1. No category

KOMMUNEKONTAKTPERSONSAMLING
NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND
02.12.2016
Agenda
Tid
Tema
10.00 – 10.15
Velkommen og presentasjonsrunde
10.15 – 10.30
Kort om status og resultat
NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland
10.30 – 10.45
Kontaktpersonrollen
10.45 – 11.00
Utfordringer på boligområdet
• Info fra NAV Hjelpemiddelsentral Spørsmål og innspill fra
kontaktpersonene
11.00- 11.15
Pause
11.15 – 12.00
Informasjon
• Ståhjelpemidler
• Bestillingsordningen
• Alarm
• Ny info om søknadsprosess regelverk mm
12.00 – 12.45
Lunsj
12.45 – 14.45
Spørsmål og svar
14.45 -15.00
Oppsummering og takk for i dag!
Status og resultat NAV
Hjelpemiddelsentral Hordaland
02.12.2016
NAV Hjelpemiddelsentral – noe nytt?
Hjelpemiddelutvalget
«Ekspertutvalg» nedsatt, og har
leveringsfrist for sin innstilling
innen utgangen av januar 2017
15.12.2016
Side 5
Dette er NAVs prioriteringer
FLERE
I ARBEID
15.12.2016
BEDRE
BRUKERMØTER
ØKT
KOMPETANSE
Side 6
Arbeidsrettede veiledningstjenester
 Tjenestene overføres fra Utvidede ARK-kontor og
NAV Kompetansesenter for tilrettelegging
 Fra regionalisert tilbud til et fylkesvis tilbud
 Overføring til NAV Hjelpemiddelsentral i perioden
januar 2016 til vinter/vår 2017. Mange
hjelpemiddelsentraler er allerede i gang
 Innholdet i tjenestetilbudet er det samme, men en
fylkesvis organisering gir noen nye muligheter
– Tettere samhandling med NAV-kontor og bedre oppfølging
av brukere og arbeidsgivere
– Mer samordnede, sterke og tilgjengelige tjenester ved å
koble på hjelpemiddelsentralenes ressurser på
fagområdene syn, hørsel og kognisjon
15.12.2016
Side 7
MÅLBILDE NAV
1. Oppdage
behov
7.
Tilbakemelde
2. Utrede
behov
6.
Oppfølging
3. Prøve ut
hjelpemidd
el
5.
Opplæring
NAV
Kompliserte
saker
15.12.2016
4. Bistå
med
søknad
Side 8
NAV Hjelpemiddelsentral - noe nytt?
Statsbudsjettet 2017
Rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde utvides. Budsjetteffekten av
tiltaket anslås til 18,3 mill. kroner.
7,1 mill. kroner på kap. 605, post 01, og 6,2 mill. kroner på kap. 2661, post 76.
I tillegg kommer om lag 5 mill. kroner øremerket opplæring av kommunale
ledsagere som ble bevilget i statsbudsjettet fra og med 2015
NAV Hjelpemiddelsentral - prioriteringer
Utviklingstrekk i de kommende år …
Vi ser at det blir:
 flere brukere
 levealderen øker
 løsningene til brukerne blir mer sammensatte
 mer aktivitet på nye områder/felt
 mindre penger til driften….
15.12.2016
2017 - gjøre
mer med
mindre
ressurser!
Side 10
NAV Hjelpemiddelsentral - prioriteringer
TILBAKEBLIKK…
De viktigste prioriteringer for hele NAV i «2011» (2016)





Kvalitet i saksbehandlingen (rett vedtak/tjeneste til rett tid)
Arbeidsretting og økt kvalitet i oppfølgingsarbeidet
Bedre brukertilfredshet
Elektronisk dokumenthåndtering
Velfungerende arbeids og
velferdsforvaltning
15.12.2016
Side 11
Omverden analyse - utviklingstrekk
DEMOGRAFI
1.
2.
3.
4.
Befolkningsveksten generelt
Befolkningssammensetning
Migrasjon/økning i
innvandrer-befolkningen
Sentralisering
TEKNOLOGI
10. Digitalisering
11. Sosial teknologi
12. Teknologi for
næringsutvikling
ARBEIDSMARKED OG
UTDANNING
5.
6.
7.
Globalisering og teknologisk
utvikling
Omstilling fra olje til annen
(landbasert) industri
Større differensiering og
spesialisering
BRUKERADFERD
13. Teknologi og bruker adferd
14. Sykdoms- og
rettighetsorientert
15. Økte krav til offentlige
tjenester
16. Økt mangfold
17. Mer delingsøkonomi
HELSE OG LEVEKÅR
8.
9.
Utviklingen av befolkningens
helsetilstand
Økende inntektsforskjeller
POLITIKK
18. Den nordiske
velferdsmodellen
19. Internasjonal utvikling
20. Raskere skifter
Omverdensanalyse skal gjøre planer og tiltak mer treffsikre
STATISTIKK - befolkningsframskriving
STATISTIKK – flere eldre
STATISTIKK - brukerutvikling
STATISTIKK – brukerkonsultasjoner, fordeling
STATISTIKK - saksbehandlingstid
Hjelpemidler Dagliglivet 01.10.16 - 31.10.16
Antall saker
Produksjon
inn
Hjelpemidler Dagliglivet*
Saksbehandlingstider
(Dataene er hentet fra
Infortrygd/Datavarehuset)
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
731
1300
1342
575
590
597
631
551
364
611
1077
1563
351
743
941
413
889
600
268
713
1310
1323
673
425
624
624
452
394
613
1126
1571
349
700
967
415
991
690
262
Produksjons %
Gj.sn.
Saksbeh.tid i
dager
97,5
100,8
98,6
117,0
72,0
104,5
98,9
82,0
108,2
100,3
104,5
100,5
99,4
94,2
102,7
100,5
111,5
115,0
97,8
6,5
3,5
2,9
8,1
19,8
17,0
6,7
11,9
12,2
16,6
10,3
9,4
7,7
10,9
18,3
8,9
6,8
17,8
7,6
INFOTRYGD
9,4 dager
OEBS
Logistikk
Ant. Restanser Ytre gr saker Antall saker
Saker
krav: innen 4 produsert
produsert
måneder
innen
innen
normert tid normert tid i
%
85
121
112
110
422
244
92
236
75
267
250
222
69
226
303
74
69
225
70
0
3
1
1
11
3
0
0
0
8
8
1
5
0
18
2
2
4
1
669
1216
1234
645
273
431
581
365
339
481
968
1418
313
593
805
382
906
551
225
96,1 %
98,5 %
98,9 %
97,3 %
66,7 %
70,9 %
94,9 %
83,1 %
88,7 %
80,2 %
86,7 %
93,3 %
92,9 %
87,1 %
85,6 %
93,9 %
96,7 %
84,8 %
90,0 %
Alle hjelpemiddelsentraler
14 137
14 222
100,6
9,7
3272
*Statistikken inneholder søknader på tekniske hjelpemidler til dagliglivet for den aktuelle perioden.
68
12 395
90,3 %
STATISTIKK - utleveringstid
INFOTRYGD
9,4 dager
OEBS
8 dager
OEBS
1 dag
STATISTIKK - utleveringstid
Organisasjon
12 Hordaland
Antall unike
brukere
3 315
Antall
hjelpemidler
levert
9 495
Verdi av
utleverte
hjelpemidler
14 575 281
Antall levert
innen 1 uke
8 779
Antall levert
innen 2 uker
9 292
Antall levert
innen 3 uker
9 400
Levert innen 3
uker i prosent
99,00 %
OEBS
1,55 dager
Gjennomsnittlig
leveringstid i
antall dager
2,44
Kontaktpersonrolla
Kommunale kontaktpersonar






Kvar kommune skal ha eit nettverk med kontaktpersonar og fagkontaktar, som har
ansvar for å samordne arbeidet med formidlinga av hjelpemiddel og ergonomisk
tilrettelegging. Dette kan sikrast med ein eigen koordinerande instans eller
koordineringsfunksjon.
Kommunen skal ha ein kontaktpersonen med ansvar for at informasjon frå NAV
Hjelpemiddelsentral Hordaland vert formidla til alle kommunetilsette som arbeidar med
habilitering og rehabilitering. Kontaktpersonen er òg ansvarleg for å halde NAV
Hjelpemiddelsentral informert om forhold i kommunen som har betyding for
samarbeidet.
Det skal haldast samlingar for kommunale kontaktpersonar to gonger i året. NAV
Hjelpemiddelsentral Hordaland har ansvar for samlingane og skal syte for at
hovudinnhaldet i samlinga vert distribuert til kommunekontaktane.
Korleis fungerer kontaktpersonrolla ute i kommunane?
Korleis formidlar de informasjon frå oss vidare ut i kommunen?
Kva kan bli bedre?
Hentet fra utkast til kommuneavtaler, HMS
Utfordringer på boligområdet
02.12.2016
Bolig
 Over 20 % økning i antall henvisninger siste halvår
 Nyrekruttering og opplæring
 Økt bemanning med 50% stilling fra oktober
 Hvordan kan vi forbedre samhandlingen på
boligområdet?
–
–
–
–
Behov for opplæring/Kompetanse
Informasjon nav.no
Veiledning på telefon/Epost
Innspill?
Tema- dørautomatikk

