ENERGIFOKUS: Fallende strømpriser, sier kraftbransjen.
Neste dag fyker prisen til værs. Men du er ikke blitt
lurt. Du har fått smake på den grønne overgangsfasen
som venter.
Andreas Myhre,
LOS Energy
Strømprisen gikk opp.
Ble du lurt?
V
i er på vei mot nye tider i kraftbransjen – der flere gamle kraftkilder skal erstattes med de fornybare.
De fornybare kraftkildene vil være
billigere, men likevel vil vi av og til se
svært varierende kraftpriser fra uke til
uke i årene som kommer. Og selv om
gjennomsnittsprisen frem mot 2020
trolig vil være lavere enn i dag, kommer garantert kriseoverskrifter i avisene hver gang prisen gjør et hopp
opp.
I årene som kommer vil kraftprisen
gjøre noen kjempehopp fra time til
time og uke til uke – særlig om vinteren. Det er da du vil se nyheten i store
bokstaver: “Prissjokk i Sør Norge”. De
andre dagene – som oftest hele våren,
sommeren og høsten – vil prisbildet
være behagelig i flere år fremover. Men
det får du neppe lese om i avisen.
Hvorfor disse prishoppene, hvis
prisen er på vei ned?
Forklaringen ligger i den grønne
bølgen. Den gamle kraftproduksjonen
skal erstattes med ny og fornybar
kraft. I dette bølgebruset vil det
komme noen pristopper frem til hele
kraftsystemet er lagt om, når vindmøllene ikke leverer nok på de iskalde,
vindstille dagene.
Her i Norden er det kjernekraften i
Sverige som skal ut først. De synkende
prisene og framtidsutsiktene har gjort
at flere eiere har bestemt seg for å
stenge sine kjernekraftverk. Dette er
en politisk triumf for “De grønne” i
Riksdagen, som gikk til valg på å fjerne
kjernekraft.
Det er totalt 17 terawatt-timer – fra
fire store anlegg – som skal ut av
svensk kjernekraft innen 2020. Dette er
nesten 30 prosent av all kjernekraft i
Sverige. Disse har i flere tiår levert stabil, forutsigbar og billig kraft – og vært
“grunnmuren” i det svenske kraftsystemet. Den nye, fornybare energien vil
være billigere. Men først må systemet
bygges om.
Det er bare ett problem:
Vindmøllene produserer
ikke på de iskalde, vindstille
vinterdagene.
Norge og Sverige har derfor en
avtale om bygging av 28 TWh ny fornybar energi frem mot 2021 – subsidiert
av grønne sertifikater. Produksjonskostnaden av denne energien er tilnærmet gratis, i alle fall vindkraften. Dette
gjør at markedsprisene faller.
Det er bare ett problem: Vindmøllene produserer ikke på de iskalde,
vindstille vinterdagene. Det var på
disse dagene at kjernekraften leverte
varene. Hva vil skje nå? Inntil vi får
mer fornybar energi inn i systemet, så
vil det oppstå noen kortvarige pristopper. Og de vil være der helt til vinden
eller varmere vær dukker opp.
Men det er her du har din mulighet
til å gjøre smarte valg.
Hvis du kan justere ned forbruket i
de mest anstrengte timene, vil du
belønnes rikelig. Med ny teknologi vil
du til og med kunne selge strømmen
du ikke bruker, tilbake til kraftsystemet.
Men vil kraftsystemet klare å
komme i balanse i slike situasjoner?
Kritiske røster mener at svaret er nei.
Men det er vanskelig å spå. Jo høyere
pristoppene blir, jo mer interessert vil
forbrukerne være i å skru av og spare.
Og i bakgrunnen forteller klimaforskerne om at vi trolig vil se færre og
færre slike langvarige kuldeperioder i
årene som kommer.
Hvis vi får sprengkalde uker i desember og januar i overgangsfasen frem til
2020, må vi forberede oss på betydelige
pristopper. Hvis det i tillegg kommer
lite nedbør til vannkraften, blir situasjonen enda mer krevende. Men der
hvor det er høye topper, er det også
dype daler. Og gjennomsnittsprisen for
disse årene ser ut til å holde seg lavere
enn prisene vi er vant med, med referanse til kraftprisene i markedet.
Driver du en kraftkrevende virksomhet, er vårt beste råd å planlegge for en
systematisk nedjustering av forbruket
i de periodene på døgnet hvor det er
mulig. Har du en fleksibilitet du kan
utnytte her, stiller du blant dem som
er best forberedt på å møte pristoppene.
Kapital 7/2016
143