NO EN
Havbruksdrift og ledelse
Vil du satse på en internasjonal næring i vekst? Bachelorgraden i havbruksdrift og
ledelse gir deg grunnleggende kunnskap om driften i havbruksnæringen, med
sikte på arbeid som mellomleder/leder. Etter endt studium vil du ha tilegnet deg
kunnskaper i oppdrettsbiologi, ledelse, forvaltning og økonomi. Det er fokus på
lover og regler som gjelder for drift av havbruksanlegg, bærekraftig produksjon, så
vel som etiske aspekter ved oppdrett av sjømat. I siste semester inngår 15 ukers
bedriftspraksis i Norge eller utlandet.
BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE
Studiepoeng
180,0
Type studium
Bachelorgrad
Startsemester
Høst 2017
Språk
Norsk
Fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Studiested
Bodø
Søknadsfrist
15.04.2017
ØRJAN HAGEN
Studieprogramansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: +47 75 51 74 52
E-post: [email protected]
MATS PEDERSEN
Studieveileder
Seniorkonsulent
Tlf: +47 75 51 73 51
E-post:
[email protected]
YRKESMULIGHETER
Studiet kvalifiserer til å gå inn på mellomleder-/ledernivå i bedrifter og organisasjoner i akvakulturnæringen, til å arbeide i offentlig forvaltning
og leverandørindustrien for havbruksutstyr og direkte i produksjon av akvakultu...rorganismer.
VIDERE UTDANNING
Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk.
OPPTAKSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
Side 1 av 44
Side 2 av 44
Programoversikt
1. STUDIEÅR
OVERSIKT
Høst 2017
Obligatoriske emner
150 Studiepoeng
Grunnleggende kjemi
KJ100F
10 SP
Valgfrie emner
0 Studiepoeng
Sjømat
BI108F
10 SP
Praksis
20 Studiepoeng
Examen philosophicum
EX120E-2
10 SP
Laboratoriesikkerhet
KJ105F
0 SP
Vår 2018
Arbeidsrett
RE104S
10 SP
Oppdrett av marin fisk
AK123F
10 SP
Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi
BI134F
10 SP
2. STUDIEÅR
Høst 2018
Oppdrettsteknologi
AK202F
10 SP
Oppdrett av laksefisk
AK203F
10 SP
Innføring i økonomisk matematikk
MA107E
5 SP
Vår 2019
Fiskeernæring og foring
AK220F
10 SP
Havbruksforvaltning
AK225F
VELG EMNE
Statistikk - Valgfrie emner
Side 3 av 44
10 SP
Bacheloroppgave
10 Studiepoeng
3. STUDIEÅR
Høst 2019
Produksjonsplanlegging og oppdrettsøkonomi
EK203F
10 SP
Fiskehelse og velferd
AK205F
10 SP
Ledelse
OR235F
10 SP
Vår 2020
Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse
AK224F
VELG EMNE
Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse - Praksis
Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse - Praksis
Side 4 av 44
10 SP
Studieplan
KOSTNADER
I tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur: maksimalt kr. 2000.- og da hovedsakelig i forbindelse med ekskursjoner.
VIDERE UTDANNING
Studiet kvalifiserer blant annet for master i biologi og akvakultur ved Nord universitet. For opptak kreves i tillegg emne innen statistikk.
OPPTAKSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
REALKOMPETANSE
Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler.
PROGRAMEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER
Bokstavkarakter A-F (unntak er AK224F Bacheloroppgave i havbruksdrift og ledelse, AK214F Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse og AK215
Praksis i utlandet i havbruksdrift og ledelse som har "bestått"/"ikke bestått" som evaluering)
EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING
Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke
bestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER
Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer
AVSLUTTENDE EKSAMEN
Avsluttende eksamen på studieprogrammet er praksis og bacheloroppgave.
BESKRIVELSE AV STUDIET
Studiet omfatter første året først og fremst grunnleggende fag innen kjemi og biologi, men også mer anvendte fag som arbeidsrett, sjømat og
kvalitetsledelse. Siden det er et akademisk studium er examen philosophicum også inkludert i det første året. Andre studieår og første semester i
tredje studieår, er først og fremst konsentrert om havbruks- og økonomifag. I sjette og siste semester skal studenten ut i praksis i
havbruksnæringa innenlands eller utenlands, samt utføre en bacheloroppgave som er en skriftlig oppgave basert på egne innsamla data eller på
studier av litteratur.
På grunn av at det er forutsatt noe laboratorie- og feltarbeid kan enkelte funksjonsnedsettelser være begrensende for muligheten til gjennomføring.
Side 5 av 44
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal ha:
god kunnskap om sentrale forhold for etablering og drift av oppdrettsanlegg for fisk
kunnskap om etisk og velferdsmessig forsvarlig behandling av levende produksjonsorganismer nytta i akvakultur
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
kommunisere fagterminologien til de viktigste private og offentlige aktørene i oppdrettsnæringa
koordinere planlegging, etablering og drift av fiskeoppdrettsanlegg ut fra tekniske/biologiske kriterier innen forsvarlige økonomiske rammer
Kompetanse
Studenten skal:
kunne gå inn i mellomlederstillinger i havbruksbransjen og relaterte næringer
kunne utføre faglig selvstendige utgreiinger innen sentrale havbruksrelaterte temaer
ha tilfredsstillende kompetanse til videre studier av noen spesialiserte temaer i havbruk
UTENLANDSOPPHOLD
Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida?
Som en del av studiet kan du ha den obligatoriske praksisen i en utenlandsk bedrift, eller reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre
steder i verden. Tredje studieår (enten ett eller to semestre) egner seg best for utenlandsopphold. Merk at det kun er adgang til å oppholde seg to
semestre i utlandet i strekk. På grunn av at bachelor i havbruksdrift og ledelse ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende
å finne et universitet som har tilsvarende emner. Du bør derfor kontakte din studieveileder tidlig.
Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor havbruk:
EUROPA
Nederland
University of Groningen
Wageningen University & Research centre
Storbritannia
University of Stirling (Skottland)
AUSTRALIA
James Cook University (Queensland)
CANADA
Vancouver Island University (Nanaimo, British Columbia)
Memorial University of Newfoundland (St. John's)
SØR-KOREA
Pukyong National University (Busan)
USA
International Student Exchange Program (ISEP):
Nord universitet er medlem i ISEP og våre studenter kan studere ved medlemsuniversiteter i USA. Det er rundt 140 ulike universiteter i USA å
velge mellom. For mer informasjon se ISEP (www.isep.org) eller ta kontakt med internasjonalt kontor ved Nord universitet.
Side 6 av 44
Emnebeskrivelser (19)
Grunnleggende kjemi KJ100F
Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte
temaer innen grunnleggende biokjemi.
Semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator.
GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
følgende
studieprogram:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Grunnstudium
Bachelor i dyrepleie
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
Høst 2017
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en
del av universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler
regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi
de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi
de viktigste biokjemiske stoffklasser
Ferdigheter
Studenten kan:
beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og pH (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere)
utføre enkelt laboratoriearbeid
Generell kompetanse
Studenten forstår at:
kjemi er et vidtfavnende fag
kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser
Side 7 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.
OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F
Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (90 timer totalt i semesteret)
Mappe som består av:
Laboratorieøvelser (4 trippeltimer) med etterfølgende rapporter.
Teoriøvinger (godkjent/ ikke godkjent), 3 gruppeøvinger, 5 individuelle øvinger. Minst en av de to første må være godkjent, og en av de to neste
osv.
OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F
Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret.
PENSUM
Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H
Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2016.
Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3,
7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12
(12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene
20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele)
Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012.
Alternativ lærebok:
Aqua kjemi 1 og 2. Bjørn Gunnar Steen, Nina Fimland, Lars Arne Juel. Gyldendal, Oslo 2010, 2011.
eller
Kjemi 1 og 2. Harald Breandt, Odd T. Hushovd, Aschehoug, Oslo 2010, 2011.
Side 8 av 44
Sjømat BI108F
Gjennom emnet sjømat vil studentene bli kjent med noen av Norges viktigste
sjømatprodukter, både fra villfanget fisk og oppdrett, og hvor de blir eksportert.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
SJØMAT B I 1 0 8 F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Bachelor i
internasjonal
markedsføring
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
MARIT BJØRNEVIK
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Visedekan
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Tlf: +47 75 51 73 76
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Høst 2017
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår
som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal ha
Kunnskap om norske sjømatprodukter og markeder
God kunnskap om de viktigste kvalitetsforringende faktorer hos fisk og annen sjømat
Kunnskap om miljøgifter og toksiner i sjømat
Kunnskap om foredling og konservering av sjømat
Ferdigheter
Studenten skal
Kunne kommunisere med andre om norsk sjømateksport og sjømatprodukter
Kunne vurdere om en fisk er fersk ved hjelp av sensorisk analyse
Kunne ta vare på sjømat på en god måte med tanke på holdbarhet
Generell kompetanse
Studenten skal
Ha kunnskap om hva som karakteriserer god kvalitet og hvordan man bevarer god kvalitet på sjømatprodukter fra produsent til konsument
Ha kunnskap om markeder for sjømat
Ha kunnskap om risikofaktorer i sjømat
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
Side 9 av 44
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen legges opp med 2-3 ukentlige forelesninger à 2 timer.
1 obligatorisk labøvelse (ferskhetsbedømmelse av fisk)
PENSUM
Kompendium i Sjømat BI108F. Vitenskapelig fagstoff samlet av Marit Bjørnevik.
Annet materiale vil bli lagt på Fronter.
Side 10 av 44
Examen philosophicum EX120E-2
UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som
målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger
innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og
søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av
globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst
og vitenskap har også en sentral plass i kurset.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
EXAMEN PHILOSOPHICUM E X 1 2 0 E - 2
Studiepoeng
10,0
1. studieår
Lavere grad
Hvilket år i
studieprogrammet
Nivå
Type emne
Obligatorisk
Studiested
Campus Bodø,
Campus Helgeland
Undervisningsseme
ster
Høst 2017
Ansvarlig fakultet
Handelshøgskolen
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 11 av 44
OVE DANIEL
JAKOBSEN
Emneansvarlig
Professor
Tlf: +47 75 51 76 81
E-post:
[email protected]
LÆRINGSUTBYTTE
Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til
politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion.
Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over
og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål.
Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter
har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv
deltakelse i samfunnsdiskursen.
Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for
seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk
presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke
problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler.
Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel;
Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse
Ekspertise og kunnskap
Evolusjon, diversitet og etikk
Økonomi, natur og samfunn
Religion, kunst og frihet
Massemedias rolle i det moderne samfunnet
Kunnskap:
Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og
undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer).
Generell kompetanse:
Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og
miljømessig ansvar.
Ferdigheter:
Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk
informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne
reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap.
UNDERVISNINGSFORM
"Ansikt til ansikt"
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike
fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene.
PENSUM
Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013
Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart.
Side 12 av 44
Laboratoriesikkerhet KJ105F
Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi
opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og
personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og
hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset
er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester
av studiet.
Ingen kostnader utover semesteravgift.
LABORATORIESIKKERHET KJ105F
Studiepoeng
0,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
grunnstudium,
bachelor i biologi,
animal science,
dyrepleie og
havbruksdrift og
ledelse.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Engelsk og norsk
EINAR SKARSTAD
EGELAND
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: (+47) 400 69 069
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Høst 2017
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets
kvalitetssikringssystem.
Side 13 av 44
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om
hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium
hva slags arbeidsrutiner som må følges
hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes
å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der
branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade
Bruk av mikroskop
Ferdigheter
Studenten skal kunne
jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer
vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå
vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann
Generell kompetanse
Studenten skal forstå at
ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt
det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ansikt til ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse.
PENSUM
Deles ut på laboratoriet.
Side 14 av 44
Arbeidsrett RE104S
Faget gir en grunnleggende innsikt i arbeidsrett og arbeidslivets spilleregler.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og midlertidig ansettelse vil bli
gjennomgått. Likeså vil diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet stå sentralt.
