1. No category

HØRINGSFORSLAG
Opprettelse av Ytre Karlsøy marine verneområde
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
Innhold
1.
Bakgrunn og saksgang ..................................................................................................................... 3
2.
Areal, geografisk plassering og avgrensing ..................................................................................... 5
3.
Eksisterende vern ............................................................................................................................ 5
4.
Verneverdier og verneformål .......................................................................................................... 8
5.
Andre interesser og virkninger av vernet ...................................................................................... 10
6.
Generelt om virkninger av vernet ................................................................................................. 16
7.
Oppbygging av verneforskriften .................................................................................................... 17
8.
Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II .................................................................. 18
9.
Økonomiske og administrative konsekvenser .............................................................................. 21
10. Erstatning ...................................................................................................................................... 21
11. Forslag til verneforskrift ................................................................................................................ 22
Forside
Hushattøya. Mulen på Rebbenesøya.
Foto: Bernt Bye.
2
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
1. Bakgrunn og saksgang
Forslag om marint vern av Ytre Karlsøy er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av
norsk natur for kommende generasjoner. Forslaget sendes nå på høring, med sikte på å opprette et
marint verneområde i Ytre Karlsøy etter naturmangfoldloven § 39.
Ytre Karlsøy er ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådinger fra Rådgivende
utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og
miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og
fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001.
Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen
representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved
utvelgelsen ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt.
Det ble også lagt vekt på at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder
for forskning og overvåking. På landsbasis er formålet med planen å ta vare på marine naturverdier
og marine økosystem. Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Utvalget delte
områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle grunntvannsområder, fjorder,
åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder). Ytre Karlsøy tilhører kategori 5 –
åpne kystområder.
Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til
grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige
restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg. Det ble også holdt
informasjonsmøte i Karlsøy i forbindelse med oppstartsmeldingen. I brev fra Miljødirektoratet av 23.
april 2015 fikk Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Ytre
Karlsøy. Under utarbeidelsen av verneforslaget har Fylkesmannen gjennomført møter med
kommunen, fylkeskommunen, og verneområdestyret for Nordkvaløya-Rebbenesøya
landskapsvernområde, gjennomført åpent folkemøte, opprettet en bredt sammensatt lokal
referansegruppa som har gitt innspill underveis, hatt åpne kontordager - bl.a. på Hansnes,
gjennomført befaring, hatt kontakt med fagmiljøer, herunder Fiskeridirektoratet, om
kunnskapsgrunnlaget for området og etablert en nettside om arbeidet. Videre har Fylkesmennene i
Nordland, Finnmark og Troms gjennomført tre møter med Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge i
2015, det siste 26. – 27. november før oversendelsen av verneforslaget til faglig gjennomgang i
Miljødirektoratet. Etter den faglige gjennomgangen i Miljødirektoratet har Fylkesmannen
gjennomført møter med Karlsøy kommune og Troms fylkeskommune i november 2016.
Konsultasjonsordningen og felles arbeidsutvalg
Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få
direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og
daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere
naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det
20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På
møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland,
Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og
3
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet
om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av
arbeidsutvalget er som følger:
- 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark
- 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor
- 2 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon
- 1 representant fra Norges Fiskarlag
- 1 representant fra Norges Kystfiskarlag
- 1 representant fra Fjordfiskernes forening
- 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
- 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon
- 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
Representanten fra fylkesmennene leder arbeidsutvalget. Fylkesmennene er sekretariat for
arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalget sitt mandat er blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal
marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de
samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag
skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre.
4
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
2. Areal, geografisk plassering og avgrensing
Forslag til marint verneområde Ytre Karlsøy omfatter ca. 410 km2. Det omfatter kystområder ut til 4
nautiske mil utenfor grunnlinjen. Området ligger nordvest for Ringvassøy. Området er et relativt
grunt parti langs kyststrekningen fra Breivika på Rebbenesøya til Flatvær nord for Nordkvaløya.
Området ligger i Karlsøy kommunene, i Troms fylke.
3. Eksisterende vern
Større deler av det marine verneområdet overlapper med disse eksisterende verneområdene:
- Nordkvaløya – Rebbenesøya landskapsvernområde
- Sørfugløya naturreservat
- Kvitvær naturreservat
- Breivika naturreservat
- Måsvær naturreservat
- Flatvær naturreservat
(med lenker til verneforskriftene på lovdata.no)
Disse områdene ble vernet etter Naturvernloven gjennom verneplanen for kystregionen i Troms.
Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde
Nordkvaløya – Rebbenesøya landskapsvernområde omfatter ca. 286 km2, hvorav ca. 146 km2 er
sjøareal. Landskapsvernområdet utgjør flere større og mindre øyer og holmer i ytre deler av Karlsøy
kommune. Formålet med vernet er å bevare et større, sammenhengende kystavsnitt som er
representativt for kystnaturen i Troms, og har betydning for sjøfugl og annet dyreliv, planteliv,
kvartærgeologi, og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og fram til i dag.
Sør-Fugløya naturreservat
Sør-Fugløya naturreservat omfatter totalt 7.668 daa, hvorav 6.615 daa er sjøareal.
Sørfugløya med tilhørende holmer og skjær ligger sørvest i Karlsøy kommune. Formålet med
fredningen er å bevare en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms med ei øy og tilliggende
holmer, skjær og sjøområder med dets plante- og dyreliv. Området har et av Norges viktigste
fuglefjell og har stor betydning som hekkeområde for sjøfugl.
Breivika naturreservat
Breivika naturreservat omfatter totalt 9.527 daa, hvorav 1.222 daa er sjøareal. Breivika
naturreservat ligger på vestsiden av Rebbenesøya. Formålet med fredningen er å bevare et
særpreget område på ytterkysten med godt utformede kvartærgeologiske forekomster med et stort
sanddynefelt og lokalmorener. Området har et rikt og verneverdig planteliv.