Reglene rundt dørautomatikk oppleves som komplisert for ergoterapeut, bruker,
pårørende og styret i borettslag/sameie. Det er ønskelig med en tydeliggjøring av
reglene rundt dette. Rådgiver Nader Zarghami har sagt at selv om døren man ønsker å
montere dørautomatikk på er merket branndør (f.eks. B30) så betyr ikke det
automatisk at det ikke kan monteres dørautomatikk på den. Man måtte se på hvilken
brannklassifisering døren har i det aktuelle rommet den står. Hvilken funksjon døren
har.
1. Hva menes med brannklassifisering? Hvilken brannklassifisering tilsier at
branndøren kan monteres dørautomatikk på selv om den ikke er prefabrikkert for
dette? Hvilken brannklassifisering tilsier at døren må byttes?
2. Kan dere si eksakt hvilken dokumentasjon man skal lete etter? Hva skal det stå om
døren eller rommet den står i som gjør at man umiddelbart forstår at døren må byttes?
3. Hvor finner man dokumentasjonen?
4. Er det tilstrekkelig å kontakte leverandøren av døren for å få informasjon om den
aktuelle branndøren er prefabrikkert for dørautomatikk?
Det heter seg slik at, dørprodusent alene som
skal gjennomføre utfresinger for elektrisk
sluttstykke, låser o.l. (dørpumpe/automatikk
kan beslagsmontører gjøre i tillegg til montere
el.slt.stk).
Så det betyr i utgangspunktet at det må kjøpes
nytt.
Tema Dørautomatikk

1) Merking av dørautomatikk:
I Stord kommune opplev me ei gjentakande utfordring kring å finna ut kven som har vedtak om ulike
dørautomatikkar i fleirbruksbygg. Me har prøvd å laga oss ei oversikt over kven som har vedtak på utstyr, samt å
halda denne oppdatert ved å søkja overføring til ny brukar ved behov. Likevel dukkar det opp tilfelle der me ikkje er
sikker på kven som har vedtak på automatikk, noko som gjer det svært vanskeleg når det er behov for reparasjon.
Ved kontakt med HMS let det seg heller ikkje alltid gjera å koma fram til kven som har vedtak, dette til tross for at de
har moglegheit til å søkje opp på adresse. Det kan ta fleire veker før me kjem fram til ei løysing kring reparasjon,
enkelte gonger har me måtta kontakta leverandør direkte. Me opplev det som veldig uheldig når me ikkje får bestilt
reparasjon på utstyr pga. det er ukjent kven som har vedtak. Brukarane vert redusert i sin kvardag og moglegheit for
å gå ut, enkelte vert sitjande isolert då fleire er avhengig av automatikk for å ha ein aktiv kvardag og t.d. koma seg
på jobb.
Kva kan me gjera for å få til eit betre system for dette?
Vårt forslag er at all dørautomatikk vert merka med brukarnummer og dato for montering direkte på kvart produkt.
Dette gjer at me kan henvenda oss til Dykk og oppgi brukarnummer og dermed lett finna ut kven me skal bestilla
teknikk på. Ansvarleg for merking av utstyr kan vera leverandør/montør, og ved søknad om overføring til ny brukar
kan HMS senda nye merkelappar med brukarnummer til ansvarleg terapeut som igjen har ansvar for å byta merking
av automatikk.
Førespurnad om dette er sendt HMS 28.09.16, tilbakemelding så langt frå Dykk er at de lyt drøfta dette vidare. Kva
gjer andre kommunar?
INFORMASJON FRA VEDTAK
STÅHJELPEMIDLER TIL PERSONER
OVER 26 ÅR
 Hjelpemidler for at bruker skal kunne stå oppreist når
dette er eneste formålet, er å regne som
rehabilitering/habilitering for å trene opp og
vedlikeholde funksjoner. Det gis det ikke stønad til dette
formål etter folketrygdlovens §10-6 jfr §10-7.
 Dersom ståhjelpemiddelet skal benyttes til å opprettholde
eller forbedre/helbrede helsetilstand, vil det være å regne
for et behandlingshjelpemiddel som heller ikke dekkes
av hjelpemiddelsentralene.
 Det er kun dersom bruk av ståhjelpemidler er nødvendig
og hensiktsemssig for å utføre dagliglivets aktiviteter at
dette kan innvilges via hjelpemiddelsentralene.
ALARMER-FOLKETRYGDENS ANSVAR
/KOMMUNENS ANSVAR
 Varsling innad i eget hjem, til familie, og/ eller andre som
oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn
under folketrygdens ansvarsområde.
Varslingshjelpemidlene er da normalt enkle.
 Med eget hjem menes innad i egen bolig, i
generasjonsbolig og lignende. Det er formålet med
utstyret som vil avgjøre om produktet er et kommunalt
ansvar eller om det kan tilstås med hjemmel i
folketrygdloven
 Når det gjelder varslingsutstyr til personer med epilepsi
gjelder særskilte regler.
Kommunens ansvar for alarmløsninger
 Trygghetsalarm, spesialtilpasning av disse og annet
varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et
kommunalt ansvar.
 Hjemmelsgrunnlaget er helse- og omsorgstjenesteloven §
3-2, jf. § 3-1.
Hjemmelsgrunnlag:
 § 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og
omsorgstjenester
 Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i
kommunen , tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
 Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,
herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller
lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt
funksjonsevne.
 Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge,
gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes
omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.
 Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte
helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller
fylkeskommune.
 Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller
ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private
tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

§ 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
















For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:
1. Helsefremmende og forebyggende tjenester , herunder:
a. helsetjeneste i skoler og
b. helsestasjonstjeneste
2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:
a. legevakt,
b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og
c. medisinsk nødmeldetjeneste
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
6. Andre helse- og omsorgstjenester , herunder:
a. helsetjenester i hjemmet,
b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,
c. plass i institusjon, herunder sykehjem og
d. avlastningstiltak .

Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder
bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav og om
adgangen til suspensjon av fastlegeordningen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om
kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen.
 Også en rekke små varslingshjelpemidler vil falle inn
under den omsorgen for hjemmeboende som kommunen
har ansvar for. Dette gjelder dersom varsling er ment å
skje til personer utenfor eget hjem, og som er kommunalt
lønnet, for eksempel til felles vaktrom i tilknytning til
omsorgsboliger, bofellesskap osv
 Alarm/varsling er ikke i seg selv en lovpålagt tjeneste.
Kommunens ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-2, kan imidlertid betinge bruk
av slik alarm. Det er da kommunen som er ansvarlig for
tildeling av trygghetsalarm, og annen alarm/varsling der
hensikten er å varsle kommunalt ansatt personell.
Ansvaret omfatter også eventuell spesialtilpasning av
slike alarmer.
 At det er kommunen som er ansvarlig for slik
alarm/varsling er også lagt til grunn av Trygderetten i
deres praksis, jf. 09/01345
 Kommunens ansvar er ikke begrenset til enkle
trygghetsalarmer. Kommunen har også ansvar for annet
alarm- og varslingsutstyr der slikt utstyr er nødvendig for å
kunne gi den enkelte forsvarlig omsorg, jf. her ankesak
09/02270 som gjaldt alarm med bevegelsessensor. Det er
formålet med utstyret som vil avgjøre om produktet er et
kommunalt ansvar eller ikke.
Unntak for EPI alarm
 Epilepsialarm er allikevel ikke kommunenes ansvar.
Departementet har bestemt at epilepsialarm skal dekkes
etter folketrygdlovens bestemmelser, dette selv om
alarmen varsler kommunen.
Hjelpemidler og etikk







Ved søknad om enkelte type hjelpemidler settes det ekstra krav til dokumentasjon/utredning før saken tas opp til
behandling. Det gjelder i saker hvor hjelpemidlet bl.a. ha et tvangsaspekt/overvåkingsaspekt.
I saker som gjelder psykisk utviklingshemmede som mottar tjenester i medhold av
sosialtjenesteloven/kommunehelsetjenesteloven, er det Sosialtjenesteloven kap. 4A som regulerer bruk av tvang og
makt. I slike saker må det undersøkes om det er fattet vedtak om bruk av det aktuelle hjelpemidlet. Det vises til
Trygderettskjennelse nr 05/00968:
”Retten vil vise til sosialtjenestelovens bestemmelser, hvor det av §4A-2 fremkommer at « Bruk av inngripende
varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette
kapitlet. » Det fremgår videre av sosialtjenesteloven at andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd
først, og en av de tjenester kommunen skal yte, er « personlig brukerstyrt assistanse ».
Selv om sosialtjenesteloven kun gjelder for tiltak som iverksettes av kommunen, mener retten at mye taler for å
legge tilsvarende prinsipper til grunn når det offentlige skal finansiere tiltaket. Det bør for eksempel kunne
dokumenteres med en uttalelse fra habiliteringstjenesten at andre tiltak, som adferdstrening, ikke har ført fram.
Retten vil i tillegg vise til at Ap er innvilget hjelpestønad sats 4 på grunn av tilsynsbehovet. Retten er enig med
Rikstrygdeverket i at tilsyn er et mer hensiktsmessig tiltak enn bruk av overvåkning og alarm i dette tilfellet, og at de
omsøkte hjelpemidlene derfor ikke er nødvendig i lovens forstand.”
Når det ellers søkes om hjelpemidler som har et tvangsaspekt bør det innhentes uttalelse/utredning fra andre etater,
herunder spesialisthelsetjenesten. Som en del av utredningen bør fremgå om opptreningen i ferdigheter som
reduserer eller fjerner behovet for hjelpemidlet er forsøkt, eller om andre hjelpemidler/løsninger kan løse eller
avhjelpe problemet. Dersom det etter en helhetlig utredning ender opp med en faglig tilrådning om å søke om
hjelpemidlet, må det stilles krav om at en navngitt person får ansvar for å følge opp hjelpemiddelbruken. Ansvaret for
i hvilke sammenhenger hjelpemidlet skal brukes ligger hos fagspesialisten som begrunner søknaden, og som også
har ansvar for å fremskaffe nødvendig uttalelse/utredning fra f.eks. barnehabiliteringsteamet i fylket.
Hjelpemiddelsentralen har imidlertid et ansvar for å etterse at saken før den behandles er grundig og helhetlig
utredet, samt at det er laget en plan for oppfølging av hjelpemiddelbruken.
Temaheftet ”Hjelpemidler og etikk” gir en oversikt over de etiske og juridiske aspektene som er knyttet til bruk av ny
teknologi som hjelpemiddel.
Spørsmål og svar
15.11.16 Sissel B. Høvding
Innspill til samlingen
På samlingen for kontaktpersoner 2. desember ønsker vi å bruke tid på å besvare spørsmål fra
dere og gå i dialog om løsninger på felles utfordringer knyttet til formidling av hjelpemidler.
For at vi skal kunne være best mulig forberedt på spørsmål dere har til oss før samlingen
håper vi at du tar deg tid til å gi oss innspill på tema du ønsker at vi går gjennom, informerer
om eller som du har spørsmål til. Du gir oss din tilbakemelding ved å gå inn på lenken
nedenfor innen fredag 25. november.
https://www.survey-xact.no/LinkCollector?key=4S91MHHR9P9J
 Vi mottok innspill fra 18 kontaktpersoner via lenken vi
sendte ut
 Vi har også mottatt flere eposter med innspill til samlingen
Tilgjengelighet telefon
Telefontida 10-14 er svært ugunstig, då det er midt i kjernetida for heimebesøk. Er det mogleg med lengre
tlf tid, eller endring til t.d. 8-12?
NAV Hjelpemiddelsentral ønsker å ha lik telefontid som Rogaland, ettersom vi fungerer som
backup kontor for hverandre ved fravær.
HVILKE UTFORDRINGER HAR DERE I KOMMUNEN I FORHOLD TIL REDUSERT TILGJENGELIGHET PÅ
TELEFON?
Ønske om utvidede telefontider. Opplever at hjelpemiddelsentralen er mindre tilgjengelig enn før.
NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland arbeider kontinuerlig med å forbedre saksbehandlingstidene
og dermed utleveringstidene på hjelpemidler. En utvidelse av telefontilgjengelighet, vil gjøre
dette arbeidet vanskeligere.
Åpningstider/telefontid - Dette er midt i behandlingstid for mange terapeuter. En foreslår en
terapeutkontakt til vedtaksavdelingen som kan være åpent fra 8-10 og fra 13-14 (i likhet med
teknikktelefon). Se svar over.
Et annet (gjentagende) tema er telefontiden på NAV hjelpemiddelsentralen:
et hjertesukk ang. tlf tiden på HMS også. Synes jeg bruker uendelig mye tid på å prøve å komme
gjennom til de. Er veldig upraktisk at de har tlf tid i den tiden vi som oftest har våre avtaler. Tlf
tiden er også forkortet av at de har lunsj midt i. Strever om mulig ennå mer med å komme videre
i enkelte saker.
Vi anbefaler bruk av mail, enten direkte til aktuell rådgiver eller at PK postkassen benyttes . I
tillegg oppfordrer vi til at nav.no benyttes i større grad.
Tilgjengelighet rådgivere

