VA-norm geldande i Kvinnherad kommune
VA Norm For kommunane Eidfjord, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Samnanger, Ullensvang, Ulvik og Vaksdal 31. mars 2014 Vedtatt av Kvinnherad kommunestyre 25.09.2014 DIHVA IKS FORORD 9 kommunar har gått saman om å utarbeide felles kommunalteknisk VA norm. Arbeidet har skjedd i regi av DIHVA IKS. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NORSK VANN/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Norma er vedteke i kommunestyra. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma er basert på NORSK VANN sin mal og heile norma kan lastast ned frå internett på; www.va-norm.no Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Frede Olaussen – Eidfjord kommune Oddmund Hereid – Eidfjord kommune Øystein Havsgård – Fusa kommune Trygve Vik – Jondal kommune Erling Eid – Kvam Herad Nils Eivind Stranden – Kvam Herad Jan Ove Olsen – Kvinnherad kommune Torleif Gloppen – Kvinnherad kommune Endre Kulleseid – Samnanger kommune Bente Bjotveit – Ullensvang herad Olav Nygård – Ullensvang Herad Miloc Cemovic – Ulvik Herad Kjetil Helland – Ulvik Herad Bjørn Bergo – Ulvik Herad Dag Seim – Vaksdal kommune Planarbeidet starta opp november 2012. Det har vore gjennomført 8 møter i arbeidsgruppa. Tobias Dahle, DIHVA IKS, har vore sekretær for arbeidet. DIHVA IKS Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) .......................................................................................... 6 2. FUNKSJONSKRAV ......................................................................................................................................... 8 2.0 Berekraftige VA – anlegg ......................................................................................................................... 8 2.1 Prosjektdokumentasjon ........................................................................................................................... 8 2.2 Grøfter og leidningsutføring .................................................................................................................... 8 2.3. Transportsystem - vassforsyning............................................................................................................. 8 2.4. Transportsystem – spillvatn/ avløp felles................................................................................................ 9 2.5. Transportsystem - overvatn .................................................................................................................... 9 3. PROSJEKTDOKUMENTASJON.......................................................................................................................10 3.0 Generelt ................................................................................................................................................. 10 3.1 Mengdeberekning .................................................................................................................................. 10 3.2 Målestokk............................................................................................................................................... 10 3.4 Teikningsformat ..................................................................................................................................... 11 3.5 Revisjonar ............................................................................................................................................... 11 3.6 Krav til plandokumentasjon ................................................................................................................... 12 3.7 Grøftetverrsnitt ...................................................................................................................................... 13 3.8. Kumteikningar ....................................................................................................................................... 13 3.9 Krav til sluttdokumentasjon ................................................................................................................... 14 3.10 Graveløyve ........................................................................................................................................... 16 3.11 Traseval ................................................................................................................................................ 16 3.A Andre krav.............................................................................................................................................. 16 4. GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING ............................................................................................................18 4.0 Generelt ................................................................................................................................................. 18 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring .................................................................................................... 18 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring .......................................................................................................... 18 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell ......................................................................................... 18 4.4 Trasevalg ................................................................................................................................................ 19 4.A Andre krav.............................................................................................................................................. 20 5. TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING ......................................................................................................21 5.0 Generelt ................................................................................................................................................. 21 5.1 Val av røyrmateriell................................................................................................................................ 21 5.2 Overslag av vassforbruk ......................................................................................................................... 21 5.3 Dimensjonering av vassleidningar ......................................................................................................... 22 5.4 Minstedimensjon .................................................................................................................................... 23 5.5 Styrke og overdekking ............................................................................................................................ 23 5.6 Røyrleidningar ........................................................................................................................................ 24 5.7 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 26 5.8 Armatur .................................................................................................................................................. 26 5.9 Røyrdelar ................................................................................................................................................ 27 5.10 Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning .................................................. 27 5.11 Forankring ............................................................................................................................................ 28 5.12 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 28 5.13 Trasé med stort fall .............................................................................................................................. 29 5.14 Vassverkskummar ................................................................................................................................ 29 5.15 Avstand mellom kummar ..................................................................................................................... 31 5.16 Brannventilar ....................................................................................................................................... 32 5.17 Tettleiksprøving av trykkleidningar...................................................................................................... 32 5.18 Desinfeksjon ......................................................................................................................................... 33 5.19 Pumpestasjonar vann .......................................................................................................................... 33 5.20 Leidningar under vatn .......................................................................................................................... 33 5.21 Reparasjonar ........................................................................................................................................ 34 5.A Andre krav.............................................................................................................................................. 34 DIHVA IKS 6. TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN ................................................................................................................35 6.0 Generelle bestemmelsar ........................................................................................................................ 35 6.1 Val av leidningsmateriale ....................................................................................................................... 35 6.2 Utrekning av spillvassmengder .............................................................................................................. 36 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar ................................................................................................... 36 6.4 Minstedimensjonar ................................................................................................................................ 36 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing.................................................................................................................... 36 6.6 Styrke og overdekking ............................................................................................................................ 37 6.7 Røyrledningar og røyrdelar .................................................................................................................... 38 6.8 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 38 6.9 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning .............................................. 39 6.10 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 39 6.11 Bend i grøft .......................................................................................................................................... 40 6.12 Trasè med stort fall .............................................................................................................................. 40 6.13 Avløpskummar ..................................................................................................................................... 40 6.14 Avstand mellom kummar ..................................................................................................................... 41 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum ...................................................................................................... 41 6.16 Renovering av avløpskummar .............................................................................................................. 41 6.17 Tettleiksprøving ................................................................................................................................... 42 6.18 Pumpestasjonar spillvatn ..................................................................................................................... 42 6.19 Leidninger under vatn .......................................................................................................................... 42 6.20 Sand- og steinfang ............................................................................................................................... 43 6.21 Trykkavløp ............................................................................................................................................ 43 6.A Andre krav.............................................................................................................................................. 43 7. TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN ...............................................................................................................45 7.0 Generelle bestemmelser......................................................................................................................... 45 7.1 Val av leidningsmateriale ....................................................................................................................... 45 7.2 Berekning av overvassmengder ............................................................................................................. 46 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar .................................................................................................. 46 7.4 Minstedimensjonar ................................................................................................................................ 46 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing.................................................................................................................... 47 7.6 Styrke og overdekking ............................................................................................................................ 47 7.7 Rørledninger og rørdeler ........................................................................................................................ 48 7.8 Mottakskontroll ..................................................................................................................................... 48 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgrening på kommunal overvannsledning .......................................... 49 7.10 Leidning i kurve .................................................................................................................................... 49 7.11 Bend i grøft .......................................................................................................................................... 49 7.12 Trasè med stort fall .............................................................................................................................. 49 7.13 Overvasskummar ................................................................................................................................. 50 7.14 Avstand mellom kummar ..................................................................................................................... 50 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum ...................................................................................................... 50 7.16 Tettleiksprøving ................................................................................................................................... 51 7.17 Sandfang/bekkeinntak ......................................................................................................................... 51 7.A Andre krav.............................................................................................................................................. 51 8. TRANSPORTSYSTEM – AVLØP FELLES ..........................................................................................................52 8.0 Generelle bestemmelser......................................................................................................................... 52 8.1 Sand- og steinfang ................................................................................................................................. 52 8.2 Regnvassoverløp .................................................................................................................................... 52 DIHVA IKS VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg A 1. Kumskjema Vedlegg A.2: Tilknyting i kum – vassforsyning Vedlegg A.3: Tilknyting i kum – avløp Vedlegg A 4. Grøftetverrsnitt Vedlegg A5 - 6: Utforming av trykkreduksjonskum – enkelt omløp Vedlegg A7 - 8: Utforming av trykkreduksjonskum – dobbelt omløp Vedlegg A 9: Baioløysing - standarteikning Vedlegg A 10: Isolering av kum Vedlegg A 11: Grøftestengsel Vedlegg A 12: Steinfang Vedlegg A 13: Standardteikning Sandfang Vedlegg B.1: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg Vedlegg B.2: Utforming av pumpestasjonar vassforsyning Vedlegg B.3: Utforming av pumpestasjonar avløp Vedlegg B.4: Krav til utforming av teknisk plan DIHVA IKS 1. Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemd for vatn- og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerar og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Ein gjer spesielt merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedtatt for å sikra teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eiga, driva og vedlikehalda VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser “Byggherreforskriften” Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) DIHVA IKS - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer - Lov om kulturminner (§ 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok 018 - Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dvs. både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å bli overtatt av kommunen i samsvar med kapittel 18 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen gir desse reglane for korleis dei kommunaltekniske anlegga skal vera utforma. DIHVA IKS 2. Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA – anlegg VA-anlegga skal vera berekraftige 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vera tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tetthetskrav i heile si planlagte levetid. Materialbruk og utføring skal vera slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i planog bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt. 2.3. Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningene skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggja opp leidningsnettet av ringleidninger der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidninger unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert. DIHVA IKS 2.4. Transportsystem – spillvatn/ avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tetthetskrav. 2.5. Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. DIHVA IKS 3. Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelt Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikke er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekta å overta. Lokale bestemmelser Andre løysingar som ikkje kjem fram av denne norma, skal godkjennast av VA ansvarleg før endringa blir iverksett. Godkjenning kan gjevast etter skriftleg søknad. 3.1 Mengdeberekning Mengdeberekning skal gjerast i samsvar med NS 3420 F og H. 3.2 Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vera den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vera den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan Situasjonsplan Lengdeprofil - lengd Lengdeprofil - høge Tverrprofil Byggverk Kum Grøftetverrsnitt Detaljar 1:5000 eller 1:2000 1:1000 eller 1:500 - 200 1:1000 eller 1:500 - 200 1:200 eller 1:100 1:200 eller 1:100 1:100 og/eller 1:50 - 20 1:50 og/eller 1:20 1:20 og/eller 1:10 1:20 eller større Lokale bestemmelser Avløpskummar 1: 50 og/eller 1: 20 Avlaupskummar med tekniske installasjonar 1:20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:50 og/eller 1:20 DIHVA IKS 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal være i samsvar med NS 3039, kartteikn og teiknesymbol for røyrleidningsnett. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal brukast standard format. Digitale løysinger skal avtalast nærare. Bretting av kopiar skal vera i samsvar med NS 1416, tekniske teikningar. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal leverast på papir. Alle teikningar skal og leverast som PDF og i redigerbar form der formattype skal avtalast nærare A3 er det minste formatstorleik som kan nyttast. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. A4 kan nyttast til kum- visningar for avlaupskummar utan teknisk utstyr Utskriftformat skal stå på teikninga. 3.5 Revisjonar Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokale bestemmelser Det skal klar gå fram kva som er revidert. Ny teikning skal gjevast same nummer som den gamle, bli merka i revisjonstabellen med ny revisjonsindeks og dato for revisjon. Teiknings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt. Revisjon av teikningar skal godkjennast av VA-ansvarleg i kommunen DIHVA IKS 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalda: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal framgå kvar informasjonen er henta frå. Planlagte anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal framgå eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassledning i kummar Fallforhold Leidningstype Leidningsmaterial og klasse Leidningsdimensjonar Leidningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir krevd av VA-ansvarlig i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar DIHVA IKS Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: •Grense for rehabilitering/utskifting •Rehabiliterte stikkleidningar •Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna •Eksisterande ledninger som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Namnsetting og/ eller nummermerking av kummar, pumpestasjonar og utstyr skal avtalast i samband med oppstart av planarbeidet. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokale bestemmelser Avstand til kablar skal synast. Det skal vere minimum 1 m horisontalt frå yttarste røyrvegg til kabelgrøft. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen. Der leidningar ligg i veg skal det leverast vegprofil med plassering av leidningar og annan infrastruktur. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga gå fram av grøftesnitt 3.8. Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokale bestemmelser Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert DIHVA IKS botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering. For vasskummar, avløpskummar og overvasskummar skal det etablerast kumskjema der desse opplysningane vert synleggjort på ein oversiktleg måte. Kumopplysningar skal leggjast inn på skjema synt i vedlegg A 1 (eller på tilsvarande måte) tilpassa kommunen sitt kartsystem. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkrevd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr. 3.6. Tinglyste rettar Bankgarantiar Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overganger (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Krysningspunkt for eksisterande kommunale leidningar Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområder Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområder Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp DIHVA IKS Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSIstandard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking Lokale bestemmelser Komplett sluttdokumentasjon skal ligge føre og vere sendt VA ansvarleg minst 14 dagar før overtaking av anlegget/delar av anlegget/strekning kan skje. Det skal leverast 3 identiske sett med sluttdokumentasjon. Dokumentasjon skal vere på norsk og av god kvalitet Det skal takast digitale fargefoto kvar 20 meter av grøfta både etter røyret er lagt og etter at omfyllinga rundt røyret er utført. Bileta skal takast i samsvar med pelnr/kumnr slik at det i ettertid lett kan dokumenterast kor biletet er teke. Detaljert kumbilete skal som hovudregel takast i retning nord. Offentlege eller private kablar, drensrøyr, stikkleidningar etc som kryssar eller går langs med grøfta skal målast og retningfastsettast så langt som mogleg og dokumenterast med bilete. Leidningstrasear som avviker frå ein rett line mellom kummer med meir enn 0,5 m skal innmålast for kvar 10. meter. Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast og godkjennast. Sluttdokumentasjonen skal innehalde: Utført røyrinspeksjon, trykkprøving, pluggkøyring, tettleiksprøving og desinfisering Trykkavløpsleidningar skal trykkprøvast i samsvar med VA miljøblad 25 og norsk standard NS-EN 805. Alle nye sjølvfallsleidningar skal inspiserast med videokamera. Ekstra røyrinspeksjon av leidningar kan krevjast før overtaking der anleggseigar har hatt merknader. Inspeksjonen skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad 51. Røyrinspeksjon med videokamera av avløpsleidningar. Sjøleidningar skal dokumenterast med utvendig røyrinspeksjon med videokamera. Resultat av kontrollen skal dokumenterast ved videoopptak og føring av røyrkontrollskjema DIHVA IKS Anleggseigar skal varslast minimum to yrkesdagar før og ha høve til å vere til stades når ovannemnde skal utførast. 3.10 Graveløyve Innhenting av graveløyve skal gjerast i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale bestemmelser Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i nærleiken av offentleg veg i samsvar med §§ 32 og 57 i Veglova Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane(kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar). 3.11 Traseval 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Tilgjenge for framtidig drift, vedlikehald og utskifting skal sikrast ved val av trase og utføring av anlegg. Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan startast opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/snuhammar for lastebil , skal stillast til disposisjon for kommunen. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til offentleg vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal ligge føre tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal/VA verksemda sin bruk av vegen skal vere avklart og oppgjort ein gong for alle. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. For anlegg der det ligg både kommunale/offentlege og private leidningar, har kommunen/VA verksemda rettene til utøving av nødvendig drift og DIHVA IKS vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta. DIHVA IKS 4. Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støpejern. 4.3 Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med §77 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det krevd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokale bestemmelser Utførande maskinentreprenør skal ha ADK-1 sertifikat. Vidare skal utførande for røyrleggararbeid ha fagutdanning innan røyrleggarfaget. I tillegg skal minst ein person i grøftelaget inneha ADK1sertifikat. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Det blir og kravd lokal/sentral godkjenning etter PBL sine bestemmelsar for den som skal stå for utføring av grøftearbeidet/røyrlegginga. DIHVA IKS 4.4 Trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-leidningar må være i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggja i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggja på offentlig grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokale bestemmelser Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt. Dersom dette likevel er naudsynt, skal beskrivelse med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen før arbeidet blir iverksett/starta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast spesielt. Tilgjenge for framtidig drift, vedlikehald og utskifting skal sikrast ved valg av trase og utføring av anlegg. Overvassleidningen skal ligge under vass og avløpsleidningen slik at topp overvassleidning ligg på same nivå som botn vass og avløpsleidning. Det blir elles synt til vedlegg A4 Grøftetverrsnitt. Kvam og Kvinnherad: Botn Vassleidning skal liggja 15 cm over topp spillvassleidning . Overvassleidning kan liggja på same høgd som spillvassleidning For Jondal , Fusa og Vaksdal, kan overvassleidningar med dimensjon til og med 300 mm leggjast i same plan som vass og avløpsleidningane. Dersom leidningane er lagt i samme plan, skal vassleidningen normalt krysse over avløpsledningen når det er behov for kryssing. Minsteavstand mellom VA-ledninger og kabler skal vere 1 meter. Ved leggedjupne større enn 2 meter må avstanden aukast. Minsteavstand mellom VA-leidningar og fjernvarmeledning/gassledning skal vere 1,5 meter. Dersom desse blir lagde i same plan som VA-ledningene kan avstanden reduserast til 1 meter. Ved leggedjup større enn 2 meter må avstanden aukast. Kryssing mellom ledningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortast mogleg strekning. Ved kryssing mellom gassleidning og andre DIHVA IKS leidnings- og kabelanlegg skal nødvendige tryggleikstiltak dokumenterast. For anlegg der det ligg både kommunale og private leidningar, har kommunen rettane til utøving av nødvendig drift og vedlikehald samt full disposisjonsrett over grøfta. 4.A Andre krav DIHVA IKS 5. Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelt Hovudregelen er at vassleidningar skal vera heilt skilt fra avløpskum. Dersom VA-ansvarlig i kommunengjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vera heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokale bestemmelser Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar. 5.1 Val av røyrmateriell VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vera rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn: Leidningar av PE materiale skal brukast 5.2 Overslag av vassforbruk Overslag av vassforbruk skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokale bestemmelser Avgrensa hagevatning er tilatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Jordbruksvatning frå kommunalt nett er ikkje tillatt. Ved dimensjonering av leidningar skal det takast omsyn til slokkevatn. DIHVA IKS 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vannkvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha eigen vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokale bestemmelser Minste trykk i leidningar som skal overtakast til kommunal drift og vedlikehald skal vere 20 mVS ved normal driftssituasjon. Trykket skal ikkje overstige 80 mVs. Ved dimensjonering av vassleidning skal det takast spesielt omsyn til framtidige vassforbruk og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast ein /utbyggingsplan/teknisk plan for heile utbyggingsområdet. Det blir elles synt til vedlegg B4 for nærare informasjon/krav til innhald i ein teknisk plan Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova (TEK 10). I samband med byggjeløyve/utbyggingsplan/teknisk plan for eit område skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde for området. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen skal gje informasjon om kor mykje vatn som takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr 82. DIHVA IKS 5.4 Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Viser og til: Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova §7.2 Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn Lokale bestemmelser For Kvinnherad kommune er minste utvendig dimensjon 160 mm For Eidfjord kommune, Kvam herad og Ullensvang herad er minste utvendige dimensjon 180 mm 5.5 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN 1295-1, Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold DIHVA IKS Lokale bestemmelser Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Kommune/herad Eidfjord Fusa, Jondal, Kvinnherad og Vaksdal Kvam og Samnanger Ullensvang Ulvik Krav til leggedjupne 1,8 meter i fjordnære/lågareliggande område 1,3 meter utanom veg 1,5 meter i veg Fjellområde m.v. Over kote 600 – godkjenning av VA ansvarleg. Preisolerte røyr aktuelle 1,3 meter utanom veg 1,5 meter i veg KvamskogenEikedalen – 1,8 meter 1,5 meter i fjornære lågareliggande område 1,8 meter 2,0 meter i høgareliggande område Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekabler blir normalt ikkje tillete. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande, skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. Dersom det er føremålstenleg kan det etablerast vassleidning i grovborhull i fjell. Leidningen skal vere min PN 10 med beskyttelseskappe og forankrast slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser ikkje oppstår. Den skal vidare monterast slik at materialspenningar ikkje under noko tilhøve kan overskridast. Det skal etablerast kum i begge endar av borholet. Borholet skal vere drenert slik at vasstrykket ikkje kan bygge seg opp mellom røyr og borhol. Det skal vere køyrbar tilkomst til begge sider av borholet dersom anna ikkje er spesielt avtalt. Borhollslengde større enn 100 meter skal avklarast spesielt med VAansvarlig i planfasen. Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen 5.6 Røyrleidningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale DIHVA IKS VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. For samtlige blads vedkommende Det er den generelle teksten, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Ved bruk av PE-røyr , skal faren for forureina i grunnen vurderast. SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (sikkerhetsfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100. Dersom duktilt støypejern blir tilatt brukt, gjeld følgjande krav: Duktile støypejernsrøyr skal vere i samsvar med C – klassene ( NS-EN 545 2010). Kva for C klasse som skal veljast er avhengig av dimensjon: Diameter over 100 mm til og med 200 mm – C klasse 64 Diameter frå 250 mm til og med 400 mm – C klasse 50 Diameter frå 450 mm til og med 800 mm – C klasse 40 To kamra skøyter skal brukast. Skøytemetode; Innstikk muffeskøyt type UNIVERSAL STANDARD VI eller tilsvarande. Korrosjonsbeskyttelse: Innvendig; PUR Utvendig: PE – belegg type PE – C Dersom det kan godtgjerast at vatnet er lite/moderat korrosivt kan innvendig korrosjonsbeskyttelse med belegg av HOZ sement brukast. Tilsvarande dersom det kan godtgjerast at ytre miljø er lite eller moderat korrosivt, kan utvending belegg med Zinalium, 400 g/ m2 sink/aluminium (85/15 %) med dekklag av blå epoxy. Strekkfaste gummipakningar blir ikkje tillatt. Dersom PVC røyr blir tilatt brukt gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 13.6 eller lågare. DIHVA IKS 5.7 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen/heradet. Ved langvarig lagring dvs meir enn 6 månader, skal røyra tildekkast. Leidningane skal vere tersa. Lagring av røyr/materiell skal vere i samsvar med tilråding frå leverandør. Vidare skal levering til anleggsområde skje innan normal arbeidstid. Kommunen/heradet skal varslast minst 1 dag før levering skjer og ha høve til å vere til stades når dette skjer. 