Det gis også en gjennomgang av arbeidsgivers styringsrett, herunder tillitsvalgtes
rett til informasjons- og drøftingsplikt, arbeidsgivers omplasseringsrett og
kontrolltiltak. Arbeidstakers ytringsfrihet vil også være et eget tema. Faget vil også
ta for seg opphør av arbeidsforholdet, permittering og opphør av arbeidsforholdet
på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning). Saksbehandlingsreglene for
opphør av arbeidsforholdet vil også bli grundig gjennomgått.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
ARBEIDSRETT RE104S
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk emne
for Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse og Bachelor
i organisasjon og
ledelse. Valgfritt
emne for andre
studenter ved Nord
universitet
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
THOMAS BENSON
Emneansvarlig
Studiested
Vår 2017: Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
samfunnsvitenskap
Undervisningsspråk
Norsk
Tlf: 99276737
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Vår 2018
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Etter endt kurs skal studentene kunne
Kunnskap
Studenten skal ha en grunnlegende innsikt i arbeidsrett. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og forståelse for reglene for
ansettelse og opphør av arbeidslivet. Studenten skal også ha grunnleggende kunnskap om arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgivers
ytringsfrihet.
Ferdigheter
Studenten skal vise evne til å kunne drøfte og besvare juridiske problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett.
Generell kompetanse
Studenten skal vise evne til å sette seg inn i arbeidsrettslige problemstillinger og kunne løse dem ut fra juridisk metode.
Side 15 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Generell studiekompetanse
UNDERVISNINGSFORM
Forelesning og seminar: Tre samlinger: 1. og 2. samling over fire dager. 3. samling over to dager. Undervisning: 4-6 timer pr. dag.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesning, seminar og prøveeksamen
PENSUM
Arbeidsrettsboka, Thomas Benson, Fagbokforlaget (nyeste utgave) (med unntak av kapitelene om Arbeidsmiljø, Virksomhetsoverdragelse og
Kollektiv arbeidsrett)
Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 1, (nyeste utgave) (selges på studenbokhandelen på Campus)
Rettsavgjørelser i arbeidsrett Del 2, (nyeste utgave) (med unntak av rettsavgjørelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet, det fysiske
arbeidsmiljøet og tilrettelegging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne) (selges på studenbokhandelen på Campus)
Side 16 av 44
Oppdrett av marin fisk AK123F
Gjennomgang av produksjon av torsk, kveite og rognkjeks, samt aktuelle arter som
steinbit og seabream/seabass produksjon som modell arter. Studentene skal få en
oversikt fra stamfisk til matfiskproduksjon og kultur av levende fôr som er
nødvendig for intensivt oppdrett. Krav til vannkvalitet og vannbehandling vil bli
også gjennomgått.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
OPPDRETT AV MARIN FISK AK123F
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
SYLVIE LOUISE BOLLA
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 51
E-post: [email protected]
Vår 2018
Undervisningsspråk
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets
kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal:
Ha grunnleggende kunnskap om biologi for aktuelle marine arter i norsk oppdrett
Kunne redegjøre for oppdrettsmetoder for marine arter
Ha oversikt over aktuelle forskningsområder innen oppdrett av marin fisk
Ha grunnleggende kunnskap om miljømessige, ernæringsmessige, fiskevelferdmessige behov for aktuelle arter
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
Identifisere problemstillinger i industriell produksjon av marine fiske arter og kommunisere disse til eksperter
Delta i planlegging og drift av kommersielle oppdrettsanlegg for marin fisk
Generell kompetanse
Studenten skal kunne:
Ha tilfredsstillende kunnskap for å følge med utvikling i faget
Ha tilstrekkelig kompetanse for å delta i marine FoU-prosjekter
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
Side 17 av 44
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
· Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i 11 uker = 44 timer
· Praksis: demonstrasjon
· Kollokvier
PENSUM
Bøker:
Culture of cold-water marine fish Ed. Moksness, Olsen & Kjørsvik. Blackwell Publishing. 2004
Kapittel 5. Broodstock and egg production (s. 129-193)
Kapittel 7. First feeding technology (s. 279-333)
Kapittel 8. Weaning and nursery (s. 337-361)
Kapittel 9. On-growing to marked size (s. 363-423)
Kapittel 10. The status and perspectives for the species (s. 433-474)
Kapittel 12. New species in aquaculture: some basic economic aspects (s. 487-515)
Broodstock management and egg and larvae quality. Eds. N.R. Bromage & R.J. Roberts. Blackwell Sciences
Kapittel 1. Broodstock management and seed quality: General considerations (s. 1-22)
Oppdrett av torsk. Red. H. Otterå, L. Taranger & J. Borthen. Norsk Fiskeoppdrett AS. 2004. ISBN 82-7595-024-4.
Live feed production: http://www.fao.org/docrep/003/W3732E/w3732e00.htm
Manuel on hatchery production of sea bass and gilthead seabream: ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/004/x3980e/x3980e00.pdf
Nettsider:
Generelle artikler om fôr og fôring:
http://hatcheryfeed.com/
Vannkvalitet og fiskevelferd:
http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/mattilsynet__rapport_om_vannkvalitet_og_fiskevelferd_2004.5943/binary/Mattilsynet%20%20Rapport%20om%20vannkvalitet%20og%20fiskevelferd%202004
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon:
http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/342043/6880-2015_200dpi.pdf
Vannkvalitet i marint oppdrett:
http://www.sjomat.no/wp-content/uploads/2015/02/%C3%85tland-Vannkvalitet-i-marin-yngelproduksjon.pdf
Sykdom og parasitter i vill og oppdrettet rognkjeks http://www.imr.no/filarkiv/2014/03/sykdom_og_parasitter_i_vill_og_oppdrettet_rognkjeks.pdf/nbno
http://www.imr.no/genimpact/filarkiv/2007/07/genetic_impact_of_aquaculture.pdf/en
Atlantic cod p 10-14.
Atlantic halibut p 17-21.
