1. No category

byggenæringens fremtidsbarometer
BNLs medlemsundersøkelse 2015
Hvilke
forventninger har du til
2015?
Innhold
Om undersøkelsen Oppsummering Markedstrender Utviklingen de siste årene Forventninger til 2015 Forventninger til resultat Bemanning Konkurranse fra utlandet Permitteringer Kompetansebehov Lærebedrifter og lærlinger Kriterier for tildeling av oppdrag Bransjeforskjeller Forventninger til resultat Kompetansebehov Bemanning Geografiske forskjeller - fylkesfordeling Forventninger til resultat Lærlinger Kompetansebehov 4
5
6
7
7
8
8
9
10
10
12
13
14
14
14
15
17
17
18
18
fremtidsbarometer
3
Om undersøkelsen
Byggenæringens Landsforening
(BNL) gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant bransjeforeningenes medlemsbedrifter. Spørsmål
stilles om ulike forhold ved bedriftene og hvordan de ser på den økonomiske fremtiden. Undersøkelsen
er sendt ut på e-post til over 3300
bedriftsledere. Nesten 1000 bedrifter
har svart. Det gir en svarprosent på
ca. 30 prosent.
Denne rapporten gir en oppsummering av bedriftenes vurderinger
av egen situasjon, bransjen og byggenæringens utsikter. Det er en
overvekt av større bedrifter i undersøkelsen sammenlignet med byggenæringen forøvrig.
Undersøkelsen ble gjennomført i
tidsrommet 7. januar til 20. januar
2014. I noen av spørsmålene sammenlikner vi mest svar vi har fått fra
tidligere års undersøkelser.
Feilmarginen i undersøkelsen er +/3 prosent hvis ikke annet er eksplisitt
oppgitt.
4
fremtidsbarometer
Svarene i undersøkelsen er ikke veid.
Det innebærer at hver bedrift teller
like mye selv om det er store forskjeller i størrelsen på bedriftene. Det er
ikke mulig å presentere tall brutt ned
på alle bransjer/fylker pga. antallet respondenter. I gjennomsnitt har bedriftene i undersøkelsen 16- 17 ansatte.
NESTEN
1000
bedrifter har svart.
DET GIR EN
svarprosent på
30%
I GJENNOMSNITT
HAR BEDRIFTENE I
UNDERSØKELSEN
16-17 ANSATTE
Oppsummering
78
%
av bedriftene
svarer at
konkurransen
fra utlandet har
ført til endringer i
bedriften.
40%
av bedriftene
svarer at de
ikke fåR tak i
den kvalifiserte
arbeidskraften
de ønskeR.
Årets undersøkelse viser at hver tredje
bedrift forventer at egen bedrifts
økonomi blir bedre enn i fjor. De to
siste årene har vi sett en nedgang av
bedrifter som har høyere forventninger
til inneværende år enn fjoråret, mens
omkring halvparten forventer at
økonomien vil være den samme som
i 2014. Dette er omtrent som i fjor.
Samtidig ser vi en økning i bedrifter
som svarer at de forventer dårligere
økonomi.
Det har vært høy aktivitet og vekst de
senere årene, og dette kan være med
å påvirke bedriftenes forventninger.
Når vi ser på resultatforventninger
har svarene vært stabile de siste årene.
Det er en liten økning i bedrifter som
svarer at de skal klare et overskudd
på mellom tre og seks prosent, og det
er en liten nedgang i bedrifter som
forventer å gå i 0.
Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft
begrenser bedriftenes mulighet
til å investere. Konkurransen om
den kvalifiserte arbeidskraften
er hard, og nesten 40 prosent av
bedriftene svarer at de ikke får tak
i den kvalifiserte arbeidskraften de
ønsker. Kombinert med svingninger
i markedet og innstramminger i
permitteringsregelverket gjør det at
bedriftene strekker seg svært langt
for å holde på fagfolkene. Flere
bedrifter svarer at de vil ansette enn
nedbemanne, og andelen som svarer at
de skal nedbemanne er fallende. «Vet
ikke» andelen er markant stigende.
78 prosent av bedriftene svarer at
konkurransen fra utlandet har ført
til endringer i bedriften. Tap av
markedsandeler, færre lærlinger
og færre faste ansatte er noen av
konsekvensene bedriftene melder om.
Det er regionale forskjeller som gjør at
bildet for den enkelte bedrift kan være
annerledes enn hva hovedfunnene i
denne undersøkelsen tilsier. Konkurransesituasjonen blir stadig hardere.
Økt konkurranse fra utlandet og den
useriøse delen av næringen er hovedårsaken. For bedriftene i den trebaserte industrien og i Agder-fylkene og
Telemark vurderes fremtidsutsiktene
gjennomgående svakere, enn for resten av byggenæringen.
fremtidsbarometer
5
Markedstrender
I
starten av 2014 var det knyttet usikkerhet til utviklingen i
boligmarkedet, men gjennom året tok markedet seg opp.
Utviklingen i boligprisene gjorde at aktiviteten ble høyere
enn først antatt, noe som bedret markedssituasjonen i næringen.
Boligprisvekst og stabil rente gjør at flere, spesielt i forbrukermarkedet, investerer i bolig. Det burde skapt et økt marked, men
konkurransen fra den useriøse delen av næringen utligner noe
av dette og effekten av det økte markedet blir derfor ikke synlig i
undersøkelsen.
Bedriftene svarer i undersøkelsen at det er utfordringer knyttet til
kvalifisert arbeidskraft utenfor de største byene. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft hindrer nye investeringer. Fallet i kronekursen
vil på sikt kunne redusere muligheten for å rekruttere arbeidskraft
fra utlandet ytterligere. Lønningene blir forholdsmessig lavere og
effekten av det høye lønnsnivået i Norge reduseres. Det må imidlertid vesentlig større endringer til enn det vi har sett til nå for at
det skal endre tilgangen på utenlandsk kvalifisert arbeidskraft.
Flere forhold i norsk økonomi har bidratt til en positiv utvikling
i byggenæringen de siste årene. Befolknings- og inntekstvekst har
økt husholdningenes etterspørsel etter nybygg og fritidsboliger.