Kvitvær naturreservat
Kvitvær naturreservat omfatter totalt 4.628 daa, hvorav 4.555 daa er sjøareal. Kvitvær
naturreservat ligger helt nordvest i Karlsøy kommune, ute i havet nord og nordvest for
Grøtøya. Formålet med fredningen er å bevare en gruppe mindre holmer og skjær med
tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har betydning for sjøfugl.
5
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
Måsvær naturreservat
Måsvær naturreservat omfatter totalt ca. 21.500 daa, hvorav ca. 16.500 daa er sjøareal.
Naturreservatet ligger mellom Grøtøya og Nord-Kvaløya i Karlsøy og omfatter del av
lille og hele store Måsvær. Formålet med fredningen er å bevare en typisk skjærgårdsnatur i
ytre Troms med en gruppe mindre øyer og holmer tilgrensende gruntvannsområder med dets
plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl, og er et viktig område for sel.
Flatvær naturreservat
Flatvær naturreservat omfatter ca. 14.300 daa, hvorav 13.000 daa er sjøareal. Flatvær ligger like
nord for nordspissen av Nord-Kvaløya, med Norskehavet i nord og vest. Dette er et øyrike av 52
holmer og skjær med grunne farvann mellom. Formålet med fredningen er å bevare en typisk
skjærgårdsnatur i ytre Troms med en gruppe mindre øyer og holmer tilgrensende
gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl.
Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy er forvaltningsmyndighet for
landskapsvernområdet, samt Breivika naturreservat, Måsvær naturreservat og Flatvær naturreservat.
Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for naturreservatene Kvitvær og Sør-Fugløya.
Eksisterende vern omfatter (se figur 1):
- Overflaten på land ned til laveste lavvann.
- For sjøområdene omfatter eksisterende vern kun overflaten av sjø.
Foreslått marint verneområde
Forslaget til marint vern omfatter sjøarealer og bunn/land opp til midlere høyvann (normal flo) som
grense mot land. Dette medfører at noe privat grunn blir berørt.
Privat eiendomsrett: Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i
sjøen til marbakken eller, hvis marbakke ikke kan påvises, til to meters dybde ved middels lav
vannstand.
Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde.
Vi har foretatt en vurdering av behov for og effekter av å ha overlappende verneområder.
Verneformålene og tilhørende bestemmelser er ulike i det marine verneområdet og de eksisterende
verneområdene. Blant annet er det et tydeligere vern av dyreliv i det marine verneområdet enn ved
landskapsvern. Det er store verneverdier knyttet til grunne partier og strandsone innenfor det
foreslåtte marine verneområdet. For land/sjøbunn omfatter eksisterende vern kun bunnarealene
ned til laveste lavvann. For å fange opp verneverdiene i det marine verneområdet tilstrekkelig,
foreslås det at marint vern overlapper delvis med eksisterende vern, og går opp til midlere høyvann
(normal flo) mot land. Verneområdene vil utfylle hverandre. F eks er ikke landskap en del av
verneformålet i det marine verneområdet, slik det er i det eksisterende landskapsvernområdet.
Dette kan bl.a. ha betydning ved vurderinger av installasjoner på sjøoverflaten. Det har vært svært få
saker til behandling etter verneforskriftene i naturreservatene og landskapsvernområdet i
sjø/tidevannssone her. Dette tilsier at det ikke vil medføre mye ekstra administrasjon å behandle
saker der det er overlappende vern. Der det er geografisk overlapp vil det være strengeste
bestemmelse som gjelder for den enkelte aktivitet/tiltak. Det er viktig at det blir informert godt om
det samlede vernet i området.
6
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
Figur 1. Illustrasjon av rekkevidde og hva som omfattes ved marint vern (overflaten, vannsøylen og
sjøbunnen) og av eksisterende vern; landskapsvernområde og naturreservater (land ned til laveste
lavvann og overflate av sjø).
Det er noen mindre grensejusteringer i verneforslaget sammenlignet med planområdet. Dette er
blant annet gjort for at det marine verneområdet skal harmonisere mer geografisk med eksisterende
verneområder. Mellom Sørfugløya og Breivika er grensa justert slik at nåværende areal i Tromsø
kommune tas ut. Samlet sett har dette medført små endringer i totalt areal, sammenlignet med
planområdet.
7
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
4. Verneverdier og verneformål
På landsbasis er formålet med marin verneplan å ta vare på marine naturverdier og marine
økosystem. Områdene skal således dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Verneformålet for
de åpne kystområdene knytter seg til å ta vare på mangfoldet av naturtyper som er representative
for ulike kystområder, men som også inneholder særegne kvaliteter.
Verneformålet er i hovedtrekk å ta vare på et representativt åpent kystområde med dets variasjon i
naturtyper og biologiske mangfold.
Biologiske verdier
Innenfor området er det en spennvidde i biotoper og habitater fra eksponerte klippekyster til dypere
partier. Området inneholder store grunne partier med øyer, holmer og skjær. Det inneholder også
dypere partier med fine sedimenter og mer beskyttede lokaliteter i skjermede sund og bukter Planteog dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold
av organismesamfunn i disse områdene. Området er karakterisert ved stor gjennomstrømning av
vann. Oppholdstiden for vannet er typisk fra noen timer til dager. De ytre delene av det foreslåtte
verneområdet har dype partier med sandbunn, og bidrar til variasjonen i verneforslaget.
Det er registrert mye av naturtypen stortareskog i området. Stortareskog vokser på hardbunn i
områder med stor bølgepåvirkning eller sterk strøm, og finnes ned til 20-25 m dyp. Aller mest av
naturtypen finner vi vest for Sørfugløya, nord for Måsvær og ved Flatvær. Tareskog står for en
betydelig produksjon av organisk materiale. Tareskogen har en grunnleggende betydning for de
tilknytta plante- og dyresamfunnene; det er yngle- og oppvekstområde, gjemmested og beiteplass
for fisk. Bløtdyrene og krepsdyrene i tareskogen er viktige som næringsdyr for fisk og krabbe. Noen
fuglearter benytter også tareskogen som matfat. Mangfoldet i tareskoger er svært stort, mange
fastsittende alger og dyr vokser på stilkene og festeorganene mens frittlevende dyr finnes på
stilkene, festeorganene og i algene som vokser på tarestilkene. Troms har gode tareforekomster i
ytre kyst og strømrike områder, mens indre beskyttede områder for en stor del fortsatt er preget av
nedbeiting fra kråkeboller.
