Miljøenheten FAKTAARK Gjenbrukshuset i Trondheim På Tiller rett utenfor Trondheim sentrum ble to kommunale firemannsboliger ferdigstilt i 2003. Én bolig ble oppført med vekt på gjenbruksmaterialer og én ble bygget på ordinær måte. Prosjektet var et forsøk med gjenbruk som del av et moderne fullskala byggeprosjekt. Faktaarket beskriver kort prosjektet og erfaringene som ble gjort. Gjenbruk i ordinær bygging Gjenbruk skulle som utgangspunkt tilpasses ordinære prosjekterings- og byggeforhold. Brukt trevirke ble derfor omdimensjonert til standarddimensjoner og testet ut fra gjeldende styrke- og kvalitetskrav. Gjenbrukshuset skiller seg utseendemessig lite ut fra det tilsvarende nybygget. Nesten alle gjenbruksmaterialene ble fremskaffet og bearbeidet gjennom arbeidstrening. Dette var nødvendig fordi det ikke finnes vanlige kommersielle leverandører av brukte materialer. Gjenbruksmaterialer Huset hadde følgende gjenbruksmaterialer da det var ferdig, i ettertid er noen av de brukte bygningsdelene skiftet ut med nye. ca 85 % av reisverk og kledning er av gjenbrukt og omdimensjonert trevirke. alle innerdører ca 50 % av kjøkkeninnredningene all takstein og teglmur 16 av 24 vinduer toaletter og vasker Gjenbruksmaterialene kom fra riveprosjekter i Trondheimsområdet og ble fremskaffet gjennom et fruktbart samarbeid med entreprenører, byggherrer og konsulenter. Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim Hvorfor gjenbrukshus Ved å bygge et fullskala gjenbrukshus kunne dette knyttes til et boligprosjekt som kommunen likevel skulle realisere. Slik fikk en testet ut gjenbruk i et ordinært boligprosjekt. Kommunen og Husbanken har dessuten viktige roller når det gjelder å gjennomføre forsøksprosjekter med miljøvennlige løsninger. Hvis en skal finne flaskehalser og prøve ut gjenbruk i praksis, blir erfaringene mer relevante og matnyttige i et prosjekt av denne størrelsen. At tomten ga rom for to "like" hus, ga dessuten en unik mulighet for å sammenlikne samme hustype med og uten gjenbruksmaterialer. Byggeprosjektet på Tiller ble gjennomført for å undersøke bl.a. tekniske, økonomiske, organisasjons- og miljømessige forhold ved gjenbruk. Sist revidert: januar 2017 Side 1 av 4 Prosjektdeltakere og samarbeidspartnere Trondheim Eiendom var byggherre og forvalter boligene i dag. Det tidligere "Bolig- og byfornyelseskontoret" i kommunen stod for programmering/bestilling, boligfinansiering og den kommunale boligtildelingen. Stavne gård (i dag «Stavne») gjorde en stor innsats med rivearbeid, materialbearbeiding, frakt, mellomlagring og mye mer. Kommunens Miljøenhet hadde ansvar for koordinering, informasjonsarbeid og sluttrapportering med mer. HSØ Arkitektkontor (i dag Vis-a-vis arkitekter) hadde prosjekterings- og arkitektarbeidet og bistod ved valg av brukte materialer. Husene ble bygd av AS Trebetong Høgskolen i Sør-Trøndelag ved avd. for Bygg og miljø (nå en del av NTNU) bistod med prosjektering og kvalitetskontroll av materialene med mer. De hadde en nøkkelrolle som gjorde forsøket mulig å gjennomføre. AS Vindusrestaurering satte i stand og oppgraderte brukte vinduer. En rekke entreprenører, byggherrer og ildsjeler var positive samarbeidspartnere ift gjenbruksmaterialer. Økonomi og finansiering Totale prosjektkostnader for begge firemannsboligene med åtte leiligheter var ca 11 millioner. Dette utgjør ca 18.000 kroner pr. m², noe som tilsvarer sammenliknbare boligprosjekter og inkluderer merkostnaden på ca 2 % knyttet til forsøksbyggeriet med gjenbruk. Arbeidstrening og gjenbruk Alt for mange er trygdemottakere uten meningsfylte arbeidsaktiviteter. Det er behov for å finne nye arenaer og metoder for meningsfylt arbeidstrening og sysselsetting av de med spesielle behov på