Hvorfor bruke paneler når man skal studere velgervandringer?

Hvorfor bruke paneler når man skal studere velgervandringer?
Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning
Johannes Bergh, Institutt for samfunnsforskning
Atle Hennum Haugsgjerd, Institutt for samfunnsforskning
Johan Giertsen har kommentert vår rapport Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget
2013 på nettstedet www.pollofpolls.no. Det er særlig den lave lojaliteten for SV-velgerne han har
festet seg ved. I vår undersøkelse sier bare 22 prosent av SVs velgere i 2009 at de stemte på SV i
2013. Giertsen viser til at TNS Gallups målinger i perioden august til september 2013 hadde et laveste
lojalitetsnivå for SV på 32 og 34 prosent, samtidig som SVs oppslutning lå på 4,1 prosent – altså likt
med valgresultatet. Han nevner også at TNS Gallups målinger omfattet 11 000 personer i denne
perioden, mens våre data bare omfatter 641 personer. 1 Giertsen nevner videre at SVs svakeste
landsresultat i valgkampen var en måling gjort av Norstat for NRK, der SV fikk 2,5 prosent
oppslutning – med en lojalitetsprosent på 34. Giertsen spør om ikke vi kunne fått et bedre
beregningsgrunnlag hvis vi hadde tatt hensyn de mange målingene som ble gjennomført før valget i
2013. Han spør i den forbindelse om ikke SVs lojalitetsprosent kan ligge nærmere 35 prosent enn 22
prosent?
I de målingene Giertsen viser til stiller man spørsmål både om hva man ville stemt hvis det var valg i
morgen og et «erindringsspørsmål» om hva man stemte ved forrige valg.2 Opplysningene om tidligere
stemmegivning brukes både til å vekte materialet slik at partifordelingen stemmer overens med det
faktiske valgresultatet og til å lage overgangsmatriser. I Valgundersøkelsene stiller vi også spørsmål
om hva man stemte ved forrige valg, men vi har i tillegg opplysninger om hva de samme velgerne
oppgav om sin stemmegivning ved det aktuelle valget. I tillegg er opplysningene om man faktisk har
stemt sjekket mot det offisielle valgmanntallet (I 2013 var det 7,6 prosent som sa de hadde stemt, men
som ikke hadde gjort det.) Giertsen nevner at vår undersøkelse er basert på et «panel», men får ikke
frem hvorfor dette er et viktig poeng. Det å skulle intervjue de samme velgerne fire år senere er
selvsagt både tidkrevende og kostbart, så hvorfor gjør vi det? Ganske enkelt fordi vi ikke kan stole på
de opplysningene velgerne gir om sin tidligere stemmegivning. Dette er vel dokumentert i tidligere
forskning både i Norge og andre land. Analyser basert på de norske Valgundersøkelsene i perioden
1977-97 viste at 25 prosent ga feilaktige opplysninger, mens andelen steg til 40 prosent hvis man
hadde skiftet parti og hele 70 prosent hvis man ikke hadde stemt ved forrige valg. 3 I 20131
2
Av de som svarte på undersøkelsen i 2009, var det 70,1 prosent som også svarte i 2013.
Noen av målingene spurte om stemmegivning ved stortingsvalget i 2009, mens andre spurte om stemmegivning ved
kommunevalget i 2011. Her er det som Giertsen nevner 2009-valget som er den relevante referansen.
3
Waldahl, R. and B. Aardal (2000). "The Accuracy of Recalled Previous Voting: Evidence from Norwegian Election Study
Panels." Scandinavian Political Studies 23(4): 373-389.
undersøkelsen er det 29 prosent som oppgir feil stemmegivning i 2009. Hver tredje SV-velger i 2009
hevder de ikke stemte på SV når de blir intervjuet fire år senere.4 Hvordan slår så dette ut for SVs
lojalitet? Jo, hvis vi bruker samme metode som målingene Giertsen viser til – altså et
erindringsspørsmål om tidligere stemmegivning, og bruker hele tverrsnittsutvalget på 1727 personer,
får også vi en lojalitetsprosent på 32 for SV! Typisk nok er det de som har byttet over til et annet parti
som underrapporterer dette. Det er med andre ord ikke så enkelt som at store utvalg basert på
erindringsspørsmål gir et «riktigere» bilde av velgervandringene enn et mindre panel. Alle
utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet, der feilmarginene bare er en del av bildet.
4
Av FrPs 2009-velgere hevdet hele 45 prosent i 2013 at de ikke hadde stemt på dette partiet i 2009, noe som
bidrar til å forklare hvorfor det var så store sprik på meningsmålingene før valget for FrP.