ABC Informasjon og veiledning_1

INFOR
EILED
V
G
O
N
MASJO
NING
ABC-opplæring
i kommunene 2016–2020
En tverrfaglig kompetansesatsing
i kommunal helse- og omsorgstjeneste
2017
ABC
ABC
INNHOLD
Historie og forankring
3
ABC-modellen4
Ansvar og samarbeid
5
Å planlegge og iverksette
6
Å gjennomføre opplæringen
8
ABC-grupper9
Fagseminarer11
Questback 12
Med ABC til fagbrev
13
De forskjellige ABC-opplæringene
14
© Forlaget Aldring og helse, 2017
Layout: BK Grafisk, Tove Aasrum
Trykk: BK Grafisk
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll (hvis ikke annet er oppgitt)
ISBN 978-82-8061-329-5 (papirversjon)
ISBN 978-82-8061-330-1 (digitalversjon)
Teksten til dette heftet er utarbeidet av:
Betty S. Døble
i samarbeid med medarbeidere i ABC-opplæringen.
Forlaget Aldring og helse
Postboks 2136, 3103 Tønsberg
Tlf. 33 34 19 50, e-post: [email protected]
www.aldringoghelse.no
ABC-OPPLÆRING
Historie og forankring
ABC-opplæringen er et kompetansehevende tiltak som har pågått i kommunene
i mer enn tjue år. I siste halvdel av 1990-tallet startet opplæringen med Alders­
psykiatriens ABC. Så fulgte Eldreomsorgens ABC fra 2002. Demensomsorgens ABC
ble utviklet som en del av Demensplan 2015, og ble tatt i bruk fra 2008. Fra
2016 ble ABC Musikkbasert miljøbehandling tatt i bruk. I 2017 starter opplæring
med Mitt livs ABC, som er en statlig satsing for å styrke kompetansen i tjenestene
til personer med utviklingshemming.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har på bakgrunn av gode
resultater med ABC-opplæringen, videreført satsingen som en del av Kompe­
tanseløft 2020, Demensplan 2020 og Omsorgsplan 2020. Dette innebærer at
kommunene kan videreføre ABC-opplæringen med mulighet for økonomiske
støtte i satsingsperioden fra 2016 og ut året 2020, med forbehold om årlige
bevilgninger i statsbudsjettet.
Målet med ABC-opplæringene er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal tilegne seg oppdatert fagkunnskap. Ny fagkunnskap, innsyn i
relevante etiske problemstillinger og kjennskap til aktuelt lovverk, gir ansatte
mulighet til å reflektere over egen praksis.
Ved utgangen av 2016 hadde 96 prosent av landets kommuner enten deltatt i,
eller var i gang med, ABC-opplæringen. I alt 25 000 ansatte var registret i
opplæringen og mer enn 20 000 hadde gjennomført minst ett års opplæring.
Mange fortsetter opplæringen over flere år.
3
ABC-OPPLÆRING
ABC-modellen
ABC-modellen består av tre hovedelementer:
• ABC-permer – som inneholder temahefter
• ABC-grupper – tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper
som møtes minst én gang per hefte
• Fagseminarer – gjennomføres halvårlig med 6 timers varighet
ABC-permene utgjør faginnholdet i hver del av ABC-opplæringene. De fleste
permene er beregnet på ett års opplæring, og består av 10 til 13 temahefter.
I 2016 kom permen ABC Musikkbasert miljøbehandling, som består av seks
hefter, og er beregnet på et halvt års ­fordypning med refleksjonsgrupper og
ett fagseminar.
Det har også blitt utgitt tre frittstående temahefter, som gir mulighet til ekstra
fordypning: Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre; Livsmot, trivsel og
fellesskap blant eldre ­personer med innvandrerbakgrunn; og Velferdsteknologi og
kognitive hjelpemidler til p
­ ersoner med demens. Disse kan leses som fordypning
til de ulike ABC-opplæringene, eller gjennomgås av personalgrupper eller
enkeltpersoner som ønsker å utvide sin kunnskap på disse områdene.
Det er en rivende utvikling i arbeidet med ABC-opplæringen. I de nye opp­
læringene som utvikles vil ABC-heftene, i tillegg til trykket versjon, ha teksten
lagt digitalt på nett. Her vil også teksten kunne lyttes til som lydfiler.
For noen permer er teksten innlest som lydbok og kan skaffes på CD plater. For
flere av opplæringene er det utviklet illustrasjonsfilmer og andre digitale
ressurser, som pedagogisk støtte. Etter hvert som «de gamle» ABC-opplæringene
revideres, vil det gjøres tilgjengelig digitale ressurser, samtidig som deltakerne
får temaheftene i ABC-permer som før.
Les mer om dette på aldringoghelse.no under ABC-menyen.
Noen definisjoner
ABC-kontakt: En fagperson eller leder som utpekes til å koordinere ABC-opplæringen i kommunen.
