Levekårsarbeid i Drammen
Hva gjør vi for å
redusere fattigdom?
Katrine Christiansen
21.02.2017
Status i Drammen i dag
•
•
•
•
•
•
•
•
Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av
75.000 innbyggere innen 2024 – Høyere befolkningsvekst enn landet
forøvrig
Nær 28 % er innvandrere, og i 2020 er forventet andel 35,8 % (størst
forventet tilstrømning fra EØS land)
Større frafall fra videregående skole, enn sammenlignbare kommuner
Stor andel av innbyggerne har lavere utdanning, og befinner seg til
enhver tid i randsonen av det ordinære arbeidsmarkedet; sårbar for
konjunktursvingninger, utsatt i nedgangstider.
Stor andel enslige; mange barn vokser opp i husholdninger med kun en
voksen.
Drammen har en høyere andel personer med rus og psykiske lidelser
(ROP), enn landet forøvrig
Store forskjeller med utgangspunkt i hvilke bydeler man vokser opp i, i
byen.
I Drammen har vi rundt 3000 barn som vokser opp i familier som er
preget av fattigdom
Drammen har lav sysselsetting,
og innbyggerne har lavt utdanningsnivå
78 % av innbyggerne i alderen
30 til 39 år har videregående
skole eller høyere utdanning
Andelen på landsbasis er 83 %
Slik har det vært siden 2013
(da den første folkehelseprofilen
ble utarbeidet)
Arbeidsledigheten i Drammen
nærmer seg landsgjennomsnittet
Andelen sosialhjelpsmottakere
nærmer seg også landsgjennomsnittet
Drammen har lavere medianinntekt i
befolkningen enn i landet forøvrig
Drammen har høyere innvandrerandel,
og høyere andel skilte og separerte enn landet forøvrig
Levekårsplan 2015 – 2018
Hovedmål; flere i arbeid og færre barn som vokser opp i fattige familier
• Plan og tiltak for å utjevne forskjellene i levekår blant befolkningen i
Drammen
• Den enkelte skal bli i stand til å definere sine egne utfordringer og finne
egne løsninger i fellesskap med andre = empowerment; ressursfokus!
• Med utgangspunkt i levekårsutfordringene i Drammen, blir det tatt fire
hovedgrep, som på hver sin måte vil bidra til å utjevne
levekårsforskjellene blant befolkningen
1.
2.
3.
4.
Arbeid – kvalifisering og formidling
Aktivitetsskole – læring og trivsel
Samarbeid med frivillige – prosjekter og tilskudd
Byfornyelse – boligstandard og uterom
Bakgrunn
• 2009-2012 Prosjekt SIMBA – metode og modell
•
2013 Levekårsteamet opprettes
Et tverretatlig sammensatt team
Senter for oppvekst
Virksomhetsleder
NAV-leder
1 stk miljøterapeut fra
Senter for oppvekst
2 stk medarbeidere fra NAV
Drammen
Senter for oppvekst
Miljøarbeiderressurs
NAV
Veileder økonomisk
sosialhjelp
Målsetting
”Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilie og
derved hindre at dårlige levekår reproduseres”
Fra økonomiplanen i Drammen kommune
Mandat
• Levekårsteamet fanger opp familier i målgruppen gjennom sin
forankring og sitt ansettelsesforhold i henholdsvis Senter for
Oppvekst og NAV.
• Medarbeidere i Senter for oppvekst og NAV kan ta direkte
kontakt med levekårsteamet med forespørsel om bistand til å
løse komplekse saker som tilfredsstiller beskrivelsen i
målgruppe/kriterier
• Levekårsteamet vurderer selv hvilke saker de skal prioritere
• Levekårsteamets medarbeidere har virksomhetsleders mandat
og myndighet til å be om at enkeltsaker prioriteres
Målgruppe /Kriterier
Barnefamilier med behov for oppfølging fra Senter for oppvekst og NAV med
sammensatte utfordringer knyttet til
•
•
•
•
•
•
inntekt
disponeringsproblemer
bo-situasjon
helse
sosiale arenaer og nettverk
barns deltagelse i skole og fritid
- og med motivasjon for endring.
Arbeidsmetodikk
Oppstart
Aktivitet
Avslutning
•Kartlegge hele familiens
samlede Levekårssituasjon
(SIMBA kartleggingsverktøy)
•Ressurser
•Matriell
•Utstyr
•Gjennomgang av bolig (alle
rom og utstyr i boligen)
•Erfaringer med
tjenesteforvaltningen
•Talenter og drømmer
•Plan for samarbeid og
målsetting
• Informert samtykke
• Aktivitet
•Koordinere tjenester rundt
bruker
•(Individuell plan)
• Evaluering
• Avslutte når familien er
ivaretatt av rette instanser
Koordinerende funksjon
•Levekårsutfordringer – et etats- og avdelings overgripende fenomen
•Krever stor grad av samhandling og fleksibilitet
•Krever tid, nærhet og tett samarbeide med de familiene det gjelder
Modell for samhandling
Familie
Sak
avsluttes
SFO/NAV
Problem
defineres
INNTAKSMØTE
Arena for
samhandling og
drøfting
Kartlegger
familiens
levekår
Ikke behov
Sak avsluttes
Behov tilstede
Koordinere
Henvise
videre
Tiltak
Koble inn
andre
instanser
Sak avsluttes
Etablering av koordineringspunkter
NAV
Senter for
Oppvekst
Helsestasjon
Spedbarnsteam
BUPA
Barnas stasjon
Bruker
Levekårsteam
Kontor for
tjenestetildeling
/IP
Frivillige
Boligteam
NAV
Bolig
tjenesten
bolig
tildeling
Årshjul for systematisk kompetanseheving
gjennom fast struktur i 2017
Informasjon, Dialog og Refleksjon
Utfordringer
-Språk
-Analfabetisme (Hvem gjør hva i kommunen/Nav?)
-Manglende tilbud om norskopplæring- de uten rettigheter. Klarer de å
nyttiggjøre seg eventuelle tilbud med språkopplæring?
-Nav må i enda større grad tilrettelegge for en helhetlig tilnærming for
ressurssvake brukere
-Andelen fattige barn med innvandrerbakgrunn øker
-Tyngre og mer komplekse saker
-Traumer, psykosomatiske plager, ”vondter”
-Foreldrenes holdninger påvirker barnas muligheter for utfoldelse?
Suksesskriterier
•Forankring i ledelse
•Mandat
•Tverretatlig sammensatt team
•Felles fagsystem
•Nettverk
•Egen saksbehandler som fatter
vedtak etter LOST i NAV
Kort oppsummert
•Levekårsteamet jobber både på individnivå og på systemnivå
•Levekårsteamet skal bidra til kompetanseinnhenting og kompetansedeling
•Levekårsteamet skal bidra til økt samhandling og koordinering
men
Å bekjempe fattigdom og levekårsutfordringer er ett felles prosjekt