Vegnormaler og lokalt handlingsrom Hensyn i kravene i vegnormalen • • • • Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljø Økonomi Behov for ensartethet, ift planlegging, traffikantgjenkjenning, behovsvurderinger. Hva er det lokalpolitiske handlingsrom? Lokalpolitisk handlingsrom • Vegeier er avviksmyndighet, Kommuner og Fylkeskommuner er vegeier og som avviksmyndighet så har man i utgangspunktet da et lokalpolitisk handlingsrom • Siktemålet er at normalene skal tilpasses at det er flere vegholdere/vegeiere (jf, nye veger og FK) • Avviksmyndigheten bør tydeliggjøres i alle vegnormaler (der det gjelder) Utfordringene? • Planlegging i SVV. Ser helst t man holder seg til vegnormalene. Ender man stort sett opp med vegnormalløsningene? • Planlegger man for at det faktisk er mindre penger tilgjengelig hos FK. • Er SVV rett instans for å finne de kreative rimelige løsningene? • Hvordan forholder kommunene seg til normalene? Blir det gjenkjennbare løsninger? Utfordringer • Dersom ikke SVV anbefaler avvik, hvem forbereder da avvikssøknad? • Hvordan håndteres SVV innsigelsesrett som sektormyndighet på veg? Kan være at SVV er uenig, men kan vegholder kreve at SVV skriver en tilrådning? • Burde det være større fokus på hva som er godt nok?. Min magefølelse er at det bør være flere slike saker, særlig pga FKs manglende øk handlingsrom. • Strekningsvise vurderinger, ofte regulering nødvendig, dilemma ift normalkravene? • Behovet for tidlige avklaringer i en planprosess og alternative vurderinger viktig for å fatte en forsvarlig beslutning (dvs ofte si hva som er øk. mulig) • Behovet for et godt samspill mellom staten og kommune/fylkeskommune forutsetning for å skape felles eierskap til oppgaven. • Åpenhet ift styrker og svakheter ift å avvike fra vegnormalene. N100 tilbakemeldinger, noen momenter • • • • • Flere dimensjoneringsklasser, ikke færre. Hovedvegene er inndelt ut fra ulike dimensjoneringsklasser som nå foreslås redusert til tre. Forslaget drøfter ikke hva det innebærer at store deler av fylkesvegnettet ikke ivaretas i forhold til de ulike trafikkmengdene og fartsgrensene fylkene har. Ville det vært nødvendig med en oversikt over fylkesvegnettet nasjonalt, der gjennomsnittlig ÅDT for ulike type veger i kombinasjon med fartsgrense ble presentert. For veier med liten trafikk (som oftest fylkesveger) gir dimensjoneringsklassene stive (og kostbare) løsninger. Det blir lite vei for pengene og standarden blir høyere enn nødvendig. En egen dimensjoneringsklasse med fartsgrense 70 km/t vil kunne gi en langt mer fleksibel konstruksjon og med lavere investeringskostnader. Vanskelig å bygge vei med fartsgrense 80 km/t når ÅDT>6000. Dette gjelder også i dagens N100. Dette gir tunge konstruksjoner og det er vanskelig å se hvorfor man ikke skal kunne benytte «normalfartsgrensen». Når ÅDT 6000 – 12000 er dimensjonerende fart 90 km/t og for ÅDT>12.000 110 km/t. Det åpnes opp for tungtrafikkfelt som også kan benyttes av buss. Det er positivt! Det åpnes også opp for midtstilt kollektivfelt på visse vilkår. Det er positivt!
© Copyright 2024