1. No category

Tidsskrift for Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Desember 2013 Årgang 11
Seksualitetens
Skyggesider
Dødsfall ved
Asfyxofili
Seksualisert vold i krig
Seksualforbrytere i norske fengsel
Redaksjonen
Redaksjonen består av fem engasjerte personer som gjør alt de kan for å finne
spennende saker og nyttige innspill til dere lesere. Å være redaksjonsmedlem er
ulønnet og på dugnad. Vi inviterer derfor alle til å skrive i Sexologi eller til å komme
med ideer og innspill. Kontakt: [email protected]
Svein Øverland er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og spesialist i klinisk psykologi. Han
har en bred klinisk arbeidserfaring, og er nå ansatt som seksjonssjef ved avd. Brøset, St. Olavs Hospital,
og er deleier av Psykologspesialistene og SuperEgo As. Han har utgitt «Selvskading – en praktisk tilnærming» (2006), og «Stalking» (2012), samt flere kapitler i lærebøker. Han driver fagbloggen psykologivirkeligheten.blogspot.com. Svein er tilknyttet Universitet i Stavanger og Handelshøyskolen BI.
Gøril Brevik Melbye er utdannet vernepleier ved Høgskolen i Sør –Trøndelag. Hun studerte Sexologi og
funksjonshemming, ved Høgskolen i Akershus (2010) og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, ved
Høgskolen i Østfold (2011). Arbeidserfaring fra skole, barnevern, avlastning og botiltak. Har arbeidet i
habiliteringstjenesten for barn og unge. I dag masterstudent i Helsefagvitenskap ved Universitetet i
Oslo.
Andreas Persson er utdannet sykepleier ved Høgskolan i Göteborg og psykiatrisk sykepleier fra Karolinska Institutet, Stockholm. Han studerte sexologi ved Universitetet i Agder (2009). Bachelor i kjønnsstudier, Göteborgs universitet. Arbeidserfaring fra blant annet Haukeland Sykehus og helsestasjon for
ungdom i Sverige. Tar fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Arbeider i dag i Helse Bergen (SOS-pol.),
ved Engen helsestasjon for ungdom. Han har privatpraksis på Agora psykologkontor som sexologisk rådgiver.
Rikke Pristed er utdannet psykolog ved Universitetet i Århus og har sin videreutdanning i sexologi fra
Universitetet i Agder, der hun nå også har en deltids stilling som assisterende professor ved institutt for
psykososial helse. Rikke har en allsidig klinisk erfaring både innen både generell psykologi og sexologisk
rådgiving. Hun har blant annet arbeidet ved Jysk sexologisk klinikk og har egen privatpraksis i Århus.
Rikke har også før hun ble tilknyttet redaksjonen, skrevet for Sexologi.
Victor Valderaune er utdannet psykiatrisk sykepleier og med videreutdanning i sexologisk rådgiving fra Universitetet i Agder. Han er ansatt som høyskolelektor ved Høyskolen i Nord-Trøndelag
og har en deltids privatpraksis ved Namdal seksualrådgiving. Victor er en etterspurt foreleser og
formidler av sexologisk kunnskap, og har fungert som koordinator for Sexologisk forum i Trondheimsregionen siden oppstarten for noen år siden.
Redaktør, IT– og layoutansvarlig: Svein Øverland
Leder av NFKS: Elsa Almås
Kontakt: [email protected]
2
2 Presentasjon av redaksjonen
4 Forord
5 Seksualisert vold i krig
9 Asfyxofili - autoerotiske dødsfall
Foto: Elisabeth Ohlson Wallin
TEMA: SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
12 Parafili, nekrofili, somnofili
17 Eit knull
18 Oppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksual
forbrytere i fengsel: Skiller de seg fra øvrige innsatte?
24 Hvordan lykkes med nettdating: et skråblikk
27 Tanker om ulike seksuelle responsmodeller
35 Lederen av NFKS har ordet
37 Bokanmeldelse – Seksualitetens gleder og sorger
42 NACS Konferansen i Aalborg
44 WAS - konferansen i Brasil
48 Hva skjer?
Foto: Anne Kristine Bergem
38 Hvordan " menn" kontrollerer " sine kvinner"
Foto: Sokndal arkiv
MEDLEMSNYHETER
3
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
F
orord
TEKST: SVEIN ØVERLAND, REDAKTØR
Dette nummeret har fått temaoverskriften ”Seksualitetens skyggesider” og omhandler tekster om seksualisert vold i krig
og norsk forskning om menn som er dømt for seksuelt misbruk av barn. Samtidig inneholder nummeret også tekster om
nett-dating, bokanmeldelser og flere dikt. Dette viser med all tydelighet hvilke bredt, variabelt og utrolig fascinerende felt
sexologi er, - og hvor viktig bred kunnskap og faglig åpenhet er. Jeg vil våge den påstand at seksualiteten aldri vil la seg
fange av våre beskrivelser, - verken innen akademia, klinikk eller når det gjelder våre personlige opplevelser. Det er fremdeles nok av Terra Incognita – hvite flekker på kartet - i seksualitetens verden, - og i tillegg endrer seksualiteten uttrykk
parallelt med de samfunnsmessige endringene.
Siden forrige utgivelser har det også vært endringer i foreningen styre og i Sexologiredaksjonen. Foreningen har skiftet
leder og tidsskriftet redaktør. Redaksjonen ønsker å takke Sissel Schaller for hennes arbeid som fungerende leder og Stine
Kühle-Hansen for hennes arbeid som redaktør frem til årsmøtet mars 2013. For oss i redaksjonen er særlig ”tapet” av Stine
tydelig å merke. Hun var primus motor for nylanseringen av Sexologi og en utrettelig bidragsyter i de påfølgende utgivelsene. På den annen side er det både hyggelig å spennende å ha Elsa Almås som ny leder av foreningen og å ha fått to nye
redaksjonsmedlemmer. Elsa trenger ingen introduksjon, og en kort beskrivelse av Rikke Pristed og Victor Valderaune finner
dere i presentasjonen av redaksjonen. Begge er dyktige fagpersoner, opptatt av formidling av sexologisk kunnskap, og ansatt i universitet og høyskole. Vi gleder oss til deres bidrag i tiden fremover, og til å bli bedre kjent med dem.
Men langt viktigere for oss enn ny leder og nye redaksjonsmedlemmer, er at du skal oppleve Sexologi som interessant og
nyttig. Siden sist har vi derfor knyttet til oss både enkeltpersoner og en rekke faginstanser for gjensidig utveksling av ideer
og tekster. I dette nummeret vil du blant annet finne tekster som vi har republisert eller omskrevet på bakgrunn av kontakt
med psykologistudent-tidsskriftet Speilvendt. En stor takk til Speilvendtredaksjonen og bidragsyterne derfra! Men vi
trenger også din hjelp. Sexologi har alltid ønsket å ha en lav terskel for å ta imot tekster til vurdering, og slik vil det være
også fremover. Det er et mangfold av interesser og kompetanse ute blant medlemmene, et mangfold som vi gjerne skulle
blitt nærmere kjent med. Og om du ikke ønsker å skrive, så tar vi gjerne imot bidrag i form av bilder, prosa og poesi, forslag
til intervjuobjekter og bokanmeldelser. I så fall velger du den av redaksjonsmedlemmene som du synes ser hyggeligst ut og
sender vedkommende en mail, eller bruker [email protected].
Håper du liker dette nummeret. Les det, nyt det, del det med andre. Og når det er gjort, kan du begynne å glede deg til det
neste. Og til slutt er det selvsagt på sin plass å ønske en fortsatt god jule- og nyttårsfred til deg og dine.
På vegne av redaksjonen – Svein.
4
S
eksualisert vold i krig.
TEKST: INGER SKJELSBÆK, ASS. DIR. OG SENIORFORSKER VED PRIO OG FØRSTEAMANUENSIS II VED PSI
Under et feltarbeid i Bosnia-Hercegovina (heretter kalt
Bosnia) hvor jeg skulle intervjue kvinner som hadde blitt
utsatt for krigsvoldtekter, ble jeg konfrontert med følgende
spørsmål fra en av informantene mine: ”Du vet hvordan
det er å ha sex med mannen din når du ikke har lyst?” .
Hun ønsket å mane frem et bilde som hun antok ville være
gjenkjennelig for meg, slik at hun kun- ne forklare hvordan
krigsvoldtektene opplevdes for henne. Jeg rakk ikke å svare
før hun igjen tok ordet og sa: ”Å bli voldtatt i krig er som å
ha sex med mannen sin når man ikke har lyst, den eneste
forskjellen er at du ikke kjenner de som gjør det.” Dette var
utgangspunktet for hennes beretning om hvor, når og
hvordan det skjedde og hvordan hun har forholdt seg til
erfaringen og omgivelsene sine etterpå.
For meg var dette spørsmålet, og svaret, det mest urovekkende ved hele hennes beretning. Gjennom to små setninger klarte hun å sette fingeren på noe av det mest essensielle og vanskelige ved å skulle forsøke å forstå voldtekt i krig, nemlig å finne en balanse mellom kulturelle forskjeller versus universelle normer og voldtekt i krig versus
fred. Seksuelle overgrep er en sikkerhetstrussel kvinner
lever under i så vel krig som i fred. Likevel mener jeg at det
er viktig å opprettholde et skille mellom overgrep i krig og i
fred uten dermed å underkjenne at den individuelle lidelsen i de to settingene kan være den samme. Denne artikkelen skal handle om hvordan søken etter kunnskap og
forståelse av seksualisert vold i krig, et tema som er sterkt
tabubelagt, understudert og sterk stigmatiserende, kan
formes, og hva vi kan finne ut på veien.
ET DYSTERT OVERBLIKK
Voldtekt i krig er ikke et nytt fenomen. Dette kan man se
både gjennom billedkunst og i verdenslitteraturen. Homers
Iliaden, er full av referanser til krigsvoldtekt både som metaforiske størrelser og som referanser til konkrete hendelser. Historiske beretninger og forskning om krig og fred,
derimot, har lite å vise til hva gjelder dokumentasjon og
beskrivelser av voldtekt i krig, men noen ting vet vi, og jeg
vil kort skissere de mest sentrale hendelsene.
Inger Skjelsbæk
Da japanske soldater stormet den kinesiske byen Nanking i
1937, ble denne hendelsen omtalt internasjonalt som ”the
rape of Nanking”. Det viste seg imidlertid at dette ikke bare
var en omskriving av virkeligheten, men en helt presis betegnelse på hva som foregikk. Da soldatene rykket frem,
ble selv japanske militære ledere forferdet. Soldatenes
rykte ble satt i vanry, og en løsning på problemet var å lage
et konkubinesystem for soldatene slik at de kunne få utløp
for sine seksuelle behov uten å måtte gå ut på landsbygda
og voldta. Japanske soldater tvang, lokket og kidnappet
kvinner til seksuelt slaveri i alle de områdene japanerne
hadde okkupert. Kvinner fra Kina og Taiwan, Filippinene,
Indonesia, Burma og Thailand ble utsatt for seksuelt slaveri, men det var de koreanske kvinnene som utgjorde majoriteten (Amnesty 2005; Soh 1996, s. 1227). Kvinnene var
ofte svært unge og kom fra lavere sosiale klasser. Blant de
kvinner som har stått frem, har mange fortalt at de ikke
kunne få barn eller valgte det bort. Et liv i isolasjon og ensomhet har vært virkeligheten for mange av disse kvinnene
i årene etter 1945. De turte ikke å reise tilbake til sine
hjemsteder da krigen var over. Først i 1992 sto den første
av en rekke ”comfort women” frem og fortalte sin historie
– da var alle hennes nære slektninger døde slik at hennes
5
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
beretning ikke kunne påføre familien skam og vanære.
Dette ga inspirasjon for flere som sto frem og organiserte
seg for å be om økonomisk kompensasjon og en offentlig
beklagelse fra japanske myndigheter. Etter sterkt påtrykk
fra kvinnene selv og deres etter hvert mange støttegrupper
kom det i 1992 en beklagelse fra japansk offisielt hold. Den
var ikke myntet direkte på kvinnene det her er snakk om,
men var en generell beklagelse av de krigslidelser japanske
soldater hadde påført folk i regionene. En fullverdig offisiell beklagelse har latt vente på seg. Da sovjetiske styrker
stormet Berlin under de siste dagene av den andre verdenskrig, ble tyske kvinner utsatt for massive overgrep.
Tallene varierer imidlertid sterkt (fra 100 000 til 900 000),
men om vi skal legge tallene fra tyske sykehusjournaler,
politianmeldelser og memoarer og dagbøker fra de som
var der til grunn, kommer man til et tall mellom 95 000 og
130 000. Disse kvinnene ble utsatt for seksuelle overgrep
som en del av både hevn og seiersrus, og vi vet relativt lite
om hvordan det har gått med dem i årene etter 1945. Boken «En kvinne i Berlin», som er en samling dagboknotater
fra en anonym kvinne i Berlin i disse dagene, viser hvordan
overgrepene var så omfattende at denne aktuelle kvinnen
bestemte seg for å være den seksuelle slaven til én mann,
og dermed bli beskyttet av ham, i stedet for å bli utsatt for
overgrep av en rekke tilfeldige menn. Hennes historie er på
mange måter rystende lesning, fordi hun ikke fremstår
som et ”idealoffer”, men snarere en handlekraftig kvinne.
Denne beretningen viser at vi vet lite om hvordan kvinner
som blir utsatt for seksuelle overgrep i krig håndterer disse
erfaringene fordi de sjelden gis en stemme. Hvordan tyske
soldater brukte seksualisert vold under sin fremferd i Europa, vites det lite om. Rettsoppgjøret i Nürnberg hadde bare
to saker mot to enkeltindivider som omfattet seksuelle
overgrep. Det finnes noe evidens for at soldatene brukte
voldtekt mot jødiske kvinner selv om det ikke var tillatt for
tyskerne å ha seksuelle relasjoner med jøder. Den mest
omfattende bruken av voldtekt kom i form av tvungen
prostitusjon hvor kvinner ble truet på livet for å tjenestegjøre i bordeller eller i militærleire hvor tyskerne var stasjonert (Wood 2006, s. 310). Når det gjelder amerikanske
styrker i Europa, var ikke disse bare søndagsskolebarn heller. Lilly (2007) har gått gjennom det som finnes av skriftlige kilder om overgrep mot kvinner av amerikanske soldater under 2. verdenskrig. Lilly regnet seg frem til at amerikanske styrker i Europa i hvert fall må ha forgrepet seg på
om lag 17 000 kvinner.
Det er også allment kjent at voldtekt har vært brukt i flere
av konfliktene i Latin-Amerika på 1980- og tidlig på 1990tallet. Særlig i forbindelse med avhør av kvinnelige slektninger og ektefeller til mistenkte opprørsledere kunne
ulike former for seksualisert vold forekomme. Disse over-
grepene var svært brutale og nedverdigende, hvor både
gjenstander og dyr ble brukt. Konfliktene i Guatemala og
Peru peker seg ut som spesielt ille hva gjelder seksuelle
overgrep.
"Noe av det mest nedslående med å
studere voldtekt i krig er å se hvor få
konsekvenser disse handlingene har for
overgriperne."
Om vi vender blikket mot Afrika, vil vi kunne lese en dyster
historie om seksuelle overgrep. Folkemordet i Rwanda i
1994 fremstår som en av de forferdeligste måtene overgrep kan forekomme på. Utallige kilder viser til at mellom
500 000 og 1 million mennesker ble drept over en oppsiktsvekkende kort periode. I tillegg har menneskerettighetsorganisasjoner (HRW 2006; Richter-Lynonette 1995) rapportert at det foregikk systematiske seksuelle overgrep i
særdeleshet mot kvinnelige tutsier. Det er derfor ikke
overraskende at det var i den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR) at den første historiske dommen
som konstaterte at voldtekt var en del av folkemordet, falt.
Det var borgermesteren for Taba kommune som fikk sin
dom for blant annet å ha unnlatt å gripe inn da det foregikk, med hans vitende og samtykke, systematiske seksuelle overgrep mot kvinner i hans kommunehus. Denne dommen viser at i bestrebelsen etter å utslette enkelte folkegrupper, kan voldtekt være en av flere strategier. I dag er
det andre konflikter som utmerker seg, og hvor vi ennå
ikke kjenner omfanget av overgrepene eller implikasjonene av disse. Det er særlig i Darfur-provinsen i Sudan, Den
demokratiske republikken Kongo (DRC), Sierra Leone og
Liberia hvor vi kjenner til at det skal foregå omfattende og
systematiske voldtekter. Noe som utmerker seg i dokumentasjonen av seksuelle overgrep, er spredningen av hiv
og aids. Dette er et stort problem i mange afrikanske land,
og utstrakt forekomst av seksuelle overgrep gjør en vanskelig situasjon ytterligere sårbar.
SEKSUALISERT VOLD
I europeisk sammenheng er det i første rekke konflikten i
Bosnia fra 1992 til 1995 som må sies å være den konflikten
som endret måten man anser og forstår voldtekt i krig på. I
denne konflikten anslår man at mellom 10 000 og 60 000
kvinner har blitt voldtatt. Gamle som unge har blitt nedverdiget og ødelagt. Ingen grupper ble spart. Overgrepene
skjedde på alle sider i konflikten, men det er likevel en
overvekt av bosnjak-kvinner blant ofrene. Mange ble holdt
i fangenskap og ble utsatt for gjengvoldtekter over flere
dager og uker. Det ble blant annet opprettet egne vold-
6
tektsfasiliteter hvor kvinner ble holdt fanget utelukkende
for å bli voldtatt. Kvinnene ble voldtatt med den hensikt å
gjøre dem gravide, hevder enkelte kilder og informanter.
De ble holdt i fangenskap inntil det var for sent å ta abort.
STRAFFEFORFØLGELSE
Noe av det mest nedslående med å studere voldtekt i krig
er å se hvor få konsekvenser disse handlingene har for
overgriperne. Som nevnt ovenfor, krigsoppgjøret i Nürnberg, men også i Tokyo, beskjeftiget seg ikke med voldtekt i
nevneverdig grad fordi dette ikke var ansett som en del av
politikken på slagmarken. Fordi risikoen for straffeforfølgelser er så liten, er det å forgripe seg på kvinner i krigssonen
mulig å gjøre som en del av en politisk ydmykelseshandling
overfor en motstander, men også som ren forlystelse. Derfor er det så viktig at det under og etter krigene i Bosnia og
Rwanda ble opprettet to overnasjonale straffedomstoler
hvor seksuelle overgrep skulle etterforskes av det internasjonale samfunn.
Med etableringen av disse to domstolene har også et stort
og banebrytende dokumentasjonsarbeid blitt iverksatt. Det
er foreløpig få som har blitt dømt, men gjennom disse
dommene har voldtekt i krig blitt plassert innenfor rammen
av internasjonal strafferett på en måte man ikke har sett
tidligere. Voldtekt i krig har blitt ansett som en del av overgrep mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og
slaveri. Disse dommene viser også at seksualisert vold i krig
er en forbrytelse som medfører straffeforfølgelse i etterkrigstid, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Håpet er
at denne straffeforfølgelsen skal kunne ha en avskrekkende
effekt på mulige overgripere i fremtidige konflikter. Det sier
seg imidlertid selv at det vil være viktig å dømme langt flere
om man skal kunne oppnå en slik effekt, men de to internasjonale ad hoc-straffedomstolene er et viktig skritt på veien.
NY FORSTÅELSE ELLER NYTT OMFANG?
Selv om oppmerksomheten om seksuelle overgrep i krig
har endret seg, er det mer usikkert om denne forandringen
er et resultat av at seksuelle overgrep i krig har blitt mer
utbredt siden 1990-tallet, eller om det er rap- porteringen
av disse hendelsene som har blitt bedre. Det er kanskje
ikke helt utenkelig å anta at krigen i Bosnia, en krig mellom
hvite europeere som mange hadde et forhold til gjennom
utallige feriereiser, gjorde oss spesielt oppmerksomme
fordi bestialitetene fant sted i vår egen kulturelle og geografiske bakgård. Det ble vanskelig å avfeie disse hendelsene ved å plassere dem i kategorien ”fjernkulturelle skikker”, fordi mange europeere og nordamerikanere identifi-
serte seg med disse sørøsteuropeiske gruppene i konflikt.
Det er få eller ingen organisasjoner som systematisk kartlegger seksuelle overgrep i krig. FNs menneskerettighetskommisjon (UNHRC) tar som utgangspunkt at det har forekommet en voldtekt for hver hundrede graviditet i en krig.