Det er en rekke fiskearter som gyter i området, nærmere beskrevet i avsnittet om fiskeri.
I Sørskardvågen finner vi naturtypen fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Områder
med tidvis lavt oksygeninnhold i bunnvannet vil mangle enkelte arter som har krav til permanent god
oksygentilgang. Artssammensetningen blir derfor spesiell. I denne fjorden finner vi også naturtypen
bløtbunnsområde i strandsonen, som er viktig område for vadefugl og andefugl.
Det er også forekomster av naturtypen skjellsand i området; ved Flatvær og Måsvær. Skjellsand er et
habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere
fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbankene til parringsplasser og ved skallskifte, i tillegg til
at de finner matgrunnlag her. Skjellsand regnes som en ikke fornybar ressurs innenfor overskuelige
tidsrammer.
I Andamfjord-området er det registrert et stort felt med haneskjell.
8
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
Området har stor verdi for verdi for sjøfugl. Fiskemåse, gråmåse, svartbak, rødnebbterne, ærfugl og
grågås finnes særlig i Måsvær og Flatvær. Krykkje har tidligere hekket i en liten koloni i Sørfugløya
naturreservat. Sørfugløya er likevel viktigst for de typiske fuglefjellsartene alke og lunde, men også
teist og lomvi forekommer. Bestanden av lomvi har imidlertid gått sterkt tilbake etter 1980. På
Sørfugløya er også havsvale funnet hekkende. Storskarven har kolonier i Kvitvær og Flatvær, og også i
Måsvær har det hekket storskarv. Etter årtusenskiftet begynte også havsule å hekke i Kvitvær.
Havsulekolonien tok seg raskt opp, og var på sitt mest tallrike med 380 par etter seks år. Senere har
den enkelte år vært helt tom igjen. Sjøområdet utenfor Nordkvaløya og Rebbenesøya er også viktig
for tusenvis av overvintrende sjøfugl. Særlig alkefugl og ærfugl er tallrike, men også praktærfugl,
skarv og flere mer fåtallige arter tilbringer vinteren her. Dette er både lokale fugler og fugler som
hekker i arktiske strøk. Blant annet er Bårdsetsundet viktig som vinterområde for ærfugl, praktærfugl
og gulnebblom. I hele området kan man se havørn året rundt. I henhold til bestemmelsen om marine
verneområder i naturmangfoldloven § 39, kan marine verneområder opprettes for å beskytte marine
verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Områdets
betydning som næringssøkområde for fugl, gjør at verneformålet også knytter seg til sjøoverflaten i
tillegg til sjøbunnen.
Geologiske verdier
Strandflaten som danner det undersjøiske landskapet i området er småkupert med store områder
med relativt grunt vann. Øvrige marine landskap i området er kontinentalsokkelsletten (de aller
ytterste delene av området) og marin dal (som også befinner seg langt ut). Mellom Grøtøy og Store
Måsvær går Grøtøydjupet som en dypere renne med største dyp på ca. 260 m; klassifisert som fjord.
Bunnen består i stor grad av fjell- og steinbunn men det er områder med sand og skjellsand
(beskrevet nærmere i avsnittet om biologisk verdier) i dypere og beskyttede partier.
I Sørskardvågen er det israndavsetninger og fossile strandlinjefenomener. Eldste israndavsetning
utgjøres av en grunn terskel i utløpet av Sørskardvågen. Deler av den er synlig ved lavvann. Øst for
terskelen er det avsatt flere brerandmorener langs sørsiden av fjorden. Disse er trolig avsatt under
mindre stopp under tilbaketrekningen av breen. Naturtypen israndavsetning er preget av rullestein
og er mekanisk ustabil. Substratet skiller seg fra omgivelsene. Dette resulterer i variasjon i flora og
fauna i forhold til omkringliggende områder.
9
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
5. Andre interesser og virkninger av vernet
Fiskeri
Det foregår fiske etter torsk, sei, hyse, kveite, rognkjeks, breiflabb og sild i det foreslåtte
verneområdet, samt gapeflyndre i tilliggende områder (figur 2). Langt de fleste av disse artene antas
å gyte i området. Samlet foregår dette fisket gjennom hele året og over store deler av området.
Figur 2. Fiskefelt i området, i grå skravur (Kilde: Fiskeridirektoratet sin kartbase). Det foregår også
fiske utenfor de skraverte områdene.
Det anvendes line, garn, jukse, snurpenot og landnot. Det utøves pr i dag ikke fiske med trål og
snurrevad i området. Området ligger utenfor fjordlinjene. Tidligere har det blitt drevet fiske med
snurrevad. Det har også blitt drevet fiske etter flyndre med flyndretrål. Flyndretrål er en liten
snurrevad, men med større maskevidde. Dette er en gammel driftstilpasning som ikke har vært
praktisert de senere år. At det har vært drevet flyndretråling viser at flyndre er en lokal ressurs.
Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med Havressurslova. Mulige
restriksjoner på fiske i områder med koraller er omtalt i oppstartsmeldingen. Vi er ikke kjent med
registrerte korallforekomster i området pr i dag, men dette kan bli påvist senere ved
kartlegging/registrering. Koraller har også en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket
i sjø. Sjøbunnen inngår i verneformålet, og eventuelle korallforekomster er derfor inkludert selv om
de ikke er kartlagt. Det er ønskelig å få registrert eventuelle korallforekomster i området. Den
foreslåtte verneforskriften innebærer at det ikke vil være begrensninger på fiske i.f.t.
korallforekomster nå. I § 4 bokstav n er det imidlertid foreslått en bestemmelse om at
Miljødirektoratet kan av hensyn til korallforekomster ved forskrift regulere eller forby virksomhet i
det marine verneområdet. Det vil i så fall være mest aktuelt i nærmere avgrensa områder (med
10
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
viktige forekomster). Dette kan omfatte både revdannende koraller og andre korallforekomster som
vurderes som viktige. I forkant av fastsettelse av en eventuell slik forskrift vil det i så fall være en
egen prosess med formell høring av berørte interesser.