arbeidsmarkedet. Ved å integrere dette aspektet, ønsket en å tilføre de ekstra ressursene som muliggjorde selektiv riving og ombruk i den grad som behøvdes for å skaffe frem gjenbruksmaterialene. Stavne Gård (i dag Stavne Arbeid og kompetanse) skaffet fram materialene i samarbeid med lokale byggherrer og entreprenører. Stavne gjorde en flott innsats i prosjektet og gjennom å bygge opp gjenbrukssentralen Stavne ReBygg som nå dessverre er nedlagt. Resultater fra prosjektet Etter fremskaffing av gjenbruksmaterialer og gjennomføring av byggeprosjektet, har Gjenbrukshuset vært i bruk i flere år uten at gjenbruksmaterialene har gitt uforutsette overraskelser av betydning. Ytterdører og toaletter er imidlertid skiftet ut med nye. Erfaringene fra Gjenbrukshuset viser at det er mulig å tenke nyskapende både når det gjelder avfallshåndtering, bygging, miljøsamarbeid og arbeidstrening. Gjenbrukshuset har fortalt mye om praktisk nyttiggjøring av gjenbruksmaterialer og kommunen har nå et mer kvalifisert utgangspunkt i tilrettelegging for gjenbruk. Prosjektkostnadene oppfattes ikke som høye. Dette skyldes bl.a. lave tomtekostnader. Inndekningen av den ekstraordinære prosjektkostnaden kan sees som et direkte kommunalt bidrag på 70 % og et statlig bidrag på 30 % til gjennomføring av forsøksprosjektet. De ekstraordinære prosjektkostnadene har ingen innvirkning på husleien. Husbanken ga boligtilskudd på 3.3 millioner, oppføringslån på 7.7 millioner samt 250.000 kroner til miljøanalyser, dokumentasjon og informasjon. HIST hadde en sentral rolle i prosjektet, bl.a. med testing av gjenbruksmaterialer. Rolf Edvard Petersen til venstre og Olav Aarhaug i laboratoriet. På bakgrunn av evalueringsarbeid, sluttrapportering og miljøanalyser kom en fram til følgende resultater: Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim Sist revidert: januar 2017 Publisert av: Trondheim kommune, Miljøenheten Flere faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark Telefon: 72542550 E-post: [email protected] Side 2 av 4 www.trondheim.kommune.no/miljoenheten Positive miljøeffekter På oppdrag fra kommunen gjennomførte Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) en miljøanalyse basert på livssyklusanalyser. Analysen som var begrenset til oppføringsfasen viste at: Prosjektering og bygging gjenbruk avbyggemateriell er miljømessig gunstig gjenbruk av tegl gir størst miljøeffekt Fraværet av et profesjonelt apparat for større leveranser og kvalitetsvurdering setter naturlige begrensninger for slik gjenbruk i større byggeprosjekter. Materialtilgangen er ustabil og materialbearbeidingen er ressurskrevende. En miljømessig sammenlikning av Gjenbrukshuset og Nybygget i oppføringsfasen viste at bygging av Gjenbrukshuset ga betydelig miljøgevinst for alle undersøkte miljøaspekter: drivhuseffekt forsuring eutrofiering fotokjemisk oksidantdannelse total energibruk miljøøkonomi Økonomi Gjenbrukshuset og det ordinære nybygget kan ikke prissammenlignes direkte pga arbeidstreningssubsidiering. Gjenbruk i dette prosjektet ga noe økt ressursbruk til prosjektering/bygging. Kostnadsnivået totalt var på linje med tilsvarende boligprosjekter og ville blitt lavere i et nytt gjenbruksprosjekt basert på erfaringene fra dette. Subsidierte gjenbruksmaterialer fra Stavne Gård gjorde ikke dette profesjonelle byggeprosjektet rimeligere, men gjenbruk behøver ikke være fordyrende om materialene oppfyller gjeldende krav til kvalitet og dimensjoner. I private byggeprosjekter er gjenbruk sannsynligvis gunstigere økonomisk. Det er teknisk og kvalitetsmessig fullt mulig å prosjektere og bygge moderne bolighus med gjenbrukte materialer av typen som ble brukt på Hølbekken. I fremtiden bør alle hus bygges med tanke på