byggenæringen i Oslo
BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Byggenæringen i OSLO Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Tlf. 23 08 75 00 / [email protected] www.bnl.no Et viktig redskap for samfunnsutvikling BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Ansatte i byggenæringens over 29.000 bedrifter Oslo – en by i vekst Menon/Bisnode D&B Norway AS Finnmark 4095 Troms 8336 Møre og Romsdal 15309 Sogn og Fjordane 6591 Foto: Svanhild Blakstad Oslo er en av Europas raskest voksende hovedsteder, og byggenæringen i Oslo er avgjørende for å skape fremtidens hovedstad. I årene fremover vil det være stort behov for arbeidskraft i næringen. Oslo er, etter en periode med relativt stabilt innbyggertall, igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Likevel ligger boligbyggingen langt etter det reelle boligbehovet og volumet må opp. Dette vil kreve mye av byggenæringen i årene fremover, både i innovasjon, kapasitet og gode løsninger. Men byggenæringen klarer ikke jobben alene. Byggenæringen er avhengig av politikere og myndigheter som sørger for forutsigbare rammebetingelser, som legger til rette for at de seriøse aktørene i næringen løftes frem og som våger å ta tøffe beslutninger som gir boliger til folk flest. Det må bygges mer, tettere, høyere og raskere enn før. ©1 99 4 In ge br igt/ Pe pp er AS Nordland 14102 Nord-Trøndelag 7290 Sør-Trøndelag 19814 Hordaland 29347 Hedmark 11388 Oppland 10985 Hvorfor er byggenæringen viktig for Oslo? Det ene er at de bygger kollektivtilbudene vi er avhengige av, veiene vi kjører på, boligene vi bor i og næringsbyggene jobber i. Det andre er at byggenæringen er en av byens aller viktigste arbeidsgivere. Ifølge Statistisk sentralbyrå omsatte bygg- og anleggsbedriftene i Oslo for 87,4 milliarder kroner i 2014, det vil si 18,9 prosent av den totale omsetningen i bransjen. I 2015 var det så mange som 44.793 ansatte knyttet til næringen i Oslo alene. Hvorfor blir byggenæringen viktig for Oslo i årene fremover? Det skal bygges mye for å huse alle de nye osloborgerne som kommer. Og mange av oppgavene er allerede linet opp: – Hovinbyen er Oslos største utviklingsområde, med et potensial på 30- 40.000 nye boliger og 2,5 millioner m2 næringsareal. Området er på størrelse med Oslo sentrum innenfor ring 2 og strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. – Nasjonalmuseet, pågående byggeprosjekt til fem milliarder NOK. Museet vil bin- Akershus 31431 Oslo 44793 Rogaland 29285 Østfold 16418 Buskerud 19235 Vestfold 15770 Vest-Agder 12369 Telemark 9290 Aust-Agder 6567 2 Totalt 312.415 Antall ansatte i Oslo Antall bedrifter i Oslo Omsetning 2015 2 489 3 356 5 107 1 893 4 499 27 153 296 359 733 566 122 315 1 974 35 3 307 569 7 804 399 23 604 641 6 493 575 7 534 835 72 413 547 821 564 4 104 121 980 130 Arkitekter Omsetning og drift av fast eiendom Handel Produksjon av varer til byggenæringen Rådgivere Utførende bygg og anleggsvirksomhet Utleie av maskiner og utstyr TOTALT de det nye sentrumsområdet ute ved fjorden (Bjørvika) sammen med den eldre bykjernen. Nasjonalmuseets bygg skal være tilpasset denne krevende urbane situasjonen. – Follobanen med et fremtidig nytt dobbeltspor for jernbanen mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon. Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt som vil utvide bo- og arbeidsmarkedet i hovedstaden betraktelig. – Bjørvika- og Fjordbyenutviklingen fortsetter i høyt tempo med nytt Munchmuseum, Diagonale og Deichmanske hovedbibliotek. – Bjørvika er også et stort og krevende vegprosjekt. Oppgaven med å frigjøre havneområdene for å bygge en helt ny bydel med 5.000 boliger, 20.000 arbeidsplasser og et unikt kulturtilbud med museer og bibliotek på et utbyggingsareal fem ganger større enn Aker Brygge krever enorme ressurser. Oslo er en by i vekst - og byggenæringen tar et stort samfunnsansvar for at hovedstaden skal slippe unna de verste voksesmertene. 44 793 Tall fra 2015 Tall i hele tusen. 3 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Alltid klar – til samfunnets beste! Byggenæringen er Norges nest største fastlandsnæring. Vi gjør det mulig å leve trygge liv der folk ønsker det. I alle landets kommuner er næringen en vesent lig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiska ping. Samtidig er byggenæringen viktig for å løse to av de største samfunnsutfordringene vi står overfor; historisk høy befolkningsvekst og klimaendringene. En historisk høy befolknings vekst skaper behov for flere boliger, barneha ger og skoler. Infrastrukturen må rustes opp og bygges ut for å transportere stadig flere men nesker effektivt mellom hjem og jobb og varer mer effektivt mellom produsent og kunde. Det offentlige kjøper 40 % av det næringen produserer. Det betyr at næringen i betydelig grad formes gjennom hvordan ulike offentlige byggherrer etterspør bygg og anlegg fra byg genæringens bedrifter. Utvikling og innovasjon drives frem gjennom krevende og langsiktige kunder. Offentlige byggherrer som etterspør energi effektive løsninger, kvalitet og gjennomførings evne er med på å fremme en seriøs og kompe tansedrevet næring. Ensidig fokus på lavest mulig pris, øker handlingsrommet for useriøse aktører. For at byggenæringen skal være et så godt redskap for samfunnet som mulig er det viktig at det offentlige bruker næringen riktig. Kom munene må bli flinkere til å stille krav til hvem, hva og hvordan det bygges. Det stiller store krav til kompetanse både hos kommunene som bestiller og bedriftene som leverer. Foto: Oslo kommune/Sturlason Ordfører i Oslo, Marianne Borgen: «Byggenæringen er en viktig samfunnsaktør og medspiller for å videreutvikle Oslo som en god og trygg by å bo og være i» 1.Hva er Oslos særpreg slik du ser det som ordfører? Oslo er en av de raskest voksende byene i Eu ropa. Det blir mellom 11.000-12.000 flere inn byggere hvert år. Vi har behov for et raskere tempo i både boligutbygging, skoler, barneha ger, institusjoner, arbeidsplasser, kulturbygg og infrastruktur. Oslo skal bli triveligere og grøn nere, dette samtidig som vi skal bygge tettere med høy kvalitet. Oslo skal være en inkluderen de by som skal ønske alle velkommen både som innbyggere og gjester. Vår oppgave er å sørge for at alle har en god bolig, skole, barnehage og et trygt bomiljø. Foto: Sindre Sverdrup Strand 4 2.Hvordan vil du beskrive byggenæringens betydning for Oslo? Byggenæringen er en viktig samfunnsaktør og samarbeidspartner for Oslo kommune. Byg genæringens kompetanse og engasjement er viktig for å realisere Oslo slik at det oppleves som en inviterende, spennende og trivelig by, som vi ønsker oss. Det er mange arbeidsplasser i byggenærin gen og de har behov for ulik kompetanse. Byg genæringen er en aktiv deltager av samfunns byggingen og utviklingen i Oslo. 3.Hva er viktig for at byggenæringen skal videreutvikles? Det er viktig at vi har en fremtidsrettet byg genæring som er opptatt av å ta i bruk unge og lærlinger og ser på seg selv som en by-utvikler og en samfunnsbygger. Oslo kommune ønsker å satse på forbilde- og futurebuilt prosjekter som setter miljø i sentrum. Vi har i Oslo behov for en raskere utbygging av boligprosjekter og når vi skal bygge tettere er det viktig å tenke samspill med byliv, infrastruktur og se prosjek ter som blir bygget i en helhet i byen og som en del av en helhet. 