ABC-kontakten har som oppgave å planlegge og å informere deltakere og ledelse, rekruttere og registrere
deltakere, sette sammen grupper, støtte og motivere deltakere, og følge opp frammøteregistrering.
ABC-kontakten har ansvar for å delta på felles kontaktmøter for planlegging og veiledning av ABC-­
opplæringen med ABC-samarbeidspartnere i sitt område.
Gruppekontakt: Når gruppene settes sammen og registreres, defineres en av deltakerne i hver gruppe
som gruppekontakt. Oppgavene vil være å registrere frammøte for alle deltakerne i sin gruppe og være
gruppas kontaktperson til kommunens ABC-kontakt.
Samarbeidspartner: De fagmiljøene som har inngått avtaler med Aldring og helse som leverandører i
ABC-opplæringene. Disse vil utpeke medarbeidere som har i oppgave å koordinere ABC-opplæringene i
sitt område, og være kontaktpersoner for kommunenes ABC-kontakter, i arbeidet med fagseminarene
og kontaktmøter i områdene.
4
ABC-OPPLÆRING
Ansvar og samarbeid
Mye av utviklingsarbeidet i ABC-opplæringene har blitt gjennomført på oppdrag
fra, og med økonomisk støtte fra, Helsedirektoratet. Aldring og helse har ledet
utviklingsarbeidet1, og er ansvarlig for videre faglig oppdatering og løpende
revisjon av materialet.
Aldring og helse har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, ansvar for implemen­
tering av opp­læringen i kommunene, og samarbeider med fylkesmanns­
embetene, utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester, kompetanse­
miljøer i spesialisthelsetjenesten, voksenopp­læring i videregående skoler, og
andre aktuelle kompetansemiljøer innenfor de ulike fag­områdene. Det er i alle
fylker opprettet formelt samarbeid med ett eller flere kompetanse­miljøer, som
følger opp kommunene med informasjon og arrangerer halvårlige fagseminar
for deltakerne. Det inngås kontrakter mellom Aldring og helse og kompetansemiljøene som leverandører av blant annet undervisningstjenester i ABC-­
opplæringen.
Aldring og helse har oppdraget med å koordinere det landsdekkende nettverket
av sam­arbeidspartnere.
1) ABC Musikkbasert
miljøbehandling er
utviklet i tett samarbeid
med Nasjonalt kompe­­tansesenter for kultur,
helse og omsorg.
Informasjon om hvilke ABC-opplæringer som kan gjennomføres
er tilgjengelig på www.aldringoghelse.no ved å velge menyen ABC.
Innholdet i de enkelte opplæringen omtales også
nærmere til slutt i dette heftet.
5
ABC-OPPLÆRING
Å planlegge og iverksette
Bistand og økonomisk støtte
Kommunene kan søke om bistand til å gjennomføre informasjonsmøter om
opplæringen for sine ansatte ved å ta kontakt med Aldring og helse eller våre
samarbeidspartnere i fylkene. Det kan søkes kommunalt kompetanse- og innova­
sjonstilskudd hos Fylkesmannen for alle ABC-opplæringene som Aldring og helse
tilbyr. Det vises til Helsedirektoratets nettside for informasjon og søknadsfrister.
Administrativ forankring og ledelse
Erfaringer viser at ABC-opplæringen bør forankres administrativt på ledernivå i
kommunene for å sikre nødvendig støtte til gjennomføringen.
I forbindelse med søknad til fylkesmannen om kommunalt kompetanse- og
innovasjons­tilskudd, vil kommunen definere behovet for ABC-opplæringen, og
innarbeidet den i de kommunale kompetanseplanene som følger søknaden. Det
anbefales å beskrives hvilke fagområder kompetansetiltaket skal dekke, hvilke
avdelinger eller enheter opplæringen skal omfatte, og hvor mange ansatte
kommunenes ledelse ønsker å rekruttere til opplæringen.
Det anbefales videre at ledere ved hver fagavdeling eller enhet i de kommunale
virksom­hetene, deltar i planlegging og rekruttering av medarbeidere til opp­
læringen.
I hver kommune oppnevnes minst én ansvarlig kontaktperson for opplæringen,
ABC-kontakt. Kommunens ABC-kontakt koordinerer gjennomføringen i sam­
arbeid med deltakere og ledere.
ABC-kontakten er ansvarlig for å sette sammen deltakerne i ABC-grupper.
Hver gruppe skal bestå av seks til åtte deltakere. En av deltakerne i hver gruppe
defineres som gruppekontakt.
ABC-kontakten er ansvarlig for å bestille ABC-permer til hver deltaker. Bestilling
av permer gjøres på ABCregistrering.no.
Arbeidstid og fritid
I de årene ABC-opplæringen har pågått, har det vært noe forskjellige praksis fra
kommune til kommune, i bruk av arbeidstid og fritid til opplæringen. Det er
ledelsens ansvar å tilrettelegge for gjennomføringen for sine ansatte, og gi felles
rammer for fordeling av hvor mye av opp­læringen som skal skje i arbeidstid og
hvor mye den enkelte må bruke av sin fritid.
