1. No category

Bjørnevett
Lærerveiledning.
Dramatisering av møte mellom bjørn og
mennesker i skogen
Behandler man bjørnen med respekt og
ikke skader eller truer den, viser den sin
respekt tilbake ved å fjerne seg.
Kan vi gå på tur i et skogområde der det kan finnes bjørn?
Hvis man ikke vil risikere å treffe på en bjørn i vill tilstand, bør man ikke forlate hjemmet eller
bilen. Drar vi til skogs eller fjells vil muligheten for at man treffer en bjørn i vill tilstand være
der, selv om sjansen for at det skjer er veldig liten. Mange mennesker har bodd i
bjørnetrakter et helt liv uten å ha sett snurten av bjørn. I de få tilfellene der folk har sett bjørn
har det stort sett vært udramatisk og bjørnen har forlatt stedet. For de fleste er et bjørnemøte
en stor naturopplevelse. I de ytterst få av disse få bjørnemøtene der et menneske har blitt
skadd av bjørn har personen, ofte uvitende, vært indirekte årsak til at bjørnen måtte reagere
som den gjorde.
Derfor: Ja, vi kan ut på tur! Og for å ferdes tryggest mulig er det derfor godt å vise bjørnevett,
d.v.s. at vi vet hvordan vi mennesker bør opptre i områder der det kan finnes bjørn, og
hvordan vi opptrer når vi ser en bjørn.
Når elevene skal lære seg bjørnevett, kommer de nærmest den reelle situasjonen ved å
dramatisere ulike bjørnemøter. Bruk et egnet skogområde i skolens nærmiljø som arena for
å skape rett stemning. Gjerne litt gammelskog med trær og store steiner til å skjule seg bak.
Ha med en skinnlue, pelsjakke e.l. som bjørnekostyme, og det som hører med av utstyr til de
ulike menneskeroller (Bærspann og –plukker, fiskestang, kart og kompass, tau osv.)
Denne aktiviteten kan gjerne kombineres med mat og kos rundt bålet, og samtidig nytter man
anledningen til å minne elevene på å ikke strø rundt seg med matavfall på leirplasser.
Med utgangspunkt i punktene under ”Bjørnevett” skal elevene leve seg inn i rollene som
bjørn og turgåer. De andre elevene er tilskuere og er med på å bedømme de ulike
situasjonene og rolletolkningene etter hvert.
Samme situasjon kan godt dramatiseres flere ganger slik at alle elevene får prøvd seg i
minst en rolle hver.
Forlag på situasjoner som kan
dramatiseres og diskuteres.
Det sies at det er best om du kan gå med vinden i ryggen når du vet det kan være
bjørn i området. Hvorfor det? La alle gå noen skritt i den retningen de mener er rett i
forhold til å ha vinden i ryggen. Hvordan finner man ut hvor vinden kommer fra?
En elev er bjørn som går rundt og roter i bakken og stubber etter maur og annet
spiselig. En annen elev er bærplukker som plutselig oppdager bjørnen i skogen 30
meter foran seg. Bjørnen oppdager ikke mennesket og fortsetter å grave etter mat.
Hvordan reagerer bærplukkeren? Hvordan bør han reagere?
Selv om bjørnen vanligvis lukter og hører deg lenge før du oppdager den, kan dette
forekomme om det blåser og regner så den ikke hører turgåeren, eller at turgåeren kommer
med sterk motvind så bjørnen ikke får lukta av han. Her kan personen bare trekke seg rolig
vekk fra området
En elev er bjørn som ligger og slapper av under ei gran. En annen er en fisker som er
på vei til et tjern i skogen. Bjørnen hører noe som nærmer seg og kjenner en rar lukt.
Den reiser seg på bakføttene for å lukte, høre og se bedre. Da oppdager fiskeren
bjørnen. Hvordan reagerer fiskeren? Hvordan bør han reagere? Hvordan reagerer
bjørnen når han finner ut at dette er et menneske?
Her bør fiskeren straks begynne å rygge rolig tilbake, hele tiden vendt mot bjørnen, samtidig
som han snakker rolig til den. Ikke stirr rett på bjørnen, men vis underdanninghet ved å se ned
eller på skrå samtidig som du rygger bakover og småsnakker. Ikke vend ryggen til bjørnen før
du har kommet et godt stykke unna. Han bør unngå brå bevegelser, skarpe rop og heller ikke
begynne å løpe. Bjørnen vil mest sannsynlig stikke av når den oppfatter at det er et
menneske.
