Behandling av hypertensjon - Mitt UiB
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensjon – læringsmål • Hva er hypertensjon • Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom • Hvilke faktorer vektlegges ved risikovurdering hos individuelle pasienter med hypertensjon Hva er hypertensjon GLOBAL HEALTH RISK. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. WHO rapport 2009 Forekomst av HT • 20-30 % av voksen befolkning (>18 år) – > 1 million personer i Norge • 95 % essensiell (uten kjent årsak) • Høyere forekomst ved tilleggssykdommer – – – – – diabetes mellitus nyresykdom arteriosklerose overvekt revmatisk sykdom Hypertensjon øker med alderen både hos kvinner og menn • Hypertensjon vanligere blant menn < 40 år • Hypertensjon vanligere blant kvinner >60 år • Kvinner mer isolert systolisk hypertensjon enn menn • 20-30% hypertensjon i Norge: – 60% av kvinner>60 år – 80% av kvinner>80 år ESH: Definisjon og klassifikasjon av HT Måling av blodtrykk på legekontoret Standardisert måling av blodtrykk på legekontoret (kontorblodtrykk) er en forutsetning for korrekt diagnostikk av hypertensjon • • • • • Etter 5 minutters hvile Måles med pasienten i sittende stilling Måles 3 ganger med 1 minutts intervall Deflasjon 2 mmHg/s Pasientens blodtrykk – gjennomsnitt av de 2 siste målinger • Bruk korrekt cuff-størrelse og et regelmessig kalibrert apparat Måling av 24 timers blodtrykk Måling av 24 timers blodtrykk gir mer nøyaktig diagnostikk av hypertensjon • Auskultatorisk eller oscillometrisk metode • Ca. 78 ggr/døgn – Hvert 20’ på dagtid – Hvert 30’ om natten • Pasienten medbringer evt. BT medisin og tar denne etter påkobling bevitnet av spl Måling av 24 timers blodtrykk • • • Gjennomsnittlig BT for hele døgnet, dagtid og natt-tid % forhøyet systolisk og diastolisk BT Blodtrykket skal fall >10% om natten O'Brien, E. et al. BMJ 2001;322:1110-1114 Diagnostikk av hypertensjonskategorier med kombinasjon av kontorblodtrykk og 24 timers blodtrykk Når skal 24-t BT måles? • Diagnostisk usikkerhet – Svingende kontorblodtrykk – Pasienten har målt ”normalt” BT hos annen lege eller hjemme – Mistanke om white-coat effekt – Hypertensjon i svangerskap • Manglende behandlingseffekt – Til tross for kombinasjon av 2 medikamenter Når skal måling av hjemmeblodtrykk anbefales • • • • Ved svingende BT Ved mistanke om white coat hypertensjon For å bedre compliance Viktig å instruere pasienter slik at målingene gjøres standardisert – – – – Måle i sittende stilling etter 5 minutters hvile Måle 3 ganger Fast tid og situasjon Føre dagbok over målingene ESH: Definisjon av høyt blodtrykk med ulike målemetoder Målemetode Systolisk Diastolisk Kontor BT ≥140 ≥90 24 timers BT ≥130 ≥80 Dagtid ≥135 ≥85 Natt-tid ≥120 ≥70 Hjemme BT ≥135 ≥85 Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensive pasienter har 2-3 ganger økt risiko for alle typer hjertekarsykdom Bienial aldersjustert rate per 1000 Koronarsykdom 50 Perifer arteriell sykdom Hjerneslag 45.4 Hjertesvikt 40 Normotensive Hypertensive 30 22.7 21.3 20 13.9 12.4 9.9 9.5 10 6.2 3.3 2.4 Menn Kvinner 7.3 5 2 6.3 2.1 3.5 0 Menn Risikorate Tilleggsrisk 2.0 3.0 22.7 4.2 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 2.2 3.8 2.6 2.0 3.7 4.0 11.8 9.1 3.8 4.9 5.3 10.4 Kannel WB JAMA 1996;275(24):1571-1576. Sammenheng mellom diastolisk blodtrykk og risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt S. MacMahon: Lancet 1990;335:765 Sammenhengen mellom systolisk blodtrykk, pulstrykk og risiko for hjerteinfarkt SS. Franklin: Circulation 1999;100:354 Hvilke