Å lese ABC-heftene skjer for de aller fleste på deres fritid, mens fagseminarene
som oftest gjennomføres i arbeidstiden. Noen legger gruppemøtene i vaktskifter
slik at deltakerne bruker noe arbeidstid og noe fritid. For nattevakter har
kommunene ofte funnet ordninger der man enten får kompensert deltakelse på
dagtid i oppspart avspasering eller en økonomisk kompensasjon.
6
ABC-OPPLÆRING
Uansett hva slags ordning den enkelte kommune velger, er det viktig at ordningen er ens innen samme kommune. Erfaring viser at forskjellsbehandling
mellom arbeidssteder, yrkesgrupper eller på annen måte, er svært uheldig for
motivasjonen, og kan føre til betydelige konflikter. Det er en stor fordel hvis
disse avtalene er på plass, og har en viss forutsigbarhet, før opplæringen starter.
Registrering av deltakere
Når man i kommunen har besluttet å starte en ABC-opplæring og valgt ut
deltakere, registrerer ABC-kontakten disse på opplæringens nettside:
ABCregistrering.no. Hvis kontaktpersonen ikke tidligere har brukt nettsiden
velges «Be om nytt passord», for å komme videre i registreringen.
Registreringen omfatter navn og e-postadresse til hver deltaker.
Når ABC-kontakten har registrert deltakerne, vil Aldring og helse sende hver
enkelt deltaker en personlig innloggingskode til «Min side». Hver deltaker
fortsetter selv registrering av sine opplysninger. Disse opplysningene kreves
for å gjennomføre opplæringen, og gir nødvendig informasjon for at Aldring og
helse kan gi rapporter til kommunen, og statistikker til Helse­direktoratet om
gjennomføringen. Opplysningene fra den enkelte av deltakerne vil være til­
gjengelig for prosjektmedarbeidere ved Aldring og helse i tillegg til kommunens
ABC-­kontakt og ledelse.
Det vil være mulig for ABC-kontaktene i kommunene å ta ut oversiktsrapporter over
deltakernes gjennomføring av opplæringen.
Behov for support på e-registrering og ABC-nettsider
Kontakt: [email protected]
7
ABC-OPPLÆRING
Å gjennomføre opplæringen
Faglig progresjon
Opplæringsmodellen er basert på en pedagogisk trinnvis oppbygging. Heftene i
hver ABC-perm, er satt inn i en rekkefølge for å gi faglig progresjon. Det samme
gjelder for permene. Det forutsettes derfor at deltakerne følger denne progresjonen.
I Demensomsorgens ABC gjennomgås for eksempel først Perm 1 fra hefte 1 og
utover, deretter Perm 2, deretter er det mulighet å ta ABC-Miljøbehandling.
Ta gjerne kontakt med Aldring og helse hvis det er uklarheter rundt dette
opplegget.
abc
ABC-bevis
Demensomsorgens
ABC
em
enso m
sorge n s
AB
PERM 1
enso m
sorge n s
AB
PERM 2
C
em
C
D
Mari Dahle Lysø
D
Hanne Telvik Madsen
ABC-bevis
ABC Musikkbasert
miljøbehandling
Hanne Telvik Madsen
Mari Dahle Lysø
ABC-bevis
ELDREOMSORGENS ABC
Aldring og omsorg
Personlig ansvar
For hvert ABC-hefte gjennomføres minst én gruppesamling der minimum 1,5
time benyttes til faglig diskusjon og refleksjon. Refleksjonsgruppene er en
obligatorisk del av opplæringen. Hver deltaker har sin egen ABC-perm og leser
det aktuelle temaheftet før hver gruppesamling.
Ved at refleksjonsgruppene er satt sammen av personer med forskjellig
­utdanning og arbeidserfaring, vil dette kunne gi faglig spennende refleksjoner
og diskusjoner i gruppene. Deltakerne har et felles ansvar for at refleksjons­
gruppene blir et spennende forum for utveksling av kunnskap og ideer.
Det er viktig at man i refleksjonene hele tiden prøver å se teorien opp mot aktuell
praksis og de erfaringene de enkelte deltakerne har i sitt arbeid. Teori og praksis
må holdes opp mot etiske prinsipper og det lovverk en arbeider innenfor.
Ved oppstart av en ABC-perm gjennomføres et fagseminar. Etter om lag et halvår,
altså etter at halve ABC-permen er gjennomgått, arrangeres et nytt fagseminar.
Fagseminarene er en obligatorisk del av opplæringen. Deltakerne må sammen
med nærmeste leder, tilrettelegge for best mulig deltakelse.
