Kvinnekraft 2
Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser TEMA: URO Nr. 2 - Mai 2012 - 26. årgang TEMA - Uro TEMA-ARTIKLER 22 4 Slipp kontrollen fri 6 Yoga som del av behandlingen 7 Rastløs 8 Verden, steinen, sengen og meg 10 Om å delta i selvhjelpsgruppe på nett 12 Mindfulness som hjelp til å dempe uro 16 Alt kan repeteres 17 Nødskrik fra et levende lik 18 Loud voices behind the wall IKS ARBEIDER FOR: Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser. Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få fullverdig behandling. IKS har følgende typer medlemskap: Hovedmedlem: for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Kr 100 pr. år. Støttemedlem: familie, venner, menn med spiseforstyrrelser, alle andre interesserte. Kr 300 pr. år. Institusjonsmedlem: for helsepersonell, skoler, sykehus osv. Kr 350 pr. år. Bibliotek: egen abonnementsordning. Kr 200 pr. år. Medlemskap tegnes ved innbetaling til konto: 7874.06.45934, eller du kan lese mer om det på våre internettsider: www.iks.no/iks/bli_ medlem/meld_deg_inn/ All post fra IKS kommer i anonym forsendelse. Layout: Solfrid Hartberg Trykk: Aktiv Trykk AS 19 Is there anybody out there 20 I urolighetens grep 21 Jeg kjenner den jenta 22 Å våge å kjenne på frihet 32 Å ta ordet i terapigruppen 34 Nyt, Elsk, Lev - Et seminar om kropp og selvfølelse DIKT 25 Den store ambivalensen 26 Pust med magen Strong and delicate 4 31 Sammen utgjør de magi FAGDAG 13 Informasjon om fagdag BOKANMELDSELSE 30 På stedet løp Song for Eirabu IKS´ SOMMERLEIR 39 Sommerleir FAST INNHOLD 27 Nytt fra lokallagene 33 Pårørende om tema Forsidefoto: Stian Schioldborg www.magentastudios.no 35 Kontorets hjørne og de frivilliges møteplass 36 Kurs- og aktivitetskalender 38 Nytt fra styret 2 Kvinnekraft nr. 2 2012 KJÆRE LESER FAGPRAT Det er mange slags former for uro. I egen kropp og i eget sinn, mennesker imellom og i samfunnet for øvrig (f.eks. etnisk, etisk, politisk og økonomisk uro). Omorganisering skaper uro, selv om håpet er forbedring og mer effektivitet. For mange er uro noe positivt men også noe som krever ny mestring og som dermed kan være ukjent og angstfullt. I dagens samfunn stilles det stadig høyere krav til alt vi skal gjøre og være. Vi «multitasker» for å være mer effektive og for å tilfredsstille den indre stemmen som sier: jobb hardere, gjør mer, tjen mer, bli tynnere og ta deg bedre ut. På den andre side er det mer fokus på tilstedeværelse, og metoder som Mindfulness er populære. Disse paradoksene kan være god næring til uro, men det kan også være en kilde til noe positivt. Uro kan være et verktøy for å takle utfordringer, endringer og opplevelsen av mestre. Som f.eks. en drivkraft til handling. Uro er energi. For andre derimot, kan den indre uroen oppleves utelukkende som noe negativt. Noe som tærer på kreftene og ødelegger livsutfoldelsen. Det kan oppleves som en trykkkoker som stadig koker over og du må stadig legge mer vekt på lokket for å holde det på plass. Dette kan være slitsomt og deprimerende. Å flykte fra indre uro som f.eks. vonde tanker og følelser hjelper kanskje der og da, men ikke på det grunnleggende behovet. Som gjerne er det motsatte av uro, ro til å kjenne etter, til å akseptere, reflektere, til å normalisere og finne sin veg videre. Vegen videre handler ofte om justeringer og endringer i enkelte valg. Det kan forsterke uroen, og frykten for det ukjente er ofte en hindring for å endre kurs. Men husk, det kan også lede til noe positivt og livsberikende. Jeg kjenner til tider mye på uro, men etter at den går over har jeg ofte en opplevelse av uro som en positiv og god ting. Jeg kjenner at jeg lever! Tenk gjennom om det er mulig for deg og av og til snu den negative uroen helt eller delvis til en positiv uro? Noe som gjør deg godt og som kan øke din livskvalitet. Det handler om å kanalisere uroen som grunnlag for konstruktive handlinger. Nå ønsker jeg deg en rolig og god stund med uro-nummeret av Kvinnekraft! ILLUSTRATØR: FLU Fotografi og kreativ konkurranse IKS inviterer til kreativ konkurranse med temaet; under overflaten (jubileumstemaet vårt). Vi ønsker bidrag i form av fotografier, illustrasjoner og/ eller andre kunstneriske utrykk som illustrerer «det som er under overflaten». Alle er velkomne til å delta. Fokus legges først og fremst på budskap og appell, og ikke det fototekniske. Vi har opprettet en jury som består av frivillige fra hele landet. Ved innsending gir du IKS rett til å bruke materialet på iks.no og i annen redaksjonell virksomhet og vi forbeholder oss retten til å ha bildene lagret i IKS sitt digitale arkiv. Vinnere og andre utvalgte arbeid vil bli trykket i Kvinnekraft og stilt ut på fagdagen på Månefisken 20. september. Du beholder fortsatt dine rettigheter til bildene som sendes inn. Bidrag til konkurransen sendes elektronisk på [email protected], ev. via post eller leveres direkte på kontoret i Dronningens gate 25. (Oslo) innen 20. juni. Husk å angi om du ønsker å være anonym kunstner ved publisering/ offentliggjøring. Format: Alle bilder sendes i originalversjon slik at det mulig å lage best mulig forstørrelser. Det er også veldig fint om med noen ord om hva du vil formidle/uttrykke, eventuelt et navn på verket. Vi setter opp flotte fotorelaterte premier, hvorav førstepremien vil være et kamera av høyere kvalitet. Vi gleder oss til alle bidrag. Lykke til! Mvh IKS’s fotogruppe. Vennlig hilsen Solfrid TEMA - Uro Slipp kontrollen fri Du (les: spiseforstyrrelsen) kom snikende, så stille og forsiktig. I begynnelsen så lokkende og snill. Du lovet meg trygghet og «kontroll» bare jeg hørte på deg. Tekst: Adéle Marie G Moe Foto: Helene/Fjær D “Jeg ville ha 4 a andre prøvde å fortelle meg at jeg var ute på en farlig vei, lo du det bare bort og sa at det ikke var så farlig. Etter en stund ble du sterkere, du tok mere plass. Tenk så bra alt ville bli om jeg bare gikk ned litt til… Og rosen jeg fikk da jeg trimmet mer og mer og spiste mindre og mindre var god å få. Men du var så sleip at jeg så det ikke før det var for sent, og etter en stund var ikke stemmen din like lokkende lenger. Rundt meg og inni meg var det fremdeles kaos, men du fortalte meg at så lenge jeg hørte på deg så trengte jeg ikke å føle på alle disse vanskelige følelsene. Jeg ville ha full «kontroll». Når jeg en full kontroll” sjelden gang satt meg ned kom uroen krypende. En klump av frykt vokste seg større og større og spredte seg i hele kroppen. Jeg skalv både utvendig og innvendig. Det er vanskelig å beskrive denne uroen til noen som ikke har opplevd den selv. Det eneste jeg følte lindret denne var å drive meg selv ut på tur, eller holde meg i aktivitet på en eller annen måte. På denne tiden begynte jeg også å skrive. Når jeg i dag ser tilbake på det jeg har skrevet Kvinnekraft nr. 2 2012 skjønner jeg hvor stor makt du hadde. Våren 2011 skrev jeg følgende som et slags «brev» til spiseforstyrrelsen/meg selv; «Hvorfor gjør jeg dette med meg selv? Hvordan havnet jeg her i denne situasjonen? Hva i all verden skal jeg gjøre for å komme meg ut? Angsten er så sterk… Det er akkurat som om du oppsluker hele meg. Er jeg virkelig så feig og dum som du skal ha det til? Hvem er jeg egentlig? Det smerter meg å se de rundt meg bekymrer seg for meg uten at jeg klarer å gjøre noe med det. Jeg ser frykten i øynene deres. Jeg føler at alt dreier seg om meg. Jeg tar opp for stor plass. Jeg har mennesker som bryr seg rundt meg, likevel føler jeg meg så ensom. Hvis jeg slipper denne «kontrollen», hva skjer da? Er det sant det du sier, at jeg ikke er verdt noen ting? Jeg synes egentlig du er sleip som har lurt meg inn i dette og omfavnet meg på denne måten. URO, uro, uro. Skam, skam, skam… Hvordan skal jeg få deg vekk uten å miste «tryggheten» du gir? Hvis folk viste hvor hardt dette er ville de aldri blitt lurt med på denne veien. Men du har vært her veldig lenge, du har bare gjemt deg bak forskjellige «masker». Muligens må jeg slippe til alle disse følelsene/ tankene for at du skal forsvinne? Men tenk om alle andre forsvinner samtidig. Du forteller meg jo stadig, at hvis du forsvinner så er jeg ingenting og alene. Redselen er stor, du har tatt mye større plass nå, er der hele tiden. Jeg er så sliten, føler at jeg ikke får puste!!! Du kveler meg! Hvorfor er hatet så stort? Jeg vil ikke ha deg her lenger, men hvordan skal jeg klare det når du er så sterk? Hvordan?» Da jeg skrev «brevet» var jeg fortsatt ikke klar over hvor syk jeg var… og lite ante jeg at verre skulle det bli før det skulle bli bedre. Den stemmen som kontrollerte spiseforstyrrelsen var fremdeles sterk, og hvor kom den fra? Etterhvert skjønte jeg at denne stemmen hadde vært der lenge og at den hadde en sammenheng mellom det jeg tidligere hadde opplevd. Når jeg endelig klarte å finne ut av dette, var det lettere å prøve å finne min egen stemme (den som vil meg vel). Kan tro det ble noen kraftige «diskusjoner» da min stemme begynte å bli sterkere… “Men du har vært her veldig lenge, du har bare gjemt deg bak