4.Hva bør politikere gjøre lokalt/sentralt for byggenæringen? Det er viktig at kommunen og utbyggere har en god dialog og samarbeider tett om prosjekter og at vi ser byen i en sammenheng og det er viktig at vi tilrettelegger for utbygging og har et forut sigbart system for effektivitet. Oslos største byutviklingsoppgave er å sør ge for nok boliger til en økende befolkning og regulere tomter. Oslo har en viktig oppgave i å motivere og engasjere unge til å starte på yrkes fag og at vi utdanner gode håndverkere og legge til rette for at de får en spennende og lærerik tid som lærling i byggenæringen. 5 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Dette mener vi om byggenæringen: Nina Solli, Regiondirektør - NHO Oslo og Akershus Ole Henrik Ystehede, direktør EBA, avdeling Oslo, Akershus og Østfold Hovedstadsregionen er i sterk vekst, og bygge bransjen er en motor i næringslivet i vår region. Også i 2016 er det ventet at byggevirksomhet vil bidra til vekst i sysselsettingen i Oslo. Når det er nedgang i andre bransjer, går det heldig vis bra for bygg- og anleggsnæringen. Dette skyldes blant annet offentlige investeringer. Boligbyggingen vil nå et rekordhøyt nivå i 2016. Til tross for dette, bygges det for få bo liger i Oslo. Vi er bekymret for at stigningen i boligprisene vil presse lønningene opp og svek ke konkurranseevnen. Oslo og Akershus har nå vedtatt en felles plan for areal og transport. Vi har vært tett på proses sen og sørget for viktige innspill fra bedriftene i regionen. Vi har vært opptatt av at det må byg ges tett og høyt rundt kollektivknutepunktene, at utbygging utenfor knutepunktene stoppes og at utbygging går foran jordvern i sentrumsnære områder, og at jordvern prioriteres i alle andre steder. I dag melder over halvparten av bedriftene i vår region at de har et udekket kompetansebehov. Elevens førstevalg får styre tilbudet i videre gående skole framfor arbeidsmarkedets behov. NHO Oslo og Akershus deltar aktivt i yrkes opplæringsnemnda for å påvirke dette i riktig retning. Det er en utfordring at bare 22 prosent av Oslos ungdommer søker yrkesfag. Andelen som sø ker byggfag er halvert på fem år. Bedriftene har problemer med å skaffe kvalifiserte lærlinger til bransjen. NHO Oslo og Akershus jobber for å fremme yrkesfagene som en attraktiv karriere vei både overfor rådgivere, elever og foreldre. Det handler om å formidle positive holdninger til fagene og yrkene, og vise frem at fagutdan ning gir mange karrieremuligheter. Vi har også hatt tett dialog med byrådet i utformingen av den nye meldingen for å fremme yrkesfag i Os lo. Attraktivitet for ungdom og seriøsitet i ar beidslivet henger nøye sammen. Innføring av lærlingklausul ikke bare i Oslo kommune, men også nasjonalt, er et viktig skritt i riktig retning. NHO Oslo og Akershus arbeider for at en systematisk oppfølging av kravene til lærlin ger i bedriften og ute på byggeplassene blir en realitet ved godkjenning av anbud. Vi brenner for seriøsitet i arbeidslivet og bedre vilkår for næringslivet i vår region. Foto: Moment studio 6 1. Hvilken rolle og posisjon har byggenæringen i Oslo? Oslo er hovedstaden med raskest befolkningsvekst i Europa, og med et stort etterslep på bygging av både boliger og infrastruktur. Det gjør oss viktige både for politikere og publikum. Samtidig er det mange fra vår næring og fra utviklersiden som deltar i den offentlige debatten. Det er derfor viktig med et forankret og koordinert bud skap for vår næring, og EBAO forsøker å bidra til dette. Siden vi har et nært og godt samarbeid med Oslo kommune, er det viktig for oss å være konstruktive hjelpere og spille kommunen god. 2. Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i Oslo? Blant de største utfordringene sett med vår nærings øyne er etter slepet på boligbyggingen, og utfordringer knyttet til svart økonomi og manglende rekruttering. Disse tre områdene er hver for seg van skelige nøtter å knekke, men har prioritet både fra politikerne og næringens side. 3. Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i Oslo? Næringen har generelt gode tider med tilstrekkelig ordretilgang, selv om det finnes enkelte unntak. Utfordringen er å ha nok byggeklare tomter i områder der det er interessant for utviklere å investere, og at plansakene går raskt nok unna samtidig som nødvendig infrastruktur bygges ut. Foto: Svanhild Blakstad Knut Gulbrandsen, Moderne Byggfornyelse 1. Hvilken rolle og posisjon har byggenæringen i Oslo? Byggenæringen er - og har vært, en sentral aktør i byutviklingen i Oslo og omkringliggende arealer. Både gjennom transmisjon av gamle industri og næringsarealer til nye, tidsmessige bydeler, og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, har byggenæringen tatt en viktig rolle for en spennende utvikling av byen for å kunne imøtekomme stadig stigende innbyggertall. 2. Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i Oslo? Et raskt stigende innbyggertall stiller stadig økende krav til oppgradering av infrastruktur og utbygging av offentlige tjenester i Oslo-området. Det er viktig for byens videre utvikling at det blir avsatt tilstrek kelige arealer til dette. Å få etablert ny T-banetunel er helt nødvendig for å unngå kollaps i kollektivtn rafikken i Oslo. 3. Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i Oslo? Byggenæringen i Oslo har mange store, spennende prosjekter som skal gjennomføres de nærmeste åre ne, og i tillegg er det et betydelig vedlikeholdset terslep på eksisterende bygningsmasse. Dette gjør at næringen fortsatt vil kunne holde et høyt aktivi tetsnivå. Det merkes imidlertid en økende konkur ranse fra internasjonale aktører, som fører til at vår hjemlige bransje må fornye seg og fokusere på økt produktivitet og høy kvalitet! Foto: Svanhild Blakstad 7 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Byggenæringen er viktig for samfunnsutviklingen The Wedge Foto: Trond Joelson 8 9 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO «Vi ville skape et annerledes entreprenørselskap» Illustrasjonsfoto: Trond Joelson Tette tak i tre generasjoner «Vi er en typisk håndverksbedrift med 80 år i samme tradisjonsrike bransje. Og lever av å levere tak og fasadearbeid», sier Torill Wolle bekk, administrasjons- og økonomiansvarlig. Hun er tredje generasjon i den familieeide be driften som ble etablert i 1936 av Henry Han sen. Med en omsetning på rundt 20 millioner kroner og 20 ansatte er bedriften i dag en av de ledende innen bransjen i Oslo-regionen. «Faglig kvalitet og yrkets ve og vel har alltid vært viktig for bedriften, og vi har vært med i styre og stell innen Ventilasjons- og Blikkensla gernes Landsforbund, VBL, både i Oslo og na FAKTA Blikkenslagermestrene Henry Hansen & Sønn A.S Etablert: 1936, aksjeselskap fra 1962 Virksomhet: Alle typer tak- og fasadeoppdrag, hovedsakelig i kobber og blikk Omsetning: Ca 20 millioner kroner Antall ansatte: 20 10 sjonalt helt siden starten», sier