Prestasjonsmålinger i Prosjektering Kai Haakon Kristensen 1 Confidential CV − 90-92 Befalskolen for Ingeniørvåpnet − 92-96 NTH/NTNU, Konstruksjonsteknikk − 96-02 Byggcon, Konsulent RIB − 02-nu Skanska − − − − − − − 2 Prosjektutvikling Kalkulasjon Prosjekteringsledelse Prosjektledelse Faglig leder Prosjektutvikling Avdelingsleder BIM-gruppen Doktorgradsstudent på BAT, NTNU Målbilde 3 Planning systems Descriptive Waste Performance measurement Management model Frameworks for design management 3 Prescriptive Status − Publikasjon 1 (Under publisering): − Konseptuelt rammeverk for prestasjonsmålinger i prosjektering − Testing (Pågår): − Skanska − Klynger av indikatorene blir testet i forskjellige avdelinger − Implementeres i 3-4 prosjekter i skrivende stund − Veidekke (Kunnskapssenteret) tester hele systemet nu. − Statsbygg − Norsk Folkehelse Institutt − Sørsamisk kultursenter − Publikasjon 2 (Vinter 2012): − Resultat av testing, raffinering og konklusjon på rammeverket − Settes i sammenheng med publikasjoner på sløsing i prosjektering og planleggingsverktøy for prosjekteringsleder 4 Hva er prestasjonsmålinger ? Lagging VS . Leading Hard VS . Myk Finansiell VS . Ikke- finansiell Resultat VS . Prosess/Driver Målingene skal være et hjelpemiddel for Prosjekteringsleder for å kontrollere og styre prosjekteringsprosessen 5 Hva er hensikten med Prosjekteringsprosessen? Behov 6 Prosjektering Manifestasjon Byggherrens program Produksjonsunderlag Hva er målet med prestasjonsmålinger? − Effektmål − Sikre en best mulig utvikling, overlevering og implementering av et feilfritt produksjonsmateriale som gjenspeiler byggherrens program og alle interessenters behov − Resultatmål − Fortløpende kontroll over produksjonsunderlagets kvalitet − Kontroll over resultater, tid og kostnad + miljø og hms − 0-feil i prosjektert material ved oppstart av produksjon − Stabil prosjekteringsprosess − Fornøyd kunder av prosjekteringsprosessen 7 Omfang og terminologi • Prosjekteringsprosessen er definert fra skisseprosjekt til slutten av byggefasen. • Prosjekteringsfasen er definert fra skisseprosjekt til slutten av detaljprosjektering •Gjenstående prosjektering i byggefasen defineres som korrigerende eller tilpassning av prosjektering en. •Modellen tillater overlappende prosjektering og produksjon. Dog forutsettes det at alt som produseres er ferdig prosjektert og koordinert. Prosjekteringsprosessen Gjenstående prosjektering Prosjekteringsfasen Program fase 8 Skisse prosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase Drift Strategi for prosjekteringsprosessen Prosjekteringsfasens strategi Program Strategi for Skisseprosjekt Strategi for Forprosjekt Strategi for Detaljprosjekt Strategi for Gjenstående prosjektering Suksesskriterier, SK Planlegging, gjennomføring, kontroll ved prestasjonsmålinger og kontroll med stage-gate systemer 9 Drift Kriteria Byggherre Finansiell Miljø/HMS Produkt og Service Kvalitet Indikatorer i prosjekteringen Endringer I Program Kundetilfredshet Tidsforbruk Byggekost HMS-mål Miljø-mål RFI Kreativitet C&C Punktlighet Kvalitetskontroll Suksessfulle alternativ Trivselsfaktorer Prosess-ytelser 10 Ledelse Deltakelse i møter Samarbeid I prosjekteringsgruppen Planpålitelighet Bruk av teknologi Analytisk effektivitet Prestasjonsmålinger i et strategisk perspektiv Nivå Hensikt med målinger Ca. måletakt Strategisk Sikre at prosjektet når de strategiske kriteria satt Hver milepæl Taktisk Å