Avtagende lønnsvekst og et usikkert internasjonal bilde øker usikkerheten til utviklingen i husholdningenes etterspørsel, og dermed
også markedsutsiktene til delene av byggenæringen som er rettet
6
fremtidsbarometer
mot husholdningsmarkedet. Offentlige investeringer økte med
i overkant av 6 prosent i 2013, målt i volum. I 2014 var veksten
om lag ni prosent. Dette har medført en økt oppdragsmengde for
anleggsbransjen. I den kommende perioden vil trolig offentlige
investeringer øke ytterligere, selv om veksttakten blir noe redusert.
Utsiktene for anleggsbransjen må derfor anses som gode.
Oppsigelsene i oljesektoren er absorbert i arbeidsmarkedet og i
noen tilfeller bidratt til å dempe lønnspresset blant og tilgangen til
ingeniører. Hvis nedbemanningene i oljerelatert sektor fortsetter
vil det imidlertid kunne skape svikt i lokale markeder.
Utviklingen i oljeprisen øker usikkerheten i konjunkturforløpet.
Dersom oljeprisen stabiliserer seg rundt dagens nivå vil trolig
petroleumsinvesteringene reduseres ytterligere. Dette vil redusere
veksten i sysselsettingen og lønnsutviklingen. Dette vil igjen kunne
redusere husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, noe
som igjen redusere aktivitetsnivået i byggenæringen. På den andre
siden har kronekursen svekket seg mot utenlandsk valuta som en
følge av oljeprisfallet. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. De negative virkningene
av oljeprisfallet kan dermed til en viss grad kompenseres i form av
bedrede utsikter for norske eksportbedrifter. Det virker imidlertid
rimelig å anta at det er de negative effektene som er størst. Veksten
i innenlandsk etterspørsel vil derfor trolig avta når oljeprisen faller.
Utviklingen de siste årene
D
et har vært høy aktivitet og vekst de siste årene i byggenæringen. Det gjenspeiles også i de siste års medlemsTiltro til egen økonomi vs Norge
undersøkelser. Imidlertid har dette bildet endret seg noe
- spesielt
det siste året. Spørsmålet er om lavere vekst og inves%
60
teringsrate
i resten av økonomien har påvirket byggenæringen i
deres
forventninger
til 2015.
50
Forventninger
til 2015
40
I 2015 svarer 35 prosent av bedriftene at de forventer at det går
30 i år enn i fjor. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng siden
bedre
2
2014. Samtidig er det en økning av antall bedrifter som forventer
20
at det går dårligere. Dårligere forventninger til 2015 enn i 2014,
trenger
nødvendigvis ikke å bety at bedriftene har negative
10
forventninger til resultat. Det er også viktig å påpeke at 2014 var
et 0år med vekst og høy aktivitet. Det er også grunn til å tro at
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
markedsforventningene hos bedriftene kan være noe påvirket
av at undersøkelsen ble tatt opp i en periode med mye fokus på
Egenog
økonomi
blir
Norgesfor
økonomi
endringene i valutakurser
dårligere
tider
oljenæringen.
bedre neste år
blir bedre neste år
Sterkere tro på egen økonomi enn landets økonomi
På spørsmål om tiltro til egen økonomi og landets økonomi,
er det en tendens til at bedriftene har sterkere tro på sin egen
bedrifts økonomi, selv om denne kurven også har vært fallende
de to siste årene fra i underkant av 50 prosent til 34 prosent i år.
Bare fem prosent av bedriftene svarer at de har tro på at Norges
økonomi blir bedre enn egen økonomi.
Figur 2. Tiltro til bedriftens egen økonomi vs. Norges økonomi
Tiltro til egen økonomi vs Norge
%
60
50
40
30
20
Figur 1. Sammenlignet med året før hvilke forventninger har du
medbedrifts
året førøkonomi
hvilke forventninger
har du til følgende:
tilSammenlignet
følgende: Egen
for dette året
Egen bedrifts økonomi for dette året
10
0
2009
%
60
2010
2011
2012
Egen økonomi blir
bedre neste år
50
2013
2014
2015
Norges økonomi
blir bedre neste år
40
Grunnen
til forskjellen
mellom
forventningene
tildu
egen
bedrifts
Sammenlignet
med året
før hvilke
forventninger har
til følgende:
Egen og
bedrifts
økonomi
for dette
økonomi
landets
økonomi
kanåret
være at mange av de tiltakene
som
brukes for å stimulere til vekst i økonomien kommer byg%
genæringen
til gode. Lav rente og økte offentlige investeringer er
60
først og fremst positivt for byggenæringen.
30
1
20
10
50
0
2009
2010
Uendret
2011
Dårligere
2012
2013
Bedre enn 2014
2014
2015
Når bedriftene får spørsmål om å sammenligne egen bedrifts
40
økonomi og landets økonomi i 2014 med 2015 og 2016, kan er
bedriftene
er mer optimistiske for landets økonomi i 2016 enn
30
2015. For 2015 mener 54 prosent at økonomien blir dårligere,
20
10
0
2009
2010
Uendret
2011
Dårligere
2012
2013
2014
2015
fremtidsbarometer
Bedre enn 2014
7
4
Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre det i inneværende år?
%
50
40
30
20
10
i 2016 er dette falt til 40 prosent av bedriftene. Den samme
tendensen
er også gjeldende for egen økonomi, men i mindre
0
2011 av bedriftene
2012
2013 at de vil2014
20154 ut i
skala. 20 prosent
mener
komme verre
2015 enn 2014, mens dette har endret seg til 16 prosent når man
Med overskudd
Med overskudd
Med overskudd
Omtrent i 0
Med
ser på 2016.
mellom 3 og 6%
over 6%
under 3%
underskudd
Figur 4. Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre i
det i inneværende år?
Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre det i inneværende år?
