byggenæringen i Buskerud og Vestfold.

BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Byggenæringen
i Vestfold og Buskerud
Foto: Trond Joelson
Middelthunsgate 27, 0368 Oslo
Tlf. 23 08 75 00 / [email protected]
www.bnl.no
Et viktig redskap
for samfunnsutvikling
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Ansatte i byggenæringens
over 29.000 bedrifter
Buskerud og Vestfold
- et område i vekst
De to fylkene Buskerud og Vestfold har gjennom de senere årene vært gjennom en relativt
kraftig vekstperiode og dette er en utvikling
man forventer skal fortsette.
Finnmark
4095
Troms
8336
Møre og Romsdal
15309
Sogn og
Fjordane
6591
Buskerud
Buskerud er et variert fylke med store kontraster. Utfordringene i storbyen Drammen, som
har vært gjennom en enorm utvikling de senere årene, er helt annerledes enn området nord i
fylket. Drammen oppleves helt annerledes i dag
enn for kun ti år siden. Byens nye status medfører stor tilflytting til kommunen, som igjen gir
et stort press etter nye boliger.
Ringeriksområdet står foran enorme omveltinger i årene fremover, gjennom utbyggingen
av fellesprosjektet E16 Ringeriksbanen. Denne
utbyggingen vil sørge for at togturen mellom
Hønefoss og Oslo kun vil ta rundt 30 minutter,
noe som gir området helt nye utviklingsmuligheter. Utbyggingen av E16 og Ringeriksbanen
vil føre til at Ringerike vil kunne bli det nye
vekstområdet i Norge, som igjen fører til en
kraftig boligbygging og utvikling av annen infrastruktur.
Helt nord i fylket har man gjennom flere årtier vært store innen hytteutbygging. Hallingdal
har en rekke hyttedestinasjoner, og det bygges
nå ut i den norske fjellheimen som aldri før.
Krever en sterk byggenæring
Selv om Buskerud og Vestfold på mange måter
er ulike, opplever begge fylker kraftig vekst og
en positivisme som medfører store oppdrag for
den samlede byggenæringen. I Buskerud omsatte byggenæringen i 2015 for cirka 35,5 milliarder kroner fordelt på 15.700 ansatte – mens
næringen i Buskerud omsatte for 44,5 milliarder kroner med 19.200 ansatte. Med den store
utviklingen som ligger inne i planene for de to
fylkene er dette tall som vil stige i årene fremover, og vil kreve mye av både de offentlige
byggherrene og byggenæringens virksomheter.
©1
99
4 In
ge
bri
gt/
Pe
pp
er
AS
Nordland
14102
Vestfold
Utbyggingen av E18 har ført Vestfold tidsmessig langt nærmere hovedstadsområdet, og har
gitt en helt ny hverdag for både lokaltrafikken
og for gjennomgangstrafikken. Gjennom den
storstilte utbyggingen av jernbanen i Vestfold,
har togpassasjerene, ikke minst pendlerne, også fått en helt ny hverdag. Nå sist har det 14,3
kilometer lange baneprosjektet Holm-Nykirke,
inkludert nye Holmestrand Stasjon, blitt åpnet.
Denne storstilte infrastrukturbyggingen er
også sterkt medvirkende til at området oppleves
som attraktivt og at man planlegger for en økende tilflytting til området. Selv om Vestfold er
Norges nest minste fylke, utgjør befolkningen
nær fem prosent av landets samlede innbygger-
tall og har landets tredje største folketetthet med
108 mennesker per kvadratkilometer.
Nord-Trøndelag
7290
Sør-Trøndelag
19814
Hordaland
29347
Hedmark 11388
Oppland 10985
Akershus 31431
Oslo 44793
Rogaland
29285
Østfold 16418
Buskerud 19235
Vestfold 15770
Vest-Agder 12369
Telemark 9290
Aust-Agder 6567
2
Totalt
312.415
Tall fra 2015
E134 Damåsen-Saggrenda. Foto: Truls Tunmo
Menon/Bisnode D&B Norway AS
3
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Alltid klar –
til samfunnets beste!
Dette mener vi om byggenæringen:
Byggenæringen er Norges nest største fastlandsnæring. Vi gjør det mulig å
leve trygge liv der folk ønsker det.
I alle landets kommuner er næringen en vesentlig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig er byggenæringen viktig for å
løse to av de største samfunnsutfordringene vi
står overfor; historisk høy befolkningsvekst og
klimaendringene. En historisk høy befolkningsvekst skaper behov for flere boliger, barnehager
og skoler. Infrastrukturen må rustes opp og bygges ut for å transportere stadig flere mennesker
effektivt mellom hjem og jobb og varer mer effektivt mellom produsent og kunde.
