Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag • • • • • • • • Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere innen 2024 – Høyere befolkningsvekst enn landet forøvrig Nær 28 % er innvandrere, og i 2020 er forventet andel 35,8 % (størst forventet tilstrømning fra EØS land) Større frafall fra videregående skole, enn sammenlignbare kommuner Stor andel av innbyggerne har lavere utdanning, og befinner seg til enhver tid i randsonen av det ordinære arbeidsmarkedet; sårbar for konjunktursvingninger, utsatt i nedgangstider. Stor andel enslige; mange barn vokser opp i husholdninger med kun en voksen. Drammen har en høyere andel personer med rus og psykiske lidelser (ROP), enn landet forøvrig Store forskjeller med utgangspunkt i hvilke bydeler man vokser opp i, i byen. I Drammen har vi rundt 3000 barn som vokser opp i familier som er preget av fattigdom Drammen har lav sysselsetting, og innbyggerne har lavt utdanningsnivå 78 % av innbyggerne i alderen 30 til 39 år har videregående skole eller høyere utdanning Andelen på landsbasis er 83 % Slik har det vært siden 2013 (da den første folkehelseprofilen ble utarbeidet) Arbeidsledigheten i Drammen nærmer seg landsgjennomsnittet Andelen sosialhjelpsmottakere nærmer seg også landsgjennomsnittet Drammen har lavere medianinntekt i befolkningen enn i landet forøvrig Drammen har høyere innvandrerandel, og høyere andel skilte og separerte enn landet forøvrig Levekårsplan 2015 – 2018 Hovedmål; flere i arbeid og færre barn som vokser opp i fattige familier • Plan og tiltak for å utjevne forskjellene i levekår blant befolkningen i Drammen • Den enkelte skal bli i stand til å definere sine egne utfordringer og finne egne løsninger i fellesskap med andre = empowerment; ressursfokus! • Med utgangspunkt i levekårsutfordringene i Drammen, blir det tatt fire hovedgrep, som på hver sin måte vil bidra til å utjevne levekårsforskjellene blant befolkningen 1. 2. 3. 4. Arbeid – kvalifisering og formidling Aktivitetsskole – læring og trivsel Samarbeid med frivillige – prosjekter og tilskudd Byfornyelse – boligstandard og uterom Bakgrunn • 2009-2012 Prosjekt SIMBA – metode og modell • 2013 Levekårsteamet opprettes Et tverretatlig sammensatt team Senter for oppvekst Virksomhetsleder NAV-leder 1 stk miljøterapeut fra Senter for oppvekst 2 stk medarbeidere fra NAV Drammen Senter for oppvekst Miljøarbeiderressurs NAV Veileder økonomisk sosialhjelp Målsetting ”Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilie og derved hindre at dårlige levekår reproduseres” Fra økonomiplanen i Drammen kommune Mandat • Levekårsteamet fanger opp familier i målgruppen gjennom sin forankring og sitt ansettelsesforhold i henholdsvis Senter for Oppvekst og NAV. • Medarbeidere i Senter for oppvekst og NAV kan ta direkte kontakt med levekårsteamet med forespørsel om bistand til å løse komplekse saker som tilfredsstiller beskrivelsen i målgruppe/kriterier • Levekårsteamet vurderer selv hvilke saker de skal prioritere • Levekårsteamets medarbeidere har virksomhetsleders mandat og myndighet til å be om at enkeltsaker prioriteres Målgruppe /Kriterier Barnefamilier med behov for oppfølging fra Senter for oppvekst og NAV med sammensatte utfordringer knyttet til • • • • • • inntekt disponeringsproblemer bo-situasjon helse sosiale arenaer og nettverk barns deltagelse i skole og fritid - og med motivasjon for endring. Arbeidsmetodikk Oppstart Aktivitet Avslutning •Kartlegge hele familiens samlede Levekårssituasjon (SIMBA kartleggingsverktøy) •Ressurser •Matriell •Utstyr •Gjennomgang av bolig (alle rom og utstyr i boligen) •Erfaringer med tjenesteforvaltningen •Talenter og drømmer •Plan for samarbeid og målsetting • Informert samtykke • Aktivitet •Koordinere tjenester rundt bruker •(Individuell plan) • Evaluering • Avslutte når familien er ivaretatt av rette instanser Koordinerende funksjon •Levekårsutfordringer – et etats- og avdelings overgripende fenomen •Krever stor grad av samhandling og fleksibilitet •Krever tid, nærhet og tett samarbeide med de familiene det gjelder Modell for samhandling Familie Sak avsluttes SFO/NAV Problem defineres INNTAKSMØTE Arena for samhandling og drøfting Kartlegger familiens levekår Ikke behov Sak avsluttes Behov tilstede Koordinere Henvise videre Tiltak Koble inn andre instanser Sak avsluttes Etablering av koordineringspunkter NAV Senter for Oppvekst Helsestasjon Spedbarnsteam BUPA Barnas stasjon Bruker Levekårsteam Kontor for tjenestetildeling /IP Frivillige Boligteam NAV Bolig tjenesten bolig tildeling Årshjul for systematisk kompetanseheving gjennom fast struktur i 2017 Informasjon, Dialog og Refleksjon Utfordringer -Språk -Analfabetisme (Hvem gjør hva i kommunen/Nav?) -Manglende tilbud om norskopplæring- de uten rettigheter. Klarer de å nyttiggjøre seg eventuelle tilbud med språkopplæring? -Nav må i enda større grad tilrettelegge for en helhetlig tilnærming for ressurssvake brukere -Andelen fattige barn med innvandrerbakgrunn øker -Tyngre og mer komplekse saker -Traumer, psykosomatiske plager, ”vondter” -Foreldrenes holdninger påvirker barnas muligheter for utfoldelse? Suksesskriterier •Forankring i ledelse •Mandat •Tverretatlig sammensatt team •Felles fagsystem •Nettverk •Egen saksbehandler som fatter vedtak etter LOST i NAV Kort oppsummert •Levekårsteamet jobber både på individnivå og på systemnivå •Levekårsteamet skal bidra til kompetanseinnhenting og kompetansedeling •Levekårsteamet skal bidra til økt samhandling og koordinering men Å bekjempe fattigdom og levekårsutfordringer er ett felles prosjekt
© Copyright 2024