ABC-bevis
Hanne Telvik Madsen
Mari Dahle Lysø
ABC-bevis
PERM 1
Mitt livs ABC
Hanne Telvik Madsen
Mari Dahle Lysø
Det er ingen form for eksamen i ABC-opplæringen. Deltakelse på gruppe­
samlinger og fagseminarer er obligatorisk. Deltakere som har fulgt opplæringen
gjennom en hel ABC-perm, vanligvis ett år, mottar et ABC-bevis som bekrefter
gjennomføringen. For å motta dette kreves at deltakeren:
• har lest ABC-heftene før gruppesamlingene
• har til sammen møtt opp på minst 80 prosent av gruppesamlingene og
fagseminarene samlet
Gruppekontakten i hver ABC-gruppe, har ansvar for å registrere frammøte
for deltakerne. Ved avslutning av en ABC-perm overføres registreringene
­elektronisk til Aldring og helse, som godkjenner at kravene er oppfylt,
og tildeler ABC-bevis.
8
ABC-OPPLÆRING
Oppfølging av deltakerne
ABC-kontakten og lederne i kommunen, har tilgang til å følge med på ABC-­
gruppenes møteplaner og frammøte via det elektroniske registreringssystemet.
Dersom en deltaker ikke har oppfylt kravene til frammøte, vil Aldring og helse
gi melding til ABC-kontakten i kommunen. Deltakeren vil følges opp videre av
ABC-kontakten. Denne kan tilrettelegge for flere gruppesamlinger, eller deltakelse
på nye fagseminar, slik at deltakeren kan få sitt ABC-bevis for gjennomført
opplæring.
Videre ABC-opplæring
Når deltakerne har gjennomgått én ABC-perm, vil ABC-kontakten, sammen med
lederne i kommunen, legge til rette for videreføring av opplæringen med nye
permer. I Demensomsorgens ABC kan en for eksempel etter å ha gjennomgått
Perm 1 og 2, gå videre med ABC Miljøbehandling, eller ta fatt på fordypnings­
permen Psykiske sykdommer i eldre år, fra Eldreomsorgens ABC. I begge tilfeller
åpnes det for å ta inn nye deltakere, som ikke tidligere har deltatt i opplæringen.
Det er imidlertid en forutsetning at disse har helse- eller sosialfaglig utdanning.
Antall «nye» deltakere bør ikke utgjøre mer enn 50 prosent i hver gruppe. I
starten bør det legges opp til å bruke tid på en ny gruppekontrakt (se under
ABC-gruppa, Gruppeprosess og ledelse), og at de «gamle» deltakerne bruker
tid på å informere om hvordan man arbeider i ABC-gruppa. Her vil også ABC-­
kontakten i kommunen kunne bistå. Ønskes mer informasjon kan ABC-kontakten
ta kontakt med samarbeidspartner i fylket eller med Aldring og helse.
ABC-grupper
Tverrfaglig
ABC-gruppene settes sammen tverrfaglig. Det bør være seks til åtte deltakere i
hver gruppe. Grupper bør ikke bare bestå av ansatte uten helse- eller sosialfaglig
utdanning. Det kan også være en fordel å sette sammen deltakere fra forskjellige
arbeidsplasser, boliger eller avdelinger, hjemmetjenester eller institusjon. Dette
kan øke forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og bedre samarbeidet. Det
kan også gjøre det lettere å frigjøre deltakere til å delta i opplæringen hvis ikke
alle kommer fra samme arbeidsplass.
Gruppeprosess og ledelse
På det første gruppemøte blir deltakerne enige om hvordan de skal jobbe og
lager en gruppekontrakt. Dette beskrives nærmere i det første ABC-heftet i hver
opplæring.
Gruppeprosessen er kjernen i ABC-opplæringen. Deltakerne skal ha en felles
plattform for faglige diskusjoner og refleksjon. Alle har kunnskaper og erfaring
som er viktige bidrag for at man sammen kan utvikle gode kunnskapsbaserte
tjenester. Det er viktig at de faglige diskusjonene foregår på et nivå der en sikrer
9
ABC-OPPLÆRING
at alle medlemmene i gruppa kan delta. Dette krever at deltakere med mer
omfattende teoretisk utdanning, legger vekt på å bruke et språk som blir forstått
av alle.
I ABC-gruppa bør det i tillegg til gruppekontakten velges en gruppeleder. Gruppelederen har ansvaret for at alle kommer til ordet, og at man holder seg til tema,
og kommer igjennom de aktuelle oppgavene. En gruppeleder kan fungere
gjennom hele året, eller gruppa kan bli enige om at lederskapet går på omgang.
Ved å la lederskapet gå på omgang, vil flere få anledning til å prøve seg i en
lederrolle.
Gruppeleder og gruppekontakt bør ikke være samme person. Det er en fordel at
gruppeleder ikke velges blant deltakere som har daglig lederansvar.
Stabil deltakelse
Når ABC-gruppa har kommet i gang med arbeidet, er det viktig at den forblir stabil
gjennom opplæringen. Å ta inn nye medlemmer i gruppa midt i opplæringen,
kan oppleves krevende. Ved oppstart på ny ABC-perm kan det imidlertid være
aktuelt å ta inn nye deltakere. Dette kan være aktuelt hvis noen har trukket seg i
løpet av året, eller hvis ikke alle deltakerne ønsker å være med videre, eller
velger en annen fordypning. ABC-kontakten i kommunen er ansvarlig for gruppe­
sammensetningen.