forskjelligemasker” Selv om ting begynte å gå fremover hadde jeg fremdeles følelsen av at det var noe som stoppet, noe som ikke hadde sett lyset enda. Det var så mørkt og grusomt at jeg hadde dyttet det vekk og stengt av følelsene hver gang jeg så et lite «glimt» av det. Innerst inne viste jeg at jeg var nødt til å la disse tankene, følelsene og minnene komme frem. Jeg hadde kanskje fortrengt det, men kroppen husker… Ved juletider sto jeg ovenfor et av de tøffeste valgene jeg har måttet ta. Det som gjorde det ekstra vanskelig var nok at jeg innså at dette ikke bare ville berøre meg. På denne tiden var jeg så nedkjørt at jeg knapt hadde krefter til å stå på bena og jeg var alvorlig bekymret for hvordan dette ville gå. Det tok ikke lange tiden før jeg merket effekten og jeg er ikke i tvil om at det var riktig å gjøre det jeg gjorde. Jeg kjente på en ny trygghet og en større tro på meg selv. Fortsatt strevde jeg med maten, selv om også dette gikk noe bedre. Turene var mer preget av ro enn stress, og jeg følte at jeg klarte å sanse mer. Men følelsen av at det fortsatt var noe som stoppet bedringen var fremdeles til stede, jeg klarte bare ikke å sette fingeren på det. Med tryggheten fikk også tankene, minnene og følelsene større plass og sakte men sikkert kom det frem ting som var så vonde at jeg hadde fortrengt dem. Da dette kom frem gikk jeg inn i en vond og vanskelig tid. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri kjent så godt på så mange sterke følelser på en gang. Samtidig var det noe som løsnet, jeg hadde ikke lenger det samme behovet for å ha «kontrolleren» som tidligere. Mens jeg arbeidet meg gjennom «sorgen» vokste også tanken på å bli bedre av spiseforstyrrelsen. Jeg må innrømme at jeg kjenner godt på ambivalensen når det gjelder å bli bedre. Jeg tror likevel det vil bedre seg når jeg side om side jobber med å bearbeide traumene mine. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan ta et valg og stå for det. Nå har jeg kommet et skritt videre på mange områder i livet mitt, også når det gjelder spiseforstyrrelsen. Fortsatt er det mange steiner som skal snus, følelser og behov skal forstås og aksepteres, og nye mønstre skal falle på plass. Jeg har innsett at det må ta den tiden det trenger og jeg er stolt av alt arbeidet jeg har gjort. For meg har «oppskriften» vært å jobbe aktiv med meg selv sammen med behandlerne mine. Å øve på å sette tydelige grenser bade for meg selv og andre. Selv om uroen fremdeles dukker opp av og til, har jeg nå funnet «redskaper» og alternative løsninger. En annen viktig ting for meg i denne prosessen har vært å skrive. Jeg skriver både her “ Selv om uroen fremdeles og på bloggen min dukker opp av og til, har – som jeg har kalt jeg nå funnet redskaper og «livets puslespill». Å være åpen om de alternative løsninger”. utfordringene jeg har hatt har stort sett vært meget positivt, og hvis jeg samtidig kan hjelpe andre ved å fortelle min historie så er det flott. TEMA - Uro Yoga som del av behandlingen Mediyoga har blitt utviklet av svensken Göran Boll siden midten av 1990-tallet. Det er en terapeutisk yogaform med utspring i Kundaliniyoga, og med grunnleggende aspekter fra den tradisjonelle hinduistiske medisinen. Tekst: Hege Slåttum T il nå er 500 Mediyoga-instruktører blitt utdannet i Sverige, hvorav 15 % sykepleiere, og 73 instruktører i Norge hvorav 40 % sykepleiere. Metoden brukes til forskjellige pasientgrupper, ved blant annet Karolinska institutet, Dala Anorexi Bulimi Center, Drottning Silvias Barn och Ungdoms sjukhus og Danderyds sjukhus. Dette er med andre ord en behandlingsform som er på vei inn i «varmen» både i svensk og norsk helsevesen. hatt dette tilbudet siden 2005, og Silje Fredheim, som er psykologspesialist og yogalærer, synes det er synd det fortsatt er få som har yoga som integrert del av behandlingen. Til NRK Nordland sier hun i intervju: «Helseforetakene er ofte litt konservative. Jeg synes det nå er på tide å få opp øynene og se at det er gode holdepunkter for at dette er et tilbud som gagner veldig mange pasientgrupper.» Mediyoga er et registrert varemerke, men ikke nødvendigvis den eneste yogaformen som brukes i behandling for spiseforstyrrelser. Regionalt senter for spiseforstyrrelser i Bodø og Spiseforstyrrelsesklinikken på Lysaker bruker yoga som del av behandlingstilbudet. Regionalt senter for spiseforstyrrelser har Hun mener at pasienter med spiseforstyrrelser har spesielt nytte av bevegelsestrening der man fokuserer på ro og pust, ikke prestasjon. Kilder: Sykepleien 1, 2012 (http://www.sykepleien.no/nyhet/805798/sykepleiere-blir-yogainstruktorer) NRK Nordland (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ nordland/1.7839799) www.mediyoga.com Takk til yogainstruktør Linda Angen som tipset meg om medisinsk yoga. “Hun mener at pasienter med spiseforstyrrelser har spesielt nytte av bevegelsestrening der man fokuserer på ro og pust, ikke prestasjon” 6 Kvinnekraft nr. 2 2012 Rastløs Vi ønsker alle å finne årsaken til det vi sliter med, slik at vi kan gjøre noe med det. Tekst: Elin Og klarer vi ikke å løse problemet finner vi andre, ofte mer ekstreme løsninger for å få kontroll. Enten det er fordi man blir mobbet på skolen, har en mor som drikker eller er deprimert. Den tiden jeg var innlagt, var det største «problemet» at jeg var for aktiv. At jeg hele tiden prøvde «å forbrenne kalorier». Og jeg trodde på dem. Jeg viste jo ikke om noen annen logisk grunn. Men det frustrerte meg at jeg ikke klarte å slappe av, pliktoppfyllende og målbevisst som jeg alltid har vært. “Det er når jeg er i aktiviet jeg føler meg fri” Det er snart seks år siden nå. Men det går nok aldri i glemmeboka. Og det har skjedd mye siden den tid. Jeg har jobbet hardt og kommet over mange hindre. Jeg har gått opp, litt ned, og litt opp igjen, i vekt. Men det har vært og er fortsatt vanskelig på mange måter. Jeg er fortsatt like aktiv. Jeg trener like mye, om ikke mer. Men det er ikke lenger frustrerende. Og det hindrer meg ikke i å bli frisk. Tvert i mot. Det er når jeg får utløp for min rastløshet at jeg har det bra både fysisk og psykisk, at jeg klarer å konsentrere meg bedre og at jeg kan fungere mest mulig optimalt. Det er når jeg er i aktivitet at jeg føler meg fri. Ikke fanget inni en forelesningssal. Ikke tvunget til å sitte inne på ett hvilerom. Ikke tvunget til å være en annen enn den jeg er… “Jeg har jobbet hardt og kommet over mange hinder” For jeg har brukt så mye krefter på å være i ro. Til å prøve å te meg som alle andre. Til å skjule en del av min personlighet. Den uroen som så gjerne ville komme ut, men som ikke fikk lov fordi den ikke var akseptert. Så derfor gjemte jeg den heller vekk. For å skjule det problemet som jeg ikke hadde noen forklaring på. Så nå er jeg her, snart 23 år gammel. Mer voksen, ansvarsfull og reflektert. Men mest av alt så er jeg mindre frustrert. Ikke fordi jeg er blitt mer voksen, men rett og slett fordi jeg har funnet en årsak til det jeg sliter med. Jeg er ikke lenger jenta som er dum fordi hun ikke jobber hardt nok på skolen og som er så «dårlig» at hun ikke klarer å la være og «forbrenne kalorier». Jeg er jenta med masse energi som sprer glede rundt seg. Jeg er jenta som sliter på skolen, men jobber hardt og pliktoppfyllende til tross for motstand. Jeg er jenta som prøver å gjøre det beste ut av alt, og som ønsker å fungere som alle andre. Det følger mange fordommer med diagnosen ADHD, og de må jeg «face». Men det kom også en forklaring, og det gjør det i hvert fall lettere å være meg TEMA - Uro Verden, steinen, sengen og meg (U)ro til fiskekjær, mange fisker får du der. Jeg nynner inni hodet mitt. Og så ser jeg et annet bilde. Og enda ett. Jeg husker skoene til psykiateren. Jeg husker hvem som sølte kulturmelk for seks år siden. Jeg husker alt du sa. Jeg husker bare ikke meg selv. Eller kanskje gjør jeg det, husker hvordan jeg vugget frem og tilbake på huska i barnehagen. Og hvor stolt jeg var for å hoppe ned (og hvordan jeg håpet på at jeg skulle skade meg). Tekst og foto Helene/Fjær J eg drømte ofte om døden i våken tilstand. Som om den var noe jeg kunne kontrollere, som at først om det skjedde meg en ulykke var det synd på meg. Som at... jeg ikke finnes. At jeg mer er en illusjon, slik fredsduen eller korset er symboler på døden. Døden er stor på avis-forsidene og liten på dødsannonse-sidene. (Jeg skulle bli journalist.) Jeg kastet kappe land og liten ball. Jeg hoppet strikk og sa fus for å ikke stå. Likevel, denne uro. Denne redsel. For å ikke høre til. Jeg ville brekke armer og bein. Jeg ville være feil. (Da kan du viske meg ut med viskelær og et lite banneord). I meg er den også stor og liten. Døden, mener jeg. Som et stort fjell eller en liten bit grus fra gårdsplassen. Jeg løfter den ene foten og krøller 8 Kvinnekraft nr. 2 2012 den rundt den andre mens du snakker til meg. Vi skal gå ut. Ut å fotografere, bevare, arkivere - virkeligheten. Men bakken er så grå i dag. Ser du ikke det? At asfalten har mistet svartheten sin? Den