Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til
Komitèinitiativ, private forslag, kortspørsmål og interpellasjoner til bystyrets møte 14.3.2017 Settes opp til behandling i den rekkefølge de er mottatt til bystyrets postmottak. Sist oppdatert: 14.03.2017 kl 08.00 Private forslag, Interpellasjoner, kortspørsmål Private forslag: 1. privat forslag Fremmet av: Innhold: Tilfluktsrommenes tilstand og 7.02.17 bruk 3. private forslag 4. private forslag Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Marte Løvik (Sp) Erling Moe (V) 5. private forslag Mats Ramo (FrP) 6. private forslag Hilde Opoku (MDG) 2. privat forslag Mottatt dato Trondheim - En foregangskommune for enslige Skyting for mestring Lobbyregister og bestemmelse om betalt lobbyvirksomhet Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim kommune 7.02.17 Vurdering av Kystad-avtalen opp mot Trondheim kommunes etiske retningslinjer 13.03.17 Svein Otto Nilsen (PP) Ombudet i Trondheim kommune er sårbart Svein Otto Nilsen (PP) Refusjon av innbetalt piggdekkavgift Stine Hostad (H) Videreutdanning for lærere Morten Kokaas (PP) Digitalisert trygghetsalarm Åge Halvorsen (H) Kollektivfeltet forbeholdes buss i rute Rolf Jarle Brøske (H) Aktivitetsplikt 13.02.17 Tillitsmodellen 18.01.17 26.01.17 2. interpellasjon Sissel Trønsdal (Ap) og Turid Stenseth (Ap) Muzaffer Kara (Ap) Bostedsnære turløyper 3. interpellasjon Kenneth Kjelsnes (SV) Sykkelvask 4. interpellasjon Berit Tiller (H) 19.01.17 26.01.17 19.01.17 26.01.17 19.01.17 26.01.17 Kortspørsmål: 1. kortspørsmål 2. kortspørsmål 3. kortspørsmål 4. kortspørsmål 5. kortspørsmål 6. kortspørsmål Interpellasjoner: 1. interpellasjon Sommerjobb som gründer 7.03.17 13.03.17 13.03.17 13.02.17 13.02.17 19.02.17 23.02.17 27.02.17 5. interpellasjon 6. interpellasjon 7. interpellasjon 8. interpellasjon 9. interpellasjon Sivert Bjørnstad (FrP) og Åge Halvorsen (H) Ragna Vorkinnslien (R) Marek Jasinski (Ap) pva Ap, SV, V, PP Berit Tiller (H) Ragna Vorkinnslien (R) og Kenneth Kjelsnes (SV) Mangfold og valgfrihet også for barnefamilier Forskjells-Trondheim 13.02.17 Vinmonopolutsalg på Ranheim Utviklingen på Leüthenhaven Kommersielle barnehager 15.02.17 14.02.17 16.02.17 22.02.17 1. PRIVATE FORSLAG fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Tilfluktsrommenes tilstand og bruk Bakgrunn Med over 70 års avstand til den siste krig på norsk jord er det få som tenker på tilfluktsrom, selv om de finnes overalt. I Norge er det om lag 25.000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. Etter krigen var man det som heter “tilfluktsrompliktig” dersom man skulle bygge nytt, og det ikke var tilfluktsrom i nærheten. I 1998 ble kravene endret og dagens tilfluktsrom tilfredsstiller ikke de nødvendige krav da det ikke har vært tilfredsstillende oppfølging. Det var i 1998 at Stortinget bestemte at det ikke skulle bygges flere tilfluktsrom i Norge, men at dagens rom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. De siste årene har Sivilforsvaret kraftig redusert tilsynsposten fra sine budsjetter. Det er nok en realitet at man mangler penger til nødvendig vedlikehold og at man fjerner muligheten til å bruke rommene til samfunnsnyttige formål. Tilbake sitter tilfluktsrompliktige, borettslag, skoler, barnehager og private bedrifter, med utfordringer i form av en kald og krevende betongkjeller. Vet folk hvor nærmeste tilfluktsrom er? Mest sannsynlig finnes det på en skole i nærheten eller i et offentlig bygg. Etter krigen ble nemlig alle offentlige bygg over en viss størrelse pålagt å ha slike rom, «for å kunne gi vern for allmenheten, ved at de menneskene som var i nærområdet, kunne søke vern i en beredskapssituasjon», ifølge Sivilforsvaret. Det burde vært gjennomført funksjonsog tilstandskontroll av alle tilfluktsrom. Forslag: Bystyret ber om at det legges frem en sak til politisk behandling hvor det fremkommer i hvilken tilstand de enkelte tilfluktsrommene i Trondheim er i, og hvilke som i dag brukes til ulike formål. Her må det fremkomme hvilke muligheter man har til å sette i stand de tilfluktsrommene som har behov for oppgradering slik at disse også kan brukes til annen virksomhet. 2. PRIVATE FORSLAG fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) og Morten Kokaas (PP) Trondheim - En foregangskommune for enslige Bakgrunn: Et generelt høyt kostnadsnivå gjør at mange alenebeboere opplever at de befinner seg i en økonomisk krevende situasjon. Målet må være at de enslige skal få vilkår som reflekterer at antallet single/enslige er stadig økende. Dette kan gjøres ved å se på skatte og avgiftstrykket for denne store gruppen. Er det mulig å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat, samt at målt forbruk legges til grunn for offentlige avgifter? Norge har 900.000 enslige som utgjør en fjerdedel av befolkningen over 16 år. Dette er en stor og betydelig andel av Norges befolkning som fortjener å bli tatt på alvor. Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange unge og enslige sakker akterut med å skaffe seg egen bolig. Kommunale avgifter er like store for single som for par. Økningen av disse utgiftene rammer de enslige hardere, og særlig de eldre. Vi ser med uro på utviklingen, og ønsker å sette fokus på de ensliges vilkår. Husbankens ordninger bør blant annet ta høyde for at ikke alle boligkjøpere har tilgang til to inntekter. Avgifter og gebyrer knyttet til bolig bør i størst mulig grad differensieres, ved at det betales for målt forbruk, og ikke etter stipulert forbruk basert på boligens areal? Singelpolitikken har vært fraværende i den offentlige debatten. Det er på tide å sette fokus på de ensliges livsvilkår. Vi ønsker at Trondheim skal bli en foregangskomune som setter de ensliges situasjon på dagsordenen. Målet er at singelpolitikken skal være i fokus på alle områder som kan gjøre situasjonen bedre for de enslige. Man kan gjerne utvide prosjektet til også å gjelde firma i kommunen (f.eks. hoteller, reisebyrå mm) som også kan gi gode referanser når det gjelder god singelpolitikk både for byens innbyggere og for tilreisende til byen. Forslag: Bystyret ber rådmannen fremme en sak for bystyret om hvordan Trondheim kan bli en foregangskommune for enslige. Bystyret mener det er viktig at Trondheim kommune har en godt tilrettelagt singelpolitikk. 3. PRIVATE FORSLAG fremmet av Marte Løvik (Sp) Skyting for mestring Barn og unge som sliter med konsentrasjonsvansker enten de har en diagnose for det eller ikke, må få den hjelpen de trenger slik at de ikke faller fra både i skole og på fritiden. Å tilby denne gruppen barn trening i øvelser som krever dyp konsentrasjon og gir rask tilbakemelding på den øvelsen de gjør kan hjelpe dem. Øvelser som har samme effekten som mindfulness, gjennom feks å lære de rette pusteteknikker. I Danmark har alle skoler tilbud om skytetrening for å bedre konsentrasjonen til elever som har behov for det, i Norge har f eks Rennebu kommune dette tilbudet, dette følges nå også fra forskere fra NTNU. I Rennebu er tilbudet bygget opp i samarbeid med det Frivillige Skyttervesen, elevene får en-til-en undervisning fra pensjonerte skyttere, og lærere fra skolen følger dem. Skytingen gir elevene mestringsfølelse og de lærer teknikker som de kan bruke i skolehverdagen og på fritiden. Forslag til vedtak Bystyret ber rådmannen komme tilbake med en sak om hvordan et prosjekt med skyting for mestring kan innføres på 2-3 ungdomsskoler i Trondheim fra høsten 2017. Tilbudet skal foregå i samarbeid med Det Frivillige Skyttervesen og bystyret ber rådmannen klargjøre finansiering av et slikt tilbud i saken. Det er også ønskelig med følgeforskning på prosjektet for å se om denne typen aktivitet gir den rette effekten for elevene. 4. PRIVATE FORSLAG fremmet av Erling Moe (V) Det har vært en debatt i offentligheten om bystyrerepresentanter bør drive betalt lobbyvirksomhet for å påvirke avgjørelsene til bystyret og bystyrets organer. Undertegnede mener at det av hensyn til offentlighetens tillit til de folkevalgte organer er behov for å ha en prinsipiell drøfting og grenseoppgang mellom folkevalgte verv og lobbyvirksomhet. Folkevalgte skal ha integritet, og tjene sine velgere, og bør derfor være varsom med å blande roller i sin private næringsvirksomhet med folkevalgte verv. Undertegnede ber derfor om at dette området blir gjenstand for en politisk behandling. Det vil også være viktig for åpenheten og tilliten til det politiske system at det opprettes et lobbyregister, slik at politikere registrerer de organisasjoner, interessegrupper m.m som de har møter med. Forslag: 1. Det opprettes et lobbyregister der medlemmene av bystyret og bystyrets organer fører oversikt over de møter man har med organisasjoner, lobbyister o.l. 2. Det lages en bestemmelse, enten i bystyrets reglement eller i kommunens etiske retningslinjer, der det står eksplisitt at medlemmer av bystyret og bystyrets organer ikke kan drive betalt lobbyvirksomhet mot de samme organer. 