10
ABC-OPPLÆRING
Fagseminarer
Omfang og innhold
Fagseminarene skal ha en varighet på seks timer. Det faglige innholdet i
­seminarene skal samsvare med fagtemaene i hver ABC-perm, og passe inn med
hvor deltakerne er i opplæringen. Også fagtema som ikke har fått en omfattende
dekning i permene, kan være aktuelle å ta opp i seminarene. Dette kan være
områder som dekkes av noen av de temaheftene som er utarbeidet som
­supplement i ABC-opplæringen, for eksempel «Velferdsteknologi og kognitive
hjelpemidler til personer med demens», «Livsmot, trivsel og fellesskap blant
eldre personer med innvandringsbakgrunn», eller temaheftet «Helse- og
­omsorgstjenester til samiske eldre».
Tema knyttet til pågående prosjekter i kommunene, med relevans for opp­
læringen, kan også inngå som en del av fagseminaret. Dette kan gi muligheter
for formidling av pågående fagutviklingsprosjekter, nyttig felles informasjon fra
ledere til medarbeidere, og i tillegg være utgangspunkt for erfaringsutveksling
mellom ansatte fra flere kommuner.
Fagseminar
• Alle ABC-deltakere skal delta på fagseminarene
• Det arrangeres et obligatoriske fagseminar ved oppstart av hver ABC-perm.
Etter et halvt år, midtveis i permen, følger et nytt seminar
• Fagseminarene har 6 timers varighet
• ABC-kontakten kan komme med innspill til ønsket fagtema og/eller erfaringsutveksling
knyttet til pågående fagprosjekter i kommunene
• Seminarene organiseres for deltakere fra én kommune eller fra flere kommuner sammen
• Kommunene dekker utgifter til lokaler og bevertning for sine deltakere
• Undervisningen i fagseminarene er gratis for kommunene
Ansvar og tilrettelegging
Aldring og helse har et overordnet ansvar for gjennomføring av fagseminarene
for hver ABC-perm. Det er laget rammer for organisering av og innhold i fagseminarene, som samarbeidspartnerne rundt i landet følger opp.
ABC-samarbeidspartner i fylket er ansvarlige for å tilrettelegge fagseminarene i
samarbeid med ABC-kontakter i kommunene. I dialog med ABC-kontaktene vil
behovet for opplæringen bli registrert, og samarbeidspartnerne legger opp
semester- og årsplaner for gjennomføringen av fagseminarer i enkeltkommuner
eller for flere kommuner samlet. Kommunene kan dermed utarbeide planer for
rekruttering og gjennomføring av ABC-opplæringen over flere år.
11
ABC-OPPLÆRING
Fagseminarene arrangeres med minimum 20 deltakere. ABC-kontakten i
­kommunene skal være tilstede på fagseminarene, og det anbefales at sentrale
fagpersoner og ledere også deltar på fagseminarene. For mindre kommuner,
eller for kommuner med få deltakere, vil det være en fordel at flere kommuner
samarbeider om å gjennomføre fagseminarene.
Kommuner som har behov for å starte med færre enn 20 deltakere, og som av
geografiske årsaker ikke kan møte på felles fagseminar med nærliggende
kommuner, må avklare dette med ansvarlig ABC-samarbeidspartner i fylket.
Disse vil etter avklaring med Aldring og helse, finne løsninger slik at deltakerne
får sine obligatoriske fagseminarer.
Økonomi
Kommunene dekker utgifter til lokaler og bevertning for sine deltakere. Utgifter
til forelesere dekkes av den statlige ABC-satsingen og inngår i avtalen mellom
Aldring og helse, og samarbeidspartnerne i fylkene som er leverandører av
undervisningen i ABC-opplæringene.
Questback
Som en del av oppdraget med ABC-opplæringene har Helsedirektoratet bedt
Aldring og helse hente inn tilbakemeldinger fra ABC-deltakere og kommune­
kontakter ved avslutning av hver ABC-perm. Dette gjennomføres ved en
­elektronisk spørreundersøkelse, Questback, når deltakere får tildelt ABC-bevis
for godkjent gjennomføring per mail.
Tilsvarende vil samarbeidspartnerne i alle fylkene motta spørreundersøkelser
som Questback med visse mellomrom. Her vil en kunne gi vurderinger av
samarbeidet i oppdraget og momenter som er viktige for resultater av arbeidet
og den faglige rollen de utøver i ABC-opplæringen.
Resultater fra undersøkelsene vil i likhet med statistikker fra gjennomføringene,
rutinemessig bli rapportert til Helsedirektoratet. Resultatene, både fra de
individuelle tilbakemeldingene og fra samarbeidspartnerne, vil kun rapporteres
samlet.
Litteratur
Fossli KR, Døble BS, Kirkevold Ø (2011) Kompetanseløft på arbeidsplassen. Kommunenes erfaring med ABC-modellen.
