Samtaler med barn, en praktisk tilnærming
Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen
Hva opplever du som utfordrende i
samtaler med barn?
Sum sammen to og to 
Hvorfor samtaler med barn?
- For å innta et barneperspektiv!!
•
Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi
søker å beskrive og forstå den virkeligheten barn inngår i.
•
Det er bare barnet som vet hvordan det opplever sin
livssituasjon, og for å få vite om dette må vi spørre barnet selv.
•
Barn som har det vanskelig har behov for å bli sett og hørt.
Hvem er barna vi møter?
- Vanlige barn med ulike grader av sårbarheter
Barn i utfordrende livssituasjoner
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Psykisk syke foreldre, i hverdagen og som pårørende
Alvorlig sykdom i nære relasjoner
Foreldre som ruser seg
Utsatt for omsorgssvikt
Flyttes akutt ut av hjemmet
Flyttes i fosterhjem
Lever i fattigdom
Kan ha opplevd vold og overgrep
Eksponeres for voksne konflikter ved samlivsbrudd - samvær
Enslige mindreårige flyktninger
Ulike formål med samtaler
•
•
•
Avdekkende samtaler
Informasjonsgivende samtaler
Bearbeidende samtaler
•
•
•
Strukturerte og planlagte
Spontane samtaler
Situasjonsbestemte samtaler
Omsorgssvikt, traumer, vold og
seksuelle overgrep er skadelig for barn
•
•
De siste 10 årene har gitt oss ny forskning om hjernens utvikling
Vi vet mer om traumers påvirkning på atferd og psykisk helse enn
tidligere
Utviklingen forløper slik:
•
God omsorg = hjelp til å regulere seg selv og sine følelser, blir etter
hvert internalisert som egne ferdigheter i egen atferd
•
Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser +
mangel på hjelp til å regulere dem.
– Konsekvens: Hyper sensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll
over reaksjoner
– Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angst lidelser,
nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PSTD osv.
Typiske vansker etter vold og overgrep:
•
Regulering av affekt og kroppslige tilstander:
–
–
–
–
Kommer fort i intens affekt , klarer ikke å roe seg ned
Hypersensetiv for følelsesladet stimuli, for lyder og berøring
Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander
Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker
Typiske vansker fortsatt…:
•
Regulering av oppmerksomhet og atferd:
– Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre
– Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd
– Dårlige strategier til å trøste seg selv med, for eksempel
selvskading
Typiske vansker fortsatt…:
•
Sosio – emosjonell regulering
–
–
–
–
Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv
Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning
For fysisk eller seksualisert i sin kontaktetablering med andre
Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv, se hvordan
egen atferd kan påvirke andre
Film: Hvordan traumer påvirker hjernen
https://www.youtube.com/watch?v=nMOGqAl
Q9bI
Derfor kan
Litt sorg bli til bunnløs fortvilelse
Litt redsel bli til panikk
Litt sinne bli raseri
Litt usikkerhet bli kaos
Litt smerte bli uutholdelig
Når minner…triggere…aktiveres
En trigger, en påminner - en tanke, et ord, en lukt.
Toleransevinduet

Å hjelpe barnet å regulere følelser
- Den voksnes oppmerksomhet på egne følelser og
reaksjoner
- Fokus på barnets følelser mindre enn atferd
- Hjelpe barnet å finne roen mer enn å stoppe atferden
- Samarbeid og veiledning mer enn konfrontasjon på atferd
https://www.youtube.co
m/watch?v=hiOgpLjNcTA
Noranger
Hvem er du som kommunikasjonspartner?
Kva kjennetegner deg i samtale med barn og
unge?
Summing - to og to
Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss?
Den nødvendige samtalen.
Det er behov for avdekkende samtaler
•
Når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig
•
Når signalene gjør oss bekymret
Fortolkning av tegn
•
Hvilke refleksjoner gjør vi oss om årsaksforhold til de symptomer
og tegn barna viser oss?
•
Hvilke tolkningskategorier opererer vi med?
•
Hva når vi voksne har ulik fortolkning av tegn?
•
Manglende fortolkning og refleksjon over årsaksforhold, kan det
skyldes vårt forhold til tabuer?
For å få mot til å se - og trygghet til å handle
trengs det:
•
Kunnskap og handlingskompetanse
– Som innebærer å vite hva man skal se etter
– Å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det
om de signalene man ser!