På forrige kontaktpersonsamling bad dere om innspel på korleis rådgjevarane kunne vera
meir tilgjengelege. Det var vel etter undersøkelsen der svært mange, overraskande mange,
hadde svart at det var vanskeleg å få tak i rådgjevarane eller få gode svar frå dei = litt uklart
om det var vanskeleg å få tak i dei eller om det var svara som ikkje var gode:-)... Mitt innspel
da var at rådgjevarane gjer svært gode svar men det kan vera usikkert KVEN av dei aktuelle
rådgjevarane ein faktisk skal stille spørsmål: kunne dere ha skrevet meir konkret ned kva
område som er rådgjevarane sitt spesialfelt? Det er kun bak Anita Weseloh at dette er gjort.
Kven jobber med dei spesielle felta under Bustad? Kunne stått dørlås, trappeheis, ramper,
tilskudd, løftestol og andre ting. Det gjeld også "Kommunikasjon, kognisjon og
betening", "Forflytning - rørsle" og som nemn "Bustad". Eller dersom alle rågjevarane innen
"kommunikasjon..." jobber med alle felt, så kan det stå "alle rådgjevarane arbeider med alle
oppgåver/kommunikasjonsløysninger, det er ingen spesialisering..." under overskrifta?

Vi legger ut en mer detaljert info om rådgivernes områder på nav.no slik at dere kan finne
oversikten der.
Vedtak
Kopi av vedtak bør sendast til terapeut, særleg ved henlegging/avslag. Det er ikkje gunstig å få
beskjed frå brukar i etterkant, då kan det også vere for seint å sende klage. Viss saken er
henlagt pga feil i søknaden, bør/må terapeut kontaktast før henlegging. Då kan terapeut gjere
noko med det og dermed unngå henlegging. Mange eldre har heller ikkje pårørande som kan
hjelpe med å ta saken vidare til terapeut/skrive klage.
Dette kan gjøres dersom det skrives i merknadsfeltet i søknad at det ønskes kopi ved avslag, og
at adresse til aktuell terapeut er påført søknad.
Er det god nok grunn å henlegge sak viss terapeut ikkje har skrive navnet sitt i feltet på
søknaden, når det står på fullmaktskjema? Fullmakt gis av bruker til terapeut for at hun/han skal
kunne søke om aktuelt hjelpemiddel på brukers vegne. Søknad er ikke gyldig uten underskrift fra
den som har fått fullmakt fra bruker til å søke. Eller viss ikkje alle mål er fylt ut ved søknad om
rullestol? Treng ein diverse armmål ved søknad om transportrullestol, til dømes? Her bør det
nyttast skjønn, og alle på vedtak må følgje same praksis. Vi trenger følgende mål: Vi må ha
setelengde, sittebredde og legglengde for å kunne behandle søknaden. Arm mål er ikke
nødvendig ved søknad om transportrullestol.
Vedtak
Det er alltid brukar det går ut over viss ein sak vert henlagt, kan sentralen bruke mail for å
henvise til evt feil/mangler i søknad, og dermed unngå negative konsekvensar for brukar? Ved
manglende opplysninger, blir disse innhentet fra bruker med kopi til begrunner dersom denne har
oppgitt navn og adresse
Når mål av brukar er lagt ved tidlegare søknader, kan desse nyttast på nytt viss dette mangler
ved ny søknad? Og dermed unngå unødig venting på innsending av nytt målskjema? Sjølvsagt
viss det ikkje er for lang tid mellom desse. Nei, vi må ha oppdaterte mål for å levere gode
løsninger. Kun når det i søknaden beskrives når aktuelle mål sist er sendt inn og det i søknaden
beskrives at bruker ikke har endret kroppsmål, kan dette gjøres.
Vedr. større arbeid, boligtilrettelegging.
* Hvordan få en bedre kommunikasjonsflyt mellom sentralen og søker?
Jeg har hatt en sak hvor jeg har søkt på plattformheis ute til rullestol. Det har vært en
problem da det er monter en resirkulert trappeheis som viste seg å være defekt.
Dette var i august og ennå er ikke heis oppe å går. Ønsker at terapeuter blir orientert fra
firma eller hjelpemiddelsentralen når det stopper opp for å kunne følge tettere opp. Det er
ikke alltid like lett for bruker eller pårørende å purre på disse sakene og få en god
forklaring på hva som ikke fungerer. Det er heller ikke lett å vite om det er teknisk avd. på
sentralen som tar sak videre eller om det er firma.
Har snakket med firma i denne saken og sagt at u.t. ønsker en tilbakemelding når heis er
oppe å går.
Generelt så får vi aldri tilbakemeldinger vedr. montering av trappeheiser, takheiser eller
andre større tilpasninger. Det er ikke alltid at bruker eller pårørende er flinke til å gi
tilbakemeldinger til søker og intet nytt er godt nytt. Saker som ikke går etter planen og det
blir mange runde mellom forhandler, sentralen og det stopper opp av ulike grunner, må
terapeuten bli orientert om.
Vi vil følge opp dette og se på om vi kan endre rutinene våre her.
Reparasjon
Det er ynskje om ein garanti i høve til kva tid det skal ta å få reparert hjelpemiddel. Eit krav om at
td transportdagar ikkje skal vere avgjerande for kva tid du får attende rullestol frå reparasjon, evt
få leigerullestol i påvente. Gje rammebetingelsar slik at tilbodet til brukar, uavhengig av bustad,
vert mest mogleg likt. (jfr Samhandlingsveileiar 2015)
Målkrav:
Prioritet 1. Innen 24 timer 100% (Vaktoppdrag)
Prioritet 2. Innen 7 dager 80%
Prioritet 4. Etter avtale med bruker
I tilfeller der bruker er veldig avhengig av hjelpemiddel er det mulig å :
• avtale innlevering og retur samme dag (kommunen står for transport).
• avtale å komme oppom med hjelpemiddel og vente på at reparasjonen blir utført
(Dette gjelder selvsagt reparasjoner som er av en slik art at de lar seg løse relativt raskt og der vi
har delene vi trenger. Det er derfor viktig at vi vet mest mulig om problemet slik at vi kan
eventuelt bestille inn deler).
Teknisk ordre på elektromed utstyr.
Det er krav at dserviceemenn skal vurdere elektromed utstyr . Der dette medfører mykje ekstra
tidsbruk og betydelig ulempe for brukar , må terapeuter i spesielle tilfelle kunne sende inn
teknisk ordre.( selvfølgelig i kommunikasjon med servicemann)
Det kommer inn mye hjelpemidler uten feil på, eller med enkle feil som kunne/burde vært
reparert ute
•
•
•
•
Det kan være sikringer som har slått seg ut.
Det kan være nok med en reset av utstyret.
Det kan være dårlige batterier som bruker er ansvarlig for å bytte.
Det virker som en del kan være brukerfeil (mangel på opplæring)?
Forbedringsforslag
Vi ser ofte på telefonen at HMS har ringt ,men ikke hvem. Ønske om at det sendes mail i
tillegg slik at vi kan ringe tilbake.
Kommunikasjon. Hvordan tar vi kontakt med hverandre? Hvordan snakker vi med
hverandre- og hva blir gjort når terapeuter i kommunene ikke kan ta telefonen? Hvorfor
legges det ikke igjen svar på telefonsvarer?
Vi skal enten legge igjen beskjed på telefonsvarer eller sende epost om at vi har ringt
dersom vi har epostadresse.
Ønske om at en kunne hake av på pristilbud på NAV sin side, slik at det kom opp på første
siden når jeg søker hjelpemidler.
Meldes videre som forbedringsforslag nav.no.
Bestillingsordningen
Det skaper veldig mye merarbeid for oss (og sannsynligvis også for HMS) at vi nå må søke om
hver minste lille ting som før har gått som bestilling av tilbehør.
Utfordringen vår er at det er deler vi ikke kan forutsi på forhånd før en utlevering, f.eks. at vi ser
behovet for en annen type belteløsning, abduksjonskloss osv. I tillegg kan behovet hos noen
endre seg fort, og det krever da mye ressurser/tid å søke om tilbehør. Håp om at den gamle
ordningen med bestilling av tilbehør gjeninnføres
Dersom det søkes om tilbehør til hjelpemiddel, kan man ikke lenger sende inn «teknikk skjema»
Årsaken er at tilbehør et et endret behov hos bruker hvor man må ha et vedtak i bunnen for å
kunne få utlevert hjelpemiddelet.
Utforming av søknadskjema nav 10 og bestilingsordningen. Ønsker at kvittering ved utlevert
skjema samsvarer med opplysninger på søknadskjema. Installasjonsadresse kan stå på
søknadsskjema i stedet for leveringsadresse/vareadrasse.
I tillegg ønsker en at terapeutens/rekvirentens navn skal stå på kvittering for utlevert
hjelpemiddelskjema.
Dette vil krever endringer i vårt fagsystem som er kostbare.
MORS
Skal det sendast inn returskjema (etter mors) når det ikkje er hjelpemiddel som
skal i retur til HMS - berre arv til kommunalt lager?
Ja. Returskjema sendes inn med liste over hjelpemidler som beholdes i
kommunen, slik at vi får ført hjelpemidlene ut av brukers konto.
Teknikkskjema
Vedr innsending av teknissk ordrer. Ordninga no fører til mykje feil-levering av deler frå
sentralen. Og det er tidkrevandde å fylla ut ordreskjema.
Dette må kunna gjerast raskare og sikra rett levering av deler. Forslag at servicemenn og
terapeuter kan sende bilde av del som må fornyast + bilde av individ- og hjelpemiddelnummeret.
Deleskjema er innført for å unngå så mye feillevering. Det aller sikreste er at
hjelpemiddelnummer eller leverandørens artikkelnummer føres opp på skjema. Dette kan man
finne på hjelpemiddeldatabasen.no, på leverandørens nettside eller ved å ringe leverandør.
Dersom man ikke kan skaffe dette kan man sende bilde, men det kan være vanskelig å se hvilke
deler som er på et bilde i forhold til å se produktet foran seg.
Barn
Har forståelse for at det er travelt og at de har begrensa ressurser; men det har
me i kommunen og. ein felles utfordring for både oss og dåke er korleis få ned
ventetid for brukar?.
brukarar opplever det tek svært lang tid å få svar på henvisning og få til
utprøvingar.!! og Kva gjer vi når vi ikkje får svar på telefon,mail eller
henvisninger?? medfører mykje frustrasjon spesielt frå foreldre til
funksjonshemma barn
Noe økt ventetid pga ressurssituasjon ved Hjelpemiddelsentralen i høst (Barn).
Ta kontakt med avd.leder i konkrete saker der dere opplever urimelig lang
ventetid.
Kommuneavtaler

