Hjemmeeksamen IDR3035 Høsten 2016
Sensorveiledning
Enten
1. Gjør rede for sentrale elementer i Giulianottis oversikt over ulike typer fotballtilskuere.
Drøft deretter, med utgangspunkt i pensum, hvordan samfunnsendringer kan ha bidratt til å
endre publikums forhold til idrettsutøvere og klubber. Legg vekt på å få fram betydningen av
faktorer som for eksempel kommodifisering og/eller globalisering.
Drøft til slutt om Giulianottis typologi kan kaste lys over hvorfor så mange nordmenn har
favorittlag i England eller andre land utenfor Norge.
I første ledd forventes, i tillegg til en redegjørelse for de fire «typene» i typologien, også en
redegjørelse for det ytterligere innholdet i firefeltstabellen, for eksempel ulike typer sosiale
relasjoner de ulike typene inngår i, forholdet til markedet, forholdet til sted etc.
I andre ledd stilles det relativt åpent hvilke deler av pensum man velger å ta utgangspunkt i, selv om
det gis en antydning i og med begrepene om kommodifisering og globalisering. I så fall må disse
begrepene forklares, i tilfellet med globalisering gjerne også forholdet mellom glokalisering og
grobalisering. En annen mulig inngang er å ta utgangspunkt i for eksempel Giddens (eller Beck), og
diskutere hvordan individualiseringsprosesser påvirker relasjonen mellom klubb og tilskuer. Stoff
knyttet til kommersialisering eller for den del serious leisure kan også være aktuelt. Det sentrale for
vurderingen er i hvor stor grad pensumstoffet presenteres, behandles og utnyttes på en presis og
reflektert måte, samt at pensumstoffet er relevant for måten man velger å vinkle besvarelsen på.
Siste ledd er et drøftingsspørsmål uten noen form for fasit. Litteraturen kan ta utgangspunkt i mange
av de samme poengene som over, for eksempel slik det å ha favorittlag i andre land kan ses som
uttrykk for globalisering. Det er med andre ord fullt mulig å videreføre de analytiske poengene i del 2
til å drøfte spørsmålet som gis i del 3.
Eller
2. I pensumartikkelen «Questioning policy, youth participation and lifestyle sports» skriver
Katherine King og Andrew Church at:
“(…) for lifestyle sport participants, the sport or leisure experience can provide symbolic
meaning, enabling participants to tailor their identities in line with other cultural preferences
such as art, music and fashion in distinctive lifestyles which transcend sport alone (…) Leisure
practice is therefore expressive of identity”. (s. 285).
Beskriv i lys av dette hva som kjennetegner livsstilsidretter og drøft i hvilken grad disse kan
analyseres med utgangspunkt i perspektiver på det senmoderne samfunn, for eksempel slik
det er beskrevet av Giddens eller Beck. Drøft også forskjeller og likheter mellom
livsstilsidretter og tradisjonell konkurranseidrett.
Drøft til slutt om det er sannsynlig at livsstilsidrettene på sikt vil bli institusjonalisert og
formalisert slik at de vil få en form som ligner tradisjonell konkurranseidrett, slik den
sistnevnte er beskrevet av Guttman.
I første ledd forventes det at sentrale kjennetegn ved livsstilsidretter gjøres rede for. Dernest skal
fremveksten av disse tolkes med utgangspunkt i Giddens eller Beck. Her må sentrale begreper hos
disse, knyttet til individualisering, refleksivitet, risiko m.m (alle begrepene trenger ikke være med)
være klargjort og det må vises evne til å bruke disse i en diskusjon av fenomenet.
Andre ledd er noe mer åpent, men det er naturlig her å beskrive den tradisjonelle idretten som
sportifisert, for eksempel med utgangspunkt i Guttman. Det er en styrke hvis både likheter og
forskjeller påpekes, og at man tydeliggjør at Guttmans kjennetegn ved moderne idrett bør tolkes
som idealtyper. Det er her også mulig for eksempel å utnytte litteratur om serious leisure og om
kommodifisering og kommersialisering. For eksempel er livsstilsidrettenes motstand mot
kommersialisering noe som kan tematiseres.
I siste del er Guttman mer eksplisitt nevnt, men da som bakteppe for en annen type drøfting, nemlig
om livsstilsidrettene på sikt vil bli institusjonalisering, formalisert (og sportifisert). Her er det slett
ingen fasit, men en balansert drøfting forventes. Snowboard er et aktuelt eksempel, hvor ulike deler
av miljøet trekker i ulike retninger. Det sentrale for vurderingen er i hvor stor grad pensumstoffet
presenteres, behandles og utnyttes på en presis måte, samt at pensumstoffet er relevant for måten
man velger å vinkle besvarelsen på.