5. PRIVATE FORSLAG fremmet av Mats Ramo (FrP) Tiltak for bedre psykisk helsehjelp i Trondheim kommune Det antas at halve Trondheims befolkning på et eller annet tidspunkt i livet kommer til å slite psykisk. I løpet av et år antas det at 30% av befolkningen på et eller annet tidspunkt opplever problemer med psyken. I følge verdens helseorganisasjon kommer psykiske lidelser i løpet av kort tid til å være det største sykdomsproblemet i den vestlige verden. De aller fleste som har behov for hjelp i Norge får denne hjelpen gjennom private. Norsk Psykologforening har tidligere gått ut og advart mot at det er alt for lang ventetid for å få time hos psykolog gjennom det offentlige. Mangelen på spesialpsykologer gjør at det kan ta mange måneder fra man får henvisning fra fastlege til første time hos psykolog. Dette koster det norske samfunnet mange hundre millioner kroner i året, og svært mange av de som havner utenfor arbeidslivet grunnet psykiske lidelser gjør dette i behandlingskø. Etter Høyre-FrP regjeringen gjeninnførte den gyldne regel har situasjonen bedret seg noe, det er fortsatt en lang vei å gå før tilbudet for de med psykiske lidelser og psykiske problemer er like bra som tilbudet til de som har fysiske plager opplever. For de gruppene som har en annen registrert bostedsadresse enn Trondheim Kommune oppleves det ekstra utfordrende å få hjelp, til tross for at samskipnaden gjør en god jobb med de som får hjelp der. Trondheim kommune kan innenfor dagens rammer ta noen grep som bedrer situasjonen for de som sliter med mindre eller moderate psykiske problemer. Et av disse er å gi fastlegene bedre verktøy for å hjelpe de som oppsøker et fastlegekontor for å be om henvisning. Forslag: Bystyret ber rådmannen utrede et samarbeid mellom fastlegekontorene og psykologstudentene for å gi et lavterskeltilbud til de som sliter med mindre alvorlige psykiske lidelser. Bystyret ber rådmannen henvende seg til Helse- og Omsorgsdepartementet med forespørsel om psykologtjenester hos private i Trondheim Kommune kan komme inn under frikortordningen for helsetjenester. Bystyret ber rådmannen utrede muligheten for å tilby helsesøstere videreutdanning i psykisk helse for å bedre førstelinjetilbudet til brukerne. 6. PRIVATE FORSLAG fremmet av Hilde Opoku (MDG) Vurdering av Kystad-avtalen opp mot Trondheim kommunes etiske retningslinjer I lys av saken omtalt som “Kystad-avtalen” som har blitt avdekket i media har det vært mye fokus på kommunens habilitetsreglement. I denne og andre saker som har blitt belyst ser vi at habilitetsreglementet ikke strekker til for å sikre at politiske prosesser gjennomføres i tråd med kommunens verdigrunnlag og samfunnets interesser. Kommunen har imidlertid også etiske retningslinjer som gjelder for folkevalgte. De etiske retningslinjene, er så vidt undertegnede bekjent, ikke vurdert opp mot folkevalgtes aktiviteter tidligere. Undertegnede mener det er grunnlag for bystyret å be om å få seg forelagt en vurdering av saken opp mot de etiske retningslinjene. Flere punkt i de etiske retningslinjene fremstår som ekstra relevante med tanke på den aktuelle sakene, disse er blant annet:. • Punkt 1. Generelt: Folkevalgte og ansatte i Trondheim kommune skal arbeide for fellesskapets beste i tråd med lover, regler, kommunens verdigrunnlag og politiske vedtak. Vi opptrer på en måte som gir tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlige og åpne i enhver sammenheng. • Punkt 4. Habilitet: Vi unngår å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Dette gjelder også forhold som ikke direkte rammes av inhabilitetsbestemmelsene i lovgivningen. Dersom spesielle personlige interesser likevel kan påvirke avgjørelsen i en sak du har faglig ansvar for, eller for øvrig deltar i saksbehandlingen eller forberedende saksbehandling i, skal du ta dette opp med overordnet. … • Punkt 7. c) I alle typer kontakt og nettverksbygging er vi bevisst på grensen mot kameraderi, smøring og korrupsjon og beveger oss ikke mot denne grensen. Det er derfor viktig å ha et avklart forhold til hva som menes med å ha ”gode relasjoner” til leverandører, forretningspartnere og beslutningstakere. Det er viktig for tilliten til det politiske systemet å få fastsatt at lover og regler om habilitet og etikk ikke skal være noe man lener seg på for å avfeie kritikk av praksis som befinner seg i et etisk grenseland, men skal brukes som en absolutt minstestandard for hvordan man som folkevalgt ter seg. En vurdering av saken opp mot de etiske retningslinjene vil sette en standard for akseptabel framtidig praksis. Det må tydeliggjøres at uetisk praksis ikke tolereres i Trondheim kommune, slik at verken vi eller befolkninga er i tvil om at politiske beslutninger tas innenfor vedtatt etisk standard. Forslag Bystyret ber revisjon/kontrollkomiteen avgi en vurdering av “Kystad-avtalen” i lys av de etiske retningslinjene for å avdekke eventuelle brudd på dem, og for å sette en standard for hva som er akseptabel praksis og eventuelt foreslå endringer i reglementet som kan forhindre brudd på de etiske retningslinjene i pågående og framtidige politiske prosesser. 1. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Ombudet i Trondheim kommune er sårbart Ombudet i Trondheim kommune skriver selv i sin Årsrapport for 2014 at ombudsordningen i Trondheim er sårbar. Det er i dag kun 1 ansatt. Dette gjør at det er mye som må tas igjen etter ferie, sykdom, konferanser m.m. Det er derfor ønskelig fra mange hold at det blir flere ansatte rundt Ombudet slik det er i andre byer med samme ordning. Bergen er for eksempel bemannet med et Byombud og 2 rådgivere. Det bør være et felles politisk mål å bedre kommunens ombudstjeneste, og skal man lykkes med det så bør man se på bemanningen. Spørsmål: Vil ordføreren se på muligheten til å øke bemanningen rundt ombudet for helse, omsorg og oppveksttjenester i Trondheim kommune slik at ordningen blir mindre sårbar ved for eksempel ferier og sykdom? 2. KORTSPØRSMÅL fremmet av Svein Otto Nilsen (PP) Refusjon av innbetalt piggdekkavgift I Trondheim kommune refunderer man ikke innbetalt Piggdekkavgift. Informasjonen om dette er svært dårlig og den mangler på kommunens nettsider. Hvis man har betalt sesongoblat på kr. 1400,- og selger / vraker bilen etter kort tid så burde man ha fått refundert deler av beløpet. I Oslo praktiseres en slik refusjonsordning og i Bergen refunderes også sesongoblat, men ikke døgn og månedsoblat. Spørsmål: Vil Ordføreren ta et initiativ til å åpne for refusjonsordning for innbetalt Piggdekkavgift også i Trondheim? 3. KORTSPØRSMÅL fremmet av Stine Hostad (H) Videreutdanning for lærere 1. februar gikk startskuddet for årets søknadsrunde for videreutdanning for lærere. Søknadsfristen for lærerne går ut 1. mars, deretter er det opp til skoleeierne å godkjenne flest mulig søknader innen 15. mars Regjeringen har de siste tre årene hatt en massiv satsing på videreutdanning for lærere. Lærerne som deltar på regjeringens etter- og videreutdanningsløft oppgir at det har gitt dem bedre kompetanse i faget og lært dem nye måter å undervise på. Faglig sterke lærere er den faktoren som har størst betydning for elevenes læring. I fjor søkte over 10 500 lærere om videreutdanning, og over 5 000 lærere fikk et tilbud. I løpet av tre år har regjeringen nesten tredoblet tallet på plasser i videreutdanning. I 2017 vil mer enn 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. Lærerne i Trondheim kommune gjør en fabelaktig jobb hver dag, og de som ønsker bør få mulighet til faglig påfyll. Spørsmål: Kan Ordføreren redegjøre for hvor mange søknader om videreutdanning Trondheim kommune mottok i løpet av februar, og hvor mange av disse som godkjennes? 4. KORTSPØRSMÅL fremmet av Morten Kokaas (PP) Digitalisert trygghetsalarm Bakgrunn: I løpet av få år må alle kommuner bytte ut sine trygghetsalarmer. Teknologien i de digitale trygghetsalarmene er bedre enn de gamle analoge, og gir bedre sikkerhet for de eldre og for omsorgstjenesten. En overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer bør også inkludere tilbud om mobile digitale trygghetsalarmer. Fremtidens trygghetsalarm skal fungere for en rekke ulike brukergrupper og dekke ulike brukerbehov noe som krever fleksibilitet både i brukerutstyret og utforming av tjenesten. I løpet av 2017 vil leverandørene ikke lengre supportere det gamle analoge telenettet. Teknologien på dette feltet har stått stille i flere tiår og solnedgangen vil gå over i fullt mørke. Det haster å få fullført overgang til digitaliserte trygghetsalarmtjenester. Spørsmål: Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Mener ordføreren at Trondheim kommune er i rute i forhold til overgangen til digitalisert trygghetsalarm? 5. KORTSPØRSMÅL fremmet av Åge Halvorsen (H) Kollektivfeltet forbeholdes buss i rute I Formannskapets møte 14. juni 2016 under behandling av «Kollektivplanlegging - Framtidig rutestruktur 2019-2029» vedtok man at kollektivfeltet i kollektivbuen skal forbeholdes buss i rute. Dette har i det siste ført til protester i media fra drosjenæringen, en næring som har betydelige oppdrag også for Trondheim Kommune, og det største selskapet i Trondheim beregner selv at 40 % av oppdragene i rushtiden er skolekjøring på kontrakt med AtB. Drosjenæringen er også en viktig næring for befolkningen i Trondheim by, hvor den største driveren kjører alene ca 1,3 millioner turer i året. Ved behandling av strategisk næringsplan ble det gjennom en flertallsmerknad lagt et prinsipp at saker som fremmes til beslutning i politiske organer, og som har relevans i næringslivet, skal det redgjøres særskilt for om dette er i tråd med strategisk næringsplan. Spørsmålsstiller finner ingen særskilt vurdering i denne saken fra 2016, og drosjenæringen selv bekrefter også i media at de ikke er forespurt om konsekvensene av et slikt vedtak. Spørsmål: Er ordføreren enig i at vedtaket i Formannskapet hvor kollektivfeltet i kollektivbuen skal forbeholdes buss i rute er av en sånn art at for næringslivet at man burde redgjort særskilt for dette i saken? 