Det er ikke registrerte rekefelt i området. Det er felt med forekomster av haneskjell som det for inntil
noen år siden ble høstet av. Det foregår ikke skraping etter haneskjell langs havbunnen i området i
dag. Skjellskraping vil ikke være tillatt, jfr. § 3 bokstav b og § 4 bokstav e i forslaget til verneforskrift.
Dette er ikke til hinder for plukking av skjell i samsvar med annet lovverk, og dette er presisert i § 4
bokstav g av opplysningshensyn. På grunn av verneverdiene som knytter seg til sjøbunnen ønsker
ikke Fylkesmannen at skjellskraping skal være tillatt. Vi viser også til at Rådgivende utvalg for marin
verneplan påpekte at bruk av skjellskrape ikke bør forekomme i marine verneområder.
Fiskeridirektoratet ønsker imidlertid ikke at hele området stenges for skjellskraping. Vi ber spesifikt
om innspill på skjellskraping slik at det i etterkant av høringen kan vurderes nærmere hvorvidt det
bør gis mulighet for skjellskraping i avgrensede deler av området.
«Levendelagring av fisk» reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Fisk kan
holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg,
jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen § 95 bokstav f. I verneforskriften er det to alternative
høringsforslag for dette, hvor det i det ene alternativet er en spesifisert dispensasjonsbestemmelse i
§ 5 hvor det kan gis tillatelse til slik levendelagring av fisk. Se nærmere omtale av dette under
«Akvakultur og havbeite m.m.».
Når det gjelder fiske med snurrevad har vi i høringsforslaget tatt utgangspunkt i tilrådningene fra
Rådgivende utvalg. Dvs. at det ikke avsettes områder med begrensninger på snurrevad i Ytre Karlsøy.
Det har tidligere vært drevet noe snurrevadfiske i området, omtalt som pågående aktivitet av
Rådgivende utvalg i 2003/2004 og i oppstartsmeldingen i 2009. I beskrivelsen fra 2003 står det at
snurrevadfisket foregår på, og krever relativt jevn bunn. For Ytre Karlsøy er det videre beskrevet at
det foregår på mindre og begrensede felter - i hovedsak på sandbunn med relativt grunt vann. For å
begrense konsekvensene for fiskerinæringen vurderte utvalget at snurrevadfiske kunne fortsette,
men at nærmere avgrensede områder/soner i noen verneplanområder ble gitt referansestatus og
beskyttes mot snurrevadfiske. De foreslo ikke opprettelse av slike referanseområder i Ytre Karlsøy.
Utvalget skrev også at det er viktig at det etableres overvåkning og kontroll slik at det sikres at
verneverdiene ikke gradvis forringes på grunn av økt aktivitet, teknologiutvikling mv. Dette var også
utgangspunktet for omtalen av snurrevadfiske i oppstartsmeldingen for Ytre Karlsøy. Situasjonen er
at snurrevadfiske har gjennomgått en teknologisk utvikling, slik at dette fisket kan foregå på mer
ujevnt substrat/underlag enn for en del år tilbake, og vi har i verneplanprosessen fått innspill om at
snurrevadfiske påvirker bunnforholdene. Snurrevaden har gjennomgått en utvikling både med
hensyn til størrelse, konstruksjon, materialvalg og rigging. Det er beskrevet at det er de aktive
redskapene, som for eksempel bunntrål og snurrevad (når sistnevnte blir slept langs bunnen), som i
størst grad påvirker bunndyr og bunnhabitater. Samtidig står det i § 15 i forskrift om utøvelse av
fisket i sjøen at «med snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i
berøring med havbunnen». I følge en rapport fra Havforskningsinstituttet i 2013 er det ikke
gjennomført studier for å dokumentere virkningene av snurrevad på sjøbunn-habitater. De
potensielle effektene antas i rapporten å være langt mindre enn for bunntråling siden utstyret er
lettere og snurrevaden ikke trekkes over lange avstander. Men tauene (som hver er 1 000-2 500
11
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
meter) kan gi en fysisk påvirkning slik som sveipeliner fra en bunntrål gir, antas det i rapporten. Pr i
dag foregår det ikke fiske med snurrevad i det foreslåtte verneområdet, i motsetning til situasjonen
da Rådgivende utvalg kom med sine tilrådninger og ved tidspunktet for melding av oppstart.
Vi anbefaler at virkninger av snurrevad på verneverdiene overvåkes i tilfelle dette fisket blir utøvet
igjen her. Særlig bør situasjonen i Andamfjord-området med haneskjell og evt. andre sårbare
lokaliteter, følges. Dersom overvåking avdekker uheldig påvirkning på naturmangfoldet bør
restriksjoner på fiskemetoder, eventuelt i enkeltområder, tas opp til ny vurdering.
Tang- og tarehøsting
Det er ikke åpnet for høsting av tang eller tare i området i medhold av havressurslovgivningen, og det
er ikke åpnet for dette i foreslått verneforskrift, jfr. § 3 bokstav a og § 4 bokstav e. Tradisjonell,
manuell sanking av tang og tare i fjæresonen til eget (privat) bruk og i undervisningsøyemed er tillatt,
jfr. § 4 bokstav f. Det er litt ulike bestemmelser om dette i de eksisterende verneområdene.
Akvakultur og havbeite m.m.
Med «havbruk» forstås her fiskeoppdrett og skjelldyrking/-oppdrett. Det er ingen slik virksomhet i
området. For noen år siden var det en oppdrettslokalitet i Toftefjorden, men denne er ikke til stede
mer. Den aktuelle tillatelsen ble trukket tilbake og formelt slettet 19.10.2006 av Fiskeridirektoratet. I
kystsoneplanen for Karlsøy, vedtatt av kommunestyret 08.09.2015, er det ikke avsatt områder til
oppdrett i området. «Fangstbasert akvakultur» innebærer levendelagring av villfanget fisk i sjø over
12 uker med fôring før den slaktes, jfr. forskrift om fangstbasert akvakultur. Levendelagring under 12
uker av fisk er omtalt under «Fiskeri».