Det offentlige kjøper 40 prosent av det næringen produserer. Det betyr at næringen i
betydelig grad formes gjennom hvordan ulike
offentlige byggherrer etterspør bygg og anlegg
fra byggenæringens bedrifter. Utvikling og innovasjon drives frem gjennom krevende og langsiktige kunder.
Offentlige byggherrer som etterspør energieffektive løsninger, kvalitet og gjennomføringsevne er med på å fremme en seriøs og kompe­
tansedrevet næring. Ensidig fokus på lavest
mulig pris, øker handlingsrommet for useriøse
aktører.
For at byggenæringen skal være et så godt
redskap for samfunnet som mulig er det viktig
at det offentlige bruker næringen riktig. Kommunene må bli flinkere til å stille krav til hvem,
hva og hvordan det bygges. Det stiller store
krav til kompetanse både hos kommunene som
bestiller og bedriftene som leverer.
Mange mennesker
på et veldig lite areal
Fylkesordfører Rune Hognestad i Vestfold fylkeskommune ser en økt
interesse for yrkesopplæring og har tro på langsiktighet og forutsigbarhet
i fremtidige planer for yrkesfag.
Foto: Sindre Sverdrup Strand
4
Hva er Vestfolds særpreg slik
du ser det som fylkesordfører?
En ting som preger Vestfold er
at det bor veldig mange mennesker på et veldig lite areal. I tillegg
har vi, på tross av størrelsen, hele syv byer, hvorav tre med over
40 000 innbyggere. Det er veldig
mange som ønsker å bo i fylket,
og pendlingen inn mot Drammen
og Oslo er økende. Vi er også velsignet med et godt klima. Mangel
på areal kan være en utfordring,
da presset på å bygge ned matjord
har vært økende. Dette tas på alvor
blant politikere, næringsliv og ut-
byggere, og en bevisstgjøring blant
alle aktørene har bremset nedbygging av jord, og samtidig medført
økt fortetting i byer og tettsteder.
oppdragsgiverne, det være seg private, næringslivet og det offentlige. Svikter dette vil attraktiviteten
til Vestfold synke markant.
Hvordan vil du beskrive byggenæringens betydning for
Vestfold?
Med ca 13 000 ansatte i byggenæringen i vårt fylke, er det klart at
næringen er veldig viktig for Vestfold. Det er mange som ønsker å
bo her, og da er det viktig at næringen kan levere det markedet
etterspør. Jeg føler at næringen tar
dette seriøst, og leverer kvalitet til
Hva er viktig for at bygge­
næringen skal videreutvikles?
For å videreutvikle byggenæringen
er det blant annet viktig at vi har
god fagutdanning i eget fylke. Vi
har investert stort i skoler til yrkesopplæringen, og vi merker at dette
har økt interessen for å utdanne seg
i den retningen. I tillegg har vi nå
vedtatt å bygge en ny videregående
skole i Horten, som plusshus. Det-
te er selvfølgelig utfordrende, men
jeg er overbevist at byggenæringen
vil følge dette tett da dette er en del
av det grønne skiftet som har kommet for å bli.
Hva bør politikere gjøre lokalt/
sentralt for byggenæringen?
Satse på yrkesfag, lage oversiktlig,
forutsigbare og langsiktige planer. I tillegg vil jeg anbefale alle
myndighetspersoner til å lytte til
næringen. Det er de som kjenner
hvor skoen trykker og hva som kan
gjøres for å få til økt vekst.
5
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Utfordringene i Vestfold Byggenæringens rolle som
samfunnsbygger
Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold
Hvilken rolle og posisjon har
byggenæringen i Vestfold?
I Vestfold har vi lenge hatt stort fokus på infrastruktur og samferdsel
- ikke minst med utbyggingen av
E-18 og Intercity, men også med å
tilrettelegge for infrastruktur knyttet til boligutbygging. Vi forventer
stor befolkningsvekst i fylket, og
det gir grunnlag for byggeaktivitet
– ikke minst i byene våre. Her er en
sterk og kompetent byggenæring
svært viktig. Mange av bedriftene
innen byggenæringen i Vestfold
er involvert i de store utbyggingsprosjektene, og det er gledelig!
NHO involverer også næringen i
prosesser hvor vi har behov for ekspertuttalelser fra de som kjenner
næringen. For eksempel i Regional
Plan for Bærekraftig Arealutvikling, som skal rulleres fra høsten,
et arbeid ledet av Vestfold fylkeskommune og ulike prosjekter i
regi av Fylkesmannen i Vestfold.
Videre har byggenæringen tatt et
stort ansvar gjennom kampanjen
#Medbyggerne, som handler om å
bekjempe arbeidslivskriminalitet,
og er et samarbeid mellom partene
i arbeidslivet, statsetatene og Fylkesmannen.
Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i fylket?
Vestfold har en mangfoldig næringsstruktur og er derfor ikke så
preget av tidens svingninger i oljebransjen, men samtidig har vi de
senere årene ligget under landsgjennomsnittet hva gjelder verdiskaping pr sysselsatt. Det er derfor
stor bevissthet i fylket vårt både
hos politikere, offentlig og privat
sektor om hvordan vi kan samspille for å legge bedre til rette for økt
verdiskaping og sysselsetting. Vi
er bekymret for å bli “sovebyer”
til en sterk Osloregion, og ønsker
å utvikle Vestfold til en region
hvor folk både bor, jobber og deler
opplevelser. Det er også riktig i et
bærekraftig langsiktig perspektiv.
Satsing på nye næringer og vekst i
eksisterende bedrifter er viktig for
å sikre flere arbeidsplasser i fylket
vårt.
6
Fortsatt stor aktivitet
Thormod Hansen, EBA TVB
Hvilken rolle og posisjon har
byggenæringen i Vestfold og
Buskerud?
Byggenæringen i vår region har
vært preget av stor aktivitet i flere
år nå. Dette skyldes i stor grad at
det har vært mye anleggsvirksomhet grunnet utbygging av E18, og
stor satsing på jernbane i disse fylkene. Dette er noe som kommer til
å fortsette i ytterligere noen år. Vi
har for eksempel E134 Damåsen
– Saggrenda ved Kongsberg, som
er et prosjekt til 4,2 mrd. kroner,
og åpnes 2019. Det blir og mye
arbeid på E16 i årene fremover.
I Vestfold melder entreprenørene
om stor aktivitet og ifølge SSB
har omsetningen første halvår økt
med over 20 prosent mot 2015.
Tallene for Buskerud har ikke vært
like gode og man har hatt en liten
tilbakegang i byggevirksomheten i
dette fylket. Generelt er bygge- og
anleggsnæringen en viktig næring
for disse fylkene, og vi merker at
vi som næring har en god dialog
med både de store kundene og
med det offentlige. EBA har vært
tydelige i debatten rundt seriøsitet
i offentlige anskaffelser og vi har
jobbet aktivt sammen med statsetatene i arbeidet med å hindre arbeidslivskriminalitet.
Hvilke utfordringer har samfunn og næringsliv i Vestfold
og Buskerud?
Det må være å sikre at vi har tilgang
på kvalifisert arbeidskraft i årene
fremover. Bygge- og anleggsbransjen er Norges største distriktsnæring og alle kommuner og fylker er
avhengig av å ha en bransje som er
i stand til å løse de oppgavene som
står foran oss. Det er derfor det er
svært viktig at det offentlige jobber
sammen med bransjene for å få flere unge til å søke seg inn på yrkesfaglig utdanning og legge til rette
for at både skoler og lærekrefter er
i stand til å utdanne morgendagens
håndverkere.
Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i
Vestfold og Buskerud?
Jeg er optimistisk. Jeg tror vi kommer til å oppleve stor aktivitet i
mange år fremover både på boligbygging, yrkesbygg og anlegg. Vi
har mange dyktige og ansvarsfulle
bedrifter i vår region, som satser
på lærlinger og som er flinke til å
trekke til seg dyktige håndverkere.
Vi har og fokusert på å samarbeide med kommunene, slik at de tar
i bruk seriøsitetsbestemmelser i
bygge- og anleggskontrakter. Vi
må imidlertid ikke senke guarden
men være klar over at det er useriøse aktører som hele tiden ønsker å
komme inn på våre prosjekter. Jeg
mener vi har et felles ansvar for å
holde slike ute fra bransjen.
Vi er optimistiske for fremtiden
for byggenæringen i fylket vårt
NHO Buskeruds regionsdirektør, Per Steinar Jensen sier de venter seg en dobling
av befolkningsantallet i fylket og dermed øker også byggeaktiviteten.
Hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen i
Vestfold?
I NHOs siste økonomibarometer
sier et flertall av Vestfolds bedriftsledere at de ser positivt på
både markedsutsikter og sysselsetting, og fylket ligger på topp
blant landets regioner når det
gjelder fremtidsoptimisme. Mye
av dette skyldes nettopp signaler
fra byggenæringen. Vestfold har
hatt en sterk positiv utvikling når
det gjelder i igangsatte boliger.
Det ligger an til at boligbyggingen
når et rekordhøyt nivå i 2016. For
yrkesbygg er det også registrert et
rekordstort volum i igangsettingen
hittil i år. Store årlige svingninger
i tallene for yrkesbygg skyldes of-
te igangsetting av større offentlig
byggeprosjekter og større prosjekter i lager og varehandelssektoren.
