1 Barn og unge med transnasjonal oppvekst: om lengre utenlandsopphold Hilde Lidén Gjøvik 23 10 2015 «Oppholdet har betydd mye for meg, det har gjort mye med meg. Med tanken på alderen min så ble jeg mye eldre i hodet enn det jeg kanskje var i alder. Jeg lærte ekstremt mye om disiplin og lærte en del andre ting. Faglig så følte jeg meg mye sterkere enn jeg var før oppholdet. Jeg har blitt mer bestemt i livet og tatt utdanning mer seriøst.» (Ung kvinne, opphold i Somaliland som 14-15 åring) www.samfunnsforskning.no Datainnsamlingen omfattet · Kartleggingsstudie: statistikk fra SSB · Intervjuer med unge voksne og foreldre i Norge · Norsk-pakistansk bakgrunn · Norsk-somalisk bakgrunn · Intervjuer med barn/unge, foreldre · i Pakistan, Kenya, Puntland og Somaliland · Intervju med skolemyndigheter/skoleledere · I Norge og i Pakistan, Puntland og Somaliland Dokumenter, medieoppslag og andre skriftlige kilder www.samfunnsforskning.no 3 Antall registrert utvandrede barn per år 2004-2012, etter landbakgrunn 500 450 Antall utvandret 400 350 300 Somalia Irak Pakistan 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 www.samfunnsforskning.no Kilde: Det Sentrale Folkeregisteret, Statistisk Sentralbyrå 4 Motivasjon for utenlandsopphold · Familieanliggender · splittede familier, besøk hos slektninger · bedre boforhold og levestandard, arbeidsrelatert, · flukt fra barnevern · Skolegang · strever i norsk skole · tiltro til kjent skolesystem, velrenommerte skoler · privatlærer · Styrke kulturell og religiøs identitet · tilegne seg språk- og religionskunnskap · kjennskap til livsform og tradisjon · styrke tilhørighet/forankring www.samfunnsforskning.no 5 www.samfunnsforskning.no 6 Skoletilbudet - Pakistan · Privatskoler (kjeder) · Urdu- eller engelskspråklige · Pakistansk læreplan/eksamenssystem (Matric/Matriculation) eller britisk (Cambridge/GCE/O levels og A levels) · Garrison Schools («militærskoler») · Moderne læringsmetoder, aktivitets- og problemorientert, men også pugging www.samfunnsforskning.no 7 - Høyt faglig nivå Foreldre føler at utdanningen her er mer krevende, vanskelig. Barna bruker mer tid, og de får lekser. Der borte [i Norge] opplever foreldrene at barna ikke har noe å gjøre. De føler at barna burde komme hjem og sitte med skolearbeid i noen timer. (…) I Norge virker det som de lærer saktere, at de fokuserer mer på at barna skal utvikle seg i sin egen takt. (Privatskole) www.samfunnsforskning.no 8 Erfaringer fra oppholdet: Skolegang · Ulike skoler og erfaringer: · Velrenommerte skoler, privatskole · Statlige skoler · Koranskoler · Se f.eks. http://ilaysschools.com/ www.samfunnsforskning.no 9 Overganger - undervisningsform «I skolen i Norge, barna mine var ikke faglig sterk. Her i Kenya fokuseres det på fag, mine barn har blitt kjempeflinke. Norsk skole krever at barna gjør lekser med foreldrene.» (far) · Dumper flere klassetrinn: privatlærer · Engelsk som undervisningsspråk · Vektlegger realfag · Puggeskole · Disiplin www.samfunnsforskning.no 10 Prestasjonspress og disiplin · Tydelige og strenge regler, skoleuniform etc · Konkurranse- og prestasjonsorientering · Ikke fysisk straff, men andre metoder · Strukturert arbeidsdag · Privatundervisning www.samfunnsforskning.no 11 Kovertibel kompetanse? Da de bodde i Pakistan, der er alle så opptatt av skolen. Man må bare bestå, har ikke noe valg. Foreldrene har betalt så mye… Men i Norge har de ikke noe sånt system rundt seg, det er liksom bare å være i klassen ... man har nesten ingen lekser, de har frie tøyler og klarer ikke å disiplinere seg selv. (Ung kvinne) www.samfunnsforskning.no 12 Spenninger og ambivalens · Et ønske om kontinuitet, forankring og sammenheng. Bli kjent med sine røtter og forstå hvem de er · Også en opplevelse av