Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen FOTO: Jofrid Landa SIDE 12 SIDE 6 SIDE 4 Tina om Marita Bo Marita blir ikke kvitt meg! Terje Aulie og Odd Gjøen Til stede i mørket Tommy Byggstøyl Det er aldri for sent Nr. 4 – 2012 – 20. årgang Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975. Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet. Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. Mercy House: et sted i Skedsmo for mennesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende livssituasjoner. Positive personlighetsendringer Det skjer så mye fint for tiden, at det noen Maritastiftelsen med deg som leser Ma- ganger er vanskelig å prioritere hva som ritanytt og som støtter oss. De sterkeste får plass i Maritanytt. I dette nummeret har suksesshistoriene er noen ganger de vi vi valgt å fokusere primært på fengselsar- ikke kan fortelle. Men historien til Tina på beidet og Marita Bo. side 12 og Tommy på side 4 og om Ida i Alt vi ikke kan skrive om både de og vi har valgt å dele med deg. Noe av den sterkeste drivkraften for oss Om du er forelder til noen som er i en lig- som jobber i Maritastiftelsen, er å kunne nende situasjon, kan forhåpentligvis disse bevitne de mange store, positive person- historiene være med på å tenne et håp. forrige nummer, er noen eksempler som lighetsendringer som skjer hos mange av de som er hos oss. Både hos de som er i Julen – lysets og håpets høytid arbeidstrening i Maritabutikkene, hos bru- Jeg skriver dette i november, og vi nærmer kerne av Maritakafeen, i fengselsarbeidet, oss jul. Noen har vært redd for at jorden på Marita Bo og i andre sammenhenger. skal gå under i desember 2012 i henhold Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. Veldig mye av dette kan vi ikke skrive om til en profeti hos maya-folket. Jeg deler Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig da det hører hjemme i den personlige sfæ- ikke denne frykten. Men desember har i strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt. re. Jeg har selv valgt å være åpen om mitt årtusener inneholdt en annen symbolikk. Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant liv, både fortid og nåtid, men jeg har stor Siste del av desember er nemlig vinter- forståelse for at mange ønsker å sette en solverv. I år faller denne dagen på 21. de- strek over det negative som skjedde i for- sember. Denne dagen er den korteste og tiden. For noen handler dette om hensynet mørkeste i året, men det positive er at fra til familie, for andre er det bare rett og slett og med vintersolverv så snur det fra å ha for vondt å rippe opp i. Noe av jobben vår blitt stadig mørkere til å bli stadig lysere. i Maritastiftelsen er å være medvandrere Dette er også tidspunktet da vi feirer Jesu for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957. www.teenchallenge.com sammen med mennesker som foretar en fødsel. Det diskuteres blant de lærde om Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen fi- meget utfordrende og til tider smertefull denne datoen er korrekt i forhold til Jesu nansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. reise fra en vond fortid inn i en ukjent og til fødsel, men for meg passer tidspunktet tider skremmende fremtid. Folk flest opp- perfekt! I likhet med mange av de som MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo lever det vanskelig å forlate sin komfort- får hjelp gjennom Maritastiftelsens arbeid, Telefon: Telefax: E-post: Webside: Fnr: Bankgiro: Ansv. redaktør: Trykk: Layout: sone – d.v.s. de omgivelser og handlinger opplevde jeg et liv preget av mørke og man er vant til. Tenk da hvilken utfordring smerte, men siden Verdens Lys, Jesus, (+47) 22 04 54 00 (+47) 22 04 54 10 [email protected] www.marita.no NO 971275898 3000 17 15050 Leiv O. Holstad 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic det er å bevege seg inn i et helt nytt liv! Jeg opplever det til tider frustrerende å ikke kunne dele alt det fine som skjer i kom inn livet, har mørket gradvis måttet vike for lyset. Ønsker alle våre lesere med dette en God og en Riktig Jul! Av Bjørn Olav Thune Maritastiftelsen på TV Maritastiftelsen er nå med i en ny TVsatsning. Serien heter En ny start og vises på TV2 søndager klokken 18.00. i desember og januar. Stiftelsen får 40% av budsjettene dekket av det offentlige. Resten må hentes inn andre steder. Noe tjenes inn gjennom bruktbutikkene våre, men gaver fra private og organisasjoner er helt avgjørende for driften. Teamet som filmer seks programmer om Maritastiftelsen som skal gå på TV2 i desember og i januar var til stede og filmet under Boot Camp. Derfor er eksponering i media veldig viktig. Stig Morten Seierstad og Thomas Doull samlet sine tropper fra Marita Bo og Monsterbedriften til Boot Camp på Helgelandsmoen i høst, noe som kanskje vises på TV også. Det var harde femkampøvelser som sto på programmet. Armhevinger, diverse hinder, fire mann på ett skipar sammen, boksing og øksekas- Marita Bo var med på TV Norges ”Den hemmelige millionæren”, hvor Cecilie Laeskogen (nr 3 fra venstre) som driver Sundvolden Hotel gikk undercover. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger etter programmet. Folk blir oppmerksomme på det arbeidet vi gjør. Stig Morten (t.v.) er med i ny TV2 serie. ting på blink. Gutta hadde litt av en rekord å bryne seg mot. Bjørn Riiber er tidligere norgesmester og har gjennomført øvelsen på noe over 2 minutter som ikke er langt unna verdensrekorden. For våre gutter tok det lengre tid, men hensikten med øvelsene var å hjelpe hverandre fram til mål. Leiv Holstad mente at ”monstrene” gjorde det bra. ”Skulle ikke tro de hadde gjort noe annet hele livet” sa han. Deltakerene Juan og Milan var enige: ”Det var hardt, vi kan se blåmerkene, men vi føler dem ikke.” Stig Morten Seierstad syntes Boot Camp var en fantastisk opplevelse; ”Å sitte rundt bålet og ha fellesskap i lavvoen, og ikke minst det at noen er villige til å bruke så mye tid sammen med oss, er fantastisk.” Følg med på TV2 og se hva som skjer… Etter ”Den hemmelige Millionæren” ble vist på TV Norge høsten 2012, kom det også Cecilie Laeskogen for øre at Maritastiftelsen var på utkikk etter en eiendom for folk som kommer ut av soning, som har vært på rehabilitering eller som har kommet litt ut på “sidesporet”. Hun og mannen Tord åpnet opp for at Maritastiftelsen kan pusse opp og disponere eiendommen Elstangen ved Tyrifjorden for en periode. Laeskogen Milan (t.v.) og Juan i lavvoen på Boot Camp FOTO: Trond Akerholdt, Zoran Zivancevic har også bidratt med noe inventar til bo- og arbeidskollektivet. Innflytting pågår i disse dager. MARITANYTT | Nr. 4/2012 3 Det er aldri der. Likevel sprakk jeg i perioder på perm, for jeg hadde så mange sår og problemer i livet, og manglet en arena å dele det, sier Tommy. Han prøvde å jobbe som lærling i onkelens firma, men siden han fortsatte å ruse seg, skjønte for sent han at han måtte vekk og dro til Bergen for å gå på bibelskole. På bibelskolen møtte han Selma, og etter åtte måneder giftet de seg. – Hun ble ”kjempeadvart”, og jeg forstår jo det, sier Tommy. – Det første året holdt jeg meg rusfri, men jeg fikk en ”sprekk” det andre året. Etter bibelskolen gikk det bra en lang periode, de ble fosterforeldre til Tommys nevø og Tommy fikk seg jobb i Av Jofrid Landa Halden. Men med et liv som ikke-narko- Tommy Byggstøyl har jobbet i Maritastiftelsen i to år og har en sentral plass i serien ”En ny start”, som handler om Maritastiftelsen og blir vist på TV2 i desember 2012 og januar 2013 søndager klokka 18.00. I serien følger vi Tommy i det arbeidet han gjør på Maritakafeen, og vi ser også hans forsøk på å hjelpe sin rusavhengige søster. Tommy var selv en hard misbruker og har erfart mange oppturer og nedturer, men de siste tre årene har det gått mye bedre. han å drikke vin. – Ett glass ble fort til man og i en respektert jobb, begynte to og flere flasker for meg, og snart begynte jeg med narkotiske stoffer igjen. Skjebnesvanger kveld En torsdag kveld har brent seg fast i minnet. Tommy var tom for kokain og dro til byen for å kjøpe stoff, som han tok en stor dose av. Han dro innom svigermora for å levere noe og da begynte det å Tommy & tiger’n på Plata blinke og svartne for ham. – Jeg kjørte derfra, men på veien forsto jeg at det holdt på å svartne helt for meg. Det siste Tommy husker er at han parkerte i en busslomme, for siden å våkne opp på sykehuset tilkoplet masse slanger. Han hadde fått i seg en dødelig dose ecstasy og heroin. – Jeg hadde vært så despe- Familie på kjøret tok avstand, for de visste ikke hvordan rat på å få i meg noe, og hadde blitt lurt. Tommy ble født i Norge, men i 1988 flyt- de skulle takle det, sier han. En sosionom kom på besøk, og hun sa vokste opp. Foreldrene hadde bakgrunn Beholdt troa på Gud at jeg måtte prate med noen om hvordan med stoffmisbruk, og halvannet år gam- Etter en tids misbruk av hasj og kokain, problemene mine egentlig var, ikke hva mel mistet Tommy faren under tragiske begynte han på amfetamin. – Jeg ble lø- jeg ville at andre skulle tro. Politiet hadde omstendigheter. – Mamma gjorde sitt pegutt for folk tilknyttet mafiaen i Stock- funnet restene av stoffet han hadde kjøpt beste og prøvde å skape nytt liv rusfritt holm og fikk tak i store mengder amfeta- i bilen, men Tommy møtte en politimann for meg og mine to søstre, forteller Tom- min som jeg solgte. I 2002 stakk han av som forsto situasjonen hans. – Han sa til my. – Vi hadde det veldig bra og levde fra miljøet og dro til Kristiansand. – Jeg meg: ”Du trenger ikke fengsel, du tren- beskytta i menigheten vi gikk i. Men da dro til onkelen min, og han fikk meg inn ger å få hjelp”, og han ordnet meg en Tommy var 17 år, fikk mora tilbakefall og på senteret ”Møtet med Jesus”, hvor jeg psykolog, forteller Tommy. – Det startet familien havnet på gata. – Det førte til ble halvannet år. – Jeg beholdt troen min en prosess, der jeg lærte å åpne meg noen år på kjøret for oss. Folk rundt oss og hadde også en radikal omvendelse og fortelle. strengt at nå måtte sannheten frem, og tet familien til Uppsala i Sverige der han 4 MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa Det er aldri for sent amfetamin og gode kontakter, inntil det ble tragedie på tragedie. Det var når jeg var skikkelig langt nede jeg forsto at dette går ikke, sier Tommy, som selv kaller Mitt vitnesbyrd er med mine knall og fall, for at folk ikke skal tro det er over og gi opp, det er alltid håp, mener Tommy Byggstøyl. det å komme opp av grisebingesituasjonen. – Man kommer til seg selv oppi bingen, det har skjedd flere ganger for meg. Når du har trynet langt nedi gjørma, ser du at det ikke er godt. Spesielt når jeg har ”sprekt” og vært langt nede Når karusellen stopper og støtta meg. Samtidig har vi alltid hatt har jeg hatt sterke Guds-opplevelser. Da – I mange kristne sammenhenger kan det det godt sammen, selv om jeg ikke har føler jeg at Gud har vært nærmest, midt i bli mye halleluja, men jeg er ikke der. hatt det bra hele tiden. Selma og Tommy min egen elendighet, sier Tommy. – Han Det kan være lett å være på et