Også i 2016 er det ventet at byggevirksomheten totalt vil bidra til
vekst i sysselsettingen i Vestfold,
og det er svært positivt.
Hvilken rolle og posisjon har
byggenæringen i Buskerud og
hvordan vurderer du situasjonen for byggenæringen?
Buskerud har ca 270 000 innbyggere hvor ca en fjerdedel av innbyggerne bor i Drammen kommune. Verdiskapningen i Buskerud
er i enda større grad enn resten av
landet preget av industri og byggog anlegg. Det er bare handelsnæringen som sysselsetter flere mennesker enn bygg- og anlegg.
Buskerud er et langstrakt fylke.
Bygg og anlegg er en lokal næring
som bidrar med verdiskapning,
arbeidsplasser og velferd i hele
regionen. I Midtfylket er denne
bransjen den største verdiskaperen
og i Hallingdal deler den plassen
med reiselivet. Vi er optimistiske
på vegne av bygg- og anleggsbransjen med tanke på utbygging på
Ringeriksbanen og E16. Befolkningsantallet er forventet å dobles
og byggeaktiviteten følger som
kjent etter.
Ingen annen bransje tar flere lærlinger, samtidig så forteller bedriftene om kompetansemangel
og udekket behov for faglært arbeidskraft. Vi må fortsette med å
jobbe for at flere velger yrkesfag.
Vi er redd for at en i Drammen ser
begynnelsen på et “by-syndrom”
hvor ungdom velger studieforberedende på bekostning av yrkesfag.
Utfordring: Aldri har innsøkingen
til bygg- og Anleggsteknikk her
vært lavere enn i 2016. Dette må
det jobbes for å motvirke. Samtidig er det viktig å bevare gode
utdanningstilbud i hele fylket som
sikrer lokal arbeidskraft med nærhet til bedriftene.
Nok faglært arbeidskraft henger
sammen med et arbeidsliv hvor
de seriøse aktørene belønnes. Eksistensgrunnlaget må utslettes for
dem som med kriminell adferd
motarbeider videreføring av fagkunnskap og bærekraften i bransjen. Her er vi involvert i arbeid
med blant annet å formidle ut seri-
øsitetsbestemmelsene til offentlige
innkjøpere samt holdningsskapende arbeid rettet mot privatkunder.
Dette er et samfunnsproblem hvor
vi alle både privat som offentlig
har et ansvar med å støtte opp om
de som driver lovlig.
Ser du noen spesielle utfordringer byggenæringen har
for samfunn og næringsliv i
Buskerud?
Vår rolle som regionskontor er
blant annet å jobbe lokalpolitisk
og sikre gode rammebetingelser
for alle bransjer i næringslivet. For
bygg- og anlegg så kan det handle
om effektiv byggesaksbehandling,
ryddige offentlige anbudsprosesser
og tilgang på nok kompetanse. For
å jobbe godt med bransjespesifikke
problemstillinger så er vi avhengig
av en god dialog med lokale bedrifter og bransjeforeninger. For
at vi skal jobbe for bedre lokale
vilkår så må vi høre hvor skoen
trykker fra dem som er i felten og
oppfordrer våre medlemsbedrifter
i Buskerud å kontakte oss med
spørsmål eller hjertesukk. Det er
medlemsbedriftene våre vi er til
for.
7
Antall bedrifter
Omsetning 2015
170
447
1 983
3 332
461
9 270
107
40
213
248
170
99
1 153
24
163 200
752 823
8 072 549
8 819 816
597 774
16 871 652
236 715
15 770
1 947
35 514 527
Antall ansatte
Antall bedrifter
Omsetning 2015
Arkitekter
Omsetning og drift av fast eiendom
Handel
Produksjon av varer til byggenæringen
Rådgivere
Utførende bygg og anleggsvirksomhet
Utleie av maskiner og utstyr
134
620
2 144
3 016
897
12 091
333
36
193
309
204
155
1487
47
179 886
991 046
8 481 814
8 819 816
1 560 203
23 584 969
1 063 526
TOTALT
19 235
2 431
44 539 271
Arkitekter
Omsetning og drift av fast eiendom
Handel
Produksjon av varer til byggenæringen
Rådgivere
Utførende bygg og anleggsvirksomhet
Utleie av maskiner og utstyr
TOTALT
BUSKERUD
Tall i hele tusen.