Det å rygge bakover og viser mest mulig underdanninghet samtidig som man
småprater rolig eller synger er en dramaøvelse alle kan prøve på samtidig. Hvorfor
tror dere det er viktig å vise underdanninghet?
Bjørnen er normalt sky ovenfor mennesker. Er mennesket aggressiv og brå i bevegelsene kan
bjørnen føle behov for å forsvare seg.
Bjørnen kan få opp en toppfart på 60 km/t. på korte distanser. Verdens raskeste
sprintere har en toppfart på ca 40 km/t. Dere vil derfor ikke greie å løpe fra en bjørn.
For å illustrere dette kan en elev være en bjørn som står og klør ryggen sin mot et tre.
En annen elev er orienteringsløper som kommer joggende. Når han oppdager
bjørnen blir han redd, tverrsnur og løper derfra. Dette vekker jaktinstinktet til bjørnen
og han setter etter. I denne øvelsen skal orienteringsløperen ha et tau som knytter
beina sammen like over knærne, og vil derfor ikke komme langt før den er tatt igjen
av bjørnen.
Tilleggsoppgave i matematikk: Hva er deres toppfart i km/t. Regn ut fra tida dere bruker på 60meteren.(Strekning = fart x tid)
En er bjørn som står og spiser på ei elgvom som noen jegere har lagt igjen i skogen.
En bærplukker dukker opp og de oppdager hverandre. Bjørnen vil ha vomma for seg
selv og spurter fram mot bærplukkeren for å skremme han vekk. Hvordan reagerer
bærplukkeren? Hvordan bør han reagere?
For det første bør bærplukkeren si noe (”Hei bjørn” e.l.) Ofte kan det være nok til at bjørnen
stikker. Begynn samtidig å rygg rolig bakover mens du ser underdanning ut. Slipp fra deg
bærspannet foran deg, men ikke kast det hardt mot bjørnen. Fortsett å rygg bakover. I de
fleste tilfeller der bjørnen kommer mot deg vil den bare gjøre et skinnangrep, dvs. at den
løper i full fart mot deg noen få meter for deretter å snu og luske unna. Et slikt skinnangrep
kan den noen ganger gjøre flere ganger på rad før den trekker seg unna for godt.
Bærplukkeren må da bare holde hodet kaldt, fortsette å rygge bakover og småsnakke rolig.
En elev er ute på tur i skogen, plystrer og synger og aner fred og ingen fare. Det han
ikke vet er at det har foregått bjørnejakt i samme området, og ikke langt unna ligger
en skadeskutt bjørn og slikker sårene sine. Bjørnen hører og lukter personen som
nærmer seg. Bjørnen blir livredd. Sist han møtte en sånn skapning smalt det høyt og
gjorde kjempevondt. -Denne gangen må jeg forsvare meg bedre, tenkte bjørnen, og
brøler og styrter fram for å ta mennesket. Hvordan reagerer turgåeren? Hvordan bør
han reagere?
En skadeskutt bjørn kan være livsfarlig, for i en slik situasjon er det ikke sikkert den vil reagere
slik bjørner naturlig ville gjort, nemlig å stikke av når han hører en person som kommer
syngende. Hvis turgåeren har tid til det må han prøve alle tingene ovenfor; prate, rygge, se
underdanning ut. Snur ikke bjørnen må han da kaste seg ned på magen med hendene foldet
rundt nakken, ligge helt stille og ikke lage lyd uansett om bjørnen biter og romsterer borti deg.
Det er stor sjanse for at den vil trekke seg unna før den får gjort større skade.
En slik dramatisk situasjon som denne siste kan tilslutt gjøres til en liten lek:
Bjørnesisten. En elev er bjørn som skal prøve å ta resten ved å klappe dem på
skuldra. De som blir tatt står stille med hånden i været og må bli befridd av de andre.
Når den som er bjørn kommer etter deg kan du kaste deg ned på magen med
hendene bak nakken. Da får den ikke ta deg.