Kommunedelplan for overvann Planprogram
Kommunedelplan for overvann Planprogram 2018-2030 PLAN NR 255 – Tematisk kommunedelplan Høringsversjon 07.02.2017 Innhold 1. Innledning................................ ................................ ................................ ................................ .. 3 1.1 Bakgrunn................................ ................................ ................................ ............................ 3 1.2 Formål................................ ................................ ................................ ................................ 4 1.3 Plantypeog rettsvirkning................................ ................................ ................................ ... 7 1.4 Planprogram og planprosess................................ ................................ .............................. 7 1.5 Organisering................................ ................................ ................................ .......................8 2. Utredningog analyse................................ ................................ ................................ ...............10 2.1 Et klima i endring– hvilke konsekvenserhar det for overvannshåndteringi Tromsø?... 10 2.1.1 Økte nedbørmengderog økt nedbørintensitet................................ .......................10 2.1.2 Stigendehav................................ ................................ ................................ .............12 2.1.3 Framtidensovervannssystemmed ståstedTromsø................................ ................12 2.2 Overvannstiltakog 3-ledds-strategien................................ ................................ .............13 2.3 Overvannog den blå-grønneplanleggingen................................ ................................ .... 15 2.4 Fra avrenningslinjertil flomveger................................ ................................ ....................16 2.5 Ledningsnettfor avløp– behovfor fornyelse?................................ ................................ 18 2.6 Kommuneplanensarealdel:arealformålog flomveger................................ ...................19 2.7 Valgav flomvegerog andre overvannstiltak................................ ................................ .... 20 2.8 Behovfor revisjonav gjeldenderetningslinjerfor håndteringav overvann...................20 2.9 Kommunalteller privat eierskaptil overvannssystem? ................................ ..................21 3. Utarbeidelseav et planforslag................................ ................................ ................................ . 22 3.1 Kommunedelplanens hovedstruktur................................ ................................ ...............22 3.2 Behovfor utredninger................................ ................................ ................................ ...... 22 4. Litteratur................................ ................................ ................................ ................................ .. 23 2 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Overvanni det urbanelandskapetkallesogså«vannpå avveier».Det er vann fra tak, vegerog andre tette flater som renner - mer eller mindre kontrollert - på overflaten til lavestepunkt. Oftest blir overvannledet til avløpsledningerog transportert sammenmed sanitærtavløpsvanntil renseanlegget.Men med et klima i endring,som bringer med segstørre nedbørintensitetog – mengde, vil restkapasitetenfor overvanni avløpsnettetnåshyppigereenn før. Dette kan resulterei tilbakeslagsskader i bygningerog oversvømmelseri byrommet, som oppståretter kraftige regnskyllog ved snøsmelting.Stormflosom presserinn i ledningsnettetfra havsiden, kan forverre situasjonenytterligere. Enkommunedelplanfor overvannskalta tak i disse problemstillingeneog foreslåløsningerfor Tromsøsbyområde. Fig. 1: Illustrasjon av overvanni byområdet (Ch.Ræstad2014) Kommunedelplanenfor overvanner politisk forankret i Tromsøkommunes «Planstrategi20162019», kapittel 5.4 om naturressurserog miljø, vedtatt 15.06.2016. I henholdtil planstrategien skalfølgendeproblemstillingerdrøftes i planen: Klimaendringerog klimatilpasning:hvilke utfordringer står byen Tromsøovenfor når det gjelder overvannshåndtering? Har kommunenet særpregsom gir spesielleutfordringer mht. overvannshåndtering? Hvordankan blågrønnfaktor benyttesi overvannssammenheng? Hvilkesektorovergripendemodeller for samhandlingmå utviklesfor å integrere overvannsplanleggingen i byplanleggingen? Planstrategiensikter mot et vedtakav kommunedelplaneni 2018. Behovfor en kommunedelplanfor overvannutløsesav at et økendeantall abonnenteretter hvert vil kunneopplevetilbakeslagsskader i husenesine. Samtidigkan kommunenoppleve oversvømmelseri byrommet og veganlegg , noe som vil gi reparasjonsutgiftersamt dårlig fremkommelighet,og dermed økt fokus på klimatilpasningav offentlige og private arealer.Disse problemeneer en følge av kommunensutbyggingspolitikkog et klima i endring. 