M idt i hovedstadens sentrum ligger Oslo Kretsfengsel. Den gamle bygningen ligner en borg der den troner på toppen av bakken, og den karakteristiske porten er for mange kjent fra Olsenbanden-filmene. Siden 1851 har bygningen stått der, og i dag huser den 392 fanger. I løpet av ett år skal 73 mennesker ivareta rettssikkerheten til disse og 13000 andre fanger i Norge. Fordelt på fem regioner, danner disse menneskene kriminalomsorgens tilsynsordning. En ordning som har blitt kritisert fra flere hold i årevis, blant annet for mangel myndighet og uavhengighet. – Slik jeg oppfatter det har tilsynsrådet samme vervet i dag som de hadde for 20 år siden, men ordningen har blitt mer og mer vannet ut, sier “Aksel”. Han er en av dem tilsynsordningen skal beskytte mot urettferdig behandling. Etter å ha begått svært alvorlig kriminalitet har han lang fartstid bak murene. Han har sett flere fengsler innenfra, og som tidligere tillitsmann for de innsatte kjenner han tilsynsordningen godt. Omdiskutert ordning Under besøk i fengsler kan tilsynsrådene snakke med fangene. Dersom rådet mottar klager, kan de forsøke å løse konflikten ved å snakke med fengselsledelsen, eller sende skriftlig klage til fengselsdirektøren. Hvis ingenting blir gjort, kan tilsynsrådet ta saken videre til regionsdirektøren. Rådet har ikke påleggsmyndighet, og kan derfor ikke kreve forbedringer dersom de avdekker lovstridige eller kritikkverdige forhold. – Vi kan ikke annet enn å skrive brev til fengselsledelsen eller kriminalomsorgen. Tilsynsrådet er nok den svakeste formen for tilsyn man kan ha, sier Kari Lynne, lagmann og tidligere leder for tilsynsrådet nord. Allerede i 1988 uttalte fengselslovutvalget at ordningen ikke synes å fungere i praksis, og foreslo å erstatte ordningen. De vektla blant annet at rådene manglet myndighet. Selv om norske myndigheter erkjente problemene, ble ordningen videreført. I 2006 varslet Justisdepartementet at de skulle jobbe for at tilsynsrådet skulle få mer myndighet gjennom tilgang til dokumenter som handler om tvangsbruk og sikkerhetstiltak overfor den enkelte innsatte. Ingenting har skjedd siden den gang. Tilsynsrådet nord ba i 2010 igjen Justisdepartementet om å oppfylle løftet deres fra 2006. Fortsatt har ingenting skjedd. Nye retningslinjer Tilsynsordningen ble diskutert i Stortingsmeldingen «Straff som virker» i 2008. Også der ble det konstatert problemer, og foreslått at regjeringen skulle gjennomgå ordningen. I 2011 så Sivilombudsmannen nærmere på hvordan tilsynsordningen fungerer. Samme år innrømmet norske myndigheter overfor FNs torturkomité at tilsynsrådene ikke fungerer tilfredsstillende, og at spørsmålet om ordningen fortsatt var til vurdering. Kriminalomsorgsdirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer. – Disse vil etter planen være ferdig i løpet av de neste månedene, sier direktør Marianne Vollan. Den tannløse vaktb ikkja Tilsynsrådet øst skriver følgende i sitt høringssvar til de nye retningslinjene: “Tilsynet for fengsler burde likestilles med Kontrollkommisjonen for det psykiske helsevernet, og få tilsvarende hjemler for å kunne gjennomføre tilsynet.” Hvem vokter vokterne i norske fengsler? d Tekst: Margrethe Saga, Tove Bø og Nora Brønseth 392 FANGER: De fleste som sitter bak disse murene er varetektsfengslede. Foto: Tove Bø – Hvis ikke kriminalomsorgen evner å se dette selv, blir vi nødt til å løfte det opp og la det bli et politisk ansvar, sier Ulrik Hegnar, advokat og leder i tilsynsrådet øst. Til tross for nye retningslinjer som nå kommer, gis ikke tilsynsrådene mer myndighet. – Dette ligger utenfor rammene av det som kan fastsettes i retningslinjene, sier Vollan. 