BUSKERUD
ep
pe
r
Antall ansatte
©1
99
4 In
ge
bri
gt/
P
VESTFOLD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
AS
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Kommune
Antall ansatte
Antall bedrifter
Drammen
3 976 471 Kongsberg
1 313 161 Ringerike
1 946 239 Hole
155 47 Flå
98 11 Nes (Buskerud)
312 60 Gol
471 68 Hemsedal
204 41 Ål
524 64 Hol
304 66 Sigdal
388 54 Krødsherad
295 22 Modum
1 219 117 Øvre Eiker
1 206 184 Nedre Eiker
1 788 205 Lier
2 981 272 Kommune
Antall ansatte
Antall bedrifter
Røyken
966 158 Hurum
551 86 Horten
800 124 Flesberg
175
29 Holmestrand
529 90 Rollag
108 25 Tønsberg
3 175 374 Nore
og
Uvdal
255
51 Sandefjord
4 199 415 Larvik
3 278 332 Svelvik
249 42 Sande (V.)
388 90 Hof
240 27 Kilde: Menon/Bisnode D&B Norway AS
Antall bedrifter inkluderer alle bedrifter med omsetning over 1 kr.
Re
660 98 Andebu
362 43 Stokke
749 111 Nøtterøy
657 139 Tjøme
188 35 Lardal
296 27 VESTFOLD
TOTALT
TOTALT
8
15770
19235
2431
1947
9
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Samfunnsengasjert
leder med lokalt fokus
Fra håndverksbedrift
til totalentreprenør
– Vi skal være der det skjer, sier daglig leder
Britt Røed Lohne i WK Entreprenør AS. Hun
leder en offensiv lokal entreprenørbedrift som
satser på totalentrepriser og samspillkontrakter
innen næringsbygg, boliger, offentlige bygg og
rehabilitering. Hovedkontoret ligger i Tønsberg, og virksomheten strekker seg fra Larvik
i sør til Stor-Oslo i nord med eget avdelingskontor i Oslo.
– De største oppdragene ligger i Oslo-området det er der det skjer mest og vi kan hente de
store prosjektene. Snart setter vi i gang med to
store boligprosjekter, et på Skøyen for Profier
& MøllerGruppen Eiendom og et på Storøya for
FAKTA
WK Entreprenør AS
Etablert: 1954
Virksomhet: Entreprenør, hovedkontor
i Tønsberg
Omsetning: 515 mill. kroner (2015)
Antall ansatte: 65
10
OBOS. Dette er store prosjekter i totalentreprise og det er det vi satser mest på. Vi satser på
kompetanse på det vi ønsker å være gode på,
dvs prosjektgjennomføring som ivaretar HMS,
og en leveranse som sikrer riktig kvalitet til
riktig tid og pris», sier hun. «Rundt halvparten
av våre 65 ansatte er ingeniører og annet personell, blant annet er våre to eiere engasjert som
prosjektledere. Vi utfører mye av våre arbeider
med underentreprenører.
Kritisk til krav i offentlige anbud
Gjennom sine verv som nestleder i NHO Vestfold og som styremedlem i EBA er hun opptatt
av bransjens utfordringer både lokalt og sentralt. Hun mener at en del rigide krav som finnes i offentlige anbudsdokumenter favoriserer
de store entreprenørene.
– For eksempel er det slik at om vi som lokalbedrift skal gi anbud på et sykehjem må vi
dokumentere at vi ha gjennomført et tilsvarende
prosjekt tidligere. Det vil si at man kan komme
til å utelukke lokale bedrifter med nødvendig
kompetanse, mens de store som opererer i et
langt større marked får store fordeler. Vi må ha
reelle kriterier som bygger på kompetanse slik
at vi får like konkurranseforhold», sier den engasjerte daglige lederen.
– Men når vi først har fått en jobb for det offentlige, har vi stort sett gode erfaringer, legger
hun til.
Bedriften var opprinnelig en lokal håndverksbedrift etablert i 1954. Den er fortsatt en
familieeid bedrift og dekker i dag to fagområder, tømmer og betong.
– Vi er lærebedrift og har vanligvis 3-5 lærlinger. To av våre lærlinger tok fagbrevet i sommer innen tømrerfaget. Ekstra hyggelig er at vi
nå har en ung jente som lærling innen betongfaget. Hun deltok i NM for lærlinger i Bergen
denne høsten, er en tøff jente som opprinnelig
kommer fra Thailand. Det er morsomt og hyggelig å få slike unge, engasjerte mennesker inn
i bedriften. Hun har jeg virkelig tro på», sier
Røed Lohne.
HMS arbeidet engasjer også den daglige lederen.
– Vi legger mye arbeid i dette, spesielt ute
på byggeplassene. Det dreier seg om å skape
en god sikkerhetskultur der alle tar ansvar for
HMS», sier Røed Lohne til slutt.
Foto: Svanhild Blakstad
– Vi skal levere et godt håndverk i henhold til
kundenes forventninger basert på gode håndverkstradisjoner», sier Haakon Tronrud leder
av Tronrud Gruppen der Tronrud Bygg er det
største selskapet. Han startet som tømrermester
for 40 år siden og har gjennom årene utviklet
bedriften og gruppen til å bli en sterk lokal entreprenørbedrift. Tronrud Bygg har en omsetning
på ca. 400 mill. kroner og 140 ansatte.