Tønsberg: Forlaget Aldring og helse
Fossli Kari et al (2014) Nytten av systematisk opplæring av helsepersonell innen eldreomsorgen – en evalueringsstudie av
den norske ABC-modellen. Vård i Norden 4/2014. Publ. No. Vol. 34 PP 21-26
Døble BS, Eek A (2015) ABC – Virksomhetsintern opplæring i kommunene. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse
Rokstad AM et al (2016) The impact of the Dementia ABC educational programme on competence in person-centred
dementia care and job satisfaction of care staff. DOI: 10.1111/opn12139, Int J Older People Nurs 2016; 1-10
12
ABC-OPPLÆRING
Med ABC til fagbrev
I 2011 fikk Aldring og helse i oppdrag fra Helsedirektoratet, ved Kompetanse­
løftet 2015, å utvikle et alternativt utdanningsforløp for ABC-deltakere uten
helsefaglig utdanning. Hensikten med Med ABC til fagbrev, er å gi ABC-deltakere
uten helsefaglig bakgrunn mulighet til å ta fagbrev som helse­fagarbeidere.
Prosjektet blir videreført under Kompetanseløft 2020. Ved utgangen av 2016
hadde over 150 ABC-deltakere gjennomført denne individuelle opplæringen
og fått fagbrev som helsefagarbeidere.
Aktuelle deltakere må ha et kommunalt ansettelsesforhold som sikrer nød­
vendig praksis, samt ha godkjenning fra leder på arbeidsplassen. Deltakerne
må i løpet av de nærmeste to årene, fra oppstart, få mulighet til å gjennomføre
ordinær ABC-opplæring. Kommunen må oppnevne en praksisveileder på
arbeidsplassen.
Jeg vil bli
HELSEFAGARBEIDER
– med ABC til fagbrev
Helsefagarbeiderutdanningen følger ordinære fagplaner, og deltakerne får
tilrettelagt veiledning, tilgang til nettbasert klasserom, samt deltakelse på fire
ukesamlinger i løpet av 18 måneder fra oppstart.
Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet gjennom Kompetanseløft 2020 og
oppfølging og undervisningen fra Aldring og helse er gratis i prosjektperioden.
Kostnader til ABC-permene dekkes av prosjektet, og lærebøker kan lånes fra
biblioteket ved Aldring og helse. Kostnader i forbindelse med samlingene (reise
og opphold) og eksamensavgifter dekkes fra prosjektet etter nærmere avtale.
Deltakerne søker permisjon/fri hos arbeidsgiver for å delta på samlingene.
Eventuelt tapt arbeidsfortjeneste dekkes ikke. Kommunene må godkjenne
graden av lønnsdekning for deltakeren ved ukesamlingene. Kommunen kan
søke kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd fra fylkesmannen.
Ukesamlingene arrangeres forskjellige steder i landet avhengig av hvor konsentrasjonen av påmeldte deltakere er størst.
Opplæringsansvarlig i kommunene, ledere med personalansvar og praksis­
veiledere, får tilbud om én dags undervisning om ordningen og om kommunens
oppgaver med oppfølging og veiledning av deltakerne. Kostnader til reise og
kurspakke dekkes av prosjektet etter nærmere avtale.
For informasjon om påmelding og registrering, se:
www.aldringoghelse.no, «Med ABC til fagbrev».
13
Opplæringen vil gi:
Teorien til helsearbeiderfaget
Trening og veiledning i planlegging,
gjennomføring og vurdering av eget arbeid
Evne til å reflektere
ABC-OPPLÆRING
De forskjellige ABC-opplæringene
Demensomsorgens ABC
Flest deltakere har til nå gjennomgått Demensomsorgens ABC. Denne ABC-­
opplæringen er fortsatt høyaktuell, og blir finansiert gjennom Demensplan 2020.
Den består av i alt tre permer, Demensomsorgens ABC – Perm 1 og Perm 2, og
Demensomsorgens ABC Miljøbehandling. Hver av permene er beregnet å skulle
gjennomføres på ett år.
Demensomsorgens ABC – Perm 1
Hefte 1: Brukerveiledning og læring. Kommunikasjon
Hefte 2: Personlighet og utvikling. Følelser, mestring og forsvar
Hefte 3: Demens og Alzheimers sykdom
Hefte 4: Andre demenssykdommer
Hefte 5: Tilstander som kan forveksles med demens
Hefte 6:Demens og synshemning. Demens og hørselshemning.