rotløshet og av ikke å høre til noen steder. Stadig å begynne på nytt, slite med språket og være annerledes – både «her» og «der» · Splittede familier. Barn bor borte fra foreldre, fraværende fedre, søskenflokker som har bodd i hvert sitt land www.samfunnsforskning.no 13 Overganger · Hvorfor flyttet dere tilbake til Norge igjen da? · Jeg vet ikke… Men jeg husker at jeg mislikte det veldig mye. Jeg gråt og ville tilbake. Ville ikke begynne på skole her. Savna Pakistan veldig mye, men det gikk jo bedre etter hvert. Jeg var jo i 12-13-årsalderen, og det er noe med den alderen. Du er i tenårene og du funderer på hvem du er, sånn litt identitetskrise, det var litt vanskelig. www.samfunnsforskning.no 14 Tilbake i norsk skole · Individuelle forutsetninger. De flinke og flittige klarer seg, mens andre sliter · Overføre kompetanse fra skolegangen i utlandet? · Holdningen til elever og foreldre før og etter utenlandsoppholdet «Holdningen til enkelte lærere til at barna hadde komme tilbake fra Somalia var helt forferdelig. Det var forferdelig hvordan vi ble møtt på første møte med skolen, de snakket så nedlatende til min mor. Mamma stilte spørsmål angående fagene de ikke hadde hatt i Somalia. Den ene læreren sa; ” den bekymringen der burde du hatt når du valgte å ta med dine barn til Somalia, du tok dem fra norsk skole, så vi får se hva som skjer”. Det var ikke noe respekt ved det første møte.» · «Det ble mye bedre etter første halvår for da hadde brødrene mine tatt noen prøver. Og da var hun mye mer behagelig å ha å gjøre med, hun opptrede mye mer respektfullt ovenfor mamma! Vi vet jo hva gutta våres er gode for, selv om den norske skolen ikke ville se på karakterene de fikk i Somalia, viser det likevel ferdighetene deres.» (Storesøster) www.samfunnsforskning.no 15 Glede og kjærlighet Jeg er veldig stolt over at jeg har bodd i Pakistan i tolv år. Har lært mye om hvem jeg er, hvor jeg kommer fra. (…) Når du bor i Norge er det vanskelig for foreldrene å forklare hvordan kulturen er. Jeg er veldig stolt av at pappa tok meg med, ga meg mulighet til å studere, bli kjent med besteforeldrene mine. (Ung mann) www.samfunnsforskning.no 16 Ønsket opphold eller etterlatt? www.samfunnsforskning.no 17 Dhakan Celis –kulturell rehabilitering · «Mange somaliske foreldre returnerer eller sender sine barn for at de skal gjennomgå dhaqan celis (oversatt: kulturell rehabilitering); De forventer at Somalia skal ordne alle deres problemer; disiplinproblemer eller hva det enn måtte være. Det er den forventningen de har når de bringer sine barn til Somalia.» · (repr. utdanningsministeriet, Somaliland) www.samfunnsforskning.no · 18 Involvering eller tvang Samtykke – men vet ikke hva det innebærer «Mine foreldre bestemte seg for at et utenlandsopphold skulle være bra for oss. Vi, de tre eldste altså. Det var mest for å lære oss somalisk kultur og språk. Det var egentlig mamma og pappa som ble enig, men ingen av oss protesterte. Hele familien reiste. Vi søsken var ganske skeptiske til å flytte dit, vi hadde hørt gode ting om Somalia av våre foreldre, vi pleide også å prate med bestemor og andre familiemedlemmer. Men vi var skeptiske på grunn av det media viste oss; krig og sultne unger.» (Ung kvinne) Foreldre bestemmer – tror det er til barnets beste «De ville at jeg skulle reise til Somalia for å roe meg ned. Jeg var litt bråkete så mine foreldre syntes at opphold i Somalia skulle hjelpe meg til å ta ting i Norge seriøst, spesielt når det gjelder skolen. Det som skjedde i mitt siste år på ungdomsskolen. Jeg ble veldig umotivert og det kunne mine foreldre se. Jeg ville være ute lenge på hverdagen og gikk med venner som også gjorde det. De ville at jeg skulle slutte med det og fokusere på å gå på skolen og prestere. De