Haakon Tronrud er en samfunnsengasjert bedriftsleder som brenner for et levende lokalsamfunn og støtter tiltak med betydning for mange.
Han har hatt flere verv innen Byggenæringens
Landsforening (BNL) og er styreleder av NHO i
Buskerud. Han leder også NHOs utvalg for etikk
og samfunnsansvar.
Tronrud Bygg dekker Ringeriksregionen foruten Asker og Bærum.
– Vi bygger alle typer bygg, mye skoler, men
også boliger og næringsbygg. Vi utfører mange
oppdrag i totalentreprise eller som utviklingsprosjekter, sier Tronrud.
– Et helt spesielt prosjekt fra de siste årene var
det nye hovedkontoret for Viken Skog i Hønefoss. Et stort bygg i massive trekonstruksjoner.
Utvikling av egne ansatte
Som så mange andre er han opptatt av rekruttering og lærlingsituasjonen.
– For noen år siden tok vi et lokalt politisk initiativ med krav om lærlinger i alle kommunale
kontrakter. Forslaget ble positivt mottatt og vi
ser at det har ført til resultater. Praktisk opplæring er viktig, og jeg tror vekslingsmodellen
er den beste for å få flere lærlinger til bygg og
anlegg. I vår bedrift har vi hatt lærlinger i alle
år, totalt ca 120 har fått sin fagutdannelse hos
oss. Mange av disse har blitt i bedriften og flere
sitter i dag i mellomlederstillinger. Men det er
for få søkere og bedre premiering til bedriftene
synes jeg kunne være på sin plass, sier Tronrud.
– I det hele tatt er utvikling av medarbeidere svært viktig. Selskapet har i alle år satset på
kompetanseoppbygging av egne ansatte. Gjennom Tronrudskolen blir det gitt opplæring på
alle nivåer, og vår langsiktige satsing har gitt
motiverte og kunnskapsrike medarbeidere, sier
en engasjert Haakon Tronrud.
Tronrud har fulgt utviklingen innen byggenæringen gjennom mange år.
– Den største endringen er nok holdningen
til HMS-arbeidet. Den har ført til tryggere ar-
beidsplasser med fokus på ansattes helse og sikkerhet. Bevisstgjøringen av et godt HMS arbeid
har vært svært viktig for bransjen. Alle skal ha
en trygg arbeidsplass og komme trygt hjem.
Våre ansatte er vår viktigste ressurs og gjennom
årene har byggenæringen lagt ned et stort arbeid
på dette område. Bare tenk på bruk av personlig
verneutstyr, sikrere stillaser og bedre arbeidstøy
for å nevne noe.
– Organisasjonene har bidratt med klare
holdninger og krav til regelverk og tiltak, og vi
er blitt bedre på det ytre miljø, sier Tronrud til
slutt.
FAKTA
Tronrud Bygg AS
(datterselskap i Tronrud Gruppen)
Etablert: 1976
Virksomhet: Entreprenør
Omsetning: Ca. 400 mill. kroner (2015)
Antall ansatte: 140
11
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
– Venter høy byggeaktivitet
de neste 15 årene
- Vi er opptatt av at folk skal kunne
leve trygge liv. Buskerud vil vokse
med 50 000 nye innbyggere de neste
15 årene, og da er byggenæringen
viktig for utviklingen, sier
fylkesordfører Roger Ryberg (Ap).
Tradisjonsrik bransje
med nye utfordringer
– Her går ingenting til spille, hele tømmerstokken blir brukt», sier administrerende direktør Erland Løkken (innfelt) i Bergene Holm, en
av landets største trelastprodusenter.
– Hvert år går ca 1 million m3 sagtømmer
gjennom våre 8 produksjonsanlegg. Det blir
til alle typer materialer fra konstruksjonsvirke
til panel og listverk, målt i trelast ca. 550 000
m3. Men også alt som ikke kan bli til materialer
benyttes. Ca 30% av tømmeret blir til celluloseflis, ca 10% sagspon. Og hvert år leverer vi
bortimot 600 000 sekker med bark til kunder,
sier Løkken.
Bergene Holm kjøper ca 25 prosent av landets sagtømmeravvirkning. Rundt 25 000 vogntog årlig må til for å transportere tømmeret fra
skogen til produksjonsanleggene. Det sier seg
FAKTA
Bergene Holm AS
Etablert: 1946
Virksomhet: Trelastprodusent,
8 produksjonsanlegg
Omsetning: Ca. 1,3 mrd kroner (2015)
Antall ansatte: 430
12
selv at transport og logistikk er en meget viktig
del av virksomheten.