er ikke farlig, bare lang og svart, men i dag er den grå. Jeg kjenner grusen i skoen. Den gnager akkurat passe for et gnagsår. Jeg vil ikke ha gnagsårplaster. Jeg vil kjenne dette. Ta, føle og kjenne. De er fordreid, sier du, om følelsene og tankene mine. Fordreid virkelighetsbilde. Men er du helt sikker, på at du vet hvor linjene i bildet mitt går? Jeg ser logikken, ser hvordan jeg forklarer hendelsene. Som at du sier hei hvis jeg sier hei. Jeg ser. Men det er ingen logikk i at en dame ligner en annen, uten å være den andre personen. Hva gjør hun her? Leker hun dobbeltgjenger? Er det fordi jeg er redd for den ene at de dobler seg? Eller er det et tilbud på Dressmann med to for prisen av én. Eller enda verre, tre for prisen av to. Kanskje er hun enda en. Ja, jeg ser en skikkelse til det kan være. Som at døden kan kle på seg dress. “Jeg kan omfavne og se verdien av min egen sårbarhet!” Førstepar ut, Kari og Knut. Jeg liker barneregler for tiden. Det er noe i dem. Noe konkret. Som at alle fugler små de er kommer snart tilbake. Snart kommer jeg tilbake. Jeg må bare synge det høyt nok så jeg kan tro på meg. Nøklene går i døra. Jeg føler meg fanget og uroen sender meg rundt i det lille rommet. Til slutt legger jeg meg under sengen. Gulvet er hardt og rett over øynene mine er sengens gulv. Og jeg vet at jeg blir ikke tykkere enn at jeg kan komme meg ut og inn fra under sengen, så lenge jeg ligger der. Ligger der og kjenner på den lille, kalde verdenen. Og ute skinner sola. (Men ikke så gult som den pleier, mer grønt og uvitende som gresset. Du skal ikke trå i graset). TEMA - Uro Om å delta i selvhjelpsgruppe på nett For meg som bor litt utenfor Oslo, har familie med barn og er bundet opp med masse aktiviteter i nærområdet, er selvhjelpsgruppe på nett et veldig godt tilbud. Jeg og to andre (fra ulike deler av landet) startet vår selvhjelpsgruppe i november 2011, og vi er fortsatt i gang nå i april 2012. Tekst: Madebyxsara J eg har deltatt i vanlig selvhjelpsgruppe tidligere for lenge, lenge siden, men fikk ikke så mye ut av det da, som det jeg gjør nå. Dette kan nok skyldes både det faktum at jeg er blitt eldre (les: klokere) og det at jeg nå er i et helt annet sted i prosessen enn jeg var den gangen. Likevel tror jeg det mest av alt skyldes at jeg i denne selvhjelpsgruppa på nett jobber med meg selv på en annen måte gjennom å skrive fremfor å prate. Vi skriver innlegg til hverandre en fast dag i uka, og vi har etter det tre dager på oss til å gi de andre i gruppa en tilbakemelding. Og nettopp det å skrive disse innleggene og tilbakemeldingene til de andre i gruppa har vært veldig nyttig. Alle mine tusen kaostanker og ulne følelser blir så synlige og tydelige når jeg får de ned på «papiret». På den måten ser jeg lettere nye vinklinger og sammenhenger som jeg ikke har sett før, både når jeg selv skriver - og når jeg får tilbakemeldinger fra de andre i gruppa. ” I denne selvhjelpsgruppa på nett jobber jeg med meg selv på en annen måte gjennom å skrive fremfor å prate“ 10 Kvinnekraft nr. 2 2012 Jeg må samtidig være ærlig og si at selvhjelpgruppe på nett tar mye tid. Det tar tid å formulere selve innlegget, og i tillegg forsøker jeg å skrive litt hver dag slik at jeg ikke glemmer det som skjer og hva jeg tenker og føler gjennom uka. Jeg liker også å ha god tid når jeg skal lese og svare på de andres innlegg, slik at jeg får gitt en god tilbakemelding til hver og en. arbeidet tar mye tid. Samtidig har vi blitt så godt kjent nå og trives med gruppa, at vi ikke vil gi slipp riktig ennå. Vi er derfor blitt enige om at vi nå deltar etter evne. Det går innimellom litt opp og ned med oss alle tre med vanskelige og/eller stressende perioder og da er det selvsagt full forståelse for at planen ikke følges 100%. I vår selvhjelpsgruppe har tidsbruken vært oppe som et tema, da vi alle tre har syntes at dette Oppsummert kan jeg si at dette er en ny og nyttig måte å jobbe med seg selv på. ” Alle mine tusen kaostanker og ulne følelser blir så synlige og tydelige når jeg får de ned på papiret“ TEMA - Uro Mindfulness som hjelp til å dempe uro Det som kanskje gir oss mennesker mest uro og stress er tankene våre. Vi har liten erfaring med å ha vår bevissthet i kroppen, så vi styres i stor grad av det som skjer i hodet vårt. Og der skjer det mye, hele tiden! Tekst: Ann-Kristin Bjerge D et som kanskje gir oss mennesker mest uro og stress er tankene våre. Vi har liten erfaring med å ha vår bevissthet i kroppen, så vi styres i stor grad av det som skjer i hodet vårt. Og der “Vi tenker på det skal skje skjer det mye, hele etterpå, hva vi gjorde i går, tiden! Undersøkelser hvordan vi oppførte oss, har vist at mennesket kan ha opptil 80hvordan vi så ut, osv” 90000 tanker i løpet av en dag. Vi tenker på det skal skje etterpå, hva vi gjorde i går, hvordan vi oppførte oss, hvordan vi så ut, osv. Disse tankene kan igjen gi ubehagelige følelser eller kroppsfornemmelser. Spesielt hvis vi tenker negative tanker om oss selv, vurderer det vi gjorde eller sammenligner oss med andre. Ofte er vi så opptatte av tankene våre og hverdagens plikter at vi ikke enser det som skjer i nået. Hvis vi blir bevisst hva vi tenker og begynner i større grad å bestemme over tankene våre vil det gi oss et 12 Kvinnekraft nr. 2 2012 bedre liv og mer indre ro. I mindfulness trener vi på å bli oppmerksomme på tankene, følelsene og fysiske kroppsfornemmelser som skjer akkurat nå for så å kunne beskrive det du opplever for deg selv eller andre. Og det du opplever akkurat nå skal ikke bedømmes, vurderes, analyseres eller forklares. Vi har ofte ubevisste mekanismer som gjør at vi hele tide vurderer det vi opplever, når vi gjør det skaper det igjen vonde følelser eller uro. Når du har definert det du tenker, føler eller kjenner akkurat nå, kan du gi slipp på det. Sånn at du kan nyte neste øyeblikk med et åpent og nysgjerrig sinn. Slipp taket i grublende tanker eller hverdagssituasjoner eller hva du og andre mennesker gjør eller ikke gjør. Etter hvert vil du oppdage at mellomrommet mellom tankene skaper ro og avspenning. Denne lille pausen kan gi tilgang til egne ressurser. Når du er i kontakt med pusten din er du i dette mellomrommet. Her kan alt og ingenting skje. Å være i nået er ikke noe mystisk. De fleste vet hvor godt det kjennes når vi er tilstede mentalt i det vi gjør, for eksempel når vi er helt oppslukt av det vi driver med. Nået er vårt rekreasjonssted. Det er her vi beslutter og handler. Det er her vi kan ta vare på oss selv. Det er beroligende og helsebringende å være tilstede her og nå. Når vi har kontakt med pusten, blir vi roligere og mer oppmerksomme. “Slipp taket i grublende tanker eller hverdagssituasjoner eller hva du og andre mennesker gjør eller ikke gjør” Under overflaten ”Det det egentlig handler om” - en fagdag om spiseforstyrrelser 20. september 2012 Foredragsholdere Finn Skårderud Bente Sommerfeldt Gry Stålsett Svein Øverland Cecilie Jørner Kari Rød Mona Pettersen Informasjon Konferansier Konferaniser Runi Børresen Kunstneren Hanna Høiness stilller ut fra billedserien “deg / meg “ Påmelding: www.iks.no eller e-post: [email protected] Runi Børresen, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud, fakultet for lærerutdanning og fagansvarlig for spiseforstyrrelser i Sunn Jenteidrett. Hun har alltid hatt et stort engasjement når det gjelder å sette spiseforstyrrelser på dagsorden generelt og forebygging spesielt. Hun bidro til den første kartleggingen av forekomst av spiseforstyrrelser i Norge på slutten av åttitallet og har bla annet utviklet undervisnings - og veiledningsmateriell, i tillegg til å ha publisert artikler og bokkapitler. Hun har blitt tildelt Karl Evangs pris for helseopplysning. Runi har fått tildelt æresprisen i ROS, men er også medlem av IKS. Bakgrunn IKS fyller 25 år i år, og i den anledning inviterer vi til fagdag med tittelen Under overflaten. Tittelen henspeiler på vårt ønske om en fagdag som tar for seg ulike aspekter ved den grunnleggende psykologien i en spiseforstyrrelse, ”det det egentlig handler om”. Spiseforstyrrelser handler først og fremst om følelser, og det å få hjelp til å oppdage og forstå det følelsesmessige innholdet i lidelsen står sentralt i en tilfriskningsprosess. Fagkunnskapen som presenteres og fagdagen som helhet gir et bilde av IKS’ erfaringer gjennom 25 år, og ønsket vårt er å nå ut med kunnskap og informasjon som kan bidra til økt forståelse for fenomenet spiseforstyrrelser, både blant de som selv sliter og blant de som skal hjelpe. Dato Sted 20. september 2012 Månefisken, Sagveien 23A, inngang nr. 5, Oslo 250 kr Deltager- IKS hovedmedlemmer og studenter: IKS støttemedlemmer og institusjonsmedlemmer: 400 kr avgift Alle andre deltagere:500 kr Det vil også bli mulig å melde seg inn i IKS som hoved eller støttemedlem ved oppmøte på fagdagen. For mer informasjon, program og påmelding, se våre nettsider www.iks.no, eller ta kontakt med Mona Pettersen på tlf 995 12 790 eller på epost: [email protected]. TEMA - Uro Program 08:15 09:00 09:10 - 09:55 10:00 - 10:30 Eksistens og følelser – hvordan bevisstgjøre emosjonelt stoff og emosjonelle konflikter Gry Stålsett Om betydningen av å utforske følelser i sammenheng med utviklingshistorie og eksistensielle tema, og om hvordan dette kan gjøres. 