Tallet inkluderer ikke voldtekter som ikke har ført til graviditet, de tilfellene hvor kvinnen har abortert eller menn
som har blitt voldtatt. Mørketallene er derfor store. I de
senere år har imidlertid mange organisasjoner blitt mer
oppmerksomme på denne formen for vold og søker aktivt
etter dokumentasjon for å kunne yte bedre hjelp til ofrene.
Dette kunne man tydelig se da konflikten i Kosovo brøt ut i
1999, hvor mange av de samme personene og organisasjonene var på plass med ekspertise på voldtektstraumer for
å hjelpe de som ble utsatt for disse overgrepene, og vi ser
det også i måten man nærmer seg menneskene i konfliktområene i Sudan, Sierra Leone og Liberia, hvor man søker
å kartlegge hvorvidt seksuelle overgrep også forekommer
på systematisk vis i tillegg til andre former for overgrep og
vold. Det finnes også organisasjoner som jobber med å
utvikle standardiserte måter å kartlegge denne formen for
vold på, slik at vi kan få bedre innsikt i hva som foregår.
Men også fra forskerhold må vi få bedre data som vi kan
jobbe med for å prøve å forstå fenomenet i all sin bredde
og kunne si mer om hvilke konflikter som avler mer seksuell vold enn andre, i hvilke kulturer dette forekommer mest
og hvilke konsekvenser denne volden har for postkonfliktfasen og gjenoppbygging.
HVORFOR SEKSUALISERT VOLD?
Seksualisert vold rammer både menn og kvinner. Likevel er
det kvinner som er mest utsatt. Denne tendensen er ikke
tilfeldig. Kvinner har gjennom historien vært de som tar
seg av familien og sørger for mat og stell. I mange land i
den tredje verden er det kvinnene som tar seg av all mat-
7
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
vareproduksjon for familien. Det er kvinnene som dyrker
åkrene, bærer vann og passer barn. Tradisjonelt har kvinner tatt seg av nærmiljøet og familien. Det er de som formidler og oppdrar sine barn til å leve opp til de forventninger og plikter en gitt kultur har definert. Når det er kvinner som er den største målgruppen for seksualisert vold,
tyder dette på at hensikten med volden er å rokke ved noe
av selve grunnlaget for en gitt kulturell/etnisk/nasjonal
gruppe. Det er ikke den enkelte kvinne man primært forgriper seg på, men den kulturelle rolle hun representerer
som kvinne i en sosiopolitisk kontekst.
Det er imidlertid viktig å huske på at begge kjønn kan være
ofre for denne formen for krigføring. Menn blir ofte utelatt
når man snakker om seksualisert vold. Det er forholdsvis
lite dokumentasjon av denne typen vold mot menn, men
det er helt klart at den forekom i stort omfang i Bosnia.
Man kjenner til at muslimske menn i konsentrasjonsleirene
har blitt beordret til å voldta muslimske kvinner og forgripe
seg på andre menn (se Silber & Little 1995, s. 245;
Stiglmayer 1994, s. 131). For eksempel er ett av punktene i
dommen mot Ducan Tadic, den første dommen som falt i
Haag-tribunalet (ICTY), ordren om å la mannlige fanger bite
av testiklene til medfanger i konsentrasjonsleirene (se
Walsh 1997, s. 21). Det synes å være noe lettere for kvinner å snakke om det de har opplevd, enn det er for menn.
Det kan være at det er færre menn som har opplevd seksualisert vold og dermed færre å dele erfaringer med. Muligheten for at disse hendelsene gir homoseksuelle undertoner, gjør det kanskje ekstra vanskelig for en del menn å
fortelle om sine opplevelser. For begge kjønn er det et
generelt problem at de holder for seg selv hva de har opplevd, enten fordi de er skamfulle eller fordi de ønsker å
glemme. Dette blir et problem både når det gjelder dokumentasjon og ikke minst i den psykologiske bearbeidelsen
av erfaringene.
ofrene, og vi vet lite om voldtektsofres barn. Vi vet særs
lite om mannlige overgrepsofre og deres livssituasjon.
Samtidig vet vi at grunnlaget for kjønnet vold i krigstid.
Det er relasjonene mellom menn og kvinner i sammenheng med deres politiske/etniske/religiøse identiteter som
avgjør hvordan maskulinitet og femininitet gjøres til gjenstand for forskjellige typer seksualisert vold. Derfor vil
volden i krigen alltid speile volden i freden, selv om dens
hensikt kan være annerledes på slagmarken. For å fremme
videre kunnskap og innsikt i denne voldens dynamikk er
psykologiske forståelsesrammer på individ, gruppe og
samfunnsnivå helt sentrale.
Referanser:
Allen, Beverly (1996) Rape Warfare: The Hidden Genocide
in Bosnia-Herzegovina and Croatia. Minneapolis: University of Minnesota Press. Amnesty International (2005) Still
Waiting After 60 years: Justice for Survivors of Japan's
Military Sexual Slavery System. (http://web.amnesty.org/
library/Index/ENGA- SA220122005). Lastet ned 25. september 2007.
De Brouwer, Anne-Marie (2005) Supranational Criminal
Prosecution of Sexual Violence: The ICC and the Practice of
the ICTY and the ICTR. Antwerpen: Intersentia.
Hernes, Helga (2007) ‘De nye krigene i et kjønns- perspektiv’. Nytt Norsk Tidsskrift 1:2007, s. 24– 35.
Human Rights Watch (1996) Shattered Lives: Sexual Violence during the Rwandan Genocide and its Aftermath.
New York: Human Rights Watch.
Teksten er tidligere publisert i psykologitidsskriftet
Speilvendt.
Tabuet, skamfølelsen og utstrakt hemmelighold gjør at
seksualisert vold i krig blir et effektivt våpen som kan tjene
mange funksjoner. Wood (2006) mener det er rimelig å
anta at seksualisert vold forekommer i større omfang i
krigstid enn i fredstid nettopp fordi dette i så stor grad
holdes hemmelig, fordi vanlige mekanismer for å kunne
fange det opp er brutt sammen, og for- di normer for fredelig atferd og sameksistens har kollapset.
AVSLUTNING
Denne gjennomgangen av kjønn og vold i krigssonen åpner
for flere spørsmål enn svar. Vi vet at vi har for lite kunnskap om fenomenet til å kunne forutsi hvor og når det er
rimelig å anta at det vil forekomme systematiske seksuelle
overgrep igjen. Vi vet at vi har gjort for lite for å hjelpe
8
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
A
sfyxofili - autoerotiske dødsfall
TEKST: BRYNJAR LANDMARK, DR. MED. SYKEHUSET INNLANDET HF, DIVISJON FOR PSYKISK HELSE OG
STINE KÜHLE-HANSEN SEKSUALUNDERVISER OG CAND. MAG.
Ved NACS konferansen i Aalborg hadde vi gleden av å høre og møte Sune Innala, psykologen
som i sin tid utførte undersøkelser på autoerotiske dødsfall i Skandinavia. Vi fikk tilsendt en
dr.avhandling og omtaler denne forskningen her.
Farlige kvelningsleker.
Asfyxofili er noe annet enn kvelningslek og
hyperventilering. Choking game, eller blackout game med
en flokk tilskuere er en mildere variant og et fast innslag på
ungdomsskoler i Norge (Toblin 2008). Målet er ikke
seksuell tilfredsstillelse, men sensasjon. I år gikk
kommuneoverlegen i Bærum ut og varslet alle foreldre om
dette. “Det virker som det er en eksperimentering med
besvimelsesanfall/kvelning blant enkelte ungdommer i
Bærum. Siden dette nylig har ført til et dødsfall, tar vi dette
svært alvorlig og går ut med denne advarselen.” I tillegg
vet vi at en mer ekstrem variant av kvelningslek; asfyxofili
også testes alene på ungdomsrommet blant noen få.
Begge fenomener gir en naturlig, men farlig ruslignende
opplevelse.
beregnet mortalitetsrate i befolkningen i Norge, Sverige og
Danmark. Antall dødsfall sier ikke noe om hvor utbredt
denne praksisen er, kun hvor mange som dør som følge av
det.
Autoerotiske dødsfall
Forekommer i alle kulturer
Asfyxofili er en søken etter oksygenmangel for å forsterke
seksuell opphisselse eller orgasme, og høyrisiko form for
seksuell tilfredsstillelse. Det er vanskelig å dokumentere og
blir oftest ikke oppdaget før utøveren blir funnet død. Det
er derfor få beskrivelser av hvordan personen opplever
asfyxofili. Enkelte gjenkjennes i rettsmedisinske
dokumenter på grunn av omstendigheter rundt dødsfallet
som sammenstilles med kvelningsfunn sammen med
avkledd, eller erotiske hjelpemidler som klær eller fetisher
eller tegn på sædutløsning. Det er ukjent om fenomenet
har sammenheng med bondage (seksuell tilfredsstillelse
når en er fysisk bundet og hjelpeløs) eller masochisme
(mottager av smerte, ydmykelse eller påført skade). Selv
om disse kan overlappe er asfyxofili et adskilt fenomen. I
USA estimeres det mellom 250 og 1000 dødsfall i året.
Elstad og Innala kontaktet rettsmedisinske kilder i de tre
skandinaviske land for å kartlegge forekomst og hyppighet
av slike dødsfall (10-40 års observasjonsperiode) og
Asfyxofili har vært beskrevet i medisinsk litteratur siden
Victoria-tiden i England og i erotisk litteratur før det
(Marquis de Sade). Flere kulturer har beskrevet asfyxi for å
fremme seksuell stimulering - fra Eskimoer og Indianere til
kelterne, og mange vil ha registrert at lett oksygenmangel
stimulerer seksuell opphisselse og akselererer en orgasme
ved onani. Det er ikke kjent om det er nedsatt arteriell
blodforsyning, venøs okklusjon, hypoxi eller hyperkapni
(økt karbondioksidnivå i blodet) som søkes som den
ønskede effekt, men utøverne beveger seg også i
grenseland av bevissthet. Det er en myte at ereksjon (og
ejakulasjon) er blitt observert ved henging (Sauvageau
2014). Effekten som søkes er euforisk, som behagelig
svimmelhet - og sammenlignes med oksygenrus ved
dykking, høydefenomener ved klatring, eller bruk av
lattergass (N2O).
9
Plutselige dødsfall
Autoerotiske dødsfall ved asfyxofili er i hovedsak et
mannlig fenomen. I halvparten av tilfellene er
utøvelsen med en partner tilstede. Ingenting tyder på
at utøverne er deprimerte, har selvmordsidealer eller
drapstanker - kartlegging tyder på suksessfulle,
lykkelige mennesker og plutselige, uventede dødsfall,
oftest funnet alene og ikke ruset. Tross farene som er
kjente og beskrevet, er asfyxofili en repetitiv adferd som remedier og slitasje på utstyr (tau og fester) kan
være vitne til. Eksempler på autoerotiske dødsfall som
nylig er omtalt er kidnapperen Ariel Castro i september
2013 og skuespilleren David Carradine (73 år) i 2009
(fra filmen Kill Bill).
men slike tegn blir sjelden attribuert til asfyxofili. Oksygenmangel i seg selv kan gi katastrofale følger med bevissthetstap i løpet av sekunder, mulighet for permanent hjerneskade og faren for plutselig dødsfall. Trykk mot carotisarterien eller vagusnerven på halsen utløser tilsynelatende akutt
arytmi /bradykardi med blodtrykksfall, bevisstløshet
på under 10 sekunder og hjertestans.
Tiltak.
Finner man en person besvimt eller livløs:
Gi livreddende førstehjelp. Sørg for frie luftveier,
sjekk puls og start hjerte-lunge redning med 30
hjertekompresjoner for hver innblåsing.
Underrapportert
Skaff hjelp. Ring 113
Asfyxofili er sannsynligvis underrapportert, og kan
inngå i selvmord eller drapsstatistikk, eller
omstendighetene utelates pga skam og stigma, men
Sune Innala fant en frekvens på mellom 0,5 - 1
registrerte dødsfall per million innbyggere i året i
Skandinavia. Denne frekvensen var lik i by og land
(Danmark), nord- og sør i samme land (Sverige og
Norge) og overraskende konstant i ulike land (f.eks. i
Skandinavia vs Hawaii). Andre har oppgitt 1-2 tilfeller
per million (USA). Tilfeller er beskrevet i alle aldre,
men skjer hyppigst i yngre aldersgrupper (12-25 år).
Det er mulig at vanen er så farlig at utøvere dør tidlig,
eller at andre praksiser med seksualpartner overtar
med alder men det er ukjent om eldre tar mer
forsiktighetsregler ved denne praksisen.
Sørg for stabilt sideleie. Hold personen varm
Livsfarlig trend
Når lærere og helsesøstre får henvendelser fra
bekymrede ungdommer og pårørende om at det i noen
miljøer
eksperimenteres
med
å
fremkalle
besvimelsesanfall er dette et tema vi må ta alvorlig.
Noen fremkaller kvelningen selv for å oppnå rusfølelse
ved å hindre lufttilførsel til lungene på forskjellige
måter (belte, tau, kveletak, holde pusten,
hyperventilere osv). Enkelte eksperimenterer med
kvelning i par. Kjennetegn på denne praksis kan være
taumerker ved hals, blodutredelser i øyne, ulike grader
av hukommelsessvikt eller forvirring - men slike tegn
blir sjelden attribuert til asfyxofili.
Redusert
oksygentilførsel gir redusert vurderingsevne, sløvhet,
redusert smertefølelse, desorientering og hodepine,
Finn mer informasjon hos fastlegen, helsesøster,
Psykisk helseteam og Folkehelsekontoret
Referanser
Blanchard R; Hucker SJ (1991). Age, transvestism,
bondage, and concurrent paraphilic activities in 117
fatal cases of autoerotic asphyxia. British Journal of
Psychiatry 159 (3): 371–377
Byard RW. Autoerotic death characteristic features
and diagnostic difficulties. J Clin Forensic Med
1994;1:71e5
Diamond M, Innala S, Ernulf KE (1990) Asphyxia and
autoerotic death. Hawaii Medical Journal Vol 49, No
1 p 11- 24
Ernulf KE (1995) Studies on the Bases of Sexual
Attraction and its Variants. Department of Psychology, ph.D. Thesis, Universitetet i Göteborg, Sverige
Innala SM, Ernulf KE 1989 Asphyxophilia in Scandinavia. Archives of Sexual Behaviour Vol 18 No 3:
181-189
Janssen W; Koops E; Anders S; Kuhn S; Püschel K.
(2005). "Forensic aspects of 40 accidental autoerotic death in Northern Germany". Forensic
Science International 147S: S61–S64
Kommuneoverlege Frantz Nilsen http://
haugerskole.no/?artID=475&navB=1 25.11.2013
10
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Referanser fortsatt fra forrige side:
Kommuneoverlege Frantz Nilsen http://haugerskole.no/?
artID=475&navB=1 25.11.2013
Lunetta P (2013) Atypical Suicides or the first undiagnosed
Autoerotic deaths in Europe? J of Forensic and Legal
Medicine 20:8 1010-13
Sauvageau (2014) Current Reports on Autoerotic Deaths Five Persistent Myths Curr Psychiatry Rep (2014) 16:430
Seitz A. Ein seltener fall perverser sexualität. Arch Kriminol
1913;54:356
Toblin RL, Paylozzi LJ, Glichrist J Russel PJ (2008) Special
report from the CDC: Unintentional strangulation deaths
from the Choking Game among youths aged 6-19 years –
United States, 1995—2007Journal of Safety Research
39 445–448
*
Vi danser alltid.
La meg omslutte deg
Med øyne. Med smil.
Utforske deg, hele deg
Med kropper.
Alt ved deg
Med tanker og ord.
La meg gi deg oppdrift
Til musikk. I stillhet.
La meg suge deg inn og ned
I nærhet og nærvær.
I stillhet og ro
Gjennom tid og rom.
Vi finner rytmen
Og trosser avstand.
Vi danser.
La meg vise deg en annen verden
La meg gi deg ro
Du kan bevege deg i
Ubegrenset rom
Alltid.
Jeg er havet
Dykk
Ord.
Foto: Anne Kristine Bergem
Som speil, som glass.
Trykke nesen mot
Og se
Nesten være der
Nær. Berørt.
Alle dikt på siden: Nene Spera
11
P
arafili, nekrofili, somnofili.
TEKST: SVEIN ØVERLAND, PSYKOLOGSPESIALIST/RÅDGIVER, FORVARINGSAVDELINGEN TRONDHEIM FENGSEL.
Selv har jeg gjennom mine 18 år som psykolog (med blant annet praksis ved tre fengsler), kun
møtt fem personer som påviselig har gjennomført nekrofile handlinger.
Ord som "seksuelle avvik" og "seksuell perversjon"
brukes stadig sjeldnere. "Para" viser tradisjonelt både
til noe "på siden av" og dermed noe "ikke-normalt",
men de fleste vil være forsiktig med å bruke ord som
"syk seksualitet". I dagens såkalte liberale og
"seksualiserte samfunn" skal det dessuten mye til for å
sjokkere oss tilstrekkelig til at vi betegner noe som en
perversjon. Resultatet er at "Parafili" stort sett kun
brukes i eldre lærebøker og i diagnosemanualer, og de
fleste med interesse for sexologi synes det er som det
burde være. I tillegg har de fleste innsikt i at avvik generelt sett knyttes mer til hva en kultur synes burde være
uvanlig enn hvor uvanlig praksisen faktisk er. Og hvor
uvanlig eller forstyrrende er det å få et seksuelt kick av
obskøne telefonoppringninger, å gni seg opp mot andre
mennesker på trikken, å fantasere om samleie med en
tiger, eller å intensivere den seksuelle nytelsen med å
halvveis kvele seg selv? Hvor går egentlig grensen mellom et ”seksuelt avvik” og et ”seksuelt talent”?
Dette har blitt diskutert av både psykiatere, filosofer og
allmennheten i over hundre år, senest i den siste revisjonen av DSM. Særlig har det vært mye debatt knyttet
til inkluderingen av nye diagnoser som Hyperseksualitetsforstyrrelse og Hebefili, men også i forhold til
grunnvilkårene for samtlige parafilier.
Arbeidsgruppa i DSM-V beskriver dette slik:
” One of the first questions addressed by the Paraphilias Subworkgroup was whether all paraphilias are ipso
facto mental disorders. We took the position that they
are not. We therefore proposed that the DSM-5 make a
distinction between paraphilias and Paraphilic Disor-
Svein Øverland
ders, as described below.
A Paraphilic Disorder is a paraphilia that is currently
causing distress or impairment to the individual or a
paraphilia whose satisfaction has entailed personal
harm, or risk of harm, to others in the past. A paraphilia
is a necessary but not a sufficient condition for having a
Paraphilic Disorder, and a paraphilia by itself does not
automatically justify or require clinical intervention”.
Noen synes dette er klargjørende, mens andre undrer
seg hvorfor Paraphilia skal beskrives i en diagnostisk
manual dersom den ikke er en forstyrrelse.
Når det er sagt, har de fleste kulturer forbud og
manglende forståelse for pedofili og nekrofili. I ICD-10
klassifiseres parafiliene i kapittel ”F65 Forstyrrelser i
seksuelle objektvalg”. Nekrofili er ingen selvstendig diagnose, man klassifiseres i ”og annet”-kategorien
”F65.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle
12
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
objektvalg”. I DSM-IV samsvarer dette med kategorien
”Paraphilia Not Otherwise Spesified”. Men det er lite
faktisk kunnskap om disse ”og annet/NOS”-diagnosene.
I sin gjennomgang av den vitenskapelige basisen for
diagnosene, viser Kafka (2009) at det ikke har blitt publisert noe vesentlig vitenskapelig om nekrofili de siste
tyve årene. Han viser da særlig til artikkelen ”Sexual
Attraction to corpses: A Psychiatric Review of Necrophilia” av Rosman og Resnick fra 1989.
I Roman og Resnicks artikkel gjennomgår forfatterne
122 tilfeller av nekrofile handlinger eller kasus knyttet til
mennesker med nekrofile fantasier. Rosman og Resnick
konkluderer med at nekrofili er en samlebetegnelse for
en rekke ganske forskjellige seksuelle praksiser og fantasier. De deler gruppen i to hovedgrupper; Genuin nekrofili og pseudonekrofili. Pseudonekrofili viser til en
forbigående seksuell tiltrekning mot lik, men der det
ikke utgjør den dominerende seksuelle preferansen. Her
finner man personer som har hatt seksuell omgang med
en person de først har drept eller som i hovedsak får
seksuell tenning på selve drapet eller det å skade en
annen person. I Norge begås de fleste drap av noen som
man kjenner. Såkalte lystdrap er derimot sjeldnere i
Norge, men godt dokumentert fra USA. Her er målet
drap, mishandling eller langvarig tortur. Dette vil i de
fleste tilfeller beskrives som seksuell sadisme, men ofte
beskrives også seksuell kontakt i løpet av og etter
drapet. Handlingen kan da i tillegg beskrives som pseudonekrofili.
Hovedgruppen Genuin nekrofili defineres består av tre
grupper:
Regular necrophilia, der allerede døde personer brukes
for seksuell nytelse.
Necrophilic fantasy, der man fantaserer om seksuell
kontakt med døde personer (men uten å gjøre det).
handlinger. Gary Leon Ridgway, den såkalte Green River
killer, innrømmet først svært seint i avhørene at han
hadde bedrevet nekrofili. Han beskrev at han etter
hvert begynte å grave opp likene for å ha seksuell kontakt med dem dagevis etter drapene, og at han også
derfor tok med seg ”utvalgte” av likene til sitt hjem.
Ridgway var gift samtidig med at han utførte drapene
og de nekrofile handlingene, noe som nok en gang
beviser at man ikke behøver å være åpenbar psykotisk
eller med alvorlig funksjonsfall for å gjøre uhyrlige handlinger.
Selv har jeg gjennom mine 18 år som psykolog (med
blant annet praksis ved tre fengsler), kun møtt fem personer som påviselig har gjennomført nekrofile handlinger. Men i tillegg har jeg møtt urovekkende mange
andre som har innrømmet seksuelle fantasier om seksuell kontakt med døde, drepte og/eller bevisstløse
personer. De fleste av disse har ikke vært i fengsel eller
innlagt i det psykiske helsevernet, og har ikke handlet
på impulsene. Noen har selv vært forskrekket og sterkt
bekymret på grunn av dette, mens andre har brukt fantasiene aktivt for å oppnå eller forsterke sin nytelse
enten mens de har onanert eller hatt samleie med sin
partner.
Necrophilic homicide, der drapet er direkte knyttet til å
skaffe et lik som man kan bruk for seksuell nytelse.
Igjen, - det er noen ganger vanskelig å tro at noen kan
være så avvikende at de for eksempel dreper for å
tilfredsstille en lyst til å ha ”samleie” med et lik. Selv
dømte seriedrapsmenn som ellers har tilstått gjentatte
og uhyrlige drap, har vanskelig for å innrømme nekrofile
I Rosman og Resnicks materiale var 92 prosent av de
genuint nekrofile, menn. Andelen hetero/homo/bifile
var den samme som ellers i befolkningen, med unntak
av for undergruppen Necrophilic homicide der 58
prosent var heterofile. 60 prosent var single, 26 prosent
var gift, og 14 prosent var skilt eller enkemenn/enker.
64 prosent hadde tidligere utført sadistiske handlinger.
13
I Rosman og Resnicks materiale var 92 prosent av de genuint nekrofile, menn. Andelen hetero/homo/bifile var
den samme som ellers i befolkningen, med unntak av for
undergruppen Necrophilic homicide der 58 prosent var
heterofile. 60 prosent var single, 26 prosent var gift, og 14
prosent var skilt eller enkemenn/enker. 64 prosent hadde
tidligere utført sadistiske handlinger. 86 prosent hadde
hatt vanlig seksuell kontakt før de hadde gjennomført nekrofile handlinger eller hadde fått nekrofile fantasier. 17
prosent var psykotisk i perioden for de nekrofile handlingene, 50 prosent hadde en personlighetsforstyrrelse. 25
prosent av de med genuin nekrofili hadde brukt alkohol før
handlingene, mens den tilsvarende andelen for de pseudonekrofile var 80 prosent.
Det har tidligere vært en allmenn oppfatning at nekrofile
handlinger ble utført av personer uten tilgang til annen
seksuell kontakt, at de har hatt begrenset seksuell erfaring,
eller har utført handlingene i psykotisk tilstand. Denne
undersøkelsen viser altså at dette gjelder kun for et mindretall av gruppen.
Nekrofili har historisk blitt forklart ut fra en rekke psykoanalytiske begreper, men forskning gir ikke støtte for noen
spesiell teori. Grobin (2008) kommenterer nådeløst hvor
unyttig tidligere teorier har vært for å forstå og behandle
parafiliene:
”The focus on the theories associated with infantile sexuality, Oedipal concepts, and mothers in the development of
”perversion” and offending, and the belief that insight can
ameliorate sexual offending behaviour, are intellectual
interesting but have not met with notable success – at
least if measured by a reduction in reoffending”.
Rosman og Resnick viser da også til at de fleste (68 %) tilfellene skyldes et ønske om ”to posses an unresisting an
unrejecting partner”. Videre at det handler om "reunion
with a romantic partner" (21 %), og at det i kun 12 prosent
oppfattes som "attempts to gain self-esteem by the expression of power over a homicide victim".
I læreboken "Sexual Deviance" (2008) deles Paraphilia NOS
i fire hovedkategorier etter hvilke erotisk fokus som er det
dominerende.
Den første kategorien benevnes seksuell tenning på
"nonhuman object". Eksempler på dette er zoofili, urofili
og koprofili (dyr, urin og ekskrementer).
Den andre kategorien benevnes seksuell tenning knyttet
til ”suffering or humiliation of oneself or ones partner".
Eksempler på dette er biastofili og scatofili (voldtekt og
nedsettende ordbruk).
Den tredje kategorien benevnes "atypical foucus involving
human subjects". Eksempler på dette er partialisme og
asphyxiofili (kroppsdeler og kvelning).
Den fjerde og siste kategorien benevnes "seksuell tenning
knyttet children or nonconsenting persons". I tillegg til
pedofili, vises det her blant annet til somnofili og nekrofili.
Også mange andre har påpekt at Somnofili, også kalt
"Tornerose-syndromet", har klare likhetspunkter med nekrofili. Somnofili viser til en seksuell tenning på å observere
eller ha seksuell kontakt med sovende personer. Der det er
vanskelig (men ikke umulig) å finne pornografi knyttet til
nekrofili, er det på internett relativt lett å finne både bilder
og videoer av menn som har seksuell kontakt med sovende
kvinner. Det er lett å forestille seg at motivasjonen også
her er ”possesion of an unresisting an unrejecting partner”, og at somnofili kan være et overgangsfenomen mot
nekrofili.
Calef og Weinshel beskrev somnofili allerede I 1972 som
“ the sleeping Beauty Syndrom” i International Journal of
Psychoanalysis. De postulerte samtidig somnofili som “the
neurotic equivalent of necrophilia”:
“The theme of the ‘Sleeping Beauty’ who is brought back
to life, as it were, by the love of a Prince Charming is one
which has fascinated both story-tellers and listeners for
hundreds of years. It is our impression that not infrequently we hear, from our analytic patients —primarily via
various denials — this same theme and its disguised wishes. We are referring to those patients who complain that
their spouses go to sleep before them and before sexual
activity can be initiated. It is our experience that, at least in
many of these individuals, this complaint is an attempt to
14
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
to hide the fascination and attraction for the sleeping
sexual object and the wish to make love to that object”.
Psykiatri og klinisk psykologi har dessverre tradisjonelt
vært opptatt av å sykeliggjøre menneskelig erfaring generelt og seksualitet spesielt. Sannsynligvis er somnofile
trekk mer fremtredende enn man tror, og det forekommer beskrivelser av fenomenet I andre kilder enn fra
den psykopatologiske litteraturen. Det er for eksempel
allmenn kjent at James Joyce (1882-1941) beskrev hvordan bade han og hans kone gledet seg over at han utførte oralsex med henne mens hun sov: ” This will cause
her to groan and grunt and sigh and fart with lust in
sleep” (brev til Nora Barnacle 8. Desember 1909).
Flere forfattere og klinikere har dessuten interessert seg
for søvnens rolle som frigjørende fra ansvar både for
den passive og aktive part i seksualiteten. Christina Eugene skriver i sin doktoravhandling “Potent Sleep: The
Cultural Politics of Sleep”, 2006) at:
“Sleep is the essential objectifier of all life. The passivity
of sleep transforms subjects into inanimate objects, and
in doing so removes the subject’s privilege of being able
to act on the world of objects… This rendering of people
into inanimate objects allows them to be fundamentally
treated as objects – consumed, fetishized, and controlled. In accordance with the totality of capitalism and
phallocentrism, an erotic fetish for sleeping beauties has
surfaced”.
Tilsvarende har Carolyn Fay i sin doktorgradsavhandling
beskrevet at: “Contemporary sleep fetish culture is driven by the idea that the sleeping person is an absent
person…To the fetishist, sleep is that perfect moment
when consciousness is evacuated, leaving a living, breathing fragment, worthy of love…..for if the person wakes
up, the fantasy and the fetish object become
lost” (Stories of the Sleeping Body: Literary, Scientific
and Philosophical Narratives of Sleep in Nineteenth Century France”, 2002).
Tilsvarende er det interessant å merke seg at færre av
gruppen med Genuin necrophilia enn gruppene pseudonecrophilia og Homicidal necrophilia gjennomførte
"samleie" med sine ofre. Det kan tolkes som om seksuell
kontakt ikke er det primære med Genuin nekrofili, men
heller at den opplevde "nærheten" er det viktigste. Flere
som har erfaring med behandling av pedofile, kjenner
dette igjen fra beskrivelser av at det er barnets "uskyld"
og "renhet" heller enn den utløsningen som beskrives
som det primære. Og de fleste av oss opplever vel at kosen før og etter et seksuell kontakt, uansett type, er like
viktig som selve akten. Det å bli strøket over håret eller
småkysset på kinnet, eller det å bare ligge i armkroken,
er en vesentlig del av den gode opplevelsen. Undersøkelsen til Rosman og Resnick tyder på at dette kan være like
viktig, eller til og med enda viktigere, ved en nekrofil
handling.
En annen, mer prosaisk og makaber forklaring, er derimot at penetrering er vanskelig når dødsstivheten har
inntrådt. I tillegg er det med drap og seksualitet ofte slik
som i livet for øvrig at fantasien ofte er bedre enn i virkeligheten. I litteraturen brukes begrepet ”Hyperkill” nettopp om personer som i fortvilelsen over dette, i desperasjon og raseri, skader offeret for å prøve å få frem følelsen fra fantasien. Dette kan være en av grunnene til at en
liten gruppe skjærer i, spiser av, drikker blodet av eller
maltrakterer liket på annen måte. I Rosman og Resnicks
undersøkelse var dette derimot et svært sjeldent fenomen, og tre av fire av tilfellene der likene ble halshugd
ble utført av personer med pseudonekrofili heller en genuin nekrofili.
Basert på den begrensede forskningen som finnes på
disse områdene, kan man med andre ord konkludere
både med at det finnes seksuelle praksiser som de fleste
vil betegne som avvik. Men samtidig bekrefter forskningen at avvikende seksuell praksis har trekk som vi
finner igjen i ikke-avvikende seksuell praksis. I tillegg gjør
en gjennomgang av feltet det så altfor klart hvor lite vi
faktisk vet om nekrofili og somnofil. Det er en klisje, men
i dette tilfellet er det smertelig tydelig: "More research is
needed".
Selv om altså mye av litteraturene rundt somnofili er
orientert rundt det problematiske knyttet til at dette
skjer under tvang eller uten vilje (”drug-rapes” eller
overfallsvoldtekter), behøver det altså ikke å være slik.
15
Følelsene mine ligger
Foto: Anne Kristine Bergem
Utenpå huden
Der du etterlot dem
Sist vi tok farvel.
Av Nene Spera
Galskap.
Det er galskap. Når jeg hører pust hennes. Så nær at jeg
ser luften berøre nuppene på leppene hennes. Uten at jeg
selv kan berøre henne, uten at jeg kan berøre livet hennes
annet enn nå og i stjålne øyeblikk, som solblink i et solfylt
tjern om sensommeren.
Det er galskap. Når jeg hører hennes pust ut og stille pust
inn, og leter etter et sukk. Et sukk eller en trekning i
munnviken som kan forsterke minnet av den sterke
stunden for noen minutter og en evighet siden.
Det er galskap når jeg sitter slik, tett i tett og en himmel
unna, og forsøker å puste i takt med henne, uten at hun en
gang merker det, annet enn som en taus tilstedeværelse.
Slik at min pust ut følger hennes pust ut og min pust inn
følger hennes pust inn.
Av Joseph Ritter.
16
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Eit knull.
Av Frk. K
Eg har nasen i den mjuke, rutete skjorta hans. Varmen frå kroppen hans kryp inn i kroppen min, temperaturen stig og
stig og det vert så varmt at cellene tek til å dansa i meg. Han stryk meg over hofta. Blodet og pusten tek til å vera meg
meir enn tankane er meg, og handa mi finn vegen ned i buksa hans, grip kulene og leiker med dei, kjenner korleis
tung væske straumar til på innsida, kjenner korleis det stig i han, pusten hans i nakken min, lepper og tunge og tenner
som kolliderer med eit klakk, og huda mi held ikkje ut under kleda, huda treng å møta likesinna hud, handa finn glidelåsen, handa vert sint på den tronge jeansen som er så treig, genseren er på veg oppover, den andre buksa er også
på veg nedovernedover, beina er lamma no fordi buksa er på knea,
sånn! Fri!
No er me så klønete, og kvifor tok eg meg eigentleg bryet med å ha på meg svarte blonder, kvifor skulle han lika svarte blonder, det er vel jenter som er glade i blonder, er det ikkje, dessutan er blondene berre med oss ein kort
augneblink og ingen ser på dei medan han gnir handa mot det silkemjuke stoffet som blir vått av silkeglatt væske,
ingen får med seg alt som skjer, for no er der ingen tankar, det er berre eit brus i hovudet, det er blodet som snakkar,
kroppen vaknar som kropp,
brystvortene er harde og han har munnen over dei, lyd over leppene mine, det harde som pressar mot låret, beina
mine skil seg frå kvarandre, kom no inn då! Men han ventar, ventar, ventar, vil ha det så vått som smelta snø, så legg
han seg ned, nede ligg han, opp stig han, eg stig ned til han, over han, midt mellom oss heng me saman, rytmen er
min, rytmen er sakte med mjuke taktslag,
men ein kan ikkje bli verande her, for kroppen har eit anna mål enn dette, kroppen skal vidare, han legg meg ned, eg
er open for alt som vil inn, inn kjem han, denne gongen styrer
han rytmen, ein rytme med mykje vekt på kvart taktslag, hoftene hans, inn, inn, inn, ein lyd frå munnen min som ingen veit kva tyder,
og det er no tankane vaknar, som om dei var blitt slått i svime, men gradvis tek til å opna auga, eg ser opp i taket, eg
ser oss frå taket,
korleis kan ein kalla dette for å elska, det berre to kroppar som er nære kvarandre og som no jobbar så hardt dei kan
for å nå punktet der einskapen går i oppløysing, dei bruker kvarandre berre for å kunna gjeva slepp,
dette er berre biologi, kjemi, fysikk, no kan ein forklara oss med realfagslære, ein reduksjon av det menneskelege,
men reduksjonen har sett oss fri! Rekk eg å tenkja før tankane druknar i eit flaumande stønn,
eg ler, no snur han kroppen min over på sida, han finn ikkje vegen attende med det fyrste, straumen vert stogga,
no vil eg berre at det skal vera ferdig,
kroppen er i ferd med å mista herredømet, lydane i rommet fortel at det snart er over, no kjem det væske inn i meg,
no stønnar han, no ligg han der med auga attlatne. Han smiler. Sæden renn ut av meg idet eg reiser meg, lufta er kald,
kvifor ligg kleda kasta kring meg, kvifor ligg ein mann naken, kvifor er eg naken, kvifor driv me med slikt.
Eg legg meg ned att etter å ha tørka meg med snytepapir mellom beina. Eg pakkar meg inn i dyna, og eg lurer på kva
omgrep eg bør eller vil setja på det me har gjort. Har me elska, knulla eller hatt sex? Språket var ikkje der då det skjedde. Kan hende er ekstasen berre utanfor språket. Kan hende er det best å la vera å binda handlinga fast med setningar. Likevel spør eg han idet han kjem attende frå badet: "Kva vil du kalla det me nett gjorde?" Han ser på meg med eit
skeivt smil, det eine augebrynet løfta og ein slapp penis mellom beina. "Me hadde oss eit raskt og jævlig godt knull."
Teksten er tidligere publisert i Speilvendt.
17
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
O
ppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksual
forbrytere i fengsel: Skiller de seg
fra øvrige innsatte?
TEKST: JIM ÅGE NØTTESTAD, ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG
RETTSPSYKIATRI
JOHAN HÅKON BJØRNGAARD, INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN, NTNU ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSE
SENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI
KIRSTEN RASMUSSEN
PSYKOLOGISK INSTITUTT, NTNU ST. OLAVS HOSPITAL. AVD. BRØSET, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELSOG RETTSPSYKIATRI
Studier fra andre land viser at oppvekstforholdene for de
som gjennomfører seksuelle lovbrudd, stort sett er de samme for de som gjennomfører ikke-seksuelle lovbrudd. De
har ofte opplevd omsorgssvikt, tidlig kontakt med barnevernet, har foreldre som er rusmisbrukere, familiemedlemmer som er/har vært i fengsel, vokser ikke opp sammen
med begge foreldrene, og har relasjonelle problemer i familien (Borum, Bartel & Forth, 2002; Gendreau, Little &
Goggin, 1996; Henry, Avshalom, Moffit & Silva, 1996).
Sammenliknet med de øvrige innsatte har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn,
lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre
problemer i arbeidslivet
Internasjonal forskning har vist at mange seksualforbrytere
også gjennomfører andre, ikke seksuelt relaterte, lovbrudd.
Som en følge av dette antar man at mange av de forhold
som utgjør risikofaktorer hos seksualforbrytere, er de samme som hos andre lovbrytere som soner straff i norske
fengsel, har bedre oppvekstforhold enn øvrige fanger. De
Foto: Anne Kristine Bergem
Vi har i dag relativt godt kjennskap til oppvekstmiljø og
levekårene for innsatte i norske fengsler (Friestad & Skog
Hansen, 2004; Skardhammar, 2002). Et vesentlig spørsmål
for oss er om de som er dømt for seksualforbrytelser, har
et annet oppvekstmiljø og andre levekår enn de øvrige
innsatte. I så fall: burde det ha betydning for vår vurdering
av risiko for tilbakefall?
har også færre rusproblemer og arbeidsmessige vansker.
Dette kan føre til en undervurdering av risikoen for tilbakefall når man bruker internasjonale risikovurderingsinstrumenter.
Vi har i dag relativt godt kjennskap til oppvekstmiljø og
levekårene for innsatte i norske fengsler (Friestad & Skog
Hansen, 2004; Skardhammar, 2002). Et vesentlig spørsmål
for oss er om de som er dømt for seksualforbrytelser, har
et annet oppvekstmiljø og andre levekår enn de øvrige
innsatte. I så fall: burde det ha betydning for vår vurdering
av risiko for tilbakefall?
18
Studier fra andre land viser at oppvekstforholdene for de
som gjennomfører seksuelle lovbrudd, stort sett er de samme for de som gjennomfører ikke-seksuelle lovbrudd. De
har ofte opplevd omsorgssvikt, tidlig kontakt med barnevernet, har foreldre som er rusmisbrukere, familiemedlemmer som er/har vært i fengsel, vokser ikke opp sammen
med begge foreldrene, og har relasjonelle problemer i
familien (Borum, Bartel & Forth, 2002; Gendreau, Little &
Goggin, 1996; Henry, Avshalom, Moffit & Silva, 1996).
Sammenliknet med de øvrige innsatte har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn,
lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre
problemer i arbeidslivet.
Internasjonal forskning har vist at mange seksualforbrytere
også gjennomfører andre, ikke seksuelt relaterte, lovbrudd. Som en følge av dette antar man at mange av de
forhold som utgjør risikofaktorer hos seksualforbrytere, er
de samme som hos andre lovbrytere (Andrews & Bonta,
1998; Seto & Eke, 2005). Tilbakefallsraten til generell kriminalitet hos seksualforbrytere varierer over studier.
Maletzky (1991) fant i en retrospektiv studie at av 5000
seksualforbrytere hadde 24 % tilbakefall til andre former
for lovbrudd. Longitudinelle studier viser det samme.
Bench, Kramer og Ericson (1997) fulgte 408 seksualforbrytere over fire år; 25 % hadde tilbakefall til seksuelle overgrep, og 27 % hadde tilbakefall til andre former for lovbrudd. Tilbakefallsraten til ikkeseksuelle lovbrudd var 12 %
i en metaanalyse som omfattet mer enn 23 000 seksuelle
overgripere og med gjennomsnittlig oppfølgingstid på 4,5
år (Hanson & Bussière, 1997). Tilbakefallsraten til andre
typer lovbrudd for overgripere mot barn var 9,9 %, tilsvarende tall for voldtektsmenn var 22 %. I en senere metaanalyse som omfattet 73 undersøkelser, 19 267 deltakere og gjennomsnittlig oppfølgingstid 5?6 år, var tilbakefallsraten til nye seksuelle overgrep 14 %, tilbakefall til andre
lovbrudd var 22 % (Hanson & Morton-Bourgon, 2004). I
Norge fant Grünfeldt, Noreik og Sivertsen (1998) at tilbakefall til seksuelle lovbrudd i en femårsperiode var 8 %, tilbakefallet til andre former for lovbrudd var 16 %. Tilsvarende
tall for femårsperioden 2001-2005 blant de som har fått en
rettskraftig dom i 2000, var henholdsvis 7 % og 29 %.
(Statistisk sentralbyrå, 2008).
Det at sedelighetsforbryternes lovbrudd har sammenheng
med flere av de samme forholdene som hos andre lovbrytere, gjenspeiles også i Stortingsmelding nr. 37 (2008),
hvor det med referanse til Kirsch og Becker (2006) og Hanson og Morton-Bourgon, (2004) hevdes at en antisosial
livsstil, prokriminelle holdninger og avvikende seksuelle
interesser er de klareste risikofaktorene for gjentakelse av
sedelighetslovbrudd. De forholdene som er forbundet med
lovbrudd, kalles i canadisk forskning for «kriminogene be-
Jim Åge Nøttestad
hov» og betegnes ofte som dynamiske risikofaktorer for
tilbakefall (Andrews & Bonta, 1998; Hanson & MortonBourgon, 1990). De deles vanligvis i stabile dynamiske og
akutt dynamiske risikofaktorer, dvs. forhold som raskt endrer seg. De stabile dynamiske risikofaktorene er blant annet personlighetsforstyrrelser, avvikende seksuelt tenningsmønster, antisosiale trekk som impulsivitet, rusmisbruk, arbeidslivsvansker/ arbeidsløshet, regelbrudd, ustabilitet i forhold/relasjonelle problem, og en generelt ustabil livsstil (Hanson & Morton- Bourgon, 2005). Rusmisbruk,
som alkoholisme, betegnes som en stabil dynamisk risikofaktor, mens det å være ruset er en akutt risikofaktor.
I denne undersøkelsen, med data fra SSB s levekårsundersøkelse, vil vi gjennom en deskriptiv tverrsnittsstudie, se
nærmere på hvorvidt oppvekstforholdene og de dynamiske risikofaktorene for gjentatte lovbrudd er de samme hos
et utvalg dømte seksualforbrytere som hos øvrige innsatte
i norske fengsler. Hvis det viser seg at oppvekstforholdene
og de dynamiske risikofaktorene er forskjellige, vil vi kort
diskutere hvilken betydning dette kan ha for fremtidige
risikovurderinger.
Metode
Undersøkelsen baserer seg på et nasjonalt representativt
utvalg fra norske fengsler fra 2003. Utvalget er det samme
som ble brukt av Friestad og Skog Hansen (2004) i deres
undersøkelse av levekår blant innsatte, med unntak av 35
kvinner. Det ble gjennomført 260 intervjuer, hvilket tilsier
en svarprosent på 70. Frafallet kan deles tre grupper: de
som ikke ønsket å delta (72 innsatte; 65 %), de som soner i
en annen institusjon enn oppgitt (27 innsatte; 24 %), og de
som ikke lenger var i fengsel av ulike grunner (12 personer;
11 %). Friestad og Skog Hansen (2004) sammenliknet for-
19
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
delingen av hovedlovbrudd blant de med rettskraftig dom
slik de er kategorisert i Kriminalstatistikken (Statistisk sentralbyrå, 2003). De fant at utvalget består av en høyere andel dømte for narkotika- og voldskriminalitet og en noe
lavere andel dømt for vinningskriminalitet. De øvrige lovbruddsgruppene, deriblant seksualforbryterne, er av nokså
lik størrelse.
Utvalget for vår undersøkelse består således av 223 menn
over 18 år med rettskraftig dom, og som kunne kommunisere på norsk eller et annet skandinavisk språk. Varetektsinnsatte var utelatt. Utvalget var tilfeldig trukket, deltakelse
i undersøkelsen var frivillig, og alle har gitt informert samtykke. Data er samlet inn ved intervju av Statistisk sentralbyrå i Norge (SSB ).
Det er ikke skilt mellom overgripere mot barn og voldtektsmenn i utvalget. Tabell 1 viser hvordan de forskjellige lovbruddene er fordelt i undersøkelsespopulasjonen.
Oppvekstvilkårene og eventuelle velferdsproblem er oppsummert i en akkumulert oppvekstmiljøindeks og en velferds-/levekårsindeks. Oppvekstmiljøindeksen består av
følgende spørsmål: a) har de vært utsatt for omsorgssvikt,
b) har de hatt kontakt med barnevernet, c) har de vokst
opp med begge foreldrene, d) var det alvorlige relasjonsproblemer i hjemmet, e) hadde de foreldre/omsorgsytere
med rusproblem, og f) hadde de andre familiemedlemmer i
fengsel.
Velferds/levekårsindeksen er bygget opp på følgende
spørsmål: a) arbeidsledighet, b) om det forelå et utdanningsmessig problem, c) forelå det husproblem, d) økonomiske problem, e) hadde de helse problem, og f) var de
ensomme, hadde de lite sosial kontakt.
med Chronbachs alfa.
Resultater
Vi presenterer først demografiske forhold som alder, sivil
status og arbeidslivsstatus. Deretter beskriver vi de to
gruppenes oppvekstforhold, rusmiddelbruk, tidligere dommer, velferds- og helseproblemer.
Alder. Halvparten av de sedelighetsdømte var over 45 år,
mens tilsvarende tall for de andre var 17 % (p < 0,01). Det
var ingen særlige forskjeller i de to gruppenes utdanningsnivå.
Sivil status. Relasjonelle forhold betyr i denne sammenhengen hvorvidt de innsatte før fengslingen var gift eller
samboende, om de hadde barn, og deres forhold til disse.
Det var 24 prosentpoeng flere gifte eller samboende blant
de sedelighetsdømte enn blant de øvrige innsatte, men
forskjellen var ikke statistisk signifikant (p = 0,03). Mens
halvparten av de sedelighetsdømte selv hadde barn, var
tilsvarende tall 19 % for de øvrige innsatte (p = 0,001).
Over halvparten (57 %) av de sedelighetsdømte hadde
foreldreansvar og deltok i den daglige omsorgen. Tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 26 %. Blant de sedelighetsdømte var det 21 % som hadde foreldreansvar og samværsrett, men som ikke deltok i den daglige omsorgen.
Tallene for de øvrige innsatte var 49 %. Disse forskjellene
mellom gruppene var ikke statistisk signifikante.
Hvert spørsmål i de to indeksene er skåret null eller en og
deretter slått sammen til en sumskåre som indikerer antall
problemer. Etableringen av disse indeksene bygger på arbeider av Skardhammar (2000) og Friestad og Skog Hansen,
(2004) om innsattes levekår. Psykisk helse er målt med
Hopkins Symptom Check list – 25 (Derogatis og medarbeidere, 1974).
I alt åtte personer av 11 (73 %) blant de sedelighetsdømte
med barn hadde daglig kontakt med disse før fengsling.
Blant de øvrige innsatte var det 24 av 64 (38 %) som hadde
samme grad av kontakt. Kun en av de sedelighetsdømte (9
%) hadde kontakt med barna minst en gang i uka, men ikke
daglig. En tredjedel (21 av 64; 33 %) av de øvrige innsatte
hadde samme grad av kontakt. Denne forskjellen mellom
gruppene var ikke statistisk signifikant (p = 0,04). De sedelighetsdømte som hadde barn, rapporterte også oftere enn
de andre at de hadde hatt besøk av disse (53 % versus 25
%, p = 0,02).
Statistiske analyser. Data er analysert med statistikkprogrammet SPSS (versjon 15). Forskjeller mellom de to
gruppene innsatte er analysert med toutvalgs t-test og
kjikvadratanalyser. Siden vi har gjennomført flere statistiske tester, har vi satt et mer konservativt statistisk signifikansnivå enn det konvensjonelle 5%-nivået (P-verdier <
0,01 er vurdert som statistisk signifikante). I de kji-kvadratanalysene hvor cellene har færre enn 5 observerte verdier,
er det brukt Fisher exact-test. Effektstørrelse er manuelt
beregnet av forfatterne ved Cohens d (Cohen 1988) og
Odds Ratio. Den indre konsistensen i indeksen for oppvekstmiljøet og velferds-/levekårsindeksen er beregnet
Problemer i arbeidslivet. Blant de sedelighetsdømte hadde
samtlige 22 arbeidet sammenhengende i minst et år før de
ble arrestert, tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 84
% (p = 0,04). Ved soningsstart var 59 % av de sedelighetsdømte i lønnet arbeid, tilsvarende tall for de øvrige var 31
% (p = 0,01), men det var ingen forskjell i forhold til hvorvidt de hadde fast eller midlertidig arbeid. Det var små
forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvorvidt de
har arbeid ved løslatelse; 36 % av de sedelighetsdømte og
41 % av de øvrige oppga at de hadde et arbeid å gå til.
Dette var for de aller fleste den samme jobben som de
hadde før soning.
20
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Oppvekstforhold. En oversikt over negative oppvekstforhold som ofte predikerer lovbrudd under ungdomsalderen og/eller voksen alder, er gjengitt i tabell 2. Tabellen
viser at det er et gjennomgående trekk at de sedelighetsdømte oppga færre negative oppvekstvilkår enn de
øvrige ansatte. De sedelighetsdømte oppga at de i mindre grad hadde vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell mishandling under sin oppvekst enn de øvrige innsatte, men forskjellen var upresis (OR 0,44, p = 0,23).
Helse. Det var små forskjeller mellom gruppenes fysiske
og psykiske helse, og det var også små forskjeller på
forekomsten av ADHD og lese-/skrivevansker mellom
gruppene. Det var også små forskjeller på hvorvidt de
oppga å ha vært seksuelt misbrukt, eller om de var plaget av tanker vedrørende sitt lovbrudd. Tannhelsen var
dårlig hos begge gruppene, 67 % av de sedelighetsdømte mot 95 % av de resterende anga at de trengte tannbehandling (p < 0,01).
Det gjennomsnittlige antallet problem under oppveksten for de sedelighetsdømte er 0,68 (SD = 1,13); tilsvarende tall for de øvrige innsatte er 1,94 (SD = 1,68) (p <
0,01, d = –0,88, alfa = 0,61).
Andre forskjeller. Mange av de innsatte hadde gjeld,
både til privatpersoner og offentlige institusjoner. Halvparten av de sedelighetsdømte som hadde gjeld, hadde
en gjeld på over 500 000 kroner, mens 23 % av de resterende innsatte hadde samme gjeldsbyrde (p = 0,02).
Ved avsluttet soning hadde 48 % av de sedelighetsdømte egen bolig, mens blant de øvrige innsatte var tilsvarende tall 23 %. De øvrige måtte enten leie, bo hos venner, kjærester eller bo på hospits. (p = 0,02).
Rusmiddelbruk. Alle innsatte hadde brukt alkohol, men
en mindre andel, 13 %, av de sedelighetsdømte drakk
seg full ukentlig eller oftere, enn de øvrige innsatte, 57
% (p < 0,01). Gjennomsnittsalderen for de sedelighetsdømte når de drakk seg full første gangen, var 17,5 år
(SD = 3,1), tilsvarende alder for de øvrige innsatte var 14
år (p < 0,01).
Tilsvarende forskjeller fant vi om bruk av narkotika. I alt
18 % av de sedelighetsdømte brukte narkotika; tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 65 % (p < 0,01).
Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av narkotika
blant de sedelighetsdømte var 23,3 år (SD = 5,1), mens
gjennomsnittsalderen for de øvrige innsatte var 15,9 år
(SD = 3,6), (p < 0,01). Blant brukerne i de to gruppene
var det små forskjeller på hyppigheten av deres narkotikabruk.
Diskusjon
En rekke forhold ved oppvekst, velferd og levekårsforhold skiller de sedelighetsdømte fra de øvrige innsatte i
denne studien. Sammenliknet med de øvrige innsatte
har de sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt
før, de har flere barn, lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre problemer i arbeidslivet.
Over halvparten av de sedelighetsdømte hadde foreldreansvar og deltok i den daglige omsorgen. Tilsvarende tall for de øvrige innsatte var 26 prosent
Forskjellene mellom de sedelighetsdømte og de øvrige
innsatte var betydelige i denne studien. Det er med
andre ord en klar forskjell på innsatte seksualforbrytere
og de øvrige innsatte på en del dynamiske risikofaktorer
for tilbakefall. Samtidig er det viktig å ta forbehold om
funnenes generaliserbarhet fordi utvalget er lite og dermed presisjonen svak. Det er altså behov for flere og
større undersøkelser på dette området. Tidligere studier
har vist at seksualforbrytere sjeldnere har tilbakefall til
samme type kriminalitet enn tilfellet er blant andre lovbrytere (Hanson & Morton- Bourgon, 2009; Reitzel &
Carbonell, 2006; Statistisk sentralbyrå, 2008). Denne
forskjellen kan skyldes ulik motivasjon for lovbruddene
samt forskjellene i oppvekstforhold eller begge deler.
Det gjennomsnittlige antall velferds-/ levekårsproblem
for de sedelighetsdømte var 1,82 (SD = 1.65). mens tilsvarende for de øvrige innsatte var 2.49 (SD = 1.33) (p <
0.02, d = –0,45, alfa = 0,36). Nesten alle sedelighetsdømte (96 %) mente at de hadde gode eller ganske gode
muligheter til ikke å begå nye lovbrudd når soningen var
over. Tilsvarende tall for de andre fengslede var 80 % (p
= 0,05).
Fafos levekårsundersøkelse omhandler alle som er
dømt for seksualforbrytelser, og det skilles ikke på de
som er dømt for overgrep mot barn, og de som er dømt
for voldtekt. Dette kan ha virket inn på resultatene. Hvis
de som er dømt for voldtekt, hadde vært tatt ut av materialet, ville forskjellen mellom de som har forgrepet
seg på barn og de øvrige innsatte sannsynligvis vært
enda større.
Fengselsforhold. Om lag tre fjerdedeler (77 %) av de
sedelighetsdømte hadde ikke sittet i fengsel før, mens
23 % hadde vært fengslet 1-6 ganger. Tilsvarende tall for
den andre gruppen var 32 % og 50 %), og 18 % av disse
hadde sonet syv eller flere ganger (p < 0,01). Nesten alle
sedelighetsdømte (91 %) hadde en dom på over to år.
Blant de øvrige innsatte hadde 60 % en dom på over to
år (p = 0,01).
21
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Fengslede voldtektsforbryterne er på en rekke sosiodemografiske variabler mer lik de voldsdømte enn overgripere mot barn (Gannon & Ward, 2008; Walters, 1987).
Det samme finner en også for generell lovbruddsaktivitet. Voldtektsdømte har som voldsdømte en langt større
bredde i sitt lovbruddsregister enn overgripere mot
barn. Smalbone, Wheaton og Hourigan (2003) fant at 79
% av dømte for voldtekt hadde vært domfelt for ikkeseksuelle lovbrudd tilsvarende tall blant de som var
dømt for ekstrafamiliære og intrafamiliære overgrep
mot barn, var henholdsvis 38 % og 8 %. Den samme forskjellen finner en også ved rusmisbruk og da spesielt
alkoholmisbruk, som forekommer oftere hos dømte for
voldtekt enn hos overgripere mot barn (Lalumière, Harris, Quincey & Rice, 2005).
Resultatene indikerer klart at mange norske sedelighetsforbrytere ikke har de samme dynamiske risikofaktorene
som den øvrige fangepopulasjonen har, og at de her
skiller seg fra de sedelighetsforbryterne som internasjonalt har vært brukt ved utvikling og validering av sjekklister beregnet til bruk for vurdering av risiko for tilbakefall hos denne gruppen. Vurderingstemaer som rusmisbruk, arbeidslivsvansker og tidligere domfellelser er
sentrale i de aller fleste risikoinstrumentene, for eksempel den klinisk strukturerte vurderingsmetoden, Sexual
Violence Risk – 20 (Boer, Hart, Kropp & Webster, 1997)
og aktuariske vurderingsmetoder som The Minnesota
Sex Offender Screening Tool – Revised (Epperson, Kaul
& & Hesselton, 1998) og The Sex Offender Risk Appraisal
Guide (Quincy, Harris, Rice & Cormier, 1998).
Resultatene fra denne studien tilsier – til tross for lav
presisjon som følge av begrenset utvalgsstørrelse – at
det er et mindretall av de norske seksualforbryterne
som har disse generelle dynamiske risikofaktorene.
Dette tilsier at hvis en vurderer risiko for tilbakefall ut
fra tankegangen i disse instrumentene, vil en muligens
kunne undervurdere risikoen for tilbakefall hos mange
og spesielt de som forgriper seg på barn, da disse i
mindre grad har de samme dynamiske risikofaktorene.
I dag vet vi ikke om seksualforbrytere uten disse dynamiske risikofaktorene har en annen residivrate enn de
med disse risikofaktorene, men ut fra kunnskap fra internasjonal forskning burde de ha en lavere residivrate
enn de øvrige.
Konklusjon
De norske seksualforbryterne skiller seg fra de øvrige
innsatte ved at de i mindre grad bruker rusmidler som
alkohol og narkotika, de har færre mindre problemer i
arbeidslivet, og de er også i mindre grad straffedømt fra
før. De har færre oppvekstog velferdsproblemer som
voksne. Dette indikerer at risikoen for tilbakefall til nye
seksualforbrytelser hos norske overgripere kan bli undervurdert ved bruk av både aktuariske og klinisk strukturerte vurderingsmetoder hvis en ikke tar høyde for
disse forskjellene.
Andrews, D. A. & Bonta, J. (1998). The psychology of
criminal conduct. Cincinnati: Anderson Publishing.
Bench, L. L., Kramer, S. P. & Ericson, S. (1997). A discriminant analysis of predictive factors in sex offenders
recidivism. I B. K. Schwartz & H. R. Cellini (red.), The sex
offender: New insights, treatments innovations and
legal developments (s. 15.1–15.15). Kingston, NJ: Civic
Research Institute.
Boer, D. P., Hart, S., Kropp, P. R. & Webster, C. D.
(1997). Sexual Violence Risk – 20. The Mental health,
Law & Policy Institute Simon Fraser University. Norsk
versjon (2004) ved Nøttestad, J. Aa. & Goksøyr, P. K.
Borum, R., Bartel, P. & Forth, A. (2002). Manual for the
structured assessment of violence risk in youth (SAVRY).
Version 1. Consultation edition. University of South Florida.
Cohen, J. W. (1988). Statistic power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Derogatis; L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E.
H., Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist
(HSCL): a self-report symptom inventory. Behavioral
Science, 19, 1–15.
Epperson, D. L., Kaul, J. D. & Hesselton, D. (1998). Final
report on the development of the Minnesota Sex Offender Screening Tool – Revised (MnSOST – R). Presentation at the Association for the Treatment of Sexual Abusers 14th Annual Conference, New Orleans.
Friestad, C. & Skog Hansen, I. L. (2004). Levekår blant
innsatte. Oslo: Fafo-rapport 429.
Gannon, T. A. & Ward, T. (2008) Rape. Psychopatology
and theory. I D. R. Laws & W.T. O’Donohue (red.), Sexual devience. Theory, assessment, and treatment (s.
336–355). New York: The Guilford Press.
Gendreau, P., Little, T. & Goggin, C. (1996). A metaanalysis of the predictors of adult offender recidivism:
What works. Criminology, 34, 575–507.
22
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Referanser fortsatt fra forrige side:
Gannon, T. A. & Ward, T. (2008) Rape. Psychopatology
and theory. I D. R. Laws & W.T. O’Donohue
(red.), Sexual devience. Theory, assessment, and treatment (s. 336–355). New York: The Guilford Press.
Gendreau, P., Little, T. & Goggin, C. (1996). A metaanalysis of the predictors of adult offender recidivism:
What works. Criminology, 34, 575–507.
Grünfeld, B., Noreik K. & Sivertsen E. A. (1998). Straffedømte sedelighetsovergripere. Hvor stor er tilbakefallsrisikoen. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 118, 63
–66.
Hanson, R. K. & Bussière, M. T. (1997). Predicting relapse: A meta-analysis of sexual offender recidivism
studies. Journal of Consulting and Clinical Psychology,
66, 348–362.
Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E.
(2004). Predictors of sexual recidivism: An updated meta-analysis (Corrections User Reports No. 2004-02).
Ottawa, Ontario, Canada: Public Safety Canada.
Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E. (2005). The characteristics of persistent sexual offenders: A metaanalysis of recidivism studies. Journal of Consulting and
Clinical Psychology, 73, 1154–1163.
Hanson, R. K. & Morton-Bourgon, K. E. (2009). The accuracy of recidivism risk assessment for sexual offenders:
A meta-analysis of 118 prediction studies. Psychological
Assessment, 21, 1–21.
Henry, B., Avshalom, C., Moffit, T. & Silva, P. (1996).
Temperamental and familial predictors of violent and
non violent criminal convictions: Age 3 to age
18. Developmental Psychology, 32, 614–623.
Kirsch, L., G. & Becker, J. V. (2006). Sexual offending:
Sexologi : Seksualitetens skyggesider 2013
23
H
vordan lykkes med nettdating:
et skråblikk.
TEKST: MARIANNE LANGSETH KNUDSEN, PSYKOLOGISTUDENT
Vi laget to profiler på nettdatingsstedet www.sukker.no, med Mari som forsøkskanin. En profil
var basert på rådene om hvordan en profil bør være, og en gikk i mot alt som var anbefalt.
Der er mange aktører som forsøker å gi et svar på hvordan
man lykkes med nettdating, og det kan nesten virke som
om det har utviklet seg en slags «nettdatingstips»business, hvor enkelte tjener store penger på å hjelpe folk
med å lage perfekte nettdatingsprofiler. Både psykologer
og andre med psykologfaglig bakgrunn er aktivt ute med å
gi råd til om hvordan man bør framstille seg selv for å få
napp.
Vi hadde lyst til å teste disse rådene for å finne ut hvilken
respons vi fikk, og om de faktisk har noe for seg. Vi laget to
profiler på nettdatingsstedet www.sukker.no, med Mari
som forsøkskanin. En profil var basert på rådene om hvordan en profil bør være, og en gikk i mot alt som var anbefalt.
Brukernavn .
Brukernavnet er ofte den første informasjonen man får om
en person når man logger på en nettdatingsside, sammen
med profilbilde. Her anbefaler nettdatingsekspertene at du
er personlig, original og bruker humor. Eksempler kan
være brukernavn med humoristisk vri som tar utgangspunkt i eget navn, som ”Askelander” eller ”PositIvar”. For
jenter anbefaler enkelte å bruke blomsternavn. Når det
gjelder hva du ikke bør gjøre, er det å bruke navn som høres desperat ut (Ensom23), sentimentalt (DinForAlltid),
seksuelt eksplisitt (Sexdate66, KåteArne) eller brukernavn
som sier noe om intellekt eller penger.
Da vi skulle finne brukernavn til Mari innså vi hvor vanskelig det var å finne brukernavn som ikke var tatt. Vi prøvde
oss først på et par blomsternavn uten hell, og endte tilslutt
opp med brukernavnet ”1337FTW” på den ene profilen, og
”CashBrains” på den andre. ”1337FTW” var kanskje ikke
helt i tråd med anbefalingene, men vi trøstet oss med at
”CashBrains” i hvert fall sa noe om både intellekt og
24
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
penger, og dermed ifølge ekspertene var et særdeles
uattraktivt brukernavn.
Profilbildet.
Hva slags bilde bør du bruke for å gi et best mulig inntrykk?
For jenter er rådet å se i kamera, smile, flørte og generelt
se naturlig ut. For gutter anbefales det også å vise at man
er aktiv, ved at man for eksempel klatrer i et fjell. Man bør
ikke se bort fra kameraet, se sur eller alvorlig ut eller bruke
et bilde hvor man for eksempel halvveis har klippet bort
noen.
Vi tok to bilder av vår kjære Mari, for å finne ut av dette:
På det ene bildet følger hun rådene, ser i kameraet, smiler
og flørter, mens på det andre ser hun bort og er alvorlig.
Profiltekst.
Profilteksten gir en mulighet til å si noe om hvem du er
som person. Her er det viktigste at du er ærlig og personlig. Samtidig kan det være greit å drøye litt med å legge ut
om de verste sidene dine. Hvis du har en tendens til å bli
veldig sjalu eller oppmerksomhetskrevende; ikke skriv det.
Teksten bør heller ikke være altfor lang, da er det liten
sjanse for at noen gidder å lese den. Det anbefales at du er
humoristisk, original og gjerne litt selvironisk i teksten, og
sørger for at det ikke er skrivefeil. Klisjeer bør også unngås.
Profilteksten til ”1337FTW” er forsøkt laget i samsvar med
anbefalingene, mens vi i profilteksten til ”CashBrains” har
prøvd å være negativ, litt for personlig, puttet inn en del
klisjeer og skrivefeil.
1337FTW’s beskrivelse av seg selv
Jeg er en åpen, sensuell og livsglad 22-årig jente som elsker
å kjøpe sko, le med flotte mennesker og redde verden på
fritida.
Om meg:
Jeg brenner for et rettferdig samfunn, der alle skal ha like
muligheter. Funksjonell og variert trening er viktigere for
meg enn godteri. Og det sier sitt. Liker å se film, men klarer
sjelden å holde meg våken, grunnet et abnormalt stort
søvnbehov. Ønsker meg en rynkete hund når jeg blir stor.
Venner sier jeg er høylydt - jeg kaller det engasjert. Elsker
god vegetarmat, men kan dessverre ikke lage den selv.
Frokostblanding er middag. Kan knipse med venstre hånd.
1337FTW’s beskrivelse av sin jobb og interesser
Jeg pendler mellom lesesal, deltidsjobb, spinning og yoga,
og pumper jern mellom slagene. Når jeg skraper flaxlodd i
ny og ne, drømmer jeg om å reise verden rundt. Som medlem i festforeningen på studiestedet mitt, er fest og moro
med herlige og rare mennesker viktig for meg.
CashBrains' beskrivelse av seg selv
er sosial men liker å være for meg selv også. hater kjøtt
og frp! liker å oppleve ting. festens midtpunkt, trenger
oppmerksomhet. jeg lever ver dag som om det er min siste. mangler impulskontroll, hater folk som juger.
CashBrains' beskrivelse av sin jobb og interesser
Jeg er student, jobber på sida, liker og trene, liker å gå turer i skog og mark og liker å drikke vin forran peisen. liker å
reise når jeg har penger. henger med venner. ikke veldig
glad i å se på film.
Resultat.
Vi lot profilene ligge ute i en ukes tid, og målte responsen
på to måter. For det første talte vi opp hvor mange meldinger de to profilene hadde fått. Der- etter undersøkte vi
hvor mange som hadde oppgitt at de var nysgjerrig på Mari, eller interessert, ved å markere profilen med et gult
eller rødt hjerte. Mari gjorde også en mer kvalitativ vurdering av responsen.
Ikke veldig overraskende ble resultatet som følger.
”1337FTW”, som fulgte rådene, fikk flere meldinger og
flere som meldte seg som nysgjerrige enn ”CashBrains”.
Mari vurderte også meldingene hun fikk og personene som
hadde meldt sin interesse på ”1337FTW” som mer interessante og aktuelle.
Konklusjon .
Til tross for at denne undersøkelsen ikke var spesielt vitenskapelig, kan det se ut til at rådene fra nettdatingsekspertene har noe i seg. Det vil si at man sannsynligvis får
mer og bedre respons dersom man følger rådene, og kanskje kan dette øke sjansene for at man kommer i kontakt
med noen man liker. Det er likevel stor forskjell på tiltrekning på nettet og tiltrekning i virkeligheten, og det er først
når man møtes at man finner ut om kjemien faktisk stemmer.
Teksten har tidligere vært publisert i psykologitidsskriftet Speilvendt
25
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Vil du
Vil du
ta
varsomt
vart
vare
på meg?
Av Nene Spera
Ikke
Som
skapt for hverandre.
Skapt for hverandre.
Av Nene Spera
Foto: Anne Kristine Bergem
26
T
anker om ulike seksuelle responsmodeller
TEKST: HOVEDFORFATTER: STINE KÜHLE-HANSEN, SEKSUALUNDERVISER NACS OG PEDAGOG CAND. MAG.
BRYNJAR LANDMARK, DR. MED. SYKEHUSET INNLANDET HF, DIVISJON FOR PSYKISK HELSE.
De fleste av oss er kjent med seksualresponsmodeller
fra sexologisk faglitteratur, NACS-konferanser eller
egen praksis (Almås E, Benestad Pirelli E 2006). Vi diskuterer i denne artikkelen flere av disse forklaringsmodellene og de ulike tilnærmingene de gir rom for eller
ikke gir rom for. Utgangspunktet for artikkelen var
kritikken Kühle-Hansen hadde av de eldre modellene
som var brukt i Rapporten fra Kunnskapssenteret:
Systematisk oversikt nr. 02 - 2012
Fra lineær til syklisk til multifaktorielle modeller
En av de tidligste seksualresponsmodellene kom i 2006 og
hadde to faser: tumescens og detumescens (Ellis 2006).
Fokuset var på genital respons eller fravær av det. I 1966
introduserte Masters og Johnson en linær modell for menneskelig seksualrespons. De brukte samme modell for
menn og kvinner. Den ga begreper til faser i seksuell
responskurve og la grunnlaget for dagens sexologiske behandling. Zukerman påpeker i 1971 at seksuell opphisselse
er koblet til det parasympatiske nervesystem og orgasme
er koblet til det sympatiske nervesystemet. Alle er viktige
forklaringsmodeller, men mange har allikevel kritisert modellene for å være for biologiske. Senere modeller - de
såkalte multifaktorielle modellene - har kommet til og har i
større grad tatt inn faktorer som interesse og motivasjon.
Kaplan la til lyst i forkant og lagde en trifasisk modell som
ligger til grunn for dagens diagnosesystem. Whipple og
Brash-McGreer laget en syklisk modell for kvinnelig seksuell respons med begrep fra Reeds Erotic Stimulus Pathway.
De hadde også med psykososiale aspekter, der orgasme
innebærer å oppgi kontroll (overgivelse) og seksuelle følelser kan lokkes frem på nytt etter tilfredshet (refleksjon).
Det positive med sistnevnte modell er at den åpner for
innsikt i at en orgasme ikke er en endestasjon fordi nye
orgasmer kan oppnås med riktig stimuli på riktige steder
slik den enkelte ønsker det. Svakhetene med alle modellene er at subjektet (han/hun/hen) ikke er plassert i sentrum
av eget seksualliv og modellene illustrerer i liten grad om
en tilstand eller fase er selvvalgt eller ikke. En persons
tilstand opptrer ikke nødvendigvis i en gitt rekkefølge.
Han/hun/hen kan komponere sine seksuelle faser med
store variasjoner eller sågar hoppe over faser. Når modeller på vår seksualitet benytter sykliske eller lineære illustrasjoner vil de i liten grad speile variasjoner (Levin 2008).
En person kan bryte med en teoretisk konstruert lovmessighet på flere måter. Her er en oppdatert gjennomgang
av de mest kjente modellene med kommentarer.
Lærebokmodellen
Forsknings- og ekteparet Masters og Johnson pionerte
forskning på menneskelig seksualitet med utgivelsen av
Human sexual response (1966) og oppfølgeren Human
sexual inadequacy (1970) om seksuelle problemer. Masters og Johnsons modell på seksuell responsyklus står i dag
i lærebøker og leksikon om seksualitet, og la dermed grun-
27
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
Figur 1
nen for hvordan vi oppfatter seksualfunksjon og de
klassiske fire fasene som følger hverandre. Excitement-PlateauOrgasm and Resolution, (EPOR), som kan oversettes som
opphisselse - platå - orgasme og resolusjon. Resolusjon skrives ofte som avslapning eller avspenning på norsk, mens på
svensk brukes det mer offensive ordet återhämtning - gjeninnhenting.
Figur 1 (øverst på siden): Tre modeller lagt over hverandre
for å sammenlikne faser og betegnelser. (Landmark, Almås
et al 2012 vedl 1)
Hva med lysten?
Masters og Johnson ble kritisert fra ulike hold og Helen Kaplan og Lief var rask til å påpeke at lystfasen i forkant mangler (libido). Lyst kom med i Kaplans modell i 1979 (desireexcitement-orgasm-resolution: DEOR). Dagens diagnosesystem for seksuell dysfunksjon (både ICD-10 og DSM5) er basert på de tre fasene lyst-tenning-orgasme etter hennes
modell (figur 1) der motstykkene er manglende eller nedsatt
lyst, sviktende genital respons og orgastisk dysfunksjon (se
figur 2, nederst på siden: PE-prematur ejakulasjon, ODOrgastisk dysfunksjon, HSDD-Hypoaktiv seksuell dysfunksjon, FSAD-Female sexual desire disorder, Vag-Vaginisme).
Senere er det påpekt at både EPOR og Kaplans modell
(DEOR) viser en lineær progresjon og selv om mange menn
har en refraktærperiode av ulik varighet kan en syklisk modell være mer velegnet for kvinner (se figur 3). Vesentlige
psykososiale faktorer som vedrører tillit , interesse, sårbarhet og intimitet ved berøring er ikke med i EPOR. Et problem
hos en partner kan trigge en dysfunksjon hos den andre, så
hvordan to seksuelle partnere speiler hverandre er essensielt.
En modell for kvinner?
Basson utviklet en syklisk modell med overlappende faser
av ulik varighet (Figur 3) (Basson 2005). Utgangspunktet er
nøytralt (uten spontan driv/lyst) men mottagelig, bearbeides under hjernekontroll og forutsetter ikke orgasme for
seksuell tilfredsstillelse. Modellen tar høyde for subjektiv
opplevelse, kontekst og type stimulering der positive utfall
og belønning forsterker hverandre. Tanker og følelser kan
være viktigere enn mekanisk stimulering av genitalia. Om
en starter med seksuell nøytralitet, ser en at en kan ha
positiv motivasjon (interesse). Ulike faktorer bidrar til at
kvinnen vil finne og bevisst fokusere på seksuelle stimuli.
Det kan være delvis ikke-seksuelle stimuli som å søke nærhet og bekreftelse. Disse bearbeides i hjernen under innflytelse av psykologiske og biologiske faktorer og resulterer i en tilstand med subjektiv tenning. Fortsatt stimulering
fører til økt spenning og gir mer intense følelser. Seksuell
lyst, begjær som ikke var der initialt, er nå tilstede og den
er responsiv. Seksuell tilfredsstillelse, med eller uten orgasme(r), kommer om stimuleringen har tilstrekkelig varighet, kvinnen kan holde fokus, og den seksuelle tenningen
kan nytes om det ikke er negative utfall (som smerte).
En modell for menn?
Bancroft og Janssen har en “dual control” modell som
først ble utviklet for menn. Denne viser til at seksuelle
handlinger er underlagt inhiberende og aktiverende nevrobiologiske mekanismer, der seksuell respons følger av
det som i sum blir en “sexual tipping point” (STP- Terskelmodellen til Perelman). McCarthy har “the good enough
sex” modell der stadig søken etter idealsex gir grobunn for
utilfredshet. Den viser 12 dimensjoner som vektlegger delt
nytelse med realistiske forventninger, intimitet og
(generøs) aksept i fokus.
Figur 2
28
Figur 3
Hvem og hvilke aktiviteter inkluderer modellene?
Når disse modellene foreligger, kan en spørre seg - speiler
de mangfoldet? Bassons nøytrale, men motiverbare utgangspunkt blir kritisert for å være for passivt, og ikke all
seksuell respons hos kvinner forutsetter intime følelser
(Bancroft 2011). Master & Johnson sin behandlingsterapi
forutsatte at en møtte i par bestående av en kvinne og en
mann og la samleie til grunn. Passer den da for single, alle
orienteringer og i særdeleshet kvinner? Kun 30 % heterofile kvinner oppnår orgasme ved samleie ifølge Hiterapporten. Om en kvinne oppnår orgasme eller ikke må
også sees i forhold til partner (King 2011). En lineær eller
progressiv modell innebærer at en har passert stadiet
forut. Hvis det blir tatt for gitt at det må være lyst i forkant
av en aktivitet vil mange seksuelle aktiviteter falle utenfor
disse modellene som ved selvstimulering - mange kan ved
noen anledninger ha stimulering direkte på genitalier uten
forutgående faser som f. eks ved bruk av hånd, vibrator
alene eller som par. Om en kvinne har problem med å
oppnå orgasme ved et heteroseksuelt samleie kan det
kalles en orgastisk dysfunksjon. Ser man to kvinner i seksuell aktivitet vil samme kvinnen(e) kanskje ikke ha en forsinket orgasme.
En modell bør ikke være eller brukes heteronormativt det
er i så fall brudd på vesentlige seksuelle rettigheter (WHO
2010). Kvinners seksualitet har blitt målt og vurdert i forhold til samleie med penis i skjeden og er sjelden analysert
på kvinnens egne premisser. Kvinner kan også tilfredsstille
seg selv raskt med egen finger eller vibrator og oppnå orgasme på få sekunder eller minutter. For genital stimulering per se behøves ikke alltid lange forberedelser (forspill)
og lubrikasjon kan som hos mannen være av mindre betydning. Skal noe innføres kommer lubrikasjon mer i fokus,
men seksuelle aktiviteter er så mye mer enn stimulering
inn og ut av skjeden.
Modellene påvirker
Seksualresponsmodeller er viktige verktøy fordi de ligger
til grunn for hvordan diagnosesystemene er bygget opp
(figur 2), og avspeiles i kartleggingsundersøkelser, intervjuer, pasienters egne begrep og (potensielt) rettslige dokumenter som deler samme tankegodset. Modellene blir satt
på prøve i møte med individer med seksuelle problemer
fordi de brukes som forklaringsmodeller for ulike presentasjoner. Vi mener det er begrensninger i eksisterende modeller. Gjelder dyspareuni kun for vaginalt samleie? Forklaringsmodellene kan ha betydning for strategiene en velger
for å løse problemet. Mannlig smerteproblematikk i genitalia (som kronisk prostatitt eller epididymitt blir tillagt
biologiske forklaringer (infeksiøse), mens smerter i kvinnelige genitalia blir klassifisert under psykiske symptomer i
diagnoselister (figur 2), dermed blir tilnærmingen til behandling også svært ulik.
Hvor er valgfriheten?
Ideelt sett skal man kunne se alle kjønn og orienteringer i
én og samme modell. Likeledes bør en modell vise at subjektet kan gjøre ulike valg i ulik rekkefølge og med ulik varighet. Med figur 4 illustrerer vi dette. En persons seksualitet bygges konseptuelt og “brikkene” er i ulike grad tilgjengelig alt etter HVOR subjektet befinner seg psykologisk, fysiologisk, sosialt eller kulturelt til en hver tid. De
andre modellene vi skjeler til er bundet til progresjon lineært eller syklisk - og speiler i liten grad hvordan personer kan velge annerledes enn fastlagte skript. En modell
bør reflektere blant annet frivillighet eller ufrivillighet.
Samt at en seksualrespons i genitaliene ikke alltid opptrer
viljestyrt.
Fig. 4 Modellen er laget av Stine Kühle-Hansen
Figur 4 viser en modell der subjektet er den aktive og med
ulik grad av vilje og evne komponerer hun/han/hen tilstandene i eget seksualliv uten binding av “piler”.
Eierskap til eget seksualliv
En person bør ikke være objekt eller på utsiden av eget
seksualliv og derfor er det uheldig å bruke ordet mottagelig slik Basson skisserer i figur 3. I figur 4 har vi plassert ikke
bare symbolsk, men sentralt personen som subjektet. Det
kan synliggjøre betydningen av eierskap, kontroll og styring
av eget seksualliv eller mangelen av å ha denne rollen
29
SEKSUALITETENS SKYGGESIDER
(Frederickson 1997). Et subjekt er i stadig utvikling og har
potensiale fra fødsel av til å være i sentrum for egen nytelse. Det er ikke alltid at én eller alle tilstander er ønskelige
eller oppnåelige på en gang. Lyst eller orgasme trenger verken å være mål eller en nødvendighet. En seksuell respons
trenger ikke engang starte med interesse, tiltrekning eller
opphisselse i personen.
pipler ut av urinrøret under kåthet (deGroat 1980).
Både ereksjon og lubrikasjon kan følgelig opptre hos
alle kjønn. Skillet mellom lubrikasjon og ereksjon er av
betydning fordi disse to tilstandene opptrer ikke alltid
samtidig.
Verdien av å skille mellom ereksjon og lubrikasjon
Utenfor og innenfor kjærlighetsnormen
Tiltrekning regnes som forelskelse og er en dyp meningsbærende tilstand. Men noen ganger gjør vi vår seksualitet uten
denne følelsen (ref. knullekompis - nytt navn på et gammelt
fenomen i kulturen vår). Seksuelle aktiviteter kan gjøres
både i og utenfor kjærlighetsnormen. Dette speiler de eldre
modellene ikke. Det går an å ha seksuelle erfaringer uten å
være forelsket og å være forelsket uten å ha seksuelle erfaringer. Det som gir deg svar på om du er homofil eller bifil
er ikke om du har delte seksuelle erfaringer med samme
kjønn, men om du blir tiltrukket - altså forelsket - i en av
samme kjønn (Langfeldt 2013). Du kan ha delt mange kåte
stunder/ seksuell opphisselse uten nødvendigvis å være
homofil.
Opphisselse, (kåthet) er en seksuell tilstand som i grad kan
minke og øke og når sitt maksimale (platå) rett før en eventuell orgasme. Seksuell opphisselse kan sees løsrevet fra en
viljestyrt følelse og handling. Sanser og ikke minst speilnevroner kan aktivere seksuell opphisselse via for eksempel
visuelle stimuli. I Kaplans modell er opphisselse og platåfasen slått sammen til “tenning” (excitement). Senest under
forarbeidene til DSM5 ble det diskutert å slå sammen lyst
og tenning til sexual arousal, og siden Kaplans modell har
excitement og plateau fase vært sett som moduleringer
innen samme tenningsfase.
Med og uten samtykke
Seksuell interesse er en viljestyrt og motivert innstilling.
Interessen kan rettes utover og innover. Fantasier er mer
viljestyrte og assosiasjoner er mindre viljestyrte. Begge
handler om mentalisering og kan skje både alene og i tosomhet. Det er lite i eksisterende modeller som gir rom for
å aktualisere om en seksuell aktivitet er frivillig eller påtvunget, bevisst eller ubevisst (som utløsning i søvne eller
under overgrep). En modell bør synliggjøre at en genital
respons ikke nødvendigvis er viljestyrt. Genital respons forklares som fysiologiske responser og reflekser i litteraturen
og handler om ereksjon (økt blodfylning i kjønnsorganene)
og lubrikasjon - økt fuktighet i slimhinnene i skjedeveggen
hos kvinner. Et erigert kjønnsorgan er ikke det samme som
et samtykke. Lubrikasjon i penis foreligger som “pre-cum”en væske fra Cowperske kjertler der fint gjennomsiktig slim
Genitale detaljer er viet liten plass i eksisterende modeller. Ofte er det i forskningslitteratur og spørreskjema
som undersøker seksualrespons satt likhetstegn mellom
genital respons og lubrikasjon hos kvinner: dermed
sammenlignes forstyrrelser i lubrikasjon hos kvinner
med ereksjonssvikt hos mannen, men dette er to ulike
fysiologiske reaksjoner. Responsen som vektlegges hos
kvinner er lubrikasjon. Genital respons i form av ereksjon overses om det ikke spørres separat om reaksjon i
klitorisorganet, skjedevegg eller bryster. Hos menn er
ereksjon åpenbar, hos kvinner er mye av reaksjonen
under overflaten og mindre synlig, men hvis kun lubrikasjon vektlegges, diskvalifiserer dette kvinnes evne til å
være seksuelt opphisset uten lubrikasjon. Har hun redusert lubrikajon og sliter med tørr skjede trenger hun
ikke “avstå fra sex”. Man kan i samtale sammen kommunisere andre seksuelle alternativer som kan gjøres
på hennes kropps premisser.
Er klimaks en endestasjon?
Orgasme -Orgasmefasen står tross mange forsøk uten
en enhetlig definisjon (Mah 2001 viser til 26 ulike definisjoner). Ved en orgasme er det oftest en serie ikkeviljestyrte sammentrekninger i bekkenregionen med 0,5
sekunders mellomrom oftest med en varighet fra 3 - 15
sekunder. En orgasme kan komme i én eller flere puljer
(multiorgasmer er flere orgasmer etter hverandre og er
ofte mulig å trene opp for et subjekt). Kinsey viste til at
enkelte kunne bringes til orgasme ved å stryke øyenbryn, ved lett pust på kroppsbehåring eller kun ved
trykk mot tennene. Orgasme er en sum av en rekke
fysiologiske fenomener: sirkulatoriske, respiratoriske og
nevroendokrine samt aktivering av hjernefunksjon i
cortex og i det limbiske systemet. Den psykiske opplevelsen som følger er vanskelig å måle, men beskrives
subjektivt. Orgasmefasen innebærer en intensiv lystfølelse, kvinner får klitorisereksjon, økt blodgjennomstrømning og fylning i skjede, kjønnslepper, muskelsammentrekninger og absorbsjon (Benestad Pirelli 2013) i
skjede og livmor. I tillegg påvirkes bryst, hud og muskulatur i resten av kroppen, pust, hjerteaksjon og blodtrykk. Under denne tilstanden frigjøres oxytocin som gir
personen en følelse av å være tilknyttet - “bonded”,
mild og tilfreds. Man kan ha våt og tørr orgasme og
30
dette gjelder for både menn og kvinner (Leiblum 2006,
Korda 2010).
Avspenning - en tilstand etter klimaks eller oppnådd spenningstopp (orgasme) (Levin 2009). Det blir frigjort prolaktin, endorfiner, og andre hormoner som kan gjøre personen slapp og søvnig. Dette inntreffer etter kort tid, ofte
under ti minutter hos menn og 30 minutter hos kvinner.
For personer som har trent seg til å bli multiorgastiske er
det mulig å “gjeninnhente” seg og oppnå nye orgasmer i
sammenhenger. En modell bør følgelig ikke illustrere en
orgasme som en endestasjon (Kühle-Hansen 2012).
Subjektet komponerer
Noen ganger følger vi faser slik Master & Johnson illustrerer dem, men skal en modell være egnet og speile de
mange variasjoner vi mennesker gjør vår seksualitet på bør
vi være fri “piler” eller andre begrensende rammer. Subjektet kobler og komponerer selv sin nytelse etter helse,
tid, sted, humør, relasjon osv. I møte med andres seksualitet kan det være kolliderende tenningsmønstre: en plukker
og setter sammen fra det indre og det ytre repertoaret. Et
subjekt har eller gjør sin seksualitet langt mer friere enn en
modell kan få oss til å tro. Når tilfellet er at to har kolliderende tenningsmønstre kan man også se mulighetene for å
rekomponere og å skape nye konsepter når “brikkene” er
mer fristilt eller bevegelige og ikke låst av “piler”.
Spontane følelser
Siden én, noen eller alle følelsene eller tilstandene kan
oppstå spontant eller langsomt, bevisst eller ubevisst - i
plikt eller frivillig, påtvunget eller i samtykke bør en modell
ikke binde opp en rekkefølge . Dette er vesentlig ifht overgrep og pliktsex. Subjektet kan ha tiltrekning uten seksuell
opphisselse og en modell bør visualisere at man kan skille
ut seksuelle følelser fra tiltrekning. En antar at det er flere
som kan være tiltrukket av barn enn de som lever det ut
(Langfeldt 2013). Det å skille ut tiltrekning (forelskelse) fra
opphisselse (kåthet) i en modell kan av disse grunnene
være hensiktsmessig.
suelle opphisselsefasen) og orgasme mener vi at det snarere kan være snakk om tilstedeværelse i selvet og å folde
seg og sine følelser og behov ut enn overgivelse som
Whipple antyder. Det er i slike intense øyeblikk at personen kan ha funnet kontakt med sitt dypeste væren og eierskap til egen seksualitet og vi skal være forsiktige med å
redusere denne med ord eller modeller. Som kjent kan
alle kjønn ha genital respons uten subjektiv tenning, noen
ganger er det snakk om rene reflekser. Dette er nyttig innsikt for de som har blitt utsatt for seksuelt misbruk fordi de
kan oppleve at genitaliene lever sitt eget liv. Seksualrespons inneholder fysiologiske reflekser som ikke er viljestyrte. Subjektet kan oppleve at kroppen har opptrådt som
en “forræder” og en pedagogisk modell kan være oppklarende slik at man ikke tolker seksualrespons i genitaliene
synonymt med samtykke.
En kjapp en
Enkelte har slått sammen noen av fasene i seksualrespons
og sett dem under ett. Både lyst, tenning og orgasmeforstyrrelser vil føre til orgasmesvikt, ereksjonssvikt kan være
et mannlig lystproblem o.a. Kvinner kan gå igjennom alle
fire fasene i EPOR, men trenger ikke alltid å ha den ene
fasen før den andre. Et eksempel på dette er at kvinner
kan tilfredsstille seg selv raskt og mekanisk til orgasme
uten å ha seksuell lyst eller opphisselse. Det kan ligge en
pragmatisk interesse bak. Hun kan altså velge å gå rett på
platå og oppnå orgasme for egen hånd eller vibrator og
ikke vente på lysten eller lubrikasjonen (hvis hun ønsker
en rask orgasme for å oppnå avslapning eller
“sovemedisin”). Menn kan likedan “hoppe over” faser hvis
de vil komme fort til utløsning som ved avlevering av en
sædprøve. En morgenereksjon er et eksempel på genital
respons uten forutgående lyst og tenning. En modell må
speile at seksuelle aktiviteter også kan gjøres alene, effektivt eller mekanisk.
Respons uten subjektiv tenning
Lineære eller sykliske modeller viser ikke de ulike friheter
eller mangler på friheter en person kan ha av tilstander
eller seksuelle konsepter. Subjektet kan ha seksuell tilfredsstillelse uten orgasme, som Basson påpeker i figur 3.
Whipple bruker begreper som overgivelse og refleksjon i
fig. 1 og er én blant mange som reduserer subjektets selvhevdelse da slike ord handler mer om å være objekt for
noen eller seg selv. I både platåfasen (den maksimale sek-
31
Ballespreng - putespreng
Avspenning eller våken?
Emisjonsfase (se nedenfor) foregår i hovedsak uten lystige sensasjoner i genitalia. Ved langvarig eller uforløst
genital stimulering vil stuvningsfenomener gi tyngde-,
ubehag eller smertefølelse i genitalia for alle kjønn.
Stuvning i testikler, bitestikler, sædgang eller prostataregionen er beskrevet som “blue balls” eller epididymal
hypertensjon hos menn og kan føre til henvendelser til
helsevesenet (Chalett 2000). Kvinner har også genital
respons utenom lubrikasjon som kan gi symptomer. Om
en bruker begrepet “putespreng” på norsk vil stuvningsfenomen i kvinnelige genitalia i større grad kunne skilles ut fra andre symptomer eller smertetilstander i genitalia (Kühle-Hansen 2012). I forhold til Figur 4 vil slike
tilstander være aktuelle å samtale om under genital
respons når orgasme ved flere anledninger ikke har
vært utløst og kan være en anledning til å invitere pasienten inn i problemet og løsningen. Putespreng kan
forveksles med f.eks. akutt urinretensjon ved periuretral fylning - (uten at det foreligger urinveisinfeksjon)
eller andre trykksymptomer i genitalia. Det har sitt motstykke (dysfunksjon) i form av vedvarende genital
stuvning som kalles persistent genital arousal syndrome
(Brotto 2010). Ord og modeller kan bidra til å rydde opp
i forståelsen av egen kropp.
I henhold til EPOR-modellen vil avslapning etter orgasme kunne innlede søvn. Noen blir imidlertid oppspilt
(våkne) av seksuell aktivitet - det være seg aktivering i
hjerne, hormoner (som adrenalin) eller sirkulatorisk.
Det kan være etter høyt energiforbruk, der f.eks. basalbehov i forhold til appetitt, mat, vann melder seg og
slår inn. Diskusjonen om avslapning etter orgasme kan
være relevant for ytelse i forhold til enkelte idrettsutøvere der problemstillinger omkring avholdenhet foran
konkurranse er bragt på banen. Endorfiner er kroppens
egne opiater, smertestillende (Whipple 1988), og det
har i århundre vært spekulert i om frigjøringer av hormoner i forbindelse med seksuell aktivitet påvirker
dystymi (depresjon) (Manzo 2006).
Orgasme med og uten sprut
For menn skilles det mellom emisjonsfase, ejakulasjon
og orgasme (sædutløsning er todelt, med både emisjonsfase frem til sædblærer og sædavgang): Disse fasene kan forstyrres uavhengig av hverandre. Orgasme
uten sæduttømming kan kalles tørr orgasme - som etter
en prostataoperasjon (mange får retrograd ejakulasjon
til blæren). Ejakulasjon uten orgasme kan skje ved forsinket ejakulasjon, nattlig emisjon eller anorgastisk ejakulasjon. Sæduttømming uten ereksjon sees noen ganger ved ryggmargsskade eller ereksjonssvikt. Menn kan
også være multiorgastiske og er ikke alltid avhengig av
en lang refraktærperiode (Dunn 1989). Multiorgastisk
innebærer ikke nødvendigvis ejakulasjon hver gang - om
det gjør begrepet mer forståelig: og dette kan læres.
Responscyklusen vil ikke alltid og må ikke nødvendigvis
avsluttes med ejakulasjon eller orgasme. Master &
Johnson likestilte orgasme uavhengig av stimulus, mens
mer nøyaktige studier mener å påvise forskjeller mellom klitoral og fremreveggs stimulering i skjeden, og
noen er mer sensitive ved G-punkt stimulering (Levin
2004). Enkelte rapporterer orgasme når de føder, som
norm regner som smertefullt (Harel 2007).
De glemte følelsene
Verken Kaplan eller Master & Johnson fanger opp emosjonelle følelser i sine modeller. Basson derimot har tatt
med motivasjon som en viktig fase. Med motivasjon og
interesse aktualiserer man at en person kan velge eller
velge bort å gjøre noe seksuelt før både seksuell lyst og
tiltrekning er til stede (Toates 2009). Uansett om du er
singel eller i par kan et valg om å gjøre noe seksuelt ha
utgangspunkt i interesse eller planlegging og ikke nødvendigvis en lyst (libido). Dette er aktuelt i forhold til de
som står i en fertilitetsprosess (ved kunstig befruktning)
eller de som velger for eksempel pliktsex. Andre emosjonelle faktorer som man kan savne ved modeller er
følelsen av å være tiltrukket. Forelskelse kan opptre før,
under eller etter en seksuell aktivitet. Er du kun interessert og tiltrukket i samme kjønn vil det å være gift med
et annet kjønn være uholdbart i lengden. En modell i
behandlingssammenheng bør derfor inkludere disse
følelsene. Slik kan man avverge heteronomativitet og
feil fokus i tide når det viser seg at en persons reduserte seksuelle tenning eller respons faktisk skyldes feil
relasjon eller kjønn. Seksualitet er som kjent så mye
mer enn fysiologi og en modell kan med fordel speile
emosjoner som kan ligge forut for handlinger og responser.
Skandinavias bidrag
Lege og spesialist i klinisk sexologi Preben Hertoft og
hans kolleger ved Sexologisk Klinik på Rigshospitalet i
København (Hertoft, 1987) videreførte behandlingsformen fra Master & Johnson. Seksualterapi i Skandinavia
32
fordi denne modellen og diskusjonen er pensum på
sexologistudiene ved mange av universitetene. De fleste sexologene innen NACS har en godt etablert interdisiplinær tilnærming eller et holistisk perspektiv på seksualitet. I tillegg henviser de også ofte til andre profesjoner slik at pasienter først utredes somatisk fordi seksualfunksjonene betraktes som del av de kroppslige funksjonene og deretter får tilbud om seksualterapeutiske
intervensjoner. NACS seksualterapeuter har integrert
kunnskap om seksualfysiologi, seksuelle responser, relasjoner og psykologiske aspekter. Tankene våre er inspirert av denne helhetlige og integrerte tradisjonen som i
mange år har vært praktisert i det nordiske sexologiske
fagmiljøet. En fremtidig modell bør ta på alvor det at
seksualiteten i dagens kultur er mer preget av subjektets ulike komposisjoner eller konsepter enn biologiske
faser. Vi tror det fortsatt kan ventes mye interessant
forskning om dette i fremtiden og ønsker det og diskusjon velkommen.
Modellene for seksualfunksjon sett i forhold til en medikamentell behandling
EPOR-modellen kan brukes til fordel for et biologisk syn
og en medikamentell behandlingsmåte. PDE-5 hemmere fremmer effektivt seksuell respons som ereksjon,
men påvirker i seg selv verken seksuell lyst, tiltrekning
eller interesse, det gjør heller ikke intracavernøs injeksjon (Caverject). Utfordringen blir å finne ut hvordan
fremme seksuell lyst når den er redusert eller fraværende en periode av livet for single eller par. Skal problemer sees i sammenheng må det ligge en modell som
også inkluderer følelser som tiltrekning og interesse, og
som skiller mellom ereksjon og lubrikasjon. En modell
bør kunne speile nyansene som møtes i praksisfeltet og
som pasienten kjenner seg igjen i. Mye kan avhjelpes
innenfor systematiske sexualterapeutiske samtaler og
helhetlige behandlingsmetoder før en pille eller sprøyte
blir introdusert (Rapport fra Kunnskapssenteret nr 2–
2012, Landmark, Almås et al 2012).
Kilder:
ESSM syllabus in sexual medicine Porst/Reisman 2012
Journal of sexual medicine: søk “sexual response curve”
gjennomgang av tittel og abstract (540 treff)
Gjennomgang av referanselister i inkluderte studier
Referanser:
Almås E, Benestad Pirelli E. E. (2006) Sexologi i praksis. Universitetsforlaget (s 142)
Bancroft J, Janssen E. ( 2000) The dual control model of male sexual response: a theoretical approach to centrally-mediated erectile dysfunction. Neurosci Biobehav Rev; 24: 571-579
Bancroft J, Graham CA. (2011) The varied nature of women’s sexuality: unresolved issues and a theoretical approach. Horm Behav;
59: 717-729
Basson R. (2005) Women’s sexual dysfunction: revised and expanded definitions. Canadian Medical Association Journal: 172(10):
1327-33
Benestad Pirelli E. E. (2013) Menns seksualitet. Foredrag i Fransk
sal, Nasjonalgalleriet, Oslo, 20. november
Brotto (2010) Women’s Sexual Desire and Arousal Disorders J Sex
Med 2010;7:586–614
Chalett, J.M.; Nerenberg, L.T. (2000). "Blue Balls": A Diagnostic
Consideration in Testiculoscrotal Pain in Young Adults: A Case
Report and Discussion". Pediatrics 106 (4): 843
deGroat WC, Booth AM. (1980) Physiology of Male Sexual Function. Ann Intern Med;92:329-331
Dunn ME, Trost JE. (1989) Male multiple orgasms: A descriptive
study Archives of Sexual Behavior Volume 18, Issue 5, pp 377-387
Frederickson BL, & Roberts TA (1997). Objectification theory.
Toward understanding women`s lived experiences and mental
health risks. Psychology of Women Quarterly, 21, 173-206
Harel D, (2007) Sexual Experiences of Women during Childbirth,
Dr.grad., Institute of advanced studies of sexuality, San Francisco
USA.
Havelock Ellis (1906) The Mechanism of Detumescence Studies in
the Psychology of Sex, Volume 5
Hertoft, P. (1987) Klinisk sexologi. Munksgaard, København
Hite, Shere (1976) The Hite Report. New York, Dell Publishing Co.
Inc.
