Hypertensjon og risiko for
kardiovaskulær sykdom
Eva Gerdts
professor dr. med.
Klinisk institutt 2
Universitetet i Bergen
Medisinsk leder
Noninvasiv billeddiagnostikk
Hjerteavdelingen
Haukeland Universitetssykehus
Hypertensjon – læringsmål
• Hva er hypertensjon
• Hvordan påvirker hypertensjon risiko for
kardiovaskulær sykdom
• Hvilke faktorer vektlegges ved
risikovurdering hos individuelle
pasienter med hypertensjon
Hva er hypertensjon
GLOBAL HEALTH RISK. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. WHO rapport 2009
Forekomst av HT
• 20-30 % av voksen befolkning (>18 år)
– > 1 million personer i Norge
• 95 % essensiell (uten kjent årsak)
• Høyere forekomst ved tilleggssykdommer
–
–
–
–
–
diabetes mellitus
nyresykdom
arteriosklerose
overvekt
revmatisk sykdom
Hypertensjon øker med alderen både
hos kvinner og menn
• Hypertensjon vanligere
blant menn < 40 år
• Hypertensjon vanligere
blant kvinner >60 år
• Kvinner mer isolert
systolisk hypertensjon
enn menn
• 20-30% hypertensjon i
Norge:
– 60% av kvinner>60 år
– 80% av kvinner>80 år
ESH: Definisjon og klassifikasjon av HT
Måling av blodtrykk på legekontoret
Standardisert måling av blodtrykk på
legekontoret (kontorblodtrykk) er en
forutsetning for korrekt diagnostikk av
hypertensjon
•
•
•
•
•
Etter 5 minutters hvile
Måles med pasienten i sittende stilling
Måles 3 ganger med 1 minutts intervall
Deflasjon 2 mmHg/s
Pasientens blodtrykk – gjennomsnitt av de 2 siste
målinger
• Bruk korrekt cuff-størrelse og et regelmessig kalibrert
apparat
Måling av 24 timers blodtrykk
Måling av 24 timers blodtrykk gir mer nøyaktig
diagnostikk av hypertensjon
• Auskultatorisk eller
oscillometrisk metode
• Ca. 78 ggr/døgn
– Hvert 20’ på dagtid
– Hvert 30’ om natten
• Pasienten medbringer
evt. BT medisin og tar
denne etter påkobling
bevitnet av spl
Måling av 24 timers blodtrykk
•
•
•
Gjennomsnittlig BT for hele døgnet, dagtid og natt-tid
% forhøyet systolisk og diastolisk BT
Blodtrykket skal fall >10% om natten
O'Brien, E. et al. BMJ 2001;322:1110-1114
Diagnostikk av hypertensjonskategorier
med kombinasjon av kontorblodtrykk og
24 timers blodtrykk
Når skal 24-t BT måles?
• Diagnostisk usikkerhet
– Svingende kontorblodtrykk
– Pasienten har målt ”normalt” BT hos annen
lege eller hjemme
– Mistanke om white-coat effekt
– Hypertensjon i svangerskap
• Manglende behandlingseffekt
– Til tross for kombinasjon av 2
medikamenter
Når skal måling av
hjemmeblodtrykk anbefales
•
•
•
•
Ved svingende BT
Ved mistanke om white coat hypertensjon
For å bedre compliance
Viktig å instruere pasienter slik at målingene
gjøres standardisert
–
–
–
–
Måle i sittende stilling etter 5 minutters hvile
Måle 3 ganger
Fast tid og situasjon
Føre dagbok over målingene
ESH: Definisjon av høyt blodtrykk med
ulike målemetoder
Målemetode
Systolisk
Diastolisk
Kontor BT
≥140
≥90
24 timers BT
≥130
≥80
Dagtid
≥135
≥85
Natt-tid
≥120
≥70
Hjemme BT
≥135
≥85
Hvordan påvirker hypertensjon
risiko for kardiovaskulær
sykdom
Hypertensive pasienter har 2-3 ganger
økt risiko for alle typer hjertekarsykdom
Bienial aldersjustert rate per 1000
Koronarsykdom
50
Perifer arteriell
sykdom
Hjerneslag
45.4
Hjertesvikt
40
Normotensive
Hypertensive
30
22.7
21.3
20
13.9
12.4
9.9
9.5
10
6.2
3.3
2.4
Menn
Kvinner
7.3
5
2
6.3
2.1
3.5
0
Menn
Risikorate
Tilleggsrisk
2.0
3.0
22.7
4.2
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
2.2
3.8
2.6
2.0
3.7
4.0
11.8
9.1
3.8
4.9
5.3
10.4
Kannel WB JAMA 1996;275(24):1571-1576.
