1. No category

Strategi
Idrettscampus Bergen
Fasilitert av
Innhaldsoversikt
Bakgrunn - kort om moglegheitsstudien, prosessen og bakgrunnen for prosjektet
Strategisk fundament - visjon, verdiar, hovudmål og overordna satsingsområde
Strategiske val - konseptval, overordna målsettingar og mogleg organisering, lokalisering og finansiering
Strategisk plan - konkretisering av sentrale prosjekt, oppgåver og milepælar
Appendiks - vedlegg til strategi og planverk
2
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
3
Aktørane, oppdraget og prosessen
Bakgrunn
•
Hordaland fylkeskommune har på vegne av Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet, Haukeland universitetssjukehus,
Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, Sportsklubben Brann og fylkeskommunen sjølv vore oppdragsgjevar for å få
utarbeidd forslag til namn, visjon, verdiar, mål og strategi for Idrettscampus Bergen. Universitetet i Bergen kom inn som
hovudaktør i sluttfasen av prosessen.
•
Dette dokumentet skildrar fase 2 i prosjektet, og bygg vidare på moglegheitstudien som vart gjennomført tidlegare. Hovudoppgåva
har vore å vise korleis aktørane kan etablere, utvikle og organisere Idrettscampus Bergen dei neste to åra, og legge til rette for ei
større utvikling på sikt.
• I tillegg til å stadfeste namneval og utarbeide forslag til visjon, verdiar, mål og strategi, er det også føreslege konkrete
samarbeidsmodellar, prosjekt og val av lokalisering.
Prosessen
• Arbeidet er fasilitert av PwC. Hovudoppgåvene for PwC har vore å planlegge prosessen, sikre framdrift, førebu, gjennomføre og
dokumentere arbeidsmøte med aktørane, samt utarbeide sluttdokumentasjonen.
• Aktørane hadde på førehand definert ti satsingsområde for idrettscampusen. Desse har vore utgangspunktet
for arbeidet med strategien og dei strategiske vala.
4
Overordna prosess for moglegheitsstudien og strategiutviklinga
Prosess moglegheitsstudie
Veke 34
Veke 35
Veke 36
Veke 37
Veke 38
Strategiprosess
Veke 39
Veke 40
Veke 43
Planlegging
og initiering
Veke 45
Veke 46
Veke 47
Veke 48
Veke 49
Veke 50
Veke 51
Planlegging
og initiering
Datainnhenting, intervju og
analyse
Strategisk fundament
Moglegheitsrom,
prioritering og
konsekvensar
1
2
Oppstartsmøte
3
Arbeidsmøte
moglegheitsrom
Detaljert, tilnærming
og omfang
Intervju
Oppsummering
intervju
1
Arbeidsmøte
rapport
Første utkast
rapport
Strategiske val og plan
Høyring og
ferdistilling av
rapport
4
Arbeidsmøte
prioritering
Analyse, moglegheiter og
konsekvenser
Avgjersle om å gå
vidare i prosessen
med å etablere
Idrettscampus
Bergen
Høyring og
ferdigstilling
av rapport
Arbeidsmøte
Veke 44
Presentasjon av
utkast
6.oktober
Utkast rapport
28. september
2
20/10
1/11
Oppstartsmøte Arbeidsmøte
3
4
5
15/11
Arbeidsmøte
15/11
Arbeidsmøte
13/12
Gjennomgang
første utkast
Detaljert, tilnærming og omfang
20/12
Presentasjon av
utkast
Første utkast rapport Utkast rapport
7. desember
15. desember
Leveransar
5
Har Bergen og Hordaland segla akterut når det kjem til satsing på idrett?
Funn i moglegheitsstudien kan tyde på det
Illustrasjon frå moglegheitsstudien
Andre idrettscampus
Tromsø
Steinskjer
Trondheim
Sogndal
?
Stavanger
Lillehammer
Oslo
Sognsvann
Oslo øst
Oslo vest
Kristiansand
Idrettscampus som eksisterer eller under oppbygging
6
Moglegheitsstudien viste også at aktørane samarbeider mykje i dag – men at
potensialet er langt større
Avgrensingar med dagens samarbeid
Fragmentert samarbeid - for lite samhandling
Kjenner ikkje til kva for kunnskap og ressursar som finns, og
kvar den er lokalisert
Manglande koordinering – tidkrevjande å
finne og nytte andre sin kompetanse
Avgrensa gjennomføringsevne
I stor grad uformelle bindingar og personavhengige relasjonar
Mesteparten av samarbeidet i dag er bilateralt, med
stor moglegheit for meir multilateralt samarbeid
7
Samlokalisering, kompetansedeling og formelle og uformelle møteplassar er
sentralt for å lukkast med ein idrettscampus*
Suksesskriterier
Ei ressurssterk styringsgruppe der alle aktørane er representerte
Samlokalisering av dei viktigaste områda – dårlege erfaringar med «svake
band»
Ha «riktig kompetanse» nære utøvarane i deira treningskvardag
Tilsette ein leiar med driv og handlekraft til å løfte prosjektet vidare
Ein fysisk plass der idrettscampusen har adresse - felleslokale, kontor, møte- og
grupperom
Skape uformelle møteplassar som for eksempel ei kantine
(har blitt omtalt som sentralt av andre campus)
*Basert på intervju med andre campus og aktørar
Foto: Caroline Dokken Wendelborg
8
… og involverte aktørar med komplementær kompetanse gjev mange gode
grunnar til å etablere ein idrettscampus i Bergen
Potensial for å samle kompetanse som kan løyse
store samfunnsutfordringar
Samspel mellom idretten og
utdanningsinstitusjonane
Felles utdanningsmodular på tvers av
idrettar og fag
FoU på tvers av idrettar og fag
Tverrfagleg tilnærming og heilskapleg syn på
idrett og helse
Formelle og uformelle møteplassar for
kompetansedeling
Eksempel på
potensielle
synergiar ved
etablering av
Idrettscampus
Bergen
Betre førebyggings-, rehabiliterings-,
og folkehelsesatsing
Eit meir mangfaldig tilbod
Stordriftsfordelar
Betra inntrykk med ei tydelig satsing på idrett i
Hordaland
9
Konklusjonar frå mogeligheitsstudien
Moglegheitene for betre samordning og bruk av ressursar synast å vere
betydelege. Andre byar i Noreg har kome lengre i arbeidet med å legge til rette
for toppidrett, breiddeidrett og folkehelse gjennom ein idrettscampus.
Det finns eit stort synergipotensial mellom aktørane og dei ulike skisserte
satsingsområda, som også kan ha positive ringverknader for
andre kommunar og aktørar i Hordaland
Potensialet er til stades for rask igangsetting av prosjekt som kan
bidra til å løyse store samfunnsutfordringar på tvers av
toppidrett, breiddeidrett og folkehelse
Det er stor einigheit mellom aktørane, og alle ser store moglegheiter innanfor
dei fleste skisserte satsingsområda, om ein vel å gå for
noko meir enn eit «lågterskelkonsept»
Foto: Karl Filip Singdahlsen
10
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
11
Visjon
Idrettscampus Bergen - Styrke i samspel
12
Hovudmål for Idrettscampus Bergen
Idrettscampus Bergen skal
Styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere
møteplassar for kompetanseutvikling og -formidling
Foto: Ragnar Brevik
Foto: Caroline Dokken Wendelborg
Foto: Digitalsport
Foto: Karl Filip Singdahlsen
Foto: Grete Hillestad
Foto: Per-Åge Eriksen
Innanfor ti satsingsområde
Idrettsfagleg kompetanse
Folkehelse
0 til 100 år
Forsking og utvikling
Treningsfasilitetar
Testlab
Utdanning
Kurs og formidling
Medisinsk kompetanse
Antidoping
Arrangementskompetanse
13
Verdiar
Inspirerande
Kompetente
Opne
Nyskapande
Vi stråler glede, energi og
tru på ekstraordinære
prestasjonar
Vi evnar å dele vår leiande
kompetanse, og lære av
kvarandre
Vi samarbeider og
inkluderer på tvers av idrett,
kultur og alder
Mot til å tenke nytt på tvers
av idrettar og fag
14
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
- Overordna val
15
Konseptet 1 er første steg på vegen til Konsept 2 og ei satsing som verkeleg kan
gje Hordaland og Bergen eit løft innan idrett, fysisk aktivitet og folkehelse
Konsept
Konsept 1
«Lågterskel»
Konsept 2
«Løftet»
Konsept 3
«Altomfattande»
Overordna beskriving
Tidsperspektiv
•
•
•
•
•
Enkelte samlokaliserte funksjonar, inkludert felles formell og uformell møteplass
Betre utnytting av eksisterande infrastruktur og utstyr hjå aktørane
Meir formelt og strukturert samarbeid mellom aktørane
Utvalde felles samfunnsnyttige prosjekt vert løyst gjennom idrettscampusen
Forpliktande samarbeid med andre idrettscampus
•
•
•
•
Fleire funksjonar vert samla, og aktørar kan legge større delar av si verksemd til idrettscampusen
Større grad av infrastruktur og utstyr tilhøyrande idrettscampusen, i tillegg til betre utnytting av
eksisterande fasilitetar hjå aktørane
Meir profesjonelt driven verksemd, med auka inntekter og eigenfinansiert aktivitet
Fleire felles samfunnsnyttige prosjekt vert løyst gjennom idrettscampusen
Mål om å etablere i
2019-2020
•
•
•
•
Bygg vidare på Konsept 2
Aktuelle funksjonar knytt til dei ti satsingsområda vert i stor grad lagt til idrettscampusen
Fasilitetar, kompetanse og kapasitet til store arrangement
Samordna satsing med andre idrettscampus, med funksjonsdeling og ulik spesialisering
Mogleg konsept på
lengre sikt
Skal etablerast i
2017-2018
16
Forklaring av konseptmodellen
Visualisering
Beskriving konseptmodell
Nettverk
Eksempel
treningsfasilitetar
Sentralt at campus har
eit godt utstyrt
styrkerom og basishall
Avtaleplikta
Eksempel
kompetanse
Det er oftast samanheng mellom kompetansen og infrastrukturen. Ein kan til dømes nemne at området
«utdanning» både vil krevje kompetanse, og infrastruktur i form av lokale til formidling. FoU vil krevje
kontor- og møtelokale.
Eigenregi
Sentralt at idrettsfagelig
kompetanse finns i
idrettscampusen
For å strukturere og visualisere konsepta, er dei forskjellige elementa som inngår i campusen delt i to
delar. Den eine delen går på fag- og kompetanseområder (boksar til vestre i sirkelen), mens den andre
går på fasilitetar og fysisk infrastruktur (boksar til høgre i sirkelen).
Treningsfasilitetar
Idrettsfaglig
kompetanse
Testlab
Det er forskjellige måtar å organisere dei ulike elementa på. Dette er illustrert gjennom tre sirklar eller
lag i modellen.
Det inste laget (eigenregi) viser til at elementet er organisert og finansiert gjennom campusen. Det
mellomste laget (avtaleplikta) tyder at elementet er bunde opp mot campusen gjennom gjensidig
forpliktande avtalar. Det ytste laget (nettverk) representerer samarbeid gjennom nettverk og mindre
formelle avtalar.
Eksempel testlab
Sentral del av campus,
men i dette eksempelet
er det tilstrekkelig med
avtaleplikta bruk av
HVL sin testlab
Samarbeidsform
Kompetanse
Enkelte element kan ligge på grensa mellom to nivå, og er avhengig av
omfang og utvikling. Konseptmodellen viser den overordna retninga.
Fasilitetar
17
Konsept 1: «Lågterskel» - det første steget
Visualisering
Overordna beskriving
Nettverk
• I dette konseptet er berre dei mest grunnleggjande elementa samla og organisert i
regi av campusen. Andre funksjonar vil ligge i nærleiken og hjå aktørane.
Avtaleplikta
Antidoping
Folkehelse 0
til 100 år
Arenaer
• Konseptet legg i stor grad til grunn bruk av eksisterande fasilitetar.
• Den første fysiske infrastrukturen som kjem på plass er kontor. Andre delar som
kantine og treningsfasilitetar kan eventuelt trekkast inn seinare.
Treningsfasilitetar
Eigenregi
Fleksibel hall
Treningsfasilitetar
Utdanning
Styrkerom
FoU
Medisinsk
kompetanse
Idrettsfaglig
kompetanse
Kontor og
møterom
Kurs og
formidling
Pasient- og
brukarlokale
• Dei andre delane av idrettscampusen vert inkludert gjennom avtalepliktig
samarbeid og nettverk.
Konseptet legg til rette for
• styrka idrettsfagleg miljø, og meir forsking og utvikling i Bergen
Testlab
• betre utnytting av nye og eksisterande ressursar og fasilitetar
Andre
campus
Lokale til
kurs og
formidling
Andre
campus
• betra samhandling mellom aktørane
• ny kunnskap og praksis inn mot utdanninga
Arrangementskompetanse
• satsing på folkehelse gjennom fellesprosjekt og arbeid med idrett
• kunnskapsdeling med andre idrettscampus
Samarbeidsform
Kompetanse
Fasilitetar
18
Konsept 2: «Løftet» - ei ønska utvikling
Visualisering
Overordna beskriving
Nettverk
• I Konsept 2 er all kjerneverksemd organisert gjennom idrettscampusen, men med
viktige bidrag frå aktørane.
Avtaleplikta
Arenaer
Eigenregi
Antidoping
Idrettsfagleg
Treningsfasilitetar
Medisinsk
Treningsfasilitetar
Kurs og
formidling
Folkehelse
Styrkerom
• Det vert oppretta forpliktande samarbeid rundt dei funksjonane som ikkje er ein
del av eiga verksemd.
Lokale til
kurs og
formidling
• Ein eller fleire av aktørane kan legge større delar av si verksemd inn til
idrettscampusen.
Fleksibel hall
Utdanning
Kontor,
møterom og
kantine etc.
FoU*
Pasient- og
brukarlokale
Testlab
Konseptet legg til rette for
• alle moglegheiter i Konsept 1 vert ytterlegare forsterka i Konsept 2
• heilskapleg bruk av ressursar og fasilitetar, der idrettscampusen utvider
moglegheitene og supplerer eventuelle manglar hjå aktørane
Arrangement
skompetanse
Andre
campus
Samarbeidsform
• auka samhandling og meir praksisnær forsking, utvikling og utdanning
Andre
campus
Kompetanse
• Ny infrastruktur kjem på plass, og treningsfasilitetar, testlab, lokale til kurs og
formidling samt pasient- og brukarlokale vert integrert i campusen, og utvikla
over tid.
• breiare satsing på folkehelse, og større grad av kunnskapsoverføring mellom
toppidretten, breiddeidretten og folkehelsesatsinga
Fasilitetar
19
Konsept 3: «Altomfattande» - ei framtidig moglegheit
Visualisering
Overordna beskriving
Nettverk
• Ein eller fleire arenaer er driven gjennom idrettscampusen.
Avtaleplikta
• Arrangementskompetanse og antidoping-arbeid blir ein integrert del av
idrettscampusen.
Eigenregi
• Samordna satsing med andre idrettscampus, med funksjonsdeling og ulik
spesialisering.
Antidoping
Treningsfasilitetar
Kurs og
formidling
Folkehelse
Arrangement
skompetanse
Idrettsfagleg
Styrkerom
Treningsfasilitetar
Medisinsk
Fleksibel hall
Utdanning
Kontor,
møterom og
kantine
Arenaer
• Profesjonalisert drift, og større grad av investeringar og inntektsgivande aktivitet.
Lokale til
kurs og
formidling
Testlab
Konseptet legg til rette for
Pasient- og
brukarlokale
• minst like store moglegheiter som Konsept 2
• at Bergen og Hordaland kan få ein meir profesjonell og samordna organisasjon
knytt til gjennomføring av store idretts- og friluftsarrangement
FoU*
Andre
campus
Samarbeidsform
• tettare samordning, komplementære funksjonar og større samla satsing på
forsking og utvikling med andre campus, som igjen kan legge grunnen for
internasjonal tyngde på området
Andre
campus
Kompetanse
Fasilitetar
20
Vi skal også tenke stort – på lengre sikt skal vi vurdere å etablere
Idrettscampus Vestlandet
Idrettscampus
Vestlandet*…
Gjere vestlandsregionen til nasjonalt, og potensielt
internasjonalt, leiande på utvalde område
Idrettscampus
Sogndal
Idrettscampus
Bergen
Voss
Vinteridrett
Idrettscampus
Rogaland
Bygge eit kraftsenter på Vestlandet med tette band og deling av
kunnskap mellom regionar og kompetanseområde
Gje moglegheit til å spisse kompetanse og bygge komplementær
kunnskap
Utnytte synergipotensialet knytt til samanslåinga til Høgskulen
på Vestlandet
Vidareutvikle samarbeidet med andre idrettscampus nasjonalt
og internasjonalt
*Konseptet må greiast ut i ein seinare fase
21
Idrettscampus Bergen skal etablerast i området rundt Nymark, som allereie
er eit midtpunkt for idretten, og har stort utviklingspotensial
Suksesskriterier for lokalisering
•
Klyngepotensial - fleire aktørar bør være lokalisert på området eller i
nærleiken
•
Nærleik til etablerte kollektivknutepunkt og sentrum
•
Nærleik til andre idrettsanlegg
•
Tilgjengeleg areal som kan utviklast
•
Bør gje verdi og gjere nærområdet meir attraktivt
Lokalisering av hovudkontor
•
Hovudkontoret for idrettscampusen skal etablerast på Idrettens hus
•
Det skal vere mogleg for dagleg leiar av idrettscampusen å arbeide hjå
dei ulike aktørane i periodar, for å vere tett på den enkelte og sikre brei
involvering
•
Nye fasilitetar som kjem på plass bør vere lokaliserte rett i nærleiken
av hovudkontoret
•
Lokaliseringa bør evaluerast etter to år
22
Premissa og drifta endrar seg over tid, og vil krevje ei utvikling i
organiseringa av idrettscampusen
Lokale og
infrastruktur
Styring og
kontroll
Aktørar og
ressursar
Aktuelt på kort sikt
Moglegheiter på lengre sikt
Lokala til aktørane vil i stor grad bli nytta
Lokala til aktørane kan framleis bli nytta
Idrettscampusen skal ikkje drifte bygg og infrastruktur
Idrettscampusen kan drifte bygg og infrastruktur
Idrettscampusen skal ikkje eige bygg og infrastruktur
Idrettscampusen kan eige bygg og infrastruktur
Idrettscampusen skal disponere eit eige kontor
Idrettscampusen kan disponere større fellesareal
Mest mogleg kontroll for den enkelte aktøren
Idrettscampusen kan ha større grad av autonomi
Dagleg leiar kan i første omgang vere tilsett hjå ein av aktørane
Dagleg leiar skal vere tilsett hjå idrettscampusen
Samarbeidet skal i størst mogleg grad vere organisert og styrt i tråd med vedtekne
føringar hjå aktørane
Eit felles selskap skal i størst mogleg grad vere organisert og styrt i tråd med
vedtekne føringar hjå aktørane, men samstundes ha ei meir autonom rolle
Prosjektgjennomføring med utstrekt bruk av menneskelege ressursar frå aktørane,
koordinert gjennom idrettscampusen
Prosjektgjennomføring med utstrekt bruk av menneskelege ressursar frå aktørane,
koordinert og i samspel med tilsette i idrettscampusen
Få endringar blant involverte aktørar, men opning for at nokre nye kan komme til
Fleire nye aktørar kan kome til og frå idrettscampusen
23
Avtalebasert samarbeid gjev ein rask og god start, mens andre
samarbeidsformer kan vere aktuelle på lengre sikt
Anbefaling kort sikt
• Enkel og rask måte å komme i gang på
Avtalebasert
samarbeid
• Hensiktsmessig organisasjonsform, sett opp mot planlagt drift og aktivitet
• Idrettscampusen bør stå fram som ei eiga eining, med tilhøyrande
styrestruktur og leiing
Mest aktuelle organisasjonsformer på lengre sikt*
Aksjeselskap**
Samvirkeføretak**
• Kan auke inntektsmoglegheitene, og redusere risiko knytt til økonomi
• Kan bidra til god felles og føreseieleg styring av verksemda
• Opnar for nye aktørar og fleire oppgåver
•
•
•
Kan auke inntektsmoglegheitene, og redusere risiko knytt til økonomi
Gjev mindre direkte kontroll, og jamnare fordeling av mynde – éin aktør, éi stemme
Opnar i stor grad for nye aktørar
*Organiseringa vil avhenge av utviklinga og seinare avgjersler
**Kombinasjonar av aksjeselskap og samvirkeføretak er mogleg
24
Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (1)
Struktur
Beskriving
Styringsgruppa
Samansetting
Éin representant frå kvar aktør
Styringsgruppe
Roller
Leiar, nestleiar og seks medlemmer
Oppgåver og myndigheit
• Velje dagleg leiar og bestemme organiseringa
Dagleg leiar
Arbeidsgruppe
Ressursgruppe
Prosjekt A
Ressursgruppe
Prosjekt B
Ressursgruppe
Prosjekt C
•
Vedta mandat og samansetting til arbeidsgruppa
•
Vedta og følgje opp budsjett, planar og strategi
•
Bestemme rekkjefølga på prosjekt og større tiltak
•
Sette krav til prosjektresultat, framdrift og rapportering
•
Overordna oppfølging og styring av prosjekt
•
Bestemme om prosjekt skal stoppast
•
Inkludere nye hovudaktørar i samarbeidet
Møtefrekvens
Fire til seks møter årleg
25
Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (2)
Struktur
Beskriving
Dagleg leiar
Styringsgruppe
Oppgåver og myndigheit
Dagleg leiar
Arbeidsgruppe
Ressursgruppe
Prosjekt A
Ressursgruppe
Prosjekt B
Ressursgruppe
Prosjekt C
•
Leiar av arbeidsgruppa
•
Drive etableringa og utviklinga av idrettscampusen, og gjennomføre
vedtekne prosjekt og tiltak
•
Leie prosjekta i tråd med styringsgruppa sine vedtak og gjeldande
styringsdokument
•
Gje innstilling til styringsgruppa om endringar knytt til prosjekt som
går utanfor mandatet
•
Utforme og legge fram forslag til budsjett og planar
•
Dagleg drift og styre av verksemda
•
Koordinere kompetanse og ressursar
•
Rapportering og saksutgreiing
•
Ekstern og intern kommunikasjon og marknadsføring
•
Søke om ekstern finansiering til gjennomføring av prosjekt
26
Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (3)
Struktur
Beskriving
Arbeidsgruppe
Samansetting
Valt av styringsgruppa
Styringsgruppe
Roller
Leiar (dagleg leiar) i tillegg til medlemmer
Oppgåver og myndigheit
• Teamleiar for ressursgruppene i delprosjekta
Dagleg leiar
Arbeidsgruppe
Ressursgruppe
Prosjekt A
Ressursgruppe
Prosjekt B
Ressursgruppe
Prosjekt C
•
Oppfølging av prosjekt, på bakgrunn av bestilling frå dagleg leiar
•
Rådgjeving og støtte for dagleg leiar
•
Bidra til prosjektgjennomføring
•
Rapportering til dagleg leiar
•
Rapportering til eigen organisasjon
Møtefrekvens
Seks til åtte møter årleg, eller ved behov
27
Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (4)
Struktur
Beskriving
Ressursgrupper
Samansetting
Personar frå involverte aktørar
Styringsgruppe
Personar frå arbeidsgruppa
Eventuelle eksterne ressursar
Roller
Teamleiar frå arbeidsgruppa i tillegg til medlemmer
Dagleg leiar
Arbeidsgruppe
Ressursgruppe
Prosjekt A
Ressursgruppe
Prosjekt B
Ressursgruppe
Prosjekt C
Oppgåver og myndigheit
• Definere prosjektoppgåvene og gjennomføre desse innanfor vedtekne
kriterier og rammer
•
Rapportere til dagleg leiar
•
Rådgjeving og støtte for dagleg leiar
Møtefrekvens
Møter ved behov
28
Ressursane kjem i første omgang frå aktørane sjølve, men eksterne inntekter
kan auke på sikt, og vil påverke organiseringa og investeringar
Aktuelt på kort sikt
Moglegheiter på lengre sikt
Drifta vert hovudsakleg finansiert av dei involverte aktørane
Drifta kan til dels vere finansiert av dei involverte aktørane
Eksterne tilskot til prosjekt og enkeltståande arrangement er mogleg
Eksterne tilskot kan vere ein del av driftsfinansieringa
Idrettscampusen vil i mindre grad ha inntekter frå kommersiell verksemd
Idrettscampusen kan ha delar av si inntekt frå kommersiell verksemd
Sponsoravtalar kan vere aktuelt
Sponsoravtalar er aktuelt
Den økonomiske risikoen skal vere låg for den enkelte aktøren
Den økonomiske risikoen skal vere låg for den enkelte aktøren
Det skal i liten grad gjerast investeringar
Det kan i større grad gjerast investeringar
Inntekter
Økonomiske
disposisjonar
29
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
- Overordna val
- Strategiske
satsingsområde
30
Idrettscampus Bergen skal primært arbeide innan ti strategiske
satsingsområde
Idrettsfagleg
kompetanse
Folkehelse
0 til 100 år
Forsking og utvikling
Treningsfasilitetar
Testlab
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Kompetanse knytt til
optimalisering av
treningsarbeid, frå breiddetil toppidrett
Fysisk og psykisk helse, med
vekt på mellom anna fysisk
aktivitet, ernæring,
levevanar og sosiale miljø
Tverrfagleg og praksisretta
FoU innan idrett, fysisk
aktivitet, ernæring og helse
Møteplass for trening,
erfaringsutveksling og
utvikling, med fleksible
treningsareal og
spesialutstyr av høg kvalitet
Fasilitetar med teknisk utstyr
for fysiologisk testing, til
bruk i forsking, utvikling og
trening
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
• Styrke den idrettsfaglege
kompetanse
• Fremje fysisk og psykisk
helse blant innbyggjarane
i Hordaland
• Betre det tverrfaglege og
tverridrettslege
samarbeidet
• Legge betre til rette for
fysisk aktivitet, uavhengig
av alder og funksjonsnivå
• Styrke nettverket innan
forsking og utvikling
• Styrke samarbeidet på
tvers av organisasjonar,
fagdisiplinar og miljø
• Auke kunnskap om idrett,
aktivitet og helse
• Sikre fleksible
treningsfasilitetar av
høgaste kvalitet
• Løfte både topp- og
breiddeidretten, samt
arbeidet med folkehelse
• Skape møtesplassar
• Utvikle nye testfasilitetar
• Betre utnytting av
eksisterande
testfasilitetar
• Sikre meir systematisk
testing, forsking og
kunnskapsformidling
31
Kvart av områda har eigne overordna målsettingar, som i fleire tilfelle er
overlappande med andre område – dette viser viktige synergipotensial
Utdanning
Kurs og formidling
Medisinsk kompetanse
Antidoping
Arrangementskompetanse
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Beskriving
Kompetanseutvikling for, og
utdanning av, eksempelvis
lærarar, skuleleiarar,
helsepersonell og trenarar
Heilskapleg formidling og
deling av kunnskap og
spisskompetanse
Kunnskap om idretts-medisin
og fysiologi, og korleis dette
kan nyttast til førebygging
og behandling
Kunnskap og informasjon om
doping, samt rettleiing om
trening og kosthald
Kompetanse og fasilitetar
knytt til avvikling av større
idretts- og
friluftsarrangement
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
Overordna målsetting
• Utvikle Hordaland og
Bergen som arena for
større regionale,
nasjonale og
internasjonale idretts- og
friluftsarrangement
• Samordne
kompetanseutvikling
kring idrett og fysisk
aktivitet
• Betre utdanningsgangen
for lærerar, skuleleiarar,
helsepersonell, trenarar
og idrettsutøvarar
• Nå større målgrupper,
med felles tiltak innan
marknadsføring
• Sikre leiande medisinsk
spesialistkompetanse på
idrettscampusen
• Auke kunnskapen om
doping, og risiko knytt til
bruk av dette
• Auke formidlinga av
spisskompetanse
• Skape synergieffektar
mellom FoU-miljøa og
tilgrensande verksemder
• Betre informasjonsarbeidet retta mot unge
og risikogrupper, og få
dei til å avstå frå bruk av
doping
32
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
33
Bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Knutepunktet
•
•
•
•
•
Hovudmål om å legge eit solid fundament for god fysisk og psykisk helse gjennom heile livsløpet
Bruke aktørane si samla spisskompetanse til å løyse utfordringane på ein ny og meir heilskapleg måte
Kartlegge hovudårsakene til fråfall i kroppsøvingsfaget
Moglegheit for kartlegging av dopingbruk blant unge
Utvikle effektive modellar og tiltak for å redusere fråfall i vidaregåande skole
Idrett for
menneske med
nedsett
funksjonsevne
•
•
•
•
Legge til rette for at alle med funksjonsnedsetting kan delta i idrett og fysisk aktivitet
Utvikle og implementere modellar og konkrete planar
Rekruttere menneske med nedsett funksjonsevne i alle aldrar til utprøving og opplæring
Bidra med støtte, kompetanse og opplæring til idrettsklubbar
Bidrar i stor grad
Moglegheitsstudien og
strategiarbeidet
peikar på
potensielle
gevinstar gjennom
å kytte fleire
aktørar, som
eksempelvis UiB,
til idrettscampusen
• Utnytte moglegheitene ved sykkel-VM til å fremje toppidrett, breiddeidrett og folkehelse, og marknadsføre
Idrettscampus Bergen
• Tidlig etablering og kartlegging i 2017 for å sikre datagrunnlag til måling av effektar
• Moglegheit for folkehelseprosjekt om auka sykkelbruk blant både barn og vaksne
• Studie av effekten for sykkelmiljøet i Bergen etter sykkel-VM
Bidrar i noen grad
Bidrar i mindre grad
34
Arrangementskompetanse
Antidoping
Kurs og formidling
Utdanning
Testlab
Treningsfasilitetar
Forsking og utvikling
Aktuelle satsingsområde
• Ein arena der barn og unge får lyst til å vere fysisk aktive, til trass for helseutfordringar
• Ein stad der kontakt vert oppretta, og moglegheiter vert kartlagd
• Knutepunkt mellom kommunale etatar, spesialisthelsetenesta, idrettslag, pasientorganisasjonar og barnet/
ungdommen og deira familie
• Tverrfagleg innsats, kompetanseoverføring, høg kvalitet, synlegheit og reduserte barrierar er viktige suksessfaktorar
Styrke
kroppsøvingsfaget
og fysisk aktivitet i
barnehage
og skule
Sykkel-VM
Nye aktørar
Medisinsk kompetanse
Beskriving
Folkehelse 0 til 100 år
Prosjekt
Idrettsfagleg kompetanse
Allereie i oppstartsfasen skal det settast i gang omfattande tverrfaglege
prosjekt som vil bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Etableringsprosjekt ut over generelle
etableringsoppgåver
Prosjekt som blir sentrale i etableringsfasen for å kunne realisere
synergipotensialet mellom aktørane
Prosjekt
Beskriving
Digital plattform
• Ein felles digital plattform og samhandlingsarena for å kunne kartlegge ressursar og fasilitetar, koordinere arbeid, og dele data,
erfaring og kompetanse
• Dette er ein føresetnad for å kunne hente ut det fulle potensialet knytt til synergiar mellom aktørane
• Målet er å få på plass ei brukarvennleg felles løysning med sikker informasjonsutveksling og enkel publisering av data, som er lett
å implementere og ta i bruk for den enkelte aktøren
Ressurs- og behovskartlegging
Marknadsføring og merkevarebygging
Årshjul
• Utarbeide ei samla oversikt over relevante eksisterande ressursar og moglegheiter gjennom å kartlegge kompetanse, fasilitetar,
kapasitetar hjå den enkelte aktør
• Gjere informasjonen lett tilgjengeleg for aktørane, og legge til rette for betre koordinering og utnytting av ressursane på tvers
• Kartlegge behov for kompetanse, fasilitetar og kapasitetar i Konsept 2, og utføre ei gap-analyse sett opp mot dagens situasjon
• Etablere Idrettscampus Bergen som eit kjent namn og ein sentral aktør i Bergen og Hordaland
• Auke bevisstheita og kjennskapen til idrettscampusen internt hjå aktørane
• Organisere og gjennomføre kurs, temadagar og andre aktiviteter retta mot sentrale målgrupper
• Skal fungere som eit verktøy for ressursplanlegging og leveransar
• Synliggjere og koordinere dei viktigaste aktivitetane som skjer i regi av Idrettscampus Bergen
• Koordinere aktivitetar, avklare roller, sette fristar og synleggjere gjensidig avhengnad
35
Tentativ tidsplan for prosjekt, som vil bli justert og arbeidd vidare med i
samband med etableringa av Idrettscampus Bergen
Prosjekt
2017
2018
2019
Koordinering og
oppdatering
Koordinering og
oppdatering
Framover
Digital plattform
Ressurs- og behovskartlegging
Prosjektportefølje
Marknadsføring og merkevarebygging
Årshjul
Koordinering og
oppdatering
Koordinering og
oppdatering
Knutepunktet
Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i barnehage
og skule
Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne
Sykkel-VM
Andre prosjekt
36
Oversikt over viktige milepælar og oppgåver de neste to åra*
2017
2018
Oppstart av
reguleringsarbeid for areal**
Finansiering på plass
Etablering og organisering
Vedtak om oppretting
Digital plattform
etablert (prosjekt)
Inngå avtalar
Budsjett 2017
Kartlegging av
framtidig behov for
konsept 2
Etablere indikatorar
for rapportering
Studietur
Plan for forankring hjå alle
interessentar
Utvikle grafiske element
Campus forankra hjå alle
aktørane og på politisk nivå
Kontor på plass
Årshjul etablert (prosjekt)
Kommunikasjonsplan etablert
Gje eit løft for
idrett, fysisk
aktivitet og
folkehelse
Etablering av Konsept 2
Evaluere
organisasjonsmodell
Søke eksterne midlar
til prosjekt
Organisasjon og roller
etablert
Dagleg leiar tilsett
2019-2021
Revidering av strategi og plan for
etablering av Konsept 2
Realisert resultat frå initielle prosjekt
Formidling av suksesshistorier
Prosjekt «Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i
barnehage og skule» etablert
Pressekonferanse og introduksjon
Idrettscampus Bergen
Prosjekt «Knutepunktet» etablert
Etablere fleire prosjekt
Prosjekt «Sykkel-VM» etablert
Etableringsprosjekt satt i gang
Prosjekt «Idrett for menneske med nedsett
funksjonsevne» etablert
Definere, prioritere og forberede fleire
langsiktige prosjekt
Utvikle felles modell for prosjekt- og porteføljestyring
Prosjekt
*Vil krevje jamlege oppdateringar i takt med utviklinga av Idrettscampus Bergen
**Idrettscampus Bergen skal ikkje vere ansvarleg for reguleringsarbeidet, men vere ein pådrivar og premissleverandør
37
Innhald
1
Bakgrunn
2
Strategisk
fundament
3
Strategiske
val
4
Strategisk
plan
5
Appendiks
38
Tentativt budsjett for 2017-2018*
2017
2018
3 500 000
3 500 000
Andre inntekter
118 000
418 000
Sum inntekter
3 618 000
3 918 000
Personalkostnadar
450 000
900 000
Reisekostnadar
20 000
40 000
Kontor, utstyr, strøm, reinhald
40 000
80 000
Rekneskap
15 000
30 000
Anna utstyr
10 000
245 000
Marknadsføring
50 000
100 000
Andre driftskostnadar
100 000
20 000
Ordinære driftskostnadar
685 000
1 415 000
Etableringskostnadar
500 000
800 000
Digital plattform
500 000
500 000
Knutepunktet
118 000
118 000
Andre prosjekt
1 000 000
1 900 000
Prosjektkostnadar
2 118 000
3 318 000
815 000
-815 000
Tilskot frå aktørane**
Resultat
*Budsjettoversikta er eit overordna anslag, og må bli ytterlegare detaljert og utarbeidd
2017
Det er forventa eit overskot i 2017, men også eit tilsvarande underskot i
2018. Ei rekkje av kostnadane for 2017 er periodiserte, med tanke på at
campusen berre vil ha drift delar av året.
Anslagsvis utgjer indirekte personalkostnadar (sosiale kostnadar,
arbeidsgivaravgift m.m.) mellom 20 og 25 prosent av personalkostnadane.
Rekrutteringskostnadane er knytt til rekruttering og tilsetjing av dagleg
leiar.
2018
Det er forventa at idrettscampusen vil få moderate inntekter frå eksterne
kjelder i 2018, gjennom prosjekttilskot eller stønadsordningar.
Kostnadar knytt til «anna utstyr» vil auke markant i 2018, grunna drift av
IT-system og utstyr knytt til aktiviteten i idrettscampusen.
**Tilskot frå fleire aktørar og andre inntekter skal vurderast etter dei første åra
39
Dagleg leiar må vere handlekraftig og ha stor indre motivasjon for å ta
Idrettscampus Bergen vidare, og utvikle samarbeidet mellom aktørane
Sentrale ansvarsområder og arbeidsoppgåver
•
Ivareta dei involverte aktørane sine interesser, involvere og fremje
samhandling – realisere synergipotensialet mellom aktørane
Ønska bakgrunn
Personlege eigenskapar:
•
Stort driv med en sterk indre motivasjon
•
Drive fram etableringa og utviklinga av Idrettscampus Bergen
•
•
Utforme og legge fram forslag til budsjett og planar
Engasjert, initiativrik og fleksibel
•
•
Dagleg drift og styre av verksemda
God relasjonsbyggar, sosial, diplomatisk og sterk på samarbeid
•
•
Ekstern og intern kommunikasjon og marknadsføring
Gode kommunikasjonsevner
•
•
Koordinering av prosjekt, ressursar og kompetanse, samt leiing av
utvalde etableringsprosjekt
Evne til heilskapleg og strategisk tenking - gjerne litt visjonær
•
Søke ekstern finansiering
•
Formidle og koordinere tilbod
•
•
Erfaring:
•
Organisere ulike aktivitetar retta mot målgruppene
Erfaring med å utvikle og bygge opp bedrifter og/eller andre typar av
organisasjonar
•
Rapportering til styringsgruppa og arbeidsgruppa
Erfaring med prosjektstyring og koordinering mellom prosjekt
•
Erfaring frå politiske prosessar
•
Erfaring frå idrett
40
Bruttoliste på prosjekt som skal definerast og prioriterast vidare –
involvering av ressurspersonar frå aktørane er essensielt
Prosjektportefølje
Prosjekt
Mål
Overordna beskriving
Digital plattform
Skape en felles samhandlingsarena
Sjå beskriving frå etableringsprosjekt
Ressurs- og behovskartlegging
Få bedte oversikt over eksisterande ressursar og behov framover
Sjå beskriving frå etableringsprosjekt
Formidling av tilbod
Formidle tilbod og forankre Idrettscampus Bergen
Årshjul
Koordinere aktiviteter
Knutepunktet
Ein arena der barn og unge får lyst til å vere fysisk aktive, til trass
for helseutfordringar
Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i
barnehage og skule
Betre fysisk og psykisk helse gjennom heile livsløpet, og redusere
fråfall i skulen
Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne
Legge til rette for at alle med funksjonsnedsetting kan delta i idrett
og fysisk aktivitet
Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Sykkel-VM
Utnytte moglegheitene ved sykkel-VM til å fremje toppidrett,
breiddeidrett og folkehelse, og marknadsføre Idrettscampus Bergen
Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar
Idrettsklinikk for unge
Skape et tilbod om idrettsklinikk til unge
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
«Datahub»
Kartlegge, samle inn data og analysere saman med
utdanningsinstitusjonane og idretten
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
Idrettsmedisinsk oppfølging for alle utøvarar
Førebygging og behandling
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
Frå breidde via talent til toppidrettsutøvar
Fleire kan få moglegheit til å drive og utvikle sin idrett som
skuleelevar
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
Mestring undervegs
Førebyggande prosjekt - psykisk og fysisk helse
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
Trenarutdanning
Modular for auka kompetanse på pedagogikk, psykologi og fag på
tvers av idrettar
Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen
Sjå beskriving frå etableringsprosjekt
Sjå beskriving frå etableringsprosjekt
41
IDRETTSCAMPUS BERGEN
Kompetansedeling og samspel for idrett og fysisk aktivitet
Idrettscampus Bergen er eit samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Haukeland
universitetssjukehus, Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest (OLTV), Sportsklubben Brann, Bergen
kommune og Hordaland fylkeskommune. Føremålet er å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i
Hordaland gjennom å etablere møteplassar for kompetanseutvikling og -formidling. Saman vil ein kunne skape
eit kraftssenter for Hordalandsidretten i breidde og topp, og for fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. Det skal m.a.
leggas til rette for uformell og formell erfaringsutveksling, å fremje ny kompetanse, optimal bruk av spesialisert
utstyr og praktisering av aktivitet for ulike grupper. Dei 10 punkta under skildrar tenkt innhald i Idrettscampus
Bergen.
Utdanning
Idrettscampus Bergen kan gje heilskapleg og samordna kompetanseutvikling innan fysisk aktivitet frå folkehelse til
toppidrett. Den vil vere viktig for utdanning og for etter- og vidareutdanning for lærarar, skuleleiarar, helsepersonell og
trenarar innan m.a. toppidrett, kroppsøving, kosthald, belastnings-skadar og rehabilitering. Eit samarbeid om
kroppsøvingsfaget vil gje betre tilrettelagt undervisning for elevar med særskilte behov, redusere fråfall og fremje generell
fysisk og helsefremjande aktivitet i skulen. Idrettscampus Bergen vil kunne lage unike rammer for å kombinere satsing på
toppnivå innan ulike idrettar med utdanning både i vidaregåande skule og i høgare utdanning. Høgskulen på Vestlandet og
Universitetet i Bergen er eit kraftsenter for profesjonsretta utdanningar, FoU og innovasjon på Vestlandet. Haukeland
universitetssjukehus utdannar helsepersonell, både som ein del av grunnutdanninga, vidare- og etterutdanning,
turnusteneste, spesialistutdanning og ulike typar kurs i regi av arbeidsgjevar. Idrettscampus Bergen vil også kunne vere ein
god og relevant praksisplass for instruktørar, trenarar, lærarstudentar, lærarar i etterutdanning og helsepersonell under
opplæring.
Kurs og formidling
Samanhengen mellom forskingsbasert kunnskap og praksis står sentralt. Idretten og Helse Bergen
representerer arenaer for praktisk forsking og kunnskapsformidling. Kunnskapen vil nå ei større målgruppe
når felles tiltak vert marknadsført gjennom fleire kanalar. På fagfelt der ein av aktørane har spisskompetanse,
kan kompetansen delast gjennom formidling til andre aktørar og målgrupper. Felles fagområde kan
undersøkast frå ulike vinklar med utgangspunkt i den einskilde aktør sin spisskompetanse.
Forsking og utvikling
Idrettscampus Bergen vil styrke nettverka som arbeider med FoU innan idrett, fysisk aktivitet, mat og helse.
Samarbeid på tvers av miljøa, der idretten sin praktiske erfaring og kunnskapsformidling møter akademias
forskingsbaserte kunnskap, kan medverka til auka kunnskap innan helsefremjande aktivitetar,
kroppsøvingsfaget i skulen og breidde- og toppidrett. Høgskulen på Vestlandet har ein samarbeidsavtale med
NTNU, som er senter for toppidrettsforsking, der Høgskulen på Vestlandet\OLTV skal ha forskingsfokus på
sykkel, svømming og idrett for menneske med funksjonsnedsetting. Høgskulen på Vestlandet er vertskap for
Nasjonalt senter for fysisk aktivitet, mat og helse. Haukeland universitetssjukehus har den største avdelinga
med klinisk ernæringsfysiologar i regionen. Kvalitet i data og analysar er avgjerande for å utarbeide gode
behovsvurderingar lokalt og regionalt for optimal anleggsbruk og utvikling i høve til tilgjengelege ressursar.
Testlab
Systematisk testing av høg kvalitet gjev både praktisk og teoretisk informasjon som kan brukast i forsking og
kunnskapsformidling. Dette gjev grunnlag for dokumentasjon og utvikling. Høgskulen på Vestlandet og OLTV
har saman bygd opp ein fysiologisk testlab med teknisk utstyr for å teste uthald, styrke og teknikk/motorikk.
Vidare er det mellom anna etablert ein godkjent Olympiatopp-lab og eit idrettsmedisinsk senter med nytt
testutstyr, opptreningsfasilitetar og tilbod om medisinsk oppfølging. Med opning av Energisenteret for barn og
unge ved Haukeland universitetssjukehus i 2017 vil fleire laboratorium med topp moderne utstyr bli
tilgjengeleg.
Medisinsk kompetanse
Haukeland universitetssjukehus skal saman med Haraldsplass Diakonale Sykehus dekke lokale, regionale
og utvalde nasjonale funksjonar innan spesialisthelsetenesta. Sjukehuset gjev eit heilskapleg og individuelt
tilpassa tilbod til pasientar og pårørande som sikrar effektiv pasientoppfølging, målretta opplæring og
behandling av høg internasjonal kvalitet. Sjukehuset driv eit aktivt forskings- og utviklingsarbeid, og deltek
saman med Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen i utdanninga av helse-personell på alle nivå.
Det er utvikla eit samarbeid om bruk av testutstyr og oppbygging av kunnskap om korleis kroppen fungerer
under ekstremt press, som til dømes ved utøving av idrett. Slik kunnskap kan nyttast i terapi for alvorleg
sjuke som ofte blir pressa til si maksimale yteevne og til førebygging av sjukdom. For idrettsutøvarar er det
avgjerande å ha eit optimalt medisinsk tilbod i periodar der dei er ikkje-fungerande i si idrettsutøving.
Idrettsmedisinsk avdeling på Brann stadion har gode lokale, kompetent personell og moderne utstyr som
gjev høve til å levere tenester som er heilt i front av utviklinga innanfor det idrettsmedisinske området.
Antidoping
Lokal mobilisering mot doping er viktig for å gje unge menneske tilstrekkeleg kunnskap og informasjon til å
avstå frå dette og for å lukkast med nulltoleranse til dopingbruk. Dette inkluderer rettleiing om trening og
kosthald. I tillegg skal kunnskapen om dopingproblematikk hjå relevante yrkesgrupper aukast.
Helsedirektoratet har tildelt midlar til Stiftinga Antidoping Norge til dette arbeidet, og Hordaland
fylkeskommune er ein av fire fylkeskommunar som deltek i prosjektet (2016-2018). Tiltaka blir sett i
samanheng med arbeidet den organiserte idretten gjer. «Rent Idrettslag» er eit samarbeidsprosjekt mellom
Norges idrettsforbund og Antidoping Norge. Programmet utfordrar klubbar og lag til å utvikle sin eigen
antidopingpolitikk. Ei sertifisering som ”Rent Idrettslag” er gyldig i tre år. Tema er óg sentralt for studentar og
undervisninga ved Høgskulen på Vestlandet.
Arrangementskompetanse
Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har ambisjonar om å vidareutvikle Bergen,
Bergensregionen og Voss som område for større regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement. Dette krev anlegg og natur av høg kvalitet, og arrangørar med kompetanse innan idrett og
friluftsliv, språk, forhandlingar, media, strategisk og operativ planlegging og høg gjennomføringsevne. I tillegg
vil evalueringsarbeid og ringverknadsanalysar kunne bli utvikla og gjennomført som ein del av Idrettscampus
Bergen.
Idrettsfagleg kompetanse
Den idrettsfaglege kompetansen gjev grunnlag for optimalisering av treningsarbeidet frå breidde til
topp. Gjennom OLTV, Høgskulen på Vestlandet og trenarar for toppidrettsutøvarar er det framifrå
idrettsfagleg kompetanse i regionen. Idrettscampus Bergen vil gje rom for og styrke den
tverridrettslege og tverrfaglege kompetanseutviklinga.
Folkehelse 0 til 100 år
Ved å legge til rette for fysisk aktivitet uavhengig av alder og ambisjonsnivå i eit inkluderande og
sosialt miljø vert Idrettscampus Bergen ein viktig aktør for folkehelsearbeidet i regionen. Denne rolla
vil vidare styrkast ved at ein aukar kompetansen om levevanar som har effekt på fysisk og psykisk
helse og på utbyttet av fysisk aktivitet hjå befolkninga. Dette gjeld kosthald, søvn, tobakk og rus.
Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus og 22 kommunar i sjukehusområdet (inkludert
Bergen kommune) har samarbeidsavtale om førebygging. Kommunane og fylkeskommunen har
lovpålagte oppgåver i folkehelsearbeidet. Kommunane skal fremje helse og trivsel og medverka til å
førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding og medverka til å utjamne ulikskap i sosial
helse. Fylkeskommunen si oppgåve er å støtte opp under dette arbeidet og i tillegg fremje god
folkehelse innan eigne oppgåver og verkemidlar. Idretten er ein viktig aktør innan det helsefremjande
og førebyggande arbeidet. Idrettscampus Bergen vil vere ein arena der dette arbeidet kan sjåast i
samanheng på tvers av aktørane.
Treningsfasilitetar
Utøvarar og trenarar treng ein stad å møtast for å kunne dele erfaringar og skape eit utviklingsmiljø.
Fleksible treningsfasilitetar av høgste kvalitet og med spesialutstyr for ei rekkje idrettar vil vere eit
tilbod som løftar både breidde og topp, og medverkar til optimalisering av treningsarbeidet. Døme på
brukar-grupper kan vere toppidrettsliner og idrettsliner i vidaregåande skular, Høgskulen på
Vestlandet, Helse Bergen, Sportsklubben Brann og toppidrettsutøvarar elles i regionen.