Når skal nye avtalar mellom kommunen og HMS-H skrivast under på?

Vedr kommuneavtale. Ynskjeleg at kommuneavtalen utformast i trå med
lokale behov. geografisk beliggenhet medfører betydelige meirkostnadert
både for terapeut og brukar.

Betydelig ressursbruk og meirkostnad for kommunen vedr aukande krav
om at utprvøing av tekniske hjelpemiddel skal foregå på
hjelpemiddelsentralen. Kan Hjms i det minste dekka reisekostnad for
terapeut?
Treningsbenk som hjelpemiddel
Treningsbenk er no teke vekk som hjelpemiddel ein kan søkja om då dette er rekna som
behandlingshjelpemiddel. Brukarane har ulike funksjonar og behov i daglegelivet som treng å bli
dekka, og treningsbenk kan vera eit tiltak i dette. Ein benk nyttast ikkje kun til tøying, men også til
trening, avlastning, sikra trygg og sjølvstendig forflytning m.m.
Kva er grunngjeving for at dette ikkje er å rekna som hjelpemiddel og kan søkjast på grunnlag av
å trena og oppretthalda funksjonsnivå?
Dersom ikkje, er det mogleg å søkja behandlingshjelpemidler om utlån av treningsbenk?
Utarbeida retningsliner?
Kven har ansvar for å sikre dette behovet til brukarane? Treningsbenk er kostbart for den enkelte
å anskaffa, og fleire vil ikkje ha høve til dette.
Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for personer under 26 år forutsetter at de
hjelpemidlene som innvilges er spesielt utviklet for personer med varig nedsatt funksjonsevne.
En treningsbenk er ordinær handelsvare som ikke er spesielt utviklet for personer med nedsatt
funksjonsevne. Kun dersom spesialutviklet benk er nødvendig for at bruker skal kunne trene,
kan dette innvilges til personer under 26 år.
Behandlingsbenk innvilges ikke. Behandlingshjelpemidler faller utenfor Folketrygdens
stønadsramme.
Elektriske rullestoler
Etter ERS opplæring med bruker, og underskrift på «opplæring og oppfølging i bruk av ERS», hvor lang
tid etterpå har vi ansvaret for å følge med at personen fremdeles er kapabel til å kjøre ERS?
Kommunen har oppfølgingsansvar så lenge bruker har elektrisk rullestol.
Hvordan sikrer andre terapeuter seg at alle i personalet rundt brukeren får opplæring i ERS, seng og
personløfter? Det er mange assistenter i skolen som ikke er på jobb når vi har opplæring med f.eks
foreldre og primærkontakt.
Det som kan gjøres i slike tilfeller er at primærkontakt får opplæring fra terapeut og at primærkontakt gir
opplæring videre til assistenter og andre som skal benytte ers. Det bør dokumenteres hvem
primærkontakt er og hvem primærkontakt har gitt opplæring til. Dette blir også gjort i bofellesskap.
Den som søker på seng har ansvaret for opplæring og oppfølging. Men hvordan klarer vi det i praksis?
Det er jo HSPL som kan senger best, bør ikke de stå som oppfølgingsansvarlig? Hvis HSPL har tatt elæringen så kan de både søke og stå som oppfølgingsansvarlig. Søker og oppfølgingsansvarlig trenger
ikke være samme person, men begge må ha tatt e- læringen.
Går det på foreldrenes innboforsikring om det skjer en skade på ERS på skolen eller på
avslastningsinstitusjon? Her må man sjekke skolens og avlastningsinstitusjonen forsikring, disse skal i
utgangspunktet ha forsikring som dekker sine ansatte.
Elektriske rullestoler
Hva er forskjellen på et hjelpemiddel som har et hjelpemiddelnummer, og et
som ikke har hjelpemiddelnummer? (ingen er på rammeavtale)
Det er ikke noe forskjell på dette, hjelpemidlene som ikke har hjelpemiddelnr har
gjerne ikke blitt søkt om tidligere.
Oppfølging av elektrisk rullestol
Hjelpemidler med hjelpemiddelnr utenfor rammeavtalen
Se svar over
Ynskjeleg med felles kartleggings/utredningsmateriale vedr vurdering av
elektrisk rullestol. Meir lik praksis i ulike kommunar
Det finnes ikke noe felles kartleggingsmateriale, men i heftet « Elektrisk rullestol
– muligheter og utfordringer» kan en finne forslag til kartleggingsverktøy.
Elektromedisinske hjelpemiddel
Etter den nye regelen om påbud på å gi (godkjent) opplæring til brukarar av
senger og personheiser lurer eg på om same reglement også gjelder utlån frå
kommunalt lager? Pr. dags dato er det kun ergoterapeut i kommunen som er
godkjent formidlar og opplæringsansvarlig på desse hjelpemidla. Ergoterapeut er
med å har opplæring når hjelpemidla blir kjøyrd ut av ambulant servicepersonell.
Men ikkje når det er snakk om utlån frå kommunalt lager.
Hastesaker
Prosedyrer på hastesaker.
Når tid er det ok å ringe inn hastesaker?
Hastesaker/ Vedrørande brukar som skal heim til eigen bustad når det er
snakk om palliasjon.
Har opplevd at det er mange brukarar som ynksjer heim for å avslutte liva
sine i eigen bustad. Dette medfører ofte hastesøknader på senger,
decubitusmadrassar, Hydraulisk gåbord/underarmsrollator, toalettstol osv.
Når tid er det ok å ringe NAV Hjelpemiddelsentralen for å få sendt
avgårdet ein hastesak på dette. Evt. kva tenker de er rette vegen å gå
fram?
I utgangspunktet ønsker vi ikke at det ringes/fakses inn såkalte hastesaker ettersom
denne «praksisen har utviklet seg i feil retning». Saksbehandlerne opplever at disse
sakene tar uforholdsmessig mye tid og ressurser fra andre saker som kommer inn på
ordinær måte. Vi ønsker at det søkes på et tidligere tidspunkt og at søknadene
merkes som «haster». Saksgangen vil da være meget hurtig.
Henvisning og leverandør
Når tid er det ok at man tar kontakt med
hjelpemiddelleverandør i forhold til val av hjelpemidler man
skal søke på, som trenger spesielle tilpasninger. Og når tid
skal man sende inn henvisning til vurdering på forhånd?
SVAR:
Leverandøren skal skille mellom informasjon og formidling.
Leverandøren skal ikke ta direkte kontakt med bruker i den
hensikt å formidle egne produkter uten at dette er avtalt med
NAV Hjelpemiddelsentral.
Kostnader i forbindelse med utprøving, tilpassing, med videre
dekkes kun når det er rekvirert av NAV Hjelpemiddelsentral
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/Hjelpemi
dler/Snarveier/for-leverand%C3%B8rer?kap=363142
Diverse
Er det noen som tar depositum ved utlån av korttidshjelpemidler? Kommune
Ønsker også mulighet til databaseoversikt. Oversikt over hvilke hjelpemidler har
bruker. Kommunal innlogging???
Denne koblingen er dessverre ikke mulig i våre systemer
Det blir også erfart at det ofte blir levert dobbelt av hjelpemidlene. Hvorfor
dette??
Det kan være ulike årsaker; vi ser for eksempel at bytteskjema, teknikkskjema
og deleskjema sendes inn både på mail og i post. Hastesøknader kommer både
på mail og elektronisk. De innkomne sakene kan behandles av ulike
saksbehandlere, så det er ikke alltid vi klarer å fange opp at dette blir
dobbellevering.
Hjelpemidler til asylsøkere og flyktninger
I følge Rundskriv til Folketrygdlovens § 10-2 – fremkommer følgende:
Bakgrunnen for denne bestemmelsen er å sikre en viss tilknytning til landet for å få rett til ytelser.
Personer som får opphold på humanitært grunnlag i Norge er normalt å anse som bosatt fra datoen for
oppholdsvedtaket. I forhold til krav om hjelpemidler skal det gjøres unntak for kravet om forutgående
medlemskap. Som flyktning regnes en person som Utlendingsdirektoratet har bekreftet er omfattet av De
Forente Nasjoners konvensjoner av henholdsvis 28. juli 1951 og 28. september 1954 om flyktninger og
statsløses rettigheter, jf. § 1-7 .
Når det gjelder asylsøkere, vises til § 2-16 :
Departementet gir forskrifter om og i hvilken utstrekning personer som har søkt asyl i Norge og deres
familiemedlemmer, skal være medlemmer i trygden mens asylsøknaden er under behandling.
Trygdedekningen for asylsøkere og deres familiemedlemmer er regulert i forskrift 14. mai 2008 nr. 460.
Asylsøker og ektefelle og barn under 18 år har medlemskap med dekning som er begrenset til lovens kap.
4, 5 (unntatt ytelser etter § 5-13) 7, 8, 9, 10, 11, 13 og 14 (unntatt §§ 14-12 og 14-20) fra søknad
settes frem. Denne dekningen har de fram til asyl eller oppholdstillatelse blir gitt. Ved avslag gjelder
dekningen fram til datoen for beslutning om å nekte oppsettende virkning på klage over avslag eller, hvis
oppsettende virkning er gitt, fram til dato for endelig avslag på klagen.
Når asyl eller oppholdstillatelse for minst tolv måneder er gitt, er de bosatte og er medlemmer etter § 2-1
med full trygdedekning.
Det kan, dersom vilkårene om lovlig opphold i landet er innfridd og gyldig D nummer er gitt, søkes om
tekniske hjelpemidler under ordinære vilkår.
Brukerpass
Brukerpass
Hensikten med brukerpasset er å øke brukertilfredsheten på
hjelpemiddelområdet. En målsetting med brukerpassordningen er å styrke
brukernes rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen.
Hva er et brukerpass?
Brukerpass er en fullmakt som gir hjelpemiddelbrukere større innflytelse og
ansvar i egen sak. Som brukerpassinnehaver kan du selv velge
samarbeidspartner. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen eller
hjelpemiddelfirma, og du trenger ikke gå veien om kommunal terapeut. Du må
ha et bestillingsnummer fra hjelpemiddelsentralen for å benytte tjenester fra
firma.
Med brukerpass får du økt innflytelse på valg av hjelpemiddel og enkel tilgang til
utprøving, reparasjon og nytt hjelpemiddel. Du kan benytte fagpersoner som
rådgivere for å komme fram til riktig løsning. Du kan bestille produkter fra
hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning.
Brukerpass