fleksibel bruk og være forberedt på senere gjenvinning og gjenbruk. (Se punktet om mer informasjon.) Gjenbruk i regi av Trondheim kommune Hovedfokuset i dette prosjektet var på gjenbruk av trevirke og bygningsdeler. Det er med dagens rammebetingelser og forutsetninger ikke realistisk å gjennomføre flere kommunale byggeprosjekter med gjenbruk av trevirke i samme omfang som på Gjenbrukshuset. Det er for ressurskrevende å kvalitetsteste og omdimensjonere brukt trevirke til standardmål. Det er i dag også for ressurskrevende for kommunen å prosjektere, anbudsberegne og bygge profesjonelt med større omfang av gjenbruksmaterialer av varierende dimensjoner og kvalitet. Gjenbruk av byggematerialer som konstruksjonstre, dører, vinduer o.l. er inntil videre best egnet i privatmarkedet. Slike materialer er godt egnet til mindre bygninger og konstruksjoner som hytter, garasjer, boder osv, men mindre egnet ved profesjonell (bolig-) bygging i større omfang. Ved Formannskapets behandling av prosjektet ble det vedtatt å utarbeide retningslinjer for miljøvennlig riving og gjenbruk i kommunen, samt å utrede et nytt forsøksbygg med gjenbruk av betong. Omdimensjonering av gjenbruksvirke på ReBygg, Stavne Gård, (nå Stavne) Kenneth Ursdhals ved saga. Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim Sist oppdatert: januar 2017 Side 3 av 4 Utgiver og fagansvar: Trondheim kommune, Miljøenheten. Andre faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark Miljøenheten kan kontaktes på telefon: 72 54 25 50 eller e-post: [email protected] Lokale gjenbruksordninger for byggeavfall Med rammebetingelsene rundt gjenbruk var arbeidstreningsvirksomhet både egnet og gunstig for å kunne ta vare på og gjenbruke de lette avfallsfraksjonene (bygningsdelene) i byggeavfallet. Gjenbruksaktivitetene ved gjenbrukssentralen ReBygg på Stavne Gård, (nå nedlagt), ga velfungerende og variert arbeidstrening med miljøgevinst. I privatmarkedet var det relativt stor og økende etterspørsel etter brukte byggevarer fra ReBygg. Via Gjenbrukshuset ble det utviklet samarbeidsformer, kompetanse og løsninger som gjorde det praktisk og økonomisk mulig for ReBygg og samarbeidende byggherrer/ entreprenører å gjennomføre miljøvennlig riving og gjenbruk fra riveprosjekter i Trondheim. Mer informasjon om prosjektet -Prosjektet er beskrevet i sluttrapporten "Gjenbrukshus i Trondheim - En bro fra destruksjon til konstruksjon". Njål Pettersen. Trondheim kommune, Miljøenheten, 2005. -"Gjenbrukshus i Trondheim", en film laget av SE-visjon/Miljøenheten. -Stiftelsen Østfoldforskning gjorde en miljøanalyse av prosjektet i oppføringsfasen. Resultatene foreligger i rapporten "Evaluering av miljø- og ressursforhold ved bygging av Gjenbrukshus i Trondheim". Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal, 2003. -”Selektiv riving og miljøeffekter, Intereg II Prosjekt Gränssprängning”. Rolf Edvard Petersen, HiST, Trondheim 2000. Aktuell litteratur om gjenbruk (Se lenkene for info om forfattere og annet) -"Anbefalinger ved ombruk av byggematerialer", Sintef Fag 2014. -"Sluttrapport, Nordic Built Component Reuse", Vandkunsten, 2016. -"Prosjektering for ombruk og gjenvinning", Bente Nuth Leland, 2008. RIF, Husbanken, Byggemiljø, 2016. - Boligdesign - Omforming og gjenbruk Bente Nuth Leland/Sven Erik Svendsen, 2006. To firemannsboliger. Gjenbrukshuset (foran) og det tilsvarende huset som ble bygget på vanlig måte. Foto: Vis a vis arkitekter (Tidl. HSØ) Faktaark nr. 4: Gjenbrukshuset i Trondheim Sist revidert: januar 2017 Publisert av: Trondheim kommune, Miljøenheten Flere faktaark: www.trondheim.kommune.no/faktaark Telefon: 72542550 E-post: [email protected] Side 4 av 4 www.trondheim.kommune.no/miljoenheten
© Copyright 2024