Cystinuri Frostvæske - Mitt UiB
KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A– VÅR 2016 Thomas Knoop/ Øystein Eikrem Lege og stipendiat Seksjon for Nefrologi Klinisk Institutt 1 Universitetet i Bergen LÆRINGSMÅL • Urin-stix praktisk • Urin-mikroskopi praktisk • Lære betydningen av urinundersøkelser for nefrologiske problemstillinger • Lære hvordan håndtere forskjellige typer patologiske urin-funn URINANALYSER I NEFROLOGIEN • Urin-stix: blod, leukocytter og protein (ved UVI; nitritt + baktus) • Kvantitering av protein og/eller albumin i spot-urin (mg/mmol kreat) • Urin-elektroforese (plasmacelle relatert nyresykdom) • Urin mikroskopi URINPRØVE • Morgenurin: Urin som har vært i blæren om natten – helst 8 t, minimum 4 t. • Urinen bør analyseres raskt (1-2 t) • Midtstråleurin • Vaskeprøve (normal rengjøring av kjønnsområdene, men unngå bruk av såpe) • Hos små barn urinpose, obs kort tid i blære • Kateter/blærepunksjon Urinstix Kvalitativ, semikvantitativ undersøkelse Parameter Reference range Practical detection limit Specific Gravity Reference range Physiological range 1.016 - 1.022 1.002 - 1.035 Range: 1.000 - 1.030 pH value First morning urine During the day 5-6 4.8 - 7.4 Range: 5 - 9 Leukocytes Reference range Grey zone < 10 Leu/µl 10 - 20 Leu/µl 10-25 Leu/µl Nitrite - 0.05 mg/dl (11 µmol/l) Protein Albumin < 2 mg/dl 6 mg/dl Glucose First morning urine During the day < 20 mg/dl < 30 mg/dl 40 mg/dl (2.2 mmol/l) Ketones Acetoacetic acid Acetone < 5 mg/dl - 5 mg/dl (0.5 mmol/l) 40 mg/dl (7 mmol/l) Urobilinogen < 1 mg/dl 0.4 mg/dl (7µmol/l) Bilirubin 0.5 mg/dl (9µmol/l) < 0.2 mg/dl Blood Erythrocytes Hemoglobin 0 - 5 Ery/µl - 5 Ery/µl 0.03 mg/dl Hb URIN STIX: PRAKTISK • Stix dyppes ned i urin, legges på benken og avleses etter 60 sekunder • Mange steder gjøres dette automatisk (eget måleapparat) • Husk å lese av strimmelen i riktig retning! EN VANLIG U-STIX KAN PÅVISE • - GLUKOSE: som påvises ved diabetes • - LEUKOCYTTER: som kan slå ut ved infeksjon • - NITRITT som er et bakterieprodukt og ses ved urinveisinfeksjon • - PROTEINER/EGGEHVITE: som blant annet slår ut ved nyresykdommer, men også ved infeksjoner • - BLOD som påvises ved en rekke lidelser; infeksjon, nyrestein, nyresykdommer. URIN-STIX: FORDELER OG ULEMPER • ENKELT! BILLIG! RASK OG NYTTIG INFO! • Resultat kan påvirkes av hvor konsentrert urinen er (morgenurin er fordelaktig) URIN-MIKROSKOPI: FORDELER OG ULEMPER • Kan raskt bekrefte eller avkrefte mistanke om alvorlig nyresykdom («aktivt sediment») • Billig og pålitelig • Tidkrevende, krever hyppig trening dersom den skal være pålitelig • Ofte ikke tilgjengelig utstyr • Ved nefritter fås nyttig informasjon (sylindre) men undersøkelsen kan likevel ikke erstatte nyrebiopsi (gullstandard) URIN-MIKROSKOPI: PRAKTISK • Urinen sentrifugeres i 4 min (allerede gjort ved denne øvelsen), bunnfallet mikroskoperes (ikke rist røret) • Hell av urinen fra røret • Drypp 1-2 dråper fargevæske ned i bunnfallet og bland • Mikroskoper 1-2 dråper av denne blandingen MIKROSKOPERING • Gjennomføres ved positiv urinstix og mistanke om nyresykdom • Benytt 10-objektivet for å finne interessante områder og 40objektivet for å se nærmere på ting. • NB! Ikke bruk 100-objektivet, det trengs ikke her, er dessuten ofte oljeforurenset og ødelegger preparatet! ERYTROCYTTER • Røde blodlegemer varierer med urinens osmolalitet • Konsentrert urin → små • Hypoton urin → store, nesten fargeløse • Deformerte erytrocytter stammer fra glomeruli • Soppsporer kan ligne, men ligger gjerne i kjeder og har varierende størrelse i samme urin LEUKOCYTTER • • • Lymfocytter: Hvite blodlegemer i urinen domineres av granulocytter, lymfocytter og makrofager • Mørke, fiolettfargede celler • Lik størrelse Glitterceller (eldre leukocytter) sees spesielt ved infeksjoner i øvre urinveier. Navnet kommer av at det ser ut som cellene glitrer ved urinmikroskopi. • Mørk, purpurfarget kjerne • Svakt fargede fiolette korn i cytoplasma • Indikerer infeksjon (eller forurensing) • Neutrofile: • Lyse, blålige celler • Varierende størrelse; små – vakuolisert • Fragmentert kjerne • Korn i cytoplasma svakt grå EPITELCELLER • Lyserødt – fiolett • Rikelig med plateepitel er diskvalifiserende: stammer fra vagina • Ved kroniske infeksjoner kan epitelet fra nedre urinveier forandre utseende fra overgangsepitel til plateepitel UROTELCELLER • Urotel (overgangsepitel) • kler innsiden av urinveiene (nyrebekken, urinleder, urinblære, urinrør). • Urotel er karakterisert ved en særlig kraftig plasmamembran mot overflaten, samt evne til å tåle stor utvidelse (f.eks. ved fylling av blæren) uten å sprekke NYRETUBULICELLER • Samme størrelse som hvite blodlegemer • Runde, kuboide • Mørk stor kjerne • Ligger gjerne i sylindre • Akutt pyelonefritt og akutt tubulær nekrose SYLINDRE • Proteinavstøpninger fra nyrenes utførselsganger (tubuli og samlerør). • 4 hovedformer: hyaline sylindre, kornede sylindre, vokssylindre og cellesylindre • Som regel patologi HYALINE SYLINDRE • Stormolekylært glykoprotein fra epitelceller i distale tubuli • Forekommer ved alle akutte og kroniske nyresykdommer • Karakteristisk ved kronisk glomerulonefritt • Kan være normalfunn (hard fysisk anstrengelse) • Celler som er innesluttet i hyaline sylindre stammer fra nyrene ERYTROCYTTSYLINDRE • Tett sammenpakkede røde blodlegemer • Høy sykdomsaktivitet • Typisk for akutt glomerulonefritt LEUKOCYTTSYLINDRE • Typisk for akutt pyelonefritt • Høy sykdomsaktivitet NYREEPITELCELLESYLINDER • Rundoval, med stor, mørk kjerne (mørkfiolett) • Typisk ved akutt pyelonefritt og ved toksisk nyreparenchymskade • Postoligurifase etter akutt nyresvikt KORNETE SYLINDRE • Alltid patologisk • Finkornet grunnsubstans • Blålig, brunsort • Sammenpakkete degenererte cellerester • Kronisk glomerulonefritt VOKSSYLINDRE • I ufarget preparat: vokslignende utseende • Indikere alvorlig nyresykdom • Består av IgG • Glatt overflate • Intens rød/fiolett farge med homogen struktur FETT • Ovalt fettlegeme • Fettdråper i tubulusepitelceller • Obs nefrotisk syndrom BAKTERIER • Midtstråleurin, vaskeprøve • Dyrkning av urin som er viktig • Vanskelig KRYSTALLER • pH • osmolalitet • temperatur Cystinuri Frostvæske (etylenglykol) «Skjærer opp» nyrene Frostvæsken danner krystaller i nyrene, som nyrene vil prøve å skille ut. Krystallene er spisse og kantete og gjør stor skade på nyrene. Ref: Nettavisen 2008 Arvelig lidelse : økt utskillelse av bla. aminosyren Cystin i urinen. Diagnose: funn av karakteristiske sekskantede krystaller i urinen. Økt risiko for å utvikle nyresteinsykdom. FEILKILDER • Fysisk anstrengelse: hyaline sylindre og brokker av kornede og cellesylindre samt mikroskopisk hematuri • Ikke fersk urin • Ikke midtstråle, vaskeprøve, morgenurin • Epitelceller HEMATURI • Mikroskopisk (pos u-stix) og makroskopisk (rødfarget urin) • Rødfarget urin, alternativer til hematuri: porfyri, rødbeter/enkelte sopper, myoglobulinemi • Skille mellom kun blod og blod pluss proteiner/høyt BT/nedsatt GFR ISOLERT HEMATURI • Mange årsaker: rifter/slimhinnelesjoner, (infeksjon), stein, tumor, glomerulonefritt, cystenyrer mv • Mest sannsynlig årsak avhenger av alder • Ved UVI må funnet bekreftes i infeksjonsfri urin • Utredning: CT urografi + cystoskopi. Nefrolog først hvis disse us er negative PROTEINURI • ALLTID patologisk funn som må følges opp (unntatt ved UVI når neg us i infeksjonsfri urin) med henvisning til nefrolog • Grad av proteinuri samt ledsagende funn: alder, albumin, ødemer, nedsatt GFR, høyt BT avgjør hastegrad av utredning • Grad av proteinuri på u-stix: • 1+ = 0,3 – 1 g • 2+ = 1–3g 3+ = > 3g HASTEHENVISNING (ØH) • Nefrotisk syndrom • Proteinuri + nedsatt GFR (hvis ikke sikkert at denne er stabilt nedsatt). Dette kan være hurtig progredierende nefritt. Nefrotisk syndrom: • Proteinuri + svært høyt BT -proteinuri >3g/døgn -hypoalbuminemi <30g/l -ødemer (vektoppgang) -hyperlipidemi ANDRE TILFELLER AV PROTEINURI • Henvises nefropoliklinikk med informasjon om: mengde proteinuri (helst mg/mmol kreat), GFR, BT + (masse) annen relevant informasjon
© Copyright 2024