faktorer vektlegges ved risikovurdering av individuelle pasienter med hypertensjon 2013 ESH/ESC retningslinjer for risikovurdering ved hypertensjon Andre risikofaktorer (RF), asymptomatisk organskade (OD) eller sykdom Ingen andre RF 1-2 RF Blodtrykk (mmHg) Høy normal SBT 130-139 or DBT 85-89 Grad 1 HT SBT 140-159 or DBT 90-99 Grad 2 HT SBT 160-179 or DBT 100-109 Grad 3 HT SBT ≥ 180 or DBT ≥ 110 Veldig lav risiko Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Lav risiko Moderat risiko Moderat til høy risiko Høy risiko Lav til moderat risiko Moderat til høy risiko Høy risiko Høy risiko OD eller diabetes Moderat til høyrisiko Høy risiko Høy risiko Høy eller Veldig høy risiko Symptomatisk hjertekarsykdom eller CKD stadium 3 eller 4 Veldig høy risiko Veldig høy risiko Veldig høy risiko Veldig høy risiko ≥ 3 RF Sammenheng mellom risiko kategorier i Figure 1 med 10-års risiko for død etter SCORE. Veldig lav < 1% Lav ≥ 1% - < 4% Moderat ≥ 4% - < 5% Høy ≥ 5% - < 10% Veldig høy ≥ 10% Kardiovaskulære risikofaktorer som skal vurderes hos pasienter med hypertensjon • KV-risikofaktorer (antall) – Alder • Mann>55 år, Kvinne>65 år – Røyking – Dyslipidemi (Total kolesterol > 5,0 mmol/l; HDL < 1,0/1,2 mmol/l; LDL > 3,0 mmol/l; TG > 1,7 mmol/l) – Prematur hjertekarsykdom i familien • Førstegrads slektning Mann<55 år, Kvinne<65 år • Diabetes • Metabolsk syndrom Vurdering av endeorganskade hos pasienter med hypertensjon • Endeorganskade i hjertet – Endret struktur eller funksjon i hjertet – Venstre ventrikkelhypertrofi (EKG eller ekkokardiografi) • Endeorganskade i arteriene – Alvorlig retinopati (blødninger og/eller eksudater) – Økt arteriestivhet (pulsbølgehastighetsmåling) – Økt intimamediatykkelse i arteriene (IMT>0,9 eller plakk) • Karotis • Femoralis – Redusert ankel-arm indeks (<0,9) • Endeorganskade i nyrene – Mikroalbuminuri (albumin/kreatinin ratio >34 mg/mmol) Vurdering av kjent kardiovaskulær sykdom hos pasienter med hypertensjon • Aterosklerotisk hjertekarsykdom – Hjerteinfarkt – Hjerneslag – Hjertesvikt – Perifer karsykdom • Forhøyet s-kreatinin/redusert eGFR (<60 ml/min/1.73 m2) • Kjent nyresykdom Røyking • Forårsaker – karkonstriksjon – aterogen lipidprofil – økt fibrinogen – Blodplateaggregasjon • 4 -10 dobler risikoen for hjerteinfarkt • Årsak til 80 % av hjerteinfarkt hos kvinner <60 år • SBT 160 mmHg tilsvarer risiko som 20 sig/dgl Fedme og metabolsk syndrom • Overvekt – BMI > 25 kg/m2 • Fedme – BMI > 30 kg/m2 • Metabolsk syndrom hvis minst 3 av disse 5 faktorene er tilstede – livvidde > 88/102 cm hos kvinner/menn (eller BMI>30 kg/m2) – fastende glk > 5,6 mmol/l – HDL kol < 1,03/1,29 mmol hos menn/kvinner – Triglycerider >1,7 mmol/l – BT > 130/85 Eur Heart J 2007;28:875-64 Fedme og hjerte-karsykdom • Høyt blodtrykk – hos 75 % av fete, hos 15 % av normalbefolkning – 10 kg øket kroppsvekt gir 3/2 mmHg • Hjerteinfarkt – 12 % øket risiko per 10 kg vektøkning • Hjerneslag – 24 % øket risiko per 10 kg vektøkning • Hjertesvikt – 5-7 % øket risiko per enhet BMI (kg/m2) Hypertensjon – konklusjon • Hva er hypertensjon – Blodtrykk ≥ 140 mmHg systolisk eller ≥ 90 mmHg diastolisk på legekontoret – Finnes hos 20-30% av norsk voksen befolkning • Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom – 2-3 x øket risiko for alle typer hjertekarsykdom – Systolisk BT 160 mmHg tilsvarer å røyke 20 sig/dag • Hvilke faktorer vektlegges ved individuell risikovurdering – – – – Blodtrykksnivå Antall andre kardiovaskulære risikofaktorer Etablert endeorganskade Kjent hjerte/kar/nyresykdom
© Copyright 2024