Østfolddis Hvem tror du at du er !?! Digitalt medlemsblad nr. 1 - februar 2011 INNHOLD: Windows-Hjørnet Har du krigsseilere i slekta Vi presenterer Håkon Viggo Hansen Svensk husförhörslängd Om å kombinere kilder side 2 side 4 side 6 side 10 side 12 Medlemsmøte Lørdag 12. februar 2011 kl. 11.00 - 13.00 på Bøndernes Hus i Råde. Georg Apenes kåserer over tema «Tanker rundt personvern». Se annonse side 12. Slektsgransking Kom-i-gang-kurs Lørdag 12. februar 2011 kl. 13.00 - 15.00 på Bøndernes Hus i Råde. Se annonse side 9. GODT NYTT SLEKTSFORSKERÅR! Av og til er det tvingende nødvendig å ta en pause fra lederverv og ansvar . Av årsaker jeg ikke går inn på her, var det nødvendig for meg å ta en «time out» i høst, og heldigvis var DIS-Østfold i den posisjon at vi hadde en glimrende nestleder i Ole Monsø, som tok over roret og loset foreningen og medlemsmøtene trygt og sikkert igjennom høsten 2010. Tusen takk for innsatsen, Ole. Nå gleder jeg meg over å være tilbake igjen. Og jeg gleder meg over å se på NRK’s TV serie «Hvem tror du at du er». Tidligere har jeg med stor interesse fulgt med i både de svenske og de amerikanske TV-seriene med samme tema, og gleder meg stort over at det også er laget en programserie der nordmenn finner ut hvem slekta er. Hvem tror du at du er? Det var nettopp dette spørsmålet som jeg selv grunnet over da jeg startet med min slektsgransking da jeg var ung. Hvem er jeg? Hvor stammer jeg fra. Hva bærer jeg med meg videre fra tidligere generasjoner, uten engang å tenke over hvorfor jeg er som jeg er? DIS-Norge sentralt har allerede merket at pågangen er stor både fra media og nye medlemmer. DIS-SørTrøndelag meldte om storinnrykk på medlemsmøtet i januar, vanligvis kommer ca. 50 personer på medlemsmøtene, på januarmøtet – etter Bjarne Brøndbos medvirkning i nevnte TV program - møtte 150 personer på medlemsmøtet! DIS-Østfold forventer også økende interesse rundt slektsforskning i kjølvannet av TV- serien, og har allerede før utgangen av årets første måned fått 13 nye medlemmer! Dessuten ser vi at mange har registrert seg som «gjester». En gjest er ikke medlem av foreningen, men får tilgang til å benytte seg av Slektsforum. Gjestene vil vi ta vare på, og de vil få innbydelse til vårt neste medlemsmøte. Vi inviterer derfor alle interesserte – nybegynnere eller ikke - til en slags «kick-off» etter medlemsmøtet 12. februar i Bøndenes hus i Råde. Først avholdes altså medlemsmøtet – med Georg Apenes som foredragsholder om personvern i Norge. Kl. 13 åpnes så dørene for alle som vil komme i gang med slektsgransking - helt gratis vil vi hjelpe nybegynnere med å starte opp å søke etter slekt. Dette er en utrolig givende og spennende hobby, som vi ikke bare håper og tror, men VET at mange vil ha glede av i mange år fremover. Kjenner DU noen som kunne tenke seg å starte med slektsgransking, så gjør oppmerksom på vårt tilbud 12. februar og inviter dem med på medlemsmøtet. Ta med den bærbare og kom! Dere kommer garantert ikke til å angre! Fortsatt godt slektsforskerår ønskes av Anne Marie Sandhaug Leder DIS-Østfold Windowshjørnet Miniprogrammer i Windows Ved OLE MONSØ I Windows 7 finner vi noe som heter og «miniprogrammer» og i Windows Vista, «sidepanel». Dette er små hjelpeprogrammer, som gir mulighet for en del ekstra informasjon om både maskinen, bildevisninger, og eksterne funksjoner. Både Vista og Win 7 kommer med et lite utvalg av miniprogrammer installert, men det er enda flere å finne på nett. Jeg vil her vise hvordan man går frem for å hente flere fra nett, i Windows 7, og hvordan de plasseres på skrivebordet. Først høyreklikker vi på et åpent felt på skrivebordet, og får opp en liten meny, hvor vi velgerå klikke på Miniprogrammer. Da får vi opp et nytt vindu, hvor det er noen få programmer. Fig. 1. Fig. 2 SIDE 2 Fig.1 Nede på høyre side, vinner vi en internettkobling, «Hent flere miniprogrammer på nett». Klikk på denne, og nettleseren din starter opp, og du kommer