Demens hos døve
Hefte 7: Yngre personer med demens
Hefte 8: Demens hos personer med utviklingshemning
Hefte 9: Atferdsendringer hos personer med demens
Hefte 10: Behandlingstiltak ved demens
Hefte 11: Noen aktuelle lover
14
ABC-OPPLÆRING
Demensomsorgens ABC – Perm 2
Hefte 1: Etiske utfordringer
Hefte 2: Pårørende til personer med demens
Hefte 3: Arbeidsmetoder 1 – Kartlegging, rapport og evaluering
Hefte 4: Arbeidsmetoder 2 – Problemløsning og ressursorientert arbeid
Hefte 5: Aktiviteter
Hefte 6: Måltidene som aktivitet
Hefte 7: Validering, realitetsorientering og reminisens
Hefte 8: Musikk, bevegelse og avspenning
Hefte 9: Veiledningsmodeller
Hefte 10: Godt bomiljø
Hefte 11: Tilbud til hjemmeboende personer med demens
Hefte 12: Organisering av tilbud
Demensomsorgens ABC Miljøbehandling
Hefte 1: Før du starter. Personsentrert omsorg
Hefte 2: VIPS
Hefte 3: Dementia Care Mapping
Hefte 4: Marte Meo
Hefte 5: Aktiviteter ute
Hefte 6: Fysisk aktivitet
Hefte 7: Bruk av musikk
Hefte 8: Sansestimulering
Hefte 9: Miljøbehandling – tro, livssyn og eksistensielle spørsmål
Hefte 10: Lindrende demensomsorg
Hefte 11: Helsetjenester i hjemmet
ABC Musikkbasert miljøbehandling
Dette er en ABC-perm utgitt i 2016. Permen kan gjennomføres på ett semester
og anbefales for deltakere som har gjennomført Demensomsorgens ABC.
Fordi faginnholdet bygger på personsentrert omsorg, vil det være nyttig å ta
med deltakere i gruppene som har gjennomført Demensomsorgens ABC
Miljøbehandling. Man trenger ikke forhåndskunnskaper om musikkbasert
miljøbehandling for å delta.
ABC Musikkbasert miljøbehandling
Hefte 1: Hefte 2: Hefte 3:
Hefte 4: Hefte 5: Hefte 6:
En innføring
Demens
Personsentrert omsorg og musikk, sang og bevegelse
En videreføring
Terapeutisk lydmiljø
Observasjon, kartlegging og dokumentasjon
15
ABC-OPPLÆRING
Eldreomsorgens ABC
Denne ABC-opplæringen har vært igjennom en omfattende revisjon. Basis­
permen, ABC Aldring og omsorg, er skrevet helt om og erstatter de to tidligere
permene Grunnmur og Reisverk. Det er lagt vekt på å følge de føringer som gis i
Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, og å innarbeide endringer i
aktuelt lovverk.
Fordypningspermene ABC Psykiske sykdommer i eldre år er nyskrevet, og ABC
Funksjonshemning og aldring har vært igjennom en svært omfattende revisjon.
Begge er klare til bruk. Det arbeides med revisjon av fordypnings­permen ABC
Geriatri. Opplæringen støttes fra Helsedirektoratet gjennom Kompetanseløft
2020.
ABC Aldring og omsorg
Innholdet i temaheftene til permen Aldring og omsorg skal bidra til at personalet
i helse- og omsorgstjenestene oppdaterer, og videreutvikler sin kompetanse i
tråd med nye utfordringer i kommunale tjenestetilbud. Aktiv omsorg, med­
bestemmelse, respekt og verdighet, er sentrale begreper. Opplæringen tar
høyde for at pasientene skrives tidligere ut fra sykehus og at pårørende og
frivillige er viktige aktører i omsorgen.
Hefte 1: Brukerveiledning og læring. Omsorg
Hefte 2: Etikk
Hefte 3: Kommunikasjon
Hefte 4: Noen aktuelle lover
Hefte 5: Aldringens psykologi. Sosial aldring
Hefte 6: Biologisk aldring 1
Hefte 7: Biologisk aldring 2
Hefte 8: Mikrobiologi. Smittevern
Hefte 9: Ernæring
Hefte 10: Aktivitet
Hefte 11: Dokumentasjon
Hefte 12: Pårørende og nettverk
Hefte 13: Legemiddelbruk
16
ABC-OPPLÆRING
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
I denne permen legges det vekt på kunnskaper om psykiske sykdommer hos
eldre, og at behandling av eldre personer med psykiske sykdommer er en viktig
del av oppgavene til ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Eldre med psykiske sykdommer som får tjenester i spesialisthelsetjenesten,
skrives raskt ut fra sykehus, og det er økende behov for oppdaterte kunnskaper
om sykdomsutvikling, forebygging og behandling i kommunene.
Hefte 1: Grunnlag
Hefte 2: Sårbarhetsfaktorer og forebygging
Hefte 3: Depresjon i eldre år
Hefte 4: Angst i eldre år
Hefte 5: Psykoser i eldre år
Hefte 6: Delirium i eldre år
Hefte 7: Personlighetsforstyrrelse
Hefte 8: Bruk av legemidler og psykofarmaka hos eldre
Hefte 9: Rus og avhengighet blant eldre
Hefte 10: Veiledning
ABC Funksjonshemning og aldring
I ABC Funksjonshemning og aldring er det fokus på aldring hos mennesker med
medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse og hvordan miljø og tiltak kan
tilrettelegges best mulig.