Artemia: http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?rep=rep1&type=pdf&doi=10.1.1.212.3649
http://pubs.ext.vt.edu/600/600-106/600-106_pdf.pdf
Side 18 av 44
Vitenskapelige artikler:
Brown JA, Minkoff G & Puvanendran V, 2003. Larviculture of Atlantic cod (Gadus morhua): progress, protocol and problems. Aquaculture 227: 357372.
Dhert P, Rombaut G, Suantika G & Sorgeloos P, 2001 Advancement of rotifer culture and manipulation techniques in Europe. Aquaculture 200:
129-146.
Drillet G, Frouël S, Sichlau MH, Jepsen PM, Højgaard JK, Joarder AK & Hansen BW, 2011. Status and recommendations on marine copepod
cultivation for use as live feed (review). Aquaculture 315:155-166.
Hamre K. 2016. Nutrient profiles of rotifers (Brachionus sp.) and rotifer diets from four different marine fish hatcheries. Aquaculture 450: 136-142.
Imsland AK, Reynolds P, Eliassen G, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA. 2014.
Notes on the behaviour of lumpfish in sea pens with and without Atlantic salmon present. J Ethol 32: 117¿122
Imsland AK, Reynolds P, Hangstad TA, Nytrø AV, Foss A, Vikingstad E & Elvegård TA. 2014. The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) to
control sea lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture 424¿425: 18¿23
Kjørsvik E, Mangor-Jensen A. & Holmefjord I, 1990. Egg quality in fish. Advances in Marine Biology 26: 71-113.
Kostopoulou V, Vasilakis M & Divanach P, 2012. Semi-continuous mass culture of rotifers (Brachionus plicatilis) using an automatic feeder. Aqua.
Res. 43: 91-98.
Side 19 av 44
Innføring i cellebiologi og fiskefysiologi BI134F
Biokjemi: hovedtrekk i respirasjon. Cellers membraner og intracellulære strukturer
(organeller). Vekt vil bli lagt på forståelse av celler og organellers funksjoner.
Hovedtrekk i mitose, meiose, og begrepet cellesyklus. Basal kunnskap om
signalveier, virus, bakterier, protister, samt innføring i immunologiske begreper.
Innføring i sentrale tema innen fiskefysiologi: respirasjon, sirkulasjon,
osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning,
fordøyelse og vekst. Eksempler fra akvakultur vil bli brukt i undervisning.
Laboratorieøvelser.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur
INNFØRING I CELLEBIOLOGI OG FISKEFYSIOLOGI BI134F
Hvilket år i
studieprogrammet
1. studieår
ØRJAN HAGEN
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 52
E-post: [email protected]
Vår 2018
Undervisningsspråk
Norsk
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Kandidaten skal:
ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, deres struktur og funksjon
ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler
ha kunnskap om virus, bakterier, protister og immunsystemets grunnlegende funksjon og oppbygging
ha en forståelse av grunnleggende og sentrale tema innen fiskefysiologien slik som:
Respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, endokrinologi, nervesystem, smoltifisering, kjønnsmodning, fordøyelse og vekst.
Ferdigheter
Kandidaten skal:
Kunne anvende cellebiologiske og fiskefysiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer
Være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter
Kunne bruke basale cellebiologiske, biokjemiske, immunologiske og fysiologiske faguttrykk
Generell kompetanse
Kandidaten skal:
Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur
Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk eller fiskefysiologisk problem
Side 20 av 44
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser
4 timer fordelt på forelesninger og gruppediskusjoner hver uke i ca 13 uker
3 x ca 4 timer labøvelser
PENSUM
Campbell, NA & Reece, JB. 2011. Biology. 10. utgave. Pearson Benjamin Cummings, San Francisco, USA, ISBN:0321739752/9780321739759 .
Bone, Q & Moore, RH. 2008. Biology of fishes. 3. Utgave. Taylor & Francis Group, Yew York, USA, ISBN:9780415375627. Utvalgte sider fra Kap.5,
6, 7, 8, 9 & 11.
Støttelitteratur: -Bruce Alberts et al.: Essential Cell Biology 2nd ed. New York: Garland Science, 2003; ISBN 0-8153-3481-1
Side 21 av 44
Oppdrettsteknologi AK202F
Kurset skal gi innsikt i teknologi som brukes både i land- og sjøbasert oppdrett i
norsk havbruksnæring. Studentene lærer om krav til vannkvalitet, årsaker til
variasjoner i vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling. Studentene skal
kjenne til teknologi, både utfordringer og muligheter, som ligger i ulike
teknologivalg med hovedfokus på gjennomstrømmingsanlegg,
resirkuleringsanlegg og ved gjenbruksanlegg. Studentene skal også ha innsikt i
teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i
påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg, utforingsutstyr,
utstyr til produksjonskontroll.
Emnekostnader: Utgifter til ekskursjon, pensumlitteratur og semesteravgift.
OPPDRETTSTEKNOLOGI AK202F
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
METTE SØRENSEN
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse, inklusiv YVei
Studiested
Bodø
Professor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Høst 2018
Søknadsfrist
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Tlf: +47 75 51 76 18
E-post:
[email protected]
EMNEEVALUERING
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal ha nødvendige faktakunnskap om sentrale teknologiområder for landbaserte og sjøbaserte anlegg for oppdrett av laksefisk.
Studenten skal også kunne identifisere utviklingstrekk i næringa for landbaserte og sjøbaserte anlegg og hvordan teknologi blir brukt for å løse
utfordringer næringa står ovenfor.
Ferdigheter
Studenten skal vise evne til å treffe begrunnede valg med tanke på valg av utstyr til ulike faser av produksjonssyklus hos laksefisk. Han skal også
kunne reflektere over hvordan valg av teknologi påvirker miljøet rundt fisken og utslipp fra oppdrettsanlegg.
Generell kompetanse
Studenten skal ha innsikt i relevante utfordringer knyttet til valg av teknologi i ulike faser av produksjonssyklus
Kunne utveksle synspunkter og diskutere valg av teknologi i forbindelse med produksjon av laksefisk
Kunne formidle fagstoff om relevante utfordringer knyttet til vann og kvalitet, og teknologiske løsninger i ulike deler av produksjonen
Side 22 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Grunnleggende emne i akvakultur.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger, oppgaver til innlevering og studentpresentasjoner.
Viktige teknologiområder som vektlegges i kurset er:
Krav til vann, vannkvalitet og teknisk utstyr til vannbehandling
Karteknologi og utstyr som brukes i landbasert produksjon, med fokus både på konvensjonelle anlegg og resirkuleringsanlegg
Teknisk utstyr som brukes i forbindelse med påvekst i sjø. Hovedfokus i påvekstfase vil være merdtyper, nøter, fortøyning av merdanlegg,
utforingsutstyr, utstyr til produksjonskontroll.
PENSUM
Lekang, Odd-Ivar. 2013. Aquaculture Engineering. 2nd. edition, 2013, Wiley-Blackwell.
Støttelitteratur:
Gabauer, R., Eggen, G., Hansen, E., Eikebrokk, B. 1992. Oppdrettsteknologi ¿ Vannkvalitet og vannbehandling i lukkede oppdrettsanlegg.
Boka er utsolgt, men elektronisk utgave er tilgjengelig via Nasjonal biblioteket : www.nb.no
Diverse rapporter og artikler vil også bli lagt ut på fronter.
Side 23 av 44
Oppdrett av laksefisk AK203F
Gjennomgang av alle stadier i produksjon av laksefisk, fra befruktning, yngel og
smolt til matfisk og stamfisk. Sentrale biologiske prosesser som osmoregulering,
smoltifisering, respirasjon, stress respons og kjønnsmodning vektlegges. Styring
av disse prosessene ved bruk av miljøparametre som lys og temperatur og
produksjonsmetoder.
Eventuell egenandel for ekskursjon(er).
OPPDRETT AV LAKSEFISK AK203F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Studiested
Bodø
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Høst 2018
Undervisningsspråk
Norsk
CHRIS ANDRÉ
JOHNSEN
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Tlf: +47 75 51 76 72
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets
kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal:
Ha oversikt hvordan en produserer laks fra egg til ferdig slaktefisk
Kunne redegjøre for de metoder som brukes for å produsere smolt
Kunne redegjøre for hvilke metoder som brukes for å produsere en matfisk
Ha forståelse for hvilke prinsipper som brukes for oppdrett av laksefisk
Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen produserer en laksefisk
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne redegjøre for prinsippene som brukes i oppdrett av laksefisk
Ha oversikt over de produksjonsmetoder som brukes i settefisk- og matfiskoppdrett
Generell kompetanse
Studenten skal kunne forstå:
Hvordan laksefisk produseres fra egg til slaktefisk
Aktuelle problemstillinger i oppdrett av laks
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
Side 24 av 44
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen foregår som forelesninger:
Forelesninger: 2 timer x 2 dager pr. uke i ca. 14 uker = 56 timer.
Kollokvium med oppgaveløsning og presentasjon som arbeidskrav
Det legges opp til 1-2 dagers ekskursjon til relevante bedrifter i næringen.
PENSUM
Kompendie og utvalge artikler.
Side 25 av 44
Innføring i økonomisk matematikk MA107E
Det gis en elementær innføring i funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon,
kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Optimalisering i
økonomiske problemstillinger. Litt om eksponensialfunksjoner og logaritmer. Litt
finansmatematikk. En innføring i funksjoner av to variable, med vekt på derivasjon,
optimering og maksimum- /minimum under bibetingelse ved Lagranges metode.
Ingen kostnader utover semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator.
INNFØRING I ØKONOMISK MATEMATIKK MA107E
2. studieår
Lavere grad
Hvilket år i
studieprogrammet
PETTER PETTERSEN
Emneansvarlig
Obligatorisk
Studiested
Campus Bodø
Universitetslektor
Høst 2018
Ansvarlig fakultet
Handelshøgskolen
Studiepoeng
5,0
Nivå
Type emne
Undervisningsseme
ster
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
Tlf: +47 75 51 72 67
E-post:
[email protected]
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår
som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk som er nødvendig for gjennomføring av bachelorstudier i økonomiske fag.
Etter gjennomført emne skal studentene
beherske elementær algebra og enkel likningsløsning.
kunne analysere funksjoner av en variabel med vekt på derivasjon, elastisitet og kurvedrøfting.
kunne analysere funksjoner av to variable med vekt på partiellderivasjon og løsning av maksimums- og minimumsproblemer med og uten
bibetingelser.
kunne anvende matematikk på enkle finans- og bedriftsøkonomiske problemer.
FORKUNNSKAPSKRAV
Ingen
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ¿ansikt til ansikt¿
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesning og gruppeøvinger
Side 26 av 44
PENSUM
Dovland, Olav G. og Pettersen, Petter, Matematikk for økonomistudenter, 2. utg. Fagbokforlaget 2015
Side 27 av 44
Fiskeernæring og foring AK220F
Emnet omfatter: Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske
organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av
larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring,
fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse,
absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer.
Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet.
Kvalitet i fisk. Fôringsregimer - Hvordan kan dette bidra til å styre kvalitetet av fisk?
Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Oppdatert
kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene
i Norge.
Kostnader: 1000 kr i forbindelse med ekskursjon.
FISKEERNÆRING OG FORING AK220F
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
ØRJAN HAGEN
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse (inklusiv Yvei)
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 52
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Norsk
Vår 2019
Søknadsfrist
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
EMNEEVALUERING
Hvert semester foretas det en muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til UIN's
kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.
Side 28 av 44
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal:
ha en grunnleggende forståelse av de ulike næringsstoffene i fôret (makro- og mikronæringsstoffer), deres oppbygging, struktur samt
fôrressurser og kilder
ha en grunnleggende kunnskap vedrørende opptak og fordøyelse hos fisk i ulike livsstadier
ha en forståelse av hvordan fôr produseres etter dagens teknologi, samt ha en oversikt over dagsaktuelle problemstillinger knyttet til
råstofftilgang
ha kunnskap vedrørende levendefôr- og tørrfôrproduksjon
Ferdigheter
Studenten skal:
kunne utføre en rutinemessig analyse av hovednæringsstoffene i fisk og fôr
kunne bedømme farge i fisk instrumentelt og visuelt
Generell kompetanse
Studenten skal kunne forstå:
fiskens behov for essensielle næringsstoffer
fiskens grunnleggende energimetabolisme
dagens fiskefôrproduksjon
FORKUNNSKAPSKRAV
KJ105F Laboratoriesikkerhet (eller tilsvarende) må være bestått før labarbeidet starter.
UNDERVISNINGSFORM
Forelesninger og laboratorieøvelser/demonstrasjon. Noen av forelesningene vil kunne være på engelsk. Hovedlærer i emnet er Ørjan Hagen
([email protected]).
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Laboratoriekurs:
Kjemisk analyse (fett, vann og protein) av fôr og fisk.
Analyse av farge i laks - Visuelt og med Minolta colorimeter.
Demonstrasjon i produksjon av fiskefôr.
PENSUM
Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN 82-7595-0209).
Utdelte artikkler på forelesningene samt forelesningsnotater.
Støttelitteratur:
- Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN 0-12-319652-3).
- Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN 0-632-05495-6).
- Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN 0-85199-519-5).
Side 29 av 44
Havbruksforvaltning AK225F
HAVBRUKSFORVALTNING A K 2 2 5 F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
2. studieår
Studiested
Type emne
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
Vår 2019
Ansvarlig fakultet
Førsteamanuensis
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
VURDERINGSORDNING
Sammensatt vurdering (første gang 2018 vår).
Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2018 vår).
Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2018 vår).
OVERLAPPENDE EMNER
AK108F Havbruksforvaltning - 10 studiepoeng.
Side 30 av 44
SYLVIE LOUISE BOLLA
Emneansvarlig
Tlf: +47 75 51 74 51
E-post: [email protected]
Produksjonsplanlegging og
oppdrettsøkonomi EK203F
Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i produksjonsplanlegging og
fiskeoppdrettsøkonomi.
Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
PRODUKSJONSPLANLEGGING OG OPPDRETTSØKONOMI EK203F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse Y-vei.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
HARALD AAKER
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 73 26
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
Høst 2019
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som
en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal:
kjenne til de viktige faktorer for planlegging av produksjonen i et oppdrettsanlegg
kjenne til de viktigste faktorer som påvirker økonomien i et oppdrettsanlegg og hvordan produksjonsplaner og økonomi henger som sammen.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
planlegge en produksjon i et oppdrettsanlegg med bakgrunn i fiskens miljøkrav og myndighetenes reguleringsverktøy
vurdere og diskutere optimalisering av en oppdrettsproduksjon i forhold til gitte rammevilkår
vurdere de økonomiske konsekvensene som planen innebærer samt forstå størrelsen av det kapitalbehovet som oppstår
kunne utarbeide grunnleggende økonomiske kalkyler som er relevante i forbindelse med produksjonsplanlegging, herunder regnskapsmessig
vurdering av beholdninger av levende biomasse
Generell kompetanse
Studenten skal:
få øvelse i muntlige og skriftlige framlegging
kunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling
kunne bruke Excel til relevante beregninger, og kunne bygge opp et regneark med egne formler og beregningsmodeller
Side 31 av 44
UNDERVISNINGSFORM
Undervisningen gis som forelesninger og gruppeoppgaver.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger 3-5 timer pr uke i 12 uker. Studentpresentasjoner av innleveringsoppgaver.
PENSUM
Kjell Gunnar Hoff, Bedriftens Økonomi, Universitetsforlaget 7. utgave. ISBN 978-82-15-01320-6. Utvalgte kapitler. Hoff's bok Grunnleggende
bedriftsøkonomisk analyse kan brukes i stedet. (Vi regner med at dere har benyttet en eller begge i tidligere kurs og således har boka fra før.)
Kjell Gunnar Hoff og Jan Erik Hoff, Arbeidsbok til Bedriftsøkonomi. Oppgaver og løsningsforslag. Universitetsforlaget 7. utgave. ISBN 978-82-1501319-0. Utvalgte kapitler. Hoff's arbeidsbok til Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kan brukes i stedet. (Vi regner med at dere har benyttet
en eller begge i tidligere kurs og således har boka fra før.)
Kompendium:
Frank Asche & Trond Bjørndal (2011), The economics of Salmon Aquaculture (2.ed), Chap. 10 and 11, Wiley-Blackwell, 2011, ISBN:
9780852382899
Harald Aaker og Trond Bjørndal (2007), Konsesjonar og konsesjonsverdi norsk oppdrettsnæring, kap. 5 i Bernt Aarset og Grete Rusten (red),
Havbruk: Akvakultur på norsk, ISBN 978-82-450-0631-5.
Kjell Gunnar Hoff: Driftsregnskap og budsjettering, Universitetsforlaget, 4 utgave, kapittel 15, 16 og 17 (68 sider)
Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, Universitetsforlaget, 6. utgave, kapittel 16 (34 sider)
I tillegg blir det lagt opp noen artikler og bransjerapporter (Kontali o.a.) og egne notater (Artikkelsamling, legger ut etter hvert)
Lekang 2007: Aquaculture engineering kap 17, 18, 19, 21, 22.
Bjerknes 2007: Vannkvalitet og smoltproduksjon kap 3 og 6.
Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart (gjelder kun artikkelsamling).
Side 32 av 44
Fiskehelse og velferd AK205F
Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres
separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av
Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett.
Ingen spesielle.
FISKEHELSE OG VELFERD AK205F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk:
Bachelor
i havbruksdrift og
ledelse (inklusiv Yvei). Valgemne:
Master i havbruk
(inklusiv deltid)
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
KJETIL KORSNES
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Norsk
Tlf: +47 75 51 73 32
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Høst 2019
EMNEEVALUERING
Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets
kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal:
Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring
Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres
Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres
Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt
Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette
Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom
Bidra til å bedre fiskehelse på anleggsnivå
Generell kompetanse
Studenten skal kunne forstå:
Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen
Hvordan sykdom forebygges og bekjempes
Side 33 av 44
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesninger og obligatorisk oppgave
PENSUM
Poppe, T. (ed.). 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN 9788200127185.
Døving, K., Reimers, E. (red). 1992. Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s.182-195.
Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset.
Side 34 av 44
Ledelse OR235F
Kurset gir studentene innføring i et bredt utvalg av teorier om ledelse,
personaladministrasjon og personalpolitikk. I forelesningene knyttes disse teoriene
til praksis. Emnet skal gi studentene et relevant falig grunnlag for å forstå
lederrollen, og kunne utøve ledelse i små og mellomstore organisasjoner, i tråd
med god praksis.
Semesteravgift og pensumlitteratur.
LEDELSE OR235F
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk emne i
studieprogrammene
Bachelor i
internasjonal
markedsføring og
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse.
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
MAGNUS RESSEM
Emneansvarlig
Studiested
Bodø.
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Undervisningsspråk
Tlf: +47 75 51 71 61
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
Høst 2019
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en
del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Side 35 av 44
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskaper
Studenten skal:
ha kunnskaper om personaladministrasjonsfagets utvikling
ha kunnskaper om ledelse og lederatferd som kan være av vesentlig betydning for å fungere godt i rollen som leder
ha kunnskaper om prinsipper og fremgangsmåter for å fremme læring og kompetanseutvikling i organisasjonen
Ferdigheter
Studenten skal:
være i stand til å utdype fagfeltets nøkkelbegreper
være i stand til å skille mellom ulike perspektiver innenfor ledelsesteori
være i stand til å analysere og vurdere ulike utvalgsmetoder i rekrutteringsprosessen
være i stand til å lede og gjennomføre en medarbeidersamtale
Generell kompetanse
Studenten skal:
kunne reflektere kritisk over problemer og utfordringer som ledere står ovenfor, herunder etiske problemstillinger, internasjonalisering og etnisk
mangfold i arbeidslivet.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Undervisningen gjennomføres med forelesninger, gruppeoppgaver, presentasjoner og diskusjoner på norsk.
Side 36 av 44
Statistikk MA146F
Det gis en innføring i analyse av data, sannsynlighetsregning, kombinatorikk,
diskrete sannsynlighetsfordelinger, kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger,
estimering, hypotesetesting og regresjon. Anvendelse av statistikk på biologiske
problemstillinger.
Kostnader til semesteravgift, pensumlitteratur og kalkulator påløper.
STATISTIKK MA146F
Studiepoeng
5,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Valgemne bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Undervisningsseme
ster
Hvilket år i
studieprogrammet
2. studieår
PETTER PETTERSEN
Emneansvarlig
Studiested
Bodø
Universitetslektor
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Vår 2019
Undervisningsspråk
Tlf: +47 75 51 72 67
E-post:
[email protected]
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår
som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap:
Studentene skal:
ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, de vanligste sannsynlighetsfordelingene og de vanligste inferensteknikkene
forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet for den samme parameteren
Ferdigheter
Studentene skal:
kunne elementær sannsynlighetsregning
kunne grunnleggende estimering og hypotesetesting
Generell kompetanse
Studentene skal
Kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk
UNDERVISNINGSFORM
Undervisning ¿ansikt til ansikt¿. Undervisning felles med statistikkdelen av kurset MA116F Matematikk og statistikk for biologer.
Side 37 av 44
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Forelesning, oppgavegjennomgang og gruppeundervisning.
PENSUM
Marc M. Triola & Mario F. Triola: Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Pearson Higher Education
ISBN-10: 0321546490
ISBN-13: 9780321546494
Side 38 av 44
Praksis i Norge i havbruksdrift og ledelse AK214F
Praksisen skal bygge på kunnskaper tilegnet gjennom de fem første semestrene
(2.5 studieår) og skal være relevant og representativ i forhold til studiets egenart.
Praksisoppholdet på 15 uker skal være produksjonsorientert og skal omfatte
sentrale tema som oppdrett av matfisk, settefisk og/eller marinfisk,
produksjonsovervåking og produksjonsplanlegging.
Kostnader vil være avhengig av praksissted og bedrift. Eventuelle reisekostnader
og opphold dekkes av studenten.
PRAKSIS I NORGE I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK214F
Studiepoeng
20,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk for
bachelor i
havbruksdrift og
ledelse (enten
AK214F eller
AK215F)
Undervisningsseme
ster
Vår 2020
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
Studiested
Ansvarlig fakultet
ØRJAN HAGEN
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 52
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal:
Ha god kjennskap til vertsorganisasjonen
Identifisere verts-selskapets produkter og spesielle produksjonsmetoder
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne anvende kunnskap ervervet fra studiet i praktiske situasjoner
Være i stand til å fungere i det daglige praktiske arbeidet ved institusjonen
Generelle kvalifikasjoner:
Studenten skal:
Være i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring i operasjoner som er komplementære til en teoretisk bakgrunn
Være i stand til å knytte teoretisk og praktisk kunnskap til operasjonelle aktiviteter
Side 39 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Studenten skal ha gjennomført de to første årene av bachelorstudiet Havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet på tilfredsstillende måte.
For praksisemnet gjelder andre frister enn hva som gjelder vanlige emner. Praksisbedriften skal godkjennes på forhånd, og student og bedrift skal
skrive under på en praksisavtale. Disse fristene er oppgitt i praksishåndboka, som er tilgjengelig på Fronter. Praksishåndboka inneholder
retningslinjer for praksis, informasjon om søknadsprosessen og en del praktiske forhold. Studentene må selv ordne seg praksisplass. Fakultet for
biovitenskap og akvakultur kan være behjelpelig ved behov.
Praksisen skal være veiledet, og studenten skal følges opp av en kontaktperson i bedriften. For å bestå emnet må studenten levere inn to rapporter
underveis i praksisoppholdet, samt en sluttrapport. Det er kun praksis som gjennomføres under veiledning fra Fakultet for biovitenskap og
akvakultur som kan inngå i dette emnet.
UNDERVISNINGSFORM
Praktisk arbeid under veiledning.
Praksisen skal være veiledet i bedriften, og fremdriften skal rapporteres til emneansvarlig. Tilbakemeldingen skjer i rapportform to ganger gjennom
praksisoppholdet i tillegg til en sluttrapport som leveres ved endt praksisopphold innen tidsfristen. Se praksishåndboken for mer info.