Janssen E, McBride KR, Yarber W, Hill BJ, Butler SM. (2008) Factors
that Influence Sexual Arousal in Men: A Focus Group Study. Arch
Sex Behav; 37: 252-265
Kaplan HS. (1979) Disorders of Sexual Desire and Other New Concepts and Techniques in Sex Therapy. New York, NY: Brunner/
Hazel Publications;
King (2011) Are there different kinds of female orgasm? Arch Sex
Behav (2011) 40:865–875
Korda, Goldstein, Sommer (2010) The history of female ejaculation J Sex Med;7:1965–1975
Komisaruk, Barry R. and Beverly Whipple, (1991) Physiological and
perceptual correlates of orgasm produced by genital and nongenital stimulation. Proceedings of the First International Conference on Orgasm. Bombay: VRP Publishers, 69-72.
33
Kühle-Hansen S. (2012) Onanikunsten - en orgasme er ikke en endestasjon. Foredrag på Cupidofestivalen (september 2012)
Manzo (2006) Implementation of a sexual therapy program in a
group of women with mild or moderate depression and anxiety
symptom in comorbidity with a sexual dysfunction Terapia Psicologica 24 (2) 161-8
Kühle-Hansen S. (2012) Vibratorens historie. Foredrag på Norsk
Teknisk Museum, Senkveld (februar 2012)
Masters WH. Johnson VE. (1966) Human Sexual Response. Boston,
MA: Little, Brown;
Kühle-Hansen S. (2012) Kjenn dine tenningsmønstre! Foredrag på
Norsk Teknisk Museum (januar 2012)
Kühle-Hansen S. (2009) Berøringenes kjemi. Foredragsrekke på
Sykehusmuseet Ullevål, Oslo universitetssykehus (juni-sept. 2009)
Metz, M.E., & McCarthy, B.W. (2007). The "Good-Enough Sex"
model for couple sexual satisfaction. Sexual and
Relationship Therapy, 22, 351-362
Landmark BF. Almås E. et.al (2012) Effekt av seksualterapeutiske
intervensjoner for seksuelle problemer. Rapport nr 2-2012 Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten, Oslo.
Langfeldt T. (2013) Seksualitetens gleder og sorger. s 47-55 Fagbokforlaget
Leiblum S. Needle R. (2006) Female ejaculation: Fact or Fiction.
Current Sexual Health Reports;3:85–8.
Levin RJ. (2001) Sexual desire and the deconstruction and reconstruction of the human female sexual response model of Masters
and Johnson. In: Everaerd W, Laan E, Both S, editors. Sexual appetite, desire and motivation: energetics of the sexual system. Amsterdam: Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences;. pp. 63–93
Levin RJ. van BW. (2004) Sexual arousal and orgasm in subjects
who experience forced or non-consensual sexual
stimulation—A review. J Clin Forensic Med;11:82–8
Levin RJ. (2004) An orgasm is ... who defines what an orgasm is?
Sex Relationship Ther 2004; 19: 101–07
Levin RJ (2008) Critically revisiting aspects of the human sexual
response cycle of Masters and Johnson: correcting errors and suggesting modifications. Sexual and Relationship Therapy, 23:4, 393399
Levin (2009) Revisiting Post-Ejaculation Refractory Time—What We
Know and What We Do Not Know in Males and in Females
(Review) J Sex Med 6:2376–2389
Perelman M. (2009) The sexual Tipping Point: a mind/body model
for sexual medicine. J Sex Med 6: 629-632
Sand M, Fisher WA. (2007) Women’s endorsement of models of
female sexual response: The nurses sexuality study. J Sex Med
2007; 4: 708-719
Tiefer, L. (1991) Historical, scientific, clinical and feminist criticisms
of "the Human Sexual Response Cycle" model. Annual Review of
Sex Research, 2, 1-23
Toates, F. (2009). An Integrative Theoretical Framework for Understanding Sexual Motivation, Arousal, and Behavior. Journal of
Sex Research 46 (2–3): 168–193
Whipple, B., & Komisaruk, B. R. (1988). Analgesia produced in
women by genital self-stimulation. The Journal of Sex Research,
24(1), 130-140
Whipple B. (2002) Women’s sexual pleasure and satisfaction. A
new view of female sexual function. The Female Patient;27:39-44
WHO Defining sexual health: Report of a technical consultation on
sexual health, 28–31 January 2002. Geneva, World Health Organization. Framework for action: http://whqlibdoc.who.int/
hq/2010/WHO_RHR_HRP_10.22_eng.pdf
Working Group on A New View of Women’s Sexual Problems. A
new view of women’s sexual problems. Electronic Journal of Human Sexuality 2000;3. http://www.ejhs.org/volume3/
newview.htm
Mah K. Binik YM (2001) The nature of human orgasm Clinical
Psychology Review, Vol. 21, No. 6, pp. 823 – 856
34
MEDLEMSNYTT
L
ederen av NFKS har ordet.
TEKST: ELSA ALMÅS, PROFESSOR, INSTITUTT FOR PSYKOSOSIAL HELSE VED UNIVERSITETET I AGDER
Jeg har nå startet min tredje periode som leder av
Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Motivasjonen for å
gå inn enda en gang, er at vi fremdeles mangler et
statlig ansvar for behandling av seksuelle problemer i
Motivasjonen for å gå inn enda en
gang, er at vi fremdeles mangler et
statlig ansvar for behandling av seksuelle problemer i Norge.
i Norge. Det er et tålmodighetsarbeid å holde på med – i
1975 anbefalte WHO i en rapport at alle land burde ta
ansvar for å utdanne helsepersonell i forhold til å gi seksualopplysning, rådgivning og terapi for å oppnå bedre seksuell helse i befolkningen. Det første organiserte utdanningsprogrammet i sexologisk rådgivning ble etablert ved
Universitetet i Agder i 2001. Vi har til nå utdannet over
200 sexologiske rådgivere, som er i virksomhet over hele
landet, men det er fremdeles mye arbeid å gjøre, ikke
minst med å lage gode arbeidsforhold for sexologer, og
rimelige behandlingstilbud for klienter!
Første prioritet for styret nå er å arbeide i forhold til myndighetene i forhold til å etablere offentlige stillinger for
sexologer. I den forbindelse vil vi arbeide for at NACSautorisasjon som spesialist i sexologisk rådgivning eller
klinisk sexologi, skal bli et kvalitetsstempel som bidrar til
at de som søker hjelp vet at de møter en person som har
profesjonell bakgrunn for å hjelpe!
Styret har laget et forslag til organisering av sexologiske
tjenester som vil bli presentert for myndighetene. Dette
forslaget kan du finne på NFKS sine nettsider.
Det er også viktig å se hva som skjer internasjonalt! De
nordiske landene har mange fordeler i forhold til andre
land, ved at vi har en mer liberal tradisjon i forhold til seksualitet enn mange andre deler av verden. Vi har en seksualpositiv tradisjon i de nordiske landene som forplikter!
Vi kan og bør gå i spissen internasjonalt for å arbeide for
seksuell helse, på alle plan. Det er mye å gjøre, både når
det gjelder seksualopplysning, rådgivning, og terapi.
Sexologi har tradisjon for å være en tverrfaglig profesjon,
Elsa Almås
som arbeider ut fra et bio-psyko-sosialt perspektiv (Engel,
1980), og på grunnlag av PLISSIT-modellen (Annon and
Robinson, 1976). Det er imidlertid ulike måter å tolke
disse begrepene, det pågår en debatt om
”medikalisering” av behandling av seksuelle problemer,
der det finnes mange ulike standpunkter. Mens noen
mener at psykologisk behandling er overflødig i en verden
der man etter hvert har fått gode medikamentelle tilbud
(Rowland, 2007), mener andre at rådgivning og terapi er
helt nødvendig for å ivareta kompleksiteten i seksualiteten, og også når det gjelder seksuelle problemer (Riley,
2007, Seftel, 2007).
På samme måte som innen alle andre fagområder, har
man vært opptatt av å ha forskningsmessig grunnlag
(evidens) for den behandlingen som tilbys. Det har vært
laget mange evalueringer av ulike behandlingsmetoder,
inkludert den evalueringen som ble gjort av Nasjonalt
Kunnskapssenter for Helsetjenesten her i Norge, som
publiserte sin rapport i 2012 (Landmarket al., 2012). Det
er grunnlag for å si at de behandlingsmetodene som
eksisterer hjelper, men etter hvert som dette blir klarlagt,
oppstår nye problemstillinger: Hvilke metoder fungerer
for hvem, under hvilke forhold, med hvilke terapeuter? I
forhold til komplekse problemstillinger, er det nødvendig
med komplekse løsninger, men det kan også være nødvendig å sortere litt i kompleksiteten. PLISSIT-modellen
egner seg godt for å rydde, og sexologiske rådgivere er
utdannet for å kunne sortere: Hva dreier dette problemet
seg om? Hva slags kompetanse er nødvendig her? Er det
mulig å oppdrive denne kompetansen? Sexologiske rådgivere er på ingen måte allvitere, de er tilhører selv ulike
profesjoner, som trenger å samarbeide: sykepleiere,
35
fysioterapeuter, sosialarbeidere, vernepleiere, familieterapeuter, psykologer, leger, for å nevne noen. I Norge har vi
de siste årene sett at leger og psykologer har blitt mer
eller mindre borte fra sexologiforeningen, mens deres
kompetanse er av stor viktighet i forhold til å arbeide for
seksuell helse, og i mange land, blant andre i Frankrike,
spiller leger en dominerende rolle i det sexologiske miljøet
(Giamiet al., 2009).
Sexologi er et bredt fagfelt, og den beste måten å få et godt inntrykk av mangfoldet og bredden, er å delta på internasjonale
kongresser. Første mulighet nå er Istanbul, kanskje vi sees der?
Vi har laget to undersøkelser om ”Hvem er sexologene i
Norge” , en i 2001 (Almås and Giami, 2006) og én i 2011
(Almås and Almås, 2012). En sammenligning av disse undersøkelsene blir publisert i nr. 1, 2014 av ”Sexologies –
European Journal of Sexual Health”, som er tidsskrift for
European Federation for Sexology (EFS). På grunnlag av
denne internasjonale publikasjonen, vil vi også lage en
norsk versjon for ”Sexologi” – denne kommer også neste
år!
Almås C, Almås E. Who are the sexologists? 2001-2011. Eleventh Congress og the European Federation of Sexology; September 20-22; Madrid 2012.
Et av de store spenningsområdene inne sexologifeltet for
tiden, er forholdet mellom seksualmedisin på den ene
siden, og det som gjerne blir kalt ”psyko-seksuell terapi og
rådgivning på den andre siden. Denne motsetningen kommer til uttrykk i diskusjonen om medikalisering, og viser
seg ved at vi har flere foreninger for sexologi, og der de
som er mest medisinsk orientert, SSSM/ESSM og ISSM
(Scandinavian-, European- og International Society for
Sexual Medicine), har vært knyttet opp til farmasøytisk
industri, med de etiske utfordringer det innebærer. Reglene for sponsing har blitt strengere, hvilket i en periode
betød at ikke-medisinere ikke kunne sponses, og hvor
kravene var at en viss prosentandel på kongressene måtte
være medisinere. Dette førte til at de seksualmedisinske
kongressene ble svært medisinsk orienterte, og at mange
sponsormidler ble borte fra de organisasjonene som omfattet en større andel ikke-medisinere.
Almås E, Giami A. Sexology as a challenge to the health care system: The Norwegian version? Sexologies Europan Journal of
Sexual Health. 2006;15:35-43.
Annon J, Robinson CH. The Use of Vicarious learning in the Treatment of Sexual Concerns. In: Lo Piccolo J, Lo Piccolo L, editors.
Handbook of Sex Therapy. New York and London: Plenum Press;
1976, p. 35-56.
Engel GL. The Clinical Application of the Biopsychosocial Model.
A J Psychiatry. 1980;137.
Giami A, Chevret-Méasson M, Bonierbale M. Recent evolution to
the profession of sexologists in France. First results of a 2009
survey in France. Sexologies: European Journal of Sexual Health.
2009;18:238-42.
Landmark BF, Almås E, Bruborg KG, Fjeld W, Haaland W, Hammerstrøm K, et al. Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Oslo: Systematisk kunnskapsoppsummering2012. Report No.: Nr x-2012 Contract No.: Nr x2012/327.
Riley A. Commentary on Rowland´s Article. J Sex Marital Ther.
2007;33:461-6.
Rowland D. Will Medical Solutions to Sexual Problems Make
Sexological Care and Science Obsolete? Journal og Sex and Marital Therapy. 2007;33:385-97.
Seftel A. Medical Solutions to Sexual Problems Continue to Make
Sexological Care and Science Essential to the Successful Treatment of male ED. J Sex Marital Ther. 2007;33:467-8.
Foto: Anne Kristine Bergem
Det ligger i liten grad reell faglig uenighet til grunn for at
det er flere organisasjoner, og i 2014 vil ESSM og EFS arrangere en felles kongress i Istanbul, 29. januar til 1. februar. Jeg vil oppfordre alle til å reise på denne kongressen både for å markere mangfoldet i sexologien, men også
for å bli kjent med det! Det er mulig å få svært rimelige
hotellrom i Istanbul, og det er også mulig å få rimelige
flybilletter. For oss i Norge er det kanskje litt underlig å se
at leger må betale 600 Euro, mens sykepleiere, forskere,
psykologer o.a. betaler 250 Euro for kongressen. I dette
ligger det kanskje også større fagpolitiske motsetninger?
Det er viktig at du opplyser at du er medlem av EFS ved
påmeldingen, rett og slett fordi inntektene fra kongressen
fordeles ut fra hvor mange deltakere hver organisasjon
mobiliserer. Du finner lenken til kongressen under
”Kalender” på NFKS sin nettside.
Elsa Almås
36
MEDLEMSNYTT
B
okanmeldelse –
Seksualitetens gleder og sorger
av Thore Langfeldt.
TEKST: VICTOR VALDERAUNE, HØYSKOLELEKTOR HØYSKOLEN I NORD-TRØNDELAG.
Det er ikke ofte det utgies nye lærebøker om seksualitet i Norge, men tidligere i år kom Thore
Langfeldt ut med sin nye bok.
«Jeg skrev denne boken for det var enda ting som ikke var
belyst innenfor feltet», sier Langfeldt på spørsmål om
bakgrunn for en ny bok. Om en skal driste seg til en tolkning av en slik uttalelse ville en kunne si at Langfeldt her
ønsker å sette tidligere forståelse til side for en ny tolkning av seksualitetens gleder og sorger..
Boka griper fatt i utviklingen av seksuell identitet og samfunnets preging av den «reproduktive diskurs» opp gjennom tiden. Han viser til at religion og samfunnsstruktur
har satt sitt preg på utviklingen, og gjør det fortsatt. Gjennom å gi et bilde på det seksuelle mangfoldet i denne
boken, beskriver han noe av de sosiale og psykologiske
utfordringene med det å være et seksuelt individ. Gjennom dypdykk i ulike sider av seksualiteten sparer Langfeldt ikke på egne meninger i boka, men han begrunner
meningene godt. Boken griper vidt, og åpner for refleksjon omkring vår tradisjonelle tenkning rundt seksualiteten.
Boka oppleves som personlig, samtidig som den må sies å
være er et godt supplement til faglitteraturen.
Langfeldt har lang fartstid som psykolog, spesialist i klinisk
psykologi og klinisk sexologi. Han har gitt ut en rekke bøker innen sexologifeltet: Han har tidligere skrevet bøkene
Barns seksualitet, Sexologi og Erotikk og fundamentalisme
– fra Mesopotamia til Kvinnefronten.
I tillegg har han blitt slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs
Orden for hans innsats for norsk psykologi, sexologi og
terapi i 2011.
37
H
VORDAN “MENN” KONTROLLERER “SINE KVINNER”
TEKST: LEIF STRØM, ADVOKAT
Redaksjonen ønsker å knytte kontakter med andre fagrupper og tilliggende fagområder.
Denne gangen har vi derfor invitert advokat Leif Strøm til å komme med innspillspill.
Etter flere års advokatpraksis og et utstrakt samarbeid
med psykologer og annet helse- og sosialpersonell, har jeg
for lengst innsett at de som trenger hjelp, trenger langt
mer enn juridisk bistand.
Det jeg vil med dette innlegget er for første å gi en oversikt over en del av de problemstillinger jeg som advokat
har møtt i mitt møte med mishandlede kvinner.
Men jeg vil samtidig understreke at selv om min praksis så
langt i det alt vesentlige omfatter kvinner i tradisjonelle
parforhold, så viser forskning at lignende problemstillinger finnes også i lesbiske og homofile forhold. I tillegg forekommer det også at menn blir mishandlet av sine kvinner,
men her må man påregne at mørketallene er store. Et
særlig problem med de sistnevnte grupper at deres problemer er ikke bare tabubelagte, men at de opplever en
form for dobbelt tabu. Men som sagt min erfaring fra
praksis er i hovedsak basert på kvinner som utsettes for
mishandling, og jeg vil i fortsettelsen fokusere på dem.
Det er ellers mitt håp at noen av de som selv er utsatt vil
lese dette og gjenkjenne seg selv, eller andre kvinner de
har en relasjon til, da min erfaring er at altfor mange
(særlig ressurssterke) kvinner ikke har innsett at de selv
lever i et mishandlingsforhold.
Det annet jeg vil med dette innlegget er å bevisstgjøre
både dommere, kolleger og andre fagfolk på denne
problematikken.
Mange er nok fullt klar over det som her beskrives, men
er de flinke nok til å stille de riktige spørsmål når kvinner
får såkalte uforklarlige plager av fysisk og/eller psykisk
karakter, eller er det ”Bare et lite sammenbrudd” som
Ebba Haslund så treffende engang sa det.
Et annet og meget sentralt spørsmål er om mine advokat
og dommerkollegaer i tilstrekkelig grad har forstått at de
arbeider mot samme mål og at pasienten/klienten er helt
avhengig av at alle hjelpere kommuniserer godt med
hverandre. Mange kvinner opplever dessverre at de roper
så høyt de kan i helse- sosial og jussjungelen, men at de
Leif Strøm
likevel ikke blir hørt eller mistrodd. Det skyldes delvis også
at mange i psykologisk forstand «slagrammet», de finner
ikke selv ordene, og de som finner de rette ord blir som
regel ikke trodd.
Med dette som bakteppe vil jeg redegjøre for de erfaringer jeg har med kvinnelige klienter som har vært utsatt for
ulike former for mishandling av sine menn, og har på bakgrunn av dette gjort meg følgende refleksjoner:
De menn som mishandler sine kvinner synes å benytte
følgende metoder:
Hersketeknikk
Indoktrinering av hvordan kvinnen oppfattes av sine omgivelser:
Utseende, vekt, kroppsfasong, klær, sminke
Adferd (klosset, snakker for mye, fremstår som dum),
ganglag.
Fungering i hjemmet, kritikk av husarbeid og omsorg for
barn
Resultat: Føler seg dum, ubehjelpelig og helt avhengig av
38
mannens instrukser om hvordan hun skal « forbedre» seg.
Hele tiden redd for å gjøre noe «galt».
Sex vil normalt være et samspill som ivaretar begge parters ønsker og behov, med gjensidig respekt for hverandre.
Straffereaksjoner
Med andre ord det bør være en fin balanse i dette som
begge nyter godt av.
Mange menn som behandler sine kvinner på denne måte
liker også og straffe dem. Straffen kan være av både fysisk
og psykisk karakter.
Det største faremomenter her er at fordi han har fått
kvinnen til å tro at hun har gjort noe «galt» så vil mange
selv mene at de har gjort seg fortjent til straffen, men
samtidig vil de fleste kvinner underbevisst føle at noe er
fullstendig galt, og det vil ofte resultere i frustrasjoner
som kan utvikle seg til psykiske reaksjoner.
Kvinnens psykiske problemer
Både kvinnen selv, mannen og hennes øvrige familie og
omgangskrets, vil selvsagt merke hennes psykiske problemer, men de færreste – og ofte heller ikke kvinnen selv –
vil sette mannens psykiske mishandling av henne i sammenheng med hennes psykiske problemer, da hans mishandling skjer i det skjulte og er et «ikke-tema».
Hennes psykiske problemer vil derfor brukes mot henne
som et bevis på hvor uegnet hun er både som mor og
ektefelle, og føre til økt sympati for mannen som «holder
ut med henne».
Fysisk mishandling og trusler
Slag, spark, dytting, vridning av armer og kvelertak m.m.,
gjerne etterfulgt av trusler om mer vold eller drap, begrunnes ofte med at dette er straffen for det ene eller det
andre, som påstått dårlig husarbeid eller lignende.
Seksualitet
Seksualitet er et mye brukt maktmiddel, og kan spenne
over et stort spekter, helt ifra kvinner som nektes adgang
til den sex de selv ønsker, og til ren voldtekt ofte kombinert med fysisk mishandling.