2 Lukket samfunn: Det er få som vet hva som foregår bak disse dørene. Foto: Tove Bø Lang fartstid: “Aksel” har vært innsatt i flere norske fengsler, og har mange dårlige erfaringer med tilsynsordningen. Foto: Tove Bø – I tydelig konflikt med uavhengigheten I et hjørne av rommet står en tavle. Tegnestifter, byggeklosser og dukker ligger i en kasse. – Det er her innsatte tar i mot besøk av barna sine, forteller “Aksel”, før han vender tilbake til tilsynsordningen han mener ikke fungerer. – Mine erfaringer med tilsynsrådet er at når de kommer på besøk, og vi tar opp saker med dem, avslutter de med et møte med ledelsen. I disse møtene kan de legge frem sakene, og hvis direktøren da kjenner til saken, stopper det der. Vi har aldri kommet lenger, sukker han og himler med øynene. – Det vi har fått gjennomslag på er småting på avdelingen, som for eksempel ny kjøkkenvifte. Alle fengsler skal være gjenstand for offentlig inspeksjon og uavhengig tilsyn, ifølge europeiske fengselsregler. Europarådets torturkomite anbefaler at fengselstilsyn bør oppnevnes av andre enn fengselsmyndighetene selv. Slik er det ikke i Norge. Medlemmene i tilsynsrådet oppnevnes av Justisdepartementet, og dermed stiller flere spørsmål ved uavhengigheten. – Vi har flere ganger tatt til orde for at dagens ordning med regionale tilsynsråd må avvikles og erstattes med et reelt, uavhengig, nasjonalt straffetilsyn. Dagens tilsyn med fengslene er verken rettssikkerhetsmessig eller menneskerettslig tilfredsstillende, sier Mikkel Thørrisen, styremedlem i Norsk 3 forening for kriminalreform. – Det er et tankekors at vi som skal være et uavhengig organ er underlagt budsjettrammen fra regionskontorene. Dette kommer i tydelig konflikt med uavhengigheten, sier Kari Lynne, lagmann og tidligere leder for tilsynsrådet region nord. Supperåd? Justis- og beredskapsdepartementet innrømmer at ordningen ikke er optimal. – Man kan godt stille spørsmål ved uavhengigheten. Vi er bekymret for situasjonen når både internasjonale og nasjonale organisasjoner har kritisert vår måte å føre tilsyn med, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen. Kristian Andenæs, professor i rettssosiologi, forteller at det er mange sider ved fangers rettssikkerhet som i liten eller ingen grad kommer inn under det ordningen kan ta opp. – Man kan jo spørre seg om det er mer et supperåd enn et reelt råd, sier han. Ulrik Hegnar er enig i at ordningen kunne vært bedre, men mener likevel at den har en funksjon. – Det viktigste er at det finnes en tilsynsfunksjon. Bare det at fengslene vet at de kan bli kontrollert er en sikkerhetsventil. PÅ VENT: Denne cellen brukes til varetektsfengslede som venter på urinprøve. Foto: Nora Brønseth Isolasjon ”Aksel” er rolig når han prater, men det er tydelig at enkelte saker engasjerer ham mer enn andre. Bruk av isolasjon er noe han er spesielt opptatt av. Han har selv opplevd å sitte isolert. En gang ble han plassert på isolat etter å ha provosert medfanger. – Jeg fortjente nok straff for det jeg gjorde, men hadde aldri sett for meg at straffen skulle være isolasjon i så lang tid. “Man kan jo spørre seg om det er mer et supperåd enn et reelt råd.” Kristian Andenæs, professor i rettssosiologi Mens ”Aksel” satt på isolat, fikk han ikke snakke med tilsynsrådet. – Vedtaket for å holde meg der ble fattet for å bevare ro og orden i institusjonen. Etter fire uker tenkte jeg at ”nå er det vel nok”. Jeg prøvde å kontakte tilsynsrå det, men etter åtte uker fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk møte dem fordi jeg satt på isolat. Det er sjeldent de som sitter isolert får snakke med tilsynsrådet. “Aksel” fikk beskjed om at han kunne sende brev til tilsynsrådet. – Å sitte på isolat så lenge opplevdes som et overtramp, men da jeg fikk beskjed om å sende brev koblet jeg dem bare helt ut, forteller han. Savner opplæring Medlemmer i tilsynsrådet skal representere befolkningen, og det rekrutteres mennesker fra alle yrkesgrupper. Få av disse har den juridiske kompetansen som kreves for å oppfylle retningslinjene, og behovet for opplæring er derfor stort. Den eneste anbefalingen er at minst ett medlem bør være, eller ha vært, dommer. Slik det er nå, får medlemmene bare sitte to år, og det er ingen systematisk opplæring eller overlapping mellom nye og gamle medlemmer. Flere av tilsynsrådene skriver i sine årsmeldinger at de savner opplæring, og Hegnar støtter dette. – Lovverket er overveldende å sette seg inn i. Uten veiledning tar det altfor lang tid før du vet hva du skal se etter. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet skal det bli slutt på dårlig opplæring med nye retningslinjer. – De nye retningslinjene vil pålegge regionkontorene å foreta en opplæring av medlemmene i rådene, sier direktør Marianne Vollan. 4 Straff, ikke hevn Innrammet av et grått nettinggjerde, bak en massiv mur, ligger Ullersmo fengsel - en betongbygning totalt blottet for sjarm. Skyene som dekker himmelen, og regnværet, gjør at fengselet fremstår ekstra trist. – Odd Gjøen, sier fengselspresten og rekker fram hånden. I ti år har noen av Norges farligste menn delt sine innerste tanker med ham. – Det er kritikkverdige forhold her, i likhet med ethvert fengsel, men jeg har taushetsplikt til institusjonen og kan derfor bare snakke generelt. At den vanlige mannen i gata kanskje ikke bryr seg om hva som foregår bak murene kan fengselspresten forstå. – Hele ideen med et fengsel er at vi skal påføre mennesker straff, fordi vi har en grunn til det. Men vi skal ikke hevne. For at samfunnet vårt ikke skal råtne innenfra, mener han at vi må ta fangers rettigheter på alvor. – For at straffen ikke skal bli hevn er det viktig å kontrollere de som straffer, sier han, og tar fram et tungt nøkkelknippe. Over alt er dørene låst, men presten vet akkurat hvilken nøkkel som passer hvor. – Utfordringen er at fengselet både skal straffe og rehabilitere. – Umulig å kontrollere uten innsyn Etter at en fange begikk selvmord, fikk ikke tilsynsrådet se alle dokumentene fordi det, ifølge straffegjennomføringsloven, er et krav om at den enkelte må samtykke til innsyn i taushetsbelagte dokumenter. – Dersom det skjer dødsfall eller selvmord er det på sin plass å se på fengselets rutiner og håndtering av innsatte, men man kan jo ikke få samtykke fra en død person, sier Hegnar. Av og til er det nødvendig å avdekke feil i rutiner, og krav om samtykke fra alle involverte gjør dette vanskelig. – Noen ganger må vi kunne gå inn i saker uten at den enkelte ønsker det, fordi det dreier seg om et helt system og ikke bare en enkelt innsatt. Når man først skal ha en tilsynsordning skal vi ikke være avhengig av å få ut samtykke fra alle. Nesten alle andre tilsynsordninger i samfunnet har fullt innsyn, og jeg forstår ikke helt hvorfor ikke vi har det, sier Hegnar. Justis- og beredskapsdepartementet sier de nå åpner for å endre loven. – Vi må forsikre oss om at det ikke skjer overtramp i norske fengsler. Derfor må vi nå sørge for at tilsynsrådet får mulighet til å hindre dette, sier statssekretær Brein-Karlsen. Mangler tillit til ordningen Flere små, sparsommelig møblerte rom er plassert i en av Ullersmos lange korridorer. I et seks kvadratmeter stort rom insisterer fengselspresten på å ha vinduet oppe, selv om luften som kommer inn er kjølig. – Det blir så fort tett luft her, sier han og fortsetter: – Rent praktisk er det vanskelig å legge seg opp i hvordan et fengsel drives. Det er mange hensyn å ta, for eksempel taushetsplikten, men man kommer ikke utenom å kontrollere, sier Gjøen. Noen av tilsynsrådene har droppet å besøke fengslene på grunn av manglende interesse fra de innsatte, ifølge årsmeldinger. – Det kan ikke stemme. Enhver innsatt har behov for å snakke med tilsynsrådet, men problemet er at de ikke har tillit til dem. Hadde de hatt tillit til dem og visst om dem, er jeg sikker på at køen ville vært lang hver eneste gang, sier Gjøen. – Noen fanger er forsiktige med å klage fordi de er redde for at det kan påvirke soningsforholdene deres negativt. Som fange lever man i et samfunn hvor man kan forhandle seg til rimelige ordninger ved å oppføre seg greit, sier Kristian Andenæs, som mener dette er et problem med rettssikkerheten generelt. – Mange går derfor rett til advokat i stedet for å benytte seg av tilsynsrådet, sier Andenæs. “Utfordringen er at fengselet både skal straffe og rehabilitere.” Odd Gjøen, fengselsprest utenfor ullersmo: Odd Gjøen opplever at den vanlige mannen i gata ikke aner hvordan livet innenfor murene er, og at det derfor er vanskelig å få folk til å bry seg om de innsatte. Foto: Nora Brønseth gir opp: Flere av de innsatte opplever å ikke bli hørt når de mener de blir urettmessig behandlet. Foto: Tove Bø LANG ERFARING: – Jeg er blitt vant med låste dører etter ti år her. Foto: Nora Brønseth Høy sikkerhet: På Ullersmo sitter menn med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Foto: Nora Brønseth 5 6 Justisdepartementet kjent med kritikken For at tilsynsordningen skal fungere, er minimumskravet at det faktisk finnes et tilsynsråd i alle regioner. Tilsynsråd sør fantes ikke i 2009 og 2010. – Det var oppnevnt et tilsynsråd, men arbeidet med tilsynet kom ikke i gang, sier Marianne Vollan. Flere andre regioner har også vært uten tilsynsråd i perioder, fordi nye medlemmer har blitt rekruttert for sent. Justis- og beredskapsdepartementet sier de har vært kjent med kritikken tilsynsordningen har fått. – Vi har vært bekymret for situasjonen etter kritikken som har kommet frem i stortingsmeldingen og torturkomiteen. Når flere sier at rettsikkerheten til de innsatte ikke blir ivaretatt, må vi ta det alvorlig. Derfor skal vi se på hvordan ordningen organiseres videre. Det er vanskelig å si konkret når vi skal få til endringer, men vi må se på dette om ikke så altfor lenge, sier statssekretær Brein-Karlsen. Det er flere årsaker til at det er viktig at noen kontrollerer det som skjer i fengslene. – Jeg skal bli naboen din en dag. De fleste av oss skal ut i samfunnet igjen. Det blir ikke bra mennesker av oss hvis vi ikke har noen som passer på at rettssikkerheten vår blir ivaretatt, sier Richard Aasum, som etter soning i flere fengsler nå soner siste del av dommen sin ved Sandaker overgangsbolig. Ikke bare et supperåd Tilsynsrådene kan gjøre en forskjell til tross for manglende myndighet og uavhengighet. Tilsynsrådet nord var pådrivere for å forbedre situasjonen for kvinnelige innsatte i Trondheim fengsel for noen år siden. Kari Lynne, som da var leder, sier at man er avhengig av å ha et godt samarbeid med fengselsledelsen for å bli hørt. – Vi greide å opparbeide et godt samarbeidsklima med ledelsene i de forskjellige anstaltene, og klarte derfor å gjøre en forskjell for de vi førte tilsyn for. Også tilsynsrådet for region øst opplever stort sett et godt samarbeid med de ulike fengselsledelsene. – Vi får stort sett gode rapporter tilbake når vi har tatt opp viktige saker med fengslene. Et eksempel er fra Oslo kretsfengsel, da de ble anklaget for rasisme. Uka etter vi hadde tatt det opp med dem tok direktøren det videre, og de hadde full gjennomgang av rutiner. Det er viktig å huske på at det er de ansatte på institusjonene som skal gjøre den største jobben. Det er de som skal dra lasset, og vår jobb er å være der og passe på at lasset blir dratt, sier Hegnar. Avdelingsleder ved Oslo kretsfengsel tar tilsynsrådets kritikk på alvor. – Vi lytter til tilsynsrådets anbefalinger, og har respekt for det de sider. Kommer de med noe som er kritikkverdig, endrer vi det. Vi kjenner ikke på at tilsynsrådet ikke har makt, sier Ole Johann essen. Foto: Nora Brønseth Har gitt opp klagesystemet Mannen som sitter foran oss i besøksrommet på Oslo kretsfengsel har to strenge dommer i bagasjen. Med årene har ”Aksel” blitt hardbarka. – Tidligere ble jeg frustrert og sliten av å ikke bli hørt. Nå har jeg sittet så lenge, så jeg er vant til det. Vi må bare gjennom litt urettferdig behandling av og til, og folk har gitt opp klagesystemet her, forteller han og heiser oppgitt på skuldrene. “Jeg skal bli naboen din en da g . Det blir ikke bra mennesker av oss hvis vi ikke har noen som passer på at rettssi kkerheten vår blir ivaretatt.” Richard Aasum, innsatt Av hensyn til familien ønsker “Aksel” å være anonym. Vil utfordre justisministeren – Jo mer myndighet et sånt organ har, jo bedre ivaretas rettssikkerheten til de innsatte. Tilsynsrådene bør være så uavhengige som mulig, og de bør ha mulighet til å gjøre noe direkte i stedet for å rapportere til departementet som styrer det, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingspolitiker i Kristelig folkeparti og medlem i justiskomiteen. Flere innsatte forteller at de er redde for å klage, fordi de frykter at det kan påvirke soningsforholdene negativt. – Hva kan gjøres med det? – Det er et poeng. Dét kan være en god grunn til å gjøre ordningen mer uavhengig. Medlemmene bør oppnevnes på en annen måte enn slik det er i dag. Foto: Nora Brønseth 7 Ropstad reagerer på at det ikke har blitt gjort noe tidligere med hvordan tilsynsordningen er organisert. – Materialet dere viser til er omfattende, og derfor vil jeg utfordre justisminister det bør være i dag. Det viktigste for meg er at det blir tatt tak i av den nye Anders Anundsen, så han må svare for seg. Jeg vil spørre han om det ikke er på regjeringa. tide at vi ser på ordningen og hvordan den fungerer i dag. Til tross for en svak tilsynsordning, mener Ropstad at fangenes rettssikkerhet kan Kriminalomsorgens oppgave er både å rehabilitere og straffe. ivaretas på andre måter. – Hvis forholdene ikke er optimale for rehabilitering, og du blir mer sur på – Vi har heldigvis flere ideelle organisasjoner som gjør en kjempejobb i staten i løpet av soningen, er sjansen for at du sklir ut i feil retning mye større. fengslene, og jeg håper mye blir fanget opp derfra. Men dette er noe vi skal ha en kontroll på. Enkelte tilsynsråd har fått ordningen til å fungere innenfor de gitte rammene, fordi de har vært engasjerte og brukt tid på å få til godt samarbeid med Han mener det er viktig at noe nå blir gjort. fengselsledelsen. Andre tilsynsråd har ikke klart dette. – Hvis man evaluerer det dit hen at tilsynsordningen fungerer optimalt, får vi – Det skal ikke være slike sårbarheter i et organ som dette. Hvis det viser seg at heller ta en stor diskusjon. Men det tviler jeg på vil være resultatet. Når en ordningen faktisk fungerer såpass dårlig, er det viktig å vurdere hele ordningen begynner å se på det, tror jeg man finner ut at dette er en ordning som ikke på ny. Kanskje bør vi ha helt andre løsninger på problemet, sier Ropstad. fungerer så godt. – Hvorfor prioriteres ikke fangenes rettssikkerhet? Hvordan ordningen bør organiseres, er for tidlig for politikeren å svare på. – Det vil jeg ikke spekulere i, avslutter Ropstad. – Jeg vil understreke at det er for tidlig for meg å kommentere akkurat hvordan 8