til denne siden: Fig. 2. Rull nedover, til du finner en tekst som sier «Skaff deg flere miniprogrammer til skrivebordet». Fig. 3. Klikk på teksten, nå kommer du til en side, hvor du kan velge språket du vil at programmet skal ha, samt kategori. Jeg har valgt Engelsk, og kategorien Teknisk, spesielt kult. Fig. 4. Under hvert miniprogram finnes knappen Last ned. Jeg velger å laste ned System Usage Meter, for å installere dette på skrivebordet. Det gir meg oversikt over hvordan pro- Fig. 3 ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Fig. 4 sessoren på maskinen jobber, og over hvor mye minne som er i bruk. Nytt vindu gir deg muligheten til å velge om du vil installere programmet, eller ikke. Fig. 5. Klikk på Installer, nå får du valget om du vil Kjøre eller Lagre det valgte programmet, jeg velger Kjør, nytt vindu, du får igjen valget om du vil installere eller ikke, igjen velger vi Installer, og miniprogrammet vises nå på skrivebordet. Ved å føre markøren over programmet, dukker det opp noen små ikoner på høyre side av programmmet, klikk og hold på det nederste av disse, og du kan dra programmet rundt på skrivebordet, og plassere det der du vil. Det greieste er å plassere det på sidene av skjermbildet, men dette velger enhver som de vil. De to andre ikonene som vises er for innstillinger av programmet, (en fastnøkkel) disse varierer fra pro- Fig. 5 Fig. 6 gram til program, samt ett kryss (X) som du kan bruke til å fjerne programmet med. Fig. 6. Selv om du sletter det fra skrivebordet, blir det likevel lagret i oversikten over miniprogrammer, slik at du kan hente det fram senere hvis du vil. ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Hvis det er noen som har ett ønske om ett eller annet som jeg bør gå gjennom her i denne spalten, så er det bare å sende meg en epost, adressen er: [email protected] SIDE 3 Har du krigsseilere i slekta? Av Anne Marie Sandhaug Det er et kjent fenomen at krigsseilerne i liten grad fortalte om sine opplevelser under krigen. Antagelig var det heller ikke mange som var interessert i å høre om deres bragder – det var ikke krigsseilerne som ble heltene i etterkrigstiden, det var noen helt andre. Derfor ble mange av historiene aldri fortalt, verken til nærmeste familie eller andre. Krigsseilernes historier forble lenge ukjente historier i Norgeshistorien. Kanskje var det derfor det gikk lang tid før jeg selv begynte å interessere meg for denne delen av historien til min far, Arve Iversen (1912-1986). Noe hadde jeg hørt; vage antydninger om torpederinger i Middelhavet, eventyrlige navn som Tobruk og Alexandria, Camp Norway, Lunenburg, Dumbarton – navn som jeg ikke forbandt med noe annet enn at jeg visste at min far hadde vært der. (Men han hadde vært så mange steder, han var sjømann i hele mitt unge liv, og hadde vært verden rundt flere ganger). Jeg har alltid visst at han ble torpedert under krigen. Men min far kom hjem fra krigen i live, han giftet seg og stiftet familie etter krigen, og for meg ble krigen noe som hadde skjedde for veldig, veldig lang tid siden. Nå som jeg har blitt godt voksen og fått et annet forhold til tid, forstår jeg hvor nær min egen tid dette egentlig hadde skjedd. Når jeg ble født var det fem år siden krigen sluttet, og for meg å tenke fem år tilbake i dag, det er som å tenke på forrige uke. Så fort går tiden. Allikevel hørte jeg aldri direkte at min far snakket om krigen. SIDE 4 De siste årene har min interesse for min fars opplevelser under krigen økt, og takket være en glimrende side på internett har jeg fått detaljkunnskap om min fars krigshistorie som ganske sikkert ville forblitt i mørket ,hadde det ikke vært dette nettstedet: www.warsailors.com er et nettsted som er laget av Siri Holm Lawson, som startet denne hjemmesiden for å fortelle om sin fars historie, i et forsøk på å lære litt mer om livet hans. Nettstedet har etter hvert utviklet seg til å ikke kun dreie seg om hennes fars historie, men om