For ansatte i helse- og omsorgstjenestene er det viktig å få innblikk i hvordan et
langt liv med funksjonsnedsettelser kan påvirke mestring, identitetsutvikling,
og psykisk og fysisk helse. Fordommer, utstøting og barrierer for deltagelse kan
sette dype spor. Det kan være nødvendig med en livshistorisk tilnærming – et
livsløpsperspektiv – for å forstå den enkelte personens helseutvikling, mestrings­
ressurser, og ønsker og behov for bistand. Ønsker og mål for rehabilitering,
praktisk bistand og helsehjelp er gjerne basert på verdier og vaner fra tidligere
i livet.
Hefte 1: Perspektiver på funksjonshemning, levekår, lovverk
og tiltak i historisk lys
Hefte 2: Funksjonshemning, verdier og veivalg
Hefte 3: Aldring hos mennesker med funksjonshemning
Hefte 4: Funksjonshemning i et livsløpsperspektiv
Hefte 5: Mestring
Hefte 6: Arbeidsliv og pensjonering
Hefte 7: Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging
Hefte 8: Tap av hørsel
Hefte 9: Tap av syn
Hefte 10: Kombinerte sansetap
Hefte 11: Revmatiske sykdommer. Cerebral parese i livsløpsperspektiv
Hefte 12: Multippel sklerose (MS). Funksjonshemning og polio
Hefte 13: Lese-, skrive- og matematikkvansker
17
ABC-OPPLÆRING
Mitt livs ABC
Mitt livs ABC utarbeides av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet.
Formålet er å styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklings­
hemming. Opplæringen skal dekke ansatte som gir tjenester til personer med
utviklingshemming over hele livsløpet – barn, voksne og eldre. Mitt livs ABC er
forankret i Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med
utviklingshemming.
Opplæringen består av to permer og er beregnet å ta ett år per perm. Teksten
finnes også digitalt med tilhørende lydfiler. Utviklingen av denne opplæringen
pågår, men det er mulig å starte opplæringen med den første permen i 2017.
ill.foto: Jørn Grønlund
Mitt livs ABC – Perm 1
Hefte 1: Introduksjon
Hefte 2: Om utviklingshemming
Hefte 3: Etikk
Hefte 4: Kommunikasjon
Hefte 5: Miljøarbeid
Hefte 6: Helse og helseutfordringer
Hefte 7: Opplæring, arbeid og dagtilbud
Hefte 8: Trivsel og sosialt nettverk
Hefte 9: Aktive liv – muligheter og utfordringer
Hefte 10: Tvang og makt
Mitt livs ABC – Perm 2 (Klar til bruk i 2018)
Hefte 1: Alternativ og supplerende kommunikasjon
Hefte 2: Et helhetlig tjenestetilbud
Hefte 3: Autismespekterforstyrrelser
Hefte 4: Nedsatt fysisk funksjonsevne
Hefte 5: Psykisk helsearbeid og psykiske sykdommer
Hefte 6: Å bruke teknologiske løsninger i tjenestene
Hefte 7: Aldring og aldringsprosesser
Hefte 8: Helseoppfølging
Hefte 9: Miljøarbeid fordypning
Hefte 10: Utfordrende atferd
18
ABC-OPPLÆRING
DETTE MÅ JEG KUNNE
– introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Opplæringen er utviklet av Aldring og helse på oppdrag av Helsedirektoratet,
som en del av Kompetanseløftet 2015. Heftet er ment å inngå i kommunenes
introduksjonskurs for vikarer og andre med kortere ansettelsesforhold, som
ikke har helsefaglig utdanning. Målet er å sikre et minimum av relevant
faglig basiskunnskap. Kursledere i kommunene kan laste ned PowerPoint-­
presentasjoner for intern undervisning gratis fra www.aldringoghelse.no.
DETTE MÅ JEG KUNNE
– introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 1:
Del 2:
Del 3:
Del 4:
Å arbeide i kommunehelsetjenesten
Omsorg – sentrale temaer
Sykdommer hos eldre
Sjekkliste
DETTE MÅ JEG KUNNE
– gode tjenester til personer
med utviklingshemming
Opplæringen kan inngå i kommunenes introduksjonskurs for vikarer og
andre med kortere ansettelsesforhold, som skal arbeide i tjenester for personer
med utviklingshemming, men som ikke har helse- eller sosialfaglig utdanning.
Opp­læringen er utviklet på oppdrag av Helsedirektoratet som en del av
­satsingen Mitt livs ABC. Kursledere i kommunene kan laste ned PowerPoint-­
presentasjoner for intern undervisning gratis fra www.aldringoghelse.no.
DETTE MÅ JEG KUNNE
– gode tjenester til personer med utviklingshemming
Del 1: Del 2: Del 3: Del 4: Hva er utviklingshemming?
Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen
Forutsetninger for gode tjenester
God helse for personer med utviklingshemming
19
ABC
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse:
www.aldringoghelse.no
Telefon: 33 34 19 50
e-post: [email protected]
For informasjon om ABC-samarbeidspartnere i fylkene,
kontakt: [email protected]