6. KORTSPØRSMÅL fremmet av Rolf Jarle Brøske (H) Aktivitetsplikt Høsten 2015 ble det kjent at Trondheim kommune er en av de byene i landet med størst økning av unge sosialhjelpsmottagere. I 2015 kom hver tredje nye unge sosialhjelpsmottager blant landets ti største kommuner fra Trondheim. I 2016 viser prognosene at 93 av totalt 217 millioner kroner i sosialhjelpsbudsjett går til unge. Bystyret vedtok i interpellasjon 75/15 “Arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere i Trondheim”, at rådmannen skulle iverksette tiltak første halvår i 2016 som sikrer at arbeids- og aktivitetstilbud er hovedregel for alle unge sosialhjelpsmottakere. Dette er tiltak som har gitt svært positiv effekt i andre kommuner som har innført en slik plikt. Flere unge har kommet raskere ut i arbeid og opplever økt mestring, og sosialhjelpsbudsjettet har i de aller fleste tilfeller gått ned. Det har tatt overraskende lang tid uten at det ble innført slike tiltak, til tross for bystyrets klare vedtak. I tillegg valgte det politiske flertallet i formannskapsmøte 28. juni å vedta at aktivitet skal være en rett, og ikke en plikt for sosialhjelpsmottagere under 30 år. Fra 1. januar i år er det imidlertid innført et statlig krav om aktivitetsplikt for alle friske sosialhjelpsmottagere under 30 år. Dette er helt identisk med Bystyrets opprinnelige vedtak fra høsten 2015. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren tilfreds med rådmannens oppfølging av bystyrets vedtak fra november 2015 om at arbeid og aktivitet skal være hovedregelen for unge sosialhjelpsmottagere, og mener ordføreren at arbeids- og aktivitetsplikt er en god hovedregel for friske sosialhjelpsmottagere under 30 år? 1. INTERPELLASJON fremmet av Sissel Trønsdal (Ap) og Turid Stenseth (Ap) Tillitsmodellen Vi ønsker å gi tjenester av best mulig kvalitet og en trygg og forutsigbar hverdag for de som mottar hjemmetjenester i Trondheim kommune. Da må også de som mottar tjenester få den hjelpen de har behov for - av mennesker de kjenner. Gjennom å organisere hjemmetjenesten ut fra Tillitsmodellen er målsettingen å få et fast team av hjelpere rundt brukeren, og samtidig oppnå økt medbestemmelse for brukere og medarbeidere. Tillitsmodellen innebærer at tjenestene utføres av et selvstyrende team, bestående av sykepleiere, helsefagarbeidere, ergo/fysioterapeut og saksbehandler. Hvert team yter tjenester til et bestemt antall brukere, og alle i teamet får opplæring i hverdagsrehabilitering. Det selvstyrende teamet håndterer alle praktiske detaljer selv – også meldinger om sykefravær. Oslo kommune har igangsatt prosjekt Tillitsmodellen i fire bydeler, og ser allerede etter kort tid resultater i form av mer tilfredse brukere, bedre kontakt med - og kunnskap om brukerne, økt motivasjon og arbeidsglede, bedre ressursutnyttelse og lavere sykefravær. En viktig detalj er også bruken av ”åpne vedtak”. På den måten unngår man stadige revurderinger ettersom behovene endrer seg. Kort sagt er dette en vinn-vinn situasjon for både tjenestemottaker og ansatte. Spørsmål til ordfører: Vil ordføreren igangsette prosjekt Tillitsmodellen i Trondheim kommune med målsetting om fast tjenesteteam rundt den enkelte bruker? Forslag: Bystyret viser til Sentrum-Venstrepartienes vedtatte budsjett for 2017 vedrørende flere faste hjelpere og ber rådmannen igangsette prosjekt Tillitsmodellen i to soner. Modellen baseres på at bestiller/utførermodellen forlates. Rådmannen bes rapportere tilbake til Formannskapet i løpet av våren 2017 gjennom en politisk sak. Prosjektet forutsettes finansiert innenfor dagens budsjettrammer og i dialog med Fagforbundet og NSF. 2. INTERPELLASJON fremmet av Muzaffer Kara (Ap) Bostedsnære turløyper I Bodø kommune har de gjennom prosjektet StiMuli utviklet bostedsnære turløyper med mål om avstand mindre enn 500 meter fra der folk bor. Det har blitt tatt godt imot av kommunens innbyggere og turistnæringen. Gjennom StiMuli har Bodø fått et sammenhengende turveinett. Stillesitting og lite fysisk aktivitet øker de negative helsekonsekvensene og har blitt større problem i samfunnet. Stillesitting alene er en selvstendig risikofaktor for type 2diabetes og flere hjerte- og karsykdommer. Byens viktigste ressurs er aktive, friske og livsglade innbyggere. I Trondheim gjøres det mye på dette feltet. Gjennom Miljøpakken har vi fått standarder for skilting, merking og informasjon. Trondheim har rikt tilbud av turveier og turstier i befolkningsnære områder, og det er et viktig helsefremmende