%
50
40
Figur 3. Sammenlignet med 2014, hvilke forventninger har du til
følgende:
3
30
Sammenlignet med 2014, hvilke forventninger har du til følgende:
20
Egen bedrifts
økonomi for 2015
20 %
Egen bedrifts
økonomi for 2016
16 %
47 %
34 %
10
50 %
34 %
0
2011
Landets økonomi
for 2015
54 %
41 %
2012
40 %
0
10
47 %
20
30
Dårligere enn 2014
40
50
Uendret
60
2014
2015
5%
Med overskudd
mellom 3 og 6%
Landets økonomi
for 2016
2013
Med overskudd
over 6%
Med overskudd
under 3%
Omtrent i 0
Med
underskudd
13 %
70
80
90
110 %
100
Bemanning
Bedre enn 2014
3
Forventninger til resultat
Til tross for at hver femte bedrift forventer at 2015 blir dårligere
enn 2014, er det relativt få - bare to prosent, som forventer å gå
med underskudd. Andelen som forventer overskudd over tre
prosent har holdt seg relativt stabil de siste fem årene.
En av utfordringene blant bedriftene er at marginene
er gjennomgående små, spesielt fordi dette er planlagt resultat.
I en næring med store svingninger i aktiviteten gir det bedriftene
lite rom for å bygge seg opp nødvendig egenkapital, og det gjør
bedriftene sårbare for å gå konkurs.
Konkursstatistikken for 2014 viser at 1600 bedrifter i byggenæringen gikk konkurs i 2014. Det er det største antallet
konkurser de siste fem årene. Årsakene til at det er mange konkurser i byggenæringen er sammensatt. Det er både geografiske
forskjeller, sesongforskjeller og forskjeller innen ulike markeder.
BNL antar det at mange som går konkurs også har sammenheng
med at det i siste årene er blitt etablert svært mange selskaper i
byggenæringen. Det er lav terskel for å starte egen virksomhet, og
det er derfor mange som prøver lykken i byggenæringen - uten
nødvendigvis å ha tilstrekkelig kompetanse til å drive virksomhet.
Disse ender ofte i skifteretten. Når markedet svinger vil mindre
selskaper uten nødvendig egenkapital, bli ekstra sårbare. Samtidig
opplever noen bransjer sterk konkurranse fra useriøse aktører
som ikke følger lover og regler. Dette gjelder spesielt de mindre
selskapene som ofte operer i privatmarkedet.
Andelen
bedrifter som
å øke
antall ansatte
hartil vært
veldig
Sammenlignet
medønsker
2014, hvilke
forventninger
har du
følgende:
stabilt de siste tre årene. Hver tredje bedrift ønsker å øke antall
ansatte, mens 13 prosent svarer at de skal nedbemanne.
Egen bedrifts
20«vet
%
% økning. Dette kan34henge
%
økonomi
2015
I for
kategorien
ikke» er det47en
sammen med den noe usikre markedssituasjonen på kort sikt,
spesielt
regioner.
Egen
bedrifts i oljeavhengige
16 %
50 % Andelen som svarer
34 % at de vil
økonomi for 2016
holde ansatte uendret er fallene.
Landets økonomi
for 2015
54 %
41 %
5%
Figur 5. Har bedriften planer om å endre antallet ansatte første
halvår 2015?
Landets økonomi
for 2016
%
60
40 % planer om å endre antallet ansatte
47 %
13 %
Har bedriften
første halvår
2015?
0
10
20
30
40
Dårligere enn 2014
50
50
60
Uendret
70
80
90
100
Bedre enn 2014
40
30
20
10
0
2009
2010
2011
Nedbemanne
Uendret
2012
2013
Øke antall ansatte
2014
2015
Vet ikke
Har bedriften planer for å endre bemanningssituasjonen i løpet av
første halvår 2015?
8
fremtidsbarometer
Ansette
31%
56%
13%
110 %
Har bedriften planer om å endre antallet ansatte første halvår 2015?
%
60
50
40
30
Vi har20 også spurt bedriftene om de har planer om å endre bemanningssituasjonen.
Vi merker oss at hele ni prosent svarer at de vil
10
permittere. Tall fra NAV viser at antallet permitterte er halvert
0
etter innstrammingene
i permitteringsregelverket.
Andre2015
svar
2009
2010
2011
2012
2013
2014
fra undersøkelsen viser at bedriftene er forholdsvis tilbakeholdne
Nedbemanne
Øke antall ansatte
Vet ikke
Uendret
med å permittere. Hver tredje bedrift skal ta inn lærlinger.
bedriften
planerplaner
for å endre
i løpet av
Figur Har
6. Har
bedriften
om åbemanningssituasjonen
endre bemanningssituasjonen?
første halvår 2015?
Ansette
31%
Redusere
bemanning
56%
12%
13%
75%
13%
Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften?
Permittere
I år valgte vi å gi flere svaralternativer til spørsmålet om konsekvenser av konkurranse fra utlandet. Vi velger derfor å presentere
disse svarene i en egen graf. Vi ser av svarene at denne problemstillingen er svært sammensatt. Om lag en fjerdedel opplever ikke
konkurransen fra utlandet som noe problem - med andre ord de
føler seg relativt sett beskyttet. Imidlertid resten av bedriftene opplever dette som en reell utfordring og det er først og fremst tap av
markedsandeler som flest peker på (48 prosent), men også antall
faste ansatte, inntaket av lærlinger og arbeidsmiljøet ved bedriften
påvirkes hos relativt mange.
9%
74% aktuelle
Kryss av for inntil de tre mest
Figur 8. Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for
konkurransen
utlandet- fått
bedriften? Kryss av forHar
inntil
de tre mestfra
aktuelle
2015noen konsekvenser for bedrifte
Kryss av for inntil de tre mest aktuelle
17%
Tap av markedsandeler
Ta inn
Tap av markedsandeler
lærlinger
30%
56%
14%
Reduserte lønnskrav
Reduserte lønnskrav
Økt bruk utenlandsk arbeidskraft
0
okus på kvalitet og produktivitet
20
40
Ja
Mindre fokus på kvalitet
og produktivitet
Endringer i arbeidsmiljøet
60
80
100 %
Mindre fokus på kvalitet
og produktivitet
Endringer i arbeidsmiljøet
Vet ikke
Nei
Økt bruk utenlandsk arbeidskraft
Mer fokus på kvalitet og produktivitet
Konkurranse fra utlandet
Færre faste ansatte
BNL har
Økt samarbeid
med valg å undersøke hvordan bedriftene opplever konkurutenlandske bedrifter
ransen
fra utlandet. Svarene har ikke endret seg stort fra 2014
Ikke aktuelt
Bedre
samarbeid/fra to forhold. Sammenlignet med 2014, er det markant
bortsett
samhold i bedriften
færre
som svarer at den økte konkurransen fra utlandet har ført
Permittering
av ansatte
Færre faste ansatte
Økt samarbeid med
utenlandske bedrifter
Ikke aktuelt
Bedre samarbeid/
samhold i bedriften
Permittering av ansatte
Færre lærlinger ved bedriften
bruk av utenlandsk arbeidskraft. Det er også en reduksjon
Færre lærlingertil
vedøkt
bedriften
0
10
20
30
40
50
i antallet som
svarer
på kvalitet
0
10 at det
20blir mer
30 fokus 40
50 og produktivitet. Vi ser også at færre svarer de tar inn lærlinger på grunn av
konkurransen fra utlandet. Denne negative utviklingen så vi først
i 2014, som blir forsterket i årets undersøkelse.
Figur Har
7. Har
konkurransen
fra utlandet
fått noen
konsekvenser
konkurransen
fra utlandet
fått noen
konsekvenser
for bedriften?
for bedriften?
Kryss
tre mest aktuelle
Kryss av for
inntilavdefor
treinntil
mestde
aktuelle
Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedrifte
Kryss av for inntil de tre mest aktuelle
80
80
70
70
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
2009
0
2009
2010
2011
Tap av markedsandeler
Mer fokus på kvalitet og produkt
Permittering av ansatte
2012
2013
2014
Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft
Færre lærlinger ved bedriften
Bedre samarbeid/samhold i bedriften
Reduserte lønnskrav
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2015
Tap av markedsandeler
Mer fokus på kvalitet og produkt
Permittering av ansatte
Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft
Færre lærlinger ved bedriften
Bedre samarbeid/samhold i bedriften
Reduserte lønnskrav
fremtidsbarometer
9
Hvor ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/kontrakt fra:
Permitteringer
Kompetansebehov
BNL har siden høsten 2013 advart mot konsekvensene av
9
42
33
7 1 8
Forbrukere
endringene
av permitteringsregelverket
med å utvide
lønnsplikt
fra 10 til 20 dager, og fryktet at dette vil føre til at flere velger å si
Andre
opp enn14 å permittere, noe
45 som igjen vil føre til tap
25 av verdifull
4 1
11
byggeselskap
kompetanse og som igjen kan bidra til å redusere produktiviteten.
Andre
Vår undersøkelse 44viser at endringene i permitterings­
34
7 2 6
private kunder 7
regelverket har stor effekt på hvordan bedriftene bruker
permitteringer.
Under 10 prosent fortsetter
som tidligere,
mens
Offentlige
31
32
18
4 1
13
kunder
hele 29 prosent svarer at de forsøker å holde de ansatte i bedriften
til tross for manglende oppdrag. Hver tredje bedrift velger å si
20
40
60
opp0ansatte fremfor
å permittere.
Registrerte
tall fra 80
NAV viser 100 %
at antall
permitteringer
er halvert
etter endringene
trådteAldrii kraft.
Alltid
Svært ofte
Ganske ofte
Ganske sjelden
Svært sjelden
Vet ikke
BNLs medlemsundersøkelse bekrefter denne trenden.
Figur 9. Har innstrammingene i permitteringsregelverket
med utvidet lønnsplikt fra 10 til 20 dager ført til endringer i
Har innstrammingene i permitteringsregelverket
med utvidet lønnsplikt
permitteringspraksisen
ved bedriften?
fra 10 til 20 dager ført til endringeri permitteringspraksisen ved bedriften?
Byggenæringen er avhengig
av kompetanse
kvalifikasjoner for
Er din
bedrift godkjentoglærebedrift
å kunne løse% alle oppgavene knyttet til blant annet boligbygging
80
og infrastruktur.
Hele 38 prosent av BNLs bedrifter trekker
70
frem fagarbeidere
med fag og svennebrev som det som det er
vanskeligst60å få tak i.
Til tross
50 for varslede oppsigelser i oljebransjen og økt ledighet
blant ingeniørene
ser det ikke ut til at det har gjort det enklere å
40
ansette ingeniører.
Det kan også være et resultat av at mange av
30
oppsigelsene kom sent på året og bedriftene har ikke gjennomført
20
rekrutteringsprosesser i det nye arbeidsmarkedet. 17 prosent sliter
10
med å finne kvalifiserte lærlinger.
0
Grunnen
til at feltene ikke lar seg summere til 100 prosent
Ja, og har lærlinger
Ja, men har ikke lærlinger
Nei
er at ikke aktuelt/vet ikke andelen er tatt ut. Lave tall viser derfor
at bedriftene trolig ikke har forsøkt/har behov for den aktuelle
arbeidskraften.
Får din
bedrift takarbeidskraft
i kvalifisert arbeidskraft
Figur 10. Får din bedrift tak
i kvalifisert
innenfor
følgende kategorier? innenfor følgende kategorier?
%
35
Sivilingeniører
14 %
30
14 %
Ingeniører
21 %
16 %
20
Fagskoleingeniører
22 %
11 %
15
Fagarbeidere med
fag-/svennebrev
10
Økonomer
25
5
8%
29%
34%
26%
0
44 %
23 %
10 fremtidsbarometer
Forsøker å holde de
ansatte i jobb til
tross for at det
mangler oppdrag
Bruker oppsigelse
fremfor
permitteringer
6%
62 %
Lærlinger
Andre
Permitteringer som
vanlig uavhengig
av endringen
38 %
28 %
17 %
7%
vet ikke
0
20
40
ja
60
Nei
80
100 %
Foto: Veidekke
fremtidsbarometer
11
Lærebedrifter og lærlinger
N
i av ti bedrifter i undersøkelsen er godkjente
lærebedrifter. Hver fjerde bedrift svarer at de er
lærebedrift, men har ikke lærlinger. Dette forteller at det
er et stort potensial i å øke antallet lærebedrifter også innenfor de
allerede godkjente lærebedriftene. Dette vil også være en viktig
strategi for bedrifter som ønsker å vinne offentlige kontrakter når
det innføres lærlingklausul.
Hvorfor tar
bedrift inn lærlinger?
Figur 12. Hvorfor tar bedriften
inndinlærlinger?
Inntak av lærlinger sikrer
bedriftens fremtidige
rekrutteringsbehov
Bedriften har lærlinger
fordi det er billig arbeidskraft
Å ha lærlinger er
et samfunnsansvar
Å ha lærlinger bidrar
positivt til arbeidsmiljøet
Figur 11. Er din bedrift godkjent lærebedrift?
Er din bedrift godkjent lærebedrift
Hvorfor tar din bedrift inn lærlinger?
Viktig å sikre kvalifisert
arbeidskraft til faget
Inntak av lærlinger sikrer
0
bedriftens fremtidige
rekrutteringsbehov
%
80
20
40
60
80
100 %
Bedriften har lærlinger
fordi det er billig arbeidskraft
70
60
Å ha lærlinger er
Grunnen tilet samfunnsansvar
at bedriftene ikke tar inn lærlinger er mer
Å ha lærlinger bidrar
sammensatt.
kan se ut
til attardet
skyldes
i stor
forhold
positivt tilDet
arbeidsmiljøet
Hvorfor
ikke
din bedrift
inn grad
lærlinger?
ved bedriften
som
at den er for liten, ikke har relevante
Viktig å sikre
kvalifisert
arbeidskraft til faget
arbeidsoppgaver eller markedssituasjonen. 27 prosent svarer at de
Bedriften er for liten
0
20
40
60
80
100 %
ikke får tak i de lærlinger de ønsker.
50
40
30
20
Bedriften har for tiden ikke nok
arbeidsoppdrag til å ta inn lærlinger
Lærlinger reduserer
bedriftens produktivitet
10
0
Ja, og har lærlinger
Ja, men har ikke lærlinger
Nei
Lærlingtilskuddet
for lavt tar ikke din bedrift inn lærlinger?
Figur 13.erHvorfor
Hvorfor tar ikke din bedrift inn lærlinger?
Ingen lærlinger å få tak i/
ingen gode nok
Bedriften har ingen ansatte som kan
gå inn i rollen instruktør/Bedriften
faglig leder
er for liten
Byggenæringen har lange tradisjoner for bruk av lærlinger.
På spørsmål om hvorfor bedriftene tar inn lærlinger, er det et
Fårsom
din bedrift
kvalifisert
overveldende flertall
svarertak
at idet
er for åarbeidskraft
sikre kvalifisert
innenfor
følgende
kategorier?
arbeidskraft til bedriften. Som tidligere omtalt i rapporten sliter
bedrifter med å finne kvalifisert arbeidskraft med fag/svennebrev.
Sivilingeniører
% ut til
14 %at bedriftene bruker lærlinger som en strategi
Det kan14se
for
å
sikre
etterveksten
av kompetanse i bedriftene. Mange svarer
Ingeniører
21 %
16 %
også at de tar inn lærlinger for å sikre kvalifisert arbeidskraft til
22 %å ta samfunnsansvar.
11 %
faget og for
Fagskoleingeniører
Fagarbeidere med
fag-/svennebrev
44 %
Økonomer
23 %
38 %
62 %
Andre
28 %
0
17 %
7%
20
40
ja
12 fremtidsbarometer
60
Nei
Lærlingtilskuddet
er for lavt
Vet ikke
Ingen lærlinger å få tak i/
ingen gode nok
Bedriften har ingen ansatte som0kan
gå inn i rollen instruktør/ faglig leder
5
80
100 %
10
15
20
25
30 %
Bedriften har ikke
relevante arbeidsoppgaver
For høye krav for å bli
godkjent lærebedrift
Vet ikke
0
6%
Lærlinger
Bedriften
hartiden
ikke
Bedriften
har for
ikke nok
relevante
arbeidsoppgaver
arbeidsoppdrag
til å ta inn lærlinger
For høye krav
for åreduserer
bli
Lærlinger
bedriftens
produktivitet
godkjent
lærebedrift
5
10
15
20
25
30 %
Kriterier for tildeling av oppdrag
Det offentlige kjøper 40 prosent av byggenæringen. BNL
har derfor vært svært tydelig på at det offentlige må gå foran
når det gjelder hvilke kriterier som skal ligge til grunn for
tildeling av oppdrag. Pris bør ikke være eneste kriterium.
Svarene fra bedriftene er overveldende entydige - nemlig at
det offentlige som oftest etterspør pris som eneste kriterium i
anbudet.
Det har vært en diskusjon rundt regelverket knyttet
til offentlige innkjøp i 2014 etter fremleggelsen av
forenklingsutvalgets forslag. BNL og NHO advarte i høringen
nettopp å fjerne andre hensyn i regelverket. Fordi andre
hensyn som for eksempel lærlingklausul, krav til lønns- og
arbeidsvilkår, HMS og livssyklusbetraktninger bidrar til
seriøsitet.
BNL derfor svært fornøyd med at regjeringen nå i 2015
har bestemt å innføre lærlingklausuler i offentlige anbud.
Dette mener vi vil stimulere til gode arbeidsforhold for de
ansatte, sikre nyrekruttering til yrkesfag og at norske bedrifter
har god tilgang på kompetent arbeidskraft.
Det kan se ut til utfra undersøkelsen at private kunder
er flinkere enn det offentlige til å etterspørre andre kriterier
enn pris. Spesielt innenfor næringsbygg ser vi en trend
til at kundene krever mer av leverandørene. Der brukes i
større grad funksjonskrav i kontraktene, det gir insentiver til
innovasjon og bedre løsninger for kundene.
Figur 14. Hvor ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/
kontrakt
fra:ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/kontrakt fra:
Hvor
9
Forbrukere
Andre
byggeselskap
42
14
Andre
private kunder
45
7
Offentlige
kunder
33
25
44
32
20
Alltid
Svært ofte
4 1
11
7
2 6
34
31
0
7 1 8
40
Ganske ofte
18
60
Ganske sjelden
4 1
100 %
80
Svært sjelden
13
Aldri
Vet ikke
Har innstrammingene i permitteringsregelverket med utvidet lønnsplikt
fra 10 til 20 dager ført til endringeri permitteringspraksisen ved bedriften?
%
35
30
25
20
15
10
5
8%
29%
34%
26%
Permitteringer som
vanlig uavhengig
av endringen
Forsøker å holde de
ansatte i jobb til
tross for at det
mangler oppdrag
Bruker oppsigelse
fremfor
permitteringer
vet ikke
0
fremtidsbarometer
13
Bransjeforskjeller
H
Kompetansebehov
ovedbildet for byggenæringen er optimisme for 2015.
Det er som tidligere påpekt likevel noen forskjeller
mellom de ulike delene av næringen. I den videre
analysen er Norsk Utleieforening, Norsk Eiendom og TEF tatt ut
av undersøkelsen
16
Fagarbeidereda disse bransjene har for få svar (under 25) noe
som vil gi for stor feilmargin.
Undersøkelsen viser at fagarbeidere er mest etterspurt i
byggenæringen. Når vi bryter tallene ned per bransje ser vi at det
er spesielt anleggsgartnerne (naml) hvor rekrutteringssituasjonen
for fagarbeidere vanskelig. Hele 90 prosent av bedriftene svarer at
de ikke får tak i fagarbeidere.
Omkring halvparten av bedriftene tilknyttet MLF, NRL,
NML, Treindustrien og VBL melder også at det er vanskelig å få
tak i fagarbeidere. Det viser at rekrutteringssvikten rammer alle
delene av næringen, både industri og håndverk.
%
100
Forventninger til resultat
L
L
BN
VB
n
trie
are
Fagarbeidere
us
Tre
v
%
No
Tre
i
rsk
16
nd
L
L
NM
NR
F
A
ML
NA
ML
EB
et
n
nd
rbu
rfo
ste
Figur 16. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor
følgende kategorier?
me
100
gg
By
By
Bo
gg
lig
ev
pro
are
du
ind
se
us
nte
trie
ne
Det 80
er store forskjeller mellom bransjene til forventningene til
resultatet. Dette skyldes nok også i stor grad de grunnleggende
60
forskjellene
i bransjene. Andelen som forventer underskudd er to
prosent
for
alle
bransjer i snitt, men i noen av industribransjene,
40
samt blant MLFs bedrifter er andelen noe høyere med seks
prosent.
Boligprodusentene er den bransjen som svarer at de
20
har høyest forventninger til resultat – med overskudd over
0
seks prosent,
men de har også svært høye kapitalutgifter pga.
investeringer i tomter, noe som stiller høye krav til resultat.
ja
Nei
Vet ikke
80
Figur 15. Forventer dere at bedriften går med overskudd eller
underskudd i 2015?
14
60
Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 2015?
%
40
80
70
20
60
50
L
BN
L
VB
trie
n
are
Tre
v
Tre
in
rsk
By
gg
me
No
ste
du
s
L
NR
L
NM
L
Vet ikke
NA
M
ML
F
EB
A
rbu
Nei
rfo
du
s
trie
nd
e
n
e
nte
n
se
rei
n
du
gg
ev
a
20
By
Bo
lig
pro
30
t
0
40
ja
10
L
BN
VB
L
ien
nd
u
Tre
i
Tre
v
rsk
No
str
are
L
L
NM
NR
ML
NA
ML
F
A
EB
et
me
ste
rfo
rbu
nd
us
trie
n
ind
14
Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 2015?
%
By
gg
ev
are
gg
By
Bo
lig
pro
du
se
nte
ne
0
Med overskudd over 6%
Med overskudd mellom 3 og 6%
80
Med overskudd under 3%
Omtrent i 0
Med underskudd
70
60
50
40
30
20
10
Med overskudd over 6%
Med overskudd mellom 3 og 6%
Med overskudd under 3%
Omtrent i 0
Med underskudd
L
BN
L
VB
us
trie
n
Tre
i
nd
are
L
Tre
v
L
No
rsk
NM
NR
ML
NA
ML
F
A
EB
nd
et
rbu
ste
rfo
us
trie
n
By
gg
me
are
ind
By
gg
ev
lig
Bo
14 fremtidsbarometer
pro
du
s
en
ten
e
0
17
Lærlinger
%
100
L
VB
L
BN
VB
L
BN
L
trie
us
nd
Tre
i
me
No
ste
n
are
L
rsk
Tre
v
NM
L
NR
F
ML
NA
ML
A
EB
et
nd
rfo
ind
gg
By
By
og
re
Mø
gn
rbu
us
nte
du
gg
lig
Bo
Figur 18. Endre bemanningssituasjon
i første halvår 2015?
ja
Nei
Vet ikke
Figur 17. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor
følgende kategorier? ja Nei Vet ikke
So
ev
pro
L
BN
Fjo d
rda
ne
Ro
m
Sø
sd
r-T
a
røn l
de
lag
No
rdl
an
d
d
lan
og
lan
ga
rda
Ro
Ho
rk
er
gd
ma
t-A
Te
le
Ve
s
d
ld
tfo
Ve
s
nd
eru
sk
Bu
s
ark
pla
dm
Op
Os
He
hu
ers
Ak
Øs
tfo
ld
10
lo
se
0
0
trie
ne
n
0
10
20
are
18
Ansette
Lærlinger
%
80
%
80
70
70
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
n
trie
us
NM
L
are
nd
Tre
i
es
ter
No
rs
kT
rev
NR
L
Vet ikke
NA
ML
F
EB
A
et
nd
bu
trie
n
Nei
for
ind
ML
Vet ikke
us
ne
us
en
te
rod
gp
Nei
Bo
li
ja
gm
L
0
BN
Os
lo
He
dm
ark
Op
pla
n
Bu d
sk
eru
d
Ve
stf
old
Te
lem
ark
Ve
stAg
de
Ro r
ga
lan
d
So Hord
gn
ala
og nd
Mø Fjord
an
re
e
og
Ro
ms
Sø
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
Ak
Øs
tf
old
ers
hu
s
0
By
g
40
30
ev
are
50
gg
70
60
80 i byggevareindustrien og blant EBA-bedriftene er det et
Både
flertall av bedriftene som svarer at de skal ansette i løpet av
60
første
halvår 2015. Blant anleggsgartnerne (naml) er et også en
stor andel som skal ansette. Alle disse bransjene er eksponert i
40
infrastrukturmarkedet og regjeringen har økt og varslet ytterligere
økning
i investeringene, noe som viser at bedriftene trolig
20
forbereder seg på den varslede veksten.
By
80
Bemanning
Fagskoleingeniører
Det %kan se
ut til at det er enklere å rekruttere lærlinger enn
80
fagarbeidere, men MLFs medlemsbedrifter er det flere som
70
svarer at de ikke får tak i kvalifiserte lærlinger, enn som svarer
60
at de får tak i det. Den særskilte rekrutteringsutfordringen kan
50
ha sammenheng
med markedssituasjonen og det siste årets
40
oppmerksomhet
rundt økonomisk kriminalitet som har rammet
30
malerbransjen
hardt. Det kan se ut til at det er de store bedriftene
som20har minst problemer med å rekruttere lærlinger.
ja
fremtidsbarometer
15
19
Redusere bemanningen
%
L
BN
VB
L
are
Tre
ind
us
trie
n
L
Tre
v
NM
Bo
No
rsk
NR
L
F
A
NA
ML
Redusere bemanningen
%
ML
19
lig
pro
du
se
By
nte
gg
ne
ev
are
ind
By
u
s
gg
trie
me
n
ste
rfo
rbu
nd
et
Figur 19. Endre bemanningssituasjon i første halvår 2015?
80
Et flertall
av bedriftene i EBA planlegger å ta inn lærlinger. Det
70
er stort
sett store bedrifter som har mulighet til å sysselsette
60
lærlingen
i hele perioden, noe som tidligere figurer viste var en
50
viktig premiss for bedriftene til å ta inn lærlinger. Blant de andre
40
bransjene
er det spesielt VBL og Byggmesterforbundet som skiller
seg 30
positivt ut.
20Årsakene til at bedriftene svarer at de ikke planlegger å ta
inn 10lærlinger, er sammensatt. Dårlige markedsutsikter, små
bedrifter
og lokalisering utenfor de store byene bidrar til å gjøre
0
rekruttering av lærlinger vanskelig.
EB
Bare 12 prosent av bedriftene i undersøkelsen svarer at de
planlegger å nedbemanne i løpet av første halvår 2015, men «vet
ikke» andelen er relativt høy. I realiteten kan det derfor være opp
mot 25 prosent av bedriftene som vurderer nedbemanning første
halvår. Andelen er spesielt høy blant MLFs bedrifter.
80
70
ja
Nei
Vet ikke
Figur 20. Endre bemanningssituasjon i første halvår 2015?
60
50
20
Ta inn lærlinger
40
%
30
100
20
80
10
0
L
BN
L
VB
n
us
nd
Tre
i
me
No
trie
are
L
rsk
Tre
v
L
NM
NR
F
A
ML
NA
ML
EB
et
nd
rbu
rfo
ste
40
gg
By
By
Bo
gg
lig
ev
pro
are
du
ind
se
us
nte
trie
ne
n
60
ja
Nei
Vet ikke
20
60
40
20
BN
L
L
VB
n
trie
us
nd
Tre
i
No
rs
kT
rev
are
NR
L
ste
me
gg
By
ja
16 fremtidsbarometer
NM
L
L
F
Vet ikke
NA
M
ML
EB
A
et
nd
rbu
Nei
rfo
ind
are
ev
gg
By
Bo
lig
pro
du
se
us
nte
trie
n
ne
0
Vet ikke
L
BN
L
VB
n
us
nd
Tre
i
Tre
v
rsk
Nei
trie
are
L
NM
L
NR
ML
No
ja
80
NA
F
ML
A
EB
et
nd
rbu
rfo
ste
ev
me
gg
By
gg
By
Bo
lig
pro
%
100
are
du
ind
se
us
nte
Ta inn lærlinger
trie
ne
n
0
20
Fagarbeidere
%
100
80
Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Markedssituasjonen er ulik fra
landsdel til landsdel. Det kan også være til dels store forskjeller for bedrifter som også
60 geografisk nært. Det er store forskjeller mellom de ulike fylkene. Vi har ikke tatt
ligger
med Troms (Inkl. Svalbard), Nord-Trøndelag og Aust-Agder da det er under 25 svar noe
som
40 vil gi for høy feilmargin.
Forventninger til resultat
L
BN
L
VB
n
nd
us
trie
are
rsk
Tre
v
NM
No
ste
me
Tre
i
L
L
NR
Vet ikke
NA
ML
ML
F
A
Nei
rfo
ind
are
ev
By
gg
gg
By
EB
rbu
nd
trie
us
nte
se
du
pro
lig
et
n
ne
Det20er store forskjeller når det gjelder forventninger til resultat i de ulike delene av landet.
Buskerud peker seg ut både når det gjelder bedrifter som forventer å gå med overskudd
over0 6 prosent da hele 41 bedrifter svarer dette, samtidig sier fem prosent av bedriftene
i dette fylket at de forventer med å å gå med underskudd. Andre fylker som peker seg
positivt ut er Akershus, Rogaland og Hordaland, mens Telemark peker seg ut som det
fylket hvor flest melder om underskudd. (Seks prosent)
Bo
ja
Figur 21. Forventer du at bedriften din skal gå med overskudd eller underskudd i 2015?
