Tittel på foredraget 24 pkt - Seksuell helse og trakassering

Seksuell helse og seksuell trakassering
[email protected] – 913 55 998 – http://seksuelltrakassering.no/
Tidlig innsats
Økt gjennomføring i vgo
Ny GIV
Helsefremmende læringsmiljø
§ 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Psykisk helse
Levevaneområdet
Fag
Mobbing
Kantine/kosthold
Kroppsøving
Seksuell
trakassering
Antidoping
Matmaifest- Grønt kompetansesenter
Snus og røykfri skole
Fysisk aktivitet
Trafikksikkerhet
Risikoutsatte unge menn
Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
Om prosjektet Seksuell Helse
• Handlingsplan mot seksuell trakassering STFK
• Fylkesmannen, fylket og LLH Trøndelag
• Styringsgruppe:
–
–
–
–
–
–
Jorunn Lervik, folkehelserådgiver, Fylkesmannen
John Tore Vik, rådgiver, fylkeskommunen
Randi Kristin Svarva, prosjektleder Ny Giv, fylkeskommunen
Mads Dragåsøien, tillitsvalgt, Ungdommens fylkesutvalg (UFU)
Eivind Rindal, styreleder, LLH Trøndelag
Frode Fredriksen, prosjektleder, Seksuell helse og trakassering
• Ressursgruppe:
– Bredt sammensatt med hovedpartnerne SMISO, OBU/UngPro,
RVTS
– Innspill, råd, evaluering og kvalitetssikring av prosesser.
Prosjekt og delprosjekter
• Kompetanseheving
– Skolebesøk og rådgivning for skole og skolehelsetjeneste
– Undervisning om seksualitet i skolen
– Utvikling av undervisningsfilmen ”Grenser” om seksuell
trakassering med tilhørende pedagogisk opplegg
– Selvforsvar for jenter
– Samtalepedagogisk opplegg om respekt og grenser for gutter
• Systemutvikling
– Utvikling av veileder for elevsamtalen – ”den vanskelige samtalen”
•
•
•
•
Kunnskaps- og faktadel
Faglige anbefalinger for elevsamtalen
Juridisk del
Pedagogisk/didaktisk del
– Ses i sammenheng med utvikling av ny handlingsplan mot mobbing
og seksuell trakassering
Seksuell Helse
• Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre
forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som
forstyrrer en seksuell relasjon.
• Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de
seksuelle og reproduktive funksjoner.
• Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i
samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og
verdimessig grunnholdning.
Seksuell trakassering
• Sosialt uønskede og upassende handlinger med seksuelle
innslag. (O’Donohue et al. 1998)
• Seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede,
truende eller uvelkomment for den som blir utsatt (Helseth,
2007).
• Handlingen har negative konsekvenser for mottakeren.
Handlinger som regnes som seksuelt trakasserende er bl.a.:
nedsettende bemerkninger, kommentarer om kropp m.m.,
blikk/stirring, spredning av seksuelle rykter, spredning av
nakenbilder på nett, holdt fast/presset mot vegg, intim beføling.
• Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling
som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form
for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor
nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale.
Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell
trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket
seksualisert oppmerksomhet.
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som
”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller
privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester.
• Ikke- verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet
stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at
noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på
Internett eller sprer dette via mobiltelefon.
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser,
beføling og voldtekt.
• Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan
betegnes som trakassering:
• Hvor grov handlingen har vært.
• Tid og sted for handlingen.
• Om handlingen har pågått over tid.
• Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og
den som blir trakassert.
Omfang av seksuell trakassering
Mobbing og digital mobbing
• Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold:
– Negativ eller ondsinnet atferd
– Som gjentas og foregår over tid
– I et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom
partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg
• Digital mobbing skjer via elektroniske kontaktformer som
mobiltelefon eller internett, og kjennetegnes ved at:
– Den foregår uten direkte kontakt mellom mobberen og den som
mobbes.
– Den kan skje når som helst og hvor som helst.
– Den kan raskt spres til store grupper av mottakere.
– Svært mange av de som mobbes digitalt, blir også mobbet på mer
tradisjonelle måter, og de som mobber digitalt mobber også ofte på
andre måter.
– I tillegg kan det ofte være vanskelig å identifisere hvem som
egentlig er avsenderen.
Omfang
• 17 % av elevene i grunnskolen er innblandet i mobbing med en
viss regelmessighet – enten utsatt for mobbing, mobber eller
begge deler.
• 12 % er utsatt for mobbing.
• 7 % mobber andre elever.
• 2 % er både utsatt for mobbing og mobber selv.
• 5 % av elevmassen er innblandet i mer alvorlig mobbing som
skjer minst en gang i uken.
– To til tre ganger så mange elever blir mobbet på skolen
sammenlignet med på skoleveien.
– Omtrent halvparten av mobbingen skjer i friminuttene.
– Skolen er altså det stedet der mesteparten av mobbingen foregår,
og det legger et spesielt ansvar på skolens ledelse og lærere.
– 70 000 elever mobbes årlig.
(Olweus)
•
48 % av homofile gutter utsettes for mobbing og trakassering (Roland)
Gruppemekanismer
Senkning av moralske/etiske terskler – offeret stigmatiseres og ”merkes”
• gradvis synkende empati med offeret
• gradvis økende aksept for krenkelsene
Asymmetriske forhold
• Ujevn eller skjevfordeling i maktforholdet mellom partene
– Den som krenker har som regel både fysisk og psykisk overtak
– Den som krenkes har lite motmakt og evne til å yte motstand
Risiko – sårbarhet – skadelig virkning
• Graden av skadelig virkning av mobbing og seksuell
trakassering vil avhenge av alvorlighetsgrad og andre
risikofaktorer barnet er omgitt av og graden av sårbarhet det
bærer med seg.
• Risikofaktorer forbundet med familie og oppvekstvilkår
–
–
–
–
–
Rus
Vold i nære relasjoner
Psykiske vansker
Manglende ressurser og kapasitet til å følge opp barnets behov
Skilsmisseproblematikk
• Grunnleggende risikofaktor
– Manglende tilknytningsprosesser tidlig i livet
– Kan medføre problemer mht. det samme senere i livet
– Hvor vondt må jeg ha det for få hjelp?
Den som krenker
Viktig å stoppe den som krenker andre i tide, står i fare for å utvikle:
• positive holdninger til vold
• norm- og regelbrytende atferd
• et negativt menneskesyn
Likevel:
• populær blant elever og lærere
• høyere sosial status enn offeret
Men:
• senker etiske og moralske terskler
• sosial smitte
• en negativ miljøfaktor
• utrygghet og frykt
• frafall i skole og arbeidsliv
• kriminalitet
• rus
• overgrep og vold
•økt grad av aggresjon
• manglende empatiske evner
• manglende impulskontroll
Ofre for trakassering
Vil alt etter grad av sårbarhet få problemer mht.:
• relasjoner
• selvforsvar
• skoleprestasjoner
• mestring
• frafallsproblematikk
• integritet
• selvbilde
• selvbestemmelse
• selvtillit
• psykiske helse
• fysisk helse
• utvikling
Vil i framtiden kanskje trenge
hjelp, støtte og tilpasningstiltak
mht:
• psykologisk/psykiatrisk
behandling
• utdanning, arbeids- og familieliv
• behandling av somatiske plager
Ofre for mobbing og
trakassering har en normal profil,
men:
• litt mer følsomme enn andre
• avmaktige i forhold til
aggresjon
Tegn og signaler
•
•
•
•
Depresjon
Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid
Mindreverdighetsfølelse
Angst og traumer
– Søvnproblemer
– Vansker med å ”fungere” på dagtid
– Unngåelsesatferd og frafall
• Rus
• Doping
• Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser
– Selvskading og spiseforstyrrelser
– Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD
– Selvmordsproblematikk
Som tema i elevsamtalen
• Elevsamtalen – ”den vanskelige samtalen”
– Kan føre til ulike reaksjoner – sinne, aggresjon, ny krenkelse,
retraumatisering, beskyldninger, lettelse
– Sørg for at samtalen holdes på et lavt stressnivå
• Bruk egnet rom
• Uttrykk ektefølt bekymring og ønske om å kunne bistå/bidra
• Ikke lov mer enn du kan holde, opplys om både taushets- ,
opplysnings- og handlingsplikt ved bekreftelse av bekymring
• Still åpne spørsmål, tillitsfølelse og åpenhet er viktig for den unge
– Jeg har en følelse av at du ikke har det så bra, stemmer det?
– Jeg er bekymret for deg, kan du fortelle meg litt om hvordan du har det?
– Hva er det som plager deg?
• Eleven er i fokus – læreren setter seg selv ”til side”
Det store bildet
• 5 % av arbeidsstokken mobbes, det tilsvarer 100 000 arbeidstakere i
Norge.
• 75 % av de voksne som har vært utsatt for mobbing utvikler symptomer
på posttraumatisk stress (PTSD) som kjennetegnes ved hyperaktivering,
påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd.
• 55 % av arbeidstakerne som mobbes tar ut 3 eller flere sykmeldinger i
løpet av 12 mnd.
• 50 % av klientene innenfor psykologiske tjenester og psykiatri oppgir at
de har vært mobbet som barn og ungdom.
• 27 % av norske fagforeningsmedlemmer mener at mobbing reduserer
effektiviteten i bedriften.
• Ofte resultat av høyt konfliktnivå i arbeidsmiljøet.
• manglende kunnskap og bevissthet i ledelsen av bedriften.
• terskler og toleranse - senkes og flyttes om de negative
miljøfaktorene ikke håndteres.
• sosial smitte.
Seksuelle overgrep
Straffeloven kapittel 19
• Seksuelle overgrep inndeles i tre kategorier:
- Seksuelt krenkende eller annen
uanstendig atferd
- Seksuell handling
- Seksuell omgang
Seksuelle overgrep
Hvem er overgriperen?
•
•
•
•
•
Menn
Kvinner
Alle sosiale lag
Unge gutter og jenter
De fleste overgrep begås av en person i
barnets familie eller nærmiljø
Tegn og signaler hos ungdom
•
•
•
•
Tilbaketrukne, innesluttet eller forvirret
Utagerende
Synkende skoleprestasjoner, skulk
Rømming, rusmiddelbruk, kriminelle
aktiviteter
• Økt selvmordsfare, selvskading
Tegn og signaler hos ungdom forts.
•
•
•
•
Angst, tvangslidelser, depresjoner, psykoser
Ukritiske seksuelle forhold
Spiseforstyrrelser
Kan forgripe seg seksuelt på jevnaldrende/
yngre barn
Hvorfor forteller ikke barn/unge
•
•
•
•
•
Skyld – og skamfølelse
Lojalitet
Redd for å ikke bli trodd
Har ikke ord
Kan ha blitt truet
Hvorfor forteller ikke barn/unge fort…
•
•
•
•
Ingen å fortelle det til
Ville beskytte andre
Redd for konsekvensene
Har få minner, usikker på om overgrep faktisk
har skjedd, dissosiering
«Jeg skulle ønske noen hadde spurt»
Ungdom og seksuell utprøving
Nysgjerrighet, risiko, sårbarhet og internett
Ladejarlen 13.mars 2012
Steinar Nilsen og Anne Grytbakk
UngPro, Kirkens bymisjon
Fakta
•
•
•
•
•
•
•
En seksualisert oppvekst
Ungdom etterlyser voksnes engasjement
Ungdom oppsøker risiko og spenning
Sårbarhetsfaktorer
Gutter er også utsatt
Voksne utnytter ungdoms uerfarenhet og nysgjerrighet
Internett en arena på godt og vondt
• Barn og ungdom underkommuniserer seksuell oppmerksomhet
på nettet av redsel for foreldrenes reaksjoner.
• ” Jeg skrev en stil om hvordan jeg ble seksuelt utnyttet av han
jeg møtte via internett. Jeg fikk tilbake stilen uten en eneste
kommentar men med en grei karakter....”( jente 15 år)
Hva kan vi voksne gjøre
når vi er bekymret?
• Ungdom forventer at vi voksne griper inn selv om de avviser vår
hjelp
• Foreldre håper at skolen og helsesøster avdekker og handler
• Det er vanskelig å tolke ungdoms signaler
• Så vi må spørre oss fram til hvordan de unge har det
• Voksne må snakke sammen om sine bekymringer
Ansvarsfordeling
•
•
•
•
Plikt som lærer å ta tak i bekymringen
Meldeplikten - Lov om barneverntjenester
Barnvernet utreder saken
Politiet etterforsker
• Anonyme drøftinger er noen ganger lurt
• Kommunikasjon Kunnskap Samarbeid
Samtalen som verktøy
•
•
•
•
•
•
Viktig å planlegge tid, sted og form
Vær åpen og spørrende
Unngå konfrontering
La de unge fortelle
La de unge får bruke sine begrep og uttrykk
Vær varsom med å definere på vegne av den
unge
• Avklar taushetsplikt og meldeplikt
Gjensvarsmodeller
•
•
•
•
Åpne spørsmål – lukkede
Avgrensende spørsmål – utvidende
Affektive spørsmål – kognitive
Konfronterende spørsmål – støttende
• Fokuser på opplevelser og følelser mer enn
fakta.
• Si hvordan du vil gå videre med det du har
fått vite.
”Når man forteller om en voldtekt vil man ikke forklare seg eller
bli utfordret. Man vil heller ikke ta imot fordommer eller
vurderinger. Jeg vil ikke belastes med andres følelser om det
som faktisk hendte. Jeg vil bli akseptert, respektert og lyttet til”
(Emilie)