tiltak. Det som mangler noen steder er at det rike turveinettet i byen kobles sammen, ved at en del tilfeller mangler korte parseller som skal til for å få sammenhengende turveier og stier. Noen eksempler på ”missing links” er: - Saupstad - fra gangbrua over Kongsvegen og direkte inn i marka - Blakli – turvei fra Utleir inn til Estenstadvegen - Vikåsen/Ranheim – turvei over Vikåsen til Vikerauntjønna I motsetning til Bodø, hvor mye startet på uberørt mark, er det i Trondheim langt på vei et komplett nettverk gjennom mange års etablering av turveier og turstier. For eksempel gjennom snarveiprosjektet og satsingen i Miljøpakken. I følge Trondheimsregionens friluftsråd er ikke Trondheim langt fra et mål om minst 500 meter fra en husdør til nærmeste tursti. Et slikt prosjekt i Trondheim kan skape tilhørighet og kunnskap til eget nærområde, øke attraktiviteten til Trondheim som bosted, studiested og reiselivsmål og redusere miljøbelastningen. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at Trondheim bør videreutvikle sti- og løypenettet slik at det i størst mulig grad blir et helhetlig turveinett, og at det bør være turløyper innen 500m fra alle bosteder i Trondheim? Forslag til vedtak: - Bystyret ber rådmannen legge inn mål om maks 500 meter fra boliger til turvei i plan for friluftsliv og grønnstruktur, samt forslag til konkrete tiltak for å oppnå dette målet. Rådmannen bes gå i dialog med Trondheimsregionens friluftsråd om forslag til tiltak. - Bystyret ber rådmannen vurdere hvorvidt dette er mulig å legge inn i bestemmelsene ved reguleringsplaner for nye boligformål. 3. INTERPELLASJON fremmet av Kenneth Kjelsnes (SV) Sykkelvask Trondheim kommunes sykkelstrategi har som målsetning å doble sykkelandelen til 15 % fra 2009 til 2025. For å nå dette målet må mange virkemidler tas i bruk, og skal man lykkes er man avhengig av at andelen som velger sykkelen også på vinteren øker. Selv om klima- og miljøgevinsten er den samme på vinteren, og det føles akkurat like godt å suse forbi bilkøa, så er det utvilsomt en del tiltak man må foreta seg for å bli vintersyklist. Dette kan virke som barrierer mot å ta steget. Mange av tiltakene må man sørge for selv: Man må skaffe egnet sykkel, eller i det minste utstyre den man har med piggdekk og lignende. Og man må skaffe egnede klær. Også arbeidsgiveres evne til å legge til rette kan ha betydning. Gode dusj- og garderobeforhold og et trygt sted å parkere sykkelen vil i stor grad bidra til å gjøre vintersykling mer attraktivt. Men det er liten tvil om at en stor utfordring på vinteren er vedlikehold av sykkelen. En sykkel må vaskes uavhengig av årstid, men behovet er langt større på vinteren, noe særlig veisaltingen bidrar mye til. Problemet er at vinteren med sine minusgrader også gjør vasking av sykkel mye vanskeligere. Flere arbeidsplasser som legger til rette for at man kan vaske sykkelen. Det er veldig bra og kommunen premierer slike tiltak gjennom utmerkelsen Sykkelvennlig arbeidsplass. Men ikke alle har tilgang til slikt på sin arbeidsplass. Det er viktig at det i tillegg til å vaske sykkelen er mulig å sette igjen sykkelen tørt og varmt etterpå, slik at den tørker. Det finnes bilvaskeri i mange P-hus, noe som kan være mulige steder å plassere sykkelvaskeri også. Mitt spørsmål til ordføreren er derfor: Kan kommunen gjøre mer for at sykkelvask kan gjøres lettere tilgjengelig for alle? Forslag til vedtak: Bystyret ber rådmannen vurdere egnede lokaler for vask av sykler vinters tid, gjerne i samarbeid med Trondheim parkering og/eller Miljøpakken. 4. INTERPELLASJON fremmet av Berit Tiller (H) Sommerjobb som gründer «Trondheim skal bli den beste kommunen i Norge til å legge til rette for gründerskap og innovasjon» vedtok bystyret enstemmig i august. Da finans og næringskomiteen hadde høring om gründerskap, var deltakerne mest opptatt av hvordan kommunen kunne legge til rette for barn og unges engasjement, kunnskap og kultur innenfor entreprenørskap. Stockholm stad (kommune) i samarbeide med Start-Up Stockholm, og private aktører har en interessant forretningsmodell som gir byen nye innovative produkter, og ungdom sommerjobb. Formålet med «Summer Business Challenge» er at unge skal få et innblikk i arbeidslivet med fokus på innovasjon og forretningsdrift. Ungdom mellom 18 og 19 år tilbys tre ukers sommerjobb for å kunne utvikle og konkretisere forretningsidéer. Kommunen og Skandinaviske Enskilda Banken har bevilget penger og AMF (Nav) og Almi Företagspartner er med i prosjektgruppen. Start-Up Stockholm er delvis finansiert av staden/kommunen og gir rådgivning til personer som ønsker å starte en bedrift med utgangspunkt i en egen idé. I Trondheim kan kommunen spille på et rikt gründernettverk som blant annet Technoport, Ungt Entrepenørskap, Work Work og Digs. Summer Business Challenge gir spesifikt en mulighet for at offentlig sektor brukes som testplattform. Det betyr at forretningsideen skal ha utspring i kommunens behov. Dette kan kopieres i Trondheim, eller en kan se på en modell hvor en samarbeider med private bedrifter, skoleverket og NTNU. Kommunen bør ikke være prosjektleder. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at et prosjekt etter modell av Summer Business Challenge i Stockholm også bør prøves ut i Trondheim? Forslag til vedtak: Bystyret ber rådmannen fremme en sak om hvordan et prosjekt etter modell av Summer Business Challenge kan gjennomføres i Trondheim. Saken bør vise forretningsmodell og økonomi. 5. INTERPELLASJON fremmet av Sivert Bjørnstad (FrP) og Åge Halvorsen (H) Mangfold og valgfrihet også for barnefamilier Bystyret vedtok 26.01.17 at alle nye barnehager som etableres i Trondheim skal være drevet av kommunale eller ideelle aktører. I Trondheim har nesten halvparten av barnefamiliene valgt å bruke private barnehager, dette utgjør plasser for over 4.000 barn. Private aktører driver ca. 40 % av byens barnehageplasser, og denne andelen har vært stabil i mange år. Halvparten av de private barnehagene er organisert som aksjeselskap, de private er videre organisert som enkeltpersonforetak, stiftelser, samvirkeforetak, i regi av foreninger og lag, etc. Det er mange som ønsker å ha valgmuligheter når det gjelder barnehageplass, slik at de kan finne et tilbud som er best mulig tilpasset familiens og barnets behov. En slik valgmulighet krever at det er variasjon i tilbudet av barnehageplasser i Trondheim, både hva angår faglig innhold, pedagogikk, språk, åpningstider, beliggenhet, osv. Private tilbydere utgjør et verdifullt supplement til kommunalt drevne barnehager ved at de bidrar til mangfold og valgmuligheter. Dette er tilbud som blir verdsatt av brukerne og som gjør Trondheim til en bedre barnehageby. Bystyrets vedtak gir beskjed om at det er ønskelig med en innsnevring av barnehagetilbudet i Trondheim ved at en stor gruppe seriøse og dyktige drivere erklæres uønsket. Vedtaket har bidratt til usikkerhet og uklarhet om hvilke barnehagetilbud som er uønsket i fremtiden. Klare kriterier som gir forutsigbarhet og likebehandling for alle som driver private barnehagetilbud bør være en selvfølge. Spørsmål til ordføreren: 1. Noen barnehager, blant annet familiebarnehager er drevet som enkeltpersonforetak. Vil ordføreren vurdere enkeltpersonforetak som kommersielle eller ideelle aktører? 2. Hvilke av de ikke-kommunale barnehagene opprettet de siste 14 årene ville ordføreren ha sagt nei til i dag, og hvor mange plasser utgjør dette? 3. Nesten 2000 barn går i dag i barnehager som er organisert som aksjeselskap. Får disse barna etter ordførerens vurdering et dårligere tilbud enn barn i kommunale barnehager? 4. Hvilke kriterier skal definere om en aktør er kommersiell eller ideell, hvordan skal kommunen sikre forutsigbarhet og likebehandling, og hvem skal kontrollere skillet mellom kommersiell og ideell drift? 6. INTERPELLASJON fremmet av Ragna Vorkinnslien (R) Forskjells-Trondheim I Adresseavisen 13. februar kan vi lese at siden 2 000 har andelen barn som lever i lavinntektsfamilier mer enn doblet seg i Norge. I dag regnes over 92 000 barn i Norge som fattige. Forskjellen i Norge øker raskere enn i mange andre land, og dette gjelder også her i Trondheim kommune. Like over 36 % av barn som har enslig forsørger i Trondheim kommune lever under fattigdomsgrensen. Disse tallene er fra 2014 men det er liten grunn til å tro at situasjonen har bedret seg, blant annet fordi bystyret har vedtatt både å inntektsberegne barnetrygden og fjerne søskenmoderasjonen i SFO - noe som rammer de med aller lavest inntekt hardt. En annen gruppe som også blir rammet av inntekstberegningen er enslige mindreårige flyktninger. Dette er en usosial politikk der man tar fra de som allerede har minst, og som fører til at forskjellene øker. Spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at dette er en uønsket utvikling i Trondheim kommune? 