Simenstad gård ligger på Ringsaker. Her bor Brit Skurdal Braastad med mannen Gisle og sønnen Peder. Bygningene er godt bevart og her er blant annet
flere rom med intakt interiør og dekorasjonsmaling.
Nobelt kjøkken
En drøm ble virkelighet da Brit Skurdal Braastad fikk sitt historiske kjøkken ferdig, inspirert av
Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset og Selma Lagerlöf.
Det skal ikke bare kokkeleres på kjøkkenet til Brit. Det er
viktig at maten nytes ved kjøkkenbordet, som er pyntet med
blomster og en duk med Elsa Beskow-motiver.
Britt drømte om å gjøre om familiens 1980-talls kjøkken til et
historisk kjøkken fra 1920-tallet. Nå er drømmen gjennomført.
Hunden Bessie Boff Braastad slapper gjerne av foran
lyspeisen på kjøkkenet. Det gamle serviset har vært på
gården i flere generasjoner.
Brit er glad i å lage salater, og hun foretrekker å servere dem
på fat. Her har hun snekret sammen en salat med det hun har
funnet i kjøkkenhagen og lagt til kokte egg, dill og pultost.
Tekst Eldrid Oftestad Foto Ragnar Hartvig
V
ertinnen på storgården Simenstad i
Ringsaker står i tunet og tar farvel med
slektninger som har nytt godt av gårdens vakre
omgivelser og gode måltider. Sola er raus
denne sommerformiddagen. De hvite bygningene fra 1700-tallet troner oppe i lia ovenfor
Prøysenstua. Det ene huset leies ut til selskaper
og møter, i det andre bor familien Braastad:
Brit, ektemannen Gisle og sønnen Peder.
– Jeg tok på meg denne, jeg.
Brit viser fram en rutete kjole i rødt og blått.
– Den er etter Helene Simenstad, som var
kone på gården for to generasjoner siden. Hun
levde fra 1892 til 1959. Kjolen hang på loftet,
forteller Brit.
Det er ikke bare kjoler å finne på Simenstad.
Her er det meste godt bevart. Brit viser fram et
av gårdens mange autentiske miljøer; det gamle
bryggerhuset. Det står slik som bryggerhusene
var på storgårdene, den gang Alf Prøysen diktet
om å få en dag i mårå.
– Dette kaller vi bakeriet, forteller Brit om
74
Lev Landlig
Nr. 04 2010
rommet som er fullt av kjevler, bord og benker.
I sentrum står en vedfyrt bakerovn med plass
til 30 brød.
En annen stolthet er den økologiske kjøkkenhagen med grønnsaker og salat.
– Jeg serverer ofte salater, gjerne på fat
fremfor i boller. Jeg blander forskjellige salattyper for å få ulike farger og former, lager en
god vinaigrette og plusser eventuelt på med
kokte egg, tunfisk og ost, eller hva jeg måtte ha
i huset. Pultost for eksempel, jeg pleier å bruke
en type fra Hedmarken som passer godt i salater, forteller hun.
Med hunden Bessie Boff Braastad svinsende etter seg, plukker hun med det ene og det
andre fra kjøkkenhagen.
– Kjøkkenhagen er for meg det som representerer det gode livet på landet best. Med
krevende jobb ute ble det ikke tid til slikt i mitt
gamle liv. Men jeg har alltid vært opptatt av å
bruke mye bær, frukt og grønnsaker – og for
ikke å snakke om gulrøtter. Det er yndlings-
grønnsaken min, og av den lager jeg både supper, marmelader, kaker og gulrotsmør.
Noen skritt unna kjøkkenhagen finnes 25
sorter rabarbra. Brit bruker de ulike slagene
blant annet i sitt spesielle rabarbrasyltetøy
Gjestfrihet og gode måltider. Brit tar med
seg salaten inn i hovedbygningen og den store
stoltheten; det nyrestaurerte storkjøkkenet
som hun kaller «nobelkjøkken». I det lyse kjøkkenet er det godt med plass, og langbordet
understreker at her skal ikke bare maten lages,
men også nytes.
Brit drømte lenge om å gjøre om kjøkkenet
som var pusset opp på 1980-tallet til et historisk
kjøkken i 1920-talls stil.
– Jeg har latt meg inspirere av hjemmene
til Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad, Sigrid
Undset på Bjerkebæk og Selma Lagerlöf på
Mårbacka. Jeg synes de tre hjemmene er så
vakre, både generelt og i detaljer. Felles for
hjemmene var gjestfriheten, sansen for estetikk
og kjærligheten kunstnerne hadde til miljøet de
Lev Landlig
Nr. 04 2010
75
– Kjøkkenhagen er for meg det som representerer
det gode livet på landet best, mener Brit. Hun
har på seg en kjole hun fant på gården etter en
tidligere husfrue.
Brit har latt seg inspirere av kjøkkenene til Bjørnson, Lagerlöf og Undset, og også av engelsk «unfitted style», som blander gammelt med nytt.
Kjøkkenskapet er av engelsk modell, rommer mye, og er enkelt og praktisk.
Kjøkkenhagen er for meg det som representerer det gode livet på landet best.
Jeg har alltid vært opptatt av å bruke mye bær, frukt og grønnsaker
hadde skapt. Dessuten var de opptatt av folkekultur og det nasjonale, samtidig som de reiste
mye og fikk dermed impulser fra interiør og
matkulturen i utlandet, forteller Brit.
Grønt og gult dominerer fargevalget på
nobelkjøkkenet som har lyspeis, komfyr,
arbeidsøy og spisebord.. Linoleumsgulvet er
maken til det Undset hadde på Bjerkebæk
i Lillehammer, det er også grønnfargen på
kjøkkeninnredningen. Gulfargen lys oker har
Brit hentet fra Karoline Bjørnsons kjøkken
på Aulestad i Gausdal og Selma Lagerlöfs
Mårbacka i Värmland.
– Se på de djupe, fine kummene, sier Brit.
– Undset hadde en slik oppvaskbenk. Tenk at
det var stålkummer på den tiden. Kanskje hun
hadde sett det i Italia der hun bodde i
perioder. Derfra tok hun også med seg tradisjonen med olivenolje, pasta og vin.
Kjøkkenet består av både gammelt og
nytt. Krydderskapet på veggen har vært på
Simenstad i alle år. Det gamle serviset har også
tilhørt garden i flere generasjoner. Lampen
over spisebordet er ny. Den har Brit kjøpt på
nettet.
– Arkitekt Johnny Grey med sin kjøkkenfilosofi «unfitted style» har også inspirert meg
mye. Jeg liker godt tankegangen hans om å
76
Lev Landlig
Nr. 04 2010
bruke det du har og gå videre derfra. Det er slik
vi har tenkt under hele restaureringsarbeidet.
Når en blander gammelt og nytt, forskjellige
farger, materialer og stiler, får en et koselig og
personlig kjøkken istedenfor å kaste ut alt for å
få samme stil. Da blir det ofte sterilt og kjedelig,
synes Brit. Hun har også hatt god hjelp av snekker Philip Windsor fra «Helgøya Tre».
Praktisk og gammeldags. Restaureringen
begynte høsten 2008, og målet var å få et gammeldags, men praktisk kjøkken. Det engelskinspirerte matskapet kan stå åpent mens en lager
mat. Her går det også an å skjære brød, og
dessuten er det plass til foodprosessoren.
– I tillegg til at det er inspirert av forfattere
og i 1920-stil, skulle jeg ha min personlige stil på
det, forteller Brit.
Her holder hun nå kurs i matlaging. Brit
er inspirert av Hanna Winsnes og Henriette
Schønberg Erken, som begge var fra
Hedmarken. Hun holder bakerovnskurs og
kurs i Grønn Gourmet. Dessuten er Brit cand.
philol. med kulturhistorie og litteratur hovedfag. Senere har hun spesialisert seg på kombinasjonen litteratur og mat, arrangerer måltider knyttet til forfattere som Astrid Lindgren,
Sigrid Undset, Paal-Helge Haugen og Alf
Prøysen. Prøysen har hun vært mye opptatt av,
siden hun tidligere var leder på Prøysenhuset.
Hun titteleres på spøk også «cand. dessert»,
og er med andre ord for ekspert å regne på
dessertbord.
Brits favoritt i kjøkkenet er Aga-komfyren,
en kremgul variant som bruker tradisjonelle
metoder for varmelagring, og som gir uante
muligheter til å bedrive kokekunst.
Brit klarer ikke å holde inne med lovordene
om komfyren. Det blir så god mat i Agaen,
ovnen er alltid varm, og en kan velge kamrene
for langtidssteking og langtidskoking eller om
en vil det skal gå fort.
– Den er rett og slett et smykke, sier Brit,
som har samme type ovn som Selma Lagerløf
hadde på Mårbacka.
Ektemannen Gisle, er bonde på heltid og
vert når det er gjester på gården. Han har full
oversikt over det meste og viser oss rundt i grovkjøkkenet i underetasjen, med lagringsplass for
servise, oppvaskrom og et grovkjøkken med
dampovn.
