1. No category

NKIU 2017 – Tale Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge
(Sjekkes mot fremføring)
Kjære alle sammen!
Jeg er stolt av å være her i dag og på den 24. konferansen i rekken, der
temaet er:
1. Hvordan bruke FNs bærekraftsmål som forretningsmulighet?
2. Hvordan kan norske myndigheter bidra?
La meg starte med bekrefte punkt 1: FNs bærekraftsmål ER våre nye
forretningsmål!
2015 var som allerede nevnt – året da verden for første gang ble enig om
en universal agenda - de nye bærekraftsmålene. Verden kom rett og slett
med en bestilling. Samtidig stod norsk økonomi overfor store
utfordringer som vil kreve radikale endringer – vi kunne ikke ha ønsket
oss en bedre timing. Vi har fått en retning på hvor vi kan posisjonere
norske bedrifter, teknologi og løsninger.
Disse to hendelsene har vi i Innovasjon Norge, - og vi er jo en del av
myndighetens verktøykasse - ikke bare tatt innover oss, men bygger hele
vårt fremtidige utgangspunkt på. Det er bare slik vi kan være relevante!
Innovasjon Norges samfunnsoppdrag er jo basert på å understøtte et
bærekraftsperspektiv, helt siden opprettelsen av Kongelig norske
Hypotekbank i 1851. (formål: å opphjelpe nærningene, da spesifikt
jordbruk (eller bioøkonomi) ved å gi billige avmortiseringslån)
Dette har vi forsterket siden 2014 da vi opprettet en egen divisjon med
navnet Bærekraft. Denne divisjonen har to oppgaver: 1) å forene våre
tidligere silobaserte sektorområder (marin, landbruk, maritim, helse,
energi) som felles jobber mot samfunnsutfordringer som krever en
tverrfaglig tilnærming og ekspertise 2) for å styrke alle Innovasjon
Norges tjenester til våre kunder som er oppstartselskaper, vekstbedrifter
og klynger – slik at de får relevant og oppdatert avlastning i det
grønnskiftet.
I 2014 startet vi også arbeidet hvor flere deltok, den nasjonale
brainstormingen der vi identifiserte hvilke utfordringer og muligheter
omstillingen innebar for norsk næringsliv. Vi var på jakt etter å få innsikt
i hva som kunne danne grunnlag for ny særstilling. Vi kalte det
Drømmeløftet!
Innspillene vi fikk fra næringslivet og andre samfunnsaktører i
Drømmeløftet tok utgangspunkt nettopp i de store utfordringene verden
står overfor. Blant dem er klima, matproduksjon, helse og demografisk
endring. I tillegg står Norge overfor en spesiell utfordring: store tap av
eksportinntekter fra olje og gass.
Men det er ikke bare økonomiske utfordringer i vår nasjonaløkonomi,
eller globale klimautfordringer som er driver for omstillingen vi står
ovenfor. Ny teknologi åpner også opp for radikalt nye muligheter. Alt
dette fører til behov for radikal omstilling i norsk økonomi.
En liten økonomi som Norge kan ikke satse like mye på alt. Vi må derfor
rette mer av innsatsen inn mot områder der verdens utfordringer krysser
norsk kompetanse. Hver utfordring representerer store markeder.
Tenk bare hva vi kan bidra med innen ren energi. Overgangen til
lavutslippssamfunnet gjør at vi blir stadig mer avhengige av sikker og
stabil energiforsyning og at energien vi bruker er ren. Fremtidens
«smarte samfunn» som er gjennomsyret av digitalisering kan ikke
realiseres uten tilgang på energi.
Norge har et svært godt utgangspunkt. Vi har en unik posisjon som en av
de største vannkraftprodusentene i verden, vi har verdensledende industri
som foredler denne, vi har en transportsektor som allerede har en høy
elbiltetthet, vi er verdensledende på grønn, maritim transport, vi har
kompetanse innenfor viktige områder som materialer og IKT.
I tillegg til ren energi har vi identifisert fem andre mulighetsområder der
verdens behov krysser norsk kompetanse, herunder havrommet,
helse/velferd og smarte samfunn.
Innenfor hvert av områdene utarbeides fortløpende analyser for sikre at
Norge kan erobre markeder på områder der verden trenger nye løsninger.
Men ord må følges av handling!
For å tilrettelegge for at det utvikles bærekraftige løsninger har
Innovasjon Norge tatt noen praktisk grep. I dialog med bedrifter og
vurdering av søknader har vi økt fokus på bærekraft og samfunnsansvar.
Vi har rett og slett endret vår finansieringspolicy og trent alle våre
rådgivere på bærekraftsperpsektivet. Vår overbevisning er at bedrifter
som ikke har bærekraft som et grunnleggende prinsipp i alt de gjør i dag,
vil tape i morgendagens marked!
Innovasjon Norge jobber aktivt for å få norsk næringsliv ut i verden.
Våre tjenester omfatter i tillegg til finansiering både profilering,
kompetanse og nettverk.
Grete Faremo understreket at FNs ambisiøse bærekraftsmål ikke kan
gjennomføres uten aktivt samarbeid med privat næringsliv. Et godt
eksempel på slikt samarbeid i Norge er nettverket NOREPS – the
Norwegian Emergency Preparedness System. På oppdrag fra
Utenriksdepartementet skal Innovasjon Norge bidra til effektivisering av
humanitær respons gjennom økt forhåndslagring og humanitær
innovasjon. Dette er nok fortsatt en liten ukjent diamant i Innovasjon
Norges portefølje – men den har aldri vært mer relevant eller viktig.
I en verden med mer komplekse utfordringer og et stadig voksende gap
mellom humanitære behov og tilgjengelig finansiering må ressursene
utnyttes bedre. Det er krav om at produkter, prosesser, tjenester og evnen
til samarbeid på tvers forbedres slik at innsatsen kan effektiviseres. Det
er behov for nytenking og innovasjon.
Innovasjon Norge har fått et fornyet og utvidet mandat fra UD til å
fortsette arbeidet med humanitær innovasjon. NOREPS skal fortsette å
være en møteplass mellom organisasjoner og bedrifter som sammen skal
finne fram til nye løsninger. Vi deler behov, kompetanse, erfaringer,
ideer og kunnskap og samarbeider på tvers av sektorer.
Norske bedrifter har doblet sine leveranser av varer og tjenester til FN
siste år, men vi bør ha ambisjoner om å ta en større bit av denne enorme
kaka. Totalt sett kjøper FN varer og tjenester for ca. NOK 150 mrd årlig.
Samlet salg av varer og tjenester til FN-markedet fra norske bedrifter var
på US$ mill 48,3 (ca NOK 395 mill) i 2015, som er en økning på 76,7
prosent fra 2014. Varesalget alene ble mer enn tredoblet i denne
perioden.
Flere av bedriftene i salen er allerede store aktører i dette markedet og vi
skal la oss inspirere av dere senere i dag.
La meg nevne noen eksempler:
Udetonerte landminer utgjør en stor utfordring og risiko i verden. Hvert
år eksploderer mer enn 5000 miner og fører til menneskelige lidelser for
sivile ofre. Norsk Folkehjelp har en ledende rolle i minerydding globalt.
Minerydderutstyret var tidligere både ubehagelig, tungt og varmt. Dette
førte til ineffektiv minerydding og satte mineryddernes liv i fare.
Med støtte fra Innovasjon Norge inngikk Norsk Folkehjelp et forskningsog utviklingspartnerskap med NOREPS- bedriften Rofi AS, Design
Without Borders og Kobe Design for å utvikle bedre og tryggere
mineryddingsutstyr. Nye løsninger med bedre ergometri, trygghet og
effektivitet ble utviklet og er i dag en ledende standard for
beskyttelsesutstyr. Rofi leverer nå dette utstyret til en rekke humanitære
organisasjoner. I 2016 omsatte bedriften mineryddeutstyr for mer enn 7
millioner kroner!
Et annet eksempel er partnerskapet mellom NOREPS-bedriften A- Aqua,
Røde Kors og Norges Miljø – og Biovitenskapelige Universitet.
Utfordringen var å svare på problemer knyttet til sykdomsspredning i
humanitære kriser. Med støtte fra Innovasjon Norge resulterte dette
forsknings- og utviklingspartnerskapet i en fullstendig løsning for trygg
behandling av kloakk i flyktningleirer og sykehus. Denne er nå ferdig
testet og tatt i bruk av både Røde Kors og FN. A-Aqua har også inngått
en rammeavtale med FNs Høykommisær for flyktninger.
NOREPS er nå på vei inn i nye sektorer som EdTech og FinTech. Vi
fokuserer på bærekraftsmål som er sammenfallende med norsk
konkurransekraft. Målet er flere partnerskap og samarbeidsavtaler med
FN- og frivillige organisasjoner.
I morges gjennomførte NOREPS et frokostseminar der vi utfordret
humanitærsektor, bedrifter og designere til å tenke nytt rundt partnerskap
for utdanning i kriser. Åpen innovasjon og samarbeid på tvers av fag og
sektorer mener vi kan skape bedre, smartere og mer effektive løsninger.
I disse dager behandler vi søknader innenfor programmet Visjon 2030.
På vegne av Norad forvalter Innovasjon Norge midler til utvikling av
innovative løsninger og tjenester for helse og utdanning i utviklingsland.
Jeg er også veldig glad og stolt av samarbeidsavtalen som skal signeres
tirsdag neste uke. Kronprinsesse Mette-Marit og utenriksminister Børge
Brende vil begge være til stede når Innovasjon Norge og FNorganisasjonen UN Women signerer en historisk avtale i Trondheim 7.
mars.
Denne avtalen, som må ses i lys av bærekraftsmål 5 – likestilling, skal
legge til rette for et nytt samarbeid som skal gjøre norske
gründerbedrifter bedre rustet til å bidra med innovative og effektive
løsninger.
Som en del av den nye avtalen har NOREPS og UN-Women inngått et
pilotprosjekt for å finne nye løsninger for bruk i humanitære kriser.
Målet med prosjektet er å benytte den fremtidsrettete blockchain-
teknologien til å utvikle systemer som gjør at kvinners og jenters
rettigheter på flukt blir bedre ivaretatt.
Bjørn K. Haugland i DNVGL minnet oss om vi bare har 5000 dager å
gjøre det på. Det er mye som gjenstår, men vi er godt i gang!