7. INTERPELLASJON fremmet av Marek Jasinski (Ap) pva. Ap, SV, V, PP Vinmonopolutsalg på Ranheim Ranheim er en bydel i sterk vekst med mange store utbyggingsprosjekter og en stor forventet befolkningsøkning. Innen et par tiår vil Ranheim sammen med Charlottenlund bli på størrelse med Molde by, og derfor er det også på tide å etablere et lokalsenter på Ranheim. Dermed er det både befolkningsmessig og næringsmessig grunnlag for et polutsalg i bydelen. I kommuneplanens arealdel er Peder Myhres vei 2 angitt som lokalsenter for Ranheim og detaljreguleringen av området er underveis. Trondheim kommune har en klar politikk på å styrke lokalsenterutvikling med service og handel som bygger trivelige bydelssenter og minsker transportbehovet . Det vil være en stor miljømessig gevinst fordi man nå må kjøre til andre bydeler, noe som også fører til handelslekkasje. Lokale polutsalg forsterker den lokale handelen og sikrer dermed det lokale næringslivet. Dette er positivt for bydelssentrene og sørger for at man handler der man bor istedenfor å reise byen rundt. Kort oppsummert er dette god alkoholpolitikk, miljøpolitikk, næringspolitikk og styrker en byutvikling vi ønsker oss i Trondheim. Spørsmål til ordføreren: Vil ordføreren ta initiativ til at Vinmonopolets styre får en anbefaling om opprettelse av utsalg på Ranheim? Forslag til vedtak: Bystyret ber styret i Vinmonopolet opprette et utsalg på Ranheim. 8. INTERPELLASJON fremmet av Berit Tiller (H) Interpellasjon om utviklingen på Leüthenhaven Trondheim kommune har ved flere anledninger gitt uttrykk for et klart ønske om en byintegrert campus. Formannskapet vedtok 10. januar i år følgende «Trondheim kommune mener NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen. Dette er viktig for å skape en attraktiv, byintegrert campus og imøtekomme ambisjonen om urbanitet.» NTNU er allerede i dag sterkt representert på Kalvskinnet. Dette vil universitetet viderefører fremmover. NTNUs virksomhet på Kalvskinnet har et viktig historisk fundament i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap som er Norges eldste vitenskapelige institusjon. Det er med god grunn NTNU på sine hjemmesider med stolthet fremhever Kalvskinnet som «universitetets mest sentrale campus omtrent midt i bykjernen». Høyre mener Kalvskinnet ligger ideelt til rette for utvikling og styrking som ledd i regjeringens beslutning om en samlet bynær universitetsutbygging. Universitetets studenter vil ha stor nytte et samspill med byens kunst og kulturinstitusjoner i umiddelbar nærhet. Trondheim kommune eier Leütenhaven, som nå anvendes som parkeringsplass. Denne bør kunne ha en viktig funksjon for utviklingen av universitetets campus eller i samspill med den. Derfor bør kommunen gå i aktiv dialog med NTNU om hvordan denne eiendommen best kan anvendes til et signalmessig viktig universitetsformål. Et slikt formål kan være KAM-senteret. På Leüthenhaven vil dette ligge i umiddelbar nærhet til en rekke viktige kulturinstitusjoner. Spørsmål til ordføreren: Vil ordføreren ved en aktiv dialog med NTNU sørge for at Leüthenhaven tomta blir bragt inn som en viktig komponent i utviklingen av universitetets campus på Kalvskinnet? Forslag til vedtak: Trondheim kommune går i aktiv dialog med NTNU med sikte på å utvikle Kalvskinnet inkludert i Leüthenhaven som viktig del av fremtidig bycampus. 9. INTERPELLASJON fremmet av Ragna Vorkinnslien (R) og Kenneth Kjelsnes (SV) Kommersielle barnehager Bystyremøtet 26.01.2017 vedtok følgende formuleringer om kommersielle barnehager: “Bystyret ønsker at alle nye barnehager som etableres skal være drevet av kommunen eller ideelle aktører og ber rådmannen følge opp dette så langt det er mulig bl.a gjennom reguleringsplaner” Intensjonen i vedtaket er å hindre de kommersielle aktørene i barnehagesektoren å etablere seg i Trondheim kommune. Det er imidlertid slik at om man skal få gjennomført dette, er det viktig med en mer spisset formulering og en oppfølging fra rådmannen på området. Gjennom arbeidet som har blitt gjennomført i Oslo om den samme saken, har byrådet inngått en avtale med Rødt som presiserer hvordan kommunen skal sikre at alle nye barnehager drives av kommunen eller ideelle aktører. Både Fylkesmannen i Oslo og Akershus og jussprofessor Tarjei Bekkedal påpeker i sine juridiske vurderinger at kommunens folkevalgte har demokratisk frihet til å sette kriterier for hvem som skal få tilskudd, forutsatt at kommunene ivaretar barnas rett til å få en barnehageplass. Det er rimelig å anta at det samme gjelder her. Spørsmål til ordfører: Er ordføreren enig i nødvendigheten av en slik presisering? Forslag til vedtak: Følgende kriterier skal oppfylles før nye private barnehager kan få tilskudd; 1. Barnehagens medarbeidere må ha tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i de kommunale barnehagene 2. Barnehagene må på daglig basis ha samme voksentetthet pr barn som i de kommunale barnehagene 3. Innenfor rammen av barnehagelovens §14 a første ledd, skal offentlige midler og foreldrebetaling komme barna i barnehagen til gode 4. Barnehagen må delta på den årlige nasjonale foreldreundersøkelsen. 5. I tilfeller der ideelle barnehager ønsker å selge barnehagen skal kommunen tilby virksomhetsoverdragelse
© Copyright 2024