1. No category

Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til bystyrets møte
26.1.2017
Settes opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt til bystyrets postmottak.
Sist oppdatert: 19.01.2017 kl 16.00
Private forslag,
Interpellasjoner,
kortspørsmål
Komiteinitiativ:
1. komiteinitiativ
Private forslag:
1. privat forslag
Kortspørsmål:
1. kortspørsmål
2. kortspørsmål
Interpellasjoner:
1. interpellasjon
2. interpellasjon
3. interpellasjon
4. interpellasjon
5. interpellasjon
6. interpellasjon
7. interpellasjon
8. interpellasjon
9. interpellasjon
10.interpellasjon
Fremmet av:
Innhold:
Mottatt dato
Svein Otto Nilsen (PP) Revmatikere trenger
varmtvannstrening
19.12.16
Hilde Opoku (MDG)
Bedre medvirkningsprosesser
Svein Otto Nilsen (PP) Bygg tak over Leangen
kunstisbane
Ottar Michelsen (SV) Tenk bane – kjør bane
16.12.16
19.12.16
Svein Otto Nilsen (PP) Prioritering av fast dekke på
grusveger
Ismail Salad Elmi (Ap) Crickettilbud i Trondheim
og Rita Kumar (Ap)
Michael Momyr (H)
Jernbanen som Trondheims
bybane
Sissel Trønsdal (Ap)
Tillitsmodellen
og Turid Stenseth
(Ap)
Muzaffer Kara (Ap)
Bostedsnære turløyper
Kenneth Kjelsnes (SV) Sykkelvask
Berit Tiller (H)
Sommerjobb som gründer
16.01.17
1. KOMITEINITIATIV
1. PRIVATE FORSLAG fremmet av
12.01.17
16.01.17
17.01.17
18.01.17
19.01.17
19.01.17
19.01.17
1. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Revmatikere trenger varmtvannstrening.
Viser til Trondheim Revmatikerforening sitt innlegg i Adresseavisen hvor foreningen
beskriver situasjonen for trening i varmtvannsbasseng i Trondheim.
Revmatikere med diagnose Bekhterevs, leddgikt og artrose har hatt rett på fri behandling.
Dette klarer ikke Trondheim kommune å oppfylle og derfor er Trondheim
Revmatikerforening sitt tilbud til brukerne et meget viktig tilbud.
De aktiviserer 210 personer i hver uke i 40 uker pr. år og det er viktig å påpeke at alle
tillitsvalgte i Revmatikerforeningen er ulønnet.
Foreningen var en pådriver for å få etablert et helsebad i Pir badet og bidro i tillegg til sin
kompetanse med kr. 250 000 til helsebadet.
I dag får foreningen kun kr 25 000 og det er mindre enn det de fikk i 1993.
Kampen om midler til tiltaket har pågått i mange år og tiltaket kan i verste fall måtte legges
ned.
I 2008 så man viktigheten av tilbudet og foreningen fikk 100 000 kroner i tilskudd.
Etter dette året har politikerne redusert beløpet til kun 25 000 kroner i 2015.
Trening i basseng på 34 grader er svært viktig for brukerne og dette er klart dokumentert.
Dette gir en total bedring i total helsesituasjon som samfunnet må ha råd til å støtte.
Dette helsebadet bedrer muligheten til at brukeren kan fortsette i arbeidslivet og kan føre til
mindre bruk av dyre helsetjenester.
Jeg føler at tiden er inne til å se på viktigheten av den jobb Trondheim Revmatikerforening
gjør og oppjusterer støtten slik at tilbudet med varmtvannstrening kan bli ivaretatt.
Spørsmål til ordføreren:
Hva vil ordføreren gjøre for å få bedret situasjonen for Revmatikerne slik at
varmtvannstrening kan bli ivaretatt?
1. INTERPELLASJON fremmet av Hilde Opoku (MDG)
Bedre medvirkningsprosesser
Byene vokser, vi bor tettere og interessemotsetningene står gjerne steilt mot hverandre.
Ofte handler det om manglende kommunikasjon og tilrettelegging for deltagelse fra
kommunale myndigheter. , Andre ganger at de berørte ikke har god nok kjennskap til når
man bør ytre seg i høringsprosesser. I begge tilfeller blir resultatet fravær av nødvendig
forankring i befolkninga og nabolagene hvor planene skal settes ut i live.
