Prestasjonsmåling i prosjekteringen

Prestasjonsmålinger i Prosjektering
Kai Haakon Kristensen
1
Confidential
CV
− 90-92 Befalskolen for Ingeniørvåpnet
− 92-96 NTH/NTNU, Konstruksjonsteknikk
− 96-02 Byggcon, Konsulent RIB
− 02-nu Skanska
−
−
−
−
−
−
−
2
Prosjektutvikling
Kalkulasjon
Prosjekteringsledelse
Prosjektledelse
Faglig leder Prosjektutvikling
Avdelingsleder BIM-gruppen
Doktorgradsstudent på BAT, NTNU
Målbilde
3
Planning systems
Descriptive
Waste
Performance
measurement
Management model
Frameworks for design
management
3
Prescriptive
Status
− Publikasjon 1 (Under publisering):
− Konseptuelt rammeverk for prestasjonsmålinger i prosjektering
− Testing (Pågår):
− Skanska
− Klynger av indikatorene blir testet i forskjellige avdelinger
− Implementeres i 3-4 prosjekter i skrivende stund
− Veidekke (Kunnskapssenteret) tester hele systemet nu.
− Statsbygg
− Norsk Folkehelse Institutt
− Sørsamisk kultursenter
− Publikasjon 2 (Vinter 2012):
− Resultat av testing, raffinering og konklusjon på rammeverket
− Settes i sammenheng med publikasjoner på sløsing i prosjektering
og planleggingsverktøy for prosjekteringsleder
4
Hva er prestasjonsmålinger ?
Lagging
VS
.
Leading
Hard
VS
.
Myk
Finansiell
VS
.
Ikke- finansiell
Resultat
VS
.
Prosess/Driver
Målingene skal være et
hjelpemiddel for
Prosjekteringsleder for å
kontrollere og styre
prosjekteringsprosessen
5
Hva er hensikten med
Prosjekteringsprosessen?
Behov
6
Prosjektering
Manifestasjon
Byggherrens
program
Produksjonsunderlag
Hva er målet med prestasjonsmålinger?
− Effektmål
− Sikre en best mulig utvikling, overlevering og implementering av et
feilfritt produksjonsmateriale som gjenspeiler byggherrens program
og alle interessenters behov
− Resultatmål
− Fortløpende kontroll over produksjonsunderlagets kvalitet
− Kontroll over resultater, tid og kostnad + miljø og hms
− 0-feil i prosjektert material ved oppstart av produksjon
− Stabil prosjekteringsprosess
− Fornøyd kunder av prosjekteringsprosessen
7
Omfang og terminologi
• Prosjekteringsprosessen er definert fra skisseprosjekt til
slutten av byggefasen.
• Prosjekteringsfasen er definert fra skisseprosjekt til slutten av
detaljprosjektering
•Gjenstående prosjektering i byggefasen defineres som
korrigerende eller tilpassning av prosjektering en.
•Modellen tillater overlappende prosjektering og produksjon. Dog forutsettes det at
alt som produseres er ferdig prosjektert og koordinert.
Prosjekteringsprosessen
Gjenstående
prosjektering
Prosjekteringsfasen
Program
fase
8
Skisse
prosjekt
Forprosjekt
Detaljprosjekt
Byggefase
Drift
Strategi for prosjekteringsprosessen
Prosjekteringsfasens strategi
Program
Strategi for
Skisseprosjekt
Strategi for
Forprosjekt
Strategi for
Detaljprosjekt
Strategi for
Gjenstående
prosjektering
Suksesskriterier, SK
Planlegging, gjennomføring,
kontroll ved prestasjonsmålinger og kontroll med stage-gate systemer
9
Drift
Kriteria
Byggherre
Finansiell
Miljø/HMS
Produkt og Service Kvalitet
Indikatorer i prosjekteringen
Endringer I Program
Kundetilfredshet
Tidsforbruk
Byggekost
HMS-mål
Miljø-mål
RFI
Kreativitet
C&C
Punktlighet
Kvalitetskontroll
Suksessfulle alternativ
Trivselsfaktorer
Prosess-ytelser
10
Ledelse
Deltakelse i møter
Samarbeid I prosjekteringsgruppen
Planpålitelighet
Bruk av teknologi
Analytisk effektivitet
Prestasjonsmålinger i et strategisk perspektiv
Nivå
Hensikt med målinger
Ca. måletakt
Strategisk
Sikre at prosjektet når de strategiske kriteria satt
Hver milepæl
Taktisk
Å sikre at alle beslutninger er samsvarende med strategi eller for å
indikerer nødvendige endringer på strategisk nivå
Hver 4. uke
Operasjonelt
Å sikre at alle handlinger blir gjennomført rasjonelt for å øke
sikkerheten i informasjonsutvekslingen
Hver 2. uke
Teknologi
Å følge med på bruke an BIM-teknologi for å sikre god
informasjonsutveksling i alle ledd av prosjektet.
Hver 2. uke
11
Prestasjonsmålinger
Nivå
Strategisk
Hva måles?
Ca. måletakt
SHA og HMS
Kostnad
Samarbeid
Taktisk
Byggherre tilfredshet
Ledelse
Endringer
Hver 4. uke
Tidsforbruk
Suksessfulle alternativ
Punktlighet
Spørsmål til underlag
Deltakelse
Hver 2. uke
Planpålitelighet
Teknologi
Hver 2. uke
Rådgivers bruk av BIM
12
Hver milepæl
Komplett og konform
Kvalitet
Operasjonelt
Miljø
Analytisk effektivitet
Entreprenørs bruk av BIM
Punktlighet
120 %
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke
19 21 23 25 27 29 31 33
Mål:
100%
Operasjonell indikator
13
Deltagelse
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke
19 21 23 25 27 29 31 33
Mål:
95%
Operasjonell indikator
14
Prosent planlagt utført / PPU)
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke
19 21 23 25 27 29 31 33
Mål:
90%
Operasjonell indikator
15
Endring i underlag
4
3
3
2
2
1
1
0
Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke
19
21
23
25
27
29
31 33
Mål:
0
Taktisk indikator
16
Kundefornøydhet
1,40
1,20
1,00
0,80
0,60
0,40
0,20
0,00
Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke
19 21 23 25 27 29 31 33
Mål:
>1,0
Strategisk indikator
17
Hvordan og når skal det måles?
− For hver fase må ett sett med målepunkt defineres.
− Målingen må implementeres i prosjekteringsplanen
− Målingen må settes i sammenheng med strategiarbeidet (mål og hensikt) for
fasen
Mål og Hensikt
K
P
K
P
P
K
U
X
K
U
K
U
System for Prestasjonsmåling
Planleggingsverktøy
18
Output
Input
K
Planlegge:
Utføre:
Planlegger alle aktiviteter,
ressurser og endinger i
samsvar med akseptabel
kvalitet
Utføre og implementere
nødvendige endringer
Når: Under
prosjekteringsmøter
Når: Rett etter
prestasjonsmåling, før
prosjekteringsmøte
P
Måle!
Korrigere:
Justere planer hvis mulig og
nødvendig
K
U
K
Kontrollere:
Revidere gjeldene planer
Kontrollere endringer med
rådgiverne
Når: På slutten av
prosjekteringsmøter
Når. Under
prosjekteringsmøter
19
Hva vet vi pr nuh!:
− Ja! Det er krevende å implementere
− Ja! Det tar litt tid å endre rutinene (og starte
målingene)
− Følelsen av merarbeid avtar gradvis
− Graden av kontroll øker betydelig
− Evnen til dialog øker
− For Kunnskapssenteret:
− Ikke endring i økonomi da ”alle kort var lagt” før målingene
− Forventet kvalitetsøkning på det prosjekterte material
− Forventet bedre produksjon som følge av prosjektering
20
Hva mer må vi finne ut av?
−
Hvordan har dere gjennomført målinger, vurdering, endring og
implementering?
−
Hvordan responderer prosjekteringsteamet?
−
Hvilke effekter har dere sett som følge av målingene?
−
Hvordan tror dere målingene vil påvirke prosessen totalt?
−
Hvor mye tid har dere brukt på målingene?
−
Har målingene og implementeringen påvirket kvalitet? Tid? Økonomi?
−
Hvordan reagerer de øvrige prosjektmedlemmer på målingene?
−
Hva sier prosjektleder? Byggherre? Arbeidsgiver?
−
Hvilke forbedringer ser dere i forhold til systemet? Prosedyrer?
−
Hvordan har målingen interagert med planleggingen?
−
Hvordan utvikler intern forankring av systemet seg?
21
Takk for oppmerksomheten
Spørsmål?
22