Praksishåndboken er tilgjengelig på Fronter.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
15 ukers praksis i en bedrift i Norge.
Side 40 av 44
Praksis i utlandet i havbruksdrift og
ledelse AK215F
Praksisen skal bygge på kunnskaper tilegnet gjennom de fem første semestrene
og skal være relevant og representativt i forhold til studiets egenart.
Praksisoppholdet på 15 uker skal være produksjonsorientert og skal omfatte
sentrale tema som oppdrett av matfisk, settefisk og/eller marinfisk,
produksjonsovervåking og produksjonsplanlegging.
Kostnader vil være avhengig av praksissted og bedrift. Eventuelle reisekostnader
og opphold dekkes av studenten.
PRAKSIS I UTLANDET I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK215F
Studiepoeng
20,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse (enten
AK214F eller
AK215F)
Undervisningsseme
ster
Vår 2020
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
Studiested
Ansvarlig fakultet
ØRJAN HAGEN
Emneansvarlig
Førsteamanuensis
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 52
E-post: [email protected]
Undervisningsspråk
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal:
Ha god kjennskap til vertsorganisasjonen
Identifisere verts-selskapets produkter og spesielle produksjonsmetoder
Ferdigheter
Studenten skal:
Kunne anvende kunnskap ervervet fra studiet i praktiske situasjoner
Være i stand til å fungere i det daglige praktiske arbeidet ved institusjonen
Generelle kvalifikasjoner:
Studenten skal:
Være i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring i operasjoner som er komplementære til en teoretisk bakgrunn
Være i stand til å knytte teoretisk og praktisk kunnskap til operasjonelle aktiviteter
Side 41 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Studenten skal ha gjennomført de to første årene av bachelorstudiet havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet på tilfredsstillende måte, og ha
gode nok språkkunnskaper til å kunne fungere i en praktisk arbeidssituasjon ved vertsinstitusjonen.
For praksisemnet gjelder andre frister enn hva som gjelder vanlige emner. Praksisbedriften skal godkjennes på forhånd, og student og bedrift skal
skrive under på en praksisavtale. Disse fristene er oppgitt i praksishåndboka, som er tilgjengelig på Fronter. I tillegg må studenten levere
søknadsskjema til internasjonalt kontor (egen frist). Praksishåndboka inneholder retningslinjer for praksis, informasjon om søknadsprosessen og
en del praktiske forhold. Studentene må selv ordne seg praksisplass. Fakultet for biovitenskap og akvakultur kan være behjelpelig ved behov.
Praksisen skal være veiledet, og studenten skal følges opp av en kontaktperson i bedriften. For å bestå emnet må studenten levere inn to rapporter
underveis i praksisoppholdet, samt en sluttrapport. Det er kun praksis som gjennomføres under veiledning fra Fakultet for biovitenskap og
akvakultur som kan inngå i dette emnet.
UNDERVISNINGSFORM
15 ukers praktisk arbeid under veiledning. Praksisen skal være veiledet i bedriften, og fremdriften skal rapporteres til emneansvarlig.
Tilbakemeldingen skjer to ganger gjennom praksisoppholdet i tillegg til en sluttrapport som leveres ved endt praksisopphold innen tidsfristen. Se
praksishåndboken for mer info. Praksishåndboken er å finne på Fronter.
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Praksis.
Side 42 av 44
Bacheloroppgave i havbruksdrift og
ledelse AK224F
Bacheloroppgaven er en veiledet selvstendig oppgave. Den kan være kun
teoretisk basert eller bygd på egne resultater. Skjema for godkjenning av
tema/problemstilling ligger i Fronter og skal leveres til fakultetet innen 15.
september for høstsemesteret/innen 20. januar for vårsemesteret. Egen veiledning
for skriving av bacheloroppgaven ligger også i Fronter. Her vil det fremgå hvilke
formelle og innholdsmessige krav som stilles til oppgaven.
Normalt ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.
BACHELOROPPGAVE I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE AK224F
Hvilket år i
studieprogrammet
3. studieår
SYLVIE LOUISE BOLLA
Emneansvarlig
Obligatorisk:
Bachelor i
havbruksdrift og
ledelse
Studiested
Bodø
Førsteamanuensis
Ansvarlig fakultet
Fakultet for
biovitenskap og
akvakultur
Tlf: +47 75 51 74 51
E-post: [email protected]
Vår 2020
Undervisningsspråk
Norsk
Studiepoeng
10,0
Nivå
Lavere grad
Type emne
Undervisningsseme
ster
Søknadsfrist
EMNEEVALUERING
Alle kurs evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av
universitetets kvalitetssikringssystem.
LÆRINGSUTBYTTE
Kunnskap
Studenten skal:
ha bred kunnskap om sentral teori, verktøy og metoder innenfor oppgavens tema
kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt eller mindre eksperimentelt arbeid med rapportering.
Ferdigheter
Studenten skal :
etter utført oppgave kunne uttrykke seg skriftlig klart og konsist innenfor en faglig ramme
kunne foreta kritisk vurdering og bruk av ulike typer skriftlige faglige kilder
kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Generell kompetanse
studenten skal via god kildebruk og erverva kunnskaper kunne kommunisere oppdrettsfaglige spørsmål til næringa og samfunnet for øvrig.
studenten skal kjenne til hvordan forskningsmessige tilnærminger til faglige spørsmål foregår
Side 43 av 44
FORKUNNSKAPSKRAV
Emnet bygger på teoretiske kunnskaper tilsvarende de fem første semestrene av bcahelor i havbruksdrift og ledelse eller bachelor i havbruksdrift
og ledelse Y-vei ved Nord universitet.
UNDERVISNINGSFORM
Ansikt-til-ansikt-undervisning
Seminar om oppgaveskriving
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER
Veiledet, selvstendig arbeid.
PENSUM
Avhengig av valgte tema. Anbefalt litteratur om rapportskriving:
Troye, Sigurd og Kjell Grønnhaug: Utredningsmetodikk. Tano, Oslo, 1993.
Veiledning om bacheloroppgaven ved FBA.
Side 44 av 44