Vi har det siste året sett det for eksempel på Nidarø, Bromstad og Sverresborg. Selv innspill
til prosessen for et radikalt bedre kollektivtilbud i byen beskrives som ”beboernes kamp mot
superbussen.” Omstillingen må til, og vil by på utfordringer. Imidlertid kan slike utfordringer
også få positive konsekvenser - såfremt vi fra Kommunens side ser mulighetene, og
fokuserer på bedre medvirkningsprosesser framover. Får å få til reell medvirkning må både
politikere, administrasjon og innbyggere delta i politikkutviklinga på flere arenaer og nye
måter, og ikke minst tidligere i prosessene enn det som er dagens praksis. Samhandling
burde skje i alle ledd- fra å definere overordna målsetninger, over planlegging og
implementering, fram til medbestemmelse over hvordan områder kan og skal brukes også
etter at de har vært (om-) bygd.
Gjennom å ta del i utformingen av sitt eget livsrom vil innbyggerne ikke bare nytte godt av
bedre tilpassede omgivelser. De vil også oppleve endringen som mindre truende, oppleve
større kontroll i hverdagen, og få mulighet til å forhandle fram kompromisser. Dermed får
innbyggerne større innsikt i hvilke hensyn det må tas, og hvordan man kan påvirke prosesser
på en positiv måte. Det er ingen tvil om at siste halvårs erfaringer fra folkemøter og debatter
ikke bare har vært konstruktive.
En by som erkjenner at det er innbyggerne som spiller hovedrollen, er bevisst på at den er
satt sammen av ulike nabolag og som tør å slippe innbyggerne til i utformingen oppleves
som mer interessant og variert, og vil utvise større særpreg enn byer som er utviklet på
bakgrunn av overordna forståelser og behov; uavhengig av om det er fra offentlige eller
kommersielle aktører.. I tillegg vil en by som inkluderer sine innbyggere ofte utvise et mer
levende kulturliv, og utvikle en godt forankret, lokal identitet.
God medvirkningsmetodikk kan også forebygge, og bidrar til å løse en rekke sosiale
utfordringer. Opplevelser av ekskludering, fremmedgjøring og overkjøring kan være med å
skape et bilde av et samfunn som ikke har plass til meg, og der jeg er uønsket. Aktiv
involvering i alle ledd fra planlegging og utforming til implementering, drift og vedlikehold,
gir større innsikt i hvordan samfunnet fungerer, og bidra til grunnleggende erfaringer av å bli
hørt, tatt på alvor, og være del av noe større. Dette kan bli viktige byggesteiner i å utvikle en
forståelse for hva det innebærer og være et aktiv medlem i et demokratisk samfunn. I tillegg
kan aktiv medvirkning være et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller innad i nabolag og
ulikheter mellom nabolag. Det er ingen hemmelighet at dagens system gir utdanning og
andre personlige ressurser status og mer innflytelse - og at mange grupper uteblir fra de
offisielle «folkemøtene». Kanskje det er nettopp disse gruppene som treng å bli invitert med,
som har de gode ideene om de blir gitt en mulighet til å bidrar positiv i sin umiddelbare
kontekst. Reell medvirkning er i seg selv helsefremmende, og øker livskvaliteten - samtidig
som inkluderende prosesser frembringer bedre resultater.
Dette handler om å ta innbyggerne på alvor, og krever ikke bare en økt fokus på, men
kanskje også mer kreative møter å gjennomføre medvirkning på. Erfaringene fra områdeløft
Saupstad hvor medvirkning, særlig av bydelens unge har stått i fokus underbygger dette.
Modellen forsøkes nå overført til Rosenborg bydel. Økt medvirkning krever mange ulike
metoder,
som planverksteder, workshops, ungdomstråkk, dialogmøter, kurs (f.eks dyrking) og man må
inn på hverandres arenaer for å diskutere aktuelle problemstillinger (f.eks i kirken, i
moskeen, på frivilligsentralen, på biblioteket m.m.). Helt konkret har de her styrket
medvirkningsprosessen opp mot planlegging av Heimdal VGS og de nye kommunale skolene.
Flere hundre innspill som er sendt programledelsen i innspillskassen er sortert.
Medvirkningsprosesser kan ta mange former, kanskje er det tiden inne for å reetablere
bydelsråd med utgangspunkt i mål om medvirkning? Kanskje vi burde drøfte andre måter å
skape innflytelseskanaler på, som er mindre formelle, og bedre tilpasset grupper som er
mindre aktive fra før? På NTNU forskes det på ”Trondheimsmodellen” for samspill, her kan vi
også hente innspill.