sikre at alle beslutninger er samsvarende med strategi eller for å indikerer nødvendige endringer på strategisk nivå Hver 4. uke Operasjonelt Å sikre at alle handlinger blir gjennomført rasjonelt for å øke sikkerheten i informasjonsutvekslingen Hver 2. uke Teknologi Å følge med på bruke an BIM-teknologi for å sikre god informasjonsutveksling i alle ledd av prosjektet. Hver 2. uke 11 Prestasjonsmålinger Nivå Strategisk Hva måles? Ca. måletakt SHA og HMS Kostnad Samarbeid Taktisk Byggherre tilfredshet Ledelse Endringer Hver 4. uke Tidsforbruk Suksessfulle alternativ Punktlighet Spørsmål til underlag Deltakelse Hver 2. uke Planpålitelighet Teknologi Hver 2. uke Rådgivers bruk av BIM 12 Hver milepæl Komplett og konform Kvalitet Operasjonelt Miljø Analytisk effektivitet Entreprenørs bruk av BIM Punktlighet 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0% Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 19 21 23 25 27 29 31 33 Mål: 100% Operasjonell indikator 13 Deltagelse 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 19 21 23 25 27 29 31 33 Mål: 95% Operasjonell indikator 14 Prosent planlagt utført / PPU) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 19 21 23 25 27 29 31 33 Mål: 90% Operasjonell indikator 15 Endring i underlag 4 3 3 2 2 1 1 0 Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 19 21 23 25 27 29 31 33 Mål: 0 Taktisk indikator 16 Kundefornøydhet 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke 19 21 23 25 27 29 31 33 Mål: >1,0 Strategisk indikator 17 Hvordan og når skal det måles? − For hver fase må ett sett med målepunkt defineres. − Målingen må implementeres i prosjekteringsplanen − Målingen må settes i sammenheng med strategiarbeidet (mål og hensikt) for fasen Mål og Hensikt K P K P P K U X K U K U System for Prestasjonsmåling Planleggingsverktøy 18 Output Input K Planlegge: Utføre: Planlegger alle aktiviteter, ressurser og endinger i samsvar med akseptabel kvalitet Utføre og implementere nødvendige endringer Når: Under prosjekteringsmøter Når: Rett etter prestasjonsmåling, før prosjekteringsmøte P Måle! Korrigere: Justere planer hvis mulig og nødvendig K U K Kontrollere: Revidere gjeldene planer Kontrollere endringer med rådgiverne Når: På slutten av prosjekteringsmøter Når. Under prosjekteringsmøter 19 Hva vet vi pr nuh!: − Ja! Det er krevende å implementere − Ja! Det tar litt tid å endre rutinene (og starte målingene) − Følelsen av merarbeid avtar gradvis − Graden av kontroll øker betydelig − Evnen til dialog øker − For Kunnskapssenteret: − Ikke endring i økonomi da ”alle kort var lagt” før målingene − Forventet kvalitetsøkning på det prosjekterte material − Forventet bedre produksjon som følge av prosjektering 20 Hva mer må vi finne ut av? − Hvordan har dere gjennomført målinger, vurdering, endring og implementering? − Hvordan responderer prosjekteringsteamet? − Hvilke effekter har dere sett som følge av målingene? − Hvordan tror dere målingene vil påvirke prosessen totalt? − Hvor mye tid har dere brukt på målingene? − Har målingene og implementeringen påvirket kvalitet? Tid? Økonomi? − Hvordan reagerer de øvrige prosjektmedlemmer på målingene? − Hva sier prosjektleder? Byggherre? Arbeidsgiver? − Hvilke forbedringer ser dere i forhold til systemet? Prosedyrer? − Hvordan har målingen interagert med planleggingen? − Hvordan utvikler intern forankring av systemet seg? 21 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? 22