3 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Tromsøkommunesframtidige utbyggingspolitikker beskreveti Kommuneplan2015-2026 (vedtatt 26.08.2015;underkjent av Fylkesmannen04.12.2015).Kommuneplanensarealstrategibasererseg på: en fortettet arealbrukrundt definerte knutepunkt fremfor en byspredningutenfor bygrensen en videreføringav fortettingspolitikkeni eksisterendesmåhusområdenefor å øke utnyttelsesgraden t ransformeringav de sistegrøntområdenei bydelenetil boligformål bruk av deler av Tromsømarkatil utbyggingsformålfor ulike typer idrettsanlegg etableringav fyllinger i sundetfor bolig- og næringsformål.Fyllingerplasseresbådepå fastlandetog langshele østsidenav Tromsøya. Politiskleggerman til rette for en by i vekst.Kommuneplanenhar en boligreservepå rundt 30.000 ikke realiserteboenhetersom sikrer boligbyggingi de neste 30-50 årene.Resultatetblir flere asfalterte og tette flater, mindre naturlig infiltrasjon og en økendebelastningpå deler av eksisterendeledningsnetti utsatte områderunder kote 4. I tillegg utløser klimaendringeneøkt overløpsproduksjonfra våre driftsoverløp(regnvannsoverløp) dersomikke avbøtendetiltak iverksettes. SFTsveileder2317/2007Klimatilpasninger– Veiledning og mulige tiltak i avløpsanlegg , viser eksemplerpå hvordannedbørintensitet,nedbørvarighetog havnivåstigninggir segutslagi økningi overløpsutslipp.Beregningerfra bl.a. Bergen(Madsen 2007)viserat overløpsutslippi Bergenøker med 131 % med en nedbørsøkningpå 20 % i kombinasjonmed 25 cm havnivåstigning.Det foreliggermed andre ord en sterk ikke-lineær sammenhengmellom årsak(økte nedbørmengder)og virkning (økte overløpsmengder),noe som ogsåvil væretilfelle for Tromsø. Per i dag har Tromsøkommuneikke noen strategi for å håndteredenneutviklingen. For å kunne avbøteframtidige skaderi noen grad må det definerestiltak i en helhetligstrategi for overvann. 1.2 Formål Med utgangspunkti beskrivelsenav dagenssituasjonog scenarioetfor fremtiden kan følgende formål for arbeidet med kommunedelplanfor overvannformuleres: Foreslåstrategierfor overvannshåndteringsom motvirker økningav tilbakeslagsskader i bygninger,overløpsutslipp samt oversvømmelseav byrommet og veganlegg . Foreslåstrategierfor omleggingfra fellessystemtil separatsystemfor å unngå kapasitetsoverskridelser i eksisterendenett. Vurderekonkreteovervannstiltakpå bakkenivå. Bidramed overvannstiltaktil å forbedre opplevelsenav byrommet. Gi føringer for overvannshå ndtering i kommuneplanensarealdel, reguleringsplanerog byggesaker . Unngåforurensningav resipientsom følgeav «overløp» som gjør at spillvannhavnerurenset i sjøen. Unngågenerelt forurensningav overvann. 4 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann I det følgendebeskrivesformålenenærmere. Kommunedelplanfor overvannskalforeslåstrategierfor overvannshåndtering,basert på arealanalyserog utredninger,som vil motvirke scenarioetmed økningav overløpsutslippog oversvømmelseri byrommet. Kommunedelplanenvil balanserekonsekvensenefra den kommunaleutbyggingspolitikkenved å foreslåavbøtendetiltak for håndteringav overvannfor å holde skadepotensialetved private og offentlige bygningerog infrastruktur innenfor akseptable grenser.Overvannshåndtering blir dermed et av de første klimatilspasningstiltakene i Tromsø kommune. Når det gjelderkonkrete avbøtendetiltak som kommunedelplanenskalkommefrem til, må håndteringav overvannunder bakkenog på bakkenivåseesi sammenheng. I Tromsøble de første kommunaleavløpssystemene utformet som fellessystem,dvs.et 1-rørsystemsom håndtererbådespillvann(sanitærtavløpsvann),industrielt avløpsvannog overvann fra tak og veger.Fraog med 1970-tallet ble ogsåseparatsystemetintrodusert, dvs.et 2-rørsystem der spillvannet og overvanneter adskilt.Gjennomarbeidet med kommunedelplanskal robusthetenav ledningsnettetdrøftes basert på hypotesenom at omleggingav fellessystemet ogsåi framtiden kan baseresegpå etableringav et 2-rør-system.Omleggingfra 1-rør til 2-rør systemer et mulig tiltak for å håndtereden framtidige overvannsproduksjonen, men det er grunn til å stille spørsmålved om en slik strategi er tilstrekkelig,eller om den må kombineresmed eller erstattesav andremetoder for overvannshåndtering,f.eks.med tiltak på bakkenivå. Tiltak på bakkenivå vil påvirkearealbruken,noe som i stor gradvil berøreprivate reguleringsplaner.Tiltakenevil bli redegjort for nærmerei kap. 2, men disseinnebærerat en del av utbyggingsarealetbrukesfor infiltrasjons- og fordrøyningsanleggeller som flomvei. Målet er å dempeflomtoppenei overvannssystemene under regnhendelser,noe som vil bidra til å forsinke overvannetsavrenningstid.Forsinkelseri avrenningvil føre til mer kontrollerte forhold bådei ledningsnettetog på bakken.Kommunedelplanenvil undersøkei hvilkengrad og under hvilke forutsetninger.Samtidigkan dissetiltakene bidra til å forbedre opplevelsenav uteområderog byrommet ved å skapestrukturer som åpner opp for bl.a. flere grønneområder. Når vannmengdenallikevelblir så stor at hverkenledningsnetteteller fordrøyningstiltakkan ta unna vannet,må flomvegerpå bakkenivåføre overvannettrygt til nærmesteresipient.Disseflomvegenemå identifiseresog tilretteleggesfor store mengdervann. Fig. 2: Solstrandvegenmai 2010 (Tromsøkommune) 5 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Kommunedelplanenhar et ytterlige formål når det gjelder konsekvenserav at spillvannfra overløphavnerurenseti sjøen.Forurensingog negativpåvirkningav resipientener noe Tromsø kommunevil unngålengstmulig for å slippekravet til sekundærrensing.Følgendeforhold må diskuteresmht. valgav avbøtendetiltak: Økt bidragav forurensedeprøver grunnet overløp,gir økt sannsynlighetfor krav om sekundærrensing,jf . forurensningsforskriftenskapittel 14 § 14-11 sisteledd «Dersom prøvetakingenav utløpsvanneter lokalisertslik at prøvenikke inkludereravløpsvannsom går i overløpi eller ved renseanlegget,skaloverløpsbidragetmåles,registreresog medregnesi rensegraden». Potensiellrisiko for at økt overløpsdriftogsåkan gi segutslagi at det registreresen negativutvikling i resipientområdemht. organiskbelastning.Dette øker sannsynligheten for krav om sekundærrensing. Dersomman ikke lykkesmed overvannsstrategien,vil Tromsøkommunekunne få krav om å etableresekundærrenseanlegg. Jf. resipientundersøkelsen fra 2016 er det inntil videre mulig å basereavløpsrensingpå kun primærrensing. Sammenfattetvil en overordnet tematiskkommunedelplangi et godt grunnlagfor systematisk overvannshåndteringog prioritering av tiltak i handlingsplan,årsbudsjettog økonomiplan. Kommunedelplanenvil stedfestede ulike overvannstiltakpå plankartog knytte bestemmelserog retningslinjertil disse.Den vil videre gi føringer bådefor reguleringsplanarbeideti nye utbyggingsområderog gi hjemmelfor påleggom overvannstiltaki eksisterendebebyggelse . Planenvil ogsågi føringerfor fornyelsesstrategiav ledningsnettet. Ved neste revisjonav kommuneplaneninnarbeidesresultatenei kommuneplanensareal- og samfunnsdelog vil dermed bli juridisk bindende. 6 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 1.3 Plantype og rettsvirkning I NOU2015:16Overvanni byer og tettsteder anbefalerutvalget at kommunenebør vurdere å lage en kommunedelplanmed tema overvann.Det foreslåsat planenbør viseåpneog lukkede vassdrag,andre avrenningslinjer,hensynssoner,planlagtåpningav bekker,separeringav avløpssystemet,fordrøyningstiltak,mv. (NOU2015:16,kap. 11.5.2).Utvalgeter av den oppfatningenat en plan for overvannbør integreresi plansystemetetter plan- og bygningsloven, sidenåpneovervannsanlegg leggerbeslagpå større areal enn avløpsrøreller lukkedevassdrag. I hht §11-1 (pbl) kan det utarbeideskommunedelplanerfor bestemteområder,tema eller virksomhetsområder.Kommunedelplanfor overvanner en tematiskkommunedelplansom ivaretar kommunensinteresserog mål knyttet til forvaltning av overvann. Selvom planen kun omhandlerett tema, har den stor relevansfor arealbruken.Derfor brukes plan- og bygningslovensarealformålog hensynssonerpå plankart for å lette tolkningenav arealbrukeni fremtidige planprosesser.Arealformåli kommunedelplanenkan væreavvikendefra kommuneplanensformål. I dissetilfellene gjelderkommuneplanenforan kommunedelplanen, men kommunedelplanenvil viseanbefalteløsningerfor overvannshåndteringog bør følgesopp bl.a. i reguleringsarbeidet. Selvom planen utarbeidesetter plan- og bygningslovenog vedtasav kommunestyret,vil den ikke værejuridisk bindendefør den er innarbeideti kommuneplanensarealdeli kart og bestemmelser. Kommunedelplan en vil allikevelværegjeldendeog leggeføringer for den videre arealplanleggingen. Område- og detaljreguleringsplanervil måtte forholde segtil kommunedelplanenfor overvann når den er vedtatt. Sidenen tematiskkommunedelplanikke er nødt til å angien planavgrensning,vil planenog prinsippenegjeldefor hele kommunen.Allikevelsetter kommunedelplaneni hovedsakfokus på Tromsøsbyområdeog de bynæresonenemed hensynt il fremtidig overvannshåndtering. I hht §11-2 (pbl) skalkommunedelplanerfor temaer eller virksomhetsområderha en handlingsdel som angir hvordanplanenskalfølgesopp de fire påfølgendeår eller mer. Handlingsdelenskal revideresårlig. 1.4 Planprog ram og planprosess Jf. PBL§4-1 skalet planprogramgjøre rede for formålet med planarbeidet,planprosessenmed frister og deltakeresamt et oppleggfor medvirkning.Forslagtil planprogramleggesut til offentlig ettersyn samtidigmed varslingav planoppstart. Fristenfor å gi uttalelseskalværeminst 6 uker. Det ferdige planprogrammetfastsettesav planmyndigheten. Kommunedelplanfor overvannskalkunne svarepå hvordanplanprogrammetsføringer er blitt ivaretatt. 7 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Tabellenunder viseret forslagtil antatt fremdrift inkludert tidspunkterfor medvirkning: Tab. 1: Framdriftsplanplanprosessen 2016 okt des 2016 Fase 2017 j anmars 2017 april juni 2017 j uli sept 2017 okt des 2017 2018 j anmars 2018 april juni 2018 j uli sept 2018 okt des 2018 Utarbeidelse planprogram Forslag planprogram Politisk behandling Annonsering og off.ettersyn av planprogram Bearbeiding planprogram Politisk fastsetting av planprogram Utredninger og utarbeidelse av kommunedelplan 1.gangspolitisk behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling 2.gangspolitisk behandling, planvedtak 1.5 Organisering Kommunedelplanfor overvannutarbeidesi regi av Vannog avløp, men skalfagligforankresi flere kommunaleenheter.Derfor foreslåsen tverrfaglig styringsgruppesom settessammen av både enhets- og fagledere,som representererrelevantefag i arbeidet med kommunedelplanen .I tillegg opprettes en tverrfagligarbeidsgruppemed personerfra ulike fagetater,som diskuterer forslagog løsningeneunderveisi planprosessen.Selveutarbeidelseav plandokumentetforetas i de ulike arbeidsgruppenesamt prosjektgruppen. 8 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Forslagtil administrativorganiseringav prosjekteter vist i figur under: Fig. 3: Prosjektorganisering Etter formannskapsmodellen er det formannskapetsom leggerplanprogramut til offentlig ettersyn og fastsetter dette. Formannskapetleggerogsåplanforslagetut til offentlig ettersyn,mensdet er kommunestyret som vedtar planen. 9 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 2. Utredning og analyse 2.1 Et klima i endring – hvilke konsekvenser har det for overvannshåndtering i Tromsø ? Kommunedelplanfor overvannmå ta høydefor fremtidige klimaendringer. Endringernår det gjelder nedbør,temperatur og stigendehav vil påvirkeresultater og løsningeri kommunedelplanen. 2.1.1 Øktenedbørmengderog økt nedbørintensitet Klimaendringenevi når står oppe i, vil bl.a. gi økte nedbørmengderog økt nedbørintensitet,noe som vil ha avgjørendebetydningnår vi velgerutforming av framtidens overvannssystem. For å kunnedimensjonereet overvannssystemer det behovfor å fastsettedimensjonerendeovervannsmengde som funksjonav regnvarighet(min), gjentaksintervall (år) og intensitet (l/s* ha). Hjelpemiddeleti den sammenhenger den såkalteIVF-kurven (intensitet-varighetfrekvenskurven). Fig. 4: Steamingav stikkrenne: gropen fylles opp innen 3 sekund(Tromsø kommune) IVF-kurve for Tromsø 230,0 220,0 210,0 200,0 190,0 a180,0 H170,0 &160,0 s150,0 / 140,0 L : 130,0 te120,0 110,0 its100,0 90,0 n e t 80,0 70,0 n I 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 5 10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 Regnvarighet: minutter Gjentaksintervall : År 5 År 10 År 20 År 30 År 50 År 100 År Fig. 5: IVF-kurven for Tromsø(ikke klimajustert) 10 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann IVF-kurven er utviklet med utgangspunkti statistiskedata, som foreløpigikke fangeropp forventedeframtidige klimaendringer.Derfor benyttesper i dag et klimapåslagpå 1,3 (K=1,3) eller 30%ved beregningav framtidig overvannsavrenning i et 100-års perspektiv1. Dette klimapåslaget uttrykker den sikkerhetsfaktorensom vi leggertil grunn for at utbyggingav overvannssystemogså skalkunnetakle morgendagensnedbørforhold.Det vil værebehov for å foreta en faglig gjennomgangav valg av klimapåslag,og da ogsåhvilke klimapåslagsom skalgjeldei tidsperspektiv < 100 år. Fremskrivingenav klimaendringeri form av nedbørmengderog –intensitet vil med stor sannsynlighetendre segetter hvert som videre forskningbidrar til bedre forståelseav hvordan ulike mekanismerpåvirkerklimaet. Det er nødvendigat kommunedelplanfor overvannredegjør nærmerefor hvordankommunenskalforholde segtil gyldighetsperioderfor klimapåslag. For å kunneberegneovervannsavrenning fra et gitt nedbørsfelter det behovfor kunnskapom avrenningskarakteristikken uttrykt gjennombruk av avrenningskoeffisienter, nedbørintensiteten og nedbørfeltetsstørrelse. For å anskueliggjørehvordanovervannsmengden endressom følgeav utbyggingog klimapåslag gis følgendeeksempelbasert på et 8 ha stort område(nedbørfeltA) der dimensjonerende gjentaksintervallfor regnskylleter satt til 20 år: Tab. 2: Overvannssystemets ulike bestanddeler(fra vedtatte retningslinjer 2011) NedbørfeltA (8 ha) og gjentaksintervall(20 år) for regnskyll… OvervannsavrenningQ (l/s) …med eng og dyrka mark før utbygging 224 l/s …med eng og dyrka mark før utbygging,men med klimajustert avrenning(30%økning) 291 l/s …etter utbyggingsom leilighetsområdeog med klimajustert avrenning(30%økning) 538 l/s Differens Q - før og etter utbygging 314 l/s Dette fiktive, men noksårepresentativeutbyggingsfeltutløser en merproduksjonav overvannpå rundt 300 l/s som må håndteres.Dette tilsvarer vannmengdenav halvannetbadekarper sekund som må håndteres– tradisjonelt i ledningsnettet- i tillegg til den opprinneligemengden. Basertpå dette eksempeletvil utbyggerensog kommunensutfordringer væreknyttet til følgende problemstillinger: Vil det væreforsvarligå øke påslippav overvannfra 224 l/s til 538 l/s inn på eksisterende nedstrømsovervannssystem? 1 100-års perspektiver lagt til grunn som utrykk for at ledningsanleggsom i dag blir etablert for å håndtere et framtidig klima, har en teknisklevetid på minst 100 år. 11 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Hvilkelokalemottrekk kan utbyggerforeta i utbyggingsområdetsom forlenger konsentrasjonstidenog dermed ogsåredusererlevert overvannsmengde inn på eksisterendeledningsnett? Vil slike lokaletiltak beslagleggeuforholdsmessigstore areal i et områdeder tomtekostnadener høy og med fokus på utnyttelsesgrad i forhold til boligbebyggelse? Vil det væremer hensiktsmessigå gjennomføreskadeforebyggende tiltak nedstrøms utbyggingsområdet,og i dette tilfelle da på eksisterendekommunaltledningsnett? Hvordanblir sikkerhetenmot skaderpå nedstrømsbebyggelse ivaretatt når det oppstår avrenningssituasjonen som overvannssystemetikke er dimensjonertfor? Kommunedelplanovervannvil drøfte og beskrivestrategiersom skaldannegrunnlagetfor å besvaredisseproblemstillingene. 2.1.2 Stigendehav Havnivåstigning og dermed økte nivå for stormflo vil påvirkebåde eksisterendeog framtidig VAOinfrastruktur. Somfølgeav stigendehav vil eksisterendefellessystem,uten avbøtendetiltak, væreen av flere årsakersom genererer økt hyppighetog omfangav t ilbakeslagsskader i bygninger.I tillegg vil det inntreffe hyppigereoversvømmelserav utvendigearealer som følge av tilbakeslagi rene overvannsledninger.Dette skyldesat mottrykket fra sjøenøker,noe som resultereri redusert hydrauliskegradient i ledningenesom driver vannet ut til sjø. Utbyggingpå store fyllinger i sjø vil kunne forsterke dette fenomenet.Kommunedelplanenvil derfor ha fokus på hvilke avbøtendetiltak rettet mot eksisterendeledningsnettsom kan brukes når det gjelder utbyggingutenfor dagensutbyggingslinje.Planenskalogsåbeskriveframtidige overvannsløsninger som er robuste i forhold til stigendehav. Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskaphar nylig gitt ut et temahefte (DSB2016)med de nyesteestimatenefor havnivåstigningog stormflo samt anbefalingerfor hvordantallene bør brukesi den kommunaleplanleggingen.Kommendeframskrivningerav klimaprognoservil kunne bety endringi prognoserfor stigendehav på lik linje med usikkerhetenrundt framskrivingenav klimapåslag ved fastsettelseav dimensjonerendenedbørmengderog -intensitet. Det er derfor behovfor at kommunedelplanenredegjørnærmerefor hvordankommunenskalforholde segtil slikeendringer,noe som vil væreinnspill til nesterevisjonav kommuneplanen. 