5.8 Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Kummane skal tilretteleggjast for pluggkøyring. Utforming og plassering av kummar må avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Ventil T eller ventil kryss skal brukast med serviceventilar. Mellomringar skal monterast på alle leidningar inn og ut av kummen. Kummane skal leggjast til rette for pluggkøyring. DIHVA IKS Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK – standard både med omsyn til prosess og produkt 5.9 Røyrdelar Røyrdelar skal minst tilfredsstilla same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Ved koblingar mot flensedelar i kum, skal WAGA flensemuffe produsent GF- Kongsberg Esco, AVK SUPA MAXI eller tilsvarande brukast. For PE røyr skal det brukast krage og lausflens. Alle koplingar skal vere strekkfaste. For øvrig oppbygging av røyrdelar i kummen blir det synt til VA miljøblad nr 1. 5.10 Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinkleranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser DIHVA IKS Tilknyting til nytt kommunalt nett skal skje i kummar. Mogleg utforming er synt på standard A2. Ved fleire enn 3 tilkoplingar skal det nyttast manifold. Manifolden skal plasserast lågast mogleg i kummen. Kvar einskild stikkleidning skal ha stengjekran med varig merking med gards- og bruksnummer. Eventuelle tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. I Eidfjord kommunane skal stikkleidningar tilkoplast utanom kum dersom anlegga ligg høgre enn ca kote 600. Tilknyting på undervassleidning/ sjøleidning er ikkje tillatt. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt sanitærreglement /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg. Vatn til forbruk og sprinkleranlegg skal gå i felles leidning. Leidningsanlegg fram til hovudsprinklerventil skal vere av rustfritt materiale. 5.11 Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjonerast og målast inn etter rettleiing frå kommunen. Sjå VA/Miljøblad nr 96, Forankring av trykkledninger. Lokale bestemmelser Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll. Bruk av kiler utan sikring er ikkje tillatt. Forankring av bend skal gjerast i samsvar med VA miljøblad 96. 5.12 Leidning i kurve Som hovedregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. DIHVA IKS Lokale bestemmelser Høgbrekk på leidning mellom kummar blir normalt ikkje tillatt. For å sikre rask utlufting av leidningsanlegg, må alle leidningar ha ei minimumsstiging på 10 promille mot lufteventil. I område med lite fall kan kravet til minimumsstiging og lokale høgbrekk fråvikast av VA ansvarleg i kommunen. Lufteventilen skal vere enkeltvirkande dvs berre utlufting. Eventuell bruk av dobbeltvirkande ventil skal godkjennast av VA ansvarleg 5.13 Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen.. 5.14 Vassverkskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vera minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. DIHVA IKS Kummen skal ha drenering/vera tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. I Ullensvang og Kvam herad kommune skal loka ha kommunal logo. Fusa kommune skal ha topplate med eksentrisk hol 650 mm. Kummar med større djupn enn 1,5 meter skal ha fastmontert stige. Eidfjord kommune skal det brukast isolert topplate med eksentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme. Kummar med større djupn enn 1,5 meter skal ha fastmontert stige. I Jondal, Kvam, Kvinnherad , Samnanger, Ullensvang og Ulvik kommune/herad skal det nyttast isolert topplate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/ flyteramme der det er montert brannventilar for kummar inntil 2,5 meter djupe. Teknisk løysing for kummar med større djupn skal avtalast spesielt med VA ansvarleg. Andre storleikar kan tillatast etter nærare avtale med kommunens VAansvarleg. Moglege utformingar av reduksjonskummar kan vere i samsvar med standard teikningane A5 – A 8. Endeleg val av løysing blir avgjort av VA ansvarleg i kommunen/heradet. Vasskummen skal vere tilstrekkeleg frostsikra. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Ei mogleg utforming er synt i vedlegg A10. Isolert kum. I Kvam, Kvinnherad , Ullensvang og Ulvik kommune skal avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere 70 – 90 cm. I Eidfjord og Jondal kommune skal avstand frå topp kumlokk til topp armatur skal minst vere 125cm. Det skal alltid monterast justeringsring, med støttering av aluminium, men ikkje fleire enn 2 med samla høgde 35 cm. Kummar i veg skal leggjast utanom hjulspor, minimum 1,5 meter frå vegkant/asfaltkant. Det skal brukast tette kumlokk med slitedempering. DIHVA IKS Alle endeleidninger skal ha kum med brannuttak. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Det skal vere tilrettelagt for desinfeksjon av leidningsanlegg ved at servicepunkt med stuss er montert på mellomringer like utanfor alle ventilar. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkøyring. Dersom kommunen/VA verksemda krev etablering av vassmålarkum, må utforming avtalast med VA ansvarleg. Det skal vere minimum 200 mm grusmasse (underbygning) frå topplate og opp til underkant av asfaltdekke på kommunale vegar. For fylkesvegar og riksvegar gjeld krava til Statens Vegsvesen. For ventilpunkt som absolutt ikkje let seg drenere, skal det ikkje setjast ned kummar. I staden kan det brukast Baio løysing eller tilsvarande dvs. at alle leidningane ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jf. vedlegg A 9 eller tilsvarande. Det kan og vere aktuelt med bruk av tette PE kummar. Val av teknisk løysing slike stader skal avklarast av VA ansvarleg i kommunen/heradet. 5.15 Avstand mellom kummar Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar: Brannvassuttak Høgbrekk/lågbrekk Avgreiningar Drift Endelig avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser I tettstadområde(sentrumsområde) skal avstand mellom kummar med brannventil normalt ikkje vere større enn 100 meter. I bustadområde(småhus og blokkar) skal avstand frå brannkum fram til hovudinngang målt langs veg/tilkomst normalt ikkje vere større enn 100 meter. Generelt må unntak frå desse bestemmelsane diskuterast og godkjennast av VA ansvarleg i kommunen/heradet. DIHVA IKS 5.16 Brannventilar Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser I Fusa kommune skal det normalt brukast hydrant montert i kum i tettbygde strøk. Kummar skal ha diameter på minimum 1.2 meter. Område utanom tettbygde strøk kan det nyttast brannventil i kum. I slike tilfelle skal det brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. Jondal og Kvinnherad kommune; Det skal normalt vere montert brannventil i alle vassverkskummar som er drenerte. Det skal brukast brannventilsikring og beskyttelseslokk. I Eidfjord, Kvam, Samnanger, Ullensvang og Ulvik og Vaksdal skal det monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt (ikkje aktuelt i fjellområda). Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast brannhydrant som er knekkbar. Eventuell bruk av brannventilar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen/heradet. 5.17 Tettleiksprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Sjå VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkleidningar for nærare forklaring av metodikk for å utføra dette. Lokale bestemmelser Anleggseigar skal varslast 2 dagar på førehand og ha høve til å vere til stades når tettleiksprøvinga skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter attfylling, men før sluttdekke er lagt. Det blir vist til pkt 3.9. DIHVA IKS 5.18 Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarlig i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Anleggseigar skal varslast minst 2 dagar på førehand og ha høve til å vere til stades når desinfeksjon skal utførast jf pkt 3.9. 5.19 Pumpestasjonar vassforsyning Kontakt VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal vere i samsvar med vedlegg B2 Retningslinjer for utforming av pumpestasjonar vassforsyning. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. 5.20 Leidningar under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona jf. VA Miljøblad nr 44. Kommunens VA- ansvarleg kan krevja at hovudleidningar skal vere dublerte (vere reserveleidning ). Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning DIHVA IKS 5.21 Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Om mogleg skal ringleidningssystem etablerast. Vidare skal alle vassinstallasjonar utførast slik at tilbakesug i, eller inntrenging av ureine væsker, stoff eller gassar ikkje kan skje. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 kan sikrast med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Val av metode skal godkjennast av VA ansvarleg. DIHVA IKS 6. Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle bestemmelsar Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omlegginger av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet . 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser For kommunane/herada Eidfjord, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Samnanger, Ulvik og Vaksdal gjeld følgjande: PVC-U PE – for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr t.d. ved kryssing av veg. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 11. For Ullensvang gjeld følgjande; Det skal nyttast PP leidningsmateriale. Val av andre materialkvalitetar skal avklarast med VA ansvarleg. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarleg i kommunen. DIHVA IKS 6.2 Utrekning av spillvassmengder Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften (§ 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalentar skal utførast i samsvar med Norsk Standard NS 9426. Spillvassmengder skal utreknast etter planlagt behov. Sjå pkt. 3.3.2. Beregning av vannforbruk. Infiltrasjon skal vurderast og takast med i utrekninga. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Kapasiteten til leidningen skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast ein utbyggingsplan/teknisk plan for heile utbyggingsområdet. Det blir elles synt til vedlegg B 4 for nærare informasjon/krav til innhald i ein teknisk plan. 6.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentlig spillvassleidning skal som hovudregel vera 150 mm. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Ved fall mindre enn 10 ‰ skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassledningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. DIHVA IKS VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenna minimumsfall. 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Kommune/herad Eidfjord Fusa, Jondal, Kvinnherad og Vaksdal Kvam og Samnanger Ullensvang Ulvik Krav til leggedjupne 1,8 meter i fjordnære/lågareliggande område 1,3 meter utanom veg 1,5 meter i veg Fjellområde m.v. Over kote 600 – godkjenning av VA ansvarleg. Preisolerte røyr aktuelle 1,3 meter utanom veg 1,5 meter i veg KvamskogenEikedalen – 1,8 meter 1,5 meter i fjornære lågareliggande område 1,8 meter 2,0 meter i høgareliggande område Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekabler blir normalt ikkje tillete. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande, skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr. Dersom det er føremålstenleg kan det etablerast vassleidning i grovborhull i fjell. Leidningen skal vere min PN 10 med beskyttelseskappe og forankrast slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser ikkje oppstår. Den skal vidare monterast slik at materialspenningar ikkje under noko tilhøve kan overskridast. Det skal etablerast kum i begge endar av borholet. Borholet skal vere drenert slik at vasstrykket ikkje kan bygge seg opp mellom røyr og borhol. Det skal vere køyrbar tilkomst til begge sider av DIHVA IKS borholet dersom anna ikkje er spesielt avtalt. Borhollslengde større enn 100 meter skal avklarast spesielt med VAansvarlig i planfasen. Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og laumassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen 6.7 Røyrledningar og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempl på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Lokale bestemmelser Spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/merking. 6.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillat brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. Leidningane skal vere tersa. Ved langvarig lagring dvs meir enn 6 månader, skal røyra dekkjast til. DIHVA IKS 6.9 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring (sadelgren, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Mogleg utforming er synt på standard teikning A3. Tilknyting med greinrøyr utanom kum kan godkjennast i spesielle tilfelle av VA ansvarleg i kommunen. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt sanitærreglement /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg. 6.10 Leidning i kurve Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. DIHVA IKS 6.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VAansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Eventuell bruk av bend i grøft, skal godkjennast av VA ansvarleg. Langbend skal i så fall brukast. 6.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. 6.13 Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser For kommunane Kvam og Ullensvang gjeld; kumlokk skal ha kommunal logo Nye slamavskiljarar (og reinseanlegg) skal etablerast med sikker høgde over framtidig sjøvassnivå. I tillegg må ein ta omsyn til påverknad frå bølger. Utsleppsleidning/-anlegg må dimensjonerast slik at ein oppnår dimensjonerande hydraulisk utsleppskapasitet ved dimensjonerande sjøvassnivå. DIHVA IKS Som framtidig sjøvassnivå skal ikkje nyttast verdi mindre enn 2,5m over høgste flo-mål, om mogeleg 3,0 m. Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støypast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel. Retningsendringa skal normalt takast etter kummen. For Fusa kommune gjeld følgjande; Nedstigingskum skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren vere minimum 600 mm. For Kvam herad gjeld; Nedstigingskum skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Minikummar Ø600mm blir berre tilatt brukt som hjelpekum mellom to nedstigningskummar, ved retningsendring o.l. For Eidfjord, Jondal, Kvinnherad, Samnanger, Ulvik, Vaksdal gjeld følgjande; Det skal brukast minikummar. For Ullensvang gjeld følgjande; Det skal brukast minikummar. Ved knekkpunkt og større forgreiningspunkt skal diameteren vere minimum 600 mm 6.14 Avstand mellom kummar Største avstand mellom avløpskummar er 80 m 6.15 Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. 6.16 Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. DIHVA IKS 6.17 Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. 6.18 Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Nye avløpspumpestasjonar skal etablerast med sikker golvhøgde over framtidig sjøvassnivå. I tillegg må ein ta omsyn til påverknad frå bølger. Overløp til sjø må dimensjonerast slik at ein oppnår dimensjonerande hydraulisk utsleppskapasitet ved dimensjonerande sjøvassnivå, og slik at ein unngår sjøvatn inn i pumpesump. Som framtidig sjøvassnivå skal ikkje nyttast verdi mindre enn 2,5m over høgste flo-mål, om mogeleg 3,0 m. Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjonar avløp. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. 6.19 Leidningar under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Avløpsleidningar skal ha belastningslodd som tilsvara minimum 70% luftfylling i leidningen. Trykklasse på slike leidningar skal til vanleg vere minimum PN 10 med SDR DIHVA IKS = 11. Val av løysing skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). 6.20 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der nye utbyggingsområde blir tilknytt eksisterande avløpsnett, skal det etablerast steinfangkum. Diameter på kummen skal vere minst 1200 mm. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A 12; Steinfangkum. Etter nærare avtale med VA – ansvarleg i kommunen/heradet kan stengeventilen takast vekk. 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 66. Lokale bestemmelser Trykkavløp basert på kvernpumper blir normalt ikkje tillatt. Eventuell bruk skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 6.A Andre krav Lokale bestemmelser Tekniske løysingar for utforming av leidningsanlegg ved boring i fjell og lausmassar skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen/heradet. DIHVA IKS DIHVA IKS 7. Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle bestemmelser Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og med kun avgrensa tilførsle til overvass-system. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flomvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturlig avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Handtering av overvatn skal vurderast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen/heradet og gjeldande regelverk for overvatn i kommunen/heradet. 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser I kommunale samlevegar vil VA-ansvarleg i kommunen/heradet avgjere kva for materiale som skal brukast. Normalt vil det bli stilt krav om bruk av betongrøyr med innstøypte pakningar, PVC eller dobbelvegga røyr med pakningar. Avvik frå dette krev eiga godkjenning. Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma DIHVA IKS 7.2 Berekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Handtering og dimensjonering av overvassanlegg skal vurderast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen/heradet. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarlig i kommunen. I tillegg må ein kartleggja og sikra ein alternativ flomveg for overvatnet når leidningenskapasiteten ikkje strekk til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøve i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein teknisk plan/VA-rammeplan for heile utbyggingsområdet. Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning etter nærare avtale med VA ansvarleg. 7.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentlig overvassleidning er normalt 150 mm. Lokale bestemmelser Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er 200 mm innvendig diameter. DIHVA IKS 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassledningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarlig i kommunen skal godkjenna minimumsfall. Lokale bestemmelser Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 10 promille 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser Nødvendig frostsikring/overdekking skal vere minimum lik som spillvann der leidningen går i eiga grøft. Legging av kommunal avløpsleidning grunnare enn 1,2 meter eller djupare enn 2,5 meter krev godkjenning av VA ansvarleg i kommunen. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar krev dispensasjon. Jf med kap 5.5. Ved boring/gjennomtrekking i vegar og liknande skal det brukast kappe av PP (polypropylen) på PE røyr DIHVA IKS 7.7 Røyrleidninger og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Overvassleidningar skal vere dobbelvegga røyr av PE eller PP kvalitet for dimensjonar mindre enn 600 mm. For dimensjonar større enn dette, skal avgjer VA ansvarleg kva for leidningsmateriale som skal brukast. 7.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal skriftlig stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skader. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillate brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring - meir enn 6 månader, skal røyra tildekkjast. DIHVA IKS 7.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring . Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Ved nyanlegg skal tilknyting til hovudleidning normalt skje i kum. 7.10 Leidning i kurve Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane , både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VAansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Eventuell bruk av bend i grøft, skal godkjennast av VA ansvarleg. 7.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. DIHVA IKS Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utforming av grunnvassperre skal utformast i samsvar med standardteikning A 11 Grøftestengsel. 7.13 Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Nedstigingskum skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren vere minimum 600 mm. Retningsendringa skal takast enten før eller etter kummen. Det kan brukast kummar av både betong og plast. 7.14 Avstand mellom kummar Største avstand mellom overvasskummar er 80 m. 7.15 Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. DIHVA IKS 7.16 Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN 1610. Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljø-blad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. 7.17 Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. Lokale bestemmelser Utforming av sand- og bekkeinntak skal vere i samsvar med vedlegg A 13: Sandfang. VA – ansvarleg avgjer endeleg val av løysing. 7.A Andre krav DIHVA IKS 8. Transportsystem – avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Der det er teknisk/økonomisk mogleg skal det leggjast separatsystem. 8.1 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. . I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand- og steinfangskum skal vere i samsvar med vedlegg A 13; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 74. DIHVA IKS Vedlegg A1 DIHVA IKS Vedlegg A2 DIHVA IKS Vedlegg A3 DIHVA IKS Vedlegg A4 DIHVA IKS Vedlegg A5 DIHVA IKS Vedlegg A6 DIHVA IKS Vedlegg A7 DIHVA IKS Vedlegg A8 DIHVA IKS Vedlegg A9 DIHVA IKS Vedlegg A10 DIHVA IKS Vedlegg A11 DIHVA IKS Vedlegg A12 DIHVA IKS Vedlegg A13 DIHVA IKS VEDLEGG B1 Dato: 08.03.2010 Felles VA Norm Sunnfjord og Ytre Sogn Sist revidert dato: 08.03.2010 Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg 1. Innledning Dette dokumentet setter krav til innmåling og dokumentasjon av VA-ledningsnett. Med VAledningsnett menes vann og avløpsledninger med tilhørende installasjoner, jfr. kapittel 3.2. Eventuelle krav til rørinspeksjon, tetthetsprøving og desinfisering er ikke omfattet av dette dokumentet. Personell som skal utføre innmåling og dokumentasjon av VA-ledningsnett må ha inngående kjennskap til dette dokumentet. Utfører er ansvarlig for at nødvendig opplæring gis. 2. Innhold 1. INNLEDNING 66 2. INNHOLD 3. INNMÅLING 67 3.1. 3.2. 3.3. 3.4. 3.5. 66 LEDNINGER 68 INSTALLASJONER 68 TEMAKODER 69 KOORDINATSYSTEM OG KRAV TIL NØYAKTIGHET FILFORMAT 70 70 70 4. OVERSIKTSKART 5. KUMKORT 6. DIGITALE BILDER 7. KONTROLLSKJEMA 8. VEDLEGG 70 71 71 72 VEDLEGG A: TEMAKODER (SOSI-STANDARDEN) 75 VEDLEGG B: MAL FOR KUMKORT 76 VEDLEGG C: SYMBOL FOR UTSTYR I KUM 77 VEDLEGG D: KODER FOR BESKRIVELSE AV KUMDATA, UTSTYR OG LEDNING 78 VEDLEGG E: EKSEMPEL PÅ UTFYLT KUMKORT VANNKUM 80 VEDLEGG F: EKSEMPEL PÅ UTFYLT KUMKORT AVLØPSKUM 81 DIHVA IKS VEDLEGG G: KONTROLLSKJEMA FOR INNMÅLING OG DOKUMENTASJON 82 3. Innmåling VA-ledninger med tilhørende installasjoner (jfr. kapittel 3.2) skal koordinatfestes med X,Y og Z. I dette kapittelet er det beskrevet detaljert hva som skal måles, hvordan dette skal utføres, samt hvordan innmålingsdataene skal overleveres. Beskrivelsen er laget med tanke på at innmålingsdataene skal kunne importeres i oppdragsgivers nettinformasjonssystem (Gemini VA). DIHVA IKS 3.1. Ledninger 3.1.1. Alle ledninger skal fremstå som linjeobjekt i innmålingsdataene. Linjeobjektene skal være sammenhengende fra et installasjonspunkt til neste installasjonspunkt. 3.1.2. Selvfallsledninger skal alltid måles i fallretning, slik at retningen på linjeobjektet stemmer med fallretning på ledningen. 3.1.3. Ledninger skal måles i alle knekkpunkter, dvs. alle vertikale/horisontale bend og knekk i skjøter. Ledninger som er lagt i kurve skal måles minst hver 10 meter. 3.1.4. Alle overganger utenfor kum skal måles, for eksempel overgang fra en dimensjon til en annen, eller overgang fra et materiale til et annet. 3.1.5. Høyde måles som utvendig topp rør for trykkledninger (vannledninger, pumpeledninger og dykkerledninger). For selvfallsledninger måles høyde som innvendig bunn rør. Se figur 1. X,Y,Z X,Y,Z Trykkledning Selvfallsledning Figur 1. Måling av ledningshøyde. 3.2. Installasjoner 3.2.1. Alle installasjoner skal fremstå som punktobjekt i innmålingsdataene. Følgende installasjoner skal måles: Renseanlegg Pumpestasjon/pumpekum Basseng Kum Overløp Hydrant Reduksjonskum Hydrofor Inntak (av råvann) Olje-, fett- og slamutskiller Septikktank Utslipp Sandfangskum Sluk/rist Bekkeinntak Forgrening (utenfor kum) Anboring Bakkekran DIHVA IKS 3.2.2. Alle installasjoner med lokk skal måles med X, Y og Z i senter topp lokk. I tillegg skal man måle høyden på nederste punktet i senter av installasjonen. Denne høyden skal angis som attributt til punktobjektet. Figur 2 viser innmåling av en typisk avløpskum og en typisk vannkum. X, Y og Z Senter topp lokk X, Y og Z Senter topp lokk Vannledning Z (attributt) Bunn renne Z (attributt) Bunn kum Avløpskum Vannkum Figur 2. Innmåling av avløpskum og vannkum (snitt). 3.2.3. Installasjoner uten lokk, dvs. inntak, utslipp, forgrening, anboring og bakkekran, skal måles med X, Y og Z utvendig topp rør (se figur 1). Ved forgrening/anboring er det hovedledning som skal måles (se figur 3). X, Y og Z X, Y og Z Figur 3. Innmåling av forgrening og anboring (plan). 3.3. Temakoder Alle ledninger og installasjoner skal angis med temakoder i innmålingsdataene. Uavhengig av filformat skal temakodene i SOSI-standarden benyttes. Aktuelle temakoder er listet i vedlegg A. Dersom det er behov for andre temakoder ut over disse, skal nummerserien 8290-8299 benyttes. Forklaring til disse temakodene må følge med innmålingsdataene. DIHVA IKS 3.4. Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Alle koordinater skal angis i UTMEUREF89 Sone 32 med nøyaktighet på +/- 0,15 meter. Alle høyder skal angis som meter over havet med nøyaktighet på +/- 0,05 meter. 3.5. Filformat Innmålingsdataene skal leveres digitalt på et av følgende filformat: SOSI (*.sos) Shape (*.shp) Kof (*.kof) Gemini (*.gmi - *.efi - *.xfi) KfiCfi (*.kfi - *.cfi) Quadri (*.gdd) Merk at enkelte av filformatene (f.eks. shape) består av flere filer. Alle disse filene må følge med. 4. Oversiktskart Det skal leveres et oversiktskart som viser alle innmålingsdata i målestokk 1:500. Oversiktskartet skal inneholde innmålte punktobjekter, innmålte linjeobjekter, samt rutenett. Andre kartdata er ikke nødvendig. Oversiktskartet trenger ikke leveres digitalt. Alle installasjoner nevnt i kapittel 3.2 skal nummereres slik at hver installasjon tildeles et unikt nummer. Utfører står fritt til å velge hvordan nummereringssystemet skal bygges opp. Nummereringen skal fremgå av oversiktskartet. Nummereringssystemet skal benyttes ved fotografering og ved utarbeiding av kumkort. 5. Kumkort Det skal utarbeides og leveres digitale kumkort for følgende installasjoner: Kum Sandfangskum Pumpestasjon/pumpekum Overløp Hydrant Olje-, fett- og slamutskiller Mal for kumkort (vedlegg B) skal benyttes. Denne malen kan fås i digital versjon av oppdragsgiver. Kumkortene kan tegnes manuelt og skannes. Kumkortene skal nummereres i henhold til nummereringssystemet på oversiktskart (se kapittel 4). Alle felt skal fylles ut der det er mulig. Kumkortet skal vise retning og plassering av alle ledninger inn og ut av kummen. Hver ledning skal nummereres i skissen og beskrives nærmere nederst i skjemaet med material, dimensjon, osv. Løp i kummen som ikke er i bruk skal tegnes og merkes ”Ikke i bruk”. DIHVA IKS I tillegg skal plassering av utstyr fremgå. Utstyr skal tegnes med symboler i henhold til vedlegg C og nummereres. Hvert utstyr skal beskrives nærmere nederst i skjemaet. Ved beskrivelse av kum, ledninger og utstyr, skal kodene i vedlegg D benyttes. Vedlegg D gir dessuten en veiledning om hvordan kumkortet skal fylles ut. Se ellers eksempel på ferdig utfylt kumkort for en vannkum og en avløpskum (vedlegg E og F). 6. Digitale bilder VA-ledningsnettet skal fotograferes med digitalt kamera. Bildene skal tas i luftperspektiv og være orientert mot nord, dvs. at opp på bildet peker mot nord. Alle installasjoner nevnt i kapittel 3.2 skal fotograferes. I tillegg skal bend med forankring fotograferes. Bildene skal leveres digitalt på original format. Filene skal navngis med nummer i henhold til nummereringssystemet på oversiktskart og kumkort (se kapittel 4). 7. Kontrollskjema Utfører skal fylle ut kontrollskjema (vedlegg G) som en kontroll på at nødvendig dokumentasjon foreligger. Eventuelle avvik i forhold til kravene i dette dokumentet skal fremgå av kontrollskjemaet. Kontrollskjemaet skal leveres til oppdragsgiver sammen med dokumentasjon og kontrollerklæring. DIHVA IKS Nye ledningstema Vannførende konstruksjoner Ved innføring av nye ledningstema skiller vi på vannførende og ikke vannførende konstruksjoner. Første bokstav beskriver vanntype, og første og andre beskriver funksjon. Spyleledninger beskrives med andre og tredje bokstav. Nye lednings tema AF AFD AFK AFP AFT AFO Navn Utgår Avløp felles Avløp felles dykkledning Avløp felles kanal Avløp felles pumpeledning Avløp felles tunell Avløp felles overløpsledning Borrehull felles Varerør felles DF KF PF TF OL BF VF DR Drensledning OV Overvann OVF OVK OVO OVP OVR OVT OVU Overvann fordrøyning Overvann kanal Overløpsledning Overvann pumpeledning Overvann Renne Overvann tunell Overløp tunnel Overvann formiatholdig Overvann glykolholdig Overvann oljeholdig Borehull overvann Varerør overvann KO OL PO RO TO TP OF OG OO BO VO Spillvann Spillvann dykkledning Spillvann kanal DS KS SP SPD SPK Kommentarer Vannførende Kanal Vannførende Ikke vannførende Ikke vannførende Overva nn DIHVA IKS Nytt ledningstema Vannførende kanal Vannførende tunell Nytt felt: Tilførsel av Nytt felt: Tilførsel av Nytt felt: Tilførsel av Ikke vannførende Ikke vannførende Vannførende kanal SPO SPP SPS SPT Spillvann overløpsledning Spillvann pumpeledning Spillvann sugeledning Spillvann tunell Spillvann oljeholdig Borehull spillvann Varerør spillvann VL VLI VLK VLP VLT VLU Vannledning Vann inntaksledning Vann Kanal Vann pumpeledning Vann tunell Utspyler/Spyleledning Borehull Vann Varerør vann XF XG XGP XGS XK OL PS SS TS SO BS VS Fra pumpesump Vannførende tunell Nytt felt: Tilførsel av Ikke vannførende Ikke vannførende Nytt ledningstema Vannførende kanal PV TV BV VV Fjernvarmeledning Gassledning Gass pumpeledning Gass Sugeledning Kuldeledning XF XG XK DIHVA IKS Vannførende tunell Utspyling av vannettet Ikke Vannførende Ikke Vannførende Nytt felt: Tilførsel av Det er opprettet et nytt felt, tilførsel av, for å beskrive spesielle vesker og annet som tilføres del av ledningsnettet. Dette kan være sigevann fra bossfylling, smittefarlig avfall fra sykehus, glykolholdig overvann fra avisningsanlegg osv. I de tilfeller hvor dette er beskrevet som tema vil nytt felt bli oppdatert ved overgang til nye ledningstema. Ikke vannførende konstruksjoner Nye tema LA LB LK LU LV Navn Adkomsttunell Borehull Ledningskulvert Ledningsbru Varerør Kommentarer Adkomsttuneller, kulverter, varerør og borehull som benyttes til ledningsfremføring utgår som ledningstema. Disse skal beskrives som ikke vannførende konstruksjoner. Kabel/linje er omdøpt til Ikke vannførende. Ønsker man å ha egne borehull, varerør, adkomsttunell og kulvert (ikke vannførende) for de ulike tema, kan man tilrettelegge for dette med egne tema under ikke vannførende. Eksempel tema for borehull: BV=Borehull vann, BS=Borehull spillvann, BO=Borehull overvann og BF=Borehull felles. DIHVA IKS 8 Vedlegg Vedlegg A: Temakoder (SOSI-standarden) Temakode Objekttype Beskrivelse 8201 8202 8203 8204 8205 8210 8250 8252 8253 8254 8255 8256 8257 8260 8261 8262 8263 Linje Linje Linje Linje Linje Linje Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Vannledning AvløpFelles Spillvannsledning Overvannsledning Drensledning HjelpelinjeVA Kum Basseng Sluk Hydrant Grenpunkt Gategutt Hydrofor Inntak Kran Oljeutskiller Overløp 8264 8267 8268 8270 8271 8272 8275 8276 8277 8278 8279 8280 8281 8282 8283 8284 8285 Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Pumpestasjon Reduksjon Renseanlegg Sandfangskum Septiktank Slamavskiller Sprinkleranlegg Påkoplingspunkt TankVA TrasepunktLedn Utslipp Ventilpunkt Brannventil Stengeventil Reduksjonsventil Utviser Lufteventil DIHVA IKS Forklaring Spillvann og overvann Tett ledning for overvann Perforert ledning for overvann Kum Uten sandfang Forgrening utenfor kum Inntak av råvann Stoppekran Pumpestasjon eller pumpekum Kum med reduksjonsventil Sandfangskum Påkobling av stikkledning (anboring) Utløpspunkt for avløp og overvann Vedlegg B: Mal for kumkort Kumkort Kumnr. Prosjektnavn Anleggsted Dato Registrert av Kumskisse. Hver ledning og hvert utstyr skal nummereres og beskrives nedenfor. Fra/til punkt skal påføres hver ledning. Se veiledning. N Kumdata (Se veiledning) Kumform Kumbredde Kjegle Byggemetode Stige Drenering Utstyr (Se veiledning) Type Dimensjon Annen beskrivelse (merke, venstrelukket, lukket stilling, osv.) 1 2 3 4 5 6 Ledninger (Se veiledning) Tema Dimensjon Material Trykkl./ Ringst. 1 2 3 4 5 6 7 8 DIHVA IKS Prod. standard Annen beskrivelse Vedlegg C: Symbol for utstyr i kum Utstyr Symbol Utstyr Ledning Mengdemåler Blindflens vertikal Trykkmåler Blindflens horisontal Reduksjonsventil Brannventil Kran (stoppekran) Brannventil m/ stengeventil Lufteventil Stengeventil Ledningslokk Pumpe Utviser Overgang Utviser m/ stengeventil Terskel (overløp) DIHVA IKS Symbol Vedlegg D: Koder for beskrivelse av kumdata, utstyr og ledning Koder for beskrivelse av kumdata Kumform R Rund F Firkantet Kumbredde Innvendig diameter på kummen målt i millimeter. For firkantet kummer oppgis kumbredde og lengde i millimeter. Kjegle U Uten kjegle S Skjev kjegle R Rett kjegle Byggemetode B Prefabrikkert betong E PE (polyetylen) M Murt / steinsatt S Støpt (i betong på stedet) V PVC (polyvinylklorid) W PP (polypropylen) Stige Fastmontert stige på kumveggen. Ja/Nei. Drenering Drenering av kummer uten bunnrenne, for eksempel vannkummer. U Ingen drenering G Drenering til grunnen L Drenering til ledningsnett Koder for beskrivelse av utstyr Type BL BVA BVB EV KRA LL LV MM OG PM RV SVA SVB TE TM Blindflens Brannventil Brannventil m/ stengeventil Tilbakeslagsventil Kran (stoppekran) Ledningslokk (stakeluke) Lufteventil Mengdemåler Overgang (dimensjon) Pumpe Reduksjonsventil Stengeventil sluse Stengeventil spjeld Terskel Trykkmåler DIHVA IKS Dimensjon Innvendig dimensjon oppgitt i millimeter. Annen beskrivelse Dersom man har andre data for utstyret skal dette fylles inn her. Andre data kan være merke/leverandør, trykklasse, venstrelukket stengeventil, lukket stilling på stengeventil, osv. Koder for beskrivelse av ledninger Tema VL SP AF OV DR Vannledning Spillvann Avløp felles (spillvann+overvann) Overvann (tett ledning) Drensledning (perforert ledning) Dimensjon Rørdimensjon målt i millimeter. NB: Dimensjon måles utvendig for ledninger av plast og innvendig for ledninger av betong og støpejern. Material BET PE PE50 PE80 PE100 PP PVC SJK Betong Polyetylen Polyetylen Polyetylen Polyetylen Polypropylen Polyvinylklorid Støpejern (duktilt) Trykklasse / Ringstivhet For trykkledninger oppgis trykklasse med nominelt trykk (f.eks. PN 10). For selvfallsledninger oppgis ringstivhet (f.eks. SN8). Rørene er normalt merket med trykklasse / ringstivhet. Produksjon standard Rørene er normalt merket med produksjon standard (f.eks. NSEN545). Annen beskrivelse Dersom det foreligger andre data om ledningen skal dette fylles inn her. Andre data kan være SDR-verdi for plastledninger, dobbelt vegg (DV-rør), klasse for støpejernsrør, ledning med isolasjon/varmetråd (Elvestadrør), ledning i varerør, skjøtemetode, osv. DIHVA IKS Vedlegg E: Eksempel på utfylt kumkort vannkum Kumkort VK6 Kumnr. Prosjektnavn Anleggsted Dato Registrert av Vik – Åsen Etappe 2 Grenda 24.12.06 Per Pedersen Kumskisse. Hver ledning og hvert utstyr skal nummereres og beskrives nedenfor. Fra/til punkt skal påføres hver ledning. Se veiledning. 1 Til hydrant HY3 N 2 1 5 Til Gnr/Bnr 2 Til VK7 56/476 5 4 3 4 Til OV21 3 Til VK5 Kumdata (Se veiledning) Kumform Kumbredde Kjegle Byggemetode Stige Drenering R 1600 U B Ja L Utstyr (Se veiledning) Type Dimensjon Annen beskrivelse (merke, venstrelukket, lukket stilling, osv.) 1 SVA 150 PN10 2 OG 150/100 PN10 3 BVA 100 PN10 4 BL 150 PN10 Anboring av 32mm i senter blindflens 5 KRA 32 6 Ledninger (Se veiledning) Tema Dimensjon Material Trykkl./ Ringst. Prod. standard Annen beskrivelse 1 VL 110 PVC PN10 NSEN1452 SDR17 2 VL 150 SJK PN10 NSEN545 K10 3 VL 150 SJK PN10 NSEN545 K10 4 OV 110 PVC SN6 NS3624 SDR11 5 VL 32 PE80 PN10 NS3623 6 7 8 DIHVA IKS Vedlegg F: Eksempel på utfylt kumkort avløpskum Kumkort SP26 Kumnr. Prosjektnavn Anleggsted Dato Registrert av Vik – Åsen Etappe 2 Grenda 24.12.06 Per Pedersen Kumskisse. Hver ledning og hvert utstyr skal nummereres og beskrives nedenfor. Fra/til punkt skal påføres hver ledning. Se veiledning. 2 Fra Gnr/bnr N 56/326 1 Fra SP25 Ikke i bruk (terset) 3 Til SP27 Kumdata (Se veiledning) Kumform Kumbredde Kjegle Byggemetode Stige R 1000 S B Nei Drenering Utstyr (Se veiledning) Type Dimensjon Annen beskrivelse (merke, venstrelukket, lukket stilling, osv.) 1 2 3 4 5 6 Ledninger (Se veiledning) Tema Dimensjon Material 1 SP 150 BET 2 SP 110 PVC 3 SP 150 BET Trykkl./ Ringst. SN8 4 5 6 7 8 DIHVA IKS Prod. standard Annen beskrivelse NS3121 Innstøpt glidepakning NS3624 SDR11 NS3121 Innstøpt glidepakning Vedlegg G: Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Dette skjemaet skal fylles ut av utfører og leveres sammen med dokumentasjonen og kontrollerklæring. Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Prosjektnavn Prosjekt Beskrivelse Adresse Eiendom/ byggested Gnr Postnr Bnr Poststed Festenr Seksjonsnr Foretak Utfører av innmåling og dok. Adresse Postnr Kontaktperson Telefon Poststed Mobil Følgende dokumentasjon foreligger (kryss av i venstre kolonne): Koordinatsys. Filformat Innmålingsdata Målestokk Oversiktskart Antall Kumkort Innmåling og dok. Antall Filformat Digitale bilder Merknader (bruk evt. eget ark) Innmåling og dokumentasjon er utført i henhold til ”Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-ledningsnett”. Eventuelle avvik fremgår av dette kontrollskjema. Underskrift Dato Utførers underskrift DIHVA IKS Blokkbokstaver Vedlegg B2 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE TRYKKAUKEANLEGG FOR DRIKKEVATN HARDANGER DIHVA IKS Forord. Spesifikasjonane i denne beskrivelsen gjeld for trykkaukestasjonar med underdel i prefabrikkert GUP eller plasstøypt betong. Den delen som gjeld Automasjon og styring gjeld og for andre evt. plassbygde stasjonar. Kvam har da det gjeld automasjon laga det som ein kan kalla ein ”standard trykkaukestasjon” for Kvam herad. Andre herad/kommunar brukar dette så langt det passar. Det må stillast krav om at alt utstyr skal leverast av firma med nødvendig kompetanse og erfaring. DIHVA IKS KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRING FOR KOMMUNALE TRYKKAUKEANLEGG FOR DRIKKEVATN. INNHALD. SIDE 1. GENERELT. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkøyring, inntrimming og opplæring 1 1 2 2 KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Underdel Pumper Røyr, røyrdeler og ventilar Trykkstøt Elektro Automasjon Service og vedlikehald DIHVA IKS 4 7 19 DIHVA IKS 1. Generelt. 1.1 Betingelsar for kommunal overtaking. Trykkaukestasjonar som skal overtakast til kommunalt vedlikehald skal ha kjørbar adkomst heilt fram til stasjonen. Unntak frå dette kan vera små lokale stasjonar der dette ikkje er praktisk mogleg f.eks i eit byggjefelt, men skal avklarast i kvart enkelt tilfelle. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha trykkøkningsanlegget med tilhørande leidningsanlegg liggande på vedkommende eigedom. Kvam Herad må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjonar og å driva vedlikehald i og rundt stasjonen Større anlegg som skal overtakst til kommunalt vedlikehold, skal godkjennast av Arbeidsmiljøutvalet, hovudverneverneombod, verneombod, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynast med nødstopp/ sikkerhetsbryter, og skal være innkapsla slik at ein unngår skader ved berøring. 1.2 Hovudprinsipp for utføring. Trykkaukeanleggets utforming er avhengig av dei pumpetyper som blir valgt. Normalt skal sentrifugalpumper brukes. Normalt skal alle pumper vera turtallsregulerte, med ein frekvensomformar for kvar pumpe. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gje nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehald på ein trygg og god måte, og som ivaretar driftspersonellets helse og sikkerhet. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt anna røyropplegg skal det tas hensyn til ”vannvei”, utforming skal gjerast på ein slik måte at ein oppnår best mogleg hydraulisk utforming med tanke på pumpenes levetid. Dette er og viktig i forhold til kavitasjon i røyropplegget. Det vil normalt vera pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Ved utforming av samlestokk på sugeside skal ein spesielt vera merksam på sugehastigheten. Normalt vil ein trykkaukestasjon ha 2 pumper, i enkelte høve der ein f.eks har behov for brannvatn vil ein kunne måtte bruke 3-4 pumper. Dette er noko som vil bli avgjort i kvart enkelt tilfelle. DIHVA IKS 1.3 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandørar av pumper, røyropplegg, samt elektro og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og 14001 for miljø. Det skal i god tid før produksjon av eit anlegg utarbeidast arrangements/ arbeidsteikningar for godkjenning av heradet/kommunen. 1.4 Rutinar ved igangkøyring, innjustering og opplæring. Før anlegget overleverast heradet/kommunen, skal det vera igangkøyrt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomførast dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utførast som følger: o Testfase 1, innbærer testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. o Testfase 2, innbærer full I/O test og funksjonstest sammen med Kvam herad. Vidare skal overføring av driftssignalar og alarmar til heradet/kommunen sitt SD anlegg være testa og godkjend. Det skal leverast 3 eksemplar av komplett drifts og vedlikehaldsinnstruks, forfatta på norsk. I tillegg til komplett driftsinnstruks skal det lagast ein ”kortverson” i tre eksemplarar som inneheld kun nødvendige funksjonar for den daglege drift av anlegget (ettersyn av pumper etc). Det skal i instruksen tas hensyn til Helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leverast komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er nytta i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt teikningar), leverandøroversikt (med adresse, telefon nr, type utstyr (modell, varenr.og antal)) og bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Driftspersonell til heradet/kommunen skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbetringar. Pumpe og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen inkludert Bergen, med ansvar for framtidig service. DIHVA IKS 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, røyrarrangement og pumpeutrustning skal godkjennast av heradet/kommunen før anlegget blir produsert. Det skal vera innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min 2), dimensjonerende vassmengde, trykkhøgde og hastighet i høgtrykksleidningen Samlestokker og røyrarrangement skal dimensjonerast for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Trykkaukestasjonen må utformast slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonterast. Trykkaukestasjonen skal leverast med funksjonsgaranti. 2.2 Overbygg. Overbygg skal normalt utførast som isolert bindingsverk i tre. I enkelte tilfelle vil det kunne vera aktuelt med plasstøypt anlegg der overbygg og er av betong/lettbetong (beskrivelse her er ikkje teke med). Standard størrelse 3,5 x 2,4m. Andre størrelser vil vera aktuelle hvis ein har spesielle behov i forhold innredning/plassbehov eller antall pumper.. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Overbygg vil normalt vera prefabrikkert hos pumpeleverandøren. Takvinkel: Standard ca 34o, andre takvinklar kan være aktuelle ved f.eks lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan nyttast ved tilpasning til eksisterande bebyggelse (f.eks vil alle stasjonar på Kvamskogen ha torvtak). Senkede kledde rafter. Det skal monterast takrenner med nedløp. Takvatn skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterande bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør/skal veljast ei løysing som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. Vandalsikkert utelys med skumringsrele. Farge: Tømmer 7010-Y51R er standard farge, men andre fargar kan nyttast ved tilpasning til eksisterande bebyggelse. Dør, vindskier og hjørnebord har normalt samme farge som vegger. Innvendig vegg: lyse glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). DIHVA IKS 2.3 Installasjoner i overbygg. Løfteutstyr: Sertifisert 500kg´s travers med løpekatt (250kg´s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg´s løfteevne eller mer kan det alternativt nyttast El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 1/2 stk taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. Jfr. forøvrig Arbeidstilsynets krav til arbeidslys. Det skal monterast stikkontakt for arbeidsstrøm 1stk 3fasa 16A og 1stk dobbel 1fasa 16A. Vassinntak: 32mm med kuleventil (mess.)over golv. 1”trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 6m 1”spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl. med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal nyttast 15mm Mannesmann rustfritt stål røyropplegg. Ventilasjon: Alle trykkaukestasjonar skal ha ventilasjonsvifte og luftavfuktar som effektivt fjernar kondens frå røyr og røyr opplegg under alle driftsforhold. Det skal vera moglegheit forn å stille ynskjeleg luftfuktighet. Ved større anlegg skal luftavfukting vere eget tema der ein diskuterer løysinger. Oppvarming: Det skal monterast termostatstyrt ovn med effekt på min. 1000W. Det kan benyttast veggmontert panelovn eller ribberørsovn montert på vegg. IP klasse skal tilpassast til våtrom. Ein skal kunne oppnå ein min temp. på 14oC. Diverse: Stor veggmontert papirkorg med lokk. Mølnlycke papirholdar og såpedispenser. Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.4 Underdel. Kvam herad vil normalt benytta underdel produsert i GUP til sine trykkaukestasjonar. Stasjonane skal utførast på ein slik måte at alle nødvendige innløp/utløps arrangement som ventilar, fordeling, trykkreduksjonar plasserast i botnen av stasjonen (sumpen). Botnen av stasjonen skal utformast slik at det er fall til ein liten sump sentrisk i underdelen (dobbel botn), der vatn i forbindelse med reinhald og evt. kondensvatn kan bli leda vidare til drenering. Diameter på GUP underdel skal tilpassast det antal komponentar som skal plasserast slik at det er plass til å utføre vedlikehald på ein god og sikker måte. Utforming av underdelen skal gjerast i nært samarbeid med Kvam herad si driftsavdeling. Normalt vil driftsavdelinga utarbeide ei skisse for korleis ein tenkjer seg røyrføring etc. Underdel av plassstøypt betong vil i nokre tilfeller kunne vera aktuelt. Her vil pumper normalt vere montert på fundament som stikker opp over golv. Som golv/topdekke kan nyttast rister av rustfritt stål/ galvanisert eller anna sklisikkert golv. Golv i botn av underdel skal vera lett å vedlikehalde og ha fall til sluk. Plassering av ventilar etc. vil vera DIHVA IKS det same som for ein underdel produsert i GUP. Størrelse skal i størst mogleg grad tilpassast prefabrikkerte overbygg f.eks 3,5x2,4m. Leverandør av GUP underdel skal kunne dokumentere: Godstykkelse i botn og kvar meter opp inkl. toppdekke. At underdelen er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjonar: Underdelen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Underdelen skal ha utvendig frostisolering frå topp (inkl under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Alle fester til røyr/ventiler, gjennomgåande bolter etc. skal bakast inn i vasstett polyester. Innfesting for forankring dvs. GUP krans eller bjelker skal bakast inn i vasstett polyester (tilpasset sumpens størrelse). Toppdekke skal være stivt og utformast/ forsterkast slik at det toler vekt og vibrasjon frå det antal pumper stasjonen er bygd for. Forsterking skal bakast inn i vasstett polyester og skal gjerast frå undersida av toppdekke. Fundamentering av pumper skal gjerast som ein rigg med felles festebrakett som skal kunne festast i toppdekke. Toppdekke skal ha eit lite fall til renner langs yttervegger med drenering i kvart hjørne. Det skal vera tilgang til underdelen gjennom luke i toppdekke. Luken skal vere så stor at ein kan heise opp og ned dei komponentane som er monterte i underdelen. Luke skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrist.. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle med feste i botn. Vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2”avtapning. Lampe plassert under toppdekke for belysning i underdel, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. DIHVA IKS 2.5 Pumper: Pumpeutstyr, samt arbeid i forbindelse med montering, skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven § 17. Pumpene skal tilfredsstille følgende standarder: o Tillatte toleranser for pumpekapasitet, løftehøyde etc. DIN 1944-III/II (ISO 2548/ISO3555). o Flenser (plassering av hull): NS 153, PN 10/16 (sugeside/trykkside). Motorer for pumper skal ha kapslingsgrad >= IP 54. Pumper og motorer skal minimum leveres med utvendig beskyttelse som følger: o Ett strøk primer. o To strøk zinkromatmaling eller tilsvarende. o Innvendig beskyttelse iht. Leverandørens anbefalinger. o Sår som oppstår på behandlede metalloverflater under transport eller montasje, skal utbetrast umiddelbart. Ved montering i nærleiken av bebyggelse skal det veljast ein pumpetype som gir eit maksimalt støynivå innvendig i stasjonen tilsvarande 80 dB. Utvendig 35 dB. Pumpene skal ha god nok kapasitet ved maksimalt vassforbruk og tilstrekkelig løftehøyde ved lavt forbruk, innanfor eit frekvensområde på 20 –50 Hz. Det kan/bør vurderes å anlegge trykkreduksjonsventil på egen ”by-pass”-ledningen der hvor trykkaukeanlegget pumper mot et høgdebasseng. På ”bypass” ledningen (hovedledning) mellom høy- og lavtrykksone skal det monterast tilbakeslagsventil for evt. brannvatn til høytrykksona og som trykkstøtreduserande tiltak ved straumstans. Pumpene skal normalt ha ein maksimal omdreining på 2900 o/min (synkront turtal). Eit omdreiningstal på 1450 o/min skal nyttast der det er spesielle krav til støy, etter avtale med Kvam Herad. Pumpene skal plasserast slik at det alltid er overtrykk på sugesiden i startøyeblikket. Trykket på sugesiden må aldri bli lågare enn vatnets fordampningstrykk (NPSH). Hensikten er å unngå kavitasjon. Dette setter også krav til pumpenes tekniske utforming. Alle pumper skal leverast med temperaturvakt. Det skal monterast givere for registrering av trykk inn/ut og manometer på begge sider av pumpene. Givere og manometer skal ha ein gradering som er tilpasset leveringsområdet. Det skal på sugesida monterast trykksikringsventil/pressostat som stopper pumpene ved for lågt trykk. DIHVA IKS Pumpene skal være turtallsregulerte med frekvensomformarar for kvar pumpe og skal leverast med normerte motorer av vesteuropeisk fabrikat. Ved valg av pumpetype/pumpeoppstilling skal ein vektlegge adkomst for fremtidig vedlikehald. Skal fleire pumper monterast i serie, må det sytast for at ikkje trykket inn på pumpas sugeside overstiger den grensa som pumpeleverandøren garanterar. Tetningar: Skal vera av typen mekaniske akseltetningar. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgje verkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m3. . 