1. No category

Februar 2015
HVOR REELT ER STYREANSVARET?
Styremedlemmer kan dømmes til å erstatte tap som de
forsettlig eller uaktsomt påfører andre eller medvirker til, jf.
aksjeloven/allmennaksjeloven § 17-1 samt visse særregler.
Schjødt har gjennomgått alle rettssaker hvor styreansvar har
vært påberopt i perioden 2000-2014 (15 år). Gjennomgangen
viser at antallet styreansvarssaker er sterkt økende og at
styreansvaret er høyst reelt i Norge.
SAKSMENGDE OG UTFALL
De siste 15 årene har det blitt avsagt endelig dom i minst
150 rettssaker hvor styreansvar er påberopt, hvilket gir et
gjennomsnitt på minst 10 dommer i året, se tabell 1. Det
er grunn til å tro at tallene er enda høyere fordi ikke alle
tingrettsdommer rapporteres til Lovdata.
Tallene viser at over halvparten av dommene har kommet
de siste fire årene (82 dommer i 2011-2014), hvilket gir et
gjennomsnitt disse årene på vel 20 dommer i året. Kontrasten
er stor til tidlig på 2000-tallet hvor gjennomsnittet var ca. én
slik dom i året. Veksten har med andre ord vært betydelig.
Styremedlemmer dømmes som ansvarlig i ca. halvparten av
sakene (51 % i lagmannsrettene hvor vi har fullstendige tall
av et visst omfang). Suksessraten er derfor ganske høy for
saksøkerne.
SAKSTYPER
styremedlemmer holdes ansvarlig for, og overfor hvem, viser
et temmelig broket og sammensatt bilde. Vi hare i tabell 2
forsøkt å kategorisere domfellelsene noe.
De fleste saker hvor styremedlemmer holdes ansvarlig, er
anlagt av en kontraktspart til selskapet. Det typiske er at
selskapet ikke betaler leverandøren eller ikke leverer til
kunden, noe styret bebreides for. Domfellelsene begrunnes
gjerne med at styret har opptrådt illojalt enten ved
kontraktsinngåelsen eller ved oppfyllelsen, herunder kan ha
gitt/besørget villedende opplysninger om selskapets stilling.
En annen betydelig gruppe er saker anlagt av selskapets
konkursbo. Her er bebreidelsen gjerne knyttet til konkrete
disposisjoner foretatt kort tid før konkurs, typisk ulike former
for tapping av selskapet eller unnlatelse av å begjære oppbud.
Det har på den annen side knapt vært saker hvor selskapet
selv (f.eks. etter en selskapsovertakelse) fremsetter krav mot
(tidligere) styre.
Søksmålene rammer i første rekke styremedlemmer i
mindre og mellomstore selskaper. Bare i en håndfull saker er
styremedlemmer i store selskaper blitt saksøkt, og bare i ett
tilfelle har styremedlemmer i børsnotert selskap blitt saksøkt
(da for manglende børsmelding).
En tredje gruppe er saker anlagt av aksjonærer. Her kan
bebreidelsen bestå i opplysningssvikt ved investering, konkrete
brudd på aksjeloven etter investering (manglende innbetalt
kapital, ulovlige utdelinger osv.), samt ikke-oppfyllelse av
generelle plikter knyttet til styrets tilsyn/kontroll. Søksmålene
fra banker/långivere er gjerne begrunnet på lignende måte.
Styremedlemmer kan være ansvarlig i mange retninger;
overfor selskapet, aksjonærer, långivere, ansatte,
kontraktsparter, myndighetene, osv. En gjennomgang av hva
Sakene anlagt av skattemyndighetene knytter seg gjerne til
manglende forskuddstrekk av lønnsutbetalinger, men kan
også gjelde feil i forbindelse med skatte-/avgiftsrapportering.
Instans
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Totalt
Antall saker
2000-2014
Antall saker
2011-2014
Ansvar
2000-2014
Frifinnelser
2000-2014
Ansvar
2000-2014 i %
3
1
2
1
66 %
120
65
61
59
51 %
27
16
22
5
81 %
150
82
85
65
57 %
Tabell 1: Rettssaker i Norge hvor erstatningsansvar for styremedlemmer er påberopt og saken har endt med dom. Ved
anker telles bare avgjørelsen i siste instans. Tallene fra tingrettene er mangelfulle fordi ikke alle dommer er publisert.
Kilde: Lovdata.
www.schjodt.no
REFLEKSJONER
trådte i kraft. Og inntil Høyesterett eventuelt måtte justere
kursen, er det grunn til å forvente samme høye frekvens av
styreansvarssaker (søksmål og forlik) i årene som kommer.
Gitt dynamikken i markedet tror vi at sannsynligheten for
flere saker kan være større enn sannsynligheten for færre
saker.
Gjennomgangen viser en betydelig vekst i styreansvarssaker
for norske domstoler de siste årene. Sakstallet er blitt høyt. I
tillegg kommer alle de saker hvor forlik inngås før søksmål/
dom.
Utviklingen har kommet parallelt med – og kanskje som
følge av – den høye suksessraten slike saksanlegg har hatt
i domstolene. Vårt inntrykk er at domstolene reelt sett har
skjerpet ansvaret noe i etter ikrafttreden av aksjelovene fra
1997.
Styremedlemmer har visse, men bare begrensete,
muligheter til å fraskrive seg sitt erstatningsansvar. Det
betyr at styreforsikring fremstår som eneste reelle måte å
beskytte styremedlemmer mot en betydelig eksponering.
Mange styremedlemmer krever derfor nå forsikring som
betingelse for å påta seg styreverv. Men dette kan i seg selv
generere styreansvarssaker. En søkegod debitor er som kjent
en mer stimulerende motpart enn en ikke søkegod en.
Høyesterett har ikke behandlet en styreansvarssak av
betydning for ansvarsvurderingen etter at aksjelovene
Vinnende part
Idømt ansvar,
antall
Prosentvis
fordeling
Kontraktspart/enkeltkreditor
36
42 %
Selskapet/dets konkursbo
16
19 %
Aksjonær/investor
11
13 %
Skattemyndigheter
8
9%
Bank/finansiering
4
5%
Andre/sammensatt/uklart
10
12 %
SUM
85
100 %
Kontaktpersoner
www.schjodt.no
INGVALD
FALCH
PER M.
RISTVEDT
Partner, Oslo
[email protected]
Mob: +47 415 00 290
Tel: +47 23 01 16 20
Partner, Oslo
[email protected]
Mob: +47 950 21 119
Tel: +47 23 01 15 78
Tabell 2:
Kategorisering av
domfellelser for
styreansvar etter
hvem saksøker er.
Kilde: Lovdata