Forord
I et nylig utgitt kapittel om elevvurdering har Wynne Harlen (2016)
valgt å belyse tre ulike aspekter ved elevvurdering, nemlig: 1) formativ
vurdering, for å fremme læring, 2) summativ vurdering, for å kunne
dokumentere læring og 3) evaluering, for å kunne vurdere læring
på systemnivå. Denne boka handler om elevvurdering ut ifra disse
perspektivene, med tanke på hvilken vurderingskunnskap lærere
trenger i skolen i dag.
Elevvurdering er ingen eksakt vitenskap. Noen ganger har jeg
truffet lærere som ønsker seg bedre systemer, hvor man er mer enige
om hvordan man skal sette karakterer, og hva som skal telle når man
vurderer en prøve. Andre lærere kan uttrykke frustrasjon over systemer som tilsynelatende ikke er åpne og fleksible nok. Jeg tror det
er viktig at vi anerkjenner at vi ikke nødvendigvis vil klare å skape
systemer hvor elevvurdering fungerer uten dilemmaer og problemstillinger. Samtidig er lærere som profesjonelle utøvere forpliktet
overfor elevene til å utøve en best mulig vurdering, med den kunnskapen de til en hver tid besitter. Lærere flest har sin stolthet knyttet
til å utøve godt og solid arbeid: De vet at god undervisning og kvalitet
i elevvurderingen kan utgjøre en stor forskjell for mange elever. God
elevvurdering gir mulighet til å få flere elever til å lykkes – ikke bare i
skolen og hverdagen hvor man møtes, men også senere i livet. Denne
boka gjør rede for noen relevante studier om elevvurdering som
forhåpentligvis kan bidra til at lærere kan forbedre sin praksis rundt
elevvurdering. At flere av studiene er fra Irland, England, Skottland
og USA, skyldes at mye av vurderingsforskningen har stått sterkt i
_A LYKKES MED ELEVVURDERING.indb 5
2016-05-25 16:35:51
Å lykkes med elevvurdering
disse landene. Dernest har jeg jobbet og forsket i England siden 2012
og har derfor latt meg inspirere av forskerkolleger her. Jeg har forsøkt
å trekke fram nyere studier fra Norge, som nettopp speiler noe av
den utviklingen vi ser innen vurderingsforskningen nasjonalt: Det
har blitt publisert mer enn 251 doktorgrader innen vurderingsfeltet
de siste 20 årene i Norge, og nye forskergrupper har etablert studier
både med vekt på klasseromsobservasjoner, spørreundersøkelser
og intervjuer, hvor vurderingsdata innhentes og tolkes i en norsk
sammenheng. Dette er spesielt viktig, da vi kan la oss inspirere av
utlandet, men til syvende og sist er det data fra norske klasserom
som hjelper oss best til å forstå vår egen skolesituasjon.
Da jeg overtok min siste ungdomsskoleklasse i Norge, med nye
elever fra barneskolen, tenkte jeg at jeg var veldig heldig. Ikke bare
fordi klassen var en inspirerende blanding av ulike mennesker, slik
skoleklasser er, men også fordi jeg hadde overtatt en klasse hvor
barneskolelæreren hadde gjort en solid innsats med grunnarbeidet.
Jeg trengte for eksempel ikke å gå gjennom elementær grammatikk,
for barnetrinnslæreren hadde lært dem mer i norsk enn jeg kunne
forvente. Da elevene noen år senere tok sine muntlige og skriftlige
eksamener på 10. trinn, sendte jeg denne læreren en takknemlig tanke.
Takket være henne hadde elevene mine fått en solid start, og jeg kunne
bygge på det hun hadde lært dem. På den tida var det derimot ikke
nasjonale prøver på barnetrinnet. Ingen visste nødvendigvis hvor
faglig flinke elevene i denne klassen var i utgangspunktet, før jeg
overtok dem. For meg er det et tankekors at lærere ofte blir eksternt
vurdert av sin skoleleder basert på hvordan elever gjør det på nasjonale prøver og eksamener, samtidig som grunnlaget for elevresultatet
egentlig er lagt av lærere på lavere trinn. Det var ikke bare takket være
meg at elevene presterte godt på eksamen, det skyldtes et kollektiv av
gode lærere over mange år, og barnetrinnslæreren kanskje mest. På
samme måte som Linda Darling-Hammond har vært opptatt av at
man må sette lærervurdering i system, og være opptatt av fellesskapet,
kan man tenke at elevvurdering er å bygge de gode systemene hvor
6
_A LYKKES MED ELEVVURDERING.indb 6
2016-05-25 16:35:51
Forord
elever ikke er avhengig av enkeltlærere, men i stedet møter skoler og
lærerteam som har en helhetlig tilnærming til elevvurdering, og hvor
ikke elevers læring er prisgitt hvilken lærer de får som klasseleder.
Elevvurdering dreier seg blant annet om å løfte fram et kollektivt
perspektiv: Det er mange som støtter opp om og vurderer de samme
elever. Det er sjelden en lærer alene har løftet en hel klasse. Ikke mindre
ser man konturer av elevvurderinger hvor politikere ønsker å premiere
«superlærere», og setter inn incentiver som fokuserer på individet.