Det som dessverre ofte skjer er at balansen langsomt forskyves i form av stadig større grad av dominans av kvinnen
som i mange tilfeller utvikler seg til seksuell mishandling.
Mange kvinner vil da reagere med å bli ytterligere psykisk
og fysisk skadet.
Forholdet til barna
Mange av de kvinner jeg her omtaler har barn, og barna
blir nærmest uten unntak trukket inn i konflikten.
Dels fordi de selv blir eksponert for vold ved enten selv å
bli mishandlet, eller fordi de har vært vitne til voldsutøvelsen.
Da forholdet mellom mor og barn nærmest uten unntak er
meget sterkt, blir dette også et viktig virkemiddel i mishandlerens makt over kvinnen. Dette viser seg særlig ved
samlivsbrudd, der han vil true med å ta fra henne barna.
Samlivsbrudd
Mange kvinner er så utsatt at de søker tilflukt ved Krisesenter der de aller fleste får god hjelp, men altfor mange
lar seg overtale av mannen til å komme hjem til ham, noe
som i svært mange tilfeller fører til nye overgrep.
For noen er opphold på Krisesenter starten på samlivsbruddet, mens andre er sterke nok til å bryte ut på egen
hånd, men for en kvinne som er fysisk og psykisk nedbrutt
og som plutselig er blitt eneforsørger så er ikke livet særlig
enkelt. Jeg har inntrykk av at det vanskeligste er å få den
bistand, den forståelse og den støtte de fleste trenger.
Sex vil normalt være et samspill som ivaretar begge parters ønsker og behov, med gjensidig respekt for hverandre.
Med andre ord det bør være en fin balanse i dette som
begge nyter godt av.
Det som dessverre ofte skjer er at balansen langsomt
forskyves i form av stadig større grad av dominans av
kvinnen som i mange tilfeller utvikler seg til seksuell mishandling.
39
Hva er psykisk mishandling ?
Min erfaring er at den psykiske mishandling består av
noen eller alle de virkemidler som her nevnt, bruk av sex,
sinneutbrudd, systematisk nedbryting av selvtilliten ved
stadig påpekning av hvor du og hjelpeløs hun er m.m.
Kort sagt så forsøker jeg å bidra med å svekke (fortrinnsvis
kutte) de sterke bånd som knytter henne til mishandleren,
i den hensikt å hjelpe henne til å gjenvinne kontrollen over
seg selv.
Det handler i det alt vesentlige om total kontroll fra mannens side, som har mange likhetstrekk med det mobbeoffer opplever.
Jeg har derfor utviklet noe jeg kaller «Juridisk Terapi», som
bygger på det som her er nevnt, og hvor jeg prøver å skape en plattform bygd på tillit og forslag til praktiske juridiske løsninger.
For noen går dette så langt at de opplever seg invadert av
mannen på den måte at de mer mindre mister kontrollen
over seg selv og blir helt avhengig av mannens styring.
Som et praktisk eksempel kan nevnes kvinner som er i en
rettsak om barnefordeling med mishandleren som motpart.
Det mest spesielle er at mange opplever at denne kontrollen fortsetter også i lang tid etter at forholdet er avsluttet
i form av en slags «fjernstyring».
Slike saker innledes med et møte hos Familievernkontoret
som dessverre mange av mine klienter ikke opplever som
positivt, da de opplever at mannen også sjarmerer megleren til å ta sitt parti.
Det ligger særlig godt til rette for dette hvor mannen har
jevnlig samvær med barna som utover samværet i seg
selv, gir en anledning til fortsatt kontakt med kvinnen.
Kvinner uten selvstendig oppholdstillatelse i Norge
Omtrent halvparten av de kvinner jeg bistår er utenlandske statsborgere med en oppholdstillatelse knyttet til ekteskapet, de har alle fått høre at hvis de forlater mannen så
blir de kastet ut av Norge.
Som hovedregel er dette riktig, men det finnes viktige og
praktiske unntak.
For eksempel de som har barn med en norsk mann, har
barn som er norske statsborgere som kan gi rett til ny
tillatelse, og de som kan sannsynliggjøre mishandling har
rett til nytt opphold uavhengig av mannen.
Manglende forståelse og troverdighet
Mange av mine kvinnelige klienter med en mishandlingshistorie opplever at selv om de overvinner skammen over
det de har blitt utsatt for og forteller det som har skjedd,
så blir de ikke trodd.
Noe av årsaken er at svært mange av de mishandlende
menn fremstår ellers som kloke, sjarmerende og omsorgsfulle, og ikke minst taleføre.
Kunsten å gjenfinne seg selv
Det neste som skjer er at det skal være et Konflikt- og forsoningsmøte i domstolens regi, som betyr at man møter
mishandler og hans advokat, dommeren og hans rådgivende psykolog i et relativt trangt møterom.
Med det normalt trange møterommet som arena, vil kvinnen ta med sin egen advokat, men vil ikke kunne ta med
egen psykolog eller andre støttespillere.
Med den maktubalanse som er etablert mellom partene,
så er det stor fare for at han gjør henne så usikker at hun
svarer det hun vet at han forventer, og risikerer og bli
sittende igjen med en mye dårligere avtale enn hva hun
egentlig ønsker.
Dette er det selvsagt hennes advokats oppgave å forhindre, men dessverre er ikke alle mine kolleger tilstrekkelig
bevisst på dette, og ikke så rent få mener at slike tema
som vold og mishandling må holdes utenfor forhandlingene, da de eller forstyrrer meglingsprosessen.
På grunn av lang erfaring er jeg for min egen del blitt veldig bevisst de psykologiske spill som pågår mellom han og
henne, og forbereder henne på dette, og søker deretter
etter beste evne å hindre at han klarer å «psyke henne
ut».
Jeg gjør blant annet dette ved å oppfordre henne til å fortelle meg mest mulig om det jeg omtaler som de ”mørke
hemmeligheter” som i all hovedsak består i ulike former
for mishandling.
Min oppgave som advokat er å informere den enkelte
kvinne om sine rettigheter, samt bistå henne i å oppnå
det hun har rett på så langt det er mulig, men dette betinger også at jeg etter fattig evne forsøker å forstå den
psykososiale situasjon hun befinner seg i, da det ellers vil
bli tilnærmet umulig å kommunisere med henne.
40
Hensikten er at når hun omsider får fortalt dette til noen
så blir hun som regel noe lettet, og han merker med engang at noe har skjedd, og at deres små hemmeligheter
ikke lenger deles bare av dem, og det synes som om
«maktsirkelen» brytes eller i alle fall svekkes i betydelig
grad.
På denne måte mener jeg at har et godt grunnlag for å
sørge for at hennes stemme og ønsker blir hørt gjennom
hele prosessen.
Dette eksempel og den metodikk som er nevnt gir dels
grunnlaget for å gjennomgå de kommende juridiske prosesser og dels den psykologiske utredning/behandling
som jeg anbefaler 95% av denne type klienter å gjennomgå, med et bra resultat.
Slik jeg ser det, er vi advokater helt avhengig av et godt
samarbeid med gode psykologer og andre fagpersoner for
å kunne gi fullverdig bistand, da vår profesjon jusen, tross
alt bare er en ramme, og denne ramme må fylles med
andre fag som f. eks. psykologi.
I den rettslige prosess vil ellers den faglige bistand fra
psykologer og andre også ha en heldig ”bivirkning”, ved at
rapporter og vitneprov fra disse kan være avgjørende for
en rettslig avgjørelse til fordel for kvinnen.
Foto: Svein Øverland
Foto: Svein Øverland
41
MEDLEMSNYTT
N
ACS Konferansen i
Aalborg 04.-06.10.13
TEKST: VICTOR VALDERAUNE, HØYSKOLELEKTOR HØYSKOLEN I NORD-TRØNDELAG,
Utrolig bra konferanse! – det er tilbakemelding fra
deltakere på konferansen vi har snakket med.
Konferansen 2013 ble arrangert i Aalborg, en liten,
ryddig og velstelt by i nordre del av Danmark.
Taxisjåføren som fraktet meg til konferansen beskrev
byen som deilig, med lite kriminalitet, og en by bevisst
på forskjønnelse. Her prøver vi å ivareta det gamle
samtidig som vi må gi rom for det nye –«Det er dejligt å
se hvordan de får det til», sier taxisjåføren.
«Sexology
A
multidisiplinary
approach», var konferansetittel på
Hovedkonferansen for NACS dette året.
Det må en bare si seg enig i. Spennet i tema var stort,
ikke minst i forhold til tid. Her svinger det fra
Dinosaurenes tid –til neste konferanse i Malmö 2014.
Professor Emeritus Gøran Burenhult fra Uppsala
Universitet presenterte arkeologisk dokumentasjon på
at mennesket ikke har endret reproduksjonsmønstre de
siste 100 000 år. Kulturelle, ideologiske, politiske og
religiøse overbevisninger i den moderne verden
overser evolusjons- og genetiske data til fordel for
politiske, religiøse og ideologiske korrekte oppfatninger
av hvordan vårt samfunn skal regulere seksualiteten.
Han hevder at alle data er tilgjengelige, og blir totalt
oversett av det moderne samfunn. «Vi er ikke mer
seksualiserte nå enn vi har vært opp gjennom tidene»,
sier han.
Professor Emeritus Gøran Burenhult fra Uppsala
Universitet var overbevisende i sitt fremlegg av
arkeologiske bevis for at mennesket gjennom alle tider
har hatt ulikheter i kjønnsroller, og hvordan vi ser etter
våre barn. Han har reist verden rundt og samlet
informasjon om mennesker og deres kulturer fra tidlige
tider og frem til i dag. Den ideelle tid for amming er ca
fire år i følge prof. Burenhult. Det er den tiden barnet
"henger fast" i mor i andre kjente primitive kulturer. I
disse kulturene eksisterer ikke mentale sykdommer i
samme grad.
Kathrine Zeuthen var kanskje en av de som var i andre
enden av skalaen. Zeuthen tok for seg barns seksualitet
med tittelen: Child Sexuality and sexual trauma.
«Vi bekrefter utviklingen av barns seksualitet når vi på
best mulig måte lytter til den med sammen åpenhet
som den er uttrykt», sier Zeuthen. Hun understreker
viktigheten av at barna får utvikle sin seksualitet
gjennom å være akkurat så nysgjerrig som de trenger.
42
Det er etter Freuds argumentasjon grunnlaget for den
seksuelle utvikling. «I tillegg trenger vi å ha
oppmerksomhet til vår egen måte å lytte på», hevder
Zeuthen.
Seksualitet og funksjonshemming var og et tema på
denne konferansen. Asgerbo Persson og Michelle Miller
stilte spørsmål om i hvilken utstrekning samfunnet
lever opp til at funksjonshemmede skal ha like
rettigheter som andre, De utfordret også sexologene i
forhold til hvilket ansvar ligger på de med sexologisk
kompetanse i den sammenheng.
Penisstørrelse, redsel for ikke å være utviklet ordentlig,
usikkerhet i forbindelse med samleie var ting som kom
frem når Osmo Kontula fra Finland presenterte en
undersøkelse om hva gutter egentlig hadde behov for å
vite om sex.
Konferansen har så mange fasetter og interessante
tema, at om en ikke gjør det overgrep det er å utelate
noen, blir vi nødt til å skrive et eget nr. om
konferansen.
Asgerbo Persson , Foto Stine Kühle-Hansen
a multidisiplinary approach» – og det viste denne konferansen til det fulle!
Faglig høy kvalitet og et velsmurt arrangement gjør at
det absolutt må sette av neste konferanse 18-21 september i Malmö, Sverige. For å få et lite blikk på den er nettsiden allerede opprettet på www.nacs2014.se
Verdt å ta med seg!!
Det eneste en kan kritisere ut fra konferansen, må
være tettheten i programmet. Men her kan en
argumentere med seg selv, for skal en få med mye er
det en nødvendighet å korte inn på noe. Denne
konferansen hadde ingen parallellsesjoner, og det er
undertegnede glad for. Å måtte velge bort noe til fordel
for noe annet her ville vært vanskelig.
Nacs konferanse lever opp til sitt gode rykte. Denne
konferansen hadde overskriften «sexology –a
43
MEDLEMSNYTT
W
AS - konferansen i Brasil
TEKST: STINE KÜHLE-HANSEN, STYREMEDLEM NFKS
Få deltakere
To bidrag fra Norge
World Association for Sexual Health (WAS) holdt konferanse i
Porto Alegre 21.– 24. september. Fire fra Norge tok reisen til
Brasil; en fra styret i NFKS, en fra Helsedirektoratet, en fra Sykehuset Innlandet og en fra Cupido. Det deltok for øvrig få medlemmer fra Skandinavia. Det er litt over 11 000 medlemmer i
WAS, det var knapt 1000 deltakere innom konferansen i Brasil.
Mindre oppslutning enn det pleier å være. En grunn kan være
at arrangørene underveis skiftet både sted og dato.
Norges to foredrag holdt Brynjar Landmark.
Det ene foredraget hans tok utgangspunkt i
Forskningsoppsummeringen fra Kunnskapssenteret. Tittelen var “Sex therapy – does it
work? A systematic review". Det andre foredraget tok utgangspunkt i ikke-utgitt forskning
om overgrep.
Gold Medal
Medlem?
WAS har to typer medlemskap; organisatorisk og individuelt
(enkeltmedlemmer har ikke stemmerett ved generalforsamling). Blant organisasjonene som er medlemmer finner vi regionale, internasjonale, nasjonale og faglige foreninger som arbeider innen sexologi. Vår forening er medlem og har vært det
lenge. Medlemsfordeler inkluderer et abonnement på International Journal of Sexual Health. Er du medlem av NFKS er du
også medlem av WAS.
WAS deler ut anerkjennelse og Gold Medal.
Denne gang ble Lars Gösta Dahlöf fra Sverige
og León Roberto Gindin fra Argentina tildelt
gullmedaljer. De har begge i en årrekke utmerket seg innen det sexologiske fagfeltet både
innen det kliniske fagfeltet og det utdanningsmessige feltet. Sistnevnte har publisert over
200 artikler og utgav en bok om mannens seksualitet allerede i 1987.
Konferansen 2013
WAS 2015
Når vi i Norge hadde høst hadde Brasil vår, med andre ord, det
var behagelige temperaturer. Porto Alegre har få engelskspråklige selv om byen har høyest utdanningsnivå i Brasil. Årets konferansetema lød: “Sexual issues straight from the heart” og programmet bar preg av tverrfaglige perspektiver. Konferansen
hadde delt programmet i sju ulike hovedområder: 1) Biomedisinsk forskning (grunnleggende, fysiologiske, farmakologiske), 2) Kliniske tilnærminger (medisinsk, psykologisk og sexologisk), 3) Seksualitet og utdanning, seksualundervisning, 4) Sosial, atferds- og historisk-forskning (ikke klinisk), 5) Folkehelse /
Epidemiologi / offentlig politikk, 6) Seksuelle rettigheter, tiltak
og påvirkningsarbeid, 7) Etikk, prinsipper, praksis og problemer
(alle områder/disipliner).
Neste WAS-konferanse holdes i den asiatiske
storbyen Singapore 25.—28. juli 2015. Dette
blir den 22. Congress of World Association for
Sexual Health. Finn mer om program, priser
og frister på nettsiden til WAS:
http://www.worldsexology.org/news/events/
44
MEDLEMSNYTT
WAS generalforsamling
Søndag 23. september ble det holdt generalforsamling i over to
timer. Viktigste nyheter fra WAS sentralt er at Rosemary Coates
fra Australia gikk av som president. Hun tok ordet innledningsvis og forklarte at hun har vært sykmeldt etter operasjon og
stedfortredende president for WAS har vært Kevan Wylie, UK.
Valgkomiteen la frem forslag til nytt styre for WAS 2013-15 med
Kevan Wylie som ny president, Maria Perez-Conchillo (Spania)
som visepresident og Ganesan Adaikan (Singapore) som generalsekretær. De ble stemt inn av generalforsamling. Valg av
andre verv var mer omstendelig. 21 deltagere fra ulike land
kom frem og presenterte seg foran forsamlingen. Stemmesedler ble delt ut, og 19 av dem ble valgt inn etter skriftlig avstemning blant fremmøtte.
Foto Stine Kühle-Hansen
World Sexual Health Day
Rådgivende komite består av:
Rosemary tok i sin tid initiativ til World Sexual Health day (4.
september), med fokus på seksuell helse, rettigheter og utdanning. Ideen om denne Verdensdagen har fengt an internasjonalt
siden den første gang ble avviklet i 2010. Det er ulike temaer
hvert år. I år ble dagen markert i 35 land. Finn World Sexual
Health day på Facebook.
Pierre Assalian (Canada)
Jaqueline Brendler (Brazil)
Antón Castellanos-Usigli (Mexico)
Cristina Tania Fridman (Argentina)
Alain J. Giami (France)
Yuko Higashi (Japan)
Osmo Kontula (Finland)
Lotta Löfgren-Mårtenson (Sweden)
Sara Nasserzadeh (USA)
Nytt på nett
Det er laget ny nettside og den står finske Tommi Paalanen som
prosjektleder av. En annen nyhet er at WAS etablerer en ny
database og retningslinjer for sexologisk forskning. Vi må følge
med fordi dette det vil blir en fagressurs for alle medlemmer av
WAS.
Neste WAS-konferanser
Dr. Ganesan Adaikan inviterte til neste WAS kongress i juli 2015,
i Singapore. Det er foreslått mulige vertsland for WAS 2017,
men det er ennå ikke avgjort om det blir Mexico eller Praha.
Pedro Nobre (Portugal)
Tommi Paalanen (Finland)
Luis Perelman-Javnozon (Mexico)
Narayana Reddy (India)
Elna Rudolph (South Africa)
Nadine Terrein Rocatti (Mexico)
Marlene Wasserman (South Africa)
Nye folk i WAS
Generalforsamlingen valgte ny administrasjonen for foreningen.
De nye ledere og medlemmer av den rådgivende komité er listet opp nedenfor:
President: Kevan Wylie (UK)
Vice-President: Maria Pérez-Conchillo (Spain)
Immediate Past President: Rosemary Coates (Australia)
Immediate Past President: Rosemary Coates (Australia)
45
Å ville det
Ville det ordentlig
Ville det slik at det stikker og brenner
Ville det slik at det gjør vondt
Å gjøre det
Gjøre det slik at det stikker og brenner
Gjøre det slik at du eller det brenner opp
Av Svein Øverland
46
Montasaje av Helge Torvunds dikt, Vidar Lunne - diktogslikt.com
47
H
va skjer?
Det er mye spennende som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Husk å se innom kalenderen på
foreningens hjemmeside http://www.klinisksexologi.no eller på Facebook. Og tips oss gjerne!
Welcome to Glamour Night!
July 16, 2012 · glamourfestaften
Life only becomes as much fun as we choose to make it.
Therefore, if you appreciate a good party, enjoy dancing,
like to dress up, simply like to be happy or would like to
become happy, We invite you to share a fantastic night with us.
http://glamourfestaften.com/category/general-information
Flere nyheter og kalender finner du på:
www.klinisksexologi.no
48
49
NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI
NORWEGIAN SOCIETY FOR CLINICAL SEXOLOGY
INNMELDINGSSKJEMA FOR NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI
Navn:……………………………………………………………………………………………..
Adresse:………………………………………………………………………………………….
E-post:…………………………………………………………………………………………....
Telefon:……………………………………………………………………………………........
Innmeldingsdato/år:…………………………………………………………………………
Yrke:……………………………………………………………………………………………….
Utdannelse:……………………………………………………………………………………..
Arbeidssted:…………………………………………………………………………………….
Motivasjon for ønsket medlemskap:
…...................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................
...........................................
Kontingent i Norsk Forening for Klinisk Sexologi:
Individuelt medlemskap: 650 kroner
Studentmedlemskap: 350 kroner for fulltidsstudenter
Send søknaden via e-post til: [email protected]
eller i posten til: NFKS / Torunn Bratvedt Larsen, Bjørnenga 22 C, 1364 Fornebu
Søknaden din blir behandlet av styret i NFKS, og vi kontakter deg så fort som mulig. Søknad mottatt dato/år:
Organisasjonsnr. 984 573 715
Leder
Elsa Almås
Storgaten 42
4876 Grimstad
E-mail: [email protected]
Kasserer
Torunn Bratvedt Larsen
Sekretær
Tore Borg
Bjørnenga 22 C
1364 Fornebu
E-post: [email protected]
Arendalsgate 14
0463 Oslo
E-post: [email protected]
50