Uansett form økt medvirkning tar, er en viktig erfaring er at det er essensielt at premissene
og rammene for medvirkningen kommuniseres i hver enkelt tilfelle: hva betyr medvirkning i
akkurat denne sammenhengen? Hva er det mulig å påvirke, hvordan skal jeg gå fram for å
påvirke, hva er de overordna målsetningene, hva er bestemt og hva er usikkert.
Uten en bredere involvering og et større medbestemmelsesrom kan det være vanskelig å
mobilisere til den store dugnaden som vil være avgjørende for å lykkes med den omstillinga
vi har foran oss. Både når det gjelder vår del av ansvaret for Paris-avtalen og
bærekraftsmålene, og ikke minst utfordringene knyttet til endringer i arbeidslivet, omsorgen
og økonomien.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig i at aktive medvirkningsprosesser er en forutsetning for å få til økt trivsel
og samhandling i byen, og sikre forankring for de store omstillingsprosessene vi har foran
oss?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber Rådmannen legge fram en strategi for aktiv medvirkning innen utgangen av
2017.
2. INTERPELLASJON fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Bygg tak over Leangen kunstisbane
NM på skøyter ble avholdt på Leangen 17 og 18. desember.
Flere skøytelegender med Jan Egil Storholt og Rolf Falk-Larssen i spissen etterlyser i
Adresseavisen tak over Leangen skøytebane.
Dette har jeg også flere ganger fremmet politisk uten å få flertall for dette.
Trondheimsalliansen fikk mye ros for NM-arrangementet, men regnet gjorde dessverre isen
til sandpapir.
Hvordan kan Trondheim kommune se bort i fra den sport som har gitt mest glede gjennom
tidene? Vi trenger skøytesporten også i fremtiden.
Som bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet er jeg selvfølgelig fremdeles positiv til ideen
om å få til tak over Leangen Kunstisbane.
Undertegnede fremmet i bystyret så tidlig som 26. Mars 1998( saken: finansiering,
rehabilitering av Leangen kunstisbane) en merknad hvor man ba administrasjonen se på
muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i samarbeid med næringslivet i
området.
På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og
næringslivet i området. Dette vil sikre driften av anlegget bedre enn det gjøres i dag.
Dessverre fikk merknaden ikke flertall den gang men AP og Bylista støttet min merknad i
1998.
Jeg har fremdeles tro på at firma i Leangen-området er interessert i å vurdere muligheten til
å realisere prosjektet.
Jeg vil derfor nok en gang foreslå at bystyret ber administrasjonen i Trondheim kommune se
på muligheten til å få til et samarbeid med næringslivet på Leangen for å realisere tidligere
planer om tak over Leangen kunstisbane til det beste for lengdeløp, ishockey og curling.
Vi trenger et bedre tilbud også for de skøyteinteresserte i Trondheim.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig i at noe må gjøres for å bedre forholdene på Leangen også for de som
driver med lengdeløp?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen se på muligheten for å bygge tak over Leangen Kunstisbane i
samarbeid med næringslivet i området.
På den måten kunne anlegget også brukes til andre formål til det beste for både idretten og
næringslivet i området, samtidig som man kan sikre driften av anlegget bedre enn i dag.
3. INTERPELLASJON fremmet av Ottar Michelsen (SV)
Tenk bane – kjør bane
Planene om superbuss legger opp til investeringer på rundt en halv milliard under slagordet
”tenk bane – kjør buss”. Omlegging av rutestrukturen er fornuftig, bl.a. slik at ikke alle må
innom Midtbyen, men på sikt må vi over på ”tenk bane og kjør bane”.
For å sikre et framtidig transportsystem som kan bringe mange mennesker raskt og effektivt,
er det behov for en bybane. En rekke byer, også på størrelse med Trondheim, går nettopp i
denne retningen. Bergen har fått sin bybane. I Lausanne som ikke er mye større enn
Trondheim, er en bybaneetablering et helt sentralt element i å knytte campus og sentrum
sammen. Det er ved flere anledninger blitt bestilt en grundig og oppdatert utredning av
mulighetene for bybane også i Trondheim.