Det er kanskje derfor jeg synes det er klokt å innlede en bok om elevvurdering også med å henvise både til Linda Darling-Hammond og
Pasi Salberg, som begge våger å forfekte grunnleggende verdier for
fellesskapet når de formidler sitt syn på skole og utdanning. I sin siste
bok om lærervurdering, sier Linda Darling-Hammond dette:
«Å satse på individuelle lærere er heller ikke nok. Det som hjelper
i det lange løp, er å skape og holde ved like produktive, kollegiale
arbeidsforhold hvor lærere arbeider sammen i et miljø som fremmer læring for både dem og elevene deres. Kort sagt er det vi virkelig trenger, en forståelse av at lærervurdering må inngå i et undervisnings- og læringssystem som fremmer kontinuerlig forbedring,
både for den enkelte lærer og for profesjonen som helhet. Et slikt
system bør fremme læreres profesjonsutvikling, men samtidig sørge
for at lærere arbeider på måter som effektivt støtter elevenes læring.»
(Darling-Hammond, 2016: s. 11, i norsk oversettelse fra Sølvi Lillejord.)
Vi kan overføre dette synet på lærervurdering til hvordan vi behandler temaet elevvurdering. Dersom vi skal sikre at flest mulig elever
får en rettferdig og læringsfremmende elevvurdering, har vi nå nok
kunnskap fra forskning som peker på viktigheten av å jobbe med
vurdering også på systemnivå, i lærerteam, gjennom lærende nettverk, gjennom skolen som en lærende organisasjon og gjennom at
skoler støtter hverandre. Darling-Hammond viser også til at kollegial
aktivitet kan fremme læring hos elevene, mens for sterk konkurranse
kan svekke samarbeid mellom lærere. Hun skriver:
7
_A LYKKES MED ELEVVURDERING.indb 7
2016-05-25 16:35:51
Å lykkes med elevvurdering
«Den aller viktigste lærdommen når det gjelder lærervurdering, er
kanskje denne: at vi ikke anlegger en individualistisk, konkurransepreget tilnærming som baserer seg på rangering og sortering av
lærere. Dette undergraver utviklingen av læringsfellesskap, og kollektivt lærerarbeid er det som til syvende og sist bidrar til å fremme
elevers prestasjoner – ikke omstendelige rangeringsskjema» (ibid: 12).
Pasi Sahlberg er den finske skoleforskeren som blant annet er kjent
for å formidle at ekte vinnere ikke konkurrerer, men samarbeider.
I sin bok Finnish Lessons (2011) forklarer han den finske suksessen
i PISA med at Finland bygger sine skoleverdier på fellesskapstanken,
hvor man har minimalt med eksterne standardiserte tester, men i
stedet samarbeider med naboskoler, involverer lærerorganisasjonene
i skoleutvikling, og er opptatt av profesjonell utvikling av undervisning. Systemet er bygget opp rundt et syn på at lærere er eksperter
på elevers læring og vurdering, og derfor må de få tillit til å utføre
sin lærergjerning – uten at de skal kontrolleres (Sahlberg, 2016). Pasi
Salberg, som for tida er ansatt ved University of Harvard, forfekter
et budskap som har talt amerikansk skolefilosofi midt imot. Likevel
er han nå en av de skoleforskerne som amerikanske Linda DarlingHammond og andre ledende amerikanske skoleforskere trekker
hyppigst fram, når de ønsker å vise et alternativ til den amerikanske
vurderingskulturen som har hatt et sterkt innslag av eksterne tester
og kontroll av lærere.
Da Linda Darling-Hammond snakket under The School Summit
i 2013, redegjorde hun for vurdering og læring for framtida. Men
hun valgte å avslutte foredraget med et sitat fra en av pedagogikkens
store tenkere, Dewey (1916):
«What the best and wisest parent wants for his or her child, that must
the community want for all of its children. Any other goal is narrow
and unlovely. Acted upon, it destroys our democracy.» – John Dewey
8
_A LYKKES MED ELEVVURDERING.indb 8
2016-05-25 16:35:51
Forord
Det vi ønsker å få til med elevvurdering, bør omfatte alle elever. I et
godt vurderingssystem har vi ingen elever å miste.
Til slutt: Takk til forlagsredaktør Roald Valle som besøkte meg
i Oxford våren 2014 og overbeviste meg om at jeg fremdeles hadde
noe å bidra med på vurderingsfronten for norske lesere. Hans raske
og kloke tilbakemeldinger fra første utkast til ferdig tekst har vært
til stor hjelp i skriveprosessen.
Dersom du som leser har kommentarer eller spørsmål til noen av
kapitlene, håper jeg at du sender meg en mail2. Til syvende og sist er
det du som har mulighet til å vurdere om denne boka har kommet
til nytte i ditt arbeid med elevvurdering.
Oxford, 4. april 2016, Therese N. Hopfenbeck
9
_A LYKKES MED ELEVVURDERING.indb 9
2016-05-25 16:35:51