Havbruk og fangstbasert akvakultur vil i utgangspunktet ikke være tillatt i det marine verneområdet,
jfr. § 3. Det legges fram to alternative høringsforslag til bestemmelser om havbruk, fangstbasert
akvakultur og levendelagring av fisk. I det ene høringsforslaget er det ikke noen spesifiserte
dispensasjonshjemler i § 5 for disse tre aktivitetene, mens det i det andre forslaget til bestemmelser
er slike spesifiserte dispensasjonshjemler.
Alternativ A innebærer at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelser til
etablering av havbruk som ikke er i strid med verneformålet (§ 5 b), fangstbasert akvakultur
(§ 5 c) og levendelagring av fisk (§ 5 d).
Alternativ B innebærer at det ikke kan gis slike tillatelser som nevnt under alternativ A i
medhold av § 5. Bestemmelsene om dette i bokstav b, c og d vil da tas ut.
Vi ber spesifikt om synspunkter på dette, slik at dette kan vurderes nærmere i etterkant av høringen.
Vi ber også om synspunkter fra høringsinstansene på om man evt. ønsker at enkelte av disse tre
aktivitetene skal inngå i § 5, men ikke den/de øvrige av de tre. Det kan også vurderes nærmere om
det kan være aktuelt å henvise til bestemte soner for havbruk.
Dersom alternativ A vedtas vil det altså kunne gis tillatelser til slike tiltak innenfor det marine
verneområdet etter en vurdering foretatt av forvaltningsmyndigheten for verneområdet.
Virkningene av utslipp av næringssalter og organisk materiale (fôrrester og ekskrementer), bruk av
kitinhemmere, kobberimpregnering og andre stoffer som kan påvirke bunnfaunaen, samt virkingene
av forankringer vil inngå i slike vurderinger. Hvorvidt vernet vil medføre konsekvenser for eventuell
framtidig akvakultur inne i verneområdet, vil dermed avhenge av hvilke av de to alternativene som
12
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
blir vedtatt og eventuelt hvilke vilkår som settes ved tillatelser. En evt. spesifisert
dispensasjonsbestemmelse om havbruk i det marine verneområdet vil ikke innebære at eksisterende
vern svekkes. Ved overlapping mellom marint vern og annet vern etter naturvernlovgivningen vil det
være to sett med verneforskrifter som gjelder. Det vil da være slik at de strengeste bestemmelsene
legges til grunn, f. eks. ved behandling av dispensasjonssøknader. Når det gjelder disse tre
aktivitetene er Fylkesmannen i utgangspunktet skeptisk til å tillate særlig havbruk og fangstbasert
akvakultur i det marine verneområdet, ut fra at verneverdiene på sjøbunnen i det marine
verneområdet skal ha en ekstra beskyttelse mot negativ påvirkning. I tillegg inngår sjøoverflaten i
verneformålet.
«Havbeite» er en form for akvakultur der havbeitedyrene lever fritt i sjøen, men der den som har en
havbeitetillatelse har en eksklusiv rett, innenfor et geografisk avgrenset område, til å sette ut dyr og
til å høste den bestemte arten. Havbeite omfattes av § 3 bokstav b i vernebestemmelsene om forbud
mot utsetting av organismer, og vil ikke være tillatt. Eventuelle søknader om havbeite må vurderes
etter verneforskriftens § 6, jfr. § 48 i naturmangfoldloven. Det samme vil gjelde nye potensielle
næringer som dyrking av marine alger (dyrking av alger omfattes av forbud i § 3 bokstav a).
I det marine verneområdet vil det være forbud mot utslipp av «konsentrerte forurensningstilførsler»,
jfr. § 3 bokstav c. Dette vil kunne ha betydning for havbruk. For eksempel vil brønnbåter ikke kunne
tømme behandlingsvann som inneholder bekjempningsmidler fra lakselusbehandling, som
hydrogenperoksid, innenfor verneområdet. Slik tømming må da henvises til andre områder.
Forsvaret
Forsvaret har ingen skyte- og øvingsfelt i det foreslåtte verneområdet.
Reiseliv og friluftsliv
Fritidsfiske, kajakkpadling, jakt (bl.a. på grågås, steinkobbe og havert) og båtliv er de vanligste
friluftslivsaktivitetene i området. En del fritidseiendommer på øyene er avhengig av båt for tilkomst.
Det drives noe fiske tilknytta reiseliv i området, og dette er økende. Haugland gård på Hersøya,
opprinnelig en fiskerbondegård, er et statlig sikret friluftsområde. Her er det bl.a. en flytebrygge med
landgang.
Normal friluftsaktivitet i området vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til
restriksjoner på slik aktivitet (men se omtale av fiske i.f.t. korallforekomster). I § 5 bokstav h er det
foreslått en bestemmelse om å kunne gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
Båt-/skipstrafikk og farleder
Det er flere farleder i området. Det er til sammen fire fyr/lykter i området; Eggeløysa, Andamsmulen,
Bjørn og Ormholmen. Det marine vernet vil ikke gi noen restriksjoner på skipsfart. Drift og
vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner er unntatt fra
vernebestemmelsene, jfr. § 4 bokstav j i forslaget. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til
oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs
etter søknad, jfr. § 5 bokstav a i forslag til verneforskrift. Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene,
som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer
ikke i konflikt med disse reglene. Det vil fortsatt være ferdselsforbud i enkelte perioder i deler av
13
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
naturreservatene Flatvær, Måsvær og Kvitvær, da eksisterende verneforskrifter fortsatt vil gjelde
(disse ferdselsforbudene omfatter ikke ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske).
Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning vil
være direkte tillatt så fremt fortøyningsmiddelet er i et materiale som ikke forurenser (som stein), jfr.