2.1.3 Framtidensovervannssystem med ståstedTromsø Den siste tiden har det vært flere medieoppslagom flomskaderog tilbakeslagsskader utløst av styrtregn. Det såkalte«Københavnregnet» i 2011blir det ofte vist til når det gjelder beskrivelseav skadeomfang. Videreblir Københavnsin «skybruddplansplan 2012»ogsåtrukket fram som eksempelpå hvordanman skalutvikle et overvannssystemfor framtidensklima. Når Tromsøkommuneskalutvikle sine klimatilpassedeovervannsløsninger er det imidlertid viktig at kommunedelplanener særskilttilpassetTromsøsin topografi, lokalklima,utbyggingsmønster 12 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann og andre geografiskeegenskaper.Det er med andre ord behovfor å avdekkepositiveog negative særtrekki møte med framtidensovervannsløsninger. Tromsøhar på grunn av snøog is i vintermånedenekombinert med mildværsperiodermed regn, andre utfordringer mht. overvannog avrenningenn kommunerlengersør i landet. Spesielt er ogsåtopografieni Tromsømed relativt små nedbørfelt og kort vegfra dissetil sjø. Fig. 6: Overvannpå vinterstid (Tromsøkommune) 2.2 Overvannstiltak og 3 -ledds -strategien Vår tradisjonellemetode for overvannshåndteringhar over langtid vært å bygge et ledningsbasertsystemunder bakken. Med et klima i endringsom rammebetingelserog en by i vekstsom drivkraft vil den tradisjonellemetoden nå sin kapasitetsgrensei det eksisterende systemet.Denvil ogsåbidra til kostnadsøkningi anleggsutførelseav nye systemerpga. dimensjoneringskriteriene. Når man håndtererovervannpå dennemåten, kan det på sikt også føre til at grunnvannsnivåetsenkes,som igjen kan medføresetningerog skaderpå bygningerog samferdselsanlegg samt forfall av vegetasjonsområder pga.mindre tilgangtil vann. For å unngådette er det behov for å vurdere alternativetilnærmingsmåterfor overvannsløsninger . Her kan da tas utgangspunkti den såkalte 3-leddstrategien: 1.) å redusereog forsinkeavrenningenved å infiltrere mindre nedbørsmengder 2.) å fordrøyestørre nedbørsmengder 3.) å avledede sjeldne,store nedbørsmengdenepå en trygg måte Fig.7: Treleddsstrategien(Illustrasjon: P. Kirubaharan) 13 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann De tre leddeneer altsåinndelt etter hvor mye nedbørsom håndteres (http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Overvann/Overvann -i-planlegging/). Tiltak i gruppe1 går ut på å håndtereovervannetlokalt og infiltrere der det er mulig. I gruppe2 føres overvannvidere til anleggsom forsinkerog fordrøyer avrenning,som åpneeller lukkedefordrøyningsmagasin under bakken. Åpneanleggkan væreregnbedeller infiltrasjonsgrøft. Tiltak i gruppe3 skalavledeovervannettil resipienteller arealsom er tilrettelagt for å tåle oversvømmelsei en periode.Avledningti l sjø kan mao. skje via ledningsnett,vassdrageller en planlagtflomveg. Overvannstiltakbør inngåsom blågrønn struktur (kap.2.3) i byplanleggingog gjøre tiltakene til en gevinstfor bymiljøet. Når det gjelderå overføretreleddsstrategientil Tromsø,må den tilpassesvåre særtrekk,jf. kap. 2.1.3.Basertpå vår erfaringmed utvikling av overvannsløsninger leggesfølgendehypotesetil grunn for uttesting: Prinsippet: Under en viss kote skalikke vann fordrøyes!Det skalraskestmulig ledestil sjøen (resipient). Infiltrasjon/fordrøyning må fortrinnsvis skje over en nærmereangitt kote på Tromsøya og de bynæresonene. Områdetimellom må vurderesmht valg av overvannstiltaki gruppe 1,2 og 3 jf. treleddsstrategien. Prinsippskisse av topografieni Tromsøbyområde: Infiltrasjon/fordrøyningi høyden Flomveger+fordrøyning Raskavledningtil sjø Fig.8: Prinsippskisseog hypotesesom viser sammenheng mellom topografi og overvannstiltak Når det gjeldertiltak i den øverstesonener det et element til som må inngåi strategienfor overvannshåndtering.Pågrunn av problemermed vannskaderi bolighushar kommunenanlagt en del avskjærendegrøfter ovenfor bebyggelseni hellendeterreng. Grøftenehar en spesiell oppbyggingsom ogsåskalkunne lede vannet bort i grøftenepå vinterstid. 14 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Fig.9: Avskjærendegrøfter ovenfor bebyggelsen(Tromsøkommune) I de lavere liggendeområdeneer flomvegeret mulig tiltak for å lede overvannbort. Flomvegerer de vegenevannet vil ta ved ekstremeavrenningshendelser forårsaketav regn og/eller snøsmeltingder det normaleavrenningssystemet som rør, bekkeløp,m.v. ikke har tilstr ekkelig kapasitettil å håndteredette. For å ivareta sikkerhetog forebyggeskaderer det viktig å ha fungerendeflomvegersom kan håndtereslikehendelser.Behovknyttet til etableringav nye, eller bevaringav eksisterendeflomvegermå derfor tas hensyntil i arealplanleggingen (Norskvann rapport 200/2014og 204/2014). 2.3 Overvann og den blå -grønne planleggingen Når overvannstiltakintegreresi den kommunaleplanleggingenav grønnstruktur,beskrivesdet ofte som «blå-grønnplanlegging»eller «blå-grønninfrastruktur».Miljødirektoratetsveilederom «Planleggingav grønnstrukturi byer og tettsteder» (Miljødirektoratet 2014)inkluderer revegeteringav vannvegersamt overvannstiltaksom infiltrasjon og fordrøyningsom tema innen grønnstruktur-planleggingen. I 2014ble metodikken«blågrønnfaktor» (Framtidensbyer 2014)lansert,som viser andelenav blå-grønt areal i planer og byggesaker.Brukenav den metodikkener dog ikke særligutbredt enda. Selvom det ikke er nytt at grønnstrukturplanleggingi byen ogsåomfatter elveløp,vannspeilog overvann,signalisererbruken av begrepet«blå-grønn»en økt forståelseav planleggingpå tvers av fagene(Ødegård2011). Klimatilpasningsnettverk mellom Bærumog Oslokommuneinitiert av Framtidensbyer definerer blå-grønninfrastruktur som følgt: 15 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann «Definisjonav blågrønninfrastruktur: Blå-grønninfrastruktur er et nettverk av naturligeog semi-naturligeområdermed deres komponenterog funksjoneri rurale og urbaneomgivelser.Det kan værelandligeområder, ferskvann,kyst- og havområdersom til sammenforbedrer økosystemshelseog robusthet, og bidrer til bevaringav biologiskmangfold.Det er nyttig for befolkningengjennomvedlikeholdog forbedringav økosystemtjenester.» (https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/subnettsteder/framtidens_byer/klimatilpasning/2013/fa gdag/blgrnninfrastrukturpedroardilabrum.pdf2013) Hovedfunksjonenav den blå-grønneinfrastrukturen relateresi litteraturen mest til økosystemenesfunksjon og tilstand samt som bonusfor folkehelse.Naturlig infiltrasjon og landskapstilpasset fordrøyninguten store tekniskeinstallasjoneroppfattes som del av et fungerendeøkosystem. Effektenav den blå-grønnestrukturen for overvannshåndteringi vinterhalvåretmå diskuteresog seesi sammenhengmed andre tiltak. Kommunedelplanfor overvannvil se på grønnstrukturen i byområdetnår overvannsstrategienlages.I fravær av en kommunalplan for grønnstrukturvil kommunedelplan for overvannha behovfor avklaringmht. plassering, funksjonog utforming av den fremtidige grønnstrukturen i byen. I den forbindelsenskalogsåelver og bekkeløpvurderes som et ledd i overvannshåndtering. Fig. 10: Grønnstrukturplanlegging (Miljødirektoratet/veileder M100 2014) 2.4 Fra avrenningslinjer 2 til flomveger Tromsøkommunehar per i dag ikke noen planlagteflomvegeri byområdet. Når rørsystemetikke kan ta imot mer overvann,vil overskytendevann følge terrengetshelning. Ved hjelp av digitale terrengmodeller,hydrologiske/-hydrauliskemodeller og geografiske informasjons-systemer(GIS)vil man få frem: hvor vannet renner uten tiltak og hvilke oppstuvningerman får (avrenningslinjer), hvilke gater og veier som kan fungeresom åpneflomvegeri byområdet, om det finnesalternative flomvegersom vil gi minst mulig skade(ved minst mulig kostnad). 2 Linje i terrenget hvor overvannsamlesog renner videre.Sierikke noe om vannmengde.Kilde:NOU2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Somproblem og ressurs. 16 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Tromsøkommunebruker SagaGIS for å modellere avrenningslinjer.SagaGIS er et geografisk informasjonssystemsom gjennomførergeovitenskapeligeanalyserbasertpå terrengdata. Modellenehjelper å tolke avrenningslinjersom kan utviklestil flomveger.Har man forankret overvannstiltaki den blå-grønneplanleggingen(kap.2.3), bør ogsåflomvegerintegreresi den blågråe infrastrukturen3. Planleggingav den blå-grønn-gråe infrastrukturenmå seesunder ett når man lageren strategifor overvann. Konkrete tiltak for å tilretteleggefor flomvegerkan væreat man senker gatenivåetpå kortere strekningereller sette opp kantføringersom leder vannet riktig vei, f.eks.over offentlige åpne områdersom parker,kirkegårder, rekreasjons- og idrettsarealer.Et t iltak kan ogsåværeå erosjonssikreområder, montere tilbakeslagsventilerpå ledninger til utsatte bygningereller å gjøre utsatte bygningerflomsikre til 1 meter over gatenivå. Fig. 11: Avrenningslinjer,oppstuvningog ledninger (Tromsøkommune) Det kan væreat avledningav vann i trafi kkert gate eller vegikke alltid er gjennomførbart.Kravtil vegensfunksjon,utforming og drift må tilpassesslik at vannet avledespå en trygg måte uten å kommei konflikt med andre hensyn,f.eks.vegkonstruksjonen,viktige ferdselsårerfor beredskap, etc. (NOU2015:16). Man må derfor ogsådefinere utforming/konstruksjonav de vegenesom skal væreflomveger.Definisjonenemå forankresi den kommunalevegnormen. Flomvegersom skalkunnetransportereuttynnet spillvann,krever ekstraoppfølgingmht hygiene og smittefare.Rengjøring/desinfisering kan være et tema som må diskuteres. Føren vegkan avsettessom flomveg i kommunedelplanen,må det gjøresen risiko- ogsårbarhetsanalyse av tiltaket. Det er viktig å involverevegeierog evt. andre berørte for å kartleggeinteresserog innvendinger,og for å komme fram til en løsning. 3 Med blå-grå infrastruktur menesasfaltertearealer,oftest arealerfor samferdsel,der overvannkan samles/fordrøyes eller renne av, som f.eks.på veger(flomveger)eller parkeringsplasser (fordrøyningsanlegg). 17 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 2.5 Ledningsnett for avløp – behov for fornyelse? Av kommunenssamledetransportsystemfor sanitært avløps- og overvannutgjør 1-rør system (fellessystem)fremdelesca. 27%eller ca. 128 km. Ettersomfellessystemeneinneholderen varierendeovervannskomponenter det ikke økonomiskforsvarligut fra pumpeøkonomi og dimensjoneringav ledningsanleggå videreførealt kommunaltavløpsvanntil renseanlegg.Andel videreført mengdekommunaltavløpsvannutgjør ofte 3-4 gangerberegnetspillvannsmengde. Når inngående mengdekommunaltavløpsvannoverstigervidereført mengde,leveresoverskuddeti stedet til sjø gjennom egnedriftsoverløp.Vannetfra overløpeter da en blandingav overvannog sanitært avløpsvann. I hovedplanvann og avløp2015-2030er et av delmålene innenfor tema 5: fornyelseav vann-, avøps- og overvannsled ninger formulert slik: «Fornyelsegjennomombyggingfra felles- til separatsystemskalha som effekt at driftsoverløp omdannestil nødoverløp». Ledningsnettfornyelse er en av hovedoppgavenefor Vannog avløp.Det er lagt til grunn en målsettingom gjennomsnittligårlig fornyelsepå 1%.Pågrunn av andre priorierte oppgaverer utskiftningstaktenimidlertid betydeliglavere. Fig. 12: Utsnitt ledningsnett avløp (Tromsøkommune) I hovedplanfor vann og avløp2015-2030 er følgendeområderprioritert for ledningsnettfornyelse.Kjennetegnettil disseområdeneer en utstrakt bruk av fellessystemerder ogsåavløpspumpestasjoner med driftsoverløpinngår: Mortensnes(Sjømannsbyen) Tromsdalen (sørfor Tromsdalselva) Kroken(nord for Krokenelva) Kullkransvingen– ErlingKjeldsensveg(Tverrforbindelsen) Avløpssonenemed tilrenning til PA69 Mack pumpestasjonog StrandveienRA Kommunedelplanfor overvannskal derfor arbeidefram ulike prinsipper for overvannshåndtering (verktøykasse)som skalleggeføringer på hvordanog hvor oppgavenskalløsesmed å omdanne fellesysstemettil separatesystemfor hhv. spillvannog overvann. Når det diskuteresløsningerfor separeringav ledningsnettet, må ogsåforurensningfra sterk trafikkerte vegerinngå. Konkretiseringav dissetiltakene følgesopp i kommunedelplanfor vann og avløp. 18 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 2.6 Kommuneplanens arealdel: arealformål og flomveger Flomvegerfor overvannmå sesi sammenhengmed avløpsnettet.Overvannbehøverikke å være relativt rent vann fra f.eks.taknedløp.I og med tilstedeværelsenav fellessystemenevil overvann ogsåkunneværeen blandingav regnvannog spillvannsom kommer opp av kummer når ledningssystemene ikke klarer å svelgeunna. I følge NVEhar overvannfra styrtregn i de senereår gitt mangeflomskaderi urbanestrøk, både som følgeav utilstrekkelig kapasitetpå kulverter, rør og bekkeløpog som følge av at det ikke er lagt ti l rette for å sikreflomløpenegjennombruk av åpneog kontrollerbareflomveger. Driftsavdelingensitter med lang erfaring og har lokalisertsvakheteri ledningsnettet,nemlig der hvor det går i overløpi vissesituasjoner.Denerfaringensamt kunnskapom eksisterende ledningsnettvil inngåi analysenmht. beliggenhetav fremtidige flomveger. For å kunnevelgerealistiskplasseringav flomvegerog andre overvannstiltak,må disse sjekkes opp mot gjeldendearealformåli kommuneplanog reguleringsplaner.Selvom kommunedelplan for overvannikke kan endre eksisterendearealformål,må det utredesom overvannstiltaker realiserbarti framtiden. Kommunedelplan en vil derfor vise til arealkonflikter med gjeldende arealplanerog vil kommemed anbefalingerfor endringav plankartet.Det kan væreendringerav bådearealformålog hensynssonersamt tilhørendebestemmelser. Fig. 13: Utsnitt av Mortensnes- kommuneplanensarealdel 2011-2022 (Tromsøkommune) Hensynssonerkan være infrastruktursonersom skalindikere at her må det foretas fysisketiltak for å håndtereovervann.Det kan ogsåvisessom faresonernår f.eks.en flomvegkrysserrett gjennomet eksisterendebygg. Kommunedelplanenvil si noe om hvordanovervannsproblematikken skalhåndterespå reguleringsplannivå. F.eks.at det kan stilles krav om at reguleringsplanerskalviseløsninger knyttet til overvannog at det må vurderesbehov for flomveger og fordrøyningsbasseng i alle reguleringsplaner.Innenfor hensynssonerfor flomvegerkan det f.eks.stilles krav til vurderingav konsekvenserog iverksettingav nødvendigetiltak. Kommunedelplanenvil ogsåutarbeide retningslinjerfor overvannstiltaki byggesaker. 19 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann Ferdigutbygdeområdervil ha andre utfordringer enn framtidige utbyggingsområder. Kommunedelplan en vil kommemed forslagtil arealformål/hensynsonersamt bestemmelserfor beggetyper områder. 2.7 Valg av flomveger og andre overvannstiltak For å kunneavsetteen fremtidig flomvegmå det foretas en avveiningder alle analyseresultater tas inn. Det vil kreveen tverrfagligdialog mellom diverseenheter, for å bli enig om hvor og hvordanman vil implementereovervannstiltaki byområdet. Ogsåandre interessermå hensyntassom f.eks.krav til både funksjonog til universellutforming av flomveger.Vil beggekravenekunneoppfylles? Ansvarsfordelingfor byggingav overvannstiltakmå diskuteresmed de respektivefagetatene. Valgav flomvegerog overvannstiltakvil ogsåbaseresegpå en vurderingav ri siko- og sårbarheti forhold til omkringliggendearealer. 2.8 Behov for revisjon av gjeldende retningslinjer for håndtering av overvann Retningslinjenesom kommunestyretvedtok i sak100/11 ble utarbeidet innenfor rammenav følgendedefinisjonav overvannssystemets ulike bestanddeler: Tab. 3: Overvannsystemet s ulike bestanddeler(fra vedtatte ret ningslinjer 2011) Avskjærendeåpne overvannsgrøfter Naturligebekkeløp E Åpne bekkeløp Kunstiganlagtebekkeløp K IL Lukkingergjennomfylling/i terreng U S Bekkelukking/kulvert Stikkrenner T E Utslippsledninger M E T Fordrøyningssystem Åpnefordrøyningsanlegg S R Y E S Lukkedefordrøyningsanlegg S L N E D Gatesluker N D A N Dreneringav veg V A Åpnerenner R E T V S E Veggrøfter O B Disseretningslinjenehaddesom hensiktå avklareansvarsdelingenmellom Parkog veg,Vannog avløpog Bydrift, og omfattet følgendeområder knyttet til overvannshåndteringen: arealplanlegging/tekniskeplaner prosjektering/utbygging/overtakelse drift/vedlikehold/t ilsyn Kommunedelplanovervannskalta stilling om og eventuelt i hvilket omfangdet vil være behovfor å revidere disseretningslinjene. 