Wollebekk. Hun har selv vært nestleder i VBL og sittet i styre i Byggenæringens Landsforening, BNL. Bedriftens største kundegruppe er borettslag og boligsameier, men utfører oppdrag også for de store entreprenørene og private. Rundt halvpar ten av oppdragene er tradisjonelt blikkenslager arbeid. Bedriften har bygget opp et stort nett verk med andre typer håndverksbedrifter slik at den kan påta seg å samordne og lede større sammensatte oppdrag. «Denne formen for to talentreprise gir oss bedre muligheter til jevn beskjeftigelse i et ellers presset marked», sier Wollebekk. Som så mange andre innen håndverksfagene er hun spesielt opptatt av rekrutteringen til bran sjen. «Selv om vi ikke er av de meste utsatte sliter vi med rekruttering. Vi ønsker oss et sta bilt miljø, men ser at det i Oslo bare kommer i underkant av 10 lærlinger innen vårt fag fra vi deregående skoler hvert år. Det dekker langt fra behovet. Vi har som opplæringsbedrift ønske om til enhver tid å ha en lærling. For å dekke vårt behov rekrutterer vi ungdom direkte, noe som innebærer et lærlingløp på 4 år. Vi har for tiden 3 lærlinger som tar utdannelse på denne måten. Det viser at det gjøres en for dårlig jobb av veilederne på ungdomsskolene som ikke har nok kunnskap for å gi riktige råd til elevene. Rekrutteringen til håndverksbransjene er et na sjonalt problem som det ikke er noen enkel løs ning på. Bedre lønnsbetingelser og ikke minst høyere status kan bidra, men det må nok en grunnleggende holdningsendring til som gjør at det blir ønskelig for ungdom å lære seg et prak tisk yrke og få svennebrev», sier en engasjert Wollebekk. «Mange av våre oppdrag foregår i store høyder, derfor er sikkerhet i fokus hos oss. Vi har aldri hatt noen alvorlige ulykker, men du blir ikke blikkenslager hvis du har høydeskrekk Vi ser at mange aktører ikke bruker tilstrekkelig sikring for å få jobber i et konkurranseutsatt marked. Derfor er det viktig at Arbeidstilsynet følger dette tett. Våre ansatte har alltid på seg nødven dig sikkerhetsutstyr tilpasset den jobben de skal utføre», sier Wollebekk til slutt. Konsernsjef i Betonmast AS Jørgen Evensen. «Prosjektet og kunden i fokus. Sammen med dyktige medarbeidere er dette grunnen til at vi har lykkes så godt de siste årene,» hevder konsernsjef i Betonmast AS Jørgen Evensen. For Betonmast har hatt en nesten eventyrlig ut vikling. Fra etableringen av Betonmast Bygg i 2006, er det i dag en av de ledende bedriftene innen bransjen med en omsetning på ca. 4 mil liarder kroner, ca. 900 ansatte og 15 dattersel skaper over det meste av landet. Fra 2014 er Betonmast også etablert i Sverige. Rundt halv parten av veksten har kommet organisk gjen nom etablering av lokale entreprenørselskaper, mens resten har kommet gjennom oppkjøp. Konsernsjef Jørgen Evensen gir bedriftens kul tur mye av æren for både vekst og utvikling, og gode resultater. «Kultur er noe vi jobber med hver dag. Vi er tydelige mot samme mål og ser på kompetanse i alle ledd som helt avgjørende for å lykkes. Dessuten må vi være villige til å tenke nytt og ikke henge fast i for mye av det gamle. Dette jobber vi med i alle våre datterbe drifter, det gir oss et sterkt konsern med lokal fokus», sier han. Det er viktig å ta vare på de unge og gi dem forståelse og kunnskap. Vi har nå ca 40 lær linger i konsernet. Ved vårt totalprosjekt Hau genstua skole i Oslo har vi deltatt i et meget viktig pioner-prosjekt, et såkalt Vardeprosjekt. Det omfatter større nybygg i offentlig regi der myndighetene krever at alle lærefag som deltar i prosjektet skal ha med lærling. Her