Vi tror det er et blindspor å si at vi skal etablere traseer for superbusser for deretter å se om
disse skal endres til bane. Dette vil kreve en oppgraving av nødvendige kollektivtraseer og gi
fult kaos. De fleste busstraseene må forbli busstraseer, framtidige bybanetraseer må
planlegges uavhengig av dette.
Det vil være krevende å etablere traseen gjennom tett bebygde områder. Vi må derfor være
på forskudd når nye store områder planlegges og se hvordan disse eventuelt kan
tilrettelegges for bybane. Da kan vi se bybane og buss som supplerende tilbud i
kollektivsystemet i Trondheim med hver sine styrker. Styrken til bybane er kapasitet og
langsiktighet. Styrken til buss er fleksibilitet og lavere grunninvesteringer. I Bergen har
etableringen av bybanen utløst investeringer på flere titalls millioner langs traseen siden
utbyggere er sikker på god kollektivbetjening i all overskuelig framtid.
I Trondheim er det kanskje spesielt to områder som peker seg ut som store
sammenhengende utviklingsområder. Sør for Midtbyen vil det bli et større, nesten
sammenhengende utviklingsområde med campus – Sorgenfri – Sluppen. Øst blir det et
tilsvarende område med travbanetomta – Rotvoll – Overvik og eventuelt Dragvoll. Disse kan
kobles sammen med områdene på Nyhavna og Lilleby.
I stedet for å forsøke å presse en bybane inn i traseer tiltenkt buss, kan det være en mulighet
å bruke en av parallellgatene til Elgeseter gt sørover. Dersom Klæbuveien brukes vil dette
flytte traseen nærmere campus, det vil gi enkel adgang til Lerkendal, og det bør kunne gi god
kobling inn mot Sorgefriområdet og videre sørover.
Østover kan det være mulig å se for seg en løsning med sambruk av jernbanen på deler av
strekningen når denne bygges ut til to spor. Dette vil sikre en god kobling til Nyhavna og
Lilleby før bybanen må i egen trase fra Leangen, opp mot travbanen og de nye
utbyggingsområdene.
Spørsmål til ordfører:
-
Deler ordfører oppfatningen at dersom vi skal få på plass en bybane, må denne
planlegges inn i de store områdeplanene før disse er låst og umuliggjør egne traseer
for bybane?
Forslag til vedtak:
1) Bystyret ber rådmannen sørge for at det i 2017 kommer en utredning av bybane.
Dersom denne ikke kommer som en del av den planlagte byutredningen, må det
lages en egen bybaneutredning
2) Bystyret ber rådmannen se på alternative trasemuligheter i områdeplanlegging slik at
disse viser hvordan store utbyggingsområder kan knyttes til en framtidig bybane.
4. INTERPELLASJON fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Prioritering av fast dekke på grusveger
Formannskapet behandlet 25. januar 2000 (for 17 år siden) en prioriteringsliste av fast dekke
på grusveger i Trondheim.
Trondheim har om lag 320 grusveger med en samlet lengde på 105 km.
Det foreligger et program fra 2005 for å asfaltere disse grusvegene.
I dette programmet er det laget en prioritering av hvilke veger som skal få asfaltdekke basert
på helse og miljøaspekter. Dette bør kanskje også vurderes i forbindelse med Miljøpakkens
satsningsområde.
På grunn av manglende bevilgninger gjennom mange år er det ikke mulig å følge listen fra
2000 og svært få veger har fått bedret vegstandarden.
Ettersom det har gått hele 17 år siden prioriteringslisten ble behandlet, finner jeg det
naturlig at saken om fast dekke på grusveger blir gjennomgått på nytt politisk.
Det har skjedd svært mye i Trondheim i løpet av de 17 årene som kan ha påvirket behovet
for å få fast dekke. Derfor må prioriteringslisten bli gjennomgått med nye øyne.
I tillegg må man i samme prioriteringsliste denne gang ha med vegene i Klæbu.
Vil Ordføreren legge frem en ny sak til politisk behandling som viser dagens behov for fast
dekke på grusveger i Trondheim, samt gjennomgå prioriteringslisten som ble vedtatt i
formannskapet i 2000 (sak 17/00)?
Forslag:
Bystyret ser det som viktig at man legger frem til politisk behandling en ny sak som viser
prioritering av fast dekke på grusveger i Trondheim.
Saken kan bygge på formannskapets sak fra januar 2000 (sak 17/00) hvor de enkelte
grusvegene i Trondheim er sortert etter nytte/kostnadsverdi.
Prioriteringslisten må bli gjennomgått på nytt og man må få vegene i Klæbu inn på den nye
prioriteringslisten.
5. INTERPELLASJON fremmet av Ismail Salad Elmi (Ap) og Rita Kumar (Ap)
Crickettilbud i Trondheim
Cricket er en sport som har bevart mange av sine originale særtrekk. Det spilles kamper over
lang tid, og det er familievennlig. Her kan en få til en naturlig overgang mellom park, idrett
og urban aktivitet. For noen kan en familiesøndag i Marinen med grill og cricket være
tilsvarende en familieskitur med kakao og Kvikk-Lunsj.
Cricket er en voksende sport i Norge, til tross for at de har få spilleflater. Det er
profilerte spillere på nasjonalt og lokalt nivå i Trøndelag i cricket.
Vi har i dag flerkulturelle miljøer som bidrar til identitetsbygging, gir kunstneriske
opplevelser, innehar kulturell og kunstnerisk kompetanse og er med på å bygge opp
ny kompetanse gjennom utdanning, trening og rekruttering av nye kulturarbeidere.
Også på idrettsområdet mangler det nødvendig infrastruktur for det flerkulturelle IdrettsNorge, for at det skal kunne utfolde seg. Idrettsgrener som ikke har vært de tradisjonelt
norske, som bl.a. cricket, basketball og landhockey, mangler baner, garderobeplass,
klubbhus osv. Dette må vi også gjøre noe med dersom vi vil ivareta og utvikle det
flerkulturelle Idretts-Norge og dermed også skape et enda mer spennende idrettsmiljø.
Selv om det er flere hundre lokale cricketspillere her i regionen, i tillegg til at
Norges neste tredje beste cricketklubb holder til i Trondheim, har vi ingen
cricketbane. De aller fleste kommer fra tradisjonelle cricketnasjoner som India, Pakistan, Sri
Lanka, New Zealand og Storbritannia her hos oss og en egen bane vil bety enormt for
rekrutteringen.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordfører enig i at det bør legges til rette for et crickettilbud i Trondheim?
6. INTERPELLASJON fremmet av Michael Momyr (H)
Jernbanen som Trondheims bybane
Bymiljøavtalen ble vedtatt av Bystyret 31.03.2016 i sak 34/16. Der heter det blant annet:
«For jernbanen innebærer utviklingen av kollektivsystemet i Trondheimsområdet, i første
fase, en optimalisering av stoppmønster med fokus på rolledeling og samordning. Togets
fortrinn med hurtighet og kapasitet skal utnyttes. Partene vil ha høyere ambisjoner om
togets bidrag til å nå nullvekstmålet ved reforhandling av denne avtalen.»
Siden etableringen i 1993 har NSB gjennom Trønderbanen på en vellykket måte tilrettelagt
for en betydelig passasjervekst.
Jernbanen betjener strekningen Heimdal – Sentrum og Ranheim – Sentrum på vesentlig
kortere tid enn bussen, selv om NSB kjører gamle, trege vogner som er tungvinte å komme
inn og ut av, særlig for barnevogner. Avganger én gang i timen er imidlertid ikke tilstrekkelig
for å konkurrere med buss eller privatbil.
Ulike rapporter konkluderer med at det også med dagens infrastruktur er mulig å få
hyppigere avganger. På den måten er det allerede mulig å få jernbanen til å spille en
betydelig rolle i kollektivtrafikken i Trondheimsområdet.
Mye av persontransporten på strekningen mellom Heimdal og Ranheim kan med forholdsvis
enkle grep flyttes fra buss til jernbane. Å flytte hovedstrømmen av persontrafikk på disse
strekningene over til jernbanen, reduserer belastning på sterkt trafikkerte veier som for
eksempel Elgeseter gate, Prinsens gate, Olav Tryggvasson gate og Innherredsveien.
Togavganger hvert kvarter vil være en stor forbedring av kollektivtilbudet og dermed et
viktig bidrag til å nå målene i bymiljøavtalen. Enklere tilpasninger på skinnegangen og
fornyelse av vognmateriellet kan gjøre dette mulig
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig i at lokaltog må integreres sterkere i det totale kollektivtilbudet i
Trondheim? Hvordan vil ordføreren bidra til at dette gjennomføres i praksis og hvordan vil
dette påvirke rutestrukturen for buss?
7. INTERPELLASJON fremmet av Sissel Trønsdal (Ap) og Turid Stenseth (Ap)
Tillitsmodellen
Vi ønsker å gi tjenester av best mulig kvalitet og en trygg og forutsigbar hverdag for de som
mottar hjemmetjenester i Trondheim kommune.
Da må også de som mottar tjenester få den hjelpen de har behov for - av mennesker de
kjenner.
Gjennom å organisere hjemmetjenesten ut fra Tillitsmodellen er målsettingen å få et fast
team av hjelpere rundt brukeren, og samtidig oppnå økt medbestemmelse for brukere og
medarbeidere.
Tillitsmodellen innebærer at tjenestene utføres av et selvstyrende team, bestående av
sykepleiere, helsefagarbeidere, ergo/fysioterapeut og saksbehandler. Hvert team yter
tjenester til et bestemt antall brukere, og alle i teamet får opplæring i
hverdagsrehabilitering. Det selvstyrende teamet håndterer alle praktiske detaljer selv – også
meldinger om sykefravær.
Oslo kommune har igangsatt prosjekt Tillitsmodellen i fire bydeler, og ser allerede etter kort
tid resultater i form av mer tilfredse brukere, bedre kontakt med - og kunnskap om
brukerne, økt motivasjon og arbeidsglede, bedre ressursutnyttelse og lavere sykefravær.
En viktig detalj er også bruken av ”åpne vedtak”. På den måten unngår man stadige
revurderinger ettersom behovene endrer seg.
Kort sagt er dette en vinn-vinn situasjon for både tjenestemottaker og ansatte.
Spørsmål til Ordfører:
Vil ordføreren igangsette prosjekt Tillitsmodellen i Trondheim kommune med målsetting om
fast tjenesteteam rundt den enkelte bruker?
Forslag:
Rådmannen bes igangsette prosjekt Tillitsmodellen i to bydeler , og rapportere tilbake til
Formannskapet i løpet av våren 2017 gjennom en politisk sak. Prosjektet forutsettes
finansiert innenfor dagens budsjettrammer og i dialog med Fagforbundet og NSF.
8. INTERPELLASJON fremmet av Muzaffer Kara (Ap)
Bostedsnære turløyper
I Bodø kommune har de gjennom prosjektet StiMuli utviklet bostedsnære turløyper med
mål om avstand mindre enn 500 meter fra der folk bor. Det har blitt tatt godt imot av
kommunens innbyggere og turistnæringen. Gjennom StiMuli har Bodø fått et
sammenhengende turveinett.
Stillesitting og lite fysisk aktivitet øker de negative helsekonsekvensene og har blitt
større problem i samfunnet. Stillesitting alene er en selvstendig risikofaktor for type 2diabetes og flere hjerte- og karsykdommer. Byens viktigste ressurs er aktive, friske og
livsglade innbyggere.
I Trondheim gjøres det mye på dette feltet. Gjennom Miljøpakken har vi fått standarder
for skilting, merking og informasjon. Trondheim har rikt tilbud av turveier og turstier i
befolkningsnære områder, og det er et viktig helsefremmende tiltak. Det som mangler
noen steder er at det rike turveinettet i byen kobles sammen, ved at en del tilfeller
mangler korte parseller som skal til for å få sammenhengende turveier og stier. Noen
eksempler på ”missing links” er:
- Saupstad - fra gangbrua over Kongsvegen og direkte inn i marka
- Blakli – turvei fra Utleir inn til Estenstadvegen
- Vikåsen/Ranheim – turvei over Vikåsen til Vikerauntjønna
I motsetning til Bodø, hvor mye startet på uberørt mark, er det i Trondheim langt på vei
et komplett nettverk gjennom mange års etablering av turveier og turstier. For
eksempel gjennom snarveiprosjektet og satsingen i Miljøpakken. I følge
Trondheimsregionens friluftsråd er ikke Trondheim langt fra et mål om minst 500 meter
fra en husdør til nærmeste tursti. Et slikt prosjekt i Trondheim kan skape tilhørighet og
kunnskap til eget nærområde, øke attraktiviteten til Trondheim som bosted, studiested
og reiselivsmål og redusere miljøbelastningen.
Spørsmål til ordføreren:
Er Ordføreren enig i at Trondheim bør videreutvikle sti- og løypenettet slik at det i størst
mulig grad blir et helhetlig turveinett, og at det bør være turløyper innen 500m fra alle
bosteder i Trondheim?
9. INTERPELLASJON fremmet av Kenneth Kjelsnes(SV)
Sykkelvask
Trondheim kommunes sykkelstrategi har som målsetning å doble sykkelandelen til 15 % fra
2009 til 2025.
For å nå dette målet må mange virkemidler tas i bruk, og skal man lykkes er man avhengig av
at andelen som velger sykkelen også på vinteren øker.
Selv om klima- og miljøgevinsten er den samme på vinteren, og det føles akkurat like godt å
suse forbi bilkøa, så er det utvilsomt en del tiltak man må foreta seg for å bli vintersyklist.
Dette kan virke som barrierer mot å ta steget.
Mange av tiltakene må man sørge for selv: Man må skaffe egnet sykkel, eller i det minste
utstyre den man har med piggdekk og lignende. Og man må skaffe egnede klær. Også
arbeidsgiveres evne til å legge til rette kan ha betydning. Gode dusj- og garderobeforhold og
et trygt sted å parkere sykkelen vil i stor grad bidra til å gjøre vintersykling mer attraktivt.
Men det er liten tvil om at en stor utfordring på vinteren er vedlikehold av sykkelen. En
sykkel må vaskes uavhengig av årstid, men behovet er langt større på vinteren, noe særlig
veisaltingen bidrar mye til. Problemet er at vinteren med sine minusgrader også gjør vasking
av sykkel mye vanskeligere.
Flere arbeidsplasser som legger til rette for at man kan vaske sykkelen. Det er veldig bra og
kommunen premierer slike tiltak gjennom utmerkelsen Sykkelvennlig arbeidsplass. Men ikke
alle har tilgang til slikt på sin arbeidsplass.
Det er viktig at det i tillegg til å vaske sykkelen er mulig å sette igjen sykkelen tørt og varmt
etterpå, slik at den tørker. Det finnes bilvaskeri i mange P-hus, noe som kan være mulige
steder å plassere sykkelvaskeri også.
Mitt spørsmål til ordføreren er derfor:
Kan kommunen gjøre mer for at sykkelvask kan gjøres lettere tilgjengelig for alle?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen vurdere egnede lokaler for vask av sykler vinters tid, gjerne i
samarbeid med Trondheim parkering og/eller Miljøpakken.
10. INTERPELLASJON fremmet av Berit Tiller (H)
Sommerjobb som gründer
«Trondheim skal bli den beste kommunen i Norge til å legge til rette for gründerskap og
innovasjon» vedtok bystyret enstemmig i august. Da finans og næringskomiteen hadde
høring om gründerskap, var deltakerne mest opptatt av hvordan kommunen kunne legge til
rette for barn og unges engasjement, kunnskap og kultur innenfor entreprenørskap.
Stockholm stad (kommune) i samarbeide med Start-Up Stockholm, og private aktører har en
interessant forretningsmodell som gir byen nye innovative produkter, og ungdom
sommerjobb.
Formålet med «Summer Business Challenge» er at unge skal få et innblikk i arbeidslivet med
fokus på innovasjon og forretningsdrift. Ungdom mellom 18 og 19 år tilbys tre ukers
sommerjobb for å kunne utvikle og konkretisere forretningsidéer. Kommunen og
Skandinaviske Enskilda Banken har bevilget penger og AMF (Nav) og Almi Företagspartner er
med i prosjektgruppen. Start-Up Stockholm er delvis finansiert av staden/kommunen og gir
rådgivning til personer som ønsker å starte en bedrift med utgangspunkt i en egen idé. I
Trondheim kan kommunen spille på et rikt gründernettverk som blant annet Technoport,
Ungt Entrepenørskap, Work Work og Digs.
Summer Business Challenge gir spesifikt en mulighet for at offentlig sektor brukes som
testplattform. Det betyr at forretningsideen skal ha utspring i kommunens behov. Dette kan
kopieres i Trondheim, eller en kan se på en modell hvor en samarbeider med private
bedrifter, skoleverket og NTNU. Kommunen bør ikke være prosjektleder.
Spørsmål til ordføreren:
Mener ordføreren at et prosjekt etter modell av Summer Business Challenge i Stockholm
også bør prøves ut i Trondheim?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen fremme en sak om hvordan et prosjekt etter modell av Summer
Business Challenge kan gjennomføres i Trondheim. Saken bør vise forretningsmodell og
økonomi.