– Sagbrukene er blitt mer og mer automatiserte, og det gjøres årlig betydelige investeringer for å øke automasjon, produksjonsvolum og
verdiskaping, sier Løkken.
– Hver eneste stokk måles med 3D laser,
stokkens krumning og avsmalning fastslås, og
skuruttak bestemmes for hver stokk. Stokken
deles opp med en nøyaktighet på mindre enn
en millimeter i en hastighet på opptil 110 meter
i minuttet. Trelasten tørkes i klimastyrte tørker,
og tørket trelast sorteres med kamerateknologi
for mest mulig verdiskapning. Men vi utvikler
oss også på andre områder. Vi er kanskje den
eneste trelastprodusenten som jobber med egne
interiørkolleksjoner og fargekart. Hos oss er det
glitter og glam på overflatebehandlingsanleggene, sier Løkken og viser til deres siste interiørkolleksjon «Diamond and Pearls».
Større vogntog og biodrivstoff
Trelastbransjen er en tradisjonsrik bransje som
har vært med på rasjonalisering og modernisering, men står fremdeles overfor mange utfordringer.
– Det er viktig at vi ikke har dårligere rammebetingelser enn våre konkurrenter i Sverige»,
sier Løkken. Han ser behovet for en rasjonalise-
ring av skogsdriftsstrukturen med færre og større enheter som kan sikre industrien forutsigbart
råstoff.
– Like viktig er behovet for større vogntog.
For to år siden ble det bestemt at modulvogntog
skulle få kjøre på norske veier. Deet vil være
viktig for å få en mer rasjonell transport med
færre vogntog. Men til tross for politisk vedtak
har byråkratiet ikke åpnet for flere strekninger
for modulvogntog, sier en engasjert Løkken
– En annen problemstilling er prisene på bioproduktene. Etter at Södra Cell Tofte ble nedlagt har prisene på disse falt dramatisk. Dette
gjør at det er skrikende behov for å skape ny
industri for massevirke og bioprodukter fra trelastbransjen. Derfor jobber Bergene Holm for
å etablere produksjon av biodrivstoff gjennom
selskapet Biozin. Nå håper vi at myndighetene
ikke vingler og fastlegger innblandingskravet
slik at vi får forutsigbare rammevilkår», sier
Løkken.
– I det hele tatt håper vi nå på mer forutsigbarhet og like rammevilkår innen både transport
og andre forhold. Ikke minst gjelder dette eiendomsskatten som slår helt urimelig ut for alle
med våre store driftsenheter», avslutter Løkken.
Fram mot 2030 forventes det at
antall innbyggere i Buskerud øker
med nærmere 50 000, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Befolkningsveksten de neste
15 årene er alene høyere for Buskerud enn for Telemark og Vestfold
til sammen, poengterer fylkesordfører Roger Ryberg.
Med en så kraftig befolkningsveksti særlig nedre del av fylket,
vil det være behov for nye boliger,
skoler, næringsbygg og ikke minst
samferdselsløsninger.
– Fylkeskommunen har bygget
nye skoler de siste årene, og jeg vil
spesielt trekke fram Hønefoss videregående skole der yrkesfagene
har fått et flott utstillingsvindu med
åpne og moderne klasserom, sier
Ryberg.
– Vi har også ansvaret for fylkesveger og forventer stor aktivitet
i anleggsbransjen de neste årene.
Mange store aktører har dessuten
sitt hovedsete i Buskerud og vi lytter til deres behov og opplever at
vi har en god dialog med bransjen,
sier Ryberg.
Godt samspill mellom private
og offentlige aktører
– Den kraftige veksten gjør at vi må
tenke nytt og annerledes om hvordan vi skal bo og jobbe i fremtiden.
Det er jeg trygg på at vi skal få til
sammen med blant annet byggenæringen som er viktig for utviklingen
av Buskerud, sier fylkesordføreren.
Ryberg viser til at det har skjedd
store forandringer i særlig nedre del
av fylket der elvebyen Drammen
har opplevd en total forvandling
med nye bolig- og forretningsbygg
og prisbelønnede uterom langs den
vakre Drammenselva.
Drammen ligger i nedre del av Buskerud og er Norges femte største
byregion. Sammen med Kongsberg
og Ringerike ligger den sentralt
plassert på Østlandet ved viktige
samferdselsårer.
– Nå venter vi at Ringeriksregionen vil oppleve økt vekst og høyere
tilflytting som følge av ny Ringeriksbane og ny E16, sier han.
– Ringeriksbanen vil medføre
redusert reisetid for Hallingdal, og
knytte Hallingdal – og Ringeriksregionen nærmere Drammen og Oslo, fortsetter Ryberg.