krigsseilere generelt, også utenlandske. P.g.a. økende antall henvendelser bestemte hun seg for å systematisere opplysningene hun etter hvert skaffet fram, bl.a. har hun laget en liste over ALLE norske skip som var i tjeneste i perioden 1939-1945, da hun merket at det var et stort behov og interesse for dette. Det finnes også lister over skipskonvoyene som gikk over Atlanterhavet, hvilke skip som deltok i hvilke konvoyer, hva som skjedde med konvoyene og de enkelte skip, navn på omkomne dersom konvoyen ble angrepet osv. osv. Her finner vi også noe hun kaller for Ships forum, forum for diskusjoner, Find old shipmates-forum, som er et forum for etterlysninger av skipskamerater. Og veldig viktig: Hun har en side for Krigsseilerhistorier, hvor hun legger inn personlige historier som er fortalt av andre. Som man skjønner, her ligger mange av de historiene vi ALDRI fikk høre av våre fedre – vi som hadde krigsseilerfedre. Nettstedet er lett å finne fram i, og det er alltid oppgående, og blir fort løpende oppdatert. Det som har interessert meg mest er skipslistene og krigsseilerhistoriene. Under skipslistene har jeg funnet bilder av skipene som min far seilte på under krigen, og under krigsseilerhistorier har jeg funnet hendelser som min far har vært med på samtidig og på samme tidspunkt som fortelleren av historien. Dette kan jeg bekrefte fordi jeg i gamle papirer har funnet min fars sjøfartsbok, så jeg vet til enhver tid hvilken båt han var på. Under lenka skipslister har Siri Holm Lawson også lagt ut skipenes «seilelister», dvs liste med datoer da skipet dro fra en havn og dato for når det ankom neste havn. På denne måten kan jeg følge min fars reiser fra dag 1 av krigen, og til han dro hjem fra krigen i 1945. Her er far – Arve Iversen – helt til venstre, sammen med to ukjente kamerater på ukjent sted. Det er bare helt fantastisk. Jeg vil vise et eksempel: I min fars sjøfartsbok står det at han 14.10.1941 mønstret på skipet M/S Harboe Jensen som motormann i New York, og avmønstret ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 19.05.1942 i Alexandria i Egypt. Noe mer om den saken sier ikke fars sjøfartsbok. Så går jeg inn på www.warsailors.com og får vite at mellom disse to datoene har grusomme ting skjedd med skipet M/S Harbo Jensen og dets mannskap. Jeg går inn på Master Index Norwegian ships og klikker på H. Alle skip med forboksaven H kommer opp, deriblandt Harboe Jensen. Jeg klikker videre, og kommer til en liste hvor det står at M/S Harboe Jensen ble bygd i Gøteborg 1929, med lenke videre til mer informasjon om skipets og mannskapets skjebne. Jeg klikker videre, og kommer til et flott bilde av skipet, vel verdt å ta vare på og presentere i min endelige historie om min far. Før jeg går løs på selve historien om båten og mannskapet, kommer jeg til lister over alle turene som dette skipet har gjort. Dette er fotografier av originaldokumentene som nå befinner seg i Riksarkivet. Listene inneholder avreisedato og -havn, ankomstdato og -havn, se bare her: Her kan jeg lese meg fram til at etter at far mønstret på i New York 14.10.41, gikk turen til St. Thomas hvor de ankom 25. oktober, samme dag dro de videre med kurs for Table Bay hvor de ankom 19. november, 22. November satte de til sjøs igjen med kurs for Aden, hvor de la til kai 7. desember. Tre dager senere dro de videre til Suez, og 22. desember ankom de Alexandria. 3. januar 1942 la de ut med kurs for Tobruk, hvor de ankom etter to dager. 5.januar dro de fra Tobruk, og la til havn i Benghazi 9. januar. 