20 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 2.9 Kommunal t eller privat eierskap til overvannssystem ? Et sannsynligscenariofor nye overvannssysteminnenfor byområdet,gitt drivkreftenespåvirkning, vil med stor sannsynlighetinnebæreen introduksjonav nye brikker i puslespilletfram mot robusteovervannsløsninger. Dette vil utfordre våre vedtatte retningslinjer for overvannshå ndtering referert til i kap. 2.8, men ogsåden endeligegrensegangenmellom kommunaltog privat ansvarfor drift av de ulike brikkene som til sammenutgjør overvannsystemet. Tilvekstenav nye vann-, avløps- og overvannsanlegg til kommunaldrift og vedlikeholdskjer for en stor grad gjennomat kommunenovertar slikeanleggetter at utbyggereeller grunneierehar opparbeidetdem i tråd med inngåtte utbyggingsavtaler.Slikeanlegg omtalesofte som hovedanlegg,og representererkun en andel av utbyggerstotale opparbeidelseav VAO-anlegg.I tillegg opparbeidesdet som tradisjonelt har fått betegnelsenstikkledningsnettder drifts- og vedlikeholdsansvaret liggerpå privat hånd. Byfortetting i stedet for byspredningvil ogsåi fortsettelsenrealisereen boligmasseder det i større grad er tale om drift og vedlikeholdav felles private VAO-anlegg.Samtidiger det større risiko for at kompleksitetentil de felles private anleggeneøker, noe som kan føre til at en eller flere av følgendekomponenteri tillegg kan bli tillagt et felles privat drifts- og vedlikeholdsansvar: a. Innen vannforsyning:interne trykkøkningsstasjoner, slokkevannbasseng eventuelt ogsåi kombinasjonmed sprinklervannbasseng b. Innen avløpshåndtering:avløpspumpestasjoner, trykkavløpsanlegg c. Innen overvannshåndtering:åpne/lukkainfiltrasjonsanlegg,fordrøyningsanlegg, flomveger Kommunedelplanfor overvannvil drøfte bådekonsekvense r av en slik utvikling og hvilke grep kommunenkan ta for å sikreat beboernesom rykker inn i utbyggingsområdene etter ferdigstillelse,er blitt gjort kjent med sine drifts- og vedlikeholdsforpliktelserfor felles infrastruktur på og under bakken. 21 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 3. Utarbeidelse av et plan forslag 3.1 Kommunedelplanens hovedstruktur Kommunedelplanenvil beståav følgendedokumenter: - Planbeskrivelse - inkludert utredninger/analyser(somvedlegg) Plankartsom viserovervannstiltak Temakart/illustrasjonersom viser prinsippløsninger Bestemmelser/retningsli njer Evt.handlingsplan Plankarttilretteleggesfor å kunne tas inn som et nytt lag i kommunenskartsystem. Bestemmelserog retningslinjerutformes slikt at dissekan overførestil kommuneplanensarealdel ved nesterevisjon. 3.2 Behov for utredninger Plandokumentetvil baseresegpå flere utredninger. Tab. 4: Oversiktover utredninger Utredningsbehov Metodikk, analyseverktøy,mm Tromsøsgeografiskeog klimatiske særegenheter:en lokal strategi for overvannshåndtering Engeografisk- klimatisk,overvannsrelatert arealanalyse. Vurderingav infiltrasjonsmuligheter Enteoretisk og praktisktilnærming. Modellering av avrenningslinjer Bruk av SagaGIS som analyseverktøy. Simuleringav avløps-/overvannssituasjoneni ledningsnett Revideringav IVF-kurven Kartleggingav nettkapasitet. Arealanalyse Grønnstrukturplan Vurderingav klimapåvirkningenbasert på 6 årsmålingerav nedbørved representative stasjoner. ArcGIS- ulike tematiskekartlag: - blågrønnestrukturer - blågråe flomveger - kapasitetavløpsnett/-anlegg - aktsomhetskart(ROS) - områder for infiltrasjon - områder for fordrøyning - vedtatte arealformål Kartlegging/analyse grønnstrukturi byområdet(eksisterendegrønnstruktur; planlagtgrønnstruktur; friluftslivkartlegging) med fokus som egnethettil overvannstiltak. 22 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 4. Litteratur Ardila,P. og M. De Caprona(2013):Blågrønninfrastruktur: betydningog vurderingsverktøy.Innlegg;Klimatilpasningsnettverket Bærum-Oslo. Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap(2016):Havnivåstigningog stormflo – samfunnssikkerheti kommunalplanlegging.– DSBtema/havnivåstigningog stormflo. Framtidensbyer (2014):Blågrønnfaktor. Veilederbyggesak.Hoveddelen.- Osloog Bærum kommune. Cowi(2013):Pålag med regnet.Veileder for lokal overvannshåndtering.– Rogaland fylkeskommune/Jæren vannområde.Oppdragsnr.A031710/138266. Hammer,T. (2014):Blågrønnestrukturer. – Innlegg. Madsen,A. (2007):Masteroppgaveved Institutt for matematiskerealfagog teknologi ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Miljødirektoratet (2014):Planleggingav grønnstrukturi byer og tettsteder. - VeilederM100-2014. Miljøkommune(2016):Miljøkommune.no– Veiviseri kommunalmiljøforvaltning.Internett. Norgesoffentlige utredninger(2015):Overvanni byer og tettsteder. - NOU2015:16. Norskvann (2014):Åpneflomvegeri bebygdeområder.- Norskvann rapport 204/2014. Norskvann (2014):Håndteringav overvannfra urbaneveger.– Norskvann rapport 200/2014. Norskvann (2008):Veiledningi klimatilpassetovervannshåndtering.- Norskvann rapport 162/2008. Plan- og bygningssetatenOslo(2010):Grøntplanfor Oslo.Kommunedelplanfor den blågrønne strukturen i Oslosbyggesone.– Saksnr.200711655. RambøllAS(2015):Overvannsflom– metoder for kartleggingog analyser.- M -424/2015. Ræstad,Ch.(2014):Håndteringav overvannfra urbaneveger.– Innlegg- seminarom overvanni regi av fylkesmanneni Osloog Akershus6.11.2014. Sanchez,M.H.G.(2016):Hvordanetablere dreneringslinjer?- Innlegg;Plan- og bygningsetaten Oslo. SFT– Statensforurensingstilsyn(2007):Klimatilpasninger– veiledningog mulige tiltak i avløpsanlegg. - Veileder2317/2007. Tromsøkommune(2016):Planstrategi2016-2019. Tromsøkommune(2014):Løsningsmodeller for utbyggingav VAO-anleggi strandsonen.- Sewco rapport nr. 509420. Tromsøkommune(2011):Retningslinjerfor framtidig håndteringav overvanni Tromsø kommune.– Sluttrapport. Ødegård,I.M. (2011):Fragrønnstrukturtil blå-grønninfrastruktur – gjør det noe forskjell?Innlegg;Park&anlegg6/2011. 23 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann 24 Planprogram - plan 255 kommunedelplanfor overvann
© Copyright 2024