10:30 - 10:45 PAUSE 10:45 - 11:15 Det godes problem Gry Stålsett Om hvordan møtet med de gode følelsene kan være vanskelig og trigge impulser til destruktive motreaksjoner, og om hvordan en kan utforske og bearbeide disse reaksjonene. 11:20 - 11:45 25 år med spiseforstyrrelser og selvhjelp – hva har vi lært? Mona Pettersen Om erfaringer fra det å jobbe med spiseforstyrrelser i en brukerorganisasjon. 11:45 - 12:45 LUNSJ 12:45 - 13:15 Å leve i kroppen Cecilie Jørner Om kroppsbehandling som innfallsvinkel i arbeid med spiseforstyrrelser. Om hvordan alt vi erfarer og opplever lagres i kroppene våre, i form av indre bilder, kroppssensasjoner, følelser, bevegelser eller tanker. Spiseforstyrrelser kan være et effektivt forsvar mot å kjenne dette indre livet. Om hvordan man i kroppsbehandling jobber med å gradvis bli oppmerksomme og nærværende til dette livet i kroppen. 13:20 - 14:05 Den terapeutiske relasjonen som grunnlag for tilfriskning i behandling avspiseforstyrrelser Svein Øverland Forelesningen gir en oppsummering av betydningen av pasientens opplevelse av tillit og kompetanse hos terapeuten, og av hvordan både pasient og terapeut kan arbeide med dette. 14:05 - 14:15 PAUSE Kunstpsykoterapi Kari Rød Om kunstpsykoterapi som behandlingsform ved spiseforstyrrelser. Om hvordan man gjennom kunstuttrykkene kan få evne til å omsette til ord det som er følelsesmessige erfaringer i livet og betydningen av dette. 14:15 - 15:00 15:00 - 15:30 14 Innregistrering og kaffe Velkommen Kroppsfølelsen Bente Sommerfeldt og Finn Skårderud Foredraget vil ha fokus på å beskrive og forstå spiseforstyrrelser. Om modeller for hvordan forstå spiseforstyrrelser med vektlegging på hvordan kroppen kan bli tildelt en patologisk sterk rolle i å fremme en opplevelse av et sammenhengende selv. Foredraget vil også omhandle holdninger og tilnærminger i arbeid med spiseforstyrrelser. Kvinnekraft nr. 2 2012 Refleksjon og avslutning Om foredragsholderne Finn Skårderud Finn Skårderud er psykiater, forfatter og professor. Han er en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser. Han driver egen psykoterapeutisk praksis i Oslo, samt at han arbeider som psykiater med toppidrettsutøvere for Norges Olympiske Komité. Han er overlege i et psykoterapiprosjekt ved Oslo universitetssykehus, Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Ullevål. Han er tilknyttet Høgskolen i Lillehammer som professor II i helse- og sosialfag. Han er også engasjert i tverrfaglige tilnærminger til psykisk helse, med vekt på å lese psykopatologiske fenomener ut fra både humanistiske, kulturelle, estetiske og medisinske tilnærminger. Skårderud har lenge vært opptatt av å formidle fag gjennom populære sjangere, og har således en omfattende virksomhet som faglitterær forfatter, skribent og formidler. Bente Sommerfeldt Bente Sommerfeldt er psykolog. Hun arbeider som psykolog og faglig leder i en nyåpnet avdeling for unge med rus og avhengighetsproblematikk ved Oslo universitetssykehus, Gaustad. Er ledende prosjektmedarbeider i et psykoterapiprosjekt for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Ullevål. Er også daglig leder for institutt for mentalisering. Spesielle interesser og forskningsområder er mentalisering i forståelse og behandling av pasienter med spiseforstyrrelser, rus og avhengighetsproblematikk, personlighetsforstyrrelser og selvskading. Gry Stålsett Gry Stålsett er dr. Psychol 2012 og spesialpsykolog/forsker ved Modum Bad. Stålsett forsker på psykoterapeutisk behandling, spesielt relatert til tilbakevendende depresjoner og anvendt klinisk religionspsykologi i en eksistensielt orientert tilnærming. Hun er en av arkitektene bak Vitaklinikken ved Modum Bad, som er en behandling der en tar inn religiøse og eksistensielle temaer i en behandlingsmodell med en psykodynamisk eksistensiell tilnærming som inkluderer arbeid med følelser og livshistorie. Hun var medforfatter i boka ”Fra skam til verdighet” (Universitetsforlaget 2003) der hun skrev om skam og skyld. Hun har også publisert en rekke andre artikler og bokkapitler om håndtering av følelser, om troens psykologiske funksjon og andre psykologiske temaer, og hun har holdt mange kurs og foredrag om dette både nasjonalt og internasjonalt. Svein Øverland Svein Øverland er psykologspesialist, forfatter og fagblogger (psykologivirkeligheten.blogspot. com) Cecilie Jørner Cecilie Jørner er utdannet fysioterapeut i 1991 og psykomotorisk fysioterapeut i 2000. Hun har i tillegg videreutdanning i traumebehandlingsmetoden Somatic Experiencing og mindfulness. Jobber i privat praksis med delvis kommunal avtale i Vestre Aker bydel, Holmenkollen fysikalske institutt, hvor hun har jobbet siden 2001. Tidligere arbeidet i psykiatrisk sykehus, fengselshelsetjenesten og i somatisk sykehus. Ledet kroppsopplevelse og avspenningsgrupper for kvinner med spiseforstyrrelser på 1990 tallet. Har mange pasienter med spiseforstyrrelser i min praksis og samarbeider tett med psykologer, Bup og DPS er. Kari Rød Kari Rød er psykiater og har jobbet som overlege ved Poliklinikk for spiseforstyrrelser i 10 år. Hun har med utgangspunkt i psykodynamisk forståelse, faglig fordypning i jungiansk kunstpsykoterapi, drømmearbeid, samt rituell dans og fortelling. Hun er spesielt opptatt av spiseforstyrrelsen som “selv- forstyrrelse” og har samlet seg erfaring med kroppsorientert terapi og kunstpsykoterapi som veivisere til et friskt “selv”. Hanna Høiness Hanna Høiness er født 14. mai 1968 og har hatt en rekke separatutstillinger. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi og er innkjøpt blant annet til Norsk kulturråd (1997), Stortinget (2000), Otto Johannessens fond (2001) og Västgötalandskalen (2004). Mona Pettersen Mona Pettersen er sykepleiestudent ved Diakonhjemmet høgskole og ansatt ved IKS-kontoret. Hun har vært medlem av IKS siden 2008. TEMA - Uro Alt Kan Repeteres Inspirasjon; Jokke og Valentinerne Tekst og foto: Francisca Mørke omriss fra trær utenfor minner om skumle netter i barndommen, gjemt under dyna, livredd for monstrene utenfor. Glede om dagen, redsel om natta. Kjent og kjært, ukjent og fjernt. Voksen nå, like redd. Om enn ikke for omriss mot mørk himmel så for udefinerbare følelser. 16 Kvinnekraft nr. 2 2012 Nødskrik fra et Levende Lik Inspirasjon; Jahn Teigen Tekst og foto: Francisca Tomt blikk ut i lufta, tanker som svever som et tett slør og tuller deg inn, først, strammere til, nærmest kveler deg, etter hvert, etterlater deg utslitt, kraftløs og hivende etter pusten, til slutt. Oppbrukte tanker tenkt tusen ganger fra før, kjenner dem igjen straks de smyger seg innpå, har evnen til å gjennomskue dem, få overtaket og sende dem tilbake der de kom fra, orker ikke, har ikke lyst. Har mistet lysten. Til hva? Til alt. Til glede, nærhet, til deg, til meg. Er blitt like tom som blikket. TEMA - Uro Loud Voices Behind the Wall Inspirasjon; Tracy Chapman Tekst og foto: Francisca Hun ønsket seg langt vekk fra det skarpe lyset. Det fikk henne til å føle seg naken og sårbar, og det eneste hun mislikte mer enn å være naken i offentlighet var å være sårbar i offentlighet. Som forsvar hadde hun bygget opp en mur rundt seg. Med nøye vakthold ved hver dør, for å passe på at kun de riktige fragmentene av henne nådde ut til omverdenen. Men i kveld skulle den brytes ned, det hadde lenge bygget til opprør. 18 Kvinnekraft nr. 2 2012 Is There Anybody Out There? Inspirasjon; Pink Floyd Tekst og foto: Francisca Bena var trukket tett inntil kroppen, hode hvilte lett på knærne, øyelokkene lå tunge over øynene. Det var en skjør estetikk over dette bildet, som om hun var ment til å sitte sånn, fryst fast i denne stillingen. Rundt henne beveget verden seg i raskt tempo, dråpene samlet seg på ruten og dannet et sildrende mønster, menneskene søkte tilflukt innendørs, mens marken jublet over endelig å kunne krype frem. En liten frosk unngikk akkurat å bli most av en sykkel og kvinnen gjorde en liten bevegelse med kroppen, som ville gjort det tydelig for en forbipasserende som kikket inn vinduet i tredje etasje at hun var mer enn en skygge. Men det var ingen forbipasserende. Byen var vasket vekk, som et akvarellbilde som er vannet ut for mye. Menneskene var kun blasse figurer, ansiktstrekkene hadde rent vekk og tilbake var et ark med utydelige skygger av noe som engang var byggverk i mørke valører. TEMA - Uro I urolighetens grep Jeg blir ofte urolig. Følelser kommer og lager kaos. Det er kaoset som gjør meg urolig. Jeg kjenner ikke følelsene mine, bare uroligheten inni meg. Tekst: Inger Johanne Falk Vanvik Når jeg blir urolig må jeg spise. Jeg spiser og spiser, i et febrilsk forsøk på å roe det ned. Det hjelper noen få sekunder, så må jeg spise mer og mer og mer. Jeg spiser til jeg blir kvalm også enda litt til. Så blir jeg større og større. Fedme klasse to. Hvor skal det ende? Forhåpentligvis snart. “For å vinne må jeg takle det på en konstruktiv måte” Jeg går til psykolog for angst og depresjon. Han er veldig flink, men forstår seg ikke på dette med spisingen. Han sa en gang at det var bare å slutte å spise. Hadde det bare vært så lett... Men denne uroen spiser meg opp, gjør meg utilpass, gjør meg redd, gjør meg ynkelig. Jeg må spise. Spise for å vinne. Men vinner jeg egentlig? Nei, det tror jeg ikke. For å vinne må jeg takle det på en konstruktiv måte. Jeg skulle ønske at noen kunne hjelpe meg å finne denne konstruktive måten. For jeg er flink på det destruktive. Men jeg vet det er mulig å bryte det, da jeg har gjort det før. Da jeg var 17 begynte jeg å kutte meg, men det klarte jeg å slutte med for to og et halvt år siden. Og det er jeg stolt av. Så gjelder det å slutte å spise bort sorger og følelser og samtidig ikke begynne med noe nytt destruktivt. Men hvordan slutte med denne destruktive trøsten? Det er vanskelig å vite. Jeg håper jeg vil få litt bedre forståelse nå når jeg har meldt meg på kurs og blitt med i IKS. Jeg tror at det å vite hvem en er kan hjelpe. Selv vet jeg ikke helt hvem jeg er. Jeg prøver og prøver å finne det ut, men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Men tilbake til denne uroen. Hva er det? Hvorfor kommer den? Svaret er vel at jeg ikke vet. Jeg vet så lite om meg selv. Kanskje den kommer fordi jeg ønsker så mye av livet og føler jeg får så lite? “Men tilbake til denne uroen. Hva er det? Hvorfor kommer den?” 20 Kvinnekraft nr. 2 2012 Jeg kjenner den jenta “Jeg ser en sliten jente bite seg i leppen og svelge unna millioner av tårer fylt med frykt og uro” Tekst: Marthe Alfredsen “Hun løper avgårde i en rasende fart, flukt blir et naturlig valg for henne” Store tårer som aller helst ville ha brast ut i en sirenelignende lyd i det hun hadde gitt så mye som et ørlite slipp. Hun er ikke et barn i trassalderen, men en ung voksen kvinne på vei inn i det ukjente. Og, det er lov til å la de strømme på, hun må bare tillate seg det. Tillate seg å trå ut av gjørma. Jeg kan se på utrykket til jenta at det knyter seg i magen og tårene presser på, men de kommer ikke forbi alle de strikte reglene hun har ovenfor seg selv. Hvis det finnes et helvete på jord tror jeg det er der hun befinner seg nå, i et kaos med overdådige følelser hun ikke aner hvordan hun skal ta hånd om. Hun løper avgårde i en rasende fart, flukt blir et naturlig valg for henne. Det meste av tiden bruker hun på å lage regler og rutiner for seg selv som hun huger etter å gjennomføre, noe som igjen bevisst eller ubevisst skal ta vekk de vonde følelsene. Det diffuse erstattes med noe så konkret som mat, og all dens utgreiinger. Jeg ser det er vondt for henne, og det aner meg at hun ikke ønsker og fortsette slik. Hun er fanget av suget. Hun er fanget i angsten. Jenta jeg snakker om er sterk og målbevisst, og har store drømmer hun ønsker å oppnå, men hun sliter med å bruke egenskapene til fordel for seg selv. Hun har ikke kommet dit enda, men hun er på vei. Nå sitter hun på sidelinjen og ser på at livets muligheter suser forbi. Hun rekker ikke det toget, da hun kun opptas med tanker hun innerst inne vet at bare gjør vondt verre. Et språk fåtallet har evne til å forstå. Hun streber etter å gjøre seg fortjent til det meste, og ofte er det tilbake på åstedet hun må for å se at hun virkelig ikke kan fortsette. Grensene tøyes, hvis de i det hele tatt finnes. Kroppen ser ut til å være i helspenn, alltid beredt til å sette kreativiteten på nok en prøve for å fjerne det vonde. Hun trenger nye spor. Det er mye hun trenger, og mye hun må oppnå for å ta tilbake sitt liv for og faktisk våge å leve det. Aller minst trenger hun en ødeleggende sykdom. Jeg kjenner den jenta. “Hun trenger nye spor” TEMA - Uro 22 Kvinnekraft nr. 2 2012 Å våge å kjenne på frihet Benytter man den friheten som man egentlig har? Benytter man den friheten som man egentlig har? Låser vi oss inne i egne mønstre som hemmer oss i å oppleve friheten? Hva er egentlig frihet og hva er tvang? Tekst og foto: Marthe Alfredsen Uroen og ubehaget jeg stadig kjenner på i kroppen, hindrer meg i å leve det livet jeg ønsker å leve, og tvangen i meg burer inne friheten jeg så hardt streber etter å oppnå. Personlig savner jeg friheten. For meg er det å kunne kjenne på frihet, det å kunne gjøre hva jeg som person ønsker å gjøre til en hver tid. Mange vil kanskje tenke at hvis man skal gjøre akkurat som man selv vil til en hver tid, kommer man til å tråkke på “Frihet for meg betyr andre mennesker, og kanskje overkjøre også verdier og inter- dem helt. Andre vil esser ” kanskje definere det som å være en gigantisk egoist som lar alt annet i livet flyte rundt som et hav av kaos? For meg er det ikke slik. Jeg mener at vi alle har en frihet. I følge menneskerettighetene er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Alle har rett til et liv, frihet og personlig sikkerhet. Det er mye som omhandler temaet frihet som går innunder menneskerettighetene; vi kan mene hva vi vil, stå for hva vi vil, flytte hvor vi vil og så videre. Men, selv om vi i teorien har friheten fordi vi er født som frie individer, kan det være mange hemmende faktorer som spiller inn og hinder deg som menneske å være fri og oppleve friheten. Jeg tenker på alle forventninger man finner i samfunnet; du skal mene bestemte ting og du skal kle deg på bestemte måter etter samfunnets alle koder. Det kan være så uendelige mange ting som hemmer friheten vår; familien, tradisjoner, levekår, forventninger, sykdom, lidelse og mye annet. Frihet for meg betyr også verdier og interesser. Jeg hadde hatt de samme verdiene og interessene i livet mitt dersom jeg hadde kjent på den optimale friheten, som jeg vet at jeg en dag skal tillate meg å kjenne på. Det gjør at jeg ikke tenker at jeg ville ha fornærmet noen på noen som helst måte, men heller kjenne på hvem jeg virkelig er. Kanskje er noe av min frihet det å kunne verdsette personene i livet mitt i enda større grad, reise jorden rundt, få barn og studere? Frihet betyr ikke nødvendigvis at man skal slippe alt man har i hendene og gi blaffen i alt og alle. Selv tenker jeg at har en like stor frihet som alle andre, men at det er noe som hemmer den i å få sitt utløp som den optimale frihet. Sykdom er stikkordet. Jeg føler at tanker og følelser som en spiseforstyrrelse har med seg i bagasjen ikke tillater meg å kjenne på den friheten jeg innerst inne lengter så inderlig etter. Det å kunne gjøre hva jeg vil til en hver tid, istedenfor å følge rigide handlingsmønstre. De er alle en stopper for mine drømmer, ønsker og mål. Sykdom forstyrrer rett og slett min frihet og mitt behov for å leve fritt. Hvordan skal vi våge å trå ut i det ukjente når uromomentene er så mange? Våge å kjenne etter er for meg veldig sentralt. Jeg må bestemme meg for å tørre å gi slipp, tørre å kjenne på friheten som på snedig vis gjemmer seg bak uroen. Min spiseforstyrrelse har utviklet seg i en slik retning, at jeg til hver tid har en plan “B” (eller “H” for den saks skyld), dersom det ikke går akkurat slik jeg tenker, eller om jeg skulle våge meg ut i det “Jeg tenker på alle forukjente landskapet. ventninger man finner i Det er nesten som samfunnet” om jeg vet på forhånd hvordan jeg vil takle det. Autopiloten er godt ivaretatt for å bruke enkle ord. Det er ikke alltid jeg våger å prøve fordi jeg er redd for hvilke følelser jeg vil støte på. Hvem vil vel utsette seg for et ubehag man ikke har en god løsningsmåte for, annet å være i ubehaget? I praksis vet jeg at angsten ikke vil stige til værs, men nå et visst punkt og så roe seg ned. Men, igjen det med å våge å tørre er vanskeligere og mer skummelt enn det og faktisk teste ut realiteten. Det blir litt som å ta en risiko uten å vite utfallet av det du utsetter deg for. Se for deg en skihopper som setter utfor i monsterbakken i Vikersund. Det kan ende med seier, fall og et brekt bein, verdensrekord og så mye, mye mer. Hopperen vet ikke TEMA - Uro hvordan det vil gå fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Men, med et godt støtteapparat bestående av hjelpere på forskjellige områder, blir de så trygge på at det er mulig å hoppe et såkalt perfekt hopp. Dette er en metafor som jeg mener kan ha stor overføringsverdi til livet ellers. Det er ofte at man må våge å ta risikoen uten å vite resultatet på forhånd, og heller øve på å kjenne på følelsene som vil komme. Dele erfaringene med personene du stoler på rundt deg. Jeg tror første skritt på veien er å stole på seg selv, og ikke minst ha tro på at man klarer å få til de endringene som skal til. Dette for å få bukt med vanskelige og vonde følelser. Jeg vet at jeg skal klare det! “Det blir litt som å ta en risiko uten å vite utfallet av det du utsetter deg for. ” 24 Kvinnekraft nr. 2 2012 Den store amBivalensen Av: Marthe Alfredsen Den store ambivalensen jeg er på samme frekvensen, uten