Bessie finner seg til rette ved lyspeisen. Selv
om Brit skal bruke kjøkkenet til matkurs, er det
også en viktig tilholdssted for familie og venner. For vertinnen går i de tre nobelvinnernes
fotspor – og byr på både raushet, gjestfrihet og
god mat.
Lev Landlig
Nr. 04 2010
77
Lyspeisen i nobelkjøkkenet, mellom matskapet og Agakomfyren. Farge- og materialvalg er inspirert av
flere dikterhjem.
Bakerovnen er flittig i bruk hos familien
Braastad. Et sted både til å brukes og nytes. –
Moren min sydde denne til seg selv til OL, og nå
har jeg overtatt den, sier Brit om habitten sin.
Ornamenter i stuetaket som Anders Rud
laget på 1800-tallet. – Han var fra en av
nabogårdene og mye brukt som dekorasjonsmaler i området, forteller Brit.
Bakekjelleren i bryggerhuset er beholdt i opprinnelig
stil og brukes blant annet til bakstekurs.
Stueinteriør i bygningen der Brit og Gisle arrangerer
store dager som brylluper og jubileer.
Brits salatoppskrift:
Gulrotmuffins fra Simenstad
Dander ulike salater på en fat og tilsett
det du vil ha. Brits tips er tunfisk eller
pultost
(eventuelt hvit geitost) og kokte egg.
Gjerne vårløk eller urter på.
9 store eller 16 små muffins
Dressing:
Litt Økologisk olivenolje (gjerne en
med god kvalitet)
Litt balsamico eddik (crema)
Noen dråper trøffelolje
Litt salt (ikke vanlig bordsalt, men av
bedre kvalitet)
Litt pepper
Sitron
4 egg
6 ½ dl hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts malt kanel
½ ts salt
200 gr. usaltet smør, romtemperert
1 dl brunt sukker
2 dl farin
2 dl mjølk
2 store økologiske gulrøtter, revet fint
2 ½ dl hakkede valnøtter
Bland mel, bakepulver, kanel og salt i en stor bolle og sett den til side. Rør sukker og smør
hvitt, pisk eggene og ha til slutt i mjølka. Lag en fordypning i de tørre ingrediensene og rør
inn eggeblandingen. Rør forsiktig til alt er blandet. Ha til sist i gulrøttene og 1 ½ dl av valnøttene. Fordel røren i former og fyll formene til like under kanten. Store muffins stekes midt i
ovnen ved 180 grader i 25 – 30 minutter, små muffins litt kortere. Server gjerne muffinsene
med krem og syltetøy.
Historien om Aga-komfyren:
* Har stått for kokekunst av høy kvalitet i over 70 år ved hjelp av
tradisjonelle metoder for varmelagring. Komfyren støpes fortsatt
i det samme støperiet og lages med de samme produksjonsmetodene som for 70 år siden. Det
finnes både gass og elektrisk
Aga-komfyr.
* Aga er kjent for sine magasinovner med fantastiske kokeegenskaper og flere ovnskamre;
stekeovn, langstekeovn, småkokeovn og varmeskap. Ovnen er
laget av 100 prosent resirkulert
jern (gamle traktorer). Den avgir
noe overskuddsvarme. Ovnen går
78
Lev Landlig
Nr. 04 2010
Gulrotmuffins fra Simenstad med krem og syltetøy.
ikke i stykker, og fungerer like godt etter 60 år som når den er ny.
* Aga-komfyren ble oppfunnet av en av Sveriges største vitenskapsmann og oppfinner, Gustaf Dalén. Han fikk nobelprisen i
fysikk i 1912, men samme år ble han alvorlig skadet i et uheldig
eksperiment og ble blind. Ulykken ble imidlertid indirekte årsak til
en av hans mest kjente oppfinnelser, Aga-komfyren. Han tilbrakte
mye tid hjemme, og da gikk det opp for ham hvilke vanskeligheter kona hans hadde med å bruke sin tradisjonelle komfyr. Maten
måtte hele tida passes på, komfyren slukte brensel og ikke minst
var komfyren dårlig designet. Dermed brukte han sin innsikt til å
konstruere en ny komfyr, som skulle være for folk flest. 1929 ble
komfyren lansert og slo med en gang godt an.
* Komfyren ble opprinnelig produsert i Sverige, men lages i
dag i England i det historiske Coalbrookdale-støperiet i Telford i
Shropshire. Støperiet har vært i drift siden 1709. Kilde: Aga
Lev Landlig
Nr. 04 2010
79