Hvordan anvende brukerpass?
Hjelpemiddelsentralen bestiller produktene for deg på de områdene
brukerpasset gjelder for. For å benytte tjenester fra leverandør som for
eksempel til reparasjoner, må du ha et bestillingsnummer fra
hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddelsentralen gir deg et slikt
bestillingsnummer enkelt og raskt.

Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for. Passet
gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f
eks fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og
hjelpemiddelsentralen må involveres. Brukerpasset inneholder blant annet
informasjon om:
•
•
•
–
navn, adresse, telefon
regler for bruk av passet
aktuelle leverandører du kan kontakte
Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.
Brukerpass
Hvem kan få brukerpass?
Både voksne hjelpemiddelbrukere, barn og ungdom med funksjonsnedsettelser
og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen. Det forutsettes
erfaring og kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Den enkelte må ønske å
innta en aktiv rolle ved utprøving, anskaffelse og reparasjon.
Hvordan får man brukerpass?
Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til
en avtale om brukerpass. Ta kontakt og gjør avtale om en samtale. Denne
samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre
hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler.
Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områder brukerpasset skal gjelde
for.
Individuell plan

Individuell plan (IP) Det er kommunens ansvar å utarbeide Individuell plan dersom
dette er ønskelig i den enkelte sak.

For at en IP skal kunne brukes som grunnlag for vurdering av om hjelpemidler kan
innvilges hos NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland må den inneholde tilstrekkelig
informasjon om bruker til at vi kan ta stilling til om inngangsvilkårene for å kunne få
innvilget tekniske hjelpemidler er tilstede. Vedtak om at IP erstatter søknad innen et
begrenset område utferdiges og sendes bruker samt koordinator for planen. Det er da
ikke nødvendig å sende søknader ved behov for hjelpemidler innen det området planen
gjelder. Planen skal være tidsbegrenset.
Kompetanse
 Kurs våren 2017?
– Hva trenger dere?
 E-læring i hjelpemiddelformidling:
– www.kunnskapsbanken.net
Kontaktpersonsamling vår 2017
 27. april 2017 kl 10-15
Takk for i dag
Samhandling, ansvarog arbeidsdeling
mellom NAV Hjelpemiddelsentraler, NAV Drift og utvikling,
leverandører og Leverandørforeningen for helsesektoren.
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
aktører, roller og
arbeidsdeling
Lovverk:
Lov om offentlige anskaffelser
NAV Hjelpemidler
og tilrettelegging
Bestiller av innkjøp
NAV Hjelpemiddelsentral
Tildeler til bruker
NAV Drift
og utvikling
Utfører av
anbuds/anskaffelsesprosesser
Lovverk:
Lov
om
folketrygd
Bruker/
brukerbehov
Egentlig kunde
En stor del av virksomheten i NAV er rettet mot
brukere med funksjonsproblemer. Den faglige
ideologien på resultatenhetenes ansvarsområde er
habilitering, rehabilitering og ”hjelp til selvhjelp”.
Rehabilitering handler i stor grad om å oppnå
kontroll og mestring over eget liv, under nye
forutsetninger. NAV skal gjennom sitt arbeid
og bruk av sine virkemidler bidra til å reduser
misforholdet mellom funksjonsevnen hos den
enkelte og de krav som stilles i omgivelsene,
2
Leverandørene
Velfungerende
marked
slik at den enkelte kan leve et mest mulig selv­stendig
liv, der aktivitet, mestring og samfunnsdeltakelse
står sentralt.
Hjelpemiddelformidling er viktig for å fremme
funksjon, aktivitet og samfunnsdeltakelse.
Hjelpemiddelformidlingen skal legge til rette
for at den enkelte mestrer hverdagen og på den
måten bidra til enkeltindividets selvstendighet og
deltakelse i samfunnet.
DEFINISJONER
Leverandør
Leverandøren er den som tilbyr hjelpemidler og
tjenester for salg til NAV Hjelpemiddelsentraler.
Med leverandør menes i dette heftet alle som er
ansatt i leverandørbedriften.
Produsent
Med produsent menes en bedrift som produserer
og framstiller hjelpemidler og som er i direkte
samhandling med NAV hjelpemiddelsentraler.
Samhandlingen kan skje i forbindelse med
utvikling av nye eller eksisterende produkter.
Produsenten er i mange tilfeller også leverandør.
Hjelpemiddel
Et hvert produkt eller utstyr som er finansiert av
folketrygden for å kompensere for skade, lyte eller
funksjonshemming. Omfatter også tilpasninger av
utstyr og biler.
NAV Hjelpemiddelsentraler
NAV hjelpemiddelsentraler har et overordnet og
koordinerende ansvar for formidling av hjelpe­
midler for funksjonshemmede.
Ansvar og funksjon til NAV Hjelpemiddelsentraler
er beskrevet i forskrift om hjelpemiddelsentralenes
virksomhet og ansvar.
NAV Drift og Utvikling
NAV Drift og Utvikling, seksjon for brukerrettede
anskaffelser, inngår avtaler, etter anbudsutlysning
i henhold til Lov og forskrift om offentlige
anskaffelser m.v, om levering av hjelpemidler
og tjenester til folketrygden. Utvelgelsen av
produktene skjer i samråd med en referansegruppe
som har deltakere fra aktuelle enheter i Arbeidsog velferdsetaten og brukerorganisasjoner.
Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH)
Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH)
er bransjeorganisasjonen for leverandører og
produsenter av medisinsk utstyr og hjelpemidler
i Norge. Foreningens mål er gjennom aktiv
dialog og samhandling å bidra til at anskaffelse,
distribusjon og bruk av hjelpemidler skjer til beste
for brukerne basert på samfunnsøkonomiske
prinsipper.
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har det
økonomiske og administrative ansvaret på hjelpe­
middelområdet. De skal blant annet se til at
rettighetene i folketrygdloven og intensjonen med
den ivaretas, og sikre at brukerne får et likeverdig
tilbud uavhengig av hvor de bor.
Sentral forsyningsenhet (SFE)
SFE er NAV Hjelpemiddelsentralers logistikkressurs
for produkter som er definert som sentralenes
lagervare. Hovedoppgaven til SFE er å bestille alt
som er styrt på ”min-max” -innkjøp til sentralenes
lager. SFE skal følge opp bestillingene og
leverandørene.
Referansegrupper
Med referansegrupper menes i dette heftet et
rådgivende organ som bistår med gjennom­
føringen av åpne anbudskonkurranser.
Formidling av hjelpemidler
Formidling er en prosess som krever samhandling
mellom bruker, omgivelser, formidler og eventuelt
andre aktører i og utenfor formidlingssystemet.
Målet er å finne hensiktsmessige løsninger på
brukers praktiske problemer.
Førstelinjetjenesten
I denne sammenheng defineres førstelinjetjenesten
som fagpersonell ansatt i kommune eller i lokale
institusjoner.
3
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
Andrelinjetjenesten
Den mer spesialiserte delen av hjelpeapparatet
betegnes som andrelinjetjenesten. Som regel er
dette instanser som førstelinjen henviser brukere
til ved behov. NAV Hjelpemiddelsentraler er i
hovedsak en andrelinjetjeneste og et ressurs- og
kompetansesenter i hjelpemiddelformidling.
NAV Hjelpemiddelsentraler kan også opptre som
førstelinje i noen situasjoner som for eksempel
ved tolking for døve og hørselshemmede.
Tredjelinjetjeneste
Spesialiserte institusjoner, som regel med
landsfunksjon, kalles tredjelinjetjenesten. Det
er andrelinjetjenesten som i hovedsak henviser
brukerne til disse sentralinstitusjonene.
Varig utlån
Utlån av tekniske hjelpemidler fra NAV
Hjelpemiddelsentraler, etter vedtak ifølge lov om
folketrygd, betegnes som varig utlån. Hjelpemidlet
er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake
når det ikke lenger er behov for det. Behov utover
to- tre år defineres som varig utlån.
Motorkjøretøy og utstyr/tilpasning gis etter
forskrift om stønad til motorkjøretøyer eller annet
transporthjelpemiddel.
Utprøving
Når brukeren prøver ett eller flere hjelpemidler for
å finne den løsningen som passer best, kalles det
en utprøving. NAV Hjelpemiddelsentraler låner ut
hjelpemidler fra sitt lager eller rekvirerer dem fra
leverandør.
Tilpasning
Tilpasning av hjelpemidler skjer ved bruk av
standard varianter og tilbehørsprogram.
4
Spesialtilpasning
Spesialtilpasning er konstruksjon av nye,
individuelle løsninger der tilpasninger ikke er
tilstrekkelig.
Gjenbruk
Når hjelpemidlet lånes ut mer enn en gang, kalles
det gjenbruk. Før hjelpemidlet kan lånes ut til ny