stiller alt så det offentlige krav til lærlinger i prosjektet. Målet er at vi gjennom lærlinger skal bidra til erfaringsoverføringer på tvers av de ulike fag ene. Så langt har vi hatt bare gode erfaringer. Jeg mener at dette er en meget god måte å sikre at vi får fremtidige håndverkere», sier Evensen. Han legger til at selskapet også har en egen Betonmastskole som tilbyr etterutdanning både innen yrkesfag og ledelse. Hensikten er å skape muligheter for utvikling og styrke kompetan sen. Dessuten bidrar det til en sterkere kultur og økt lønnsomhet. Konsernsjefen mener de har lykkes så langt og har god tro på fremtiden med muligheter for fortsatt vekst. Utviklingen i våre markeder er nært knyttet opp mot den generelle utviklin Foto: Trond Joelson gen i norsk økonomi. Mindre bygging av pri vate næringsbygg kompenseres i stor grad av økt offentlig bygging av skoler, barnehager og omsorgsbygg. Det er fremdeles stor etterspør sel etter boliger, spesielt rundt Oslo og enkel te andre pressområder i tilknytning til de store byene. Det er mye fokus på høye priser og li ten boligbygging i Oslo. Jeg mener at når det gjelder boligbyggingen i Oslo hindres den først og fremst av mangel på regulerte tomter. Det er en utfordring både for oss og kommunen, og er med på å holde prisene på et høyt nivå», avslut ter Evensen. FAKTA Betonmast AS Etablert: 2006 (den gang Betonmast Bygg AS) Virksomhet: Entreprenør – og eiendoms utviklingskonsern. Bygger alle typer bygg for offentlige og private byggherrer. Omsetning: 4 milliarder kroner (2015) Antall ansatte: Ca 900 11 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Boligutvikler i samfunnets tjeneste Tømrermester Kjetil Eriksen utfører både små og store prosjekter, her fra bygging av scene på Akershus festning. Viktig stemme for små og mellomstore bedrifter «Vekslingsmodell for lærlinger, tiltak mot svart arbeid og endring av offentlige innkjøpsregler er noen av mange saker jeg har meninger om», sier tømrermester Kjetil Eriksen. Den tidligere formannen i Norges Byggmes terforbund har hatt mange verv i bransjen bl.a. som styreleder for Opplæringskontoret for tøm rerfaget i Oslo og Akershus. I dag er han med i Fo-rum for mindre bedrifter som er et rådgiven de organ for hovedstyret i NHO. «Opplæring av unge er svært viktig og en god base for rekruttering. Vi har til enhver tid 3-4 flinke lærlinger i bedriften. Som opplærings bedrift har vi et godt ord på oss og har ingen problemer med å skaffe oss gode lærlinger», sier Eriksen. Han har fulgt yrkesutdanningen innen faget gjennom mange år og er klar på at «vekslings modellen» er den beste veien til svennebrevet. FAKTA Tømrermester Kjetil Eriksen AS Virksomhet: Boligbygging, ROT og restaurering innen Oslo og Akershus Etablert 1982, aksjeselskap fra 1989 Omsetning: Ca. 40 millioner kroner Antall ansatte: 22 12 «Vi bygger fremtidens samfunn og oppfyller boligdrømmer». Dette er vår nye visjon», sier kommunikasjonsdirektør i OBOS Åge Petter sen. «Litt mer konkret vil jeg si at OBOS er en by- og stedsutvikler som finansierer, bygger og forvalter boliger gjennom borettslag. OBOS er Norges største og Nordens nest største boligut bygger. Vi har i dag nesten 400 000 medlem mer, forvalter over 200 boligselskap med mer en 200 000 boliger. I 2015 ferdigstilte vi litt over 2400 boliger i Norge og Sverige. Vi har virksomhet både i Norge og Sverige», sier Pet tersen som legger til at OBOS også bidrar med ca. 40 millioner kroner til gode formål innen kultur og idrett hvert år. «En veksling mellom kortere skoleperioder og arbeid i bedrift gjør at elevene får en knagg å henge opplæringen på. Videre ser vi at de som ønsker yrkesutdanning etter gjennomført vide regående stiller svakt når de søker lærlingplass. Etabler yrkesteori som en rettighet for elevene på linje med dagens rett til generell studiekom petanse etter avlagt svennebrev», sier en enga sjert Eriksen. Eriksen er sterkt kritisk til dagens offentlige anbudsregler og svart arbeid. «Jeg har tidligere uttalt at vi ikke tar oppdrag for Oslo kommune da deres innkjøpspraksis ikke er forenlig med mine etiske retningslinjer. Oslo kommune har gjort gode tiltak, men det er fortsatt langt igjen. Både i privat og offentlig sektor er svart arbeid er et stort problem. Det er en trussel mot nærin gen og egentlig mot hele samfunnet. De som i dette markedet tar ingen av kostnadene for fel lesskapet og risikoen for å bli tatt er lav. I denne sammenheng bør man også se på dagens offentlige innkjøpsregler som er kompliserte og omfatter for mange rammeavtaler. De useriøse aktørene er gode på innkjøpsreglene, men dår lig til å utføre arbeid. For mange småbedrifter er det motsatt. Dette gjør at småbedrifter stiller svakt i tilbudsfasen og at deres kompetanse og erfaring ikke blir benyttet. Vi foretrekker tidlig involvering i prosjektene hvor de andre aktøre ne kan bruke vår kompetanse og slik bli godt Boligprosjekt på ulven. Kjetil Eriksen kjent med kunde og prosjekt før utførelsen», sier han. Restaurering av eldre bygg er en av firmaets spesialiteter. «Med bakgrunn i dagens energi debatt kan flere enkle tiltak gjøre eksisterende bygg langt mer energieffektive», sier den enga sjerte Eriksen til slutt. OBOS eier en lang rekke datterselskaper blant annet Block Watne som bygger småhus. Dette er et viktig supplement til selskapets tradisjo nelle boligbygging. OBOS driver også bank- og forsikringsvirksomhet for å kunne tilby med lemmene gode lån og banktjenester. En viktig del av den operative virksomheten er rehabili tering og vedlikehold. «Vi driver i det hele tatt en meget sammensatt virksomhet, men kaller vår strategi for «Ett OBOS». Dermed håper vi å kunne fremstå som gjenkjennelige og tydelige overfor våre medlemmer», sier Pettersen. Et av problemene de siste årene har vært det stramme boligmarkedet med sterkt økende boligpriser, spesielt i Osloområdet. «Det er Illustrasjon: Obos tilbudssiden som har sviktet», sier Pettersen. «Det har vært bygget for få boliger i mange år, dermed har presset i markedet økt og drevet pri sene oppover. Den viktigste årsaken har vært mangelen på ferdigregulerte tomter. Dessuten skal mange gode formål oppfylles som ofte kommer i konflikt med utbyggingen. Jeg har liten tro på at strengere lånebetingelser vil re dusere boligprisen alene, det viktigste er å gjøre noe med tilbudssiden. Her har kommunene et stort ansvar», sier Pettersen. «I årene som kommer vil vi som stor boligut bygger måtte tenke mer helhetlig, vi må plan legge hele bydeler ikke bare det enkelt bolig prosjektet. Det enkelte prosjektet skal passe inn i et større miljø og boligutviklerne må ta hensyn til dette. I vår nye strategi er dette utrykt ved at vi skal også skal utvikle byer og steder, og ta et grønt ansvar. Vår kompetanse på by- og stedsutvikling skal forsterkes, og vi skal priori tere investeringer i arealer tett på kollektivknu tepunktene i og rundt de største byene. Et godt eksempel på dette er Ulvenprosjektet i Oslo, vårt største prosjekt for tiden. Dette blir en helt ny bydel med opptil 3000 boliger. Her må vi drive byplanlegging i stort format med moder ne klimatenkning i alle ledd foruten å tilpasse alle nødvendige funksjoner og infrastruktur,» avslutter Pettersen. Kommunikasjonsdirektør i OBOS Åge Pettersen. Foto: Stine Moen FAKTA OBOS (Oslo Bolig og Sparelag) Etablert: 1929 Virksomhet: Boligutbygger Omsetning: Ca. 9,5 mrd kroner (2015) Antall ansatte: 2600 (konsern) 13 BYGGENÆRINGEN I OSLO BYGGENÆRINGEN I OSLO Samfunnet trenger byggenæringen Byggeaktivitet på Sørenga og i Bispevika i Oslo. Foto: Trond Joelson Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er nøkkelen til å løse mange av de største utfordringene samfunnet står ovenfor. Derfor er byggenæringen den næringen hvor det skapes flest arbeidsplasser i Norge, men mangelen på kvalifisert arbeidskraft begrenser nå veksten. Politikerne må legge til rette for at flere vel ger fagutdanning og undervisningen må bli mer relevant både for elevene og bedriftene. Det vil redusere frafallet, øke produktiviteten og sikre videre vekst i byggenæringen. Over 300 000 arbeider i dag innen bygg og Byggenæringen – Norges største distriktsnæring 14 anlegg. Fagarbeidere med solid yrkeskompe tanse vil det være stort behov for i årene som kommer. De har landets mest meningsfulle og spennende arbeidsplass med tusenvis av små og store oppgaver som krever noe av hver en kelt. Ingeniører og fagarbeidere har en trygg, me ningsfull, spennende og godt betalt jobb. Byg genæringen står i en særstilling fordi vi har plass til alle – både praktikere og teoretikere. Byggenæringen – Norges nest største næring regnet i verdiskapning (14%) etter oljenæringen Det er gode muligheter til videutdanning og det å kunne bytte mellom ulike roller. Næringen tilbyr livslange karrieremuligheter for sine an satte. Byggenæringen er en gründernæring der mange velger å starte opp nye bedrifter. Man ge av næringens gründere og bedriftsledere har selv fagbrev. Mulighetene er store, og for stadig flere vil byggenæringen være det riktige valget. Byggenæringen – Norges største næring i antall bedrifter BNL-leder Jon Sandnes Foto: Sindre Sverdrup Strand BNL-bedriftene bygger Norge Byggenæringen består av en rekke små og store bedrifter. Til sammen organiserer Byg genæringens Landsforening (BNL) over 4000 bedrifter som sysselsetter over 74 315 personer i industribedrifter, utøvende håndverkere og en treprenører. BNL representerer seriøse bedrifter i nærin gen. Det må bli enklere å være seriøs og van skeligere å være useriøs. Derfor er vi samlet i en felles organisasjon. BNL jobber for en arbeidslivspolitikk som hjelper bedriftene til å utvikle kompetente, motiverte og engasjerte medarbeidere på alle plan. Arbeidet med å få mer næringsvennlige og forutsigbare rammebetingelser er av avgjø rende betydning for bedriftenes lønnsomhet og konkurransekraft og for at viktige samfunns oppgaver skal løses. BNL legger til rette for møteplasser hvor hele næringen møtes og finner løsninger på næringens egne premisser. BRANSJEFORENING Antall bedrifter Boligprodusentene 153 Byggevareindustrien 179 Byggmesterforbundet 981 EBA - Entrepenørforeningen Bygg og Anlegg 503 Maler- og byggetapetsermestrenes Landsforbund 74 NAML - Norsk Anleggsgartnere, miljø og landskapsentrepenør 79 Norske Murmestres Landsforening 168 Norsk Eiendom 103 Norsk Trevare 299 Norsk Utleieforening 114 Rørentrepenørene Norge 629 Takentrepenørens Forening 58 Treindustrien 81 Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund 172 VKE - Ventilasjon, Kulde, Energi 200 Totalsum 4 091 Antall årsverk 3 219 4 821 9 681 26 206 506 1 171 1 716 1 213 4 619 1 094 8 798 839 2 418 1 748 3 314 74 315 15
© Copyright 2024