Sammenheng mellom diastolisk blodtrykk
og risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt
S. MacMahon: Lancet 1990;335:765
Sammenhengen mellom systolisk
blodtrykk, pulstrykk og risiko for
hjerteinfarkt
SS. Franklin: Circulation 1999;100:354
Hvilke faktorer vektlegges ved
risikovurdering av individuelle
pasienter med hypertensjon
2013 ESH/ESC retningslinjer for
risikovurdering ved hypertensjon
Andre risikofaktorer
(RF),
asymptomatisk
organskade (OD)
eller sykdom
Ingen andre RF
1-2 RF
Blodtrykk (mmHg)
Høy normal
SBT 130-139
or DBT 85-89
Grad 1 HT
SBT 140-159
or DBT 90-99
Grad 2 HT
SBT 160-179
or DBT 100-109
Grad 3 HT
SBT ≥ 180
or DBT ≥ 110
Veldig lav
risiko
Lav risiko
Moderat risiko
Høy risiko
Lav risiko
Moderat
risiko
Moderat til
høy risiko
Høy risiko
Lav til
moderat risiko
Moderat til
høy risiko
Høy risiko
Høy risiko
OD eller diabetes
Moderat til
høyrisiko
Høy risiko
Høy risiko
Høy eller
Veldig høy
risiko
Symptomatisk
hjertekarsykdom
eller CKD stadium 3
eller 4
Veldig høy
risiko
Veldig høy
risiko
Veldig høy
risiko
Veldig høy
risiko
≥ 3 RF
Sammenheng mellom risiko
kategorier i Figure 1 med 10-års
risiko for død etter SCORE.
Veldig lav
< 1%
Lav
≥ 1% - < 4%
Moderat
≥ 4% - < 5%
Høy
≥ 5% - < 10%
Veldig høy
≥ 10%
Kardiovaskulære risikofaktorer som skal
vurderes hos pasienter med hypertensjon
• KV-risikofaktorer (antall)
– Alder
• Mann>55 år, Kvinne>65 år
– Røyking
– Dyslipidemi (Total kolesterol > 5,0 mmol/l; HDL <
1,0/1,2 mmol/l; LDL > 3,0 mmol/l; TG > 1,7 mmol/l)
– Prematur hjertekarsykdom i familien
• Førstegrads slektning Mann<55 år, Kvinne<65 år
• Diabetes
• Metabolsk syndrom
Vurdering av endeorganskade hos
pasienter med hypertensjon
• Endeorganskade i hjertet
– Endret struktur eller funksjon i hjertet
– Venstre ventrikkelhypertrofi (EKG eller ekkokardiografi)
• Endeorganskade i arteriene
– Alvorlig retinopati (blødninger og/eller eksudater)
– Økt arteriestivhet (pulsbølgehastighetsmåling)
– Økt intimamediatykkelse i arteriene (IMT>0,9 eller plakk)
• Karotis
• Femoralis
– Redusert ankel-arm indeks (<0,9)
• Endeorganskade i nyrene
– Mikroalbuminuri (albumin/kreatinin ratio >34 mg/mmol)
Vurdering av kjent kardiovaskulær sykdom
hos pasienter med hypertensjon
• Aterosklerotisk hjertekarsykdom
– Hjerteinfarkt
– Hjerneslag
– Hjertesvikt
– Perifer karsykdom
• Forhøyet s-kreatinin/redusert eGFR (<60
ml/min/1.73 m2)
• Kjent nyresykdom
Røyking
• Forårsaker
– karkonstriksjon
– aterogen lipidprofil
– økt fibrinogen
– Blodplateaggregasjon
• 4 -10 dobler risikoen for hjerteinfarkt
• Årsak til 80 % av hjerteinfarkt hos kvinner <60 år
• SBT 160 mmHg tilsvarer risiko som 20 sig/dgl
Fedme og metabolsk syndrom
• Overvekt
– BMI > 25 kg/m2
• Fedme
– BMI > 30 kg/m2
• Metabolsk syndrom hvis minst 3 av disse 5
faktorene er tilstede
– livvidde > 88/102 cm hos kvinner/menn (eller
BMI>30 kg/m2)
– fastende glk > 5,6 mmol/l
– HDL kol < 1,03/1,29 mmol hos menn/kvinner
– Triglycerider >1,7 mmol/l
– BT > 130/85
Eur Heart J 2007;28:875-64
Fedme og hjerte-karsykdom
• Høyt blodtrykk
– hos 75 % av fete, hos 15 % av normalbefolkning
– 10 kg øket kroppsvekt gir 3/2 mmHg
• Hjerteinfarkt
– 12 % øket risiko per 10 kg vektøkning
• Hjerneslag
– 24 % øket risiko per 10 kg vektøkning
• Hjertesvikt
– 5-7 % øket risiko per enhet BMI (kg/m2)
Hypertensjon – konklusjon
• Hva er hypertensjon
– Blodtrykk ≥ 140 mmHg systolisk eller ≥ 90 mmHg
diastolisk på legekontoret
– Finnes hos 20-30% av norsk voksen befolkning
• Hvordan påvirker hypertensjon risiko for
kardiovaskulær sykdom
– 2-3 x øket risiko for alle typer hjertekarsykdom
– Systolisk BT 160 mmHg tilsvarer å røyke 20 sig/dag
• Hvilke faktorer vektlegges ved individuell
risikovurdering
–
–
–
–
Blodtrykksnivå
Antall andre kardiovaskulære risikofaktorer
Etablert endeorganskade
Kjent hjerte/kar/nyresykdom