bruker skal det skal det rengjøres og settes i stand,
slik at det fungerer fullverdig både funksjonelt og
teknisk.
Kassasjon, utrangering, avhending eller salg
Avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral
bemyndiger et kassasjonsutvalg bestående
av minst to personer som skal foreta
kassasjon, utrangering, avhending eller salg av
hjelpemidler. I hovedsak foregår avhending
ved at NAV Hjelpemiddelsentraler overdrar
brukte hjelpemidler til kommuner eller ideelle
organisasjoner.
All utrangering, kassasjon og avhending av
hjelpemidler skal skje i samsvar med ”Normal­
instruks for utrangering og kassasjon av materiell
og bygninger samt for avhending av materiell som
tilhører staten” og ”Retningslinjer i forbindelse
med kassasjon, utrangering og avhending av
hjelpemidler”, fastsatt av Arbeids- og
velferdsdirektoratet.
Det er utarbeidet egne logistikkrutiner og
registreringsinstruks som beskriver hvordan området
skal håndteres av NAV Hjelpemiddelsentraler.
//
RETNINGSLINJER OG
KJØREREGLER
Formidling av hjelpemidler
Arbeidet med å finne riktige tiltak eller
hjelpemiddel er alltid en prosess. Brukeren
er hovedpersonen i de ulike prosessene. NAV
Hjelpemiddelsentral skal gi faglig bistand
til kommunen og andre samarbeidspartnere
etter behov. Formidling av folketrygdens
hjelpemidler skal skje i samråd med NAV
Hjelpemiddelsentraler.
• Eventuell assistanse fra leverandør i utprøvingsfasen skal avtales med NAV Hjelpemiddelsentraler.
• Leverandører og produsenter som har
brukerkontakt etter oppdrag fra NAV Hjelpemiddelsentral, har taushetsplikt
om forhold de får kjennskap til i
forbindelse med oppdraget (jfr. Arbeids- og
velferdsforvaltningsloven §7 og
forvaltningsloven §13). NAV skal minne
leverandører og produsenter om dette i avtaler og bestillinger.
Gjenbruk av hjelpemidler
NAV Hjelpemiddelsentraler skal alltid vurdere
lagerbeholdningen opp mot nye produkter.
Rutinene for gjenbruk skal være kjent for aktørene
i formidlingssystemet.
• Brukte hjelpemidler skal vurderes for gjenbruk
til utlån før nye bestilles.
• Brukte hjelpemidler skal vurderes i forhold til
kassasjon og utrangering.
Leverandørene skal informere NAV
Hjelpemiddelsentraler om mulighetene for
gjenbruk på egne produkter. Leverandøren
skal også informere om tjenester, deler eller
oppgraderinger som kan øke mulighetene for
gjenbruk.
• Leverandørene bør bidra til at NAV Hjelpemiddel­sentraler får gjenbrukt sine
lagervarer. Blant annet ved å prøve
ut brukte hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentrals lager når dette er hensiktsmessig.
• Frister og andre leveringsbetingelser på deler,
tjenester og andre aktiviteter avtales i
rammeavtaler med NAV Drift og utvikling
eller i lokale avtaler mellom NAV Hjelpemiddelsentral og leverandør.
5
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
innkjøp av hjelpemidler
NAV
Hjelpemidler
og tilrettelegging
Hjelpemiddelsentralen
NDU
BRUKERE
1. Linjetjeneste
(kommunen)
Leverandør
Anskaffelser av varer og tjenester
NAV er kjøper og eier av hjelpemidlene som
dekkes av folketrygden.
NAV Hjelpemiddelsentraler har i tillegg ansvaret
for gjenbruk av hjelpemidler. Anskaffelser av
varer og tjenester kan foregå på to måter, gjennom
sentrale avtaler eller gjennom lokale avtaler.
Beslutningsgrunnlaget, dvs. anskaffelses­
dokumenter og rangering for tildeling for kjøp
av varer og tjenester, skal være tilgjengelig for
leverandørene. Det skal finnes en oversiktlig
dokumentasjon for beslutningen, etter gjeldende
innkjøpsregler.
6
Bestilling av utstyr til motorkjøretøy skjer etter
skriftlig forespørsel fra NAV Hjelpemiddelsentral
og tilbud fra leverandøren.
NAV Hjelpemiddelsentral kan bestille varer
og tjenester fra alle leverandørene med avtale
innenfor de avtaleområder hvor det er inngått
sentrale avtaler om kjøp av hjelpemidler.
På områder uten sentral avtale må NAV
Hjelpemiddelsentraler opprette lokale avtaler
i henhold til Lov og Forskrift om offentlige
anskaffelser.
NAV Drift og utvikling ved avdeling for
Anskaffelser og Økonomi tilbyr en rådgivings­
tjeneste som hjelpemiddelsentralene kan benytte
seg av i anskaffelsesprosessen.
Anskaffelsesprosessen
Punktene under beskriver anskaffelsesprosessen
slik den i hovedsak foregår ved inngåelse av
sentrale avtaler.
1. Bestilling fra NAV Hjelpemidler og
spesialenheter til NAV Drift og utvikling
2. Forberedelser (faktainnhenting)
3. Veiledende kunngjøring
4. Eventuelt oppstartmøte med leverandører
5. Bestillermøte (oppstartsmøte mellom
NAV Drift og utvikling, NAV Hjelpemidler og
tilrettelegging ved styringsenheten og fagenheten)
6. Første møte referansegruppen (utarbeide kravspesifikasjon og tildelingskriterier)
7. Arbeid og gjennomgang av dokumentasjon,
inkl. kvalitetssikring
8. Utlysning (inkl. kriterier for tildeling)
9. Tilbyderkonferanse
10.Tilbudsfrist
11.Anbudsåpning
12.Kvalifisering (leverandør og produktdokumentasjon)
13.Evaluering (referansegruppen, NAV Drift
og utvikling, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging ved styringsenheten og fagenheten)
14.Innstilling med beslutning
15.Tildeling
16.Eventuell klagebehandling
17.Kontraktinngåelse
18.Overlevering av resultat til bestiller
19.Informasjon til NAV Hjelpemidler og tilrettelegging (kontraktsdokument)
20.Informasjon til NAV Hjelpemiddelsentraler
21.Evaluering (videokonferanse med NAV Hjelpemiddelsentraler, samt leverandørhøring)
Referansegrupper
NAV inngår sentrale rammeavtaler på ca. 2530 ulike hjelpemiddelområder. Det er oppnevnt
referansegrupper for hvert av områdene.
Referansegruppene er sammensatt av deltakere fra
aktuelle enheter i Arbeids- og velferdsetaten og
brukerorganisasjoner. Det er ønskelig med
en bredest mulig sammensetning både faglig
og geografisk. I noen grupper er også andre
samarbeidspartnere representert. NAV
Hjelpemiddelsentraler er representert i alle
gruppene som forhandler hjelpemidler som
omsettes gjennom NAV Hjelpemiddelsentraler.
Det er i hver referansegruppe ønskelig med to
representanter fra brukerorganisasjonene, en
fra SAFO og en fra FFO, og fem representanter
fra NAV Hjelpemiddelsentraler, to med
formidlingsfaglig bakgrunn, to med teknisk
bakgrunn og en med innkjøpsfaglig bakgrunn.
Medlemmene fra NAV Hjelpemiddelsentraler
oppnevnes for en periode på fire år. For å
beholde kontinuitet i gruppen må to til tre av
medlemmene regne med to perioder. Medlemmene
fra bruker­organisasjonene oppnevnes for en
periode på fire år. Representantene fra NAV
Hjelpemiddelsentraler skal ha særskilt kompetanse
på det produktområdet de er oppnevnt for. De
skal representere alle hjelpemiddelsentralene i
referansegruppen. Referansegruppen skal
blant annet bistå i utarbeidelsen av konkurranse­
grunnlaget og delta i evalueringen i forbindelse
med produktgjennomgangen. Medlemmene
i referansegruppa skal undertegne erklæring
om habilitet og erklæring om taushetsplikt.
Referansegruppene oppnevnes av NAV
hjelpemidler og tilrettelegging.
7
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
Sentrale avtaler for varer og tjenester
NAV Drift og utvikling konkurranseutsetter
majoriteten av kjøp av varer og tjenester på oppdrag
fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Sentrale
avtaler skal dekke NAV Hjelpemiddelsentralers
behov for innkjøp av hjelpemidler innenfor
områdene avtalene dekker. I de tilfeller behovet
til bruker ikke dekkes av sentrale avtaler kan
NAV Hjelpemiddelsentraler søke NAV Drift og
utvikling om dispensasjon til å kjøpe noe annet.
Når det gjelder en del av tjenesteavtalene kan
NAV Hjelpemiddelsentraler velge om de vil knytte
seg til de sentrale avtalene eller inngå lokale
avtaler.
Det påhviler både NAV og leverandørene et
særskilt ansvar for å følge opp og være lojale mot
inngåtte avtaler.
Lokale avtaler for varer og tjenester
NAV Hjelpemiddelsentraler må inngå lokale
avtaler på områder det ikke er inngått sentrale
avtaler på. Lov og forskrift om offentlige
anskaffelser er styrende for hvordan varer og
tjenester skal anskaffes.
Kjøp av varer
NAV Hjelpemiddelsentraler skal kjøpe varer som
dekkes av folketrygden.
• Alle bestillinger skal være skriftlige
med bestillings­nummer som refererer til hjelpemiddelsentralens bestillingssystem.
• Varer som lagerføres ved NAV Hjelpemiddelsentraler og som er styrt av
forhåndsdefinert minimum og maksimum lagerbeholdning skal bestilles via sentral
forsyningsenhet (SFE). SFE bestiller i disse tilfellene varene fra leverandør.
• Der annet ikke er avtalt skal varene leveres
NAV Hjelpemiddelsentraler.
8
• Alle fakturaer skal henvise til bestillers bestillingsnummer.
• Fakturaer skal være spesifisert og merkes i
henhold til bestilling og sendes til oppgitt fakturaadresse. I de tilfeller frakt er inkludert i
henhold til sentrale avtaler skal det ikke påløpe andre fraktkostnader.
• For lokalt avtalte leveranser skal frakten i utgangspunktet være inkludert.
Kjøp av tjenester
NAV Hjelpemiddelsentraler skal kjøpe
tjenester som dekkes av folketrygden. NAV
Hjelpemiddelsentraler kan bestille tjenester
innenfor følgende tjenestetyper:
• Tilpasning og spesialtilpasning
• Transport
• Service, vedlikehold, reparasjoner og gjenbruk
• Lagring av produkter, reservedeler med videre
• Montering, installering og demontering
• Bestilling av utstyr til motorkjøretøy og
tilpasning av motorkjøretøy
• Utprøving
• Periodisk ettersyn på en del elektromedisinsk
utstyr og heiser
• Opplæring på produkter der det ikke kan
forventes at kommunen har kompetanse
• Leverandørene skal kanalisere alle forespørsler
om utprøving, tilpasning, spesialtilpasning med videre til NAV Hjelpemiddelsentraler.
• Kostnader i forbindelse med utprøving, tilpasning, spesialtilpasning med videre dekkes kun når det er rekvirert av NAV
Hjelpemiddelsentraler.
• Alle bestillinger skal være skriftlige med
bestillingsnummer som refererer til
hjelpemiddelsentralens bestillingssystem.
• Utgifter til arbeid, deler, frakt og lignende skal spesifiseres ved fakturering.
//
Levering
• Leverandøren skal levere hjelpemidlene til avtalt tid, kvalitet og pris.
• Leverandøren skal bekrefte ordren og
umiddelbart rapportere til NAV Hjelpemiddelsentraler om endringer i forhold til bestilling og bekreftelse.
• Leverandøren har ansvar for at hjelpemidlene som leveres til en hver tid tilfredsstiller myndighetenes gjeldende krav.
• Varene skal leveres med norsk eller skandinavisk bruks­anvisning og med veiledning
i bruk og enkelt vedlikehold av hjelpemidlet.
Reklamasjon og garantiforpliktelser
• Hvis feil eller mangler oppstår i garantiperioden, blir garantiansvaret utløst i hht. kontrakten.
• I tilfeller uten avtale gjelder kjøpsloven.
• Leverandøren er fritatt for garantiansvar hvis egenskaper ved hjelpemidlet er endret og/eller
den som utførte endringen ikke er kvalifisert for oppgaven etter leverandørens og det offentliges krav.
• Rapportering av hendelser knyttet til medisinsk og elektromedisinsk utstyr skal følge retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet og
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Kopi av meldeskjema skal sendes NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og
NAV Drift og utvikling.
• Hvis det er mistanke om feil eller mangler på
en serie produkter, skal leverandøren eller
produsenten uoppfordret kontrollere og eventuelt rette opp feilen på samtlige solgte produkter.
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal alltid ha
beskjed når det er utført garantireparasjon på et
hjelpemiddel. Dette gjelder uavhengig av
om reparasjonen er bestilt av NAV Hjelpemiddelsentraler eller andre.
Opplæring og kompetanseoverføring
• Leverandøren skal holde seg faglig oppdatert om sine produkter.
• Leverandøren skal ha kjennskap til formidlingsprosessen og de lover og retningslinjer som gjelder.
• Leverandøren skal ha tilgang på informasjon om endrede rutiner og krav som NAV
introduserer på området.
• Leverandøren skal tilføre NAV Hjelpemiddelsentraler kompetanse om egne produkter.
• Leverandøren har ansvar for arbeid utført av egne medarbeidere og av innleide firma,
og for at de som utfører arbeidet har kompetanse og nødvendig autorisasjon.
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal på forespørsel få utlevert bruksanvisninger, splittegninger, koblingsskjema og annen nødvendig dokumentasjon for kjøpte produkter og bruksanvisninger til bruk for komplettering ved gjenbruk.
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal sette seg inn i leverandørens informasjon om produktenes tekniske og funksjonelle egenskaper.
• Opplæring og kompetanseoverføring skal i
hovedsak skje i lokalene til NAV Hjelpemiddelsentraler.
• Opplæringsbehov lokalt skal initieres av NAV Hjelpemiddelsentraler.
• Opplæringsbehov som fordrer fabrikkbesøk
skal initieres av NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.
Forpliktelser
Leverandøren, produsenten og NAV
Hjelpemiddelsentral har alle ansvar for å
overholde egne forpliktelser i samarbeidet.
Hvis en leverandør for eksempel blir forsinket
med en levering, skal han straks melde fra til
hjelpemiddelsentralen og foreslå en løsning på
situasjonen.
9
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
Produktsortiment
Det tas sikte på at produktsortimentet på avtale,
tilnærmet skal dekke behovet innenfor hvert
område. På noen områder er det hensiktsmessig
med parallelle rammeavtaler. Det må da knyttes
en avropsmekanisme opp mot disse avtalene.
Normalt må valg av produkt dokumenteres i
henhold fordelingsnøkkelen for gjeldende område.
Lagervare
NAV Hjelpemiddelsentraler kan ut i fra
logistikkmessige hensyn velge å lagerføre
produkter som erfaringsmessig har stor
omløpshastighet. Det er like fullt brukernes behov
som skal styre hvilke hjelpemidler som benyttes i
det enkelte tilfellet.
Rapportering og vurdering
Leverandøren skal på forespørsel avlevere
salgsstatistikker til NAV. Statistikkene skal
oversendes elektronisk på slikt skjema som NAV
bestemmer. I den grad det finnes fullstendige
aggregerte statistikker kan LFH få disse på
forespørsel.
Informasjon
Aktørene i hjelpemiddelformidlingen har
ansvar for å informere om egen virksomhet og
sikre åpenhet og innsyn. Informasjonen skal
være tilrettelagt og relevant for mottakeren.
Opplysninger som berører personvernet, saker
under arbeid og bedriftsinterne forhold er unntatt
dette.
Informasjon fra leverandøren til
hjelpemiddelsentralen
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal ha rutiner som
sikrer at leverandøren får presentere virksomheten, varene og tjenestene regelmessig for NAV Hjelpemiddelsentraler.
10
• NAV Hjelpemiddelsentraler avgjør sammen med leverandøren hvilke produkter som skal presenteres og hvilken form og hyppighet presentasjonen skal ha.
• Møter og demonstrasjoner for ansatte ved
NAV Hjelpemiddelsentraler i regi av leverandøren, skal som hovedregel skje i lokalene til NAV Hjelpemiddelsentraler.
• I spesielle tilfeller kan NAV Hjelpemiddelsentraler delta på arrangementer hos leverandører eller produsenter. NAV Hjelpemiddelsentraler betaler da alle
utgifter til reise og opphold for sine ansatte.
• NAV Hjelpemiddelsentraler har ansvar for å
sikre seg hurtig oppdatering og gode kunnskaper om nye produkter, produktforbedringer og
tjenester. Leverandøren er ansvarlig for å gjøre slik informasjon tilgjengelig.
• Leverandøren skal informere NAV Hjelpemiddelsentraler hvis produktet endres.
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal ha opplysninger om produktnyheter før leveran-­
døren introduserer dem for brukere og helsepersonell.
Informasjon fra NAV til leverandører
• Regler og retningslinjer for NAV skal
være tilgjengelig for leverandøren og produsenten.
• Leverandøren og produsenten skal sette seg inn i informasjon fra NAV.
• Informasjon om hvorfor NAV Hjelpemiddelsentraler prioriterer enkelte produkt- demonstrasjoner framfor andre, skal være tilgjengelig ved forespørsel.
• Anskaffelsesprosessen skal være kjent for leverandørene.
Informasjon fra leverandøren til
førstelinjetjenester
• Leverandøren har rett og plikt til å informere om sin egen virksomhet til alle deler av formidlingssystemet.
• Leverandøren skal skille mellom informasjon og formidling.
• Leverandøren skal opplyse lokale formidlere og brukere om retningslinjene for utprøving og tilpasning, og informere om hvordan saksgangen i NAV fungerer.
Dokumentasjon
• Leverandøren og produsenten skal kunne dokumentere egen virksomhet, varer og tjenester.
• Produktdokumentasjonen skal gis til NAV Hjelpemiddelsentraler før den gis til markedet.
• NAV Hjelpemiddelsentraler har ansvar for å dokumentere egen virksomhet og
egne beslutninger, blant annet i form av rutinebeskrivelser og beskrivelse av saksgang.
Rutiner
NAV har ansvar for å utarbeide rutiner for
bestillinger, rekvisisjoner, kjøp, fakturering,
oppgjør osv.
Produktutvikling / Innovasjon
NAV skal bidra til at tildelte hjelpemidler
tilfredsstiller brukernes behov gjennom blant
annet hensiktsmessige anskaffelsesprosesser,
behovsbasert innovasjonsarbeid og kunnskaps­
basert teknologiforvaltning. Hvis leverandører
eller produsenter ønsker å benytte ansatte ved
NAV Hjelpemiddelsentraler i produktutvikling
eller evaluering av produkter og prototyper, kan
spørsmål om dette rettes til NAV Hjelpemidler
og tilrettelegging som har et særlig ansvar i
forhold til slike saker. NAV Hjelpemidler og
tilrettelegging kan bidra til å opprette Offentlige
forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) der
leverandører/produsenter og ansatte i NAV
Hjelpemiddelsentraler sammen jobber med
produktutvikling.
• Detaljene og omfanget avtales med leder for NAV Hjelpemiddelsentraler og de som skal være med på prosjektet.
• For Offentlige forsknings- og utviklings­-
kontrakter, hvor NAV deltar i prosjektet, gjelder spesielle regler.
• Dersom NAV i etterkant av et OFU- samarbeid beslutter å foreta en anskaffelse, må dette
følge regelverket for offentlige anskaffelser.
• OFU- bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter.
Hvis NAV Hjelpemiddelsentraler er initiativ­
taker og tar kontakt med leverandøren eller
produsenten for å utvikle eller tilpasse et
produkt til sine kravspesifikasjoner, skal NAV
Hjelpemiddelsentraler ikke ha refundert egne
kostnader i forbindelse med arbeidet.
Etiske regler
Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller
andre, ta imot – eller legge til rette for å motta –
gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter,
lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet
til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres
tjenestehandlinger.
Stasansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe
seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette
gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil
påvirke deres tjenestehandlinger.
• NAV Hjelpemiddelsentraler skal betale for
varer og tjenester som mottas fra leverandøren etter bestilling og dokumentert levering til avtalt sted og avtalt tid.
• NAV Hjelpemiddelsentraler har egne budsjettmidler til disposisjon for møter, reiser, opplæring av egne ansatte, kurs/konferanser og bedriftsbesøk. Disse midlene skal brukes når
ansatte skal delta på 11
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
arrangementer i leverandørens eller produsentens regi. Det kan være i forbindelse med produktpresentasjoner, produktopplæring eller bedriftsbesøk. Leverandøren og produsenten skal ikke betale slike utgifter for ansatte i NAV.
Samarbeid
Partene har et felles ansvar for at samarbeidet er
effektivt. Det betyr at alle parter har ansvar for å ta
initiativ til forbedringer i rutinene og av produkter.
rollefordeling
NAVs rolle
NAV har et faglig, økonomisk og administrativt
ansvar for hjelpemidler og tilrettelegging av
miljø for personer med nedsatt funksjonsevne.
NAV skal gi retningslinjer om saksbehandling
og administrative forhold, har resultatansvar
på området og rapporterer til Arbeids- og
inkluderingsdepartementet.
NAVs rolle og ansvar innebærer å:
• Gi rammebetingelser slik at tilbudet til
brukeren, uavhengig av bosted, blir mest mulig likt.
• Samarbeide med forskjellige fag- og forskningsmiljøer og dermed ivareta
og koordinere kompetanse på fagområder knyttet til habilitering og rehabilitering.
• Jobbe med vedlikehold og utvikling av fagkompetansen blant annet ved å tilby kurs og videreutdanning.
• Planlegge, styre og utvikle virksomheten.
• Informere internt og eksternt om fagområdet.
• Delta i internasjonalt standardiseringsarbeid.
12
NAV Hjelpemiddelsentralers rolle og ansvar
NAV Hjelpemiddelsentralers overordnede ansvar i
formidlingen er blant annet beskrevet i ”Forskrift
om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar”,
”Forskrift om habilitering og rehabilitering” og
”Lov om folketrygd”. Disse dokumentene peker
blant annet på:
• NAV Hjelpemiddelsentralers overordnede og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler for funksjonshemmede.
• NAV Hjelpemiddelsentralers rolle som kjøper av varer og tjenester.
• NAV Hjelpemiddelsentralers ansvar for forvalt­ningen av hjelpemidlene, effektiv
utnyttelse av hjelpemiddelparken og gjenbruk.
• NAV Hjelpemiddelsentralers resultatansvar for hjelpemiddelområdet.
• Hjelpemiddelformidlingen som en del av en
plan (for eksempel rehabiliteringsplan).
NAV Drift og utviklings rolle
NAV Drift og utvikling, seksjon for brukerrettede
anskaffelser, inngår avtaler, etter anbudsutlysning
i henhold til Lov om offentlige anskaffelser m.v,
om levering av hjelpemidler og tjenester til NAV.
NAV Drift og utvikling skal opptre som avtalepart
i de sentrale rammeavtalene som inngås med
leverandørene.
Leverandørens rolle
Leverandøren markedsfører og selger hjelpemidler
og/eller tjenester knyttet til tekniske tiltak for
funksjonshemmede. Priser og leveringsvilkår skal
i hovedsak være regulert i sentrale eller lokale
avtaler mellom leverandør og NAV. Leverandøren
kan også være produsent med direkte kontakt med
NAV Hjelpemiddelsentraler. Leverandøren kan
også være en bedrift som er mellomleddet mellom
produsent og kjøper, og som formidler signaler fra
markedet til produsent. Leverandøren skal
//
ikke ta direkte kontakt med bruker i den hensikt å
formidle egne produkter uten at dette er avtalt med
NAV Hjelpemiddelsentraler.
Produsentens rolle
Produsenter lager hjelpemidler både for salg i
Norge og internasjonalt. Produsenten opererer
enten via en leverandør eller direkte med
egen salgsorganisasjon i det norske markedet.
Produsenten har behov for tilbakemeldinger fra
markedet og dette skal organiseres i samarbeid
med NAV og andre berørte parter.
Leverandørforeningen for helsesektorens
(LFH) rolle
LFH skal bidra til økt forståelse for bransjen og
en optimal organisering av forholdet mellom
helsevesen og leverandør, slik at distribusjon og
bruk av medisinsk utstyr og hjelpemidler gir størst
mulig samfunnsøkonomisk effekt.
Samhandlingsmøter
Det er etablert et forum for samarbeid mellom
NAV, leverandører og produsenter. Dette forumet
har møter minst 3 ganger i året. NAV innkaller og
er sekretariat for møtene. Følgende saker kan tas
opp i møtene:
Saker om samarbeidet mellom partene
Utveksling av informasjon
Informasjon om ajourføring av regelverket
Hensikten med samarbeidsforumet er blant annet
å kartlegge forbedringspotensialet og sikre at
beslutninger gjennomføres. Det skrives referat fra
samhandlingsmøtene.
Distribusjon av temaheftet
Dette temaheftet distribueres elektronisk på Navet,
www.nav.no og www.lfh.no. I tillegg er det
tilgjengelig i papirutgave.
AVSLUTTENDE
kommentarer
Når regler eller retningslinjene ikke
overholdes
Reglene og retningslinjene som er beskrevet i
dette heftet skal overholdes av NAV, leverandører,
produsenter og Leverandørforeningen for
helsesektoren. Det gjelder både virksomheten
som helhet og av den enkelte medarbeider. NAV
har mulighet til å avvikle det forretningsmessige
forholdet til leverandøren hvis reglene ikke
overholdes. Leverandørene kan påklage
saksbehandlingen utført av enheter i NAV til NAV
sentralt. Saker som ikke følger oppsatt prosedyre
blir behandlet administrativt etter statens regler.
13
// Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling
NOTATER
14
NOTATER
15
NAV skal bidra til at tildelte hjelpemidler tilfredsstiller
brukernes behov gjennom blant annet hensiktsmessige
anskaffelsesprosesser, behovsbasert innovasjonsarbeid og
kunnskapsbasert teknologiforvaltning.
Utgitt av: Arbeids- og velferdsdirektoratet
v/Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Postboks 5, St.Olavs plass
0130 Oslo
www.nav.no
September 2009 Opplag xxx.000 Trykkeri: BryneStavanger Offset AS Layout: Informasjonstjenester, NDU ISBN 978-82-551-2156-5
Dette temaheftet beskriver rolle-, ansvars- og arbeids­
delingen mellom produsenten, leverandøren, NAV
hjelpemiddelsentraler og NAV drift og utvikling i forhold
til innkjøp og formidling av hjelpemidler og utstyr til
motorkjøretøy. Mye av samarbeidet mellom NAV og
leverandørene er regulert gjennom kontrakter som følge av
anbud i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser m.v.