ville meg vel.» (Ung mann) www.samfunnsforskning.no 19 Kompetanseteamet: Etterlatte i utlandet Kategori 20042012 2013 2014 Tom. juni 2015 Totalt Etterlatt i utland 144 29 46 18 237 Frykt etterlatt 90 7 19 8 124 Gjenn.KKL 7 1 0 2 10 Frykt KKL 23 19 11 74 www.samfunnsforskning.no 21 Integreringsrådgivere: Etterlatte 2004 2012 2013 2014 2015 Etterlatt i utland 184 25 28 26 Frykt etterlatt 46 3 2 4 Frykt KKL 18 1 2 1 www.samfunnsforskning.no 21 · Mot barnets vilje · «De pleide å slå meg hver dag. De sa at jeg hadde gjort det og det. Det gikk ikke så bra på skolen, fordi jeg gråt hele natten, fordi jeg savnet moren min, og fordi jeg ble slått. Og så var jeg så trøtt på dagen. Pappa sa at vi skulle dra for å møte mamma. Men da vi kom fram til mamma forsvinner han. En mann på hotellet sa at han hadde dratt til Norge. Og han tok passene våre og jeg gråt så mye. Jeg kunne ikke snakke engang.» (Jente, to år i Norge, før returnert) www.samfunnsforskning.no 22 Barn i utlandet – myndighetenes ansvar? · Barnevernloven gjelder ikke når barnet oppholder seg i utlandet · Utenrikstjenesten: «Akutt fare for liv og helse» · Passloven: Nødpass krever begge foreldres samtykke · Straffeloven: Straffbart når én forelder unndrar barnet den andre forelderens omsorg, men … www.samfunnsforskning.no 23 Blitt mindre vanlig over tid i den pakistanske disasporaen – hvorfor? · Forverring i Pakistan (politisk ustabilt, kriminalitet, strømkutt) · Svakere bånd og forpliktelser · Negative erfaringer · Mer orientert mot Norge, utdanning og sosial mobilitet her · Lettere å ivareta røtter og religion i Norge · Setter pris på Norge, velferdsstat, demokrati, trygghet · Ny generasjon foreldre som er oppvokst her · Intern kritikk og debatt · Ikke status lenger? www.samfunnsforskning.no 24 Spenninger og ambivalens · Et ønske om kontinuitet, forankring og sammenheng. Bli kjent med sine røtter og forstå hvem de er · Også en opplevelse av rotløshet og av ikke å høre til noen steder. Stadig å begynne litt på nytt, slite med språket og være annerledes – både «her» og «der» · Pakistanske familieverdier vs splittede familier. Fraværende fedre, søskenflokker som har bodd i hvert sitt land og mødre som blir igjen · En sårhet i det tilbakeskuende blikket? www.samfunnsforskning.no 25 Råd til andre om utenlandsopphold · Vær ærlige om reisen og involver barn i · «Barn må ha en reell mulighet til å påvirke oppholdet, også å avbryte det om de ikke trives.» · Ikke la barna ha opphold alene uten foreldre · «Jeg hadde anbefalt dem å reise ned dit, anbefaler det fordi det gav meg mange positive erfaringer. Hvis man skal gå for et opphold så er det viktig å diskutere det med barna, barna må ha lyst til å reise. Man bør ikke tvinge dem.» · «Noen av mine somaliske kompiser har blitt sendt ned dit uten å ville det selv, jeg ville ikke ha rådet foreldre å gjøre det på den måten. « · Vanskeligere med alder · Alder har også mye å si, jo yngre man reiser ned dit jo lettere er det å tilpasse seg. · Omstillingene er mer krevende for barnet enn det mange har forestilt seg www.samfunnsforskning.no 26 Opplæringsloven · Opplæringsloven (rett og plikt) gjelder ikke når barnet oppholder seg i utlandet (Udir) · Gyldig vs ugyldig fravær vs flytting/utmelding · Lav terskel for at barnet regnes som «utmeldt» av loven · Misforståelser og forvirring (Stavanger) · «Barna får ikke den utdanning de har krav på» www.samfunnsforskning.no 27 Skolenes erfaringer med barn i utlandet · «Kortere» fravær er hovedproblemet · Lange fravær: muligheter for dialog? · Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som etablerte bekymringer · Ufrivillige utenlandsopphold mellom foreldreretten og diffust problem · Ressurskrevende www.samfunnsforskning.no 28
© Copyright 2024