2.6 Røyr, røyrdeler og ventilar. Generelt: Alt røyropplegg skal utførast i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 – 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flensar leverast som lausflensar, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flensar med sveisekrage, der begge flensetypane leverast i syrefast stål med syrefaste boltar. Flensane borast etter NS 153, PN 10. Samlestokk og røyrarrangement for øvrig skal dimensjonerast for trykkslag og undertrykk etter ”Generelle regler for trykkbeholdere” (TBK1), utgitt av ”Den norske Trykkbeholder komité”. I utforming av samlestokk inn og ut av pumper, samt anna røyropplegg skal det tas hensyn til ”vannvei”, utforming skal gjerast på ein slik måte at ein oppnår best mogleg hydraulisk utforming med tanke på pumpenes levetid. Dette er og viktig i forhold til kavitasjon i røyropplegget. Det vil normalt vera pumpeleverandøren som står for utforming og produksjon av samlestokk. Dette vil seia at pumpeleverandør leverar komplett ”pumperigg” med pumper, stengeventilar, tilbakesalagsventilar ferdig montert frå fabrikk). Det skal vera tilstrekkelig med uttak på samlestokk for trykkgivere, utlufting etc. Alle deler skal prefabrikkerast i verksted. Sveiseprosedyrer: Sammenføyning av røyrlengder kan skje på 2 måter: o Buttsveising o Påsveist krage av syrefast stål + lausflens. DIHVA IKS Entreprenøren skal utarbeide sveiseprosedyrer i henhold til NS 288, og disse skal godkjennast av kommunen. Ved sveising av rustfrie og syrefaste rør med 3 mm godstykkelse eller større, skal det benyttes sveisemetode 141 (TIG). Valgt system skal sikre kontrollert og riktig bakgasstilførsel. Alle sveiser på rustfritt eller syrefast materiale skal syrevaskast og/eller reinslipast med tilpassa slipeutstyr (utvendig + innvendig ved kragesveis). Alle sveisearbeider skal utføres av kvalifisert personell, som har gyldig godkjenning iht. NS-EN-287-1 og nødvendige, gyldige sveisesertifikater. Alle sveiser skal beisast. Sveiser skal normalt utførast for 10 % røntgenkontroll, som bekostes av entreprenør. Ved reparasjon av sveiser kan kommunen kreve hyppigere kontroller. Ved sammenføyning med krage + lausflens, skal det benyttast flenser, bolter eller andre. utstyrsløysingar som hindrer galvaniske spenninger mellom ulike metaller. Alt røyropplegg skal vera forsvarleg klamra, avstiva og i stand til å oppta ekspansjon/ sammentrekning/ vibrasjonar uten at skader oppstår. Stag som nyttast til avstivning skal ikkje sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Røyr og boltar skal vere i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. boltar). Ventilar: Som avstengningsventilar skal det nyttast glattløps sluseventiler med kort byggelengde (ISO 5752 serie 14/DIN 3202 F4). Samtlige ventiler inne i bygg skal leveres med ratt. Ventilhus og overdel av ventiler skal være inn- og utvendig overflatebehandlet med epoxy. (NB! pga. fare for turbulens, spesielt på innløpssida skal det ikkje nyttast dreiespjeld ventilar som avstengningsventilar). Som tilbakeslagsventiler skal det benyttes fjærbelastede klaffventiler. Ventilhus skal leveres som duktilt støpejern, overflatebehandlet med varmepåført pulverepoxy med gjennomsnittlig tykkelse 250-350 µm. Klaff/spjeld skal leveres som bronselegering, aksel og fjær, skal være i rustfritt stål. Rør og ventiler skal ha samme nominelle diameter. Den skal være større eller lik pumpenes frie gjennomløp. Tappeventiler for lufting og avtapping av samlestokken, leveres som kuleventiler med ventilhus i syrefast stål. I evt. større anlegg skal samtlige ventilar være demonterbare. Dette medfører at et tilstrekkelig antall strekkfaste innbygningsstykker benyttes. En løsning basert på spareflenser vil ikke være akseptabel. Samlestokk: DIHVA IKS På samlestokken skal det monterast væskefylt manometer i rustfritt stål med utskiftbar gummimembran. Manometerets måleområde skal være tilpasset opptredende maks.- og min. trykk i kvart enkelt tilfelle. Det skal monterast gummikompensator på utløp frå pumper for å hindre støy. For innføring av renseplugg skal pumpeleidningen ha avgrening m/stengeventil med samme innvendige diameter som pumpeleidningen. Stengeventilen skal fortrinnsvis plasseres på selve samlestokken. Dermed vil den også fungere som hovedavstengning for tilbakestrømming fra pumpeleidningen. Evt innføringspunkt for renseplugg skal være på ledning med hovedledningsdimensjon, på høytrykksiden. Det skal monterast stengjeventil mellom innføringspunkt og pumper. Avgreninga skal fortrinnsvis plasserast under dekkenivå, nedstrøms stengeventilen(e) til hver pumpeserie. Samlestokken må herfra ha tilnærmet samme dimensjon som pumpeledningen utenfor stasjonen for å oppnå effektiv rensing ved bruk av pluggen. Vassmengdemålarar skal være elektromagnetiske. Desse skal plasserast på utløp frå pumperigg, fortrinnsvis over dekke i overbygning eller i egen kum utenfor med display i overbygning (unntaksvis). Det vil vera utarbeidd eigen spesifikasjon for vassmengdemålarar i Kvam herad som skal nyttast. 2.7 Trykkstøt. Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberekningar. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelse på trykksvingningar ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.) bereknast. Vidare skal tida frå pumpestopp til vannstrengen snur, bereknast. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i leidningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikkje vera vesentlig lengre enn den berekna tida. Pumpeleidningens trykklasse skal tilpassast opptredende maks./min. trykk. Dersom berekningane viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal ein nytta trykktank som er forkomprimert for aktuelt trykk (skal ha røyropplegg med stengekrane og avtapping/ drensleidning til sluk). Det skal leggjast fram dokumentasjon for tilfredstillande virkning ved evt. pumpeutfall. DIHVA IKS 2.8 Elektro. Generelle krav. Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav frå det lokale energiverk. Alt utstyr som skal installerast i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installerast i VA anlegg skal vera CE merka. Direktiver, Forskrifter og normer: Dei elektriske anlegga skal utførast i overensstemmelse med fylgjande EU-direktiver: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) Dei elektriske anlegga skal utførast i overensstemmelse med fylgjande forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg – installasjoner. 1998 o Forskrift om elektrisk utstyr. 1995. o Forskrift om EMC for teleutstyr 1996. o NEK-EN 60204-1 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN-60439-1 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN 60947-2 Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt o o spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og månad. Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn adresse og telefonnr. for servicetjeneste. Hovedmerking av fordelinger og sentraler. DIHVA IKS o o o o o o o o Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skruast fast. Merking av tavlefronter utføres iht. EN 60439-1 kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra det lokale energiverk. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal forøvrig merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med sort skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr. 301.01, 301.02 osv.). Alle komponenter skal merkast i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr tildeles av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovedentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). DIHVA IKS Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler merkes med vannbestandig merkebånd. Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavleteikningar (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberekninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberekningane o Overgangsmotstand for jordelektrode o Isolasjonsmotstand mot jord for heile anlegget o Komplett liste over alle parameterinnstillingar for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det nyttast jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges eigen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monterast hovedbryter med innebygd jordfeilrele, justerbart opp til 500 mA Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovudregel skal det leverast felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettast plass for energimålar. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN 60439-1 Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN 60204-1. DIHVA IKS Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merka. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikkje overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikkje at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Vidare skal det om nødvendig monterast varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordast. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorar etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid nyttast endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være eigna for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftast frå front. I frittståande skap på golv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttast av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal difor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller reparerast. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utførast med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. DIHVA IKS I store golvmonterte tavler skal det installerast lysarmatur med dørbrytar i kvart tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorar, relear, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Releer skal ikkje løyse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Releet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponentar er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmene skal merkast. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortsluttningsbeskyttelse. Alle ledige innog utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavla skal byggast opp i henhold til utarbeida einlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennast av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etablerast nødstraumanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbruer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbruene skal installerast slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller fleire kablar skal det nyttast kabelbruer. Det benyttes PFSP – kablar i anlegget. Det skal nyttast kablar med skjerm frå automatikkskap til komponenter. Det skal monterast stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Normalt skal det installerast frekvensomformarar for mjuk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres ein frekvensomformar for kvar pumpe. DIHVA IKS Frekvensomformarane skal leverast med fylgjande I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper Jording og skjerming: Jording skal minimum installerast som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres iht NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformarar leverast med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingssgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderast å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal fylgjast. Det skal nyttast revolverte og skjerma signalkablar til alle analoge signaler. Kabelskjerm skal jordast umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm terminerast/jordast til kabinett. Skjerm i signalkabler terminerast på følere, transmittere, etc som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnåast. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/Class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/Class3) DIHVA IKS Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringar (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Fylgjande minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kV o Slokkespenning ikkje over 440 V Utstyr i anlegget skal installerast med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK400 443.4.2. Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlegheit for at ein kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingane skal dimensjonerast både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenningar denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytarar/ vern skal leverast som justerbare iht hovedstrømsskjema / einlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringar og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN 60947-2. Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillatast bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern 70-100 % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringar, kontaktorar / vern for motorstartarar skal være koordinert iht. NEK-EN 60947-4-1. Koordinasjon type 2. 2.9 Automasjon VA-anlegg som vert installert for Kvam Herad skal tilpassast kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre ein einsarta løysing og ein best mogleg kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordna driftskontrollanlegget er det i tavleteikningane satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. DIHVA IKS Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikkje i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. Kvam herad har standardisert sine automasjonsanlegg med hensyn på bruk av PLS og Operatørpaneler og div. instrumentar, dette er noko som me ynskjer å fortsetta med, dei aktuelle typane skal difor avtalast med Kvam herad i kvart enkelt tilfelle. Da det gjeld kommunikasjon skal det i alle anlegg leggjast til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløysing. . Kvam herad vil levere komponentar for kommunikasjon til det enkelte anlegg. Hvis andre skal levere dette, vil det verta avtalt i kvart enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangsignal: Signalnivå: Potansialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrele. Maksimum strøm ved "0": 1 mA. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangsignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangsignal: Signalnivå: 4-20 mA. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 mA og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 mA. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kvam herad har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den ein kan kalle ein ”standard” trykkaukestasjon for Kvam herad. Beskrivelsen av denne vil foreligge som ein tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i ein trykkaukestasjon. Kvam herad sine VA anlegg er “tagget” i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er frå 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Desse rapportane er retningsgjevande for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i Kvam herad. Alle komponentar skal merkast iht. ovenståande, dette gjeld og røyr og ventilar slik at flow retning framgår tydeleg. DIHVA IKS I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging Kvam herad Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i Kvam herad. NB! Denne beskrivelse er kortfatta og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil vera å finne i Norsk vann sine rapportar. Som hovudregel vil Kvam herad levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte trykkaukestasjonar, dvs. at elektrotavle vil bli levert av Kvam herad sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. Ved spesielle høve vil ein få overbygg levert utan tavle, men med ferdig strekte kablar klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da syta for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil vera rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarleg for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks behandlingsanlegg. Om ikke anna er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unnatak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av Kvam herad eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Kvar entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. Dokumentasjonsflyt mellom entreprenørar Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysningar fra rådgjevar vil det verta utarbeida spesifikke skjema og lister for kvart enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av ”as built” dokumentasjon. DIHVA IKS 2.10 Service og vedlikehald. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha eit visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leverast innen rimelig tid. I krisesituasjoner kan det også vera behov for byttepumper evt. utleige av pumper. Det må leggast fram garanti om min.10 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjeld pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i herad/kommunen eller omeign (f.eks Bergen)med tanke på framtidig service. DIHVA IKS Vedlegg B3 KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRING FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONAR HARDANGER DIHVA IKS Forord. Spesifikasjonane i denne beskrivelsen gjeld for prefabrikkerte avløpspumpestasjonar med GUP underdel. Den delen som gjeld Automasjon og styring gjeld og for andre evt. plassbygde stasjonar. Kvam har da det gjeld automasjon laga det som ein kan kalla ein ”standard avløpspumpestasjon” for Kvam herad. Andre Herad/kommunar brukar dette materialet så langt det passar. DIHVA IKS KRAV TIL FUNKSJON OG UTFØRELSE FOR KOMMUNALE AVLØPSPUMPESTASJONAR INNHOLDSFORTEGNELSE. SIDE 1. GENERELT. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. Betingelser for kommunal overtakelse Hovedprinsipp for utførelse Kontroll og kvalitetssikring Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring 1 1 1 2 KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 Generelt Overbygg Installasjoner i overbygg Pumper Pumpesump GUP Rør, rørdeler og ventiler Trykkstøt. Elektro Automasjon Service/ vedlikehald DIHVA IKS 3 6 7 7 14 16 Side 1 Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 2 1. Generelt. 1.5 Betingelsar for kommunal overtaking. Avløpspumpestasjonar som skal overtakast til kommunalt vedlikehald skal ha kjørbar adkomst heilt fram til stasjonen. Unntak frå dette kan vera små lokale stasjonar der dette ikkje er praktisk mogleg f.eks i eit byggjefelt, men dette skal avtalast i kvart enkelt tilfelle. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha avløpspumpestasjonen med tilhørende ledningsanlegg liggende på vedkommende eiendom. Heradet/kommunen må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen Større anlegg som skal overtakst til kommunalt vedlikehold, skal godkjennast av Arbeidsmiljøutvalet hovudverneverneombod, verneombod, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør. Alle motorer/pumper og bevegelige deler skal forsynast med nødstopp/ sikkerhetsbryter, og skal være innkapslet slik at ein unngår skader ved berøring. 1.6 Hovudprinsipp for utførelse. Herada/kommunane har som hovudprinsipp at alle kommunale avløpsstasjonar har nedsenkbare pumper. Avvik frå dette vil kunne vera i spesielle høve der ein pga. av størrelse eller behov for fordrøyning vil sjå dette som mest hensiktsmessig. Pumpesumpen skal vera utforma på ein slik måte at ein unngår problemer med lukt og tilslamming i størst mogleg grad. Normalt skal alle pumper ha turtallsregulering. Utforming av pumpestasjonen innvendig skal gje nok plass til å utføre ettersyn og vedlikehald på ein trygg og god måte, og som ivaretar driftspersonellets helse og sikkerhet. Alle pumpestasjonar med overbygg skal ha ventilasjon som gjer overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan vera eit problem skal utlufting frå stasjonen forsynast med ein form for reinsing f.eks kolfilter. 1.7 Kontroll og kvalitetssikring. Leverandørar av pumper, røyropplegg, pumpesump, samt elektro og automasjonsanlegg skal dokumentere og benytte godkjente systemer for kontroll og kvalitetetssikring i produksjonsprosessen iht. ISO standarder 9001 for kvalitet og 14001 for miljø. Det skal i god tid før produksjon av eit anlegg utarbeidast arrangements/ arbeidsteikningar for godkjenning av heradet/kommunen. 1.8 Rutinar ved igangkøyring, innjustering og opplæring. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 3 Før anlegget overleverast heradet/kommunen, skal det vera igangkøyrt og innjustert av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomførast dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Testene skal utførast som følger: Testfase 1, innbærer testing av signal mellom rekkeklemmer og nytt utstyr. Testfase 2, innbærer full I/O test og funksjonstest saman med heradet/kommunen. Vidare skal overføring av driftssignaler og alarmar til heradet/kommunen sitt SD anlegg vere testa og godkjent. Det skal leverast 3 eksemplar av komplett drifts og vedlikehaldsinnstruks, forfattet på norsk. I tillegg til komplett driftsinnstruks skal det lagast ein ”kortverson” i tre eksemplarar som inneheld kun nødvendige funksjonar for den daglege drift av anlegget (ettersyn av pumper etc). Det skal i instruksen tas hensyn til Helse, miljø og sikkerhet med fokus på operatørene som skal betjene anlegget. Det skal leverast komplett FDV dokumentasjon for alle komponenter som er nytta i anlegget. Dette innbefatter: prosjektskjema (med beskrivelse av anlegget samt tegninger), leverandøroversikt (med adresse og telefon nr., type utstyr med modell, varenr. og antal), bruksanvisning på norsk/nordisk språk. Kommunens driftspersonell skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbetringar. Pumpe og automatikkleverandør skal ha representant eller samarbeidsavtale med firma i i regionen inkludert Bergen, med ansvar for framtidig service. 2. Krav til funksjon og konstruksjon 2.1 Generelt Tegninger og beskrivelse for hele anlegget, inkludert overbygg, røyrarrangement og pumpeutrustning skal godkjennast av heradet/kommunen før anlegget blir produsert. Det skal vera innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper (min 2), dimensjonerende vassmengde, trykkhøyde og hastighet i pumpeleidningen Samlestokker og røyrarrangement skal dimensjonerast for evt. trykkslag og undertrykk etter generelle regler for trykkbeholdere. Pumpestasjonen må utformast slik at det er lett tilgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr må demonterast. Pumpestasjonen skal leverast med funksjonsgaranti. 2.2 Overbygg. Overbygg skal utførast som isolert bindingsverk i tre Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 4 Standard størrelse 2,4 x 2,4m. Andre størrelser vil vera aktuelle hvis ein har spesielle behov i forhold innredning/plassbehov eller størrelse på pumpesump. Isolasjon 10cm med forhudningspapp (asfaltplater) og fuktsperre. Takvinkel: Standard ca 34o, andre takvinklar kan være aktuelle ved f.eks lokal tilpasning. Taktekking: Shingel er standard, men andre typer kan nyttast ved tilpasning til eksisterande bebyggelse (f.eks vil alle stasjonar på Kvamskogen ha torvtak). Senkede kledde rafter. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvatn skal normalt infiltreres i grunnen. Kledning: Liggende dobbelt falset kledning eller annet ved tilpasning til eksisterande bebyggelse. Dør min. bxh = 0,9m x 2,10m: isolert og utført i tre eller aluminium. Det bør veljast ei løysing som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. Vandalsikkert utelys med skumringsrele. Farge: Tømmer 7010-Y51R er standard farge, men andre fargar kan nyttast ved tilpasning til eksisterande bebyggelse. Dør, vindskier og hjørnebord har normalt samme farge som vegger. Innvendig vegg: lyse glatte våtromsplater av vannfast kryssfiner (baderomsplater). 2.5 Installasjoner i overbygg. Løfteutstyr: Sertifisert 500kg´s travers med løpekatt (250kg´s lettbane travers ved mindre pumper). Ved taljer på 500kg´s løfteevne eller mer kan det alternativt nyttast El.talje 1fas med 2 hastigheter og 1 skåret løftekjetting. Inspeksjonsluke i takhimling for travers. Belysning/stikkontakter: 2 stk taklamper 2x36W med vanntett dekkglass IP 54 eller bedre. 1stk dobbel stikkontakt 16A. Vassinntak: 40mm med kuleventil (mess.)over golv. 1”trykkreduksjon på inntak der trykk er over 60mVs. 1”tilbakestrømningsbeskyttelse NS EN 1717 væskekategori 4. 6m 1”spyleslange med Unifighter 10C spylespiss kompl med oppheng. Uttak på t-rør, før trykkreduksjon for måling av vanntrykk inn på stasjonen. Direkte vannvarmer 1-fas. 2kw. Rustfri servant med avløp. Det skal nyttast 15mm Mannesmann rustfritt stål røyropplegg. Ventilasjon: Alle avløpspumpestasjonar med overbygg skal ha ventilasjon som gjer overtrykk inne i stasjonen. I områder der lukt kan vera eit problem skal utlufting frå stasjonen forsynast med ein form for reinsing f.eks kolfilter. Vifte skal utstyrast med termostat som stopper vifta når inne temperatur kjem under 25oC. Diverse: Stor veggmontert papirkurv med lokk (stor). Mølnlycke papirholder og såpedispenser. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 5 Skrivehylle på vegg hvit (stor). Kleknagg 2.6 Pumper: Kvam herad nyttar til vanlig nedsenkbare pumper i sine avløpspumpestasjoner. Dette sammen med utforming av pumpesumpen meiner me gjer den beste kombinasjonen for å hindre lukt og støy frå pumpestasjonane. Turtal: Alle pumper skal ha turtal på 1450o/min. I spesielle tilfeller ved stor løftehøgde kan det nyttast pumper med 2900 omdr. (skal avtalast i kvart enkelt tilfelle). Alarmfølere: høg temp. i stator vikling og lager, fukt/lekkasje i oljehus, statorhus og koblingshus. I anlegg der det blir nytta tørroppstilte pumper med ”norm” motor og pumpehus skal det vera følere for vibrasjon. Olje: Næringsmiddelgodkjent olje i motor. Kjølevæske: Pumper med internkjøling skal ha næringsmiddelgodkjent vann/glykol kjølevæske. Tilkobling: Som hovudregel skal det nyttast frekvensomformarar på alle pumper, unntak kan vera i mindre anlegg der dette ikkje er tenleg. Det skal vera sikkerheitsbrytar på alle pumper (monterast mellom frekvensomformar og pumpe, lett tilgjengeleg). Kabel frå pumpe skal vera oljebestandig kabel, koblast i sikkerhetsbryter. Beskyttelse: Pumpen skal være epoxybelagt. Tetninger: Plugg-in akseltetning (patron) eller minimum dobbel akseltetning (ikkje simmering). Pumpehjul: Herdet pumpehjul for maksimal slitestyrke. Type hjul avtalast i kvart tilfelle. Mindre stasjonar på sidenett utstyrast normalt med kvernhjul (tyggepumpe) for å redusere muligheten for tilstopping. Reservedeler: Det må legges fram garanti om min. 15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon. Virkningsgrad: Leverandør må oppgje virkningsgrad i driftspunktet og spesifikt energibehov i kwh/m3. Kapasiteten skal være slik at den gir sjølrens i pumpeleidningen, 0,8-1,2 m/s. 2.5 Pumpesump GUP Generelt: Pumpesumpen skal fundamenterast mot full oppdrift, etter leverandørens anvisning. Minste diameter vil normalt vera Ø1600mm. Anna skal avtalast i kvart enkelt tilfelle. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 6 Effektivt volum skal normalt dimensjonerast slik at ant. starter blir maks 6 pr. time. Leverandøren skal kunne dokumentere: o Pumpesumpens utforming og hydrauliske evne til å hindre sedimentering. o Godstykkelse i botn og kvar meter opp inkl. toppdekke. o At sump er produsert etter beregningsprogram basert på tester gjort i samarbeid med Det Norske Veritas. Spesifikasjonar: Sumpen inkl. toppdekke skal være produsert i glassfiberarmert umettet polyester NS1545 med innvendig og utvendig topcoat. Sumpen skal ha utvendig frostisolering frå topp (inkl under topplate) og 1,5m ned, innbakt i polyester med topcoat. Gjennomgangsbolter skal innbakast i vanntett polyester. Innfesting dvs. GUP krans eller bjelker innbakt i polyester (tilpasset sumpens størrelse). Toppdekke skal være stivt og sklisikkert med fall til luker. Luker (2stk) skal være i sklisikker aluminium eller GUP med sikkerhetsrister. Syrefaste geiderøyr opp til toppdekke inkl. gummidempet innfesting mot toppdekke. Svingbar stige i aluminium med opptrekkbar håndbøyle. Stige skal avsluttes ca. 70cm over bunn i pumpesump (innfesting i kumvegg, ikke bunn). Samlestokk skal dimensjoneres etter kapasitet med utforming som gir best mulig hydraulisk virkning. Koblingsføter og ventilar i samme dimensjon som samlestokk. Koblingsføter skal være montert i sidevegg på sump, ikke i bunnen (for enklere renhold, mindre slam og mindre lukt). Vertikal eller horisontal renseplugg innføring i samme dimensjon som pumpeledning med 2”avtapning. Veggvasker ½” 230V 1stk (alt 2 stk ved stor diameter eller spesielle tilhøve). 2”omrøringsventil/sumpspyler (uttak på samlestokk/ tømerøyr eller direkte på pumpe). Ø110mm varerøyr for nedsenkbar trykkgiver. Lampe i sump plassert under toppdekke, Goliath 55W lysrør, sprut og støtsikkert. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 7 Ø100mm væskefylt membranmanometer 0-3 bar montert på samlestokk. Stasjonar med min.Ø1600mm og høgde over 4m skal utstyrast med mellomdekke. Ventilar skal plasserast over mellomdekke (alt.over toppdekke). 2.6 Røyr, røyrdeler og ventiler. Generelt: Alt røyropplegg skal utførast i syrefast stål (SIS 2343) med følgende krav til godstykkelse: o Ø mindre eller lik 50mm t = 1,5mm o Ø65 – 100mm t = 2,0mm o Ø større enn 100mm t = 3,0mm Alle flensar leverast som løsflenser, DUO, ABM, delte-armerte PE flenser PN10/16 eller flensar med sveisekrage, der begge flensetypane leverast i syrefast stål med syrefaste boltar. Flensane borast etter NS 153, PN 10. Samlestokk og røyrarrangement for øvrig skal dimensjonerast for trykkslag og undertrykk etter ”Generelle regler for trykkbeholdere” (TBK1), utgitt av ”Den norske Trykkbeholder komité”. Røyr og boltar skal vere i syrefast stål, SIS 2343/ AISI 316 (alt. galv. boltar). Alle deler skal prefabrikerast i verkstad. Røyropplegg sveises av kvalifisert personell, sertifisert etter NS-EN 287 og sveiseprosedyre etter NS-EN 288. Det skal kun benyttast TIG-sveis med bakgass. Alle sveisar skal syrevaskast og syrebeisast. Alt røyropplegg skal vera forsvarlig klamra, avstiva og i stand til å oppta ekspansjon/sammentrekning/vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som nyttast til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. Ventilar: Kvar pumpe skal utstyrast med stengeventil (epoxybelagt glattløp sluseventil). Det skal monterast tilbakeslagsventilar for kvar pumpe (epoxybelagt kuletilbakeslagsventil). Det skal vere ventilar for avstengning av inn og utløp frå stasjonen (skyvespjeldventilar med syrefast spjeld og epoxybelagt hus). Betjening av desse skal kunne gjerast frå golv i stasjonen. Overløp: Overløp skal normalt vera i foranliggende betong inn/ overløpskum. Overløp skal utformast som V-overløp beregnet for den aktuelle mengde. Alternativt kan overløp i GUP vere fastmontert/ integrert pumpesump, men da med inspeksjon innvendig i overbygg. 2.7 Trykkstøt. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 8 Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberegninger. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelsene på trykksvingningene ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.), beregnes. Vidare skal tida frå pumpestopp til vannstrengen snur, bereknast. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i leidningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikkje vera vesentlig lengre enn den beregnede tiden Pumpeleidningens trykklasse skal tilpasses opptredende maks./min. trykk. Dersom beregningene viser at det er nødvendig med ytterligere trykkstøtreduserende tiltak, skal ein nytta trykktank (uten membran) og kompressor. Trykktanken skal leverast med komplett utrustning for automatisk luftpåfylling og med dokumentasjon for tilfredstillande virkning ved evt. pumpeutfall. 2.8 Elektro. Generelle krav: Autorisasjon: Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav frå det lokale energiverk. Alt utstyr som skal installerast i VA anlegg skal ha industrikvalitet. Alt utstyr som skal installerast i VA anlegg skal vera CE merka. Direktiver, Forskrifter og normer: Dei elektriske anlegga skal utførast i overensstemmelse med fylgjande EU-direktiver: o 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) o 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) o 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) Dei elektriske anlegga skal utførast i overensstemmelse med fylgjande forskrifter og normer: o FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg o NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg – installasjoner. 1998 o Forskrift om elektrisk utstyr. 1995. o Forskrift om EMC for teleutstyr 1996. o NEK-EN 60204-1 Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr i maskiner. o NEK-EN-60439-1 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. o NEK EN 60947-2 Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening) Merking: Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 9 Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Merking av det elektriske anlegget skal være i samsvar med gjeldende forskrifter. Merking skal omfatte Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: o Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt o o o o o o o o o o spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og månad. Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn adresse og telefonnr. for servicetjeneste. Hovedmerking av fordelinger og sentraler. Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger. Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg. Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. samt fortløpende nr.merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). Merking av hoved- og stigekabler i begge ender og på hver side av brannskiller. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. Referansemerking til kursnr. for tilførselskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele- og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Utførelse av merking. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skruast fast. Merking av tavlefronter utføres iht. EN 60439-1 kapittel 5.1 Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra det lokale energiverk. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere, stikkontakter og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal forøvrig merkes som følger: o For prioriterte kurser: Gult skilt med sort skrift (gjelder både res. kraft og UPS) o For uprioriterte kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 10 For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr. 301.01, 301.02 osv.). Alle komponenter skal merkast i samsvar med kommunens system for nummerering av tekniske anlegg (tagnummersystem). Tagnr tildeles av automasjonsentreprenør som oversender disse til hovedentreprenør som en del av den spesifikke tavledokumentasjonen (se avsnitt om automatisering og grenselinjer mellom entreprenører). Merking av hovedkomponenter utføres med graverte skilt (ca. 3 x 5 cm). Mindre komponenter og samtlige komponenter i tavler merkes med vannbestandig merkebånd. Dokumentasjon / Verifikasjon: Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon for det elkrafttekniske anlegget. Verifikasjon skal utføres iht. NEK400 del 6. Dokumentasjon / verifikasjon skal minimum omfatte følgende: o Tavleteikningar (layout). o Enlinjeskjema. o Komplette koblingskjema med alle koblingsdetaljer. o Kursfortegnelse. o I/O - lister for PLS. o Dimensjoneringsberegninger for mekaniske påkjenninger. o Utstyrsbeskrivelse/komponentlister. o Samsvarserklæring i henhold til FEL $12. o Brukerveiledning for betjeningsutstyr (norsk). o Betjeningsinstruks (norsk). o Sikkerhetsinstruks (norsk). o Kortslutningsberekninger. o Tekniske manualer for alt utstyr. o Utfylte og signerte testskjema som viser at alle funksjoner er testet og at alle vern er justert i henhold til kortslutningsberekningane o Overgangsmotstand for jordelektrode o Isolasjonsmotstand mot jord for heile anlegget o Komplett liste over alle parameterinnstillingar for alt konfigurerbart utstyr. o Tegninger og lister leveres også elektronisk Tekniske krav. Ved bruk av TN-S nettsystem skal det nyttast jordfeilvarsling. Dette for å hindre at høy ohmig jordfeil og sammenkoblinger mellom N- og PE-leder skal bli stående over lengre tid. Jordfeilen skal varsles i driftskontrollsystem. For TT-nett forlanges eigen jordelektrode med dokumentert overgangsmotstand til jord på maks 100 ohm. Det skal monterast hovedbryter med innebygd jordfeilrele, justerbart opp til 500 mA Det skal tilrettelegges for fjernavlesning av strømforbruk i stasjonene. Tavler: Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 11 Tavle for strømforsyning/sikring skal monteres i skap i stasjonens overbygg. Som hovudregel skal det leverast felles skap og tavle for strømforsyning/vern og for automatikkutrustning for pumpeleveransen. Det skal avsettast plass for energimålar. Fordelingen skal tilfredsstille kravene i NEK-EN 60439-1 Form 2 eller bedre. Alt installert utstyr skal tilfredsstille kravene i NEK-EN 60204-1. Alle apparater og "komponenter" som benyttes i fordelinger skal være CE-merka. Tavleskap skal leveres med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Ved spesielt utsatte anlegg må skapet utstyres med friskluftsinnblåsing for å etablere overtrykk. Det skal vurderes om det er behov for ventilasjon av tavlene av hensyn til varme. Temperaturen i tavlene skal ikkje overstige maks anbefalt temperatur for installerte komponenter. Uansett tillates ikkje at temperaturen i tavlene overstiger 28 ºC (målt i topp skap). I så fall skal automatisk ventilasjonsvifte i topp skap, samt innsugingsflipper med filter i skapets side inkluderes. Vidare skal det om nødvendig monterast varmeelement i tavlene for å unngå eventuelle kondensproblem Skapdører skal jordast. Internforbindelser skal alltid ha samme tverrsnitt som utgående kurser, i grensetilfeller skal vern, kontaktorar etc. dimensjoneres opp. Det skal alltid nyttast endehylser på alle fintrådete ledere. (PN, RK og tilsvarende). Skap skal være eigna for montasje frittstående på gulv eller på vegg. Da skapene normalt plasseres inntil vegg, skal alle deler og tilskruinger være tilgjengelig og kunne skiftast frå front. I frittståande skap på golv skal det være montert nipler for innføring av kabler i topp på skap. Veggmonterte skap skal ha nipler montert i bunn av skap. Samtlige fordelinger som plasseres på gulv leveres med sokler med høyde 100mm, og med skilleplate mellom sokkel og skap. Skapet skal utføres med sidehengslete tette dører. En av dørene skal ha lomme for instruks. Skap med bredde over 900mm skal ha todelt dør. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for at alle kabler/skinner inn og ut skal kunne omsluttast av tangamperemeter (strømmåling og lekkasjestrømsmåling). Det skal difor legges til rette for romslig dimensjonerte og fornuftige arrangement. Det skal avsettes tilstrekkelig plass til et romslig kabelskritt for alle inn- og utgående kabler. Hvor det er angitt terminering av aluminiumsledere til lastbrytere / effektbrytere, skal det leveres og monteres godkjente klemmer for aluminiumskabler på lastbryteren / effektbryteren. Dokumentasjon som viser tiltrekningsmoment for klemmene skal medleveres. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller reparerast. Løsninger skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold. Alle nøytral skinne/forbindelser skal utførast med samme tverrsnitt som fase skinne/ forbindelser. Fordelingen skal ha en jevn lastfordeling på alle faser. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 12 Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding. I store golvmonterte tavler skal det installerast lysarmatur med dørbrytar i kvart tavlefelt. I hver fordeling monteres 1 stk. dobbel stikk m/jord. Alle effektbrytere, automatsikringer, kontaktorar, relear, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat. Automatsikringer skal generelt ha C-karakteristikk, men hvor tilknyttet utstyr/kurslengder etc. tilsier det velges vern med tilpasset karakteristikk. Samtlige motorvern skal leveres med gjeninnkoblingssperre og innstilles etter motorens merkestrøm. Releer skal ikkje løyse ut ved 105% driftsstrøm ved full last. Releet skal løse ut etter 2 timer ved 120% driftsstrøm ved full last. Det skal ikke bores i metallkonstruksjoner / skapsider etter at komponentar er montert inn i fordelingene. Eventuelle etterborede hull skal utføres med bruk av støvsuger og støvsamlekopp for å hindre at metallspon legger seg på strømførende deler eller komponenter i fordelingen. Alle rekkeklemmer skal være for DIN-skinne- TS35 montasje. Ekstraklemmer skal merkast. Kostnader for dette innkalkuleres i de enkelte poster for fordelinger. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortsluttningsbeskyttelse. Alle ledige innog utganger kobles fra I/O-kort og frem til rekkeklemmer. Tavla skal byggast opp i henhold til utarbeida einlinjeskjema. Alle avvik fra dette skal godkjennast av byggherren før montasje. Feltmonterte komponenter og øvrig el. opplegg (unntatt pumper og frekvensomformere), skal ikke ha dårligere kapslingsgrad enn IP 65. For å kunne ivareta stasjonens automatikkfunksjoner og overføre alarmer ved nettutfall i min. 2 timer skal det normalt etablerast nødstraumanlegg batteri backup (UPS) i stasjonen. Alt kursopplegg forutsettes lagt på kabelbruer, eller lagt som synlig anlegg på vegg. Kabelbruene skal installerast slik at det blir fri adkomst rundt samtlige installasjoner. Ved parallellføring av to eller fleire kablar skal det nyttast kabelbruer. Det benyttes PFSP – kablar i anlegget. Det skal nyttast kablar med skjerm frå automatikkskap til komponenter. Det skal monterast stikk for uttak av arbeidsstrøm, 1stk. trefas 16 A og 1stk. enfas 16 A. Startstrøm: Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 13 Normalt skal det installerast frekvensomformarar for mjuk start og stopp av pumper og eventuelt for reguleringsfunksjoner. Det skal installeres ein frekvensomformar for kvar pumpe. Frekvensomformarane skal leverast med fylgjande I/O: o Analog utgang for strømavlesning. o Analog inngang for frekvenspådrag (fra PLS) o Feil frekvensomformer o Overstrøm o Reset frekvensomformer o Start/stopp pumper Jording og skjerming: Jording skal minimum installerast som følger: o Fundamentjord 3 parallelle KHF 25 mm2 (legges under fundament for pumpesump). o Tverrforbindelse mellom fundamentjord og armering KHF 25 mm2 o Jording, jordskinne og utjevningsforbindelse utføres iht NEK400. Utjevningsforbindelser til rør utføres med min. 16 mm2 PN/RK og 8 mm messingbolter gjenget i rørflens. Alle kabelskjermer skal jordes i begge ender såfremt praktisk mulig. I TN-S nett og TT-nett skal frekvensomformarar leverast med RFI-filter. Frekvensomformere plasseres i god avstand fra signalkabler, elektronisk utstyr etc. Dersom frekvensomformere plasseres i fordeling må det tas tilstrekkelig hensyn til varmeavgivelse og EMC. Dersom frekvensomformere monteres utenfor fordeling skal de leveres med kapslingssgrad IP 54 eller bedre. Frekvensomformer(e) skal plasseres så nær motor som praktisk mulig. Ved motorkabler over 4 m skal det vurderast å bruke 4 leder med separat skjerm. Type RCOP eller tilsvarende. Leverandørens monteringsanvisning skal fylgjast. Det skal nyttast revolverte og skjerma signalkablar til alle analoge signaler Kabelskjerm skal jordast umiddelbart etter innføring i skap og komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet skal kabelskjerm føres helt frem til dette utstyret, og skjerm terminerast/jordast til kabinett. Skjerm i signalkabler terminerast på følere, transmittere, etc som har metallisk forbindelse til ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer. Valg av vern, selektivitet og kortslutning: Alle vern skal være selektive (termisk og elektromagnetisk) mot foranstående vern. Dette innebærer at vernstørrelse skal ha tilstrekkelig separasjon og justerbarhet slik at selektivitet kan oppnåast. Alle VA anlegg skal ha 3 typer vern: o Grovvern (primærvern) Lynstrømavleder (type1/Class1) o Mellomvern (sekundærvern) Overspenningsavleder (type 2/Class2) o Finvern (apparat/utstyrsvern) Avleder for utstyrsbeskyttelse (type3/Class3) Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 14 Det skal monteres kombinert selektivt overspenningsvern (gassavleder grovvern og varistor mellomvern) mellom fase-jord og eventuelt N-jord i TN-S systemer i fordeling. Overspenningsvernet skal gi signal til PLS. Overspenningsvernene skal utføres med termisk beskyttelse med indikator som viser om avlederen er defekt. Nødvendig foran sikringar (inklusive utløst varsel til driftskontrollanlegg) monteres iht. leverandørkrav. Fylgjande minimumskrav stilles for øvrig til avlederne: o Lynteststrøm 25KA (10/350s) o Nettfølgestrøm 25KA o Restspenning ikke over 1500 V o Beskyttelsesnivå 1,5 kV o Slokkespenning ikkje over 440 V Utstyr i anlegget skal installerast med tilstrekkelig merkestøtspenningsholdfasthet til å fungere ved aktuelle restspenninger. Ref. tabell 44B. NEK400 443.4.2. Det skal tilstrebes full selektivitet mellom alle vern i installasjonen. Delvis selektivitet må vurderes/ dokumenteres/merkes spesielt på de steder full kortslutningselektivitet ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig. Som et minimum skal det være full selektivitet der det er størst sannsynlegheit for at ein kortslutning inntreffer, dvs. ved lastkilden og den siste delen av kabelen inn mot lastkilden, anslagsvis 20 % av kabellengden. Fordelingane skal dimensjonerast både for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenningar denne kan bli utsatt for ved f.eks. kortslutning, jordslutning, overbelastning, osv. Alle effektbrytarar/ vern skal leverast som justerbare iht. hovedstrømsskjema / einlinjeskjema. Alle justerbare effektbrytere skal ha elektroniske vern, basert på true RMS Alle automatsikringar og effektbryteres koblingsevne/bryteevne skal tilfredsstille kravene i NEK EN 60947-2. Bryteevnen/koblingsevnen til vernet skal velges etter servicebryteevne Ics. For automatsikringer kan det tillatast bruk av koordinert backup fra foranstående effektbrytere. Hvis denne metoden benyttes, skal dette spesielt angis i tilbuds- / anbudsbrevet. 2- og 4-polte brytere skal være med vern i alle faser inkl. nøytral. Nøytralvern 70-100 % av innstilt fasestrøm. Alle automatsikringar, kontaktorar / vern for motorstartarar skal være koordinert iht. NEK-EN 60947-4-1. Koordinasjon type 2. 2.9 Automasjon VA-anlegg som vert installert for Kvam Herad skal tilpassast kommunens driftskontrollsystem med full overvåking og fjernstyringsmulighet. For å sikre ein einsarta løysing og ein best mogleg kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordna driftskontrollanlegget er det i tavleteikningane satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PLS systemet utføres av entreprenør for automasjon og inngår ikkje i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 15 Kvam herad har standardisert sine automasjonsanlegg med hensyn på bruk av PLS og Operatørpaneler og div. instrumentar dette er noe som me ynskjer å fortsetta med, dei aktuelle typane skal difor avtalast med Kvam herad i kvart enkelt tilfelle. Da det gjeld kommunikasjon skal det i alle anlegg leggjast til rette for bruk av fiber som kommunikasjonsløysing. Kvam herad vil levere komponentar for kommunikasjon til det enkelte anlegg. Hvis andre skal levere dette, vil det verta avtalt i kvart enkelt tilfelle. Det stilles følgende krav til signaler som skal tilkobles PLS: Digitale inngangsignal: Signalnivå: Potansialfrie kontakter eller induktive givere. Dersom induktive givere tilkobles direkte til PLS skal de være beregnet for slik tilkobling. Ellers benyttes mellomrele. Maksimum strøm ved "0": 1 mA. Maksimum spenning ved "0": 5 V DC. Digitale utgangsignal: Signalnivå: 24 V DC. Maksimum belastningsstrøm: 0,5 A. Alle induktive laster skal utstyres med friløpsdiode for å hindre strømpiker Analoge inngangsignal: Signalnivå: 4-20 mA. Belastningsmotstand: Signal skal kunne belastes med minimum 500 ohm ved 20 mA og 24 V DC. Analoge utganger Signalnivå: 4-20 mA. Maksimum belastningsmotstand: 500 ohm. Hvilke signaler som skal tilkobles PLS for databehandling i driftskontrollanlegget fremgår av I/O-lister. For alle signaler som tilkobles PLS skal det benyttes knivskilleklemmer. Alle signaler sikres med rekkeklemmesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse. Kvam herad har i forbindelse med nytt driftskontrollanlegg laget den ein kan kalle ein ”standard” avløpspumpestasjon for Kvam herad. Beskrivelsen av denne vil foreligge som ein tagdatabase som viser det som er aktuelt å ha med i ein pumpestasjon. Kvam herad sine VA anlegg er “tagget” i henhold til Norsk vann (Norvar) sin rapport nr13. Norvar rapport nr.13 er frå 2007 erstattet med rapportene 152/2007 Veiledning for anskaffelse driftskontrollsystemer i VA sektoren, 153/2007 Norm for symboler i driftskontrollsystemer i VA sektoren, 154/2007 Norm for tagkoding i VA anlegg og 155/2007 Norm for merking og FDV dokumentasjon i VA sektoren. Desse rapportane er retningsgjevande for arbeidet med tagging og merking av VA anlegg i Kvam herad. Alle komponentar skal merkast iht. ovenståande, dette gjeld og røyr og ventilar slik at flow retning framgår tydeleg. I forbindelse med arbeidet med nytt driftskontrollanlegg er det utarbeidet en enkel beskrivelse som gir retningslinjer for merking og tagging: Driftskontrollsystem for bygg og VA Prinsipper for merking/tagging Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 16 Kvam herad Denne beskrivelse gjelder alle VA anlegg i Kvam herad. NB! Denne beskrivelse er kortfatta og viser kun prinsipp, komplett beskrivelse vil vera å finne i Norsk vann sine rapportar. Som hovudregel vil Kvam herad levere komplett elektrotavle til nye prefabrikkerte avløpspumpestasjonar, dvs. at elektrotavle vil bli levert av Kvam herad sin automasjonsleverandør. Normalt vil tavle bli bygget ferdig og sendt til leverandør av pumpestasjon og montert/ koblet på fabrikk. Ved spesielle høve vil ein få overbygg levert utan tavle, men med ferdig strekte kablar klar for montering inn i tavle. Lokal elektroinstallatør vil da syta for montering og kobling av tavle. Grensesnitt vil vera rekkeklemmer i tavle. Automasjonsentreprenør er ansvarleg for utarbeidelse av TDB (tag data base). Entreprisegrenser mot entreprenør for automasjon ved større anlegg, f.eks behandlingsanlegg. Om ikke anna er avtalt vil hovedentreprenør levere komplett tavle for elkraft med unnatak av automasjon. Automasjon herunder PLS, OP panel, instrumentering og avbruddsfri strømforsyning (UPS/batteri) vil bli bestilt og levert av Kvam herad eller automasjonsentreprenør. Hovedentreprenør sin tavlebygger vil få dette oversendt og vil montere dette inn i tavle. Entreprenør for driftskontrollanlegg/automasjon utfører all programmering av PLS, operatørpanel og skjermsystem. Kortslutnings og overbelastningssikring av signaler er hovedentreprenør sitt ansvar. Kvar entreprenør er ansvarlig for å merke, teste og dokumentere sin del av installasjonen. Test av funksjoner der både PLS og maskinutstyr inngår er et felles ansvar og skal utføres av entreprenørene i fellesskap. Dokumentasjonsflyt mellom entreprenørar Entreprenør for automasjon skal utarbeide generelle tavletegninger og I/O-lister for VAanlegg. Basert på opplysningar fra rådgjevar vil det verta utarbeida spesifikke skjema og lister for kvart enkelt anlegg. Hovedentreprenør sin tavlebygger benytter disse skjemaene og listene som arbeidstegninger og påfører eventuelle endringer med rødt og sender skjemaene til entreprenør for automasjon for utarbeidelse av ”as built” dokumentasjon. 2.10 Service og vedlikehald. Leverandør av pumper/pumpestasjon skal ha eget servicetilbud med eget servicepersonell som kan rykke ut på kort varsel hvis nødvendig. Responstid skal oppgis. Leverandør skal dokumentere å ha eit visst lager av nødvendige reservedeler slik at vanlige slitasjedeler som lager, tetninger, pumpehjul etc. kan leverast innen rimelig tid. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 17 I krisesituasjoner kan det også vera behov for byttepumper evt. utleige av pumper. Det må leggast fram garanti om min.15 års reservedelsgaranti etter at produktet er gått ut av produksjon (gjeld pumper). Leverandør av automasjon skal ha tilhold eller ha representant eller samarbeidsavtale med firma i regionen inkludert Bergen med tanke på framtidig service. Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS Side 18 Vedlegg B 4 Krav til teknisk plan for kommunale anlegg Teknisk plan må ta utgangspunkt i VA-norma til kommunen, og bør minst innehalde: Informasjon om omfang av tiltak t.d.: o generell info om bakgrunn o planlagt løysing o ansvarleg søkjar o tidsplan Oversiktsplan av heile området, slik at ein veit at alle tomter er ivareteke (også evt nye felt) o plan /kart må vise kommunal leidning med tilkoplingspunkt og omsøkte stikkleidningar o trykk ved høgaste og lågaste tilkoplingspunkt (trykktap/forhold på leidningsnettet) Planlagte anlegg vist med: o terrenginngrep o påførte røyr/leidningstypar, kvalitet og dimensjonar o kumplasseringar o alle stoppekranar etc. Lengdeprofil som viser: o terrenghøgder o anteke kote topp vannledning i kummar (overdekning eller varmekabel?) o anteke kote innvendig botn avløps-/spillvannsledning i kummer o fallforhold Vedlikehald: o plan for utspyling, etter at kommunen har utført hovudspyling o dersom pumpestasjon, plan for vedlikehald eller avtale om dette Ansvar: o grunnavtalar for omsøkt trase’ Anna: o o o o vurdering av grøftestengslar skal vurderast vurdering av overvatn, påverknad på dette og avrenning frå området vurdering av behov for brannvassdekning i området det bør også vere med informasjon om kva kvalitetssikring ein har under legging, utsjekk av røyr og kummar for å sikre at «laget» får god kvalitet på utført arbeid ( t.d. lekkasje- eller trykktest). Vedlegg VA Norm Hardanger Mars 2014 DIHVA IKS
© Copyright 2024