60
50
40
30
20
10
Med overskudd over 6%
Med overskudd mellom 3 og 6%
BN
L
rk
Ve
stAg
de
Ro r
ga
lan
Ho d
rda
So
lan
gn
d
og
Fjo
r
d
Mø
an
re
e
og
Ro
ms
da
Sø
l
r-T
røn
de
lag
No
rdl
an
d
Te
lem
a
old
rud
Ve
stf
nd
sk
e
Bu
Op
pla
He
dm
a
rk
lo
Os
s
hu
Ak
ers
tfo
ld
0
Øs
16
Geografiske forskjeller
- fylkesfordeling
Med overskudd under 3%
Omtrent i 0
Med underskudd
fremtidsbarometer
17
70
60
50
40
30
20
10
Lærlinger
0
BN
L
Os
lo
dm
ark
Op
pla
n
Bu d
sk
eru
d
Ve
st f
old
Te
lem
ark
Ve
st Ag
d
Ro er
ga
la
H nd
So orda
gn
l
og and
Fjo
Mø
rda
re
ne
og
Ro
ms
Sø
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
He
Øs
tfo
Ak ld
ers
hu
s
Sør-Trøndelag er det fylket hvor flest bedrifter svarer at de er lærebedrift. Både i
Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er det markant flere enn BNL-snittet
som svarer at de er lærebedrifter, men ikke har lærlinger.
ja
Nei
Vet ikke
Figur 22. Er din bedrift godkjent lærebedrift?
%
80
70
60
50
40
30
20
10
Ja, men har ikke lærlinger
Nei
L
Sø
BN
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
ne
ms
og
Ro
Fjo
r
og
re
Mø
gn
So
ja, og har lærlinger
da
d
lan
d
Ho
rda
er
gd
Ro
ga
lan
rk
Ve
s
t-A
ld
Te
le
ma
tfo
Ve
s
eru
d
nd
Bu
sk
ark
pla
Op
He
s
lo
dm
Os
hu
ers
Ak
Øs
tfo
ld
0
Vet ikke
Kompetansebehov
Det er få klare trender i hvor det er vanskeligst å finne kvalifiserte fagarbeidere med
fag/svennebrev. Situasjonen er spesielt vanskelig i Nordland, Sogn og Fjordane og
Vestfold hvor nesten 50 prosent av bedriftene ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft.
Figur 23. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier?
%
Fagarbeidere
80
70
60
50
40
30
20
10
ja
18 fremtidsbarometer
%
80
70
Nei
Vet ikke
L
BN
rud
Ve
stf
old
Te
lem
ark
Ve
stAg
d
Ro er
ga
lan
d
H
So orda
gn
lan
og
d
Fjo
Mø
rda
re
ne
og
Ro
ms
Sø
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
d
sk
e
Bu
lan
ark
Op
p
dm
He
Os
lo
s
hu
ers
Ak
Øs
tfo
ld
0
Buskerud er det eneste fylke hvor det er flere bedriftene som ikke får tak i fagskoleingeniører enn det er som får det, til tross for at en av Norges største tekniske fagskoler
ligger i fylket. Bygg og anleggsaktiviteten i Buskerud er høy og det er nært Oslo noe
som kan forklare utfordringen med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.
Figur 24. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier?
Fagskoleingeniører
%
80
70
60
50
Fagskoleingeniører
%
40
80
30
70
20
60
10
50
20
10
ja
Nei
L
BN
l
Te d
lem
ark
Ve
stAg
de
Ro r
ga
lan
d
So Hord
gn
ala
og nd
Fjo
Mø
rda
re
ne
og
Ro
m
Sø
s
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
d
Bu
Ve
s
sk
tfo
eru
nd
ark
pla
dm
He
Op
s
lo
hu
ers
Ak
Øs
30
Os
tfo
ld
0
40
Vet ikke
0
70
ja
Nei
L
BN
l
Te d
lem
ark
Ve
stAg
de
Ro r
ga
lan
d
So Hord
gn
ala
og nd
Fjo
Mø
rda
re
ne
og
Ro
m
Sø
s
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
d
tfo
Ve
s
eru
nd
sk
pla
Bu
Op
ark
lo
He
dm
Os
s
hu
ers
Ak
Øs
tfo
ld
Tilgangen
på lærlinger er jevnt over god, men igjen sliter bedriftene i Nordland mest
%
Lærlinger
med
80 å få tak i kvalifiserte folk.
Vet ikke
60 Figur 25. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier?
50%
BN
L
ala
nd
r
gn dala
og nd
Mø Fjord
an
re
e
og
Ro
ms
Sø
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
Ho
So
Ro
g
gd
er
rk
Ve
s
t-A
d
ma
Te
le
tfo
l
d
Ve
s
eru
d
sk
Bu
He
Op
p
dm
lan
ark
lo
Os
hu
s
Ak
20
ers
old
Lærlinger
Øs
tf
80
40
70
30
60
20
50
10
40
0
30
10
ja
Nei
Vet ikke
L
BN
pla
n
Bu d
sk
eru
d
Ve
stf
old
Te
lem
ark
Ve
stAg
de
Ro r
ga
lan
d
So Hord
gn
a
og land
Mø Fjord
an
re
e
og
Ro
ms
Sø
r-T dal
røn
de
lag
No
rdl
an
d
Op
rk
He
dm
a
lo
Os
rsh
us
Ak
e
Øs
tfo
ld
0
ja
Nei
Vet ikke
fremtidsbarometer
19
Våre bransjeforeninger
Boligprodusentene
Byggevareindustrien
Byggmesterforbundet
EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg
Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund
naml - norske anleggsgartnere, miljø og landskapsentreprenører
Norsk Eiendom
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS
Norske Murmestres Landsforening
Norsk Trevare
Norsk Uteleieforening
Takentrenprenørenes Forening
Treindustrien
Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund
BYGGENÆRINGENS
LANDSFORENING
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Telefon 23 08 75 00 • Telefaks 23 08 75 01 • [email protected] • www.bnl.no
Middelthunsgate 27 • Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo