1. No category

Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til bystyrets møte
16.6.2016
Settes opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt til bystyrets postmottak.
Sist oppdatert: 8.6.2016 kl 13.00
Private forslag,
Interpellasjoner,
kortspørsmål
Komiteinitiativ:
1. komiteinitiativ
Private forslag:
1. privat forslag
Fremmet av:
Innhold:
Mottatt
dato
Kjetil Utne (H) og Åge
Halvorsen (H)
Skolenavn på nytt
voksenopplæringssenter på
Sorgenfri
30.5.16
2. privat forslag
3. private forslag
Kortspørsmål:
1. kortspørsmål
Erling Moe (V)
Lokaliseringsalternativer for
Kulturrådet
6.6.16
2. kortspørsmål
Svein Otto Nilsen (PP)
7.6.16
3. kortspørsmål
Svein Otto Nilsen (PP)
4. kortspørsmål
Svein Otto Nilsen (PP)
Rivning av Nedre Møllenberg gt.
99 og 101
Skal Romfolk eller andre få bygge
seg hytte i byens friområder
Fremtiden til
Frivillighetssentralene
Interpellasjoner:
1. interpellasjon
Ferhat Güven (Ap)
15.4.16
30.4.16
30.5.16
18.4.16
2.5.16
30.5.16
18.5.16
30.5.16
1.6.16
2. interpellasjon
Ingrid Marie Sylte
Isachsen (SV)
Styrket næringssamarbeid:
Vitalisering av sentrum - BIDordning
Trondheims investeringer i
skatteparadis
3. interpellasjon
Ottar Michelsen (SV)
Kommunale garantier
4. interpellasjon
5. interpellasjon
Mats Ramo (FrP)
Forskuttering av spillemidler
7.6.16
7.6.16
1. PRIVATE FORSLAG fremmet av Kjetil Utne (H) og Åge Halvorsen (H)
Skolenavn på nytt voksenopplæringssenter på Sorgenfri
Forslag:
Rådmannen bes sette i gang en navneprosess med henblikk på å gi det nye
voksenopplæringssenteret et eget skolenavn slik som ordinære skoler. Ansatte og elever ved
EVO involveres i navneprosessen.
Begrunnelse:
De kommunale skolene i Trondheim har navn knyttet til sin beliggenhet slik som
Sverresborg, Åsheim og Eberg. I tillegg til at navnet sier noe om den geografiske plasseringen
er navnet egnet til å skape stolthet og identitet, noe vi ikke minst ser på 17.mai. Også private
skoler har egennavn slik som Thomasskolen eller Birralee.
Enhet for Voksenopplæring (EVO) skiller seg ut, ikke bare ved at enheten er organisert under
Helse og Velferd, men også ved å ha et navn som er mer byråkratisk begrunnet enn
begrunnet ut fra ønske om stolthet, identitet og integrering. Uavhengig av den
organisatoriske plasseringen bør vi kunne gi skolen et eget navn i samme form som andre
skoler i Trondheim enten dette sier noe om geografi eller identitet.
Skolenavn i samme form som andre skoler vil være et lite men viktig integreringstiltak.
Elevene ved EVO bør behandles på samme måte som elevene ved andre skoler.
Vi står nå foran samlokalisering av virksomheten ved EVO i nybygg på Sorgenfri, samtidig
som skolen samordnes med fylkeskommunens virksomhet på området. Dette vil være en
god anledning til å gjennomføre en navneprosess hvor elever og ansatte blir involvert.
1. KORTSPØRSMÅL fremmet av Erling Moe (V)
Lokaliseringsalternativer for kulturrådet
Kulturrådet ønsker å flytte deler av sin virksomhet ut av Oslo, og har lansert Stavanger eller
Bergen som lokaliseringsalternativer. Det dreier seg spesielt om virksomheten som retter seg
mot kulturnæringsvirksomhet, og omfatter cirka ti medarbeidere. Kulturrådet mener at en
slik desentralisering er viktig for å dra veksler på kulturnæringskompetanse andre steder enn
Oslo. Avgjørelsen tilligger Kulturdepartementet. Etter min vurdering har også Trondheim slik
kompetanse, og jeg mener at det er uheldig om bare Stavanger og Bergen er med i
departementets vurdering.
Vi Ordføreren ta et initiativ overfor departementet der Trondheim også blir vurdert som et
alternativ?
2. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Rivning av Nedre Møllenberg gt. 99 og 101
Bystyret vedtok i mars 2001 at det utarbeides vernebestemmelser for Nedre Møllenberg gt.
99 og 101 med formål at husene blir bevart og satt i tilfredsstillende stand.
Det er et faktum at huseier isteden har latt husene forfalle i 15 år, noe NRK Midtnytt sin
reportasje 6. juni viste.
Husene er i dag dessverre totalt forfalt og bør rives.
Huseier har dessverre oppnådd det han ønsket i 2001 om å la husene forfalle.
Kommunen har ikke hatt hjemmel i disse årene for å pålegge huseier å sette i stand husene,
men kommunen har påpekt at husene skal være sikret for uvedkommende.
Husene er i dag en skam for området. Brannfaren kan også være stor slik husene står i dag.
Spørsmålet er:
Hva kan ordføreren gjøre for at man kan få hurtig avgjort spørsmålet om rivning av husene
Nedre Møllenbergs gt. 99 og 101?
3. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Skal romfolk eller andre få bygge seg hytte i byens friområder
Flere kommuner har fattet forbudsvedtak mot overnatting, camping og telting på offentlig
sted. Dette gjøres for å unngå at bl.a. romfolk og andre slår seg ned og bor delvis eller hele
året i sine hytter.
På Jakobsli, nedenfor Kongleveien, har flere romfolk spikret seg en stor hytte på friområdet.
Inne i buskaset ved stien langs den flotte Stokkbekken skjuler det seg en stor snekret hytte
hvor det flyter av klær, matemballasje og rask rundt hytta.
Dette er en kjent turveg som mange i området bruker.
Beboere i området har mange ganger siden september 2015 (da byggingen begynte)
kontaktet både kommunen og politi, men intet har blitt gjort.
I de siste månedene har byggingen økt betraktelig, noe som tyder på at det er stor aktivitet
av Romfolket på plassen. Man kan selv tenke seg hvor disse beboerne bl.a. har sitt
toalettbesøk. Vi vet alle hvor strengt det er å ta seg til rette med byggevirksomhet på et
friområde så dette bør vel gjelde også Romfolket.
Spørsmålet er:
Vil ordføreren akseptere at romfolket får bygge seg hytter og bo på friområder, slik de har
gjort i lang tid ved Stokkbekken på Jakobsli.
4. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP)
Fremtiden til Frivillighetssentralene
Frivilligsentralenes Basisgrupper har fått tilskudds brev fra Kulturdepartementet (KUD),
datert 31.05.16, med tildeling av kompetansemidler for 2016.
Rammebetingelsene for frivilligsentralene, med årelang tradisjon, er endret – uten varsel.
Kompetansemidlene som har vært forutsigbare gjennom alle år, er halvert i 2016.
I regjeringens frivillighetserklæring pkt 2, heter det at:
Regjeringen vil styrke frivillig sektors medvirkning i politiske prosesser gjennom å invitere til
innspill fra frivillig sektor tidlig i politiske prosesser i saker som berører, eller har betydning
for frivilligheten.
I denne aktuelle saken har Frivilligsentralene ikke blitt invitert til innspill eller dialog.
Informasjonen om denne endringen kommer nå plutselig, overraskende, uventet og svært
seint.
Stortinget har vedtatt at tilskuddet til Frivilligsentralene skal overføres til kommunene og
trappes opp i en 4 års periode.
Allerede fra neste år skal kommunene ta over ansvaret for bevilgningene til
frivilligsentralene, og det er uklart om midlene blir øremerket.
Nå oppleves det at KUD nedtrapper tilskuddet med halvering av kompetansemidlene, før
tilskuddet overføres og uten at dette er verken drøftet eller varslet i rimelig tid på forhånd !
Spørsmålet er:
Rådmannen har tidligere signalisert at støtten og innretninga for 2017 vil bli på 2016-nivå,
men hva skjer etter det, og hva vil egentlig Trondheim kommune med frivilligsentralene?
1. INTERPELLASJON fremmet av Ferhat Güven(Ap)
Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - BID-ordning
Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de
næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker til å løse felles oppgaver i
sentrum, mens andre av ulike årsaker velger å stå utenfor.
Dokumenterte erfaringer fra en rekke sammenlignbare land viser imidlertid at denne form
for frivillig sentrumsarbeid har sine klare begrensninger - og de fleste finner den lite
hensiktsmessig. I et økende antall byer på flere kontinenter er manglende ansvar,
engasjement og frivillig innsats løst i en klart definert samarbeidsmodell – på engelsk kalt
Business Improvement District (BID).
BID – Business Improvement District – er et presist avgrenset område, for eksempel et
område eller et kvartal i en by, der næringsdrivende gjennom avstemning vedtar at de
sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Ordningen krever en
lovmessig hjemmel som sikrer at alle må bidra. Dette innebærer at et endelig vedtak om å
etablere løsningen må fattes av bystyret. BID er ment å skulle tilføre sentrum nødvendig
innsatskapital for å optimalisere sentrums kon-kurranseevne og tiltrekningskraft.
- BID kommer ikke i stedet for offentlige tjenester, men i tillegg til disse.
- BID utvikles, administreres og betales av næringslivet gjennom et obligatorisk vederlag.
Hovedbegrunnelsen for etablering av en BID-ordning er:
- Handel, næringsutvikling og andre aktiviteter i byens sentrum har stagnert
- Manglende finansiering vanskeliggjør et forpliktende samarbeid basert på frivillighet.
- Ny utvikling er avhengig av et tett og forpliktende samarbeid mellom eiere og drivere på
den ene side, og «det offentlige» på den annen
En forutsetning er at BID-tiltak alltid skal komme i tillegg til det kommunen allerede gjør eller
forutsetningsvis skal gjøre.
I Norge mangler hjemmel for et slikt vedtak i gjeldende lovverk. Norsk Sentrumsutvikling har
gjennomført en bred juridisk utredning, som konkluderer at det intet er til hinder for
etablering av BID i Norge – forutsatt at det er politisk vilje til det. En klar forutsetning for BID
i Norge er at ordningen har basis i et lovverk som gjør det mulig å vedta lokale løsninger og
som forplikter alle relevante aktører innenfor BID-området. Med økonomisk støtte fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har NSU utredet og anbefalt en norsk BIDordning, samt det juridiske grunnlaget for ordningen. NSUs forslag er nå til politisk
behandling i departementet.
Spørsmål til ordføreren:
Er ordføreren enig at et slikt tiltak vil kunne vitalisere Trondheim sentrum og vil ordføreren
ta kontakt med regjeringen med tanke på å få på plass en lovhjemmel som gjør det mulig å
prøve ut et slikt prosjekt?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber ordføreren legge et press på staten for å fremme en lovhjemmel samt søke om
at Trondheim kan være en pilotkommune for et BID-prosjekt.
2. INTERPELLASJON fremmet av Ingrid Marie Sylte Isachsen (SV)
Trondheims investeringer i skatteparadis
ICIJs avsløringer av Panama Papers har satt i gang debatten om skatteparadis. I avsløringene
kommer det blant annet fram at DNB har hjulpet private kunder med å legge til rette for
skatteunndragelse, samt at Statens Pensjonsfond Utland har investert i selskaper i
skatteparadis.
Spørsmål til ordføreren:
Hvor mye har Trondheim Kommunes Kraftfond (TKK) og Trondheim kommunale
pensjonskasse (TKP) investert i skatteparadis og hemmeligholdsjurisdiksjoner, og hvilke
retningslinjer er på plass for å hindre investeringer i jurisdiksjoner som tilrettelegger for
skatteunndragelse, hvitvasking eller korrupsjon?
Er TKK direkte eller indirekte i befatning med kompliserte selskapsstrukturer og/eller
komplekse skatteplaner som har som formål å unngå skatt i landet der verdiskapningen eller
omsetningen faktisk skjer?
Hva gjør ordføreren for å sikre at TKKs investeringer ikke direkte eller indirekte bidrar til
skatteunndragelse?
Forslag:
1) Bystyret ber rådmannen legge fram en oversikt over kommunens investeringer i
skatteparadis
2) Bystyret ber rådmannen fremme en sak om hvordan investeringer i skatteparadis kan
unngås gjennom å implementere dette i kommunens regelverk
3) Bystyret ber rådmannen be nasjonale myndigheter få fortgang i arbeidet med å få et
utvidet regelverk på land-til-land-rapportering.
3. INTERPELLASJON fremmet av Ottar Michelsen (SV)
Kommunale garantier
Kommunen har tradisjon for å stille med garanti for lån tatt opp av andre, bl.a. ved
utbygging av idrettsanlegg. Som eksempel er de fleste fotballbanene i kommunen bygd ut på
denne måten og stadig flere idrettshaller realiseres også med kommunal garanti. Ordningen
er betraktet som god for alle parter – den kommunale garantien gjør det mulig å få lån og
gjerne til en lavere rente og anlegg kan dermed bli realisert.
En kommunal garanti betyr at kommunen påtar seg risikoen for lånet. Dette vil også være
ønskelig i mange sammenhenger, ikke minst når idrettslag ønsker å bygge ut anlegg siden
anleggene ikke kunne blitt realisert uten at dette skjedde.
Det er likevel behov for en prinsipiell grenseoppgang av hvilke typer lån og hvilke type
aktører kommunen bør garantere for. Skal kommunen gi garantier på lån for kommersielle
aktører, eller er det naturlig å forvente at disse må bære sin del av risikoen ved utbygginger,
for eksempel ved etablering av kommersielle barnehager. Det er også behov for tydelig
føringer for hvilke krav kommunen skal stille, for eksempel ved å ha krav om forkjøpsrett.
Spørsmål til ordfører:
Mener ordfører at det er behov for en prinsipiell gjennomgang av bruken av kommunale
garantier?
Forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen fremme en sak om bruk av kommunale garantier. Saken må
inneholde en grenseoppgang over hvilke prosjekter som bør få kommunal garanti og hvilke
krav kommunen bør stille for å gi garanti.
4. INTERPELLASJON fremmet av Mats Ramo (FrP)
Forskuttering av spillemidler
Trondheim Kommune skiller seg fra mange andre storbykommuner på idrettsfeltet. De aller
fleste baner som blir brukt til organisert idrett, og breddeidrett er eid og/eller driftet av
idrettslagene selv. Mange av disse anleggene ville ikke kunne ha blitt utbygd uten
spillemidler til idrettsanlegg finansiert av norsk tippings overskudd gjennom søknad til
Kulturdepartementet. Dagens ordning for finansiering av idrettsanlegg i Trondheim
Kommune tvinger idrettslagene til å ta opp store lån mens man venter på å få utbetalt
spillemidler fra staten, denne prosessen kan ta mange år.
I Sandnes Kommune innførte den styrende FrP/AP-koalisjonen kommunal forskuttering av
spillemidler. Ordningen har vært særdeles vellykket. Forskutteringsordningen man har valgt i
Sandnes har kostet relativt lite, kommunen kan ta opp lån med langt rimeligere betingelser
enn hva idrettslag kan, og utgiftene er stort sett selvbærende fordi kommunen får tilbake
penger når spillemidlene kommer fra staten. Denne ordningen har i tillegg ført til store
besparelser for de enkelte idrettslag som får satt i gang prosjekt raskere og til en lavere
kostnad. Dette kan bidra til å motarbeide trenden som vi har sett i Trondheim Kommune
med at aktivitetsavgiftene for barn og unge har økt etter fullført anleggsutbygging.
Spørsmål til ordfører:
Er ordføreren enig i at det å innføre forskuttering av spillemidler vil bidra til å styrke
økonomien til idrettslagene i Trondheim, og at det vil være fornuftig å innføre denne
ordningen i Trondheim Kommune?
Forslag:
Bystyret ber rådmannen utarbeide et forslag til innføring av forskuttering av spillemidler til
idrettslag i Trondheim Kommune.