1. No category

Vurdering for læring
5. samling for pulje 6 - dag 1
19. og 20. september 2016
Tilbakemeldinger fra 4. samling
Noen funn fra underveisrapportene
• Alle rapporterer om tegn på endring av vurderingspraksis
• Felles språk, presis begrepsbruk, større forståelse for Vfl, flere reflekterer
over egen praksis og økt bevissthet på bruk av prinsippene i opplæringen,
mer varierte vurderingsformer, flere jobber mer prosessorientert, bruk av
fellestid til utviklingsarbeid
• Større grad av elevinvolvering
• Stort engasjement og motiverte lærere/ledere
• Etablert ulike former for nettverk, mange bruker dialogkonferanse
som metode
• Noen har fått støtte av eksterne fagpersoner, ellers mye bruk av
interne krefter i kompetanseutviklingen
• Positive erfaringer med SkoleVfl-MOOC
• PPT og VO i ulik grad inkludert i satsingen
Noen funn fra underveisrapportene forts.
• Noen utfordringer:
•
•
•
•
•
•
Skolene har ulikt ståsted
Å få alle skolelederne til å prioritere utviklingsarbeidet
Å få alle lærerne involvert
Nok tid til samarbeid og erfaringsdeling
Holde trykket oppe
Å få elever og foreldre involvert i tilstrekkelig grad
Mål for samlingen
• Økt kunnskap om hvordan skape god
sammenheng mellom
underveisvurdering og vurdering av
kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn.
Dag 1
Faglig progresjon, utvikling av kompetanse i fag og informasjon om læring
09.30 – 10.00
Kaffe, te og rundstykker
10.00 – 10.30
Velkommen og innledning
10.30 – 11.40
Kompetanse - En verden av kunnskap og ferdigheter
Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag i det korte og det lange
tidsspennet v/Udir
Pause
«Forståelser, praksiser og endringer av vurdering for læring i norske
klasserom» v/Tony Burner, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge
11.40 – 12.00
12.00 – 13.00
13.00 – 14.00
Lunsj
14.00 – 16.30
Hvordan følge med på læringen underveis? Ulike kilder til informasjon om
elevens læring
• Når vurderer vi, og hvordan følger vi opp?
• Læringsdialogen
• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen (egenproduserte
prøver, tidligere eksamensoppgaver, karakterstøttende prøver,
nasjonale prøver)
Samsnakk i kommuner/nettverk/skole:
Hvordan skal dere jobbe videre med dette temaet når dere kommer hjem?
16.30 - 17.00
Dag 2
08.30 – 09.15
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse
etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse
i fag etter 4., 7. og 10.trinn. Rammer og muligheter.
v/Udir
09.15 – 10.00
"Elevene med - fra underveis- til sluttvurdering"
v/Camilla G. Hagevold, ass. rektor v/Undheim skole
10.00 – 10.20
Pause
10.20 – 11.45
«Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering –
Forskrift, forskning og fornuft». v/ Egil Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
11.45 – 12.30
Lunsj
12.30 – 14.00
Forberedt gruppearbeid
14.00 – 14.30
Veien videre starter nå – råd til ressurspersonene
Evaluering
Kompetanse – En verden av kunnskap og ferdigheter
Faglig progresjon og utvikling av kompetanse i fag i det korte og det
lange tidsspennet
Nøkkelen til god vurdering ligger i et godt arbeid med læreplanen
Vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn
Læreplanen og regelverket
LÆRER
Faglig skjønn
Vurderingspraksis
Vurdering av kompetanse på 2., 4., 7. og 10. trinn
Læreplanen og regelverket
LÆRER
Faglig skjønn
Vurderingspraksis
Kompetanse i regelverket
• § 3-11: «aukar kompetansen sin i fag», «informasjon om
kompetansen», «utvikle kompetansen sin i faget».
• § 3-16: «forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida»,
«Den kompetansen eleven har vist undervegs» er en del av
grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren skal settes.
• § 3-17: « informasjon om kompetansen» ved avslutningen av
opplæringen.
• § 3-18: bredt vurderingsgrunnlag som «samla viser den
kompetansen eleven har i faget»
Å vurdere kompetanse
Kompetansebegrepet i LK06
Forståelse av kompetansebegrepet må ligge
til grunn for arbeidet med læreplaner og
vurdering
«Evnen til å løse oppgaver og mestre
komplekse utfordringer. Elevene viser
kompetanse i konkrete situasjoner ved å
bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse
oppgaver.»
«Det kan handle om å mestre utfordringer på
konkrete områder innenfor utdanning, yrke,
samfunnsliv eller på det personlige plan»
Hva betyr å mestre komplekse utfordringer?
Kompetanse kan være noe
mer enn én ferdighet eller
én kunnskap
Deler versus helhet
Kunnskaper og ferdigheter
anvendes for å mestre en
konkret utfordring
• Formålet med faget gir
føringer for å forstå
kompetansemålene og hva
samlet kompetanse i faget er
Legger vi til rette for
situasjoner der elevene og
deltakerne både får øve på
og vise kompetanse?
• Noen ganger må vi lære deler
av et kompetansemål, men
ikke miste helheten av syne
Kunnskapselementene i kompetansemålene
Eksempel fra læreplanen i KRLE, 10. trinn – filosofi og etikk



presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres
ideer
føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk,
religioner og livssyn
drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og
menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta
utgangspunkt i kjente forbilder
Verbene beskriver ofte ferdigheter
Eksempel fra læreplan i KRLE, 10. trinn (filosofi og etikk)


presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres
ideer
Men
hva
og om
hvordan
vurderer
føre dialog
med andre
sammenhenger
mellom etikk, vi?
religioner og livssyn

drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og
menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta
utgangspunkt i kjente forbilder
Ferdighetselementene i KRLE 10. trinn
Ferdighetselementene i Naturfag 10. trinn
Vurdering av kompetansemål i sammenheng
•
Eleven/deltakeren kan ha økt
kompetansen sin i noen
kompetansemål ved å jobbe
med andre deler av faget.
•
Det blir derfor viktig for
læreren å ”løfte blikket” og
vurdere elevens/deltakerens
kompetanse i faget på tvers
av de enkelte
kompetansemålene og
hovedområdene.
Tenk og del!
Hva er det mest relevant å jobbe
med i din kommune/skole når det
gjelder kompetanse?
Kompetansebegrepet:
«Evnen til å løse oppgaver og mestre
komplekse utfordringer. Elevene viser
kompetanse i konkrete situasjoner
ved å bruke kunnskaper og
ferdigheter til å løse oppgaver.»
Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument:
• Formål
• Hovedområder
• Grunnleggende
ferdigheter
• Kompetansemål
• Vurdering
• Progresjon mellom
trinn
• Elevenes helhetlige
kompetanse
Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument:
• Formål
• Hovedområder
• Grunnleggende
ferdigheter
• Kompetansemål
• Vurdering
• Progresjon mellom
trinn
• Elevenes helhetlige
kompetanse
Progresjon i læreplaner for fag
• Progresjon mellom trinn
og innad på trinn
• Elevenes/deltakerens
helhetlige kompetanse
•
Kompetansemålene i en
læreplan uttrykker en faglig
progresjon gjennom
opplæringsløpet
Å planlegge for faglig utvikling
• Kompetansemålene i læreplanen uttrykker faglig
progresjon gjennom opplæringsløpet, både på tvers avog innad på hovedtrinn
• Du kan se etter
• Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb
oppfattes som mer krevende enn andre verb
• Konteksten verbene står i – i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne»
• Kvaliteten på det eleven skal kunne – kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved
hjelp av adjektiver
Læreplaner
Kompetansemål
Kompetansemål
Kompetansemål
Kompetansemål
Progresjon i læreplanene
Ikke all progresjon kan leses direkte ut fra læreplanene
Å utvikle kompetanse
• Tar vi konteksten i kompetansemålene i betraktning når vi planlegger
hva elevene/deltakerne skal lære når?
• Kan kompetanse på ett område øke kompetansen på et annet
område?
Å utvikle ferdigheter og kunnskaper
• Ferdighetselementene i kompetansemålene går ofte igjen. Kan
en ferdighet videreutvikles gjennom året?
• Er det tilfeldig hvilken rekkefølge vi jobber med ferdighetene og
kunnskapselementene?
Å utvikle og vise kompetanse
• Lærer elevene/deltakerne å
kombinere ferdigheter og kunnskaper
og anvende dem til å løse oppgaver
eller utfordringer?
• Legger vi opp til situasjoner der
elevene/deltakerne får vise at de
kombinerer ferdigheter og
kunnskaper og anvender dem til å
løse oppgaver eller utfordringer?
Å vurdere kompetanse i engelsk
With the end in mind
Hvordan kan vi bruke progresjon i læreplan underveis i
opplæringa?
Matilda Burman, VU2
Læreplankompetanse – «alfa og omega»
Engelsk
•
Formål med faget – retning
•
Hovedområder – utfyller hverandre og må sees i sammenheng
Språklæring
Muntlig kommunikasjon (reseptive og produktive ferdigheter:
kompetansemål om både å lytte, å tale og samtale)
Skriftlig kommunikasjon (reseptive og produktive ferdigheter:
kompetansemål om både å lese og å skrive)
Kultur, samfunn og litteratur – felles for muntlig og skriftlig
•
Grunnleggende ferdigheter – på fagets premisser og med
progresjon, dvs. hva det ER, og hvordan de utvikles
•
Kompetansemål – progresjon fra 2. til 10. trinn (Vg1 SF, Vg2 YF)
•
Vurdering i faget – standpunkt, eksamen (sentralt/lokalt gitt)
31
Læreplan i engelsk
«Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre
land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk. […]
For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal
kommunikasjon, er det nødvendig å kunne bruke det engelske
språket og ha kunnskap om hvordan språket brukes i ulike
sammenhenger. Det betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å
bruke språkets lydsystem, rettskriving, grammatikk og
prinsipper for setnings- og tekstbygging, og kunne tilpasse
språket til ulike emner og kommunikasjonssituasjoner. Dette
innebærer å kunne skille mellom muntlig og skriftlig
språkføring og formell og uformell språkbruk. Videre betyr det
å kunne ta hensyn til kulturelle omgangsformer og
høflighetskonvensjoner når vi bruker språket.»
http://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele/Formaal/
Progresjon lese og skrive i engelsk
4. trinn
7. trinn
10. trinn
Vg1/Vg2
lese, forstå og skrive
engelske ord og
uttrykk knyttet til egne
behov og følelser,
dagligliv, fritid og
interesser
lese og forstå ulike
typer tekster av
varierende omfang fra
forskjellige kilder
lese, forstå og vurdere ulike
typer tekster av varierende
omfang om forskjellige
emner
forstå hovedinnhold og
detaljer i tekster av
varierende omfang om
forskjellige emner
skrive korte tekster
som uttrykker
meninger og
interesser, og som
beskriver, forteller og
spør
skrive sammenskrive ulike typer tekster
hengende tekster
med struktur og
som forteller,
sammenheng
gjenforteller, beskriver
opplevelser og
uttrykker egne
meninger
skrive ulike typer
tekster med struktur og
sammenheng, tilpasset
formål og situasjon
ta notater for å lage
ulike typer tekster
bruke egne notater for
å skrive tekster med
tilknytning til eget
utdanningsprogram
lese for å tilegne seg
fagkunnskaper fra eget
utdanningsprogram
bruke egne notater og
forskjellige kilder som
grunnlag for skriving
Progresjon bruk av språket
4. trinn
7. trinn
10. trinn
Vg1/Vg2
bruke
bruke
bruke
bruke
noen vanlige
småord og enkle
stave- og
setningsmønstre
grunnleggende mønstre
for rettskriving,
ordbøyning, setnings- og
tekstbygging i
produksjon av tekst
sentrale mønstre for
rettskriving,
ordbøying, setningsog tekstbygging i
produksjon av tekst
mønstre for
rettskriving,
ordbøying og variert
setnings- og
tekstbygging i
produksjon av tekst
Å vise kompetanse i engelsk
Around the World: Exploring some English-speaking Countries
Retrieved 10 August 2015 from: http://www.scoopwhoop.com/inothernews/indian-childhood/
Oppgaveformulering: å vise hva du kan!
Part 1 Short answers.Task 1a
In the preparation material you have learned about traditions
and lifestyles in three English-speaking countries. Describe two
things you find interesting about one or two of these countries.
Use examples from the texts and give reasons for your opinion.
Task 2b Long answer
You have explored traditions and lifestyles in India, Jamaica and
Nigeria during your preparation day. Create a text in which you
reflect on the differences and similarities between one of these
countries and another English-speaking country you have studied
in your English class.
Oppgaveformulering: å vise hva du kan!
Task 2d
Imagine you are living in one of the three Englishspeaking countries presented in the preparation
material. Using one or more proverbs, texts or pictures
from this material as your starting point, create a text
about your experience of traditions and lifestyles in
the country you have chosen.
Kompetanse «på vei» mot 10. trinn
Kultur, samfunn og litteratur etter 7. årstrinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• fortelle om personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige
land
• samtale om levesett og omgangsformer i ulike kulturer i
engelskspråklige land og i Norge, deriblant samisk kultur
• lese engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur og samtale om
personer og innhold
• gi uttrykk for egne reaksjoner på engelskspråklige litterære tekster,
film, nettkultur, bilder og musikk
• uttrykke seg på en kreativ måte inspirert av ulike typer
engelskspråklige litterære tekster fra forskjellige kilder
• formidle korte tekster om selvvalgte emner
God sammenheng
Forutsetningen for en god sammenheng mellom
underveisvurdering og vurdering av kompetanse på 2.,
4., 7. og 10 trinn er at det jobbes systematisk med
underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at
læreren følger med på elevenes/deltakerens faglige
progresjon.
Arbeid med læreplan og vurdering i ulike tidsspenn
•
Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få
underveisvurdering i på lengre sikt (f.eks. halvårlig, årlig, de
samlete kompetansemålene)
•
Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få
underveisvurdering i på mellomlang sikt? (f.eks. noen uker:
emnene, mål for en periode)
•
Hvilken kompetanse skal elevene jobbe med og få
underveisvurdering i på kort sikt? (f.eks. hver dag: detaljene, mål
for timen/uka)
•
Arbeidet med kompetanse og vurdering underveis krever
systematisk jobbing for å sikre gode sammenhenger, utvikling av
kompetanse og progresjon frem mot sluttvurdering (jf. Olga Dysthe,
Dylan Wiliam)
Tenk, og del med den ved siden av
•
Hva mener dere er de største
utfordringene i arbeidet med
progresjon (faglig utvikling) og
vurdering?
«Forståelser, praksiser og endringer av vurdering for
læring i norske klasserom»
v/Tony Burner, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvordan følge med på læringen
underveis?
Om denne økta
Hvordan følge med på læringen underveis?
• Når vurderer vi, og hvordan følger vi opp?
• Ulike kilder til informasjon om elevens/deltakerens læring
•
•
Læringsdialogen
Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen (karakterstøttende
prøver, nasjonale prøver, tidligere eksamensoppgaver,
egenproduserte prøver)
Vurdering FOR læring = Læring i sentrum
• Vurdering for læring handler om at
lærere systematisk innhenter,
analyserer og bruker
vurderingsinformasjon med det formål
å se:
• hvor elevene/deltakerne er i sin
læring
• hvor de skal
• hvordan de best kan komme dit
Hva betyr dette i praksis?
Hvilke informasjonskilder er tilgjengelige og
relevante?
Professor Gordon Stobart sier:
«I et klasserom fins det mange ulike
informasjonskilder om elevenes læring
som ikke brukes aktivt av lærer»
Tegn på læring – hvilke kilder finnes?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Observasjon
Egenvurdering
Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar
Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share)
Prøving/feiling
Feilsvar, «my favourite no»
Finn og juster, egenvurdering
ABCD-kort
Exit-lapper
Elevprodukt
Læringslogg
Mappevurdering
Prøver generelt
Læringsstøttende prøver
Karakterstøttende prøver
•
Formål: Gir informasjon som lærer og elev kan bruke til å bli bedre
Digitale hjelpemidler for å innhente og følge med på den
faglige utviklingen
• Lydfiler
• Videopptak
• Bilder
• Multimediepresentasjoner
Omvendt undervisning
Til refleksjon
Hva er det mest relevant å jobbe
med i din kommune/skole når det
gjelder tidspunkt for vurdering?
Læringsdialogen
«Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det
produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege
vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær
undervisning.»
(Black & Wiliam, 1998, Hattie & Timperley, 2007,Olga Dysthe, Bedre skole 4, 2008)
Bevisst bruk av læringsdialog og observasjon
• Den daglige dialogen og faglige
samtaler før, underveis og i etterkant
av et arbeid, kan gi mye informasjon
om elevenes og deltakernes læring.
• Involvering av eleven/deltakeren kan
bidra til at de selv får innsikt i hvor de
er i sin læringsprosess, og de blir en
viktig ressurs i vurderingsarbeidet
• Sammen med eleven/deltakeren kan
lærer bygge videre på forståelsen som
er vist og klargjøre manglende
forståelse eller misoppfatninger.
Åpne spørsmål gir bedre læring…
I følge fersk doktorgradsavhandling
«Klasseromssamtaler er en metode med et stort
læringspotensial. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på
bruken av spørsmål i klasserommet og fortrinnsvis bruker åpne
spørsmål.»
Emilie Andersson-Bakken, Bedre Skole nr. 1, 2015
Forskning viser også at …
• Læreren snakker 70 – 80 % av tida.
• Det blir stilt 200 - 300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene
faktaspørsmål, 20 % handler om praktisk prosedyre.
• Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig
diskusjon.
• Læreren venter i snitt under ett sekund på svar.
• 70 % av svarene elevene gir, tar ca. 5 sekunder.
Del med sidemannen
Hva kan du bidra med for å hjelpe lærerne å aktivt
bruke flere informasjonskilder om elevenes og
deltakernes læring?
Halvårsvurdering i fag
Hvor er eleven/deltakeren i sin læring,
vurdert opp mot forventet kompetanse på
tidspunktet, jf.læreplanen?
•
•
•
•
Hva mestrer de nå?
Hva forventes at de mestrer om et
halvt år?
Er de på rett vei?
Hva må eventuelt gjøres eller endres
for at elevene/deltakerne skal nå
målene?
Refleksjon
I hvilken grad diskuterer og
deler dere erfaringer i kollegiet
om hvordan dere kan følge med
på elevenes og deltakernes
faglige utvikling?
Pedagogisk bruk av prøver i
underveisvurderingen
Ulike prøver i underveisvurderingen
- Egenproduserte prøver
- Tidligere eksamensoppgaver
- Karakterstøttende prøver
- Nasjonale prøver
- Kartleggingsprøver
- Andre?
Pedagogisk bruk av Udir sine
prøver i underveisvurderingen
Om prøver generelt
•
•
•
•
•
Prøver som en god opplæringssituasjon
Øyeblikksbilde av elevens ferdighet/kunnskap og kompetanse
Ulike typer prøver måler ulikt
Formålet med prøven/begrunnelsen for prøven
Arrangere en prøve utfra hva du ønsker å oppnå med den
• Tenk over innholdet i prøven
• Tenk over tidspunktet for å gjennomføre en prøve
• Tenk over hva du gjør når du har fått resultatene
• Hvordan stemmer resultatet med dine forventninger?
• eleven
• gruppen
• Hva er den nærmeste utviklingssonen for eleven/gruppen?
Pedagogisk bruk av Utdanningsdirektoratet sine prøver
• Udir sine prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter og deler av
faget engelsk i NP, KP, LS
• Grunnleggende ferdigheter en forutsetning for å
• lære i fag og for å vise/uttrykke kompetanse i fag
• Prøvene har ulike formål
• Pedagogisk bruk av prøvene = Oppfølging av elevene i etterkant av
gjennomføring
Oversikt over Udir sine prøver til bruk i underveisvurderingen:
Fag og ferdigheter med trinn for
gjennomføring
Lesing 1.-3. trinn
Finne de elevene som trenger
Regning 1.-3. trinn
ekstra oppfølging.
Engelsk 3. trinn
Bekymringsgrense.
Digitale ferdigheter 4. trinn
Lærer/skole – elev.
(Engelsk Vg1 – fases ut)
Gi informasjon til alle nivåer for
Lesing 5.,8.,9. trinn
kvalitetsutvikling
Lesing samisk 5.,8.,9. trinn
Får informasjon om elever på alle Regning 5.,8.,9. trinn
nivåer.
Engelsk 5.og 8. trinn
Lesing 6. trinn
Prøve elever på alle nivåer som et Regning 6. trinn
verktøy i vurderingen underveis.
Skriving 5. og 8. trinn
Informasjon for læringsfremmende Digitale ferdigheter 8. trinn
tilbakemeldinger.
Matematikk 5.-10- trinn
Lærer/skole – elev.
Regning Vg1
(Lesing/Engelsk Vg1 – fases inn)
Prøve elever på alle nivåer for å
bedre vurderingen underveis.
Informasjon for læringsfremmende Naturfag 8.-10. trinn
tilbakemeldinger.
Samfunnsfag 8.-10. trinn
Gi støtte i standpunktvurderingen.
Lærer/skole – elev.
Hvilken prøvetype?
Hvilke trinn? Hvorfor? Hva?
Kartleggingsprøver
- Obligatorisk/frivillig
1. - 4.
(vg1)
Nasjonale prøver
- obligatorisk
5., 8. og 9.
Læringsstøttende prøver
- Frivillig
5. - 10.
Vg1
Karakterstøttende prøver
- Frivillig
10. trinn
Grunnleggende ferdigheter
• Integrert i læreplanenes kompetansemål
• Beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter er plassert
innledningsvis i alle læreplaner (på fagets premisser)
• Rammeverket for grunnleggende ferdigheter
• Beskriver de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i
ferdighet
Formålet med prøvene
• Kartleggingsprøver
• Å finne de elevenesom trenger ekstra oppfølging.
• Bekymringsgrense de som befinner seg i nærheten av denne
• Sier ikke noe om de fleste elevene
• Ingen rapportering
• Nasjonale prøver
• Informasjon om alle elever
• Vurdere (ståstedsanalyse) og utvikle elevenes ferdigheter (kvalitetsutvikling på alle
nivå)
• Analyserapport
• Læringsstøttende prøver
• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver
• Frivillige prøver. Læreren oppretter et prøvearrangement når det passer læreren
• Ingen rapportering
• Verktøy i underveisvurderingen
• Karakterstøttende prøver
• Ligger i prøvebanken/elektroniske prøver
• Frivillige prøver. Måler deler av kompetansen etter 10.trinn
• Støtte for sluttvurdering sammen med annen informasjon
Nasjonale prøver
Formål: Formålet med nasjonale prøver er å gi
skolene kunnskap om elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag
for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på
alle nivåer i skolesystemet
• Resultatene av de nasjonale prøvene bør tas
inn i underveisvurderingen for at prøvene skal
få en effekt som verktøy i
underveisvurderingen.
• Lærerveiledningen gir råd og konkrete
eksempler på hvordan resultatene fra prøvene
skal følges opp.
• Får resultater på individ og gruppenivå
Nasjonale prøver i lesing
5. trinn og 8. trinn
• 5.trinn 5 tekster og 29 oppgaver
• 8.trinn 7 tekster og 45 oppgaver
• Skal gi informasjon om elevens ferdigheter i lesing som
grunnleggende ferdighet
Tre aspekter
• Finne informasjon
• Tolke informasjon
• Reflektere og vurdere
Skoleeier, skoleleder - og lærerveiledninger
• Viser hvordan prøvene kan følges opp på ulike nivå
• Skoleeier og skoleleder
• Fra kvantitativ tilnærming til kvalitativ oppfølging
• Tretrinnsprosess
- Hva er resultatet?
- Hvorfor er resultatet som det er?
- Hvordan kan det følges opp?
Underveisvurdering
• Resultatet fra prøven gir et godt grunnlag for å følge opp elevene
underveis i opplæringen på individ og gruppenivå
• Analyserapporten oversikt over hvilke oppgaver elevene mestrer og
hvilke elevene nesten mestrer
• http://demorapport.udir.no/
• https://vimeo.com/142124834
• Nærmeste utviklingssone: godt læringspotensial
Eksempel fra leseprøven
• http://pgsc.udir.no/kursweb/content?contentItemId=41031013&m
arketplaceId=624075&selectedLanguageId=1
Oppgaver til Tegneserieblader før og nå
«Tegneserieblader før og nå» er satt sammen av en sammenhengende tekst, to bilder og to
grafer. I teksten presenteres deler av tegneserienes historie, inkludert utviklingen i USA og Norge,
fra 1930-tallet og fram til i dag. Teksten konkluderer med at tegneseriene ikke er en like sentral
del av barne- og ungdomskulturen som tidligere. Dette poenget kommer også tydelig fram i
grafene, som viser barn og unges bruk av ulike medier de siste 20 årene. Verbalteksten er nokså
avansert, og oppgavene krever at elevene selv trekker slutninger som ikke er direkte uttrykt i
teksten.
Oppgave 19: Werthams bok fikk mye oppmerksomhet da den kom ut i 1954. Hva er grunnen til
at den har blitt et samleobjekt for tegneserieinteresserte, ifølge teksten?
Aspekt: Reflektere over tekstens innhold.
Mestringsnivå 5.
Oppgavens hensikt er å reflektere over og vurdere
noe av innholdet i teksten på en kritisk måte og på
bakgrunn av dette utforme en hypotese. Oppgaven
er blant de aller vanskeligste i prøven. Den krever
at elevene først lokaliserer det andre avsnittet i
teksten hvor tegneserienes utvikling i USA i 1950årene blir beskrevet. Deretter må de forstå hvilken
rolle Fredric Wertham hadde i denne utviklingen.
Han publiserte en bok der han mente å kunne
påvise at tegneserier var hovedårsaken til
ungdomskriminalitet. Påstanden førte til debatt
om innholdet i tegneseriebladene og la føringer for
hvilke tegneserieblader som ble gitt ut i USA etter
1954. Teksten peker imidlertid også på at
Werthams bok var upålitelig, noe som står i
kontrast til at boka la føringer for tegneseriebladenes utvikling. For å svare riktig på oppgave
19 må elevene forstå at dette paradokset er
grunnen til at boka har blitt et samleobjekt, noe
som implisitt kommer til uttrykk i forbindelsen
mellom innholdet i det tredje avsnittet og den siste
setningen «Boka er i dag et samleobjekt for
tegneserieinteresserte».
Svar som godkjennes på denne oppgaven, må
vise til at boka er en del av historien om
Oppgave 24: De fleste linjene i
diagrammene strekker seg fra 1990 til 2012,
men to av linjene er kortere. Hva kan være
grunnen til det?
Aspekt: Reflektere over tekstens form og
innhold.
Mestringsnivå 2.
Oppgavens hensikt er å få elevene til å
reflektere over tekstens form og innhold, noe
som krever at de tar i bruk egne erfaringer og
kunnskap om grafiske framstillingsmåter.
Løsningsprosenten (se tabell) viser at dette er
en forholdsvis lett oppgave.
De to grafene som oppgaven viser til, er
plassert etter brødteksten. Grafene viser
hvordan medievanene til gutter og jenter i
alderen 9 til 15 år har endret seg i perioden
1990 til 2012. To av linjene, den sorte og den
grønne, er kortere enn de andre. Den sorte
linjen viser utviklingen for Internett og starter
omtrent rundt år 2000. Den grønne linjen viser
utviklingen for PC- og TV-spill, og starter rundt
2006.
For å svare på oppgaven må elevene
lokalisere diagrammene og den sorte og
grønne linjen. Deretter må de reflektere over
hvorfor disse linjene ikke strekker seg tilbake
til x-aksens startpunkt i 1990. Elevene må
sammenligne de ulike mediene i diagrammene
og vurdere de ulike medienes allmenne
tilgjengelighet. Svar som godkjennes er «TVspill og Internett fantes ikke før år 2000» eller
lignende formuleringer, samt svar som
inneholder vurderinger om tallmaterialet, for
eksempel «De har ikke data om ungdoms
tidsbruk på TV-spill før 2000».
http://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/
Pedagogisk bruk av sentralt gitt
skriftlig eksamen i
underveisvurderingen
Eksamen som sluttvurdering
Hvordan bruke eksamen underveis i opplæringen?
• Kartlegging av kompetanse
• Planlegging - «The end in mind»
• Læreplanarbeid
• Utgangspunkt for å lage egne prøver
• Vurderte elevsvar med begrunnelse for karakter
Hva er bra med eksamensoppgavene?
• Erfarne lærere lager oppgavene
• Oppgavene skal «åpne døra» for alle kandidater
• «Fast» oppsett i oppgavene
• Valg av tema
• Oppgaveformuleringer
• Kvalitetssikret av eksterne fagpersoner!
Eksamensoppgaver til bruk underveis
Norsk hovedmål 10. trinn, våren 2015
«Sara er ny blogger og ønsker råd om hva hun bør gjøre for at bloggen
hennes skal bli bedre. Skriv en sammenhengende tekst der du gir
henne respons på»:
• hvordan de estetiske virkemidlene (for eksempel layout, valg av
bilder, skrifttype og farger) fungerer i bloggen hennes
• om språket er godt og passer til det hun skriver om i bloggen
• om det er tatt hensyn til personvern og kildehenvisninger
Vurderte elevsvar
Engelsk 10. trinn 2014
«You have read a newspaper article about Nelson Mandela. Answer
the following»:
• Why is he a role model for so many people in the world?
• Who do you look to as a similar role model and why?
Beskrivelser av vist kompetanse
«Teksten er til en viss grad i samsvar med oppgavens krav og gir til en
viss grad svar på spørsmålet om hvorfor Mandela er en rollemodell.
Ulike tekstdeler er satt tilfeldig sammen….osv.»
http://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/
Egenproduserte prøver
Hva kan en prøve si noe om?
Prøver kan gi informasjon om elevens/deltakerens
måloppnåelse når det gjelder:
∙ ferdigheter
∙ kunnskap i faget
∙ ett kompetansemål
∙ flere kompetansemål
∙ de samlede kompetansemålene i fag
∙ hva som er forventet kompetanse på tidspunktet
Egenproduserte prøver
• Kan være nyttig verktøy for å finne ut hvor langt
elevene/deltakerne har kommet i sin læring
• En prøve er sjelden nok til at eleven/deltakeren får vist bredden i
sin kompetanse, derfor viktig å se resultatene fra en prøve i
sammenheng med annen informasjon.
• Bør alltid ha en plan for hvordan resultatene fra en prøve skal
brukes videre i arbeidet med læring
• Er det nødvendig å gjennomføre en prøve, dersom det ikke er tid til
å følge opp resultatene?
Romsdal budstikke, 13.04.2016
http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/article10847379.ece
Diskusjon og refleksjon i grupper
• Hvilken praksis har
skolen/kommunen når det gjelder
pedagogisk bruk av prøver
(egenproduserte prøver, eksamen,
nasjonale prøver, etc.)?
• Hvordan kan dere som
ressurspersoner bidra til en mer
formativ bruk?
• Del tips og erfaringer med
hverandre.
Oppsummering av hva denne dagen handler om
• Hva er kompetanse og progresjon?
• Hvordan følge med på læringen underveis? Ulike kilder til
informasjon om elevens/deltakerens læring.
• Pedagogisk bruk av prøver i underveisvurderingen
• Udir sine prøver – hvordan følge opp elevene i etterkant?
• Bruk av eksamensoppgaver i underveisvurderingen
• Egenproduserte prøver
Arbeid i egen kommune/skole/nettverk (16:30 – 17:00)
Hvordan skal dere jobbe videre med dette
temaet når dere kommer hjem?