rehabi- har også blitt foreldre. – Dette er veldig har gitt meg mot til å starte på nytt, og literingssenter, skjermet fra samfunnet, stort for meg, sier Tommy. Jeg hadde for meg har det funket å gjøre det i sam- men det er noe annet å forholde seg til aldri trodd jeg skulle få oppleve noe funnet, ikke på et rehabiliteringssenter. det vanlige liv i samfunnet, som å be- sånt. Sønnen vår betyr alt for meg. Jeg tale skatt og ta vare på familien, mener er utrolig glad og stolt over min lille fa- Tommy. – Jeg er frelst av nåde, men vir- milie, smiler ham. keligheten er her og nå. Etter å ha ruset Hva er forskjellen på Tommy nå og for ti år siden? – Jeg er mer ærlig, tør å fortelle hvordan meg i så mange år, så er det en vei å gå, Drømmesituasjon i Marita en jobb å gjøre og mange ting skal på Tommy møtte Leiv Holstad første gang i høre. Tommy ønsker å jobbe mer med plass. Jeg er ikke flau over å innrømme Flekkefjord, et møte som førte til at han forebyggende arbeid ovenfor ungdom det egentlig er, ikke det jeg tror alle vil at det tar tid og det har til nå tatt meg ti begynte å jobbe i Maritastiftelsen i 2011. og drømmer om et herberge i Oslo, der år. Har du levd i en karusell og stopper – Hadde det ikke vært for Marita, hadde folk fra gata kan komme inn og sove. opp, blir du svimmel, men det stabilise- jeg kanskje droppa å være med i en kris- Han og Selma drømmer også om et rer seg etter hvert, sier han. – Man møter ten sammenheng. Jeg har ofte kjent meg sted hvor de kan ta til seg barn, drive et ting både i seg selv og i møte med andre misforstått i kristne miljøer med min bak- barnehjem enten i Norge eller utlandet. og man trenger hjelp til å lære å leve. For grunn som rusmisbruker. Jeg føler min noen går det fort og for andre, som meg, plass i Guds rike er på gata, blant de Klandrer ikke familien tar det lengre tid. Sannheten er at når du utslåtte menneskene, sier han. På Mari- blir frelst og slutter med stoff, så ligger takafeen, i Maritabutikken og i det fore- Har du klandra familien din for at du havna på kjøret? utfordringen i ikke å begynne med stoff byggende arbeidet får jeg oppleve at – Nei, alle tar egne valg som man må ta igjen, forteller Tommy. – Mitt vitnesbyrd jeg kan bruke det negative, de vonde konsekvensene av. Man kan ikke skylde er med mine knall og fall, for at folk ikke opplevelsene, sprekkene og nedturene på bakgrunn, familie eller annet, mener skal tro det er over og gi opp, det er alltid mine til noe positivt, for å gi andre men- Tommy. – Kanskje har man ikke fått de håp. Det gikk i stykker, men det er lov å nesker håp. Jeg føler at jeg i Marita blir beste forutsetningene, men man har an- starte på nytt. tålt, sett, akseptert og kan bli korrigert, svar for eget liv og må ta ansvar for egne og det er en drømmesituasjon for meg, handlinger. Jeg står til ansvar for mine sier Tommy. handlinger og mitt liv, ingen andre. Etter Hva betyr familien for deg? – Selma sier til meg: ”Nå, Tommy, be- hvert skal det bli så stabilt at uansett hva gynner du å bli den mannen jeg visste Opp av grisebingesituasjonen du kom til å bli en dag!” – Men det har – I oppveksten ble det mye teologi og må gjøre dette for egen del, ikke for an- tatt tid. I sommer hadde vi vært gift i preken om hva som er rett og feil. For dre. Det er vanskelig å starte på nytt, for som kommer, så tåler det alt. Men man seks år og hun har virkelig fortjent kon- meg har det blitt veldig enkelt, fortel- du møter deg selv i døra og du må svel- gens fortjenestemedalje i gull for å være ler Tommy. – Jeg har skjært det ned til ge stoltheten, skammen, tilgi deg selv gift med meg. Hadde det ikke vært for at evangeliet er den fortapte sønnen og begynne på nytt. Det jeg ønsker å formidle med mine oppturer og nedturer Selma, så hadde det gått rett til helve- som møter en nådig Far, så gudsbil- te, utbryter Tommy. – Jeg må gi henne det mitt har forandra seg mye. Jeg var er at livet ikke er over, det er fremdeles ros for det, for hun har stått med meg kongen på haugen og livet var bra med håp, avslutter Tommy. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 5 Fengselsarbeid har vært en del av Maritastiftelsens virksomhet så lenge organisasjonen har eksistert. Det holdes jevnlige møter på Ullersmo Landsfengsel, Ila Fengsel og forvaringsanstalt, alle Oslos tre fengsler i tillegg til Gjøvik og Halden fengsel. De innsatte som ønsker ytterligere kontakt får besøk og oppfølging. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten et tett og godt samarbeid med fengselsprestene. Vi har pratet med to av dem om deres hverdag i en noe annerledes menighet. Til stede i mørket Av Jofrid Landa Terje Aulie begynte som prest på Oslo Fengsel Avd. A i Oslo i 1995. Han hadde lite kunnskap om livet inne i et fengsel, men sier i dag at dette er det beste stedet han kan tenke seg å jobbe som prest. Terje Aulie synes han har en meningsfylt og rik prestetjeneste i Oslo fengsel. livsstil må man klare å skape noe nytt, få en annen historie enn kriminalitet og rus, og da er det viktig med ettervern. I en annerledes virkelighet – Det er så lett å skylde på alle andre og ikke ta ansvar for eget liv, forteller Terje. – Vi kan ikke ta ansvar for livet til folk, men vi kan tilrettelegge og støtte de som ønsker å endre kurs. Alt har sin tid. Når noen er i mørket nytter det ikke bare å peke på en blå himmel. Man må gå inn i mørket sammen med dem og forsøke å vise dem at det tross alt er en vei ut, mener han. – Jeg har vært her lenge nok til å se at mange har fått øye på den blå himmelen, sier Terje. alltid vært stor, sier Terje. – Jeg presser Har det å være fengselsprest forandret ditt bilde av Gud? meg ikke på, men alle vet hvem jeg er og – Kanskje mer menneskebildet mitt, sier tar selv kontakt, så det blir mange sam- Terje etter å ha tenkt seg om. – Mennes- – Etterspørselen for fengselspresten har taler. Presten har også gudstjenester og ket er mer enn det som det presterer, de legger opp møter mellom de innsatte og innsatte er mer enn det de gjør. Noen ulike menigheter og organisasjoner som diskusjoner som foregår i kirken interes- Maritastiftelsen, Kirkens Bymisjon, Frel- serer meg ikke lengre, avrunder Terje. – katolske kirke. – Maritastiftelsen er en Betydningen av å få en ny identitet for kirken, men for meg er det kanskje seriøs og tung aktør og de innsatte setter – Mange av de jeg snakker med sliter det, fordi min virkelighet er annerledes. sesarmeen, Storsalen menighet og Den Det er ikke det at det er uviktige tema entydig pris på tilbudet, sier Terje. – Det med fordømmelse og skam, både i for- betyr mye at det kommer noen som bryr hold til egen familie og til samfunnet, sier seg og at man blir sett av noen andre. – Terje. Selve livssituasjonen kan vi ikke Oslo Fengsel Det er også viktig å kunne tilby arbeids- gjøre noe med, men vi kan ta del i li- ■■Oslo Fengsel består av tre avdelinger; praksis for innsatte som er på vei ut fra delsen ved å lytte og være der for dem. ■■Avd. B: Mottaks og varetektsenheten, fengselet, slik dere i Maritastiftelsen gjør, Samtalene handler om det den innsatte ■■Avd. A: Boenheten; dom og varetekt fortsetter Terje. – Det å få arbeidserfa- selv ønsker. Mange historier handler om ■■Avd. C: Stifinneren (tilbud til innsatte ring med rammer rundt seg og være nær fravær og mishandling. Terje opplever at mennesker som bryr seg, er klart noe mange av de innsatte kommer tilbake i mange trenger. For mange er det skrem- fengselet. Noe av grunnen til det mener mende å vende tilbake til ”det normale han er at mange får en ”kjeltring-iden- samfunnet”. Mange setter også pris på titet”. – Har man vært kjeltring i 15 år, å bli knyttet opp til et kristent miljø, der blir dette fort en del av selvbildet, mener man har noe å tro på, sier Terje. Terje. – For å komme ut av en kriminell 6 MARITANYTT | Nr. 4/2012 rusavhengige) ■■Fengselet har nærmere 400 plasser til mannlige innsatte, Avd. A har ca 150 innsatte ■■Oslo Fengsel avdeling A er fra 1851 og er det eldste fengsel som er i drift i Norge FOTO: Jofrid Landa Håpsbærer Odd Gjøen hadde et rikt liv som sjømannsprest og menighetsprest, da et hjerteinfarkt forandret livet. – Da helsa svikta, måtte jeg ta det roligere og få et mer strukturert liv, sier Odd, som fikk tips om jobben som fengselsprest ved Ullersmo fengsel. de fattige og syke som var nederst på rangstigen. Man kan dra en parallell til det i dag i fengselet, mener Odd. – Her sitter det mennesker som ikke nødvendigvis er fattige, men de har enten falt eller er i ferd med å ”falle utenfor” samfunnet. Fengsel er en midlertidig løsning og virker ikke rehabiliterende på alle, sier Odd, som i likhet med Terje påpeker at flere kommer tilbake. Han tror mange er kriminelle Odd Gjøen har vært fengselsprest ved Ullersmo fengsel på Kløfta siden 2004. Siden første dag i 2004 har Odd likt job- fordi de søker spenningen. – Spenning er Ullersmo Fengsel ben. – Presten er etterspurt, for det er et i utgangspunktet noe livsbejaende og po- ■■Ligger i Ullensaker kommune trøkk å være innsatt og mange har behov sitivt. Noen er hekta på biler, fotball eller ■■190 plasser med høyt sikkerhetsnivå; for å prate. Mange av de innsatte har en ekstremsport og det virker som noen er mannlige innsatte med lange tro og søker det religiøse, fordi de trenger hekta på kriminalitet. Spenningen i krimi- straffedommer for alvorlig noe større enn seg selv i livet. Flere spør nalitet, det kick’et, er noe man ikke snak- kriminalitet, varetektsinnsatte og seg hvorfor de havnet her og prøver å ny- ker så mye om eller om hvordan det skal utenlandske innsatte tolke livet. Det er mye ærlighet blant krimi- rehabiliteres, mener Odd. ■■Avd. ”Kroksrud” har lavere nelle, også på svakheter og feil, sier Odd. sikkerhetsnivå og 60 innsatte, muligheter for sysselsetting. ■■Ca 200 ansatte FOTO: Jofrid Landa Å falle utenfor Lidelse og religiøs lengsel Hva samtaler de innsatte med deg om? – I Det nye testamentet leser vi at Jesus – Det kan være religiøst, at de har en tro levde blant folk som falt utenfor nettverket, de ønsker skal få en større plass i livet. MARITANYTT | Nr. 4/2012 7 Håpsbærer Noen ønsker mer av Gud, få bety noe sett både underet og mørket, så jeg har til å bryte den onde sirkelen gjennom for andre og gjøre noe meningsfylt når vel kanskje ikke en naiv tro. Når mennes- personlige relasjoner til innsatte og byg- de kommer ut, forteller Odd. – Samtalen ker lider, går det ikke hus forbi. Mange ge nettverk ute, mener Odd. kan også handle om følelsen av urett- er fanget i sin egen fortid og overdre- ferdighet, om dommen eller det å være ven griskhet. Selv om livstørsten er god, Den nye veien uskyldig. Det kan være ting i fengselet kan folk her dra begjæret litt vel langt. man ikke er fornøyd med eller at man Jakten på lykke gjennom rus, penger og Hva er det beste med jobben som fengselsprest? blir diskriminert pga hudfarge. Flere vil festing kan skade mennesker mer enn – Den gode opplevelsen når noen fin- snakke om familieforhold, fortsetter Odd det gjør godt. ner en ny vei, troens vei, og er sultne opplever samlivsbrudd når de kommer Marita ”treffer folk hjemme” sker å hjelpe folk på den veien når de i fengsel. – Det er en uavklart smerte, vil det selv og når de spør etter det. Det der en tredje part er involvert og barn og Hvordan er samarbeidet med Maritastiftelsen? ektefelle blir offer. En del av straffen for – Det er en flott gruppe av flere grun- pler eller etterfølgere, blir et sterkt ut- den innsatte er at den tredje part også ner. – Det er et før og etter soning, og trykk for en som har fulgt mye rart tid- lider. Andre igjen ønsker å snakke om vi må ha noen samarbeidspartnere der ligere. Og spørsmålene som reiser seg drømmer og livet som venter de etter ute, sier Odd, som mener at Maritastif- er: ”Skal jeg gi etter for fristelsene der fengselsoppholdet, som rehabilitering, telsen og Frelsesarmeen står i en sær- ute, skal jeg hevne meg, eller skal jeg skole, arbeid og menighet. stilling der. – Det er også vanskelig å la det være”, sier Odd. – Det kan være tappende å se mye bitterhet og hat, men og viser til at nær 70% av de innsatte på å lære mer, forteller Odd. – Jeg øn- at Jesus sier at han vil gjøre oss til disi- Presten har en viktig rolle, mener kommunisere godt på tvers av kulturer Odd. – Når man sitter i fengsel blir man og man må ”treffe folk hjemme”, noe jeg jeg har sett folk som over tid beveger kanskje mer åpen for å snakke om de føler Maritastiftelsen gjør. Dere kjenner seg ut av dette. Det fineste jeg ser er store spørsmålene i livet, som mening, til gateperspektivet og har kompetanse når noen innsatte begynner å tenke på lidelsen og døden. på å møte folk i fra slike situasjoner. De andre og at noen begynner å hjelpe an- innsatte setter dessuten pris på de som dre innsatte, avslutter Odd. Hva tenker du om å formidle håp i et fengsel med så mye lidelse? blir som et friskt pust for den innsatte, – Som prest kan jeg få være en håps- en smak av det sivile liv og et tegn på at bærer. Gode drømmer er særlig viktig ”jeg lever”, sier han. – Å være i fengsel i fengselet. blir beskrevet av noen som å være sosi- kommer til samlingene. Marita-gjengen Odd tror at jobben som fengselsprest alt død, for man er isolert og utestengt har forandra gudstroen hans. – Jeg har fra livet. Sosiale grupper har innflytelse Vil du vite mer om fengselsarbeidet til Maritastiftelsen eller har du lyst å være med som frivillig medarbeider? Kontakt Anders Søyseth, [email protected] tlf: 958 47 117. Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67, Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected] Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 -17.00, lørdag: kl. 10.00 – 16.00 8 MARITANYTT | Nr. 4/2012 For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: [email protected] Åpningstider: Tirs 17.00 - 20.00, lørdag kl. 11.00 - 14.00. Varer kan også leveres utenom åpningstiden: Man-fre kl. 09.00 - 15.00 innenfor Av Bjørn Olav Thune og utenfor Han var en godt voksen mann fra Balkan Utenfor murene noen å be sammen med, og han fortalte som satt i fengsel i Oslo. Der begynte Så gikk tiden og han ble løslatt. Neste meg hvor han pleide å gå for fellesskap han å gå på Maritasamlingene og an- gang jeg traff ham sto han og sang og og bønn. Øynene hans gnistrer når han dre treff så ofte han kunne. Han hadde takket Gud sammen med mange andre ser på meg og han snakker alltid ganske aldri før lest i Bibelen og hadde ikke noe på et ”Bønn for Oslo”-møte i Filadelfia hurtig på et noe gebrokkent norsk, så forhold til kristne menigheter. Et nytt ka- Oslo vinteren 2010. Han hadde tydelig- jeg må spisse ørene for å få med meg alt. pittel startet da han åpnet bøkenes bok. vis opplevd noe under soningen som – Du Bjørn Olav, sier han, - det virker også virket utenfor fengselets murer. På som om mange som kaller seg kristne her Innenfor sommeren samme året møtte jeg ham i landet har et likegyldig og ubevisst for- Jeg husker veldig godt at lederen for igjen på gata og han hadde fortsatt en hold til sin tro? Han har gjort seg noen fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, kom sterk tro på Jesus. Vi snakket sammen betraktninger og forklarer hva han me- oppglødd hjem fra en Maritasamling i om et problem og jeg husker at han ner: – Det er jo fint med kristen kultur og Oslo Fengsel i 2009. Han var i fyr og flam- sa: – Det er ikke noe problem for Jesus konserter rundt i kirkene og slikt, men alt me. Det var en av de innsatte som hadde vet du, han fikser det. Han var blitt vant handler jo om å leve nær Jesus, være be- tatt tak i ham for å fortelle noe viktig. Han til å be og få bønnesvar. Vi utvekslet tele- visste og dele vår tro med andre, mens vi sa: – I august for et halvt år siden sto du fonnummer og en periode sendte vi sms venter på at Jesus skal komme tilbake og Guds rike blir virkelig. Mange leser bøker der framme med hendene utstrakt og sa med oppmuntringer og bønner til hver- at Gud står hele tiden med hendene ut- andre. Så skjedde det som noen ganger om åndelige emner for å få svar, men de strakt mot deg og ønsker fellesskap med skjer, at både mobilen og simkortet ryker. må lese Bibelen! De trenger ikke andre deg. Det er du som må ta tak i det og Jeg mistet nummeret hans og kom ikke bøker. Det er det som er bra! avslutter han. da får du kontakt, sa du. Du garanterte på det litt vanskelige navnet hans. Det var vel å ta litt hardt i, tenker jeg, men det er tydelig at møtet med Gud og også at dersom vi virkelig søkte Gud og ikke bare tullet med det, så ville vi finne Gledelig gjensyn troen på Bibelen har gjort noe med min ut av det. Jeg gikk rett tilbake på cella Gleden var derfor stor da vi støtte på venn som nesten ikke kan diskuteres el- mi og gjorde som du sa og det virket! hverandre på vei til trikken høsten 2012. ler motsies. Den boka har fått skylda for Jeg begynte å lese i Bibelen og tror nå Han var fortsatt en tydelig bevisst, en- mye opp gjennom historien, men at den på Gud og har tatt imot Jesu ord. Senere gasjert og overbevist mann som vet hva gjør folk av kriminelle av forskjellig slag pratet jeg også et par ganger med man- han vil. Han snakket om hvor mye Ma- er jo ikke å forakte. nen før han sonet ferdig dommen sin. Da ritasamlingene betydde den gang han Vi opplever ofte at det skjer slike ting var han opptatt med å bli kjent i Bibelens satt inne. Han husket veldig godt Willy på møtene våre i fengslene. Takk til alle dere som er med og støtter arbeidet bøker og hadde mange spørsmål til oss Danielsen, Trond Akerholdt og underteg- på samlingene. Jeg la merke til at han var nede, blant annet. Nå var han opptatt av sånn at vi kan fortsette. For mange be- veldig ivrig og oppriktig. hvordan jeg hadde det, om jeg hadde tyr dette forskjellen mellom liv og død. MARITANYTT | Nr. 4/2012 9 Av Bjørn Olav Thune Det virker! Jan Dørum, foredragsholder i Maritastiftelsen, har den siste tiden besøkt en del ungdomsskoler. Her er et knippe av tilbakemeldinger etter hans besøk. Hei! Syntes både foredraget og filmen var kjempebra! Husker det aller meste fra hva du fortalte, og jeg lærte kjempemye jeg aldri hadde hørt om før. Selv den beste kan bli dratt med ned om man begynner med farlige stoffer. Alt du sa satte preg på meg. Det som gikk aller mest inn på meg var nok historien du Selv om Jan Dørum farter mye rundt i landet trives han også på Maritakafeen fortalte om livet ditt. Nå har jeg i alle fall tatt mitt valg: NEI TIL STOFF! Jan Dørum reiser med Maritafilmen Etter filmen og foredraget ble jeg mer narkoman er. Det fikk meg til å tenke på og mer oppmerksom på hva det å være at jeg faktisk er utrolig redd for at noen narkoman er. Faren min er alkoholiker og som står meg nær skal begynne med hasjavhengig. Jeg er litt redd for ham, stoff, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe men jeg er likevel glad i ham. Han bryr dem. Hvis jeg ikke greier å hjelpe dem seg veldig mye om meg, men slutter ikke vil det virkelig gjøre inntrykk på meg. Et- med hasjen… Jeg drar på besøk til ham ter at du var her var dette et tema som av og til. vi begynte å snakke om i vennegjen- Jeg husker at du snakket om livet gen, og etter foreldremøtet snakket jeg som narkoman og hvilket feil valg du tok. mye om den filmen som du viste til oss Filmen synes jeg var bra å se. Den viste sammen med foreldrene mine. Det som hvordan livet kan bli med bruk av dop. gjorde mest inntrykk på meg var hvor- Har snakket litt med andre om temaet. dan de narkomane har det og hvor utro- Heisann du! Foredraget du hadde for Jeg er helt sikker på at jeg vil svare nei lig vanskelig det må være å slutte, for oss satte et stort preg i meg. Du inspi- til stoff! Jeg vil ikke ødelegge idretts- alle som er narkomane ønsker virkelig rerte meg! Jeg har tenkt mye på det du karrieren min. Mamma tok opp temaet ikke å være det. Stoff er farlig og de har fortalt, og ikke minst videoen! Den hjemme. Jeg har aldri blitt tilbudt rus og blir avhengige. Jeg syntes veldig synd var veldig sterk. Jeg husker absolutt alt kjenner ingen som bruker rus, men det på dem. av det du fortalte. Jeg har også snakket er et rusmiljø her. Hei Jan! Foredraget ditt inspirerte meg med mine foreldre om dette, for det er et Jeg husker alt som du fortalte og og filmen var veldig trist. Synes det er vik- veldig interessant og viktig tema. Tusen syns filmen var ganske sterk. Det var da tig at man får opplysninger og innblikk om takk for et godt foredrag! jeg egentlig skjønte hvordan livet som hvordan narkomiljøet egentlig er. 10 MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Bjørn Olav Thune Hei Leiv. Vil bare takke deg for Maritakafeen. Sov ute i Oslo i 3 år og var alltid godt å komme inn dit og få varme, grøt, klær, sovepose og noen som faktisk så meg og ville snakke med meg selv om jeg ikke var hyggelig tilbake. Har i ettertid blitt frelst, og vært nykter nå snart ett år. Har i dag begynt helt på nytt, har fast jobb og leilighet og har det Illustrasjonsfoto kjempe godt. Tusen tusen takk. Er glad dere har noen klesutdelinger. Veldig glad for det om vinteren, og at jeg kan skrive i bønnekassen som jeg benytter hver gang! De som jobber her er utrolig flinke til å oppsøke oss og snakke med oss. Setter pris på gjestfriheten og følelsen man får ved Kjære Gud, jeg ber deg hør min bønn. Jeg er ikke akkurat den flinkeste til å kontakte deg, det blir liksom kun i krisesituasjoner. Men jeg lover deg å bli møtt med godt humør og gode mennesker som hjelp meg denne gangen og jeg vil velger å dele sin tro med oss i ”undersamfunnet”. åpne mitt hjerte og ta deg inn og holde Maten, samværet og praten med dere som jobber her og sangene, gospel, lystenning er bra. Du kan komme som du er, og du trenger ikke alltid å måtte si noe eller… trenger mat. en dialog med deg så ofte jeg kan. Vær så snill la meg slippe å bli satt på gaten i kveld. Jeg ber deg Jesus og Gud hør min bønn til dere. MARITANYTT | Nr. 4/2012 11 Marita blir ikke kvitt meg! Av Jofrid Landa Marita Bo er et bokollektiv for ungdom mellom 16-23 år, som Maritastiftelsen driver på Torshov i Oslo. Her bor åtte ungdommer sammen med seks unge ansvarspersoner, som er en del av miljøet på huset. I to og et halvt år bodde Tina (23 år) fra Oslo der, og selv etter å ha flyttet ut, har hun fortsatt en fot innenfor Maritastiftelsen. 12 MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa Marita blir ikke kvitt meg! Rocka mammadalter – Men på et tidspunkt blir det mye å at det er kjernen. Han er livet. Gud er alt Hvordan kom du i kontakt med Maritastiftelsen? forholde seg til at folk flytter inn og ut, så og gir mening og håp til tilværelsen. Jeg det var veldig riktig da jeg flytta ut i 2010. ser så mye skit, så Gud bare må være til. – Som 15-åring var jeg på en konsert på Nå er det vel en grense på to år å bo der, Hvis ikke Gud fins, hadde jeg ikke gid- Sub, og siden jeg kjente flere av ”kidsa” og det er bra, for det er jo en boble på det dette her, men det er lys i tunnelen, begynte jeg å henge der og ble med på en måte, litt folkehøyskolestemning, en mener Tina. musikkverkstedet som Maritastiftelsen egen liten organisme på godt og vondt, Nå jobber hun som ekstrahjelp på driver. Først spilte Tina gitar, men trom- sier Tina. Men folk var hun ikke lei, så Maritabutikken og lørdager på Sub mesettet frista mer. – Det var jo kulere hun flytta inn i kollektiv etterpå. Café, samtidig som hun ”prøver å studere”, som hun sier selv, estetikk på UiO. å spille trommer, smiler Tina. – Musikkverkstedet har mange kreative og bra Brikke på plass Siden mars i år har hun spilt trommer i folk. Gutta ser veldig rocka ut, men de Tiden i Sub og Marita førte også til en bandet ”Frivill”, som på hedmarkdialekt betyr sommerfugl. – Marita blir aldri kvitt er bare mammadalter hele gjengen, ler annen endring i Tinas liv. Hun ble kristen. hun. – Det var høydepunktet i uka og fint – Jeg hadde konfirmert meg kirkelig, meg, ler Tina, som til våren har vært åtte å ha en møteplass der jeg ble kjent med selv om jeg ikke kommer fra en kristen år i Marita og Sub. – Tenk å få betalt for flere og vi fant på ting. familie. Men det var en av de kule kon- å jobbe i Maritabutikken og på Sub Café, firmantlederne som skulle ha konsert på jeg er sykt heldig, utbryter hun! Tina liker Gjennom Sub ble hun kjent med noen som jobbet på Marita Bo og var ofte innom på besøk. Vi ble glade i hverandre og var sykt irritert på hverandre, akkurat som en familie, sier Tina om tiden hun bodde i kollektivet på Marita Bo. – Gunn Akerholdt, som da var leder på Marita Bo, spurte senere om jeg ville flytte inn, men jeg visste ikke om jeg hadde lyst, forteller Tina. – Men Gunn var snill og lot rommet stå tomt til jeg hadde bestemt meg. Tina var 19 år, gikk i 2. klasse på videregående og bodde hjemme, noe som ikke alltid hadde vært greit. – Jeg hadde hatt en trøblete barndom, men det visste ikke Gunn. Først da jeg flytta inn, begynte jeg å fortelle om dette, sier Tina, som synes det var godt å flytte hjemmefra. En familie – Jeg hadde holdt folk på avstand tidligere, så det sosiale på Marita Bo hjalp Sub, og som gjorde at jeg dro dit, egent- Maritabutikken fordi det er masse fine meg, fortsetter hun. – Nå måtte jeg bygge lig. Så Gud var med hele veien, smiler varer der og det sosiale er så bra. – Det relasjoner og tillit til folk, men jeg nøt godt Tina. Tina fikk god kontakt med Eva, er kult med ”gutta” på transporten, de å bo der for det var veldig fint. Mange som jobbet frivillig i Marita. – Hun fulg- er så herlige. Hvor ellers kunne jeg vært kjente jeg fra før, men etter hvert flyttet te meg tett og jeg gikk i en husgruppe sammen med folk så har så mange ulike det jo inn nye folk inn og jeg ble kjent med noen Marita-folk før jeg ble kristen. historier, sier hun. – Men det er mye sært med mennesker jeg nok ellers ikke hadde Men det tok lang tid før jeg sa jeg var og mye ræl vi får inn, det er jo et unikt kommet i kontakt med, sier Tina. – Man kristen, kanskje et par år, forteller Tina. sted i Oslo. bor sammen og omgås mye med felles- – Selv om ting har vært dystert og mørkt turer og måltider. Det var et positivt felles- i barndommen, har jeg alltid hatt håp. Å investere tid i hverandre skap og det var fint å ha Gunn og Trond Og etter hvert falt den brikken å kalle Akerholdt boende nede, hvis noe skulle seg kristen på plass. Hvem tenker du Marita Bo er et tilbud for? skje. Vi var flinke til å heie på hverandre – Jeg tror ikke det er kun én type ung- og sette pris på hverandre. Vi ble glade Hva betyr Gud for deg i livet? dom som passer inn; man trenger mang- i hverandre og var sykt irritert på hver- – Han bare er der. Han og menigheten er fold hvis man skal skape et positivt miljø andre, akkurat som en familie, sier Tina. viktig, selv om jeg glemmer innimellom og bygge hverandre opp. Det kan være FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 13 Marita blir ikke kvitt meg! noen fra institusjon eller en fra Sub som har det kjipt. Men man kan ikke flytte inn dit uten å ville investere tiden sin i de andre og være litt åpen og forståelsesfull, mener Tina. – Det er også morsomt å se hvor ulik dynamikk det er etter hvem som bor der. I perioder var det mye rampestreker og morsomheter. Vi kasta vannballonger fra 3. etasjen på folk som gikk forbi på gata. Og en periode var vi veldig glade i å kle oss ut, det var utrolig morsomt, husker Tina. En hel familie reddet Av Bjørn Olav Thune Takket være initiativet Leiv Holstad tok sammen med Teen Challenge Kambodsja (TCK) for å starte opp et senter for jenter i Kambodsja i 2011, har flere familier blitt hjulpet. Her forteller Eang hvordan hun, mannen Samnang og hele familien fikk et nytt liv. I nyhetsbrevet som vi fikk fra Koy Chhim, solgte narkotika for gjengene til de som lederen av TC Kambodsja, forteller var stoffavhengige. Barna våre gikk hver Eang: – I flere år bodde min mann og dag ut for å tigge for at vi kunne holde Hvor er Tina om 10 år? jeg sammen med våre fire barn på ga- oss i live. Det var dager vi ikke hadde – Jeg skal ta over hele ”driten”, ler Tina ten i Phnom Penh. Vi visste ikke hvor vi penger til mat. Sulten og smerten var så og sikter til Maritastiftelsen. – Jeg og skulle gjøre av oss. Flere ganger flyttet vi stor at vi dekket oss til med tepper og en tidligere ansvarsperson i Marita Bo fra sted til sted i slummen hvor vi bodde forventet at vi skulle dø i løpet av natten. hadde en plan at hun skulle bli Gunn under andres hus. og jeg Evalena (Holstad), og vi skulle Eang og Samnang ruset seg på nar- Den eldste gutten ble arrestert av politiet og anklaget for ran da han var 17 år. ta over de rollene. Nei, jeg ønsker meg kotika og alkohol. De tok strøjobber på Han ble dømt til å sone i fengsel i Phnom jo familie og barn, så nå ble dette er en gaten for å tjene noen penger for å over- Penh i 12 måneder. kontaktannonse, smiler Tina lurt. – Jeg leve fra dag til dag. De tjente litt på å vas- drømmer om å være der Gud leder meg, ke klær for folk, men det hjalp ikke mye. dan vi skulle få endene til å møtes. Bare fortsette å spille i band, være kreativ og – Vi samlet alt vi fant av søppel, og vi ved å bli “små” narkolangere kunne – Vi visste ikke vår arme råd om hvor- ha mennesker rundt meg på et sted der man vokser selv og hjelper andre. Unik nettverksbygging Hva tenker du om arbeidet til Marita? – Nettverksbygginga er flott, jeg har stor tro på det. Det er kjempebra at man hjelper folk gjennom å få dem i arbeid og bygge en naturlig relasjon. Det sosiale er så utrolig viktig enten du er eksnarkoman, har vært i fengsel eller er 15 år og ”lost”. Det er bra at det er så forskjellige folk som jobber her med ulik erfaring og kompetanse og at det er lavterskel. Gud er utgangspunktet, og selv basert på grunnverdiene er det likevel et dynamisk miljø. Du blir ikke millionær av å jobbe her, så folk jobber her fordi det er noe mer. Jeg tror man gjør en forskjell for folk, og dem blir man ikke kvitt, smiler Tina lurt. – Det er kult at Marita blir større, – og til alle politikere avslutter Tina med en klar oppfordring: – Gi oss masse penger! 14 MARITANYTT | Nr. 4/2012 Nå: Familien er glade for sitt nye liv, nytt hus og tak over hodet En hel familie reddet Før: Forholdene var ikke så gode for Samnang og Eang før Teen Challenge kom på besøk til å bli et nyttig medlem av samfunnet. Gjennom dem ble jeg kjent med Gud, og det er Gud som har forvandlet meg. Jeg har fullført Teen Challenge-programmet og fått avgangsdiplom, sier en stolt og glad dame. Nå har hun og familien fått hjelp av staben på senteret til å etablere seg i egen bolig inne på området til Teen Challenge. Den lokale menigheten og guttene fra guttesenteret har hjulpet til med å bygge et lite hus hvor de kan bo permanent. De har også fått hjelp og veiledning til å starte opp en liten familiebedrift for å trygge økonomien. – Jeg er så glad og lykkelig over at alle i familien fikk hjelp av Teen Challenge. En annen god nyhet er at mannen min har blitt ansatt som en av staben ved guttesenteret til Teen Challenge. Eang avslutter med disse ordene: “Jeg vil si tusen takk for at dere har hjulpet meg, mannen min og barna våre ut av gjørma. Uten Teen Challenge hadde vi vært døde!” vi tjene penger. Hver dag gikk vi med angst for å bli arrestert. Men en dag skjedde det noe uventet. – To personer kom hjem til oss og sa at de var arbeidere fra Teen Challenge. De fortalte meg om Kristus og om rehabiliteringsprogrammet på Teen Challenge. Jeg avviste dem bestemt og mobbet dem. Etter et par dager kom de unge mennene tilbake og ville fortelle mer om det samme temaet. Eang og Samnang valgte å høre på dem og viste interesse for å få hjelp til å komme ut av problemene. Nå har de fått egen bolig som gir ly for regnet, og familien legger seg ikke lenger sultne og våte, fulle av frykt. Det tok imidlertid flere uker før de tok en endelig avgjørelse. – Da bestemte vi at Samnang skulle flytte til guttesenteret som Teen Challenge driver og jeg og våre tre barn, to små Gode venner og dugnad gir resultater gutter og en tenåringsjente, skulle dra til jentesenteret. På Teen Challenge fikk vi god mat, trygt husly og god veiledning. De hjalp meg til å forstå at jeg var på full fart nedover en farlig vei. Slik fikk jeg ta ansvar for mitt liv og fant en god vei å gå FOTO: TC Kambodsja MARITANYTT | Nr. 4/2012 15 Postabonnement B Sjekk nye websider på www.marita.no RETUR: Maritanytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo ”Deilige desember”! Har du ikke hørt Hans Inges juleCD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten ”Svolværgutt” er alene god grunn til å skaffe seg CD’en. Den perfekte julegave til slekt og venner. Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor. Da denne CD’en ble utgitt lå “Svolværgutt” lenge på Norsktoppen. Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika. Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill ”Deilige desember”. Pris pr. CD: Bestillingsinformasjon: Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo Tel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10, e-post: [email protected] Skattefrie gaver til MARITASTIFTELSEN Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene. Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på www.marita.no Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.
© Copyright 2024