Signal kan være på bakgrunn av:
•
Noe barnet har sagt
– Til andre barn
– Til leker i rollelek
– Til voksne
•
Noe barnet har vist
– I handling
– I tegning
– I lek
•
Atferdsendring hos barnet:
– Utagering
– Tilbaketrekking
– Seksualisert atferd
Tegninger og andre produkter
•
Tas vare på. Kommenter når de er uvanlige:
–
–
–
–
–
Hva er det du har tegnet her
Fortell meg om den tegningen
Hva er dette?
Hvem er det du har tegnet?
Hva gjør og tenker den og den (på tegningen)?
Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige
ting:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Synet på barnets troverdighet
Etiske begrunnelser
Voksne beskytter seg selv, legalisert vegring
Voksne tror de beskytter barnet
Kulturens tabu
Redsel for å ta feil
Redsel for foreldres reaksjoner
Redd for å ødelegge for eventuell etterforskning
Har en oppfattelse av at det «sikkert er noen andre» som bør
snakke med barnet
Hvorfor forteller ikke barn om det vanskelige?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Minnene om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig
Barnet frykter den voksnes reaksjon
Barnet frykter konsekvensen av å fortelle
De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått
De føler seg forlegne, skamfull, skyldbetynget og skitne
Barnet er truet
Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle
Overgrepene er tabubelagt
Det har ikke skjedd noe
De har prøvd å fortelle og har resignert
Kommunikasjon som åpner, -aktiv lytting
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bydende form: «Fortell…»
Gjentagelse
Bekreftelse
Bruke barnets egne ord
Oppsummere underveis
Lytt mer enn du snakker
Unngå for mange spørsmål
Tenk på ordene/språket du bruker
Tåle pauser
Film: Åpne og lukkete spørsmål
https://www.youtube.com/watch
?v=9zpDy-pC_aA
https://www.youtube.com/watch
?v=9VJuulHIVKs
Kommunikasjon som lukker, - passiv lytting
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvorfor – spørsmål
Ja/nei svar
Valgspørsmål
Vide og generelle spørsmål
Ledende spørsmål
Projisere
Overføre
Tvil og benekting
Skifte av tema
utspørring
Innledning til samtale om overgrep:
•
Ta utgangspunkt i barnets signaler
•
Generaliser: » jeg kjenner mange barn som
gjør/sier/skriver/tegner akkurat som deg, og de har opplevd ting
de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også tenker på
noe du ikke har turt å si…?»
•
Snakk med barn om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer
barn i å fortelle.
Hemmeligheter og redsler
•
Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter
–
–
–
–
At barn er redd for å bryte vonde hemmeligheter
At barn er redd for ikke å bli trodd
At barn er redd for trusler
At barn er redd for hva som kan skje hvis de forteller
Generelle prinsipper i avdekkende samtaler
•
•
•
•
•
Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet
Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler
Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet
Ikke press, men tilrettelegg for at barnet kan fortelle
Husk! Det er barnet som avdekker, ikke den voksne
Historien kommer sjelden av seg
selv..
• Må ha hjelp til å fortelle
• Vi må nøste….
• Også i fortellingen…..
Barn som strever i sin hverdag
Samtaler med ungdom
•
•
•
•
•
Selvbilde
Selvtillit
Venner
Følelser og hormoner
«Omprogrammering av
hjernen»
• Ny forskning viser…
Hvem er barna….atferd som uttrykk , - og atferd som
utfordrer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Redd for å være annerledes
Usikre og utrygge
Ofte lav selvtillit / selvfølelse
Kaotiske / glemsomme
Unngåelsesatferd
Utprøvende / utagerende / frustrerte
Innadvendte / usynlige / «pleasing»
Fantasiverden, fantasivenner
Ofte liten evne til å se, og forstå, seg selv i samspill med andre
Hvordan møte barna i samtalen
•
Se dette barnet - gjør det betydningsfullt
•
•
•
•
•
•
•
Generalisering
Undre seg sammen
Jeg – budskap
Åpen og direkte
Benevne hendelser – tanker – følelser
Anerkjenne
Gi handlingsstrategier
Samtalemetoder – 1 -
Hvordan møte barna i samtalen
•
•
•
Fortelle historier
Bruk av temabøker
Snakke med bamsen
•
Å bruke tegning i samtalen
–
–
–
–
–
Billedtenking
Skaper raskt oversikt
Veldig konkret
Mer «ufarlig»
Enkelt å bruke
Samtalemetoder - 2 -
Ulike måter å bruke tegning i samtalen
–
–
–
–
–
Som støtte
Tegne aktuell hendelse
Gi informasjon
Øke forståelse
Mentalisere