Presentasjon - Utdanningsdirektoratet
Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/Utdanningsdirektoratet Formålet med økten • Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å utvikle kompetanse i fag Sammenheng eller mismatch? Validitet i opplæringen Læreplan Kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier, eksempler Tegn (bevis) på læring Vurdering (lærer, medelev, elev) Innhold, arbeidsoppgaver, metode Elevens kompetanse FORTOLKNING Kompetansemål (evnt. læringsmål) Summeoppgave Hvilken del i modellen er mest utfordrende for validiteten? Å «lese» læreplanen Lokalt arbeid med læreplaner - hva innebærer lokalt handlingsrom og ansvar? • Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06 • Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt • Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt • Innhold, organisering og arbeidsmåter velges lokalt Å lese læreplaner: • Formål • Hovedområder • Grunnleggende ferdigheter • Kompetansemål • Vurdering • Progresjon mellom trinn • Elevenes helhetlige kompetanse Å lese læreplanen med tanke på kompetanse og progresjon • Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet • Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære • Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene • Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner og vurdering? Kompetanse i fag består av både kunnskaper og ferdigheter • Kompetansemålene i læreplanen, og dermed kompetanse i fag, består av kunnskaper og ferdigheter som skal kombineres og anvendes Eksempel fra læreplan i samfunnsfag - formålsbeskrivelsen analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Mestre komplekse utfordringer • Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap • Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen • Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg • Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte Eksempel fra læreplan i norsk • Etter Vg3 skal eleven kunne • bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Anvendelsesaspektet • Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet • Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring • I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse Eksempel fra læreplan i matematikk • Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne • tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar Kompetansebegrepet i LK06 • Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer • Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver • Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat • Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet Kompetanse i læreplanverket • Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er • Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 • bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad • gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn • bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Vurdering av kompetansemål i sammenheng Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» • Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. • Det blir derfor viktig for læreren å ”løfte blikket” og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene. Eksempel: Læreplan i samfunnsfag • Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet historie etter 10. årstrinn • gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering • kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområde geografi etter 10. årstrinn • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? • Å legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt kompetanse i læreplanen • Hvordan kan forståelse av kompetanse i læreplanen bidra til validitet i opplæringen? Progresjon i læreplanene • Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet • Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng • Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Progresjon i læreplanene • Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet • • Progresjon finnes både på tvers av hovedtrinn og innad på trinn Progresjon i kompetansemålene i læreplanen uttrykkes på ulike måter, for eksempel: Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb Konteksten verbene står i – i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne» Kvaliteten på det eleven skal kunne – kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av adjektiver Progresjon uttrykt gjennom verb • I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb • For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema Eksempler fra læreplan i engelsk • Etter 7. årstrinn skal eleven kunne • beskrive eget arbeid med å lære engelsk • Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne • vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk Progresjon uttrykt gjennom kontekst • Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn • Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet Eksempler fra læreplan i naturfag • Etter 2. årstrinn skal eleven kunne • gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper • Etter Vg1 skal eleven kunne • beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» • Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete • Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte Eksempler fra læreplan i naturfag • Etter 4. årstrinn skal elevene kunne • finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg • Etter 10. årstrinn skal elevene kunne • gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet • Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne • Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv Eksempler fra læreplan i engelsk • Etter 4. årstrinn skal eleven kunne • bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått • Etter 10. årstrinn skal elevene kunne • uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon • Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne • uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon Verb, kontekst og kvalitet • Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i læreplanene • Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne • Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb Kompetansemål og tilpasset opplæring • Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse • Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av Gjengir relevant relevant innhold i innhold i faglige faglige framstillinger framstillinger Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning • Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no) Styrer læreplanen eller læreboka? • Er det læreboka som styrer innholdet og progresjonen i opplæringen eller er det kompetanse i læreplanen, den aktuelle elevgruppa og lokale behov? • Er vi sikre på at læreboka ivaretar alle kompetansemålene? • Har vi reflektert over om lærebokas progresjon er den beste? Styrer læreplanen eller læreboka? Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater: - Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. - Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen - …lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. - Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde. Styrer læreplanen opplæringen? Er det en rød tråd fra de nasjonale læreplanene til de lokale planene og vurdering til valg av innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen slik at elevene opparbeider kompetansen i læreplanene? Underveisvurdering – et verktøy for læring Hvordan tenker vi vurdering når vi planlegger opplæringen? 1. Hva er forventet kompetanse på lang og kort sikt? 2. Tegn på læring 3. På hvilke tidspunkt vurderer vi? 1. Hva er forventet kompetanse på lang og kort sikt? Elevene må i forkant av opplæringsperioden: 1. forstå målene (kompetansen i læreplanen) • Kompetansemål evnt. læringsmål 2. vite hva som er forventet • Utvikle kjennetegn på måloppnåelse og/eller • Vise eksempler på godt arbeid 2. Tegn på læring Hvilke kilder finnes? • • • Læreren/skolen må planlegge opplæringen og vurderingen slik at de får nok informasjon om elevenes utvikling underveis (er de på rett vei?) Eksempler på kilder er: den daglige læringsdialogen, observasjon, bevisst bruk av spørsmål, ventetid, prøving/feiling, feilsvar, exit-lapper, elevprodukt, læringslogg, mappe, prøver, halvårlig samtale I tillegg ligger nasjonale prøver, kartleggingsprøver og halvårsvurdering som «faste vurderingssituasjoner», og gir informasjon som både skoleeier, skolen, lærer og elev kan bruke til å bli bedre 3. På hvilke tidspunkt vurderer vi? • I forkant av opplæringsperioden? • Kartlegge forkunnskaper og læringsbehov - Elever blir bevisste hva de trenger å lære - Læreren kan starte opplæringen «der elevene er» • Underveis i opplæringsperioden? • Prosessorientert vurdering for å justere og forbedre underveis - eks.: • • • • Den daglige læringsdialogen Medelevvurdering Egenvurdering Underveisprøver • I etterkant av opplæringsperioden? • Statussjekk om elevene har nådd målene? • Hvilke muligheter finnes til videre læring? - Hvilken hensikt? - Hvordan bruke statussjekken? Validitet i opplæringen Læreplan Kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier, eksempler Tegn (bevis) på læring Vurdering (lærer, medelev, elev) Innhold, arbeidsoppgaver, metode Elevens kompetanse FORTOLKNING Kompetansemål (evnt. læringsmål) Oppgaver til diskusjon Hvordan kan du som ressursperson bidra til gode prosesser for å ivareta koblingen mellom læreplan og vurdering? • • Bruk noen minutter individuelt Diskuter rundt bordet • Bli enige om to–tre forslag, skriv på en lapp og heng opp på veggen Takk for i dag! Middag kl 19.00 Egon Byporten (en del av Oslo S). Reservert bord i 2. etasje. Felles oppstart med gruppearbeid i morgen kl. 09.00. Se etter informasjon om plassering på døra og gruppenummer på bordene.
© Copyright 2024