§ 4 bokstav d. Med «småbåt» menes båt med lengde opp til 15 meter. Ønske om etablering av
fortøyningsfester som ikke faller inn under § 4 bokstav d, må behandles etter § 5 bokstav g.
Forbudet mot oppankring i § 3 bokstav c inkluderer også oppankring av installasjoner. Oppankring av
båt og andre fartøyer er i § 4 bokstav c unntatt fra dette forbudet, m.a.o. tillatt.
Ballastvannforskriften regulerer utslipp av ballastvann. Forskriften er i utgangspunktet streng
samtidig som den har mange unntak. I utkastet til verneforskrift er utslipp av ballastvann foreslått å
være forbudt. Unntaket for forbudet mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet vil være
når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap. 3. § 17. Det er
vanskelig å forutsi hvor fremmede arter, som slipper ut med ballastvannet, vil etablere seg. Det er
mulig innførsel av fremmede arter fra andre biogeografiske regioner som er trusselen.
Det er ikke foreslått forbud i verneforskriften mot bruk vannscooter av hensyn til formålet med
vernet. Dette reguleres av forskrift om bruk av vannscooter og lignende, fastsatt av
Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i småbåtloven § 40. Etter § 4 bokstav b og c i
den forskriften, er det ikke tillatt å kjøre vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområder
og i et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder. Unntak fra dette forbudet fremgår av
§ 7. En konsekvens av vernet vil derfor være forbud mot bruk av vannscooter etter
vannscooterforskriftens bestemmelser.
Sjøkabler og ledninger
Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og ledninger er tillatt i verneområdet, jfr. § 4 bokstav k.
Oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av
linjetverrsnitt er også tillatt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til
verneformålet, jfr. § 4 bokstav l. Legging av nye sjøkabler og rørledninger kan
forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til etter søknad, jfr. § 5 bokstav e i foreslått verneforskrift.
Sjøkabler og rørledninger skal så langt som mulig legges samlet i korridorer. Forvaltningsplanen vil
kunne gi føringer for hvilke områder på bunnen som skal unngås. Oppgradering og fornyelse av
sjøkabler som ikke faller inn under § 4 må vurderes etter § 5 bokstav f.
Andre inngrep
Det relativ lite inngrep i det foreslåtte verneområdet; det er noen bryggeanlegg og installasjoner som
sjømerker o.a. nevnt i dette kapitlet.
Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger er tillatt, jfr. § 4 bokstav m. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, jfr. verneformålet i § 1.
Etter § 4 bokstav b er det tillatt med rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som ikke krever
gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. Med «båtstø» menes en «vei» opp fra sjøen, en del av
en strand som er ryddet for store stein og jevnet ut slik at den er praktisk egnet til å dra båter på
(båtutsett). På tvers i støa ligger ofte trestammer, lunner, som båten kan gli på. Etter § 5 bokstav i
14
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
kan det gis tillatelse til rydding av eksisterende og nye båtstø/båtutsett som krever bruk av
gravemaskin.
I § 5 bokstav g er det en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til tekniske som innebærer små
inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig, herunder etablering
av flytebrygger og fortøyninger. Dersom det er konkrete tiltak det ønskes hjemmel til, er det ønskelig
med høringsinnspill om dette slik at kan tas stilling til om det bør fastsettes en spesifisert
dispensasjonshjemmel for tiltaket.
Etter § 5 bokstav j kan det gis tillatelse til vedlikeholdsmudring. Det siktes da til mindre, avgrensa
områder som ved brygger.
Plansituasjonen
De sjønære landområdene her er i kommuneplanen fra 2014 avsatt til «landbruks-, natur- og
friluftsformål, samt reindrift» (LNFR). I kystsoneplanen for Karlsøy, vedtatt av kommunestyret
08.09.2015, er sjøarealene avsatt til «fiske» og «bruk og vern» av sjø. Planområdet for marint vern er
vist i kartet, samt eksisterende verneområder (båndleggingssoner).
Kulturminner
Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner i sjø i området, men det er mange registrerte
kulturminner på land nær sjøarealene bl.a. bosetningsområder og båtstøanlegg. I sjøområdet ligger
vraket av MK Bratholm I, bygget i 1937. MK Bratholm I var en av båtene som ble brukt som
forsyningsfartøy til de engelske basene på Island før den ble overført til Shetlandsgjengen og brukt til
å transportere agenter og medlemmer av kompani Linge mellom Shetland og Norge under andre
verdenskrig. Mens fartøyet lå i Toftefjorden ved Rebbenesøya ble fartøyet angrepet av en tysk båt i
1943. Skipet sank da etter å ha blitt sprengt av sitt eget mannskap. Her er det dykkeforbud pga. fare
for eksplosjon av ammunisjon. Det kan ikke utelukkes at det er andre viktige kulturminner knyttet til
det foreslåtte marine verneområdet.
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av
kulturminner, jfr. § 5 bokstav l. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom
kulturminnemyndighetene og naturforvaltningsmyndighetene i forvaltningen og behandlingen av
eventuelle enkeltsaker knyttet til kulturminner innenfor verneområdene. Inngrep, istandsetting og
skjøtsel knyttet til kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, kan bare skje etter
særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak knyttet til forvaltning av kulturminner må
avklares med forvaltningsmyndigheten for verneområdene slik at det ikke oppstår konflikt med
verneformålet.
Fremmede arter
Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er
økende. Planting av vegetasjon og utsetting av organismer i verneområdet er forbudt, jfr. § 3. I § 5
bokstav k er det foreslått en bestemmelse om at det kan gis tillatelse til «Uttak av fremmede,
introduserte arter». Se også omtale av ballastvann.
15
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
6. Generelt om virkninger av vernet
Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen
kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for
eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring
og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner,
slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel planog bygningsloven og forurensningsloven.
Det legges til grunn i forskriften at det ikke legges restriksjoner på aktivitet og tiltak som ikke er i strid
med formålet med vernet i området. Når det skal vurderes om aktivitet eller tiltak kan skade eller
forringe verneverdiene, må naturmiljøet som helhet vurderes. Dette fordi tiltak som ikke direkte
berører verneverdiene, kan skade verneverdiene indirekte og dermed være i strid med
verneformålet. Restriksjonene omfatter både sjøbunnen, vannsøylen og overflaten (jfr. § 2), mens
verneverdiene er knyttet til sjøbunnen og sjøoverflaten (§ 1). For eksempel kan det settes
begrensninger på virksomhet i vannsøylen hvis f eks. forurensning fra virksomhet der kan påvirke
verneverdier på sjøbunnen.
Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn blir tatt hensyn til i
vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til
miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempel på dette kan være kanalisering av kabler og
vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster.
Vernebestemmelsene vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles
etter flere lovverk. Dersom det er motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste lovverket gå
foran annet lovverk. Søknader behandles derfor som hovedregel først etter verneforskriften.
Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde, og således strengeste
bestemmelse, jfr. kapittel 3.
Vernebestemmelsene regulerer bare tiltak innenfor grensene for det enkelte område, ikke tiltak
utenfor, selv om de påvirker verneverdiene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven § 49 om
utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Her fastsettes det at
dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan innvirke på verneverdiene i et
verneområde, så skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør
gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten i § 6.
Naturmangfoldloven § 49 retter seg ikke mot forvaltningsmyndigheten for verneområdet, men den
myndighet som forvalter det regelverket det søkes om tillatelse etter. I Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) om
naturmangfoldloven nevnes forurensing, endring av vannstand og drenering som eksempel på tiltak
som kan ha negativ virkning på verneverdiene.
Virkninger av vernet er også beskrevet i gjennomgangen av andre interesser i kapittel 5.
16
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
7. Oppbygging av verneforskriften
§ 1: Beskriver formålet med vernet.
§ 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart.
§ 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter
vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som for
eksempel etablering av ulike typer anlegg, utfylling og byggevirksomhet.
§ 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det
er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter blant annet fiske, jakt, vedlikehold av anlegg og
innretninger, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring, drift av eksisterende anlegg
og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsetter vesentlige fysiske
endringer som ikke er i samsvar med verneformålet.
§ 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter blant annet innretninger for
navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som
ikke faller under § 4, og tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine
verneverdiene nevneverdig.
§ 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i
naturmangfoldloven § 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.
Lenke til omtale av bl. a. § 48 i Veileder M106-2014 fra Miljødirektoratet- Rundskriv om forvaltning
av verneforskrifter.
§ 7: Omhandler iverksetting av tiltak i regi av forvaltningsmyndigheten for å opprettholde eller oppnå
ønsket naturtilstand som er formålet med vernet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i
naturmangfoldloven § 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn.
§ 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet.
§ 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet.
§ 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området.
§ 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften.
17
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
8. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II
Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§8-12 skal legges til
grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen
hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for
naturtyper i §§ 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal
således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter
naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt
og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk
i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig
perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt avveies.
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det
er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og
økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert
kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger.
Det foreligger en god del kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte
verneområdet. Ytre Karlsøy inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har
anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av
bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på
4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks
kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver
av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt
over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en
sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer
finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som
lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av
arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kyst- og havområder selv om
detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og
geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om
dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver
kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best
mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av
arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann.
Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på
representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av
både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet.
Kunnskap om naturforholdene i området er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for
marin verneplan fra 2003 og 2004. Overvåkningsrappporten DN-utredning 3-1995 var sentral i dette.
Det foreligger både naturvitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om marine naturtyper i området,
herunder stortareskog, bløtbunn, skjellsand, israndavsetning og forekomst av haneskjell. Videre
foreligger det relevant kunnskap om bunnforhold (dybde og substrat) i området. Det eksisterer også
18
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
kunnskap om sjøfugl, bl.a. gjennom SEAPOP-arbeidet og NOF-rapport 5-2015. Tidligere
verneplanarbeid i området har også tilført kunnskap om naturverdier her, herunder fagrapport om
verneplan for kystregionen i Troms og for verneområdet Nordkvaløya-Rebbenesøya. Omtalen av
naturverdier er basert på en gjennomgang av databasene www.naturbase.no,
www.artsobservasjoner.no, NGU sin kartbase (med geologisk arv, marine landskap og maringeologi),
www.tromsatlas.no, fiskeridirektoratet sin kartbase, og SEAPOP, samt publikasjoner/rapporter.
Egenskaper ved marine naturtyper er hentet fra miljødirekoratet sine nettsider. Øvrige publikasjoner
er bl. a. NINA-rapport 208 fra 2007 om biologisk mangfold, toktrapport fra Havforskningsinstituttet
om haneskjell, rapport om sjøsonesamfunn på hardbunn (Hansen 1990), kartleggingsrapport fra
2011 fra NIVA/NGU og NIVAs startpakker for kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms.
Kunnskap om trusler og påvirkning på marine naturverdier er hentet fra bl.a.
havforskningsinstituttet, www.artsdatabanken.no, www.seapop.no, www.niva.no, www.nina.no, og
DN-rapport 2008-4 om koraller og svamper.
Verneforskriften åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens
kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan
videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene.
Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. For enkelte
aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det legges
opp til utarbeidelse av forvaltningsplaner med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke
tilstanden i området. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling for økosystemene,
naturtypene og artene, jfr. naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Naturmangfoldloven § 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den
samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes området i liten grad
å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemene. Vi anbefaler at virkninger av
snurrevadfiske på sjøbunnen overvåkes, dersom dette fisket blir utført igjen i området. Når det
gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriften forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å
kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Virksomheter som kan tillates blir nærmere
regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte
virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Gjennom den
overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for å
vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Prinsippet i
naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt
vekt.
Naturmangfoldet i området bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av
området. Vi mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes
vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på
eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter vår vurdering oppfylt. Vi mener det er sannsynlig at
vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet. Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av
tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve verneforslaget. I forbindelse med
dispensasjoner etter § 5 fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene
kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. I forslaget til verneforskrift
19
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
er det i § 4 gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse
unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende,
dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes at det for unntaket for fortøyning av småbåt
er foreslått at «Fortøyingsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser». Dersom dette vil være
fordyrende, vil tiltakshaver måtte dekke dette selv.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i
verneprosessen vektlagt ved forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.
Som eksempel kan nevnes § 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for ”……rydding av private
båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping”. I unntaket for
fortøyning av småbåt, er det foreslått at ”Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke
forurenser”.
Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om
dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området.
20
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
9. Økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for
verneområdene.
Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor
forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter.
Arbeidet med en forvaltningsplan for området vil bli igangsatt snarest mulig etter vernevedtak.
Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking
og oppsetting av skilt, informasjonstiltak, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og
skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Opplysningene som er kommet inn tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge
begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. Når det gjelder konsekvenser for andre interesser,
vises det for øvrig til omtalen i kapittel 5 og 6.
10.
Erstatning
Bestemmelser om erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak om opprettelse av et marint
verneområde etter naturmangfoldloven, finnes i naturmangfoldloven §§ 50 og 51. I henhold til § 50
første ledd har en eier eller rettighetshaver i en eiendom som helt eller delvis blir vernet som marint
verneområde, rett til erstatning for økonomisk tap når et vern medfører vanskeliggjøring av
igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til
erstatning bare hvis tillatelsen er gitt før det er foretatt kunngjøring etter naturmangfoldloven § 42.
21
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
11.
Forslag til verneforskrift
Forslag til forskrift om vern av Ytre Karlsøy marine verneområde i Karlsøy kommune, Troms.
Fastsatt ved kongelig resolusjon …………………. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jfr. § 39 og § 62. Fremmet av Klima- og
miljødepartementet.
§ 1 (formål)
Formålet med Ytre Karlsøy marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder
representative økosystem uten tyngre naturinngrep, representerer bestemte typer natur og som
inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større
grad av ytre påvirkning.
Området omfatter et representativt ytre kystområde. Innenfor området er det en spennvidde i
biotoper og habitater ut fra den store variasjonen i eksponeringsgrad, dybder og strømforhold. Det
er forekomster av blant annet stortareskog, skjellsand, bløtbunn og israndavsetninger i området,
samt et stort felt med haneskjell.
Området har stor verdi som næringssøkområde for store mengder fugl.
Verneformålet knytter seg til overflaten og sjøbunnen.
§ 2 (geografisk avgrensning)
Det marine verneområdet berører følgende gnr./bnr.:
16/1, 16/2, 16/3, 16/4, 16/5, 16/7, 16/9, 16/11, 16/12, 17/1, 17/2, 17/3, 17/5, 17/6, 18/1,
18/2, /19/1, 19/2, 19/3, 19/4, 20/1, 21/1, 21/2, 22/1, 22/2, 22/3, 22/4, 23/1, 23/2, 23/3, 24/1, 24/2,
24/3, 24/4, 25/1, 25/2, 25/3, 25/4, 25/7, 25/8, 25/9, 25/10, 26/1, 26/2, 26/4, 26/5, 26/6, 26/7,
26/10, 27/1, 27/2, 27/4, 27/6, 27/8, 27/10, 27/12, 27/13, 29/2, 30/1, 31/1 og 32/1 i Karlsøy
kommune.
Det marine verneområdet dekker et sjøareal på ca. 410 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til
midlere høyvann (normal flo)).
Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen.
Grensene for det marine verneområdet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet ………
Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Karlsøy kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i
Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
22
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
§ 3 (vernebestemmelser)
I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe
verneverdiene angitt i verneformålet.
a) Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og
ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt.
b) Dyrelivet i tilknytning til sjøbunnen er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av
organismer er forbudt.
c) Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling,
byggevirksomhet, utslipp av ballastvann, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre
varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, utføring av
avløpsvann og andre konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av
masse, undervannssprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring.
Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
§ 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:
a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-,
brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og
forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke
øvingsvirksomhet.
b) Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning,
beiting, rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin,
sprengningsarbeid eller støping.
c) Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer.
d) Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og
dragfortøyning. Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser.
e) Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressurslova og annet gjeldende
lovverk, med unntak for skjellskraping og høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre
marine planter.
f) Tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver
eller til undervisning.
g) Plukking av skjell.
h) Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven.
i) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
j) Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner.
k) Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall.
l) Oppgradering og fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning
av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til
verneformålet.
m) Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger, herunder kloakkanlegg og
brygger.
n) Miljødirektoratet kan av hensyn til korallforekomster ved forskrift regulere eller forby
virksomhet i det marine verneområdet.
23
Høringsdokument. Ytre Karlsøy marine verneområde. Fylkesmannen i Troms 12. desember 2016.
§ 5 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
a) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til
sjøs.
(* b) Havbruk som ikke er i strid med verneformålet.)
(* c) Fangstbasert akvakultur.)
(* d) Levendelagring av fisk.)
Merknad
*) Alternativ A inneholder spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i § 5 om å kunne tillate havbruk,
fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk.
Alternativ B inneholder ikke disse tre spesifiserte dispensasjonshjemlene, dvs. at bestemmelsene i
bokstavene b, c og d ikke inngår i verneforskriften i alternativ B.
e)
f)
g)
h)
i)
j)
k)
l)
Legging av nye kabler og rørledninger og så langt mulig samlet i korridorer.
Oppgradering og fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under § 4.
Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine
verneverdiene nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger.
Tilretteleggingstiltak for friluftsliv.
Rydding av båtstø eller båtutlegg som krever bruk av gravemaskin.
Vedlikeholdsmudring.
Uttak av fremmede, introduserte arter.
Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.
§ 6 (generelle dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med
naturmangfoldloven § 48.
§ 7 (skjøtsel)
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å
opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med
naturmangfoldloven § 47.
§ 8 (forvaltningsplan)
Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for
forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere
retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 9 (forvaltningsmyndighet)
Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
§ 10 (rådgivende utvalg)
Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet.
§ 11 (ikrafttredelse)
Denne forskriften trer i kraft straks.
24