at jeg helt ser konsekvensen er det vanskelig å hindre turbulensen. Å velge skal ikke være lett, jeg leter etter en lykke-amulett like risikabelt som spillet rulett Jeg trekker et dypt åndedrett. Hit og dit, hvilken side unnvike med en tiltrekningskraft uten like. Lengsel etter det innholdsrike, denne gangen kan du få vike. Foto: Marthe Alfredsen TEMA - Uro Pust med magen Av: Elin Ro deg ned, slapp av. Hvil deg nå. Pust med magen, ta ett dypt drag. Ikke herje mer. Ikke vandre så mye. Kroppen din trenger hvile den og. Så sant, så sant. Og jeg vil så gjerne. Men jeg får det ikke til. Denne såkalte behagelige hvilen. Så god, så varm, så mild. Men hos meg sitter tvilen. Pining fra øverste hold. Det er det det er. Selv om ingen rundt meg forstår… Strong and delicate Av: Ada The strong plants are let down. Stepped down and danced upon by the weak as soon as they comfort seek and fall to sleep. The delicate flowers are taken. Torn apart. To charity made addicted, receiving water, unliving. Then thrown to the grown as soon as they become brown. But their lives was taken away already when the stem was broken, one with the sun and the earth and the living waters between them. 26 Kvinnekraft nr. 2 2012 Nytt fra lokallagene IKS Volda Vi er fire aktive medlemmer som torsdag 19. april hadde vår første «Åpen Kveld» i vakre Volda. Vi har allerede hatt to kvelder og gleder oss til mange flere. Til høsten ser vi for oss at vi skal ha åpne kvelder hver torsdag i partallsukene, vi vil starte med støttetelefon, personlige samtaler, temakvelder og kurs. Siden vi er helt i startfasen har vi ikke alle prak- Følg IKS Volda på Facebook. og eller scann QR-kode Dette er en kode man kan skanne om man har en smarttelefon. Når du gjør det tiske opplysninger som sted og tid enda, men dette vil vi kontinuerlig informere om på facebook-siden vår. Vi er veldig stolte av å ha startet et lokallag i Volda. Det er et lite sted, men er et populært studentsted. Her kommer det studenter i fra hele Norge, ja faktisk fra hele verden. Derfor er det så viktig å starte en selvhjelpsgruppe akkurat her. Ønsker du å engasjere deg som frivillig og være med på å forme lokallaget fra starten? IKS Volda trenger deg! Ta kontakt og send e-post til [email protected] vil du komme inn på facebook siden til lokallaget automatisk. http://www.facebook.com/ IKSLokallagVolda IKS Molde Lokallaget i Molde er fortsatt under oppstart. Ønsker du å engasjere deg som frivillig? IKS Molde trenger deg! Vær med på å forme lokallaget fra starten! Send epost til [email protected] Foto: Laila Krakeli TEMA - Uro IKS Trondheim Her i Trondheim går lokallaget sin gode, vante gang. De åpne kveldene er godt besøkte, og til vår store glede har flere nye frivillige dukket opp den siste tiden. Både gamle og nye frivillige har fått veiledning i ekte IKS-ånd, og motivasjonen for å få i gang både det ene og det andre er på topp. Vi planlegger kommunikasjonskurs slik at flere etter hvert kan holde personlige samtaler. Snart er det sommerferie, men fra høsten håper vi på å stille sterkt med temakvelder, kurs og mer til. Har du lyst til å bli vite mer om det å være frivillig i Trondheim? Ta kontakt på [email protected] Foto: Carl-Erik Eriksson IKS Tromsø Lokallaget i Tromsø er fortsatt under oppstart. Vi har fått eget telefon nr. 96900820, og kan nås på mandager kl. 19.00-21.00. Det er fullt mulig å sende en SMS for å avtale samtaletid. Det er også opprettet en egen side på Facebook for IKS Tromsø. For andre henvendelser, ta kontakt med: [email protected] Foto: Bård Løken IKS Oppland 15. april hadde vi i IKS Oppland et uformelt bli-kjent-møte, etter ønske fra oppstartsmøtet i januar. Vi ønsker aktivitet i Mjøsregionen og derfor satser vi å stå på stands ulike plasser rundt Mjøsa. Første stand ble holdt på CC Gjøvik den 19. mai kl. 12.00-15.00. Vi arrangerer også åpen kveld for alle kvinner som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og nærmere dato og tidspunkt kommer senere. Dette blir en uformell kveld hvor vi har muligheten til å treffes og prates. Det er også mulighet til å ta med håndarbeid og andre hobbyartikler. Kvelden er gratis. Velkommen til en hyggelig kveld! Lurer du på noe send e-post til [email protected] Foto: Hege Slåttum 28 Kvinnekraft nr. 2 2012 IKS Vestfold Vi er en liten gruppe med frivillige som jobber mot et langsiktig mål om å starte et lokallag her i Vestfold. Vi holder til i lokalene til Frivillighetssentralen i Tønsberg, hvor vi er så heldige å få låne lokaler en kveld i uken. Så langt har vi hatt tilbud om selvhjelpsgruppe, og vi har en gruppe som er godt i gang. Fra høsten ønsker vi å kunne tilby temakvelder, åpen kveld, personlige samtaler og støttetelefon. I den forbindelse ønsker vi flere frivillige som kan bidra med både små og store oppgaver. Så om du har/har hatt en spiseforstyrrelse og ønsker å bidra – eller undres over hva du kan bidra med – kontakt oss gjerne på [email protected] Foto: Wikipedia Lokallaget Oslo/Akershus Lokallaget arrangerer sommerfest for frivillige i lokallaget fredag 22. juni kl. 18.00 i IKS sine lokaler i Dronningens gate. Vi håper at mange har lyst til å ta turen den kvelden, og det er ikke slik at du må ha bidratt masse frivillig for å delta på festen – du er like velkommen dersom du tenker at du kanskje har lyst til å bli frivillig hos oss. Invitasjon er sendt ut til alle dere som er registrert frivillige, og den samme informasjonen finner dere på nettsidene våre. er det ingen spesielle årsaker til det, men vi lurer selvfølgelig litt, og dere er hjertelig velkommen til å komme med tilbakemeldinger på temakveldtilbudet vårt. Er det spesielle temaer du ønsker å høre om, eller er det noen temaer du synes går igjen for ofte? Synes du vi er for dårlige til å spre informasjon? Er det noe vi kan gjøre annerledes som gjør at du får lyst til å komme? Dersom dere har tilbakemeldinger og innspill, send dem gjerne til Mona på [email protected]. Temakvelder arrangeres fremdeles annenhver torsdag, men denne våren har vi opplevd en nedgang i antallet som kommer disse kveldene. Kanskje Åpne kvelder går som vanlig annenhver onsdag. Siste åpne kveld før sommeren er onsdag 20. juni, og kveldene starter opp igjen i august – informasjon Lokallaget arrangerer sommerfest for frivillige fredag 22. juni kl 18-20. Velkommen! om dato vil bli lagt ut på nettsidene våre og sendt ut med nyhetsbrev. Ellers trenger vi alltid flere frivillige i lokallaget, og akkurat nå har vi spesielt behov for telefonvakter til mandagskveldene da støttetelefonen vår er åpen fra kl. 18.00-20.00. Dersom du tenker at dette kan være noe for deg eller du ønsker å vite mer – ta kontakt med leder for telefonvaktgruppa, Reidun, på e-post [email protected]. TEMA - Uro Bok: På stedet løp Forfattere: Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen Sider: 247 Utgitt: 2012 Forlag: Aschehoug ISBN: 9788203293283 Anmeldt av: Helene/Fjær En bok som vekker ettertanke og en ettertanke som vekker bena med drivkraft. For var det ikke sånn at jeg burde nådd litt lenger frem, litt lenger før? Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har lest boken fra perm til perm, men dannet meg et lite bilde av en betydningsfull bok. Boken begynner billedlig med en enkel sammenligning. Du løper, og den siste oppoverbakken har du overskudd og spurter. Du er på stedet løp og vinn. Men så kommer en eldre, litt overvektig person og løper deg inn bakfra. Du har løpt så fort som du aldri har gjort noen gang, og likevel er det ikke bra nok. Og slik er det med utviklingen, trekker boken frem. Vi må alltid utvikle oss, få nye tekniske ting, mestre andre språk, annen hverdag osv. Vi kan stå på samme sted, for å utvikle oss i takt med samfunnet. Det er denne løpingen på samme punkt, det at vi ikke gir oss, som skaper utvikling og forandring. Høyere, raskere, sterkere. Vi finner det helt fra vi er små, dette konkurransefenomenet. Pappaen min er sterkere enn din. Det er også konkurranse om venner, konkurranse om best karakter på skolen, konkurranse om foreldres oppmerksomhet, konkurranse om å være den beste kjæresten, karrierejaget og kampen om å stige i rekkene. Oppmerksomhetskonkurransen kommer aller tydeligst frem i reklameverdenen. Ser vi på teknolo- gien kommer stadig nye modeller og utgaver av ting som faktisk fungerer. Men vi vil gjerne ha det nyeste. For å henge med i konkurransen, må vi delta i kappløpet. Vi kan ikke legge oss ned. Vi må «løpe». Boken berører viktige verdier med en humoristisk vri. Den er full av eksempler fra hverdagen og den bevisstgjør ikke bare konkurranse, men belyser også konsekvensene av at vi stadig må fornye og utvikle oss. Trenger vi å ha det siste nye? Trenger vi å være raskere enn kollegene i Birkebeinerrennet? Eller… – kan det være greit at du løper forbi meg? Jeg tenker det… Song for Eirabu Bok 1. Slaget på Vigrid Forfatter: Kristine Tofte Utgitt: 2012 Forlag: Tiden Norsk Forlag Antall sider: 450 ISBN: 9788210052361 (paperback) Anmeldt av: Hege Slåttum Song for Eirabu er Kristine Toftes debutroman, der handlingen er satt til et fantastisk univers med klare linjer til norrøn mytologi. En helnorsk fantasyfortelling, skrevet på nynorsk, og med pageturner-kvaliteter på Gaimansk nivå! Ragna og Berghitte er to unge jenter som allerede fra barnsben av har visst at de har store ting i vente. Volva Áma avslørte i sin tid at de skulle ha avgjørende roller i et storpolitisk spill mellom både konger og guder. Men hva disse rollene består av har de ikke fått vite. De vokser opp på gården til sin far, smeden, med sin underkuede og overspisende mor og lillebroren, byttingen. De fantaserer om framtida, mens de venter på at Skjebnen skal 30 Kvinnekraft nr. 2 2012 innhente dem. Ragnas skjebne blir først avklart når hun blir ført til kongsgården Fagerheim for å gå i lære hos blotgydja Okar, og Berghitte blir sittende igjen på smedgården med sin dysfunksjonelle familie og drømmer om en viktigere rolle i livet. Det brygger opp til krig i Eirabu når kongen av Syrren begynner å legge under seg land og ta livet av alle menn og gutter i de okkuperte områdene. Kongen på Fagerheim må samle hirden, men en krig mellom ham og kongen av Syrren vil føre til verdens undergang. Mennesker og guder trekker i hver sine tråder, og prøver å kontrollere utfallet når det uunngåelige slaget nærmer seg. Ragna og Berghittes styrker vil komme for en dag, og verden vil bestå eller gå under i deres hender. Dette er en kompleks historie, der vi kjenner igjen en del karakterer og trekk fra både norrøn tid og norrøn mytologi, men forfatteren har gjort det til sitt eget. Universet er fiktivt, men troverdig, og som leser blir man dratt inn i mystikken rundt jentenes liv og framtid. Samtidig pågår et spill mellom guder og andre overnaturlige vesener, og det er ikke gitt hva utfallet av deres indre strid vil bli. Det som skjer i gudenes og menneskenes verden er gjensidig påvirkelig, og ingen av dem sitter med fasiten. Fra forlagets nettside: Dronning mot offerprestinne Då dei to eldste jentene, Ragna og Berghitte, blir 14 og 15 år, er tida inne for at dei skal innvies i oppgåvene dei er esla til. Ragna vert opplært som offerprestinne i eit kongedøme, mens Berghitte blir dronning i eit anna. Det går mot krig mellom dei to kongedøma, og soleis òg mellom dei to søstrene. Kaoskreftar er i sving, og dette blir ei forteljing om spennet mellom gamle spådomar og eigen vilje, age for gudane og hug og lengt etter makt. Det er lenge siden jeg har hatt en så spennende bok mellom hendene. Jeg lånte hardback-utgaven på biblioteket, og de 450 sidene fløy forbi! Språket er upåklagelig, og forfatterens evne til å gjøre det mytologiske universet troverdig er helt på høyde med de store fantasyforfatterne ellers i verden. Nå venter jeg bare på bok nummer 2, Vargtid, som kommer 21. juni. Sammen utgjør de magi Av: Marthe Alfredsen Alt jeg ønsker er samlet i mine hender. I venstre alt det gode, høyre det jeg ikke trenger. Samlet i en gigantisk pott utgjør de et magisk slott. Jeg drømmer om å komme inn, det sies å være uendelig flott. Livets slott hvor jeg får æren av å være selveste askepott. Sammen brøytes mine hender, tvers igjennom magiens høye murer. Styrken får hver eneste stein til å seile om som livløse fluer. Det er på tide å gå inn etter og lenge ha levd livet som mange andre havfruer. Med to tuer av ulik verdi, er det kun sammen de kan forme jernskruer. TEMA - Uro Å ta ordet i terapigruppen Tirsdagen var kommet, og det var duket for nok en terapigruppe. Stolene til alle gruppedeltakerne står nærmest perfekt i en sirkel uten bord. Tekst: Marthe Alfredsen J eg har min faste plass på en stol innerst i rommet, med full oversikt over rommet, men også det som foregår utenfor. Jeg setter meg forsiktig ned i stolen, legger jakken på lårene og plasserer den ene foten godt over den andre. Drikker en slurk med farris, type grønn for den som “Jeg snakket utifra følelsene lurer, idet jeg venter på at klokken skal mine og hvordan jeg som bli slagen. Slik ble Marthe hadde det der og da” jeg klar for dagens gruppe. For meg har terapigruppens angstfulle øyeblikk bestandig vært når det har vært helt stille. Jeg opplever stillheten i gruppen som svært ubehagelig og det er som om en klump fester seg i halsen, som igjen gjør det vanskelig å slippe pusten helt ned i magen. I dag var det annerledes. Jeg var en av de som åpent gruppen som ikke har noe bestemt tema, med å si at 32 Kvinnekraft nr. 2 2012 jeg til en hver tid føler at jeg må veie alt opp i mot hverandre for å være sikker på at det jeg sier er korrekt. Helt korrekt. Jeg skyter inn på banen igjen, før noen i det hele tatt har rukket å gjort seg opp noe mening med det jeg la frem. “Men, det er det slutt på nå”. Forrige ukes samtale med min behandler her ved sykehuset føles som mitt vendepunkt på nettopp dette området. Jeg hadde en samtale jeg ikke har opplevd før på samme måte. Jeg snakket utifra følelsene mine og hvordan jeg som Marthe hadde det der og da, istedenfor å snakke ut i fra hva jeg i lengre tid har sittet og tenkt på. Dette ga meg en enorm frihetsfølelse. For en tid tilbake ville jeg trolig ha blitt skremt over meg selv, og følt at jeg hadde mistet kontrollen helt, men det handler ikke om det. Jeg har kontroll, full kontroll, og jeg har opplevd å få mye mer ut av en samtale ved å snakke rett fra hjertet uten å måtte vurdere hva jeg skal si og svare til en hver tid. Akkurat slik var det i gruppen i dag også. Jeg sa ting jeg før ikke hadde turt å tenke tanken på å skulle fortelle. Jeg tok ordet og ble satt i fokus ved å få spørsmål og at vi ellers drøftet rundt tematikken. Det var rart, men utrolig godt. Selve temaet berørte meg veldig og det var sånn sett en vanskelig “Jeg sa ting jeg før ikke gruppe som satte hadde turt å tenke tanken på i gang å skulle fortelle” mange tanker og belyste de jeg tidligere har tenkt og fundert over. Det var godt og vanskelig på samme tid, men til tross for det fikk mye ut av gruppen og det er det jeg velger å holde fast ved, og ta med meg videre. Uro kan være en venn og en fiende Det går også an å slå uroen flat... Tekst og foto: Jens P Jeg er en mester på det. Mest snakker jeg om fritiden her, for jeg agerer forskjellig på ulike arenaer (hvorfor det, mon tro?). Selv om jeg trenger uroen for å drive meg fremover (som venn, altså), så lukker jeg opp “døra” og borte er uroen, fremdriften, jaget etter å gjøre noe. Bør, må, skal osv. dunster bort som vann for solen. For jeg er Herr Bedagelig - med mottoet ”Hvorfor gjøre det man må, når man heller kan gjøre det man har lyst til”?!? Bry seg om hva andre tenker? - HAH! På et underlig vis blir derfor uroen min fiende som venn. Jeg skulle altså hatt mer ekte og dyptgripende uro. Så hva gir dette? Jo, et tips for å takle negativ uro. Det handler vel om tankeavledning/-styring alt sammen. Som å sminke monsteret. Eller for visse andre å sette horn på engelen. Så jeg får se til å skjerpe meg her... Pårørende om tema - ny fast spalte Vi ønsker å åpne opp for tekster fra pårørende med en fast spalte i hvert nummer. Dette for å nyansere bladet vårt og gjøre det attraktivt for flere å lese. Utformingen av tekst er fri, men den må dreie seg om aktuelt tema. Temaene for de neste utgivelsene er: Nr. KK3 KK4 KK1 Frist 5. august 5. oktober 5. februar 2013 Tema Livslyst “Under overflaten” Jubileumsnummer. IKS markerer 25 års jubileum i år. Fysisk aktivitet/trening For at vi skal få til dette trenger vi ditt innlegg. Vi oppfordrer deg som leser dette å sende inn bidrag, eller kanskje du kjenner noen som du kan utfordre, f.eks. mor, far, samboer, kjæreste, datter, sønn eller venn? Tekster sendes til [email protected] og man velger selv om man vil være anonym. TEMA - Uro Nyt, Elsk, Lev Et seminar om kropp og selvfølelse – bli med, da vel! På dette seminaret vil du få høre om blant annet: Hva er forskjellen på selvfølelse og selvtillit? Hva kjennetegner dårlig selvfølelse, og hvordan påvirker det deg i hverdagen? Veien til bedre selvfølelse - erfaringer med hva som virker. Vi deler ut goodiebags til de femti første i hver by – velkommen skal du være :) • Tromsø 11. juni • Stavanger 27. august • Oslo 27. september • Trondheim 23. oktober Velkommen, Kaja og Camilla Alle steder kl. 18.00-21.00. Finn mer informasjon på facebook-siden KroppOgSelvfolelse eller www.iks.no savnet Selvfølelse Vet du hvordan jeg kan finne den igjen? facebook.com/KroppOgSelvfolelse 34 Kvinnekraft nr. 2 2012 “Vi trosser flyskrekk og andre fobier... ” Kontorets hjørne og de frivilliges møteplass På kontoret er det høy aktivitet og vi har fokus på alt vi gjør og får til. Istedenfor å tenke på det vi burde ha gjort. Det er inspirerende og motiverende å se at det er mye aktivitet i distriktene. Det skjer så mye at vi har omfordelt ansvarsoppgaver mellom ansatte og i tillegg har vi opprettet en kontaktperson for hvert lokallag. Vi trosser flyskrekk og andre fobier. Mona og Ellen har vært på besøk i IKS Volda og lokallagsbesøk i både IKS Trondheim og IKS Oppland blir gjennomført før sommerferien. Fagdagen 20. september blir en flott markering som vi håper at alle får med seg – så meld deg på! Mange spennende foredragsholdere er sikret og vi tror og håper at dette blir en dag med mye påfyll, inspirasjon og informasjon for alle som kommer. Se program side 14. Foredragsserien om Selvfølelse og kropp - et samarbeidsprosjekt med Dove-Lilleborg har allerede blitt gjennomført i Bergen med stor suksess. Se mer i kurs- og aktivitetskalender på neste side for andre byer. Det er fortsatt noen ledige plasser til kursene på sommerleir og det er bare å melde seg på. Se www.iks.no under tilbud og sommerleir. Vi ønsker alle en god sommer! TEMA - Uro Kurs- og aktivitetskalender Dersom ikke annet er nevnt skjer aktiviteten i IKS sine lokaler i Dronningens gate 25 i Oslo. SOMMERLEIR Arrangeres i uke 30, fom. mandag 23. tom. søndag 29. juli på Bjerkely folkehøyskole (Flisa, Åsnes, Hedmark). Se vedlagte brosjyre for mer informasjon eller våre nettsider www.iks.no «tilbud», «sommerleir». Mindfulness i Trondheim Kursholder: Ann-Kristin Bjerge Lørdag 13. oktober kl. 10.00 - 17.00 Søndag 14. oktober kl. 10.00 - 16.00 Adresse: Fjordgata 19 Overvektige liv OPPLÆRINGSKURS FOR FRIVILLIGE (NYE OG ERFARNE) Foredragskurs- fra tanke til handling Kursholder: Lena Elin Lorentzen Fredag 24. august kl 16.00 - 21.00 Lørdag 25. august kl. 10.00 - 18.00 HELGEKURS Kursholder: Lene Fosshaug Lørdag 20.oktober kl. 11.00 - 17.00 Søndag 21. oktober kl. 11.00 - 17.00 Veien mot meg selv Oppfølgingskurs Mindfulness Kursholder: Ann-Kristin Bjerge Lørdag 1. september kl 10.00 - 18.00 Søndag 2. september og 10.00 - 16.00 Kursholder: Ann-Kristin Bjerge Lørdag 10. november kl. 10.00 - 17.00 Søndag 11.november kl. 10.00 - 16.00 Menneskebok for Norsk folkehjelp? Pårørendesamling Det store og det lille livet Veileder for selvhjelpsgruppe Kursholdere: Mona Pettersen og Ellen M. Berg Lørdag 22. september, kl. 11.00 - 17.00 Livet på vent Kursholder: Lene Fosshaug Fredag 16. november kl. 18.00 - 21.00 (20.30) Lørdag 17. november kl. 11.00 - 18.00 Søndag 18. november kl. 11.00 - 18.00 Kursholder: Toril Goksøyr Lørdag 29. september kl 10.30 - 16.30 Søndag 30. september kl. 09.30 - 15.30 Kursholder: Lena Elin Lorentzen Fredag 28. september kl 16.00 - 20.00 Lørdag 29. september kl. 10.00 - 18.00 For mer informasjon eller påmelding www.iks.no «tilbud», «kurs», «påmelding». Veien til landet frisk Kursholder: Solfrid Hartberg Lørdag 6. oktober kl 11.00 - 17.00 Søndag 7. oktober kl. 11.00 - 17.00 Informasjonskveld- frivillig i IKS Kursholdere: Kari Jarijærvi Tirsdag 28. august kl. 17.00 - 19.00 Kursholder: Anne Håskoll - Haugen Tirsdag 4. september kl. 17.00 - 19.00 Tegneserie-/illustrasjonskurs og workshop Kursholder: Flu Hartberg Mandag 8. oktober kl. 17.00 - 20.00 Klartekst - et kurs for KK-skribenter og andre skrivelystne Kursholder: Camilla P Hager Mandag 15. oktober kl 17.00 - 20.00 For mer informasjon eller påmelding www.iks.no «tilbud», «kurs», «opplæringskurs», «påmelding». 36 Kvinnekraft nr. 2 2012 TEMAKVELDER ÅPNE KVELDER FAGDAG Mentalisering i hverdagen Arrangeres samtlige oddetallsuker ut juni både i Trondheim og i Oslo. For mer informasjon www.iks.no «tilbud», «åpen kveld». Med tema «Under overflaten»: 20 september kl 09.00 til 15.30 på Månefisken i Oslo. Se våre nettsider www.iks.no «tilbud», «25 års jubileum», «fagdag» Yoga; forening av kropp og sinn ÅPEN PÅ DAGTID I SOMMER Ved Lena Elin Lorentzen Torsdag 6. september kl. 19.00-21.00 Kontoret og Oslo og Akershus lokallag ønsker å imøtekomme våre medlemmer med tilbudet «Åpent på dagtid» fra mandag 25. juni til fredag 3. august. For mer informasjon www.iks.no «tilbud», «åpen på dagtid i sommer». SELVHJELPSGRUPPER OG ESHG Ved Ellen M Berg Torsdag 23. august kl. 18.00-20.00 Opprettholdende faktorer for spiseforstyrrelsen Ved Mona I Pettersen Torsdag 4. oktober kl. 19.00-21.00 Empatisk kommunikasjon Ved Agathe Kleppe Torsdag 18. oktober kl. 19.00-21.00 For mer informasjon www.iks.no «tilbud», «kurs», «temakvelder». FOREDRAG OM SELVFØLELSE OG KROPP - et samarbeidsprosjekt med Dove-Lilleborg. Tidspunkt for foredrag om kropp og selvfølelse, alle steder kl. 18.00-21.00: Tromsø: 11. juni Stavanger: 27. august Oslo: 27. september Trondheim: 23. oktober (SELVHJELPSGRUPPER PÅ NETT) Oppstart tre ganger i året. Neste frist er 20. august. For tiden er det selvhjelpsgrupper i Trondheim, Vestfold og Oslo såfremt det er tilstrekkelig påmeldte. For mer informasjon og påmelding www.iks.no «tilbud», «kurs», «selvhjelpsgrupper», «påmelding». TEMA - Uro Nytt fra styret Hei alle IKS’ere og andre samarbeidspartnere! Sist styremøte var 24. april. En av sakene som ble tatt opp var søknader til ExtraStiftelsen Helse- og Rehabilitering. ExtraStiftelsen består av 28 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. IKS har siden 1997 fått tildelt midler både innen rehabilitering og forebygging. Prosjektene vi har fått innvilget tidligere er blant annet; organisasjonsutvikling, selvhjelpsgrupper, utvikling av tilbud og pressehåndtering. IKS fikk ikke innvilget noen søknader i fjor, noe vi syntes var veldig synd. Men vi gir oss ikke, vi søker igjen i år. Vi leverer inn flere søknader, hvor en av søknadene handler om IKS’ tilgjengelighet via sosiale medier. En annen viktig sak som ble tatt opp på sist styremøte var arbeid med IKS’ strategi. Vi vil frem til landsmøtet 2012 arbeide med IKS’ strategi for de neste årene og starter arbeidet med å se på dagens organisasjons-/forretningsmodell. Vi vil fortsette arbeidet på neste styremøte og blant annet avdekke IKS’ nøkkelaktiviteter og -ressurser, samt partnere og medlemsrelasjoner. Og sist, men ikke minst: Vi har valgt ny styreleder. Da jeg ble gjenvalgt som styreleder sist landsmøte, gikk jeg inn i vervet med et forbehold om at jeg kunne trekke meg fra vervet i løpet av denne toårsperioden. Varme sommertanker fra Camilla Tidligere styreleder i IKS 38 Kvinnekraft nr. 2 2012 Landsmøtet stilte seg da bak at styret kunne oppnevne en ny styreleder. Min fratredelse kom fortere enn ventet, og hovedgrunnen er nye utfordringer i mitt daglige arbeid. Jeg sender stafettpinnen videre til Anett Vestli Rubio som ny styreleder. Anett er til daglig IT-sjef og har lang erfaring i strategi- og endringsarbeid. Hun har bred IKS–erfaring: som veileder av selvhjelpsgruppe, leder av temakveldgruppa i IKS Oslo/Akershus og som medlem i Arbeidsutvalget. Styret er veldig fornøyde med å få Anett som styreleder. Jeg trekker meg fra styreledervervet med litt sorg i hjertet. IKS er min venninne og har tidligere vært min trygghet, hvilested og treningsarena. Jeg er utrolig glad i og takknemlig for denne organisasjonen. Men jeg vil fortsette å sitte i styret, og jeg gleder meg til spennende tider fremover. God sommer til alle dere sterke og flotte medlemmer der ute. Her er et ord på veien, fra heftet «IKS – en møteplass» skrevet av Toril Goksøyr: «Når vi føler oss annerledes og bærer på en hemmelighet, er det vanskelig å slippe andre nær. IKS er en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. IKS legger til rette for at kvinner med spiseforstyrrelser kan ta i bruk flere av sine ressurser og utvikle seg videre. Vi tror at du øker dine problemløsende egenskaper og får et bedre selvbilde dersom du får hjelp til å løse dine problemer selv. Vi tror vi har et tilbud du vil ha nytte og glede av.» Velkommen til Anett Rubio Ny styrelder i IKS SOMMER LEIR Velkommen til IKS’ 25. sommerleir! 23.-29. juli går IKS ’ 25. sommerleir av stabelen på Bjerkely folkehøgskole på Flisa. Leiren er et tilbud til kvinner i alle aldersgrupper over 18 år som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Å være på sommerleir med IKS er en spesiell opplevelse, med en god blanding av kurs, samlinger, samtaler og møter med andre jenter og kvinner som har noen av de samme erfaringene som det du har. Det er en mulighet til å bli kjent med deg selv på en ny måte, i et trygt miljø. Man blir ikke frisk av en knapp uke på leir, men det kan være en viktig brikke i puslespillet du holder på å legge for deg selv, og vi håper derfor at du gir deg selv denne muligheten. Se sommerleirbrosjyren, nettsidene våre eller ta kontakt med oss for mer informasjon. Velkommen! TEMA - Uro Kvinnekraft kommer ut fire ganger i året. Du kan sende innlegg per e-post til [email protected] Tema for neste nummer er Livslyst med innleveringsfrist 5. august 2012 Stikkord: • Trygghet • Glede • Inspirasjon • Energi • Følelser• Livskvalitet • Mot og motivasjon • Drømmer • Mål • Ønsker • Tro, håp og kjærlighet • Hat • Ambivalens • Hva er det å ha det godt? • Å leve et liv, ikke vinne en krig Redaksjonen retter grammatiske og språklige feil. Vi trykker artiklene ettersom de passer til de forskjellige temaene. Vi mottar også gjerne bilder, tegninger eller andre former for illustrasjoner. Medarbeidere for dette nummeret har vært Kvinnekraftgruppa. Følg oss på facebook; www.facebook.com/InteressegruppenIKS 40 Kvinnekraft nr. 2 2012 ISSN 0802-040X
© Copyright 2024