7. mars forlot de Tobruk i tau, og ankom Alexandria 9. mars. Dette er bare datoer og havnebyer, men en utrolig historie ligger mellom linjene her, og takket være nettstedet www.warsailors.com vet jeg nå detaljer om denne historien som antagelig aldri ville blitt kjent for meg og min familie ellers. Den dramatiske historien står å lese på nettstedet, jeg skal ikke gjenta den her. Men her fant jeg også noe annet viktig. En henvisning til en artikkel som skal ha stått på trykk i «Krigsseileren», et tidsskrift som for lengst er nedlagt. På Fredrikstad bibliotek fikk jeg hjelp av Liv Eldal til å bestille kopi av artikkelen fra Universtitetsbiblioteket, og det var et stort øyeblikk da jeg kunne lese historien om torpedering og bombing av skipet M/S Harboe Jensen som foregikk i februar 1942, et samtidig tidsvitne, en skipskamerat av min far hadde skrevet ned historien og sendt den inn til Krigsseileren. Takk til ham. M/S Harboe Jensen var opprinnelig en bananbåt, men ble utpekt til å ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 forsyne de beleirede byer Tobruk og Benghazi med nødvendig krigsmateriell, ammunisjon, flybensin på kanner, samt bomber og kanoner av ulike slag. Det sier seg selv at dette var farlig ferd. I korthet fortalte historien om gjentatte bombetokter over skipet, om torpederinger til havs, om ødeleggelser av skipet, redselen og motet til mannskapet, og om skipshunden Pettersen som lenge før et luftangrep fant sted, visste hva som skulle skje, og begynte å ule. Da forsto mannskapet at det var på tide å slå alarm. Det var dette min far lå og kjempet med om natten, da vi ungene våknet av skrik og fortvilte rop, han gjenopplevde i søvne det han hadde opplevd da skipet han jobbet og levde på, om igjen og om igjen ble bombet og torpedert, enten de lå ved havn eller var på det åpne havet. M/S Harboe Jensen lå lenge i havn i Alexandria og ventet på reparasjoner våren 1942. Denne våren mønstret min far av skuta, og påmønstret et skip som skulle til New York, og derfra gikk ferden til Camp Norway i Canada, for skytteropplæring for den Norske handelsflåten. Som man vil forstå ble det flere dramatiske historier etter dette. Men de ble aldri fortalt - av ham. SIDE 5 r Vi presentere me r våre medlem - i dag: o Håkon Vigg Hansen - Det er nok noe jeg forventer å lære i tiden fremover Tekst og foto: Kjell Lisland Hvis han kan få velge, så vil han si at han aldri har båret på noen pose, men du kan sikkert ha hørt han be om en «påsæ». Jeg har heller aldri «blåst på hønn», sier Håkon Viggo Hansen med stolt smil. Han har i sine 46 år vært stolt av dialekten og hjemstedet «Tørp i Børje». SIDE 6 Viggo begynte yrkeskarrieren som elektrikerlærling på Gressvik Elektriske i 1983. Han har fulgt firmaet gjennom navnbytter, oppkjøp, omstruktureringer, og syntes han har fått holdt på med det meste innefor elektrikerfaget. Nå har han begynt på omskolering siden knærne ikke lengre er helt med på laget. På fritiden, hvis han har mer igjen av den, er han speiderleder. - Når fikk du interessen for slektsforskning og hvordan ble den tent? - Mine foreldre og besteforeldre fikk barn som ganske så voksne. Jeg har hatt liten kontakt med mine bes- teforeldre. Min mors foreldre døde før jeg ble født. Så slektsgransking er min måte å bli kjent med slekta mi på. Nå er det av forskjellige årsaker vanskelig å få mer informasjon av de eldste. Det har blitt å spørre tanter og onkler. Kan nesten si at jeg har pumpa dem for familiehistorie. Mine tanter og onkel er alle mellom 80 og 94 år. Jeg har vært igjennom det meste nå, men det er veldig interessant å høre dem fortelle, sier han, for det er begrenset tid vi kan høre dem selv fortelle sine historier. Han har et familiemedlem som har ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 skrevet bok, dette er jo til stor hjelp og en kilde han vil stadig vil oppsøke. På fars-siden har jeg fått flere historier av Inger Thorbjørnsen i Borge Historielag. Det ble løsningen da forfedrene var så hemmelighetsfulle. Viggo har senere fått vite at det var mye på slutten av 1800tallet som ikke alle i familien var like stolte av. Noen ting ble det bare ikke snakket om på samme måte. Etter at historiene er blitt kjent, er det nå fullt ut akseptert i familien. - Forsker du bare på din egen slekt eller også på andres slekter? - Jeg har vurdert konas slekt, men der har jeg slitt med å komