post <[email protected]> Emne: Innspill til planarbeidet E18 Langangen -Rugtvedt. Hei.. Har noen innspill. Bor selv på Lillegården og vi vil bli berørt i ytterligere 4-6 år etter at de nettopp har bygget jernbane. I forbindelse med oppstart, rustes også andre tunneler opp. Da vil trafikken legges om ned Lillegården. Det er ikke noe særlig kjekt syntes vi, men det må jo til... Så: Her må vi få en en gangbru eller undergang. Mot Moheim. Det ble også nevnt noe om lydisolering eller støtte til tiltak for de som bor på Lillegården - 3-4 hus berøres.. Har også tenkt at det blir en utfordring med veien ut til Bergsbygda.. Når utbygging starter blir det trangt å få ut trafikken derfra... Har derfor noen tanker jeg kunne tenke meg å drøfte.. Men helst i et møte. Sendt på farten, fra min iPhone Vennlig hilsen/ Best regards Erik Pavels Petersen. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Post Jørn Rinde; Solfrid Førland VS: Høringsinnspill frist 07.11.2016 ny E18 onsdag 19. oktober 2016 08:39:27 Hei Jørn og Solfrid Se henvendelse under. Kan dere svare på denne? Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Knut Schüller [mailto:[email protected]] Sendt: tirsdag 18. oktober 2016 11:14 Til: Post <[email protected]> Kopi: Hallgeir Kjeldal <[email protected]> Emne: Høringsinnspill frist 07.11.2016 ny E18 Viser til folkemøtet 17.10.2016 på Telemarkssvingen, og Krabberødstrand velforening ønsker med dette å påpeke følgende. Støyskjerming på ny og eksisterende bru (Grenlandsbrua) kan ikke avgjøres ved å trekke ei rett grense paralellt med broene. Gjeldende normer/verdier for hva som er akseptabel trafikkstøy må avgjøres ved måling, og tiltak må vurderes utfra målingene, slik at alle berørte kommer under aksepterte grenser for trafikkstøy. FV203 (Omborsnesveien – Krabberødstrand) kan ikke aksepteres som transportvei for anleggene, dette grunnet:. Veiens beskaffenhet, FV203 er en vei fra 1886 som er bygd for hest og kjerre, gråsteinsfyllingene ligger i terrenget uten forankring, uten tilpasning til dagens akseltykksvekter. Veien er skolevei uten noen form for virkningsfulle sikringstiltak, barns lovfestede rett til trygg skolevei, og trygg adkomst til fritidsaktiviteter o.l er ikke ivaretatt. Her kan nevnes ikke fortau, for smal på flere partier til at to kjøretøy kan møtes, myke trafikanter presses ut mellom kantsteiner, og inntil fjellsider, altfor høy hastighet «farlige forhold». Disse forholda kan ikke forsvare anleggstrafikk/tungtrafikk. Videre vil påpekes rasfaren på strekningen Omborsnes Roparberget, denne strekningen (fjellpartiet) står omtalt i kommenens arealplan for 2002 – 2012 som spesielt rasutsatt, det raser ustanselig og Vegvesenets underentrepenør er ofte å rydder, (fjerner nedraste steiner). Fjellet over veien betegnes som pill råttent og svært farlig. Sprengningsarbeider vil øke rasfaren, og det må også tas med at det foruten betydelig trafikk på veien, ofte er kødannelser og stillestående trafikk ved det rasutsatte området som er ca 600 meter. Veien tjener også som gang og sykkelvei, og er eneste farbare vei for denne gruppen trafikanter mellom Stathelle og Omborsnes/Rugtvedt. Velforeningen stiller som krav at kyndig personell befarer området, og at Krabberødstrand velforening gis adgang til å bli med på denne. Alle rapporter angående rasfare, og fjellets beskaffenhet til enhver tid sendes velforeningen. Med hilsen Krabberødstrand velforening v/formann Knut Schüller Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Attachments: Post Imi Vegge; Solfrid Førland VS: E18 Langangen - Dørdal - delstrekning i tunnel fra Herregårdsbekken - Skjelsvikdalen tirsdag 25. oktober 2016 16:29:38 image001.png Hei Imi og Solfrid Var dere tilstede på dette møte? Kan dere gi en tilbakemelding? Jeg har bare svart generelt og takket for henvendelsen. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Kolbjørn Hegna [mailto:[email protected]] Sendt: tirsdag 25. oktober 2016 14:32 Til: Post <[email protected]> Emne: E18 Langangen - Dørdal - delstrekning i tunnel fra Herregårdsbekken - Skjelsvikdalen Viser til informasjonsmøte avholdt på Eidanger IL Klubbhus, 24.10.16, kl. 18:00-20:00. På vedlagte kart vises to ringer - Rød ring viser området som dere fortalte var usikkert mht. grunn. Verste scenarie var at en må grave seg ned og lage tunnel. Dette vil sikkert medføre stor belastning på nærmiljøet og det forutsettes at vi blir involvert i den videre utviklingen av dette. Jfr. “arbeidsmøter” som dere vil kall inn til underveis. - Blå ring viser Aasalund boligfelt som vil antatt ligge på tunneltaket. Her nevnte dere sensorer som vil bli satt ut for å registrere rystelser. Vil prosjektet også ta bilder av grunnmurer i området - både før og etter sprengninger, slik at det ikke oppstår unødige konflikter i denne sammenhengen? Description: C:\Users\kolheg\AppData\Local\Temp\SnipImage-{A1D02205-B13D-497E-8455-A826F11A1BA0}.PNG Høres. Mvh Kolbjørn Hegna Har bolig innenfor den blå ringen. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Liv Torhild Røyneland Solfrid Førland; Øyvind Firman; Imi Vegge VS: Informasjonsmøte på Eidanger i Porsgrunn 24.oktober 2016 onsdag 26. oktober 2016 11:43:32 Vet ikke hvem som vil svare på dette så derfor sendes dette til alle 3 Fra: Rebekka L. Øvre-Eide [mailto:[email protected]] Sendt: onsdag 26. oktober 2016 11:07 Til: Liv Torhild Røyneland <[email protected]> Emne: Informasjonsmøte på Eidanger i Porsgrunn 24.oktober 2016 Hei. Jeg deltok på informasjonsmøte på Eidanger klubbhus mandag denne uke. Takker for møte med mye interessant info. Men må jo si at det var mye info om Nye Veier, og lite praktisk info relatert til konkrete forhold som påvirker oss som bor i området. Det er klart at dere er helt i starten av arbeidet, og detaljer foreligger ikke. Det har jeg forståelse for. Men standard spørsmål om - forundersøkelser og registreringer av bolighus for å sikre at det ikke skjer skader av rystelser grunnet sprengning -hvor stor sone rundt anleggsområdet må stenges for dagens aktiviteter/bedrifter etc mener jeg at noen av de som deltok burde kunne svare på eller i det minste henvise til retningslinjer som kan finnes på nett. Jeg klarte ikke å få noe som helst info om dette. Jeg stilte spm til flere i etterkant av selve presentasjonen. Burde selvsagt ha stilt spørsmål i plenum, men det er jo ikke alltid man kommer på spørsmål i tide. Vi ble jo også oppfordret til å stille spørsmål til dem som minglet i lokalet etter presentasjonen. Det var lagt ut store kart, og dette var veldig bra. Så derfor stiller jeg spørsmål nå: - Hvor mange hus vil bli valgt ut til å undersøkes i forkant, under og etter sprengningsarbeidet med Preståstunnelen? Hvis man ikke blir valgt ut: hvilken dokumentasjon av eventuelle skader grunnet sprenging er godkjent ved klage til Nye Veier? Vil egne foto (før/etter) være godt nok for å dokumentere eventuell skade? -Når vil beboere kunne forvente å få vite hvilke områder som blir sperret for ferdsel i forbindelse med arbeidet? Tenker spesielt på områder som berører beboere på Eidanger og mot Stridsklev (Lillegårdskrysset, Nystrand, Tveten, Skjelsvik, Hovet, Stridsklev). Hvordan blir det i Skjelsvikdalen? Må virksomhetene der flytte i anleggsperioden? - Er planen at veistrekning Langangen-Rugtvedt skal være klar innen 2022? Jeg spurte på møtet (i plenum)om når prosjektet var ventet ferdig. Dette kunne ikke Magne Ramlo si noe om. Han hadde en tidslinje på presentasjonen, men det var umulig for meg å lese slik jeg satt. Men jeg mener at det må ha vært 2022 som sto der. Skjønner ikke hvorfor han ikke kunne si det, at dette er hva man forventer. Skjønner jo at eksakt tidsplan ikke kan gis nå. - Er det mulig å få tilsendt presentasjonen (e) som ble vist på møtet på Eidanger klubbhus? Eventuelt at dette legges tilgjengelig på nettsider. Har kikket etter, men ikke klart å finne noe. Til slutt: Jeg synes klubbhuset var lite egnet til et møte hvor man forventer ganske mange deltagere. Jeg måtte sitte ved inngangsdøren og derfra var det veldig vanskelig å se lerret. Jeg synes vel også at skriftstørrelse på presentasjoner ikke var helt i henhold til det som anbefales. Til info bruker jeg ikke briller og "scorer" bra på synstest. Lydanlegget var vel heller ikke helt optimalt. SVV har hatt flere infomøter på Høgskolen i Porsgrunn. Dette er bra lokaler. Jeg skjønner jo at NyeVeier ønsker å møte folk mest mulig der de bor. Men klubbhuset er lite. Når det i tillegg var dekket til kaffeselskap med bord, ble det dårlige forhold for de som var kommet for å bli informert. Men sikkert mange som synes det er koselig med kake. Til neste gang må det rigges bedre slik at flest mulig ser og hører optimalt. Kaffeselskapet bør tones ned. Hvorfor dere splitter Heistad og Eidanger i 2 møter, er jeg usikker på. Jeg synes det er positivt å høre hva beboere i andre områder mener. Introduksjonen om Nye Veier på møtet var interessant, men jeg lurte jo etterhvert på om Ramlo hadde tolket mottakergruppen som investorer som skulle investere i selskapet. Det ble veldig mye Nye Veier og for lite konkret info. Veldig positivt å høre at Nye Veier vil bruke Facebook aktivt. Men jeg klarer ikke å finne dere på Facebook. Har søkt på Nye Veier og E18. Popper opp litt av hvert, men ikke noe som virker profesjonelt. Ser frem mot tilbakemelding på denne epost samt neste informasjonsmøte. Vennlig hilsen Rebekka L.Øvre-Eide Nyhusåsen 18 3946 Porsgrunn Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Subject: Date: Attachments: Terje Bakke Jørn Rinde Solfrid Førland; Øyvind Firman RE: Ny E18 - Brattås - Anmodning om snarlig tilbakemelding mandag 31. oktober 2016 16:10:36 image003.png Flott, takk for det. Med vennlig hilsen Terje Bakke Planetvegen 4 3942 Porsgrunn Mobil 98207295 From: Jørn Rinde [mailto:[email protected]] Sent: Monday, October 31, 2016 3:31 PM To: Terje Bakke <[email protected]> Cc: Solfrid Førland <[email protected]>; Øyvind Firman <[email protected]> Subject: SV: Ny E18 - Brattås - Anmodning om snarlig tilbakemelding Hei, din henvendelse er videresendt til Solfrid Førland og Øyvind Firman som håndterer reguleringsprosessen for oss. Jørn Rinde Utbyggingssjef E18 Langangen - Dørdal + 47 95 21 96 83 [email protected] ……………… NyeVeier AS Tangen 76 4608 Kristiansand Norway nyeveier.no Fra: Terje Bakke [mailto:[email protected]] Sendt: mandag 31. oktober 2016 14:51 Til: Jørn Rinde <[email protected]> Emne: Ny E18 - Brattås - Anmodning om snarlig tilbakemelding Hei. Det har tilfeldig kommet oss for øret at vårt hus blir berørt ifm utbygging av ny E18 på strekningen Langangen-Rugtvedt. Vi bor i Planetvegen 4 på Brattås. Ryktet skal ha det til at det kan komme en tunellåpning like ved vårt hus, og at veien skal bygges bare noen meter under vårt hus, i tunell inn i Brattås (Hvalsåsen). Vårt hus skal være markert som «rødt» i et skriv som har kommet ut. Vi er overrasket over at vi ikke har fått tilsendt dokumentasjon og informasjon om dette. Jeg spør derfor: Hva innebærer det at vi eier en eiendom med en rød markering? Hva vil skje med oss og vårt hus under arbeidene med den nye veien? Hvor mange meter under huset kan det bli utført tunellarbeider? Er det naturlig å bo i huset i byggeperioden? Må vi flytte midlertidig eller permanent? Hvilken form for erstatning får man dersom man eier en rød eiendom? Innløser Nye veier AS eiendommen og gir erstatning for opparbeidelse av ny tilsvarende eiendom? Jeg forstår at ikke alle detaljer er endelige mht plassering i terrenget (horisontalt og vertikalt etc.), men jeg ber likevel om at mine spørsmål ovenfor besvares, basert på den plasseringen av veien som ligger i det dokumentet som skal ha kommet ut. Jeg har ikke det her, men det er tilgjengelig. Jeg ber om en snarlig tilbakemelding. Med vennlig hilsen / Regards -Terje Bakke | Senior manager | Skatte- og avgiftsrådgiver | TAX Oppdragsansvarlig / In Charge: Rune Junker Ernst & Young Tax & Law Melkevegen 13, P.O. Box 64, NO-3901 Porsgrunn, Norway , Norway Office: +47 24 22 24 00 | Mobile: +47 98 20 72 95 | [email protected] Fax: +47 35 55 96 20 Website: http://www.ey.com ___________________________________ The information contained in this communication is intended solely for the use of the individual or entity to whom it is addressed and others authorized to receive it. It may contain confidential or legally privileged information. If you are not the intended recipient you are hereby notified that any disclosure, copying, distribution or taking any action in From: To: Subject: Date: Liv Torhild Røyneland Solfrid Førland VS: Innspill vedrørende ny E18 Langangen-Rugtvedt tirsdag 8. november 2016 08:08:42 Fra: Silje Smelvær [mailto:[email protected]] Sendt: mandag 7. november 2016 20:30 Til: E18 <[email protected]> Kopi: Liv Torhild Røyneland <[email protected]> Emne: Innspill vedrørende ny E18 Langangen-Rugtvedt Silje Smelvær og Soheil Akbari Siriusvegen 81 3942 Porsgrunn tlf 91895778, 91729241 1. november 2016 Nye Veier Innspill vedrørende ny E18, krav om støyskjerming Som beboere i Siriusvegen 81 ønsker vi å komme med innspill mtp. den nye planlagte E18. Vår tomt ligger på toppen av Brattåstunnellen. Vi har allerede mye støy fra veien og frykter at dette vil øke betydelig nå som det kommer firefelts vei, samt avkjørsel fra denne like under oss. Vi ønsker å komme med et krav om støyskjerming for å redusere vår støybelastning. I tillegg til lokal støyskjerm i tilknytning til tomten må vi be om at det taes hensyn til hvordan støyen spres seg ved utforming av Brattåstunnelens utløp (sørsiden) og støyskjerming ved veien i seg selv. Vi ber om at det vurderes et alternativ der tunnelen går lavt i terrenget med ev. utløp lenger ut på sletta. Vi er også bekymret for støy fra Skjelsviksdalen nå som innløpet til tunnelen kommer høyere opp og ber om at det gjøres vurdering også mtp. dette. Vi håper at våre innspill høres og at vårt krav om støyskjerming imøtekommes. Mvh Silje Smelvær og Soheil Akbari Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Post Solfrid Førland VS: Ang. planarbeidet E18 Langangen - Rugtvedt onsdag 2. november 2016 10:37:35 Hei Solfrid Kan du svare på denne henvendelsen? Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Marit Olsen [mailto:[email protected]] Sendt: tirsdag 1. november 2016 17:27 Til: Post <[email protected]> Emne: Ang. planarbeidet E18 Langangen - Rugtvedt Min kone og jeg var på informasjonsmøtet mandag 24. oktober på Eidanger. Det var nyttig og interessant. Vi forstod av kartet som var lagt ut, at eiendommen vår, Bergsbygdav. 48 (1/205) ligger helt inntil planområdet. Vi er bekymret for at rystelser i forbindelse med sprengninger vil kunne føre til sprekker/skader på huset vårt. Det var kraftige rystelser i huset da jernbanetunnelene i nærområdet ble sprengt ut for få år siden. Er det mulig å få montert målere som registrerer rystelsene på huset vårt før arbeidet begynner? Vennlig hulsen Marit og Tormod Olsen Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Post Solfrid Førland; Øyvind Firman VS: E18 Langangen - Rugtvedt. fredag 4. november 2016 17:56:06 Hei Se henvendelse under. Kan dere svare på denne? Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Leif kokkersvold [mailto:[email protected]] Sendt: torsdag 3. november 2016 17:16 Til: Post <[email protected]> Kopi: [email protected]; 'oyvind' <[email protected]> Emne: E18 Langangen - Rugtvedt. Hei. Ref. Samtale med Øyvind Firman og Solfrid Førland angående innspill. Innspill til ny trase fra kryss Langangen til kontroll stasjon Lanner. Innspillet/trase markert med rødt på vedlagt kart. Trase legges mest mulig i åpen trase ved å følge naturlig skjæring hvor høyspent ligger i dag. Dette gir evt. en kort tunnel. Start nord for kryss Langangen slik som forslaget er nå eller eventuelt bygge over E18 i dag. Videre med bru til skoleåsen nærmest som mulig eksiterende bru. ( Dette er også forslaget fra Vel forreningen). Derfra videre inn i trase i Sundsåsdalen, hvor kraftkabelene er i dag. Naturlig kløft inn i blåfjell. For så videre rett fram til Kontroll stasjon på Lanner. Dette vil gi stor HMS besparing og stor økonomisk besparing. HMS vil dette gi mindre transport av masse og ingen tunnel eller mindre lengder på tunnel. Slik jeg ser det så er Kokkersvold så hardt påvirket av nåværende forslag at det kan ikke være bolig hus der, med hensyn til støy og støvforurensing. Anleggsvirksomheten vil også bli en viktig faktor for oss som bor nær en tunnel åpning. Vi bor i Langangsveien 80 og sender dette inn som et innspill, pga av at det vil bli store utfordringer å bo der under anleggs periode og ferdig veg. Mvh Ellen og Leif Kokkersvold Langangsv.80 3947 Langangen Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde Nye Veier Herreveien 57 3960 Stathelle [email protected] Innspill til planarbeidet «E18 Langangen - Rugtvedt» 3 november 2016 Innspill til planarbeidet «E18 Langangen - Rugtvedt» og Langangen Dagens bruer har preget Langangen visuelt og støymessig i flere tiår. To nye og enda større bruer vil forsterke disse utfordringene. Det er imidlertid positivt at den vedtatte korridoren for E18 og de nye bruene er trukket litt lenger unna både fjorden og tyngdepunktet for bebyggelsen. Det skjer for tiden en positiv utvikling i Langangen med blant annet nye boligområder og et stort næringsområde som vil gjøre stedet mer attraktivt for å bo og jobbe. Langangen ligger attraktivt til ved fjorden og samtidig sentralt med kort reisevei til byene i både Vestfold og Telemark. Det er viktig at de inngrepene som gjøres rundt de nye broene og traseen bidrar til og ivaretar det langsiktige potensialet for å gjøre Langangen til et attraktivt sted å bo – med hensyn på blant annet: Fremtidige bolig- og rekreasjonsområder rundt fjorden Minimere lokal støy og ulemper ved alle bruene. Positiv gjenbruk av dagens bru Smarte tiltak under anleggsperioden, som gir varig nytte også etter anleggsperioden. Blant annet trafikksikring, nye veier, parkeringsplass, møteplasser, sykkelveier og fortau Som grunneier av 19/6 (og 19/10) vil min eiendom være en av dem der bruene vil gjøre størst inngrep. Flere områder på eiendommen er aktuelle for alt fra overdragelse til selve veianlegget (brufundament/tunell/vei), sone med byggeforbud og båndlegging, anleggstrafikk, mulig ny anleggsvei og eventuelt riggområde og massedeponi. Samtidig er eiendommen sentralt beliggende i Langangen og attraktiv til fremtidig boligområde, rekreasjon, parkering, tilgang båt- og sjøliv, samt gjenbruk av dagens bro. Deler av området er allerede satt av til boligområde i kommunens arealplan – og det er viktig at arbeidet med de nye bruene tar hensyn til det videre potensialet for disse områdene. I følge gjennomgangen om planene på Langangen skole 19 oktober, ble det sagt at man vurderer eventuelle justeringer på inntegnet E18 innenfor vedtatt korridor – som starte litt lavere fra øst enn dagens E18 men med stigning hele veien opp til Lanner. Første bro østfra blir på 400m, med en relativ omfattende skjæring på åsen og så en 260m lang bro over til tunell opp mot Lanner. Undertegnede har følgende forslag og innspill til planarbeidet fremover: 1. Justering av trase lenger unna fjorden og tettstedet. Fra østsiden av Langangen trekkes ny vei så langt bakover/nordover i vedtatt korridor som mulig. Og justeringen nordover bør starte så langt østover som mulig på E18 slik at traseen blir rettere og går bak bebyggelsen også på Lanner. Disse justeringene vil både gi mindre støy samlet sett for Langangen, og bli mindre ruvende ettersom bruene da vil ligge lenger unna tyngdepunktet av bebyggelsen, og mer gjemt bak Sundåsen. I tillegg er Sundåsen lavere i bakkant noe som gir mindre skjæring/inngrep ved Sundåsen. Mindre skjæring i bakkant vil både redusere overskuddsmasse og redusere risikoen for refleksjonsstøy via skjæringsveggen. Innspill til planarbeidet «E18 Langangen – Rugtvedt» Morten Rynning side 1 Området på Sundåsen er en viktig del av fremtidige boligområder i Langangen. Så desto lenger bak traseen legges, desto mer ivaretar man potensialet for å utvikle tettstedet videre. Som det fremgår av figuren nedenfor er deler av Sundåsen allerede lagt inn i arealplanen (foran dagens bro) og det planlegges for ytterligere områder mellom ny og gammel trase. En slik utvikling av boligområdet mellom bruene vil også sikre området til rekreasjon, samt mulighet for parkeringsplass og strandområde ved sjøen rett nedenfor. NB! Om en justering av traseen nordover skulle medfører noe lengere bro 2, kan dette eventuelt kompenseres ved å bruke masse fra skjæringen til å fylle litt opp i terrenget. Som grunneier er jeg åpen for en slik diskusjon om det er ønskelig. Jo lenger bakover traseen legges jo bedre ivaretas fremtidige muligheter for boligområde, parkering, strand og møteplass ved fjorden 2. Unngå justering av trase sydover mot fjorden. Dagens trase fungerer også tilfredsstillende, mens en justering sydover mot fjorden vil ødelegge fremtidige boligområder og videre utvikling Langangen som tettsted rundt Langangsfjorden. Nærheten og tilgangen til fjorden er en viktig del av bokvaliteten i Langangen. Tilgangen til sjøen og muligheten til å bo og bruke områdene rundt fjorden bør styrkes. Den nye veien bør ikke ytterligere svekke disse mulighetene ved å legges nærmere fjorden enn allerede foreslått trase. En justering av traseen nærmere fjorden, slik at bruene blir liggende for tett, vil ha en dramatisk negativ effekt på fremtidige utvikling av området både rundt bruene og området rundt strandbukten. I tillegg vil en slik justering gjøre bruene enda mer dominerende, synes bedre fra sjøen og gi mer støy nærmere sentrum av Langangen. Dette vil redusere fremtidig mulighet for å utvikle Langangen som tettsted ved fjorden. Risikoen er at tyngdepunktet og møteplassene i Langangen kun trekkes mot veikrysset oppe ved E18. 3. Støyskjermingstiltak. Støyskjerming på veianlegget over Langangen er viktig for å redusere støyproblemene i hele Langangen. Det bør settes opp støyskjermende plexiglass over hele anlegget fra øst for Langangen og helt frem til tunellen. Eventuelt prioritere dette på sørsiden av veianlegget i retning mot Langangen. I tillegg bør det prioriteres å legge en ny typer støysvake bruskjøter. Innspill til planarbeidet «E18 Langangen – Rugtvedt» Morten Rynning side 2 Det skal gjennomføres teoretiske støyberegninger som grunnlag for støytiltak. Men det er ønskelig at man gjør tiltak og målinger også utover det de teoretiske støyberegningene tilsier: For det første er erfaringene fra dagens bru at tidligere støyberegninger har undervurdert faktisk støy fra bruene. Selv om teoretiske beregninger er blitt mye bedre – er det spesielle forhold å ta hensyn til med tunellutgang, refleksjonsstøy fra skjæring og to broer i et område hvor tettstedet ligger spredt terrenget mhp høyde og retning. I tillegg er vindforhold i Langangen svært avgjørende for opplevelsen av støy. For det andre er støy fra bruskjøtene et betydelig støyproblem i dag – og som trolig ligger utenfor de teoretiske modellene. Dunkelyd fra hvert eneste hjulsett kan ikke måles i desibel men frekvens. Og den er direkte plagsom for alle som oppholder seg i Langangen. Det finnes flere alternativer og tiltak som gir mindre støy, og som eventuelt kan sendes over – om ønskelig. 4. Miljøbru og gjenbruk av dagens bruer. Det kan sies at deler av dette ligger utenfor Nye Veiers planarbeid, men bør likevel inkluderes i det helhetlige planarbeidet. Dagens bruer bør tilrettelegges for miljøvennlig bruk med 30-40 km/t, sykkelmuligheter og et eget utsiktspunkt over den lange fjorden. Egen sykkelavkjøring fra bruens østside ned til Langangen og gammel veitrase. Budsjett for dette bør ikke falle mellom ulik ansvarsroller (Nye Veier, Statens Vegvesen og Fylkeskommunen) Det er positivt med Nye Veiers ambisjoner om effektivitet og målfokus. Men det er en ny organisering og med flere aktører enn før og dermed er risikoen for at ansvaret skyves ut av budsjettene hos hver enkelt. Nye Veier må ha et hovedansvar for at man ikke bare lager ny vei – men sørger for at endringen for dagens vei/bro blir vellykket. Miljøaspektet i et slikt veiprosjekt bør være sentralt. Det bør legges til rette for bedre sykkel- og elsykkel-mulighet mellom Porsgrunn-Langangen-Larvik. Miljøvennlig transport vil bli mye viktigere i fremtiden – og bruene over Langangen vil være et attraktivt alternativ til de bratte bakkene gjennom Langangen. En miljøbru med lav hastighet vil gi sikre både at både sykler og biler bruker bruen – og at den fremdeles er tilgjengelig som avlastningsvei. Lav hastighet vil dessuten redusere støyen fra dagens broskjøter. Sykkelavkjøring fra bruens øst side rett på den gamle E18-traseen vil gi enkel adkomst både til Langangen og videre mot Larvik. I tillegg vil miljøbruen åpne for tilgang til et unikt utsiktspunkt mellom bruene på Sundåsen høyden, med rasteplass og parkeringsmulighet. Herfra er det flott utsyn ut over Langangfjorden og kystlandskapet. Dette bør kunne gjøres til en rimelig kostnad. Om dette ligger under Statens Vegvesen i dag – så bør det følges opp i planarbeidet – før veien endrer status til fylkesvei og havner i budsjettene til Fylkeskommunen. 5. Trafikktiltak med tanke på anleggsperioden. Det er spesielt et utsatt stykke på ca 100 meter langs Langangsvegen frem til Kjøyavegen. Dette er skolevei og bør før anleggsperioden sikres ved å fjerne dagens betongblokker og erstatte dette med fortau. Det er allerede i dag et utsatt veistykke – og med mye anleggstrafikk inn til begge bruene og veiskjæringen vil det være stort behov for sikring. Fortau er trolig beste og billigste løsning. Ved å fjerne dagens betongblokker har man allerede frigjort en del av arealet til et fortau. Som nevnt skjer det en positiv utvikling i Langangen. Det er viktig at planarbeidet knyttet til de nye bruene i størst mulig grad tar vare på det potensialet som finnes i Langangen. Innspill til planarbeidet «E18 Langangen – Rugtvedt» Morten Rynning side 3 Dette inkluderer de overnevnte innspillene. Men også at man sammen med kommunen og alle som bor i Langangen tenker på hvordan man vil at Langangen skal være i fremtiden mhp bokvalitet, nærhet og tilgang til fjorden og kystlandskapet og bedre sykkel og gangveier, flere parkeringsmuligheter og møteplasser. For selv om det er veldig positivt med nytt næringsområde ved E18, bør ikke dette bli det nye sentrum for Langangen ved at alt av butikker, kafeer og tilbud ligger der. Det bør også skapes møteplasser og tilbud flere steder i Langangen og nede ved fjorden. Selv om dette ikke ligger under Nye Veiers domene er det bra om dette skjer parallelt og i nært samarbeid med beboerne i Langangen og kommunen. Konsekvensen av den nye E18 skal man leve med i mange tiår. Vennlig hilsen Morten Rynning Mob: 90020538 Grunneier Sundbakken 12, 3947 Langangen, 19/6 og 19/10 Innspill til planarbeidet «E18 Langangen – Rugtvedt» Morten Rynning side 4 From: To: Subject: Date: Vigdis Holen Solfrid Førland E18 Langangen -Rugtvedt torsdag 3. november 2016 17:39:38 Hei! Vi er en av familiene, som ligger veldig utsatt til i forhold til den planlagte brua over Skjelsvikdalen. Vi bor i Planetveien nr 12 og har ene siden vendt ut mot Siriusvegen. Dette er det 6. huset etter der hvor brua kommer inn mot den planlagte tunnellen inn under Brattås/Hvalås. Vi skal ikke gå nå inn i detaljer om dette med støy/forurensning osv nå. Men kan si at vi som bor her er helt oppgitte over denne planen! Fra før har vi enormt mye støy ( vi har bodd her siden 1990 og har opplevd en enorm stor økning) i tillegg så skal vi få en åpen motorvei!! Med denne dalen med fjell, industri osv, som gjør at lyden blir kastet frem og tilbake, kan det ikke være helsemessig forsvarlig å legge en vei slik!! Det vi også lurer på: er det planer om å fjerne noen av husene nærmest tunnellen/bro? Altså disse husene merket med røde firkanter på støysone kartet alternativ 1, utarbeidet av Multiconsult? Mvh Vigdis og Gisle Holen Planetveien 12 3942 Porsgrunn Sendt fra min iPhone Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Subject: Date: Post Solfrid Førland Jørn Rinde VS: Krabberødveien 47, 3960 Stathelle fredag 4. november 2016 17:50:28 Hei Solfrid Kan du svare på denne? Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Lars Håkon Halvorsen [mailto:[email protected]] Sendt: fredag 4. november 2016 14:36 Til: Post <[email protected]> Emne: Krabberødveien 47, 3960 Stathelle Hei. Jeg har sendt inn en henvendelse til Statens Vegvesen, ref dok nr 847, og regner med at dere allerede har dette i Deres arkiver. Det som er fakta med vår bolig, er at den er ekstra utsatt for støy, også pga beliggenhet og variasjoner i terrenget rundt boligen. Det ble foretatt støyberegninger av Vegdirektoratet etter klage ved siste utbygging av Grenlandsbrua, og det ble da beregnet ca 60 desibel da, med de trafikkprognoser som da forelå. Som kjent har trafikkøkningen vært betydelig større enn hva som ble lagt til grunn på det tidspunktet. Ved forrige utbygging måtte jeg allikevel bruke ca kr 250.000 av private midler, for å beskytte innemiljøet i 2. etasje mot støyen fra vegen. I utgangspunktet mener jeg at det må foretas flere tiltak i relasjon til vår bolig, eller at boligen innløses. Med hilsen Lars Håkon Halvorsen Fra: Lars Håkon Halvorsen Sendt: 23. juni 2015 13:56 Til: [email protected] Emne: E.8 Lars Håkon Halvorsen Dok.nr. 847 1. Halvorsen opplever at det har vært for lite fokus på bomiljø i planarbeidet, og spesielt når det gjelder ny Grenlandsbru på østsiden av eksisterende. Hans bolig er allerede sterkt belastet, og han har selv bekostet støytiltak på huset. 2. Halvorsen ber Statens vegvesen om at det allerede nå legges inn kostnader til innløsning av boligen, da han tviler på om det vil være mulig å gjennomføre tiltak med tilstrekkelig støydempende effekt. Situasjonen vil være en annen dersom ny bru blir lagt på vestsiden. Statens vegvesens kommentar: 1. Bomiljø er utredet som deltema i rapporten «Nærmiljø og friluftsliv», og konsulenten har vektlagt dette i henhold til gjeldende kriterier for temaet. For dette temaet er ny Grenlandsbru på vestsiden rangert foran øst. 2. Det skal gjennom prosessen med kommunedelplan avklares hvilken side den nye brua kommer på. I den påfølgende reguleringsplanfasen vil veglinja detaljeres og støyberegninger foretas. Det er først i denne fasen det vil bli tatt stilling til hvilke hus som skal innløses. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Brevik, 6.11.2016 «E18 Langangen – Rugtvedt» Til Fra Nye Veier Herreveien 57 3960 Stathelle Dag Bruun Blekebakklia 2 3950 Brevik Innspill vedrørende støyforurensning fra ny E18, Grenlandsbrua Det vises til varsel om oppstart av detaljregulering E18 Langangen‐Rugtvedt. Bakgrunnen for henvendelsen er at vi er bekymret for støybildet her på Blekebakken i Brevik ved oppføring av den nye brua og økningen av den tillatte kjørehastigheten til 110 km/time, slik det er planlagt i Kommunedelplanen. Vi gjør oppmerksom på at trafikkstøyen fra Grenlandsbrua allerede i dag oppleves som sjenerende for beboerne på Blekebakken, spesielt er dette tilfelle spesielle værforhold, som for eksempel tåke eller vestavind hvor lyden bæres spesielt godt. Vår største bekymring er økt støynivå ved den økte tillatte hastigheten, fra dagens 80 km/time til 110 km/time slik det er lagt til grunn i kommunedelplanen. Vi har et bilde av at støynivået vil øke med minimum 3 dB som konsekvens av hastighetsendringen alene. Dette betyr i praksis minst en dobling av lydenergien. En annen referanse kan være, at dersom noen kjører over dagens tillatte hastighet 80 km/time på Grenlandsbrua, hører vi med en gang, at nå kjører noen for fort. Vi mener også at støyeksponeringen for oss som bor her blir spesielt stor ved vår nærhet til tunnelmunningene hvor lyden fra trafikken inni tunellene konsentreres ut av munningene i kombinasjon med selve brukonstruksjonene, hvor det ikke er noen annen dempning enn fri luft frem til bebyggelsen her. Det er oppgitt at reguleringsplanen utarbeides på bakgrunn av kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen E18 Langangen – Rugtvedt, vedtatt av Porsgrunn kommune 3. september 2015 og Bamble kommune 10. september 2015. I kommunedelplanen fremgår at støyforurensning er vurdert for de forskjellige alternativene. Det er også laget en støyrapport, men som baseres på beregninger alene. Sammendrag av rapporten er: «I forbindelse med kommunedelplan/KU for E18 Langangen‐Rugtvedt, er det beregnet støysonekart for alle alternativer samt for dagens vei. I tillegg er det telt opp antall boliger og fritidsboliger i de forskjellige sonene. Pga geografien i området er det vanskelig å skjerme langs vei, det er derfor ansett som mest hensiktsmessig å ha hovedsakelig lokal skjerming. » Vi undres om et slikt beregnet vurderingsgrunnlag alene er tilstrekkelig for å kunne vurdere endelig konsekvens og tiltak. I kommunedelplanens hovedrapporten står det at det er forutsatt at det vil bli gjennomført støyskjerming der hvor dette er nødvendig, og det henvises til reguleringsplanen hva gjelder støyskjermingstiltakene. Vi har på dette grunnlag følgende spørsmål: Vil det som del av reguleringsplanarbeidet bli utført en ordentlig kartlegging av støynivået i Blekebakken som konsekvens av E18 utbyggingen? Vil vi få informasjon om støykartleggingen og hva de tilhørende tiltak egentlig vil bli? Spesielt er vi interessert i om det vil bli laget støyskjerm på bruene, og hva slags skjerming. Innholdet i dette brevet vil bli delt med de øvrige beboere på Blekebakken. Brevik, 6.11.2016, Dag Bruun (sign.) From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: Innspill til bygging av nye e-18 ved lillegården mandag 7. november 2016 09:58:43 Henvendelsen er arkivert og ligger på din restanseliste Solfrid. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] -----Opprinnelig melding----Fra: Ellen Wille [mailto:[email protected]] Sendt: søndag 6. november 2016 23:21 Til: Post <[email protected]> Emne: Innspill til bygging av nye e-18 ved lillegården Etter erfaringer med utbygging av toglinjen ved Lillegården er jeg meget skeptisk til om det er forenelig for oss i bergsbygdaveien 13. å bli boende under utbyggingen av firefeltsvei av E-18. Vårt hus står på fjellgrunn i motsetning til de tre andre nabohusene. Dette førte til store rystelser under sprengninger av tunneler i forbundelse med togbanen. Selv ved over femhundremeter inn i tunnel , ristet det i dørene inne i huset vårt klokken 04.00 på natten. I tillegg ble det kjørt bort masser fra tunnelsprengningene opp bakken 50 meter fra soveromsvinduene . Dette støyet voldsomt, da lastebilene måtte gire mye får å komme opp i fart med tung last i oppoverbakke. Det ble lite søvn og jeg ble nærmest syk av mangel på søvn som varte over lang tid. I tillegg var det mye støvforurensning. Jeg lider av kronisk bronkitt og hoste og reagerer derfor ekstra på støvforurensning. Etter det jeg har sett på tegningene av det nye e-18 utbyggingen skal det nå sprenges enda nærmere mitt hus. Rystelsene vil bli kraftigere vil jeg anta. Lyden bærer også veldig godt mellom fjellene hos oss. Etter endt utbygging vil lydnivået fra en firefeltsvei bli uutholdelig og luftforurensningen bli stor fra to tunneler som skal kvitte seg med eksos via vifter i tillegg til trafikken i det åpne området mellom tunnelene. Med vennlig hilsen Ellen Wille Sendt fra min iPad Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: E18 Langangen-Rugtvedt mandag 7. november 2016 09:44:29 Henvendelsen er arkivert og ligger på din restanseliste Solfrid. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: jan trygsland [mailto:[email protected]] Sendt: søndag 6. november 2016 16:17 Til: Post <[email protected]> Emne: E18 Langangen-Rugtvedt Hei. Jeg er grunneier av 70/6 i Frierveien 61 og driver jord og skog på begge sider av E18. I dag bruker jeg undergangen i Frierveien til kryssing av E18 med landbruksmaskiner, dette var også en medvirkende årsak til bygging av gangvei fra Frierveien til rundkjøringingen ved E18. På kartet dere la frem på info møte er det er tegnet inn bru over nye E18 og veien opp til rundkjøringen er tatt vekk. Vil det bli mulig for meg å benytte den nye bruen til å krysse E18 og er det ikke aktuelt å bygge undergang og hva med annkomst til runkjøringen? den eksisterende undergang har en høyde på 3,5m. Jeg har også et hus i Frierveien 83, ved en bruløsning blir fyllingen opp til bruen ganske nær, vil det bli en form for skjerming mot huset? Dagens E18 sør for steinbrekkatunellen har en lav sementkant på østsiden.Vil det på den nye E18 bli bedre støydemping østover mot min eiendom? Mvh Jan Trygsland Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: <<E18 Landgangen-Rugtvedt>> mandag 7. november 2016 09:48:24 Henvendelse er arkivert og ligger på din restanseliste Solfrid. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: svein jonassen [mailto:[email protected]] Sendt: søndag 6. november 2016 21:58 Til: Post <[email protected]> Emne: <<E18 Landgangen-Rugtvedt>> På info møtet på Heistad fikk vi orientering om veien og tanker om hva som kunne skje ved RØD GÅRD. Vi har på alle møter under planprosess tidligere hørt at det vil bli bygd bruer. Noe vi har Akseptert som ok. Men på møtet på Heistad ble vi forespeilet att masse fra tuneller skulle tømmes her.Det aksepterer vi ikke. Det blir tatt mye mer dyrket mark og Arealet vi trenger rundt Gården for å drive melkeproduksjon blir ikke tilstrekkelig. Vi Forlanger at det blir gjenomført de planser som var forespeilt altså BRUER. Mvh Wenche Og Svein Jonassen Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: planarbeid E 18 Langangen - Rugtvedt Porsgrunn og Bamble kommuner: Innspill til planarbeid mandag 7. november 2016 09:57:06 Henvendelse er arkivert og ligger på din restanseliste Solfrid. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Tommy Larsen [mailto:[email protected]] Sendt: søndag 6. november 2016 23:04 Til: Post <[email protected]> Emne: planarbeid E 18 Langangen - Rugtvedt Porsgrunn og Bamble kommuner: Innspill til planarbeid Hei Jeg bor i Lillegårdskrysset. Jeg har levd igjennom utbygging/arbeid med tunell til jernbane. Jeg har således en del erfaring med arbeidet dere skal i gang med her. Det har ikke gått smertefritt for seg. Jeg er derfor ganske bekymret for hva som nå står i vente for oss. 1. Vårt hus står på fjell, noe som gjør at sprengningsarbeid forplanter seg ekstra i vårt hus. Selv 1000 m inne i tunellen merket vi godt ristinger i huset når de sprengte. Etter at man har kommet 500 meter inn i fjellet, går man over til nattsprenging. Vi har vært mye våken om natten pga dette. 2. Videre kjørtes masser bort nattestid. Store lastebiler ruset opp lillegårdsbakken - rett utenfor vårt soverom. 3. Vi har også hatt mye problemer med at entrepenør ikke har avholdt arbeidstidsreglement, og jobbet før/etter de skulle. Det har altså vært mye plager for oss under arbeidsperioden. Nå skal tunellene komme mye nærmere oss. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan man skal kunne bo her, hverken under arbeid med vei eller etter den er ferdig og E 18 går rett forbi huset vårt. Jeg er svært bekymret for støy og støv. Det vil være mye av dette både mens man lager veien, men også etter at jobben er ferdig. E 18 skal gå forbi her. To tunellinnløp/utløp, med åpning mellom fjell. Vi regner med at dette vil adstedkomme svært mye bråk og støv. Man må komme opp med en løsning på dette. Mvh Tommy Både Larsen Bergsbygdaveien 13 Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Øyvind Sjølie Karlsen Falkeveien 37 3940 Porsgrunn, Email: [email protected] Ved Solfrid Førland [email protected] Nye Veier Herreveien 57 3960 STATHELL Porsgrunn, 06.11.2016 INNSPILL TIL TRASÉVALG FOR NY E18 LANGANGEN – RUGTVEDT, ALTERNATIV 1 Herved vil jeg komme med mine innspill til kommunedelplanen for ny E18 for strekningen Skjelsvikdalen Kjørholt ved alternativ 1. Jeg kommer til å argumentere for at denne strekningen skal bli lagt lavere i terrenget og i en lengre miljøtunnel for å skjerme boligområdet fra mest mulig støy. Heistad er et populært familievennlig boligområde i Porsgrunn og dens atraktivitet bør bevares. Porsgrunn er en liten kommune med få rekreasjons‐ og boligområder på en smal halvøy. Ved riktige valg for trasé vil også boligområdet kunne utvides i fremtiden. Dette er et annet viktig argument for at politikere og statens vegvesen må ta vare på denne halvøya ved å velge en miljøtunnel mellom Skjelsvikdalen og Kjørholt for å unngå at Eidangerhalvøya blir delt i to. TraseevalgSkjelsvikdalen‐Kjørholt,alternativ1 I temarapport «Landskapsbilde», som er lagt ved kommunedelplanen for ny E18 gjennom Porsgrunn, er det vist hvordan E18 er plassert mellom Skjelsvikdalen og Kjørholt for alternativ 1. Bilde 1, Skavrakåsen med alternativ 1. Bilde 1 viser hvordan E18 vil ligge høyere i terrenget enn dagens E18. Dette vil få store konsekvenser for boområdene som ligger tett opptil E18 og som allerede i dag er plaget av støy. Det høye trasévalget vil også føre til at hele Heistad blir skilt fra sitt rekreasjonsområde som ligger vest for E18. Tunnelen som legges ved siden av dagens Steinbrekkatunnelen på eksisterende E18 er også modellert veldig kort. Hvis det er alternativ 1 som blir valgt som ny trasé for E18 gjennom Porsgrunn, mener jeg at traséen bør ligge mye lavere i terenget for å redusere de negative konsekvensene av den nye E18. Bilde 2, Skavrakåsen sett fra Kjørholttunnelen. Lavere trasé indikert med orange striper Når nordgående felt kommer ut av Kjørholt tunnelen bør traséen bli værende lavt i terrenget, da kan Steinbrekkatunnelen forlenges for den nye E18. Med det vil støyplagene reduseres for lokalbefolkningen som må leve med E18 som nærmeste nabo. En lavere vertikalkurvatur vil også føre til lavere stigning på veien og dermed også lavere turtall/akslerasjon på bilene og mindre støy. Bilde 3, Delområde 13 Rød/Ås/Klepp med foreslått trasé, ødelagt lysløype vist med orange pil Bilde 3 viser foreslått traséen ved Rød/Ås/Klepp. Her visermodellen tydelig hvordan Heistad blir stengt ute fra sitt rekreasjonsområde som ligger vest for E18. Hvordan skal vi komme oss over E18? Det beste alternativet er å senke vertikalkurvaturen og forandre Steinbrekkatunnelen til en lengre tunnel som frigjør tilgangen til den vestre delen av Eidangerhalvøya som i dag er ifriområdene for hele Heistad. En annen viktig konsekvens av alternativ 1 er at dagens lysløype blir ødelagt. Skileikanlegget i enden av Skjelsvikdalen vil bli adskilt fra lysløypa som går sørover til Heistad idrettsanlegg. VEGTRAFIKKSTØYALTERNATIV1 Som vedlegg til kommunedelplanen er det lagt ved en støyrapport. Denne rapporten viser støysoner for den nye E18. Det er ikke angitt hvilken fartsgrense som er benyttet for denne rapporten. Vi vet alle at det er politisk vilje i Norge for å øke fartsgrensene derfor mener jeg at en støyrapport må gjøres for den høyest mulige farts grensen på motorveier i Norge som er 110 km/t. Avhengig av hvor miljøtunnellen begynner kan det fortsatt være mye støy. Støyrapporten viser at det ikke gir en stor virkning med støyskjermer nede ved E18. Derfor mener jeg at det bør settes opp lokale støyskjermer for boligområdene. For den sørlige/indre delen av Falkevegen og Haukvegen vil det ha stor effekt om det kommer støyskjermer oppe på åskanten foran boligområdet. Bilde 4, støysoner for 1,5 m høye støyskjerm ved skavrakåsen. Forslag til lokal støyskjerm vist med blå linje. Jeg håper nye veier og politikerene i Porsgrunn kommune lytter til lokalbefolkningen som skal bo ved siden av E18 og hjelper oss med å få redusert støyen fra den nye motorvegen. Med vennlig hilsen Øyvind Sjølie Karlsen From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: E18 Langangen - Rugtvedt tirsdag 8. november 2016 06:23:26 Henvendelse er arkivert og ligger på din restanseliste. Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Fotograf Jimmy Karlsen [mailto:[email protected]] Sendt: mandag 7. november 2016 19:37 Til: Post <[email protected]> Kopi: [email protected] Emne: E18 Langangen - Rugtvedt Jeg viser til varselet om oppstart av E18 Landgangen-Rugtvedt. I den forbindelse har jeg noen innspill til den nye Kjørholt tunnelen. Jeg bor i Kjørholtvegen 65, og ligger ganske nærme innslaget til den nye kjørholt tunnelen. Her er noen punkter jeg og naboene er bekymret for: · I følge kommunedelplanen er det vedtatt at det skal bygges løsmassetunnel helt ut til eksisterende tunnelmunning – Dette forventer vi blir fulgt opp. · I forbindelsen med utvinning av tunnelen er det planlagt flere midlertidige depoter for steinmasser fra tunnelen. Dette ble jeg forespeilet at kunne komme ganske så nær vår eiendom. Både vest og sør/øst for min eiendom. Det vi er bekymret for her er sikkerhet for barna, med tanke på store anleggsmaskiner, som ved stor sannsynlighet da vil bruke samme atkomstvei (sør/øst depot) som til våre eiendommer, som også er skolevei. · I forbindelse med depotene, og tunneljobbingen er vi bekymret for helsefare, da vet støv, nox osv. Dette er noen av de viktigste problemstillingene vi har. Mvh Jimmy Karlsen Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: Veiprosjekter | Utbygging av E-18, Langangen-Grimstad tirsdag 8. november 2016 06:25:13 Saken er arkivert og ligger på din restanselisteJ Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Marianne Hammerstad [mailto:[email protected]] Sendt: mandag 7. november 2016 19:12 Til: Post <[email protected]> Emne: Veiprosjekter | Utbygging av E-18, Langangen-Grimstad Ditt navn Marianne Hammerstad (obligatorisk): E-post [email protected] (obligatorisk): Hva gjelder Veiprosjekter henvendelsen?: Emne: Utbygging av E-18, Langangen-Grimstad Hei! Vi bor ved Lillegårdskrysset, i Traaholtvn. 10, og er eier av g.nr.1/24 og 1/175. På møtet som ble avholdt på Eidanger klubbhus ble vi pppfordret til å komme med innspill i fht. utbyggingen. Vårt innspill og sterke ønske er at veien blir lagt under bakken og under eksisterende veier, slik det ble sagt i møtet. I tillegg vil det være en stor fordel for bebyggelsen og naturen i området at den også blir i størst mulig grad, bygget inn i kulvert, slik det er gjort med jernbanen. Det vil si at veitraseen i minst mulig grad blir i "dagen". Melding: Området er et bolig og ftiluftsområde, og har også slik vi ser det, et stort utbyggingspotensiale i fht. bolig utbygging. Håper våre innspill vil bli tatt med i betraktining ved videre planlegging. Med hilsen Marianne Hammerstad Tlf. 91327667 Hidden Field: | --Denne eposten ble sendt fra kontaktskjemaet på nyeveier.no Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt From: To: Subject: Date: Anita Langerak Mosfjell Solfrid Førland VS: Kommentarer til ny E18 gjennom Porsgrunn mandag 7. november 2016 10:01:32 Henvendelsen er arkivert:-) Med vennlig hilsen Anita Langerak Mosfjell + 47 95 12 93 90 [email protected] Fra: Ragnar Johnsson [mailto:[email protected]] Sendt: mandag 7. november 2016 05:28 Til: Post <[email protected]> Emne: Kommentarer til ny E18 gjennom Porsgrunn Hei, Under er kommentarer til ny E18 i Porsgrunn. Fint med en bekreftelse på at innspillet er mottatt innfor frist og blir tatt med videre. Som beboer i umiddelbar nærhet til den nye E18 i strekningen Brattås til Kjørholt er vi svært bekymret for økt støy under og etter utbyggingen, i tillegg til at vi liker dårlig hvor mye friområde som ødelegges og tilgangen til det som blir igjen. Bakgrunnen for bekymringen vedrørende støy er selvfølgelig økt hastighet på strekningen, men i tillegg løftes vegen betydelig i terrenget slik at støyen dårligere enn i dag. Det må derfor bygges effektive støyskjermer langs vegen. Merker oss at det i støyrapporten antas vanskelig å bygge støyskjermer langs vegen, men dette fremstår som alt for enkel løsning å si – her må Nye Veier vise vilje og evne til å komme med løsninger langs vegtraséen. Støydemping lokalt vil nødvendigvis også medføre skjerming av solen, slik vår tomt ligger. Nå har vi lest gjennom støyrapporten flere ganger, og finner ingen referanse til hastigheten som er benyttet i de opprinnelige beregningene. Vi forventer at nye beregninger som blir gjort tar med den hastigheten som faktisk skal være på strekningen, 110 km/t, og at trafikk på tilførselsveger og lokale veger også tas med i beregningen slik at man ikke havner under tiltaksgrenser til tross for økt ulempe for beboere. Vi forventer også at støyberegninger som berører nordre Skavrakåsen hensyntar at det kommer støy både fra strekningen BrattåsSteinbrekka og fra Steinbrekka-Kjørholt, og at disse ikke blir betraktet hver for seg men som i en helhet. Disse nye beregningene må selvfølgelig være utført og offentliggjort i god tid før detaljreguleringen er kommet så langt at påvirkning ikke lenger er mulig. Under informasjonsmøtet på Heistad klubbhus ble det opplyst at valgt trasé ikke er endelig, men et utkast for å kunne se muligheter. Endringer vil påvirke hvordan støyen oppleves av alle som bor langs vegen. Det er derfor viktig at grunnlaget for å vurdere støytiltak, dvs støyberegningene, oppdateres dersom det gjøres endringer på eller langs traséen. På generelt grunnlag ber vi om at vegen legges så lavt som er mulig å få til for å begrense støyen i området. Vi skulle helst sett at det ble bygget miljøtunneler hele vegen og at det kun var krysset og tilkjøringsveger som ble liggende i dagen. I tillegg til støy, er det veldig synd at det er så mye friluftsareal som forsvinner. Selv om dette er en nødvendig ulempe ved utbygging av infrastruktur, fremstår krysset på Ås som unødvendig stort i utstrekning. Her må det designes et nytt kryss som krever mindre areal. Vil også foreslå at det vurderes hvorvidt det er nødvendig med tilkjøringsveg både nordover mot Skjelsvik og sørover mot Heistad. Kan man eliminere den sørgående og spare areal? Det ser ut som om dagens gangbro over E18 ikke erstattes. Forventer at det bygges ny bro, slik at man uhindret kan ferdes mellom øst- og vestsiden av ny E18. Det nye krysset på Ås ødelegger så godt som hele dagens lysløype, som benyttes flittig både sommer og vinter. Det forventes at denne erstattes og tas med i planene tidlig. Det er definert et mål for prosjektet at de som bor langs dagens E18 ikke skal oppleve økt ulempe med den nye vegen. Vi har store forventninger og forhåpninger til at Nye Veier oppnår dette målet. Oppsummert: · · · · · Forventer effektiv støyskjerming langs veg, aller helst at vegen legges i miljøtunnel, slik at vi ikke får økt støy ute eller inne Ønsker vegen lagt så langt ned i terrenget som mulig Krysset på Ås må bli mindre for å spare friarealet Det må etableres gangveg(er) over ny E18 for tilgang til friarealet på begges sider av E18 Målet om at ny E18 ikke skal være til sjenanse for beboerne langs eksisterende veg må oppnås Mvh Ragnar og Marianne Johnsson Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Bcc: Subject: Date: Attachments: Ingulv Burvald Solfrid Førland; Post Imi Vegge [email protected] Merknad til kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 Langangen-Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. mandag 7. november 2016 14:01:00 Grenlandsbro II.DOCX Hei. Med referanse til informasjonsmøte av NyeVeier AS på Telemarkssvingen kafe , Rugtvedt i Bamble 17.10.2016 om E18 Rugtvedt-Langangen ble jeg oppfordret til å sende mine tidligere høringskommentarer som er vedlagt denne emailen. Jeg vil også gjerne kommentere hva NyeVeier AS sier i sin brosjyre at de vil ta i bruk nullutslippsteknologi i alle faser under bygging og senere drifting av motorveien for å ivareta miljøhensyn! Utslipp er også støy som i stor grad påvirker miljøet! Derfor er det fra min side (men også fra mange andres uttalelser på infomøtet) nødvendig at det settes inn særskilte tiltak for å motvirke slikt utslipp. Som NyeVeier AS selv sier står samfunnsansvaret sentralt i firmaets virksomhet. Derfor håper jeg mine forslag blir tatt tilstrekkelig hensyn til og forhåpentligvis satt i verk. Selv om det nå blir ny Grenlandsbro på vestsiden av den gamle, økes hastigheten til 110 km/h og dermed også støynivået! I tillegg tilsier også alle trafikkprognoser en økende trafikktetthet fremover i tid. Vennligst bekreft mottak og det er ønskelig med et utdypende svar på min anmodning. Med vennlig hilsen Ingulv Burvald Idunsvei 2 3960 Stathelle [email protected] 90731814 35960038 From: Ingulv Burvald Sent: Tuesday, March 17, 2015 7:11 PM To: [email protected] Subject: Merknad til kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 Langangen-Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. Vedlagt dok. viser mine merknader, forslag og ev. krav til trafikkstøybekjempelse/reduksjon. Vennligst bekreft mottak. Med vennlig hilsen Ingulv Burvald Idunsvei 2 3960 Stathelle [email protected] 90731814 35960038 Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa Idunsvei 2 3960 Stathelle 4808 Arendal 17.03.2015 Merknader til Statens vegvesen Kommunedelplan med konsekvensutredning lagt ut til offentlig ettersyn. (Gjeldende E18 Langangen-Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner). Og da spesielt ny 4-felts E18 med tvilling Grenlandsbro. § 4. Generelle bestemmelser til kommunedelplanen (pbl. § 11-9) § 4.1 Det stilles krav om at det utarbeides reguleringsplan for tiltaket. § 4.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) og retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520) legges til grunn i reguleringsplanarbeidet. § 4.3 Byggegrenser avklares i reguleringsplan. Unngå unødvendig støy og ulemper for omgivelsene! En del utdrag fra regjeringens «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T1442/2012, datert 02.07.2012: Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Gjennom å synliggjøre områder med potensielle støyproblemer vil utbyggere og arealplanleggere bevisstgjøres på at spesielle hensyn til støy kan være nødvendig. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Støy: Det må gjennomføres en samlet støyutredning med utgangspunkt i alle eksisterende og planlagte støykilder, og med oppdaterte prognoser for veitrafikk, jernbane og helikopterflygninger. Støyutredningen skal foreslå tiltak for å sikre akseptable forhold i utearealene samt vise krav til støyreduksjon i tak og fasader bygningsmassen. Avbøtende tiltak: Det skal gjøre gjøres en samlet beskrivelse av nødvendige avbøtende tiltak og hvordan disse skal iverksettes. Alternativvurdering: Eventuelle alternative løsninger for enkelttiltak eller delområder skal gis en oversiktlig sammenligning med etterrettelig vekting av de enkelte vurderingstema. Program for overvåkning: Det skal utarbeides program for nødvendig overvåking som følger avgjennomføring av tiltak eller avbøtende tiltak. Utdrag av tabell: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet . Se kap 6 for definisjoner. Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 – 07 Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, dag og kveld, kl 7 - 23 Vei Lden 55 dB L5AF 70 dB Støyende virksomhet: Det bør søkes å redusere støybelastningen i alle prosjekter der det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven, eller der eksisterende plan må endres vesentlig. Kommunene bør derfor så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i tabell 3. Det samme gjelder for vesentlig endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart (> 3,0 dB) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. Tiltakshaver ansvarlig for støyberegninger ved etablering av støyende virksomhet : I plansaker som omhandler etablering av ny støyende virksomhet eller endring av støy fra eksisterende kilder, bør tiltakshaver få utarbeidet en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Opplysningene bør fremskaffes av tiltakshaver i en tidlig fase, slik at hensynet til medvirkning fra allmennheten ivaretas. Beregningene skal vise en prognosesituasjon og bør ta høyde for utvikling anslagsvis 10 - 20 år fram i tid. Om avbøtende tiltak: Både ved etablering av ny støyende virksomhet og ved bygging til støyfølsomt bruksformål i gul eller rød sone kan det være vanskelig å tilfredsstille støygrensene som følger av denne retningslinjen uten spesielle avbøtende tiltak. Kommunen bør se til at tiltakshaver vurderer mulighetene for følgende typer av tiltak: • Tiltak som reduserer støy ved kilden • Skjerming nær kilden • Skjerming nær mottaker • Plassering og utforming av bygningsmassen • Tiltak på bygning Kommunen bør i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke tiltak som er mulige, både ut fra kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas gjennom plansaken. Tiltak som reduserer støy ved eller nær kilden bør gis høy prioritet, mens tiltak på bygning primært bare bør benyttes der andre muligheter ikke foreligger. Innspill til høringsutkastet: Mine merknader: Ca. 76 % av støyplagene i Norge skyldes veitrafikkstøy. Trafikkstøy som oppstår inne i, - og deretter ut ifra fra en tunnel forårsakes av dennes gjennomkjørende trafikk. Dvs. av kjøretøyenes motorlyder, kjøretøyenes dekkfriksjon mot veidekket og kjøretøyenes aerodynamiske utforming, -og sist, -men ikke minst selve tunellens konstruksjon og materialer som er benyttet!. Denne trafikkstøyen går foran kjøretøyene og ender med å «kastes» ut og fremover med spredning fra tunellåpningen. Tunellene på begge sider av Frier som er hhv. 2219 meter og 765 meter vil virke på samme vis som en tuba pga. sine glatte betongvegger. I fremtiden vil også denne effekten komme fra 4 tuneller! Til sammenligning har en tuba en «tunell lengde» på ca. 6 m! Ser man en av vegvesenets oversiktstegninger nedenfor av prosjektert tvillingbro mellom Blekebakken og Krabbetrødstrand er det lett å se at en slik effekt vil være tilstede. For det første vil trafikkstøy som kastes nordover ut fra Bambletunellene kastes tilbake fra Frierflauene rett mot bebyggelsen i Krabberødstrand, -samtidig som trafikkstøy fra Kjørholt tunellen vil bli kastet sørover direkte mot den samme bebyggelse! (Vi har også trafikkstøy fra Breviksbrua direkte mot oss). Vegvesenets støybilde på samme tegning er kun basert på teoretiske beregninger, -ikke reelle målinger dessverre. Det er et faktum at kjøretøyenes utslipp av motorstøy ikke vil kunne påvirkes av dette veiprosjektet! Heller ikke de samme kjøretøyenes aerodynamiske utforming! Men prosjektet kan derimot sette inn forskjellige tiltak til å redusere støybelastningene for beboerne i Krabberødstrand vha mange tidligere utprøvde og vellykkede metoder! Jeg nevner flere tiltak som kan komme i betraktning: • • • Type veidekke. Tradisjonell skjerming langsetter og ute på begge tvillingbroene, -men også nytenking for slik skjerming. («Best possible solution»). Det samme for lokal skjerming mellom tvillingbroer og bebyggelse i Krabberødstrand. • Benyttelse av støyabsorberende puter ved tunnelåpningene og innover i tunellene på vegger og i taket. Les at støyen ble halvert! (Se artikkel under og bruk linkene!): Offshore-teknologi til demping av trafikkstøy Oppdatert :18 okt 2012 Avdelingsdirektør Erling Jonassen i Statens vegvesen og Stein Børre Kolstad i Spesialprodukter Sør inspiserer støyabsorbentene som er montert på betongveggene i Blødekjærtunnelens munning. Foto: Pål Tegnander/NRK Veitunneler kan oppleves som forsterkere av trafikkstøyen inne i tunnelen. Lyden blåses ut som fra en tuba til omgivelsene rundt tunnelåpningene. I Blødekjærtunnelen i Arendal har man halvert støyen ved å montere støyabsorberende puter ved tunnelåpningene. Putene er basert på norsk teknologi som opprinnelig var utviklet for offshoreindustrien. Link til film Les mer. Avdelingsdirektør Erling Jonassen i Statens vegvesen og Stein Børre Kolstad i Spesialprodukter Sør inspiserer støyabsorbentene som er montert på betongveggene i Blødekjærtunnelens munning. Foto: Pål Tegnander/NRK – Tunnelen er en avlastningstunnel for trafikken i Arendal, med en årsdøgnsttrafikk på 15-16000 kjøretøy. På- og avkjørselstunneler til veien munner rett ut i boligområder, der man har hatt betydelige plager, sier avdelingsdirektør Erling Jonassen i Statens vegvesen, region sør. – I samarbeid med Arendal kommune kom vi frem til en løsning med montering av støyabsorbenter i avslutning av tunnelløpene ut mot åpningen. Foreløpige målinger viser gode resultater med mer enn halvering av støyen. Sammenliknet med kostnadene ved fasadeisolasjon eller andre tiltak er dette også kostnadsmessig en gunstig løsning. Det lønner seg å rette tiltakene mot støykilden, sier Jonassen. Han mener at metoden kan være en løsning for mange støyutfordringer knyttet til tunnelåpninger, og har formidlet informasjon via intranettet til andre med tilsvarende oppgaver i vegvesenet. (Digresjon:Støyforeningen synes at dette kan være et spennende alternativ for utprøving for tunnelåpningene på Ekebergtunnelen og Vålerengatunnelen, gjerne i kombinasjon med støysvak asfalt på motorveibrua over Lodalen. Dette er et område som er heftig plaget av trafikkstøy. Hva sier dere i Statens vegvesen region øst?) 200 meters tuba Trafikkstøyen i avlastningstunnelen når et langt stykke ut fra tunnelåpningen i lokalmiljøet Blødekjær i Arendal. Selv med et par hundre meter sidetunneler, kommer støyen kommer fra hovedtunnelen ut i lokalmiljøet. Lyden fra hovedtrafikken forsterkes på sin vei fra tunnelen på grunn av de glatte betongveggene. Tunnelåpningen fungerer nærmest som en tuba. Mens røret fra munnstykket til åpningen på en tuba kan være opp til 6 m, snakker vi her om et 200 meters rør før lyden blåses ut i nabolaget. God løsning som det bør forskes mer på Miljøhygieniker Frank Beck i Arendal kommune, arbeider med mye med støyutfordringer. Han har vært initiativtaker og en av dem som har jobbet frem løsningen. Han forteller at en helt siden tunnelen ble bygget på nittitallet, har det vært støyklager fra nærmiljøet rundt tunnelåpningene. Selv om trafikken i selve nærmiljøet er stille, leverer tunnelåpningene vedvarende bakgrunnstøy fra trafikken i selve tunnelen under byen. – Etter at vi begynte å se etter løsninger, endte vi med å satse på å montere absorbenter i tunnelåpningene og i en viss strekning innover tunnelen, sier Beck. – Kristiansandsfirmaet Spesialprodukter Sør har levert meget ytelsessterke absorbenter til massive støyområder på oljeplattformene, og de har vist seg velegnet for bruk i tunnelåpningene. Målingene hittil viser gode resultater. Selv om resultatene er gode, håper jeg at vegvesenet kan forske videre på denne løsningen, for å finne måter å optimalisere bruken på, med tanke på opphengingsmåter, hvor store flater, absorbenttykkelse etc., sier Beck. Absorbenter som henger i tunnelmunningen nøytraliserer lydbølgene. Det er som puter som tar i seg energien i lyden og etterlater mer stillhet. Kjent fra oljeindustrien Stein Børre Kolstad i Kristiansandsfirmaet Spesialprodukter Sør har samarbeidet med Statens vegvesen. Kolstad har jobbet med støydemping i oljeindustrien i mange år. Han forteller at ingen støydempende hjelpemidler absorberer så mye lyd som putene som er installert i tunnelen i Arendal. I Blødekjærtunnelens avkjøringsløp som svinger seg opp til selve Blødekjær er det hengt opp slike spesialputer på veggene og ned fra taket. – Veggelementene er satt på for å minske refleksjonen fra betongveggene. De er satt opp på begge sider av veggen nedover og hengt opp i taket i utløpet for å hindre at lydnivået fra tunnelen lenger ned går rett ut, men blir absorbert og mister sitt trykk på vei ut. Absorbentene er brukt mye i oljeindustrien de siste 16–20 åra, og tar mer lyd enn noe annet, ifølge Kolstad. Les også denne rapporten: http://www.gotransit.com/gts/en/docs/gts_operational_noise_and_vibration_assessment-main_report.pdf Spesielt side 3 hvor det bla. blir benyttet absorbent kledning så lang innover i tunellene som minst 40 meter fra åpningene! Til sist vil jeg påpeke at følgende punkt fra retningslinjer blir gjennomført når det gjelder støyreduksjon!: Program for overvåkning: Det skal utarbeides program for nødvendig overvåking som følger av gjennomføring av tiltak eller avbøtende tiltak. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Det er også sterkt ønskelig av vegvesenet plasserer en kontinuerlig målende støymåler/datalogger på den siden av vårt hus som vender rett mot broene FØR prosjektet settes i gang. Og at en slik måling utføres gjennom sommermånedene 2015 eller 2016! Samt en tilsvarende måling etter at det er satt trafikk på begge tvillingbroene etter endt prosjekt! Da får man se et såkalt FØR og ETTER resultat som er det mest korrekte å få gjordt! I tillegg må vegvesenet foreta inspeksjon, fotografering (dokumentasjon) på tilstand av grunnmur og bygningskonstruksjon av mitt hus i Idunsvei 2, 3960 Stathelle FØR anleggsstart! (Med kopi til huseier). -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Med vennlig hilsen Ingulv Burvald Idunsvei 2 3960 Stathelle 90731814 35960038 [email protected] From: To: Cc: Bcc: Subject: Date: Tor Erling Mæhle Solfrid Førland; Solfrid Førland Post [email protected] Nye E18 - Brattås tunnelen - krav om støyskjerm tirsdag 8. november 2016 10:08:37 Hei Nye veier. Jeg Tor Erling Mæhle var på deres infomøte i går på Hei klubbhus onsdag 26.10.16. Takk for et meget godt møte. Jeg ønsker å komme med et krav om støyskjerm på min tomt som er rett over gamle og nye E18. Grunnen er at det er i dag meget stor støy av E18. Mener også at det må komme støy skjerm på inngangen til Brattås tunnel i begge ender. Jeg vil komme til å få mye støy fra begge sider. Fra Skjelsvikdalen vil jeg også få støy fra det er en stigning rett opp til min tomt. Samme vil jeg få meget større støy enn det jeg har i dag. Jeg får både den nye og den gamle E18 som vil være avkjøringsvei til Porsgrunn, Skjelsvik, Eidanger, Heistad og Brevik osv. Håper støy skjermen vil komme fort opp før arbeidet med nye E18 begynner. Så vi kan få slippe støyen fra arbeidsmaskiner med mer. Håper på et positivt svar. Tor Erling Mæhle Siriusvegen 79. 3942 Porsgrunn Norway Mobil: +47 91812882 Email: [email protected] Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Bcc: Subject: Date: Frank Ellingsen Solfrid Førland; Solfrid Førland Post [email protected] Innspill i forbindelse med høring nye E-18, frist for innspill 7. nov. 2016 tirsdag 8. november 2016 10:02:16 Innspill i forbindelse med høring nye E-18, frist for innspill 7. nov. 2016 Til Solfrid Førland, Rådgiver planprosesser Nye Veier. Takker for informativt og grundig orienteringsmøte i Heis klubbhus 26.10.2016. Vil benytte anledningen til å understreke poenget, som også tydelig fremkom på møtet, at den delen av nye E-18 som sterkest påvirker flest personer, har størst påvirkning på landbruksinteresser og et viktig biologisk mangfold er parsellen gjennom Grava-skogen. Det er jo derfor beklagelig at trafikk «maskinen» blir lagt nettopp i dette området, men slik blir det antagelig? Dessverre! Jeg var aktivt med i forrige fase når nåværende E-18 (den gangen på vegne av IL Hei) ble bygget, og vil si at dialogen med Statens Vegvesen var svært god og de (små) justeringene man fant å kunne gjøre var svært positive og at dette den gangen reduserte de negative effektene i forhold til bruk av friområdet til et absolutt minimum. Som det fremgikk på møtet 26. oktober vil det, for sivilbefolkningen (i alle aldre, enkelt personer og grupper), være av stor betydning at arealbeslaget blir minimert og at det etableres gode tilganger som gir svært god adkomst fra befolkningsområdene (i hovedsak øst for nye E-18) til rekreasjonsområdene som stort sett ligger vest for E-18 traseen. Mvh Marit og Frank Ellingsen (Tlf. 90 54 75 05 ) Gravaåsen 19 3940 Porsgrunn Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Bcc: Subject: Date: Alexander Øyen Solfrid Førland Post [email protected] E18 Langangen - Rugtvedt tirsdag 8. november 2016 08:05:20 Hei Som en nabo av både nye og Gamle E-18 Så håper jeg det er planer om støydemping ved Syd utgangen av den nye tunnelen igjennom Brattås Hilsen Alexander Øyen Versvikvegen 72 3937 Porsgrunn TLF: 98665771 Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. From: To: Cc: Bcc: Subject: Date: Aase-Mette Skilbred Solfrid Førland Post [email protected] Veiprosjekter | Ubruklig bussstopp På Ørvik/ Brevik tirsdag 15. november 2016 08:20:29 Ditt navn Aase-Mette Skilbred (obligatorisk): E-post [email protected] (obligatorisk): Hva gjelder Veiprosjekter henvendelsen?: Emne: Ubruklig bussstopp På Ørvik/ Brevik På Ørvik( der vi bor) har vi ett buss stopp som er farlig å benytte. Det finnes ikke noen trygg måte å krysse veien på i nærheten, og på den siden ( mot vannet) er det ikke mange boliger. Hvis man vil benytte dette – da neste er ved gamle Prix på Heistad, må man krysse er en veldig trafikkert veg uten noen form for etablert overgang. Nå som E 18 er planlagt omdirigert over Ørvik/Breviksbrua i lang tid, så Melding: er vi redd for at det skal skje en ulykke der. Er det planlagt noen overgang i dette området? Aase-Mette Skilbred Breviksvegen 355 3950 Brevik Hidden Field: | --Denne eposten ble sendt fra kontaktskjemaet på nyeveier.no Denne e-postsendingen (inkludert vedlegg) er kun ment for adressaten og kan inneholde konfidensiell informasjon. Har du mottatt e-posten ved en feil, vær vennlig å ta kontakt med oss så raskt som mulig og merk at enhver tilgjengeliggjøring, kopiering og distribusjon av konfidensiell informasjon ikke er tillatt. Hvalsåsen velforening (under stiftelse) (Siriusvegen/Planetvegen/Kometvegen) Brattås 3942 Porsgrunn Nye Veier AS Herreveien 57 3962 STATHELLE [email protected] Kopi: - Rådmann Per Wold, Porsgrunn kommune - Ordfører Robin M. Kåss, Porsgrunn kommune - Varaordfører Janicke Andreassen, Porsgrunn kommune - Gruppeledere Høyre, Frp, Ap, By og Nærmiljøpartiet, Venstre, SV, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Krf - Leder utvalg for plan og kommunalteknikk Trond Ingebretsen - Leder hovedutvalg for samferdsel Knut Duesund, Telemark Fylkeskommune Innspill E18 Langangen -Rugtvedt Vi viser til “Varsel om oppstart av detaljregulering” datert 14.10.2016 samt informasjonsmøte avholdt på Heistad klubbhus 26.10.2016 av «Nye Veier AS» og har følgende innspill til detaljregulering av ny E18 fra Hvalsåsen velforening(under stiftelse). Innspill Hvalsåsen velforening (under stiftelse) mener dagens plan for ny E18 med tunnel fra Moheim, bro i ca 25 m høyde over Skjelsvikdalen og en dagsone helt inn i Hvalsåsen boligfelt (5-10 m fra Siriusvegen) vil gi en kraftig forringelse av bokvaliteten for alle beboere på Hvalsåsen (rundt 120 boliger) på grunn av vesentlig økning i støy- og luftforurensning samt tap av viktig naturmiljø. • Beboerne på Hvalsåsen ber «Nye Veier AS» om å planlegge for å kryssing av Skjelsvikdalen i tunnel (kulvert/miljøtunnel) på/under bakkeplan til erstatning for bro. Forslaget vil medføre en utvidet tunnel fra Moheim til sørsiden av Brattås. Dette vil gi en meget effektiv støyskjerming for all bebyggelse i nærhet av Skjelsvikdalen (Ørstveit, Steinurbakken, Steintangveien, Hvalsåsen, Mauråsen og Hovet Sør). • Vi ber også «Nye Veier AS» om å planlegge for tvunget utluftning av tunnelluft for den utvidete tunnelen ved løsmassesone/løsmassetunnel på Tveten. Dette for å skåne bebyggelse ved tunnelutløp på Brattås Sør og Moheim for luftforurensning. • Vi ber «Nye Veier AS» om å benytte tunneldrift med tunnelboremaskin for å skåne beboere på Eidanger, Tveten, Hovet og Brattås under anleggsperioden. • Vi bestrider støysonekartet for Hvalsåsen som benyttet i «Kommunedelplan med Konsekvensutredning» /4/. Vi anser støysonekartet som meget unøyaktig og at det ikke representerer forventet støybelastning for Hvalsåsen da det er gjort en beregningsmessig saksbehandlingsfeil ved at: ◦ Støy fra eksisterende RV36 ikke er inkludert i støyberegningen ◦ Multirefleksjon på grunn av Skjelsvikdalens topografi med bratte skrenter på begge sider er ikke inkludert i beregningene (Antall refleksjoner =1, side 7 i /4/) ◦ Det er benyttet lydabsorpsjon mark = 1 (myk mark, side 7 i /4/), mens skrentene i Skjelsvikdalen består av fjell/løs fjellmasse og er av type hard mark (lydabsorpsjon mark = 0) • Vi ber «Nye Veier AS» om å benytte realistiske støyberegninger aktivt i detaljplanlegging av ny trase • Dagens plan med å bygge nye E-18 helt (ca 25m horisontallinje fra GNR 61/417) inn i eksisterende bebyggelse på Hvalsåsen er ikke i tråd med Porsgrunn Kommune sin klare målsetning i «Sammen om Porsgrunnshelsa» hvor det i kapittel 6.15 står «- Fortsette arbeidet med å skape boområder med lite støyforurensning (trafikkstøy, støy fra havner og industri)» • Ved byggingen av nåværende Brattåstunnel (på høyde med Skjelsvikdalen) var det betydelige ulemper for beboere i husene nærmest/over tunnelen. Arbeidet som pågikk var en stor belastning for beboerne, og påkjenningene på husene var store. Brattås/Hvalsåsen består av mye «dårlig fjell» og vi frykter for sikkerheten til beboere ved sprengning av tunnel med vesentlig mindre overdekning. Hvalsåsen Velforening er under stiftelse og dette innspillet er signert av et flertall (over 100) av boligeiere i fremtidige Hvalsåsen Velforening, se Vedlegg 2. Hvalsåsen Velforening (under stiftelse) ønsker herved å arrangere møte med «Nye Veier AS» for å komme i dialog og ytterligere klargjøre innspillene som fremkommer i dette dokument. Kontaktpersoner: Vidar Alstad Siriusvegen 52 3942 Porsgrunn 917 01 688 [email protected] Tor-Jarle Aaraas Siriusvegen 51 3942 Porsgrunn 959 88 002 [email protected] Bakgrunn Med Hvalsåsen menes boligbebyggelse angitt i kart under og består av boliger i Kometvegen, Siriusvegen og Planetvegen på Brattås i Porsgrunn kommune. “Nye Veier AS” planlegger nye E-18 trase (se Figur 1) som med dagens forslag innebærer en ca 2.8 km lang stigende to-løpstunnel fra Moheim med utløp i Skjelsvikdalen. Veien skal så videreføres i en bro med rundt 25 m høyde over Skjelsvikdalen for så å entre Hvalsåsenplatået. Oppe på Hvalsåsenplatået skal veien gå i dagen (ved å skyte seg inn i Hvalsåsen) og ny tunnelåpning for Brattåstunnelen vil ligge inne i eksisterende Hvalsåsen byggefelt (ca 25m horisontallinje fra GNR 61/417). Vi mener dagens forslag vil berøre beboere på Hvalsåsen i vesentlig negativ grad med hensyn til ytre miljøpåvirkning (støy og luftkvalitet) og lokalmiljø (bortfall av viktig naturområde) og vil gi en kraftig forringelse av bokvaliteten for hele Hvalsåsen. Vi ønsker at dette skal tas hensyn til i detaljplanleggingen av ny E-18 da dagens forslag ikke er i tråd med Porsgrunn kommune sin klare målsetning om å skape gode bomiljø med lite støyforurensning og god luftkvalitet /5/. Figur 1: Planlagt trase som forevist på informasjonsmøte. Tunnelmunning angitt i rødt. Boligområdet på Hvalsåsen er vendt mot nord (mot Skjelsvikdalen) med en stigning fra ca 88 moh i Nord til 111 moh i sør (se høydeprofil i vedlegg 1). Trafikksituasjon Den fremskrevne (2042) ÅDT på nye E18 gjennom Skjelsvikdalen for korridor 1 er angitt til 15 500 (2042) og eksisterende vei rv36 i Skjelsvikdalen til 17 000 /1/. Dette vil gi en total ÅDT for Skjelsvikdalen på 32 500 i 2042. Dagens trafikk på eksisterende E18 er ÅDT 15 350 gjennom Hovettunnelen /2/ og 13 500 på RV36 gjennom Skjelsvikdalen /2/. Støyforurensning Forslag til støyskjerming av Ny E18 over Skjelsvikdalen I /1/ står det «Pga geografien i området er det vanskelig å skjerme langs vei». Vi mener at det er feilaktig for Skjelsvikdalen, da en meget effektiv støyskjerming vil være å bygge partiet over Skjelsvikdalen i en tunnel (kulvert/miljøtunnel) på bakkeplan og unngå å entre Hvalsåsenplatået i dagen. Dette medfører å utvide tunnelen fra Moheim med ca 200 m og knytte denne sammen med Brattåstunnelen. Dagens situasjon Skjelsviksdalens topografi består av bratte/vertikale skrenter på begges sider nord/sør. Nordsiden opp mot Hovet er ca 126 moh og sørsiden flater ut på ca 88 moh hvor Hvalsåsen boligfelt starter (punkt G i vedlegg 1). Hvalsåsen boligfelt er direkte eksponert mot fjellskrent (se profil i Vedlegg 1 og linje C-B) på Hovetsiden av Skjelsvikdalen. I øst smalner dalen inn mot Ørstveit, mens den i vest blir bredere ned mot Versvika. Skrentene på begge sider har lite/ingen dempning for lyd både i nord og sør samt at industrialiseringen av Skjelsvikdalen har medført lite markdempning (stort sett asfaltert). Den spesielle topografien til Skjelsvikdalen gir et spesielt støybilde ved at lyd reflekteres mellom skrentene og lite av lydenergien absorberes/dempes. Dette medfører at støy som genereres i Skjelsvikdalen påvirker store deler av Hvalsåsen på grunn av Hovetsidens høyere skrent og refleksjonene fra denne. Dette er velkjent for beboere på Hvalsåsen og merkbart med dagens støybilde med trafikkstøy fra RV36 samt industristøy fra Skjelsvikdalen Industriområde. Situasjon med ny E18 (alternativ 1) Med tunnelutløp ut på begge sider høyt oppe i Skjelsvikdalen (25 m høyde) vil støynivået i Skjelsvikdalen og på Hvalsåsen økes betraktelig i forhold til dagens situasjon. Støy fra tunnelmunning på ny tunnel fra Moheim til Skjelsvikdalen vil være rettet «opp mot Hvalsåsen» samt at man vil få refleksjoner fra tunnelmunning på Brattåstunnel fra Hovetsiden og tilbake mot Hvalsåsen. Støy fra tunnelmunninger er typisk underestimert i dagens beregningsverktøy /3/. I tillegg vil trafikkstøyen fra ny E18 i bro over Skjelsvikdalen og i dagsone helt inn i Hvalsåsen boligfelt gi et vesentlig økt bidrag til støybildet for beboere på Hvalsåsen. I støysonekartet benyttet i «Kommunedelplan med Konsekvensutredning» vises beregnet støysoner for alternativ 0 (dagens vegsituasjon) og alternativ 1 (planlagt vegsituasjon), se Figur 2 og 3 /4/. Trafikktall er fremskrevet til 2040. Figur 2 Beregnet støysituasjon med eksisterende vegstruktur (alternativ 0), trafikktall 2040 Figur 3 Beregnet støysituasjon med ny E-18 trase (alternativ 1) trafikktall 2040 Støysonekartene viser en kraftig forverring av støyforurensning for bebyggelsen på Hvalsåsen, hvor mange flere boliger blir liggende i «gul sone» (se Figur 3). Vi bestrider støysonekartet benyttet da vi mener at det er begått en beregningsmessig saksbehandlingsfeil i dagens støyberegning /4/ ved at: • Støy fra eksisterende RV36 ikke er inkludert i støyberegningen • Multirefleksjon på grunn av Skjelsvikdalens topografi med bratte skrenter på begge sider er ikke inkludert i beregningene (Antall refleksjoner =1, side 7 i /4/) • Det er benyttet lydabsorpsjon mark = 1 (myk mark, side 7 i /4/), mens skrentene i Skjelsvikdalen består av fjell/løs fjellmasse og er av type hard mark (lydabsorpsjon mark = 0) Dagens støysonekart gir dermed en kraftig underestimering av reelt fremtidig støybilde og vi påstår at antallet boliger som vil befinne seg i gul og mulig også rød sone vil øke betraktelig ved korrekt støyberegninger. Et bevis på dette ser man hvis man sammenligner støyvarselkartet til Statens Vegvesen (framskrevet 25 år), se Figur 4 /6/, hvor man tar hensyn til trafikken både på eksisterende E-18 og RV36. Dette støyvarselkartet beskriver alternativ 0 over, men hvor også RV36 er inkludert. Figur 4: Støyvarselkart fra Statens Vegvesen for Skjelsvikdalen /6/. Legg merke til at husene ikke er markert røde i denne publikasjonen. Sammenligner man Figur 4 med Figur 2 ser man at det er store forskjeller i beregnet støysone når man tar hensyn til eksisterende trafikk på RV36. Store deler av Skjelsvikdalen er «rød sone» i Figur 4 og de fleste av husene som er vendt mot Sirusvegen i nord ligger i gul sone (Lden>55dB). Dette er ikke tilfelle i Figur 2 og må skyldes støy fra RV36. Dette er tydlig hvis man ser på Figur 2 (kun E18) hvor det samme området har liten påvirkning (ingen hus er røde). Overskridelsene man ser i Figur 4 skyldes dermed trafikkstøy fra RV36. Ny E-18 med dagens planlagte trase i bro over Skjelsvik og tunnelinnslag inne boligfeltet på Hvalsåsen vil derfor gi et betydelig forverret støybilde enn synliggjort i Figur 3 (og Figur 4) og vil gi en kraftig forringelse av bokvaliteten og bomiljø for hele Hvalsåsen boligfelt. Vi ber «Nye Veier AS» om å benytte realistiske støyberegninger aktivt i detaljplanlegging av ny trase. Miljøpåvirkning luftforurensning Forslag til reduksjon av luftforurensning for Skjelsvikdalen En meget effektiv metode for å redusere luftforurensning i Skjelsvikdalen vil være å bygge partiet over Skjelsvikdalen i en tunnel (kulvert/tunnel) på/under bakkeplan. Videre foreslår vi en løsning med utluftning/luftetårn og rensing av tunnelluft for den utvidete tunnelen i nærheten av løsmassesonen på Tveten. Dette for å redusere miljøpålastningen til beboere i nærheten Brattåstunnelens sørlige utløp samt bebyggelse nær tunnelmunning på Moheim. Dagens situasjon Skjelsvikdalen og områdene rundt har i dag en betydelig miljøpåvirkning fra eksisterende trafikk på RV36 samt industriproduksjon både på Herøya og lokalt i Skjelsvikdalen. Dominerende vindretning fra Herøya er fra Nordøst mot Sørvest (mot Brattås/Hvalsåsen) (/7/ side 52). Dette merkes allerede som støvforurensning (mye støv på vindu og husvegger). Situasjon med ny E18 (alternativ 1) I dagens forslag er det planlagt en ca 2800 m lang tunnel fra Moheim til Skjelsvikdalen med stigning mot Skjelsvikdalen. Dette medfører at all trafikkforurensning fra sørgående løp (ukjent hvor mye av nordgående løp) vil luftes ut i Skjelsvikdalen og man får et nytt stort utslippspunkt i et allerede belastet område. I tillegg vil Brattåstunnelen også luftes rett inn i Hvalsåsen boligområde på begge sider. RV36 gjennom Skjelsvikdalen er ca 1.3 km lang og vil med en ÅDT på 17 000 (2042) utgjøre forurensningsbelastning på 17 000*1.3 km/døgn = 22 100 km/døgn. Med dagens plan for lufting av tunnel i Skjelsvikdalen vil total luftforurensning dobles. Med en ÅDT (2042) på ny planlagt E18 på 15 500 og en antagelse om at halvparten av trafikken er sørgående vil dette gi forurensningsbelastning tilsvarende 15 500/2*2.8 km/døgn = 21 700 km/døgn. Totalt vil dette medføre en luftforurensning fra trafikk på totalt 21 700 + 22 100 km/døgn = 43 800 km/døgn som vil ha utløp i Skjelsvikdalen. Bygger man partiet over Skjelsviksdalen i tunnel samt etablerer tvungen lufting av tunnelluft i egnet sted ved løsmassepartiet på Tveten vil man enkelt kunne halvere luftforurensningen som påtrykkes Skjelsvikdalen. Natur og Nærmiljø Dagens situasjon: Området på Nordsiden av Hvalsåsen (mellom Siriusvegen og Skjelsvikdalen) er et flittig brukt turområde og rikt på dyreliv. Turstien fra Skrikeråsen og ned til Versvikavegen er eneste «grønne adkomst» for store deler av Skrikeråsen og Hvalsåsen. Området er også trekkrute for dyrelivet i området (rådyr). Situasjon med ny E-18 I dagens plan skisseres det å gjøre innhogg med dagsone helt inn mot Siriusvegen. Dette vil effektivt isolere store deler av Skrikeråsen og Hvalsåsen for en grønn tilgang til Versvika og turområdene på Ås ved at eksisterende tursti vil fjernes. Dette vil medføre betydelig tap av natur kvaliteter i området. Innspill for natur og nærmiljø: En tunnel på bakkeplan i Skjelsvikdalen vil skåne sårbar natur på Hvalsåsenplatået og fortsatt ha en grønn adkomst fra Skrikeråsen/Hvalsåsen til Versvika ved at eksisterende tursti bevares. Anleggsperiode Det er ukjent for oss hva «Nye Veger AS» planlegger i anleggsfasen, men det er nærliggende å tro at Brattåstunnelen skal drives fra nordre tunnelinnslag på Brattåstunnel inne på Hvalsåsenplatået på nordsiden av Siriusvegen. Dette betyr i praksis et anleggsområde som da vil etableres inne i Hvalsåsen boligfelt og vil ta ytterligere av naturmiljøet for Hvalsåsen og gi en kraftig forringelse av bokvalitet i anleggsfasen. Ved byggingen av nåværende Brattåstunnel (på høyde med Skjelsvikdalen) var det betydelige ulemper for beboere i husene nærmest/over tunnelen. Arbeidet som pågikk var en stor belastning for beboerne, og påkjenningene på husene var store. Brattås/Hvalsåsen består av mye «dårlig fjell» og vi frykter for sikkerheten til beboere ved sprengning av tunnel med vesentlig mindre overdekning. Det er forventet betydelig massetransport både for dagssone nord for Brattåstunnelen og for tunneldriften i Brattåstunnelen som vi forventer med dagens plan vil foregå inne i Hvalsåsen boligfelt. Dette vil måtte medføre betydelig belastning for hele Hvalsåsen boligfelt. Den viktigste adkomstveien for myke og harde trafikanter er via Siriusvegen og sti nord for Siriusvegen. Dette er skolevei for våre barn og er ikke egnet som adkomstvei til anleggsområde både med tanke på trafikksikkerhet, støy og luftforurensning (støv). Eksisterende trase er planlagt i et tett befolket område på Eidanger, Tveten, Brattås og Grava. Anleggsperioden vil påvirke bomiljø for mange tusen mennesker og spesielt tunneldrift bør gjøres på en skånsom måte med tunnelboremaskin i stedet for tradisjonell tunneldrift (sprengning). Referanser /1/ Statens Vegvesen, KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING, 2015 hentet fra http://www.nyeveier.no/wpcontent/uploads/2016/01/Kommunedelplan_med_KU_mars_2015.pdf /2/ Statens Vegvesen, https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva: (~(id:540,filter:(~),farge:'0_0))/@195123,6563662,13/vegobjekt:323512568:58b02c /3/ Bekkos, A. , Tunnelstøy – Mannsfjelltunnelen, E39 Buvika, 2015, hentet fra http://www.norskakustiskselskap.org/uploads/hostmote/2015/3_2_AudunBekkos.pdf /4/ Multiconsult, Rapport E18 Langangen-Rugtvedt, 2014, hentet her http://www.nyeveier.no/wpcontent/uploads/2016/10/St%C3%B8yrapport_Med_Vedlegg-1.pdf /5/ Porsgrunn Kommune, Sammen om Porsgrunnshelsa, 2016, hentet her https://www.porsgrunn.kommune.no/Dokumenter/Kommunens_Dokumenter/Kommunikasjonsr %C3%A5dgiver/Sammen%20om%20Porsgrunnshelsa%20WEB.pdf /6/ Statens Vegvesen, Støyvarselkart Porsgrunn, 2016, hentet fra http://www.vegvesen.no/_attachment/207301/binary/399593?fast_title=St %C3%B8yvarselkart+Porsgrunn+%282%2C2+MB%29.pdf /7/ Porsgrunn Kommune, Konsekvensutredning – Områderegulering Herøya, 2011, hentet fra https://www.porsgrunn.kommune.no/PageFiles/24885/Her%C3%B8ya %20Revidert_KU_21des2011.pdf Vedlegg 1 Vedlegg 2
© Copyright 2024