1. No category

1
Barn og unge med
transnasjonal oppvekst:
om lengre utenlandsopphold
Hilde Lidén
Gjøvik 23 10 2015
«Oppholdet har betydd mye for meg, det har gjort
mye med meg. Med tanken på alderen min så ble jeg
mye eldre i hodet enn det jeg kanskje var i alder. Jeg
lærte ekstremt mye om disiplin og lærte en del
andre ting. Faglig så følte jeg meg mye sterkere enn
jeg var før oppholdet. Jeg har blitt mer bestemt i livet
og tatt utdanning mer seriøst.»
(Ung kvinne, opphold i Somaliland som 14-15
åring)
www.samfunnsforskning.no
Datainnsamlingen omfattet
· Kartleggingsstudie: statistikk fra SSB
· Intervjuer med unge voksne og foreldre i Norge
· Norsk-pakistansk bakgrunn
· Norsk-somalisk bakgrunn
· Intervjuer med barn/unge, foreldre
· i Pakistan, Kenya, Puntland og Somaliland
· Intervju med skolemyndigheter/skoleledere
· I Norge og i Pakistan, Puntland og Somaliland
Dokumenter, medieoppslag og andre skriftlige kilder
www.samfunnsforskning.no
3
Antall registrert utvandrede barn per år
2004-2012, etter landbakgrunn
500
450
Antall utvandret
400
350
300
Somalia
Irak
Pakistan
250
200
150
100
50
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
www.samfunnsforskning.no
Kilde: Det Sentrale Folkeregisteret, Statistisk Sentralbyrå
4
Motivasjon for utenlandsopphold
· Familieanliggender
· splittede familier, besøk hos slektninger
· bedre boforhold og levestandard, arbeidsrelatert,
· flukt fra barnevern
· Skolegang
· strever i norsk skole
· tiltro til kjent skolesystem, velrenommerte skoler
· privatlærer
· Styrke kulturell og religiøs identitet
· tilegne seg språk- og religionskunnskap
· kjennskap til livsform og tradisjon
· styrke tilhørighet/forankring
www.samfunnsforskning.no
5
www.samfunnsforskning.no
6
Skoletilbudet - Pakistan
· Privatskoler (kjeder)
· Urdu- eller engelskspråklige
· Pakistansk læreplan/eksamenssystem
(Matric/Matriculation) eller britisk
(Cambridge/GCE/O levels og A levels)
· Garrison Schools («militærskoler»)
· Moderne læringsmetoder, aktivitets- og
problemorientert, men også pugging
www.samfunnsforskning.no
7
- Høyt faglig nivå
Foreldre føler at utdanningen her er mer
krevende, vanskelig. Barna bruker mer tid, og de
får lekser. Der borte [i Norge] opplever
foreldrene at barna ikke har noe å gjøre. De føler
at barna burde komme hjem og sitte med
skolearbeid i noen timer. (…) I Norge virker det
som de lærer saktere, at de fokuserer mer på at
barna skal utvikle seg i sin egen takt.
(Privatskole)
www.samfunnsforskning.no
8
Erfaringer fra oppholdet: Skolegang
· Ulike skoler og
erfaringer:
· Velrenommerte skoler,
privatskole
· Statlige skoler
· Koranskoler
· Se f.eks.
http://ilaysschools.com/
www.samfunnsforskning.no
9
Overganger - undervisningsform
«I skolen i Norge, barna mine
var ikke faglig sterk. Her i
Kenya fokuseres det på fag,
mine barn har blitt
kjempeflinke. Norsk skole
krever at barna gjør lekser
med foreldrene.» (far)
· Dumper flere klassetrinn:
privatlærer
· Engelsk som
undervisningsspråk
· Vektlegger realfag
· Puggeskole
· Disiplin
www.samfunnsforskning.no
10
Prestasjonspress og disiplin
· Tydelige og strenge regler, skoleuniform etc
· Konkurranse- og prestasjonsorientering
· Ikke fysisk straff, men andre metoder
· Strukturert arbeidsdag
· Privatundervisning
www.samfunnsforskning.no
11
Kovertibel kompetanse?
Da de bodde i Pakistan, der er alle så opptatt av
skolen. Man må bare bestå, har ikke noe valg.
Foreldrene har betalt så mye… Men i Norge har
de ikke noe sånt system rundt seg, det er
liksom bare å være i klassen ... man har nesten
ingen lekser, de har frie tøyler og klarer ikke å
disiplinere seg selv. (Ung kvinne)
www.samfunnsforskning.no
12
Spenninger og ambivalens
· Et ønske om kontinuitet, forankring og
sammenheng. Bli kjent med sine røtter og
forstå hvem de er
· Også en opplevelse av rotløshet og av ikke å
høre til noen steder. Stadig å begynne på nytt,
slite med språket og være annerledes – både
«her» og «der»
· Splittede familier. Barn bor borte fra foreldre,
fraværende fedre, søskenflokker som har bodd
i hvert sitt land
www.samfunnsforskning.no
13
Overganger
· Hvorfor flyttet dere tilbake til Norge igjen da?
· Jeg vet ikke… Men jeg husker at jeg mislikte det
veldig mye. Jeg gråt og ville tilbake. Ville ikke
begynne på skole her. Savna Pakistan veldig
mye, men det gikk jo bedre etter hvert. Jeg var
jo i 12-13-årsalderen, og det er noe med den
alderen. Du er i tenårene og du funderer på
hvem du er, sånn litt identitetskrise, det var litt
vanskelig.
www.samfunnsforskning.no
14
Tilbake i norsk skole
· Individuelle forutsetninger. De flinke og flittige klarer seg, mens
andre sliter
· Overføre kompetanse fra skolegangen i utlandet?
· Holdningen til elever og foreldre før og etter utenlandsoppholdet
«Holdningen til enkelte lærere til at barna hadde komme tilbake
fra Somalia var helt forferdelig. Det var forferdelig hvordan vi ble
møtt på første møte med skolen, de snakket så nedlatende til min
mor. Mamma stilte spørsmål angående fagene de ikke hadde hatt i
Somalia. Den ene læreren sa; ” den bekymringen der burde du
hatt når du valgte å ta med dine barn til Somalia, du tok dem fra
norsk skole, så vi får se hva som skjer”. Det var ikke noe respekt ved
det første møte.»
· «Det ble mye bedre etter første halvår for da hadde brødrene mine
tatt noen prøver. Og da var hun mye mer behagelig å ha å gjøre med,
hun opptrede mye mer respektfullt ovenfor mamma! Vi vet jo hva
gutta våres er gode for, selv om den norske skolen ikke ville se på
karakterene de fikk i Somalia, viser det likevel ferdighetene deres.»
(Storesøster)
www.samfunnsforskning.no
15
Glede og kjærlighet
Jeg er veldig stolt over at jeg har bodd i Pakistan
i tolv år. Har lært mye om hvem jeg er, hvor jeg
kommer fra. (…) Når du bor i Norge er det
vanskelig for foreldrene å forklare hvordan
kulturen er. Jeg er veldig stolt av at pappa tok
meg med, ga meg mulighet til å studere, bli kjent
med besteforeldrene mine. (Ung mann)
www.samfunnsforskning.no
16
Ønsket opphold eller etterlatt?
www.samfunnsforskning.no
17
Dhakan Celis –kulturell rehabilitering
· «Mange somaliske foreldre
returnerer eller sender sine
barn for at de skal gjennomgå
dhaqan celis (oversatt:
kulturell rehabilitering); De
forventer at Somalia skal
ordne alle deres problemer;
disiplinproblemer eller hva det
enn måtte være. Det er den
forventningen de har når de
bringer sine barn til Somalia.»
· (repr. utdanningsministeriet,
Somaliland)
www.samfunnsforskning.no
·
18
Involvering eller tvang
Samtykke – men vet ikke hva det innebærer
«Mine foreldre bestemte seg for at et utenlandsopphold skulle være bra for oss. Vi, de tre
eldste altså. Det var mest for å lære oss somalisk kultur og språk. Det var egentlig mamma og
pappa som ble enig, men ingen av oss protesterte. Hele familien reiste.
Vi søsken var ganske skeptiske til å flytte dit, vi hadde hørt gode ting om Somalia av våre
foreldre, vi pleide også å prate med bestemor og andre familiemedlemmer. Men vi var
skeptiske på grunn av det media viste oss; krig og sultne unger.» (Ung kvinne)
Foreldre bestemmer – tror det er til barnets beste
«De ville at jeg skulle reise til Somalia for å roe meg ned. Jeg var litt bråkete så mine foreldre
syntes at opphold i Somalia skulle hjelpe meg til å ta ting i Norge seriøst, spesielt når det
gjelder skolen. Det som skjedde i mitt siste år på ungdomsskolen. Jeg ble veldig umotivert og
det kunne mine foreldre se. Jeg ville være ute lenge på hverdagen og gikk med venner som
også gjorde det. De ville at jeg skulle slutte med det og fokusere på å gå på skolen og prestere.
De ville meg vel.» (Ung mann)
www.samfunnsforskning.no
19
Kompetanseteamet: Etterlatte i utlandet
Kategori
20042012
2013
2014
Tom. juni
2015
Totalt
Etterlatt i
utland
144
29
46
18
237
Frykt
etterlatt
90
7
19
8
124
Gjenn.KKL 7
1
0
2
10
Frykt KKL
23
19
11
74
www.samfunnsforskning.no
21
Integreringsrådgivere: Etterlatte
2004 2012
2013
2014
2015
Etterlatt i
utland
184
25
28
26
Frykt
etterlatt
46
3
2
4
Frykt KKL
18
1
2
1
www.samfunnsforskning.no
21
· Mot barnets vilje
· «De pleide å slå meg hver dag. De sa at jeg hadde gjort det og det. Det gikk ikke så bra på skolen,
fordi jeg gråt hele natten, fordi jeg savnet moren min, og fordi jeg ble slått. Og så var jeg så trøtt på
dagen. Pappa sa at vi skulle dra for å møte mamma. Men da vi kom fram til mamma forsvinner
han. En mann på hotellet sa at han hadde dratt til Norge. Og han tok passene våre og jeg gråt så
mye. Jeg kunne ikke snakke engang.» (Jente, to år i Norge, før returnert)
www.samfunnsforskning.no
22
Barn i utlandet – myndighetenes
ansvar?
· Barnevernloven gjelder ikke når barnet
oppholder seg i utlandet
· Utenrikstjenesten: «Akutt fare for liv og helse»
· Passloven: Nødpass krever begge foreldres
samtykke
· Straffeloven: Straffbart når én forelder unndrar
barnet den andre forelderens omsorg, men …
www.samfunnsforskning.no
23
Blitt mindre vanlig over tid i den
pakistanske disasporaen – hvorfor?
· Forverring i Pakistan (politisk ustabilt, kriminalitet,
strømkutt)
· Svakere bånd og forpliktelser
· Negative erfaringer
· Mer orientert mot Norge, utdanning og sosial mobilitet
her
· Lettere å ivareta røtter og religion i Norge
· Setter pris på Norge, velferdsstat, demokrati, trygghet
· Ny generasjon foreldre som er oppvokst her
· Intern kritikk og debatt
· Ikke status lenger?
www.samfunnsforskning.no
24
Spenninger og ambivalens
· Et ønske om kontinuitet, forankring og
sammenheng. Bli kjent med sine røtter og forstå
hvem de er
· Også en opplevelse av rotløshet og av ikke å høre
til noen steder. Stadig å begynne litt på nytt, slite
med språket og være annerledes – både «her» og
«der»
· Pakistanske familieverdier vs splittede familier.
Fraværende fedre, søskenflokker som har bodd i
hvert sitt land og mødre som blir igjen
· En sårhet i det tilbakeskuende blikket?
www.samfunnsforskning.no
25
Råd til andre om utenlandsopphold
· Vær ærlige om reisen og involver barn i
· «Barn må ha en reell mulighet til å påvirke oppholdet, også å avbryte det
om de ikke trives.»
· Ikke la barna ha opphold alene uten foreldre
· «Jeg hadde anbefalt dem å reise ned dit, anbefaler det fordi det gav meg
mange positive erfaringer. Hvis man skal gå for et opphold så er det viktig
å diskutere det med barna, barna må ha lyst til å reise. Man bør ikke tvinge
dem.»
· «Noen av mine somaliske kompiser har blitt sendt ned dit uten å ville det
selv, jeg ville ikke ha rådet foreldre å gjøre det på den måten. «
· Vanskeligere med alder
· Alder har også mye å si, jo yngre man reiser ned dit jo lettere er det å
tilpasse seg.
· Omstillingene er mer krevende for barnet enn det mange
har forestilt seg www.samfunnsforskning.no
26
Opplæringsloven
· Opplæringsloven (rett og plikt) gjelder ikke når
barnet oppholder seg i utlandet (Udir)
· Gyldig vs ugyldig fravær vs flytting/utmelding
· Lav terskel for at barnet regnes som «utmeldt»
av loven
· Misforståelser og forvirring (Stavanger)
· «Barna får ikke den utdanning de har krav på»
www.samfunnsforskning.no
27
Skolenes erfaringer med barn i utlandet
· «Kortere» fravær er hovedproblemet
· Lange fravær: muligheter for dialog?
· Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som
etablerte bekymringer
· Ufrivillige utenlandsopphold mellom
foreldreretten og diffust problem
· Ressurskrevende
www.samfunnsforskning.no
28