Over flere år har det vært en nedgang i antall sysselsatte i primærnæringene i de fleste av regionene
i fylket, mens veksten innenfor
bygg- og anleggsnæringen har vært
positiv i samtlige regioner.
Over 15 000 ansatte jobber i de ulike delene av byggenæringen i Buskerud.
– Vi venter at en slik befolkningsvekst som Buskerud vil oppleve de neste 15 årene vil føre til
økt investering og forbedring av
infrastruktur, noe som vil komme
både innbyggere og etablerere av
ny næringsvirksomhet/arbeidsplasser til gode, fortsetter fylkesordføreren.
– Alle regionene og kommunene
i Buskerud skal føle at vi er på lag.
Sammen skal vi være profesjonelle
og gi byggenæringen forutsigbare
betingelser slik at vi kan gjøre Buskerud til en attraktiv region også i
årene som kommer, avslutter fylkesordfører Roger Ryberg.
13
BYGGENÆRINGEN
BYGGENÆRINGEN II VESTFOLD
VESTFOLD OG
OG BUSKERUD
BUSKERUD
BYGGENÆRINGEN I VESTFOLD OG BUSKERUD
Samfunnet trenger
byggenæringen
Idrettsbygget på HiVe, Høgskolen i Vestfold, på Bakkenteigen i Borre. Foto: Trond Joelson
Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er nøkkelen til å løse mange av de
største utfordringene samfunnet står ovenfor.
Derfor er byggenæringen den næringen hvor
det skapes flest arbeidsplasser i Norge, men
mangelen på kvalifisert arbeidskraft begrenser
nå veksten.
Politikerne må legge til rette for at flere velger fagutdanning og undervisningen må bli mer
relevant både for elevene og bedriftene. Det vil
redusere frafallet, øke produktiviteten og sikre
videre vekst i byggenæringen.
Over 300 000 arbeider i dag innen bygg og
Byggenæringen
– Norges
største
distriktsnæring
14
anlegg. Fagarbeidere med solid yrkeskompetanse vil det være stort behov for i årene som
kommer. De har landets mest meningsfulle og
spennende arbeidsplass med tusenvis av små
og store oppgaver som krever noe av hver enkelt.
Ingeniører og fagarbeidere har en trygg, meningsfull, spennende og godt betalt jobb. Byggenæringen står i en særstilling fordi vi har
plass til alle – både praktikere og teoretikere.
Byggenæringen – Norges
nest største næring regnet
i verdiskapning (14%)
etter oljenæringen
Det er gode muligheter til videutdanning og det
å kunne bytte mellom ulike roller. Næringen
tilbyr livslange karrieremuligheter for sine ansatte.
Byggenæringen er en gründernæring der
mange velger å starte opp nye bedrifter. Mange av næringens gründere og bedriftsledere
har selv fagbrev. Mulighetene er store, og for
stadig flere vil byggenæringen være det riktige
valget.
Byggenæringen
– Norges største
næring
i antall bedrifter
BNL-leder Jon Sandnes
Foto: Sindre Sverdrup Strand
BNL-bedriftene bygger Norge
Byggenæringen består av en rekke små og
store bedrifter. Til sammen organiserer Byggenæringens Landsforening (BNL) over 4000
bedrifter som sysselsetter over 74 315 personer
i industribedrifter, utøvende håndverkere og entreprenører.
BNL representerer seriøse bedrifter i næringen. Det må bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Derfor er vi samlet i
en felles organisasjon.
BNL jobber for en arbeidslivspolitikk som
hjelper bedriftene til å utvikle kompetente,
motiverte og engasjerte medarbeidere på alle
plan. Arbeidet med å få mer næringsvennlige
og forutsigbare rammebetingelser er av avgjørende betydning for bedriftenes lønnsomhet og
konkurransekraft og for at viktige samfunnsoppgaver skal løses.
BNL legger til rette for møteplasser hvor
hele næringen møtes og finner løsninger på
næringens egne premisser.
BRANSJEFORENING
Antall bedrifter
Boligprodusentene
153
Byggevareindustrien
179
Byggmesterforbundet
981
EBA - Entrepenørforeningen Bygg og Anlegg
503
Maler- og byggetapetsermestrenes Landsforbund
74
NAML - Norsk Anleggsgartnere, miljø og landskapsentrepenør 79
Norske Murmestres Landsforening
168
Norsk Eiendom
103
Norsk Trevare
299
Norsk Utleieforening
114
Rørentrepenørene Norge
629
Takentrepenørens Forening
58
Treindustrien
81
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund
172
VKE - Ventilasjon, Kulde, Energi
200
Totalsum
4 091
Antall årsverk
3 219
4 821
9 681
26 206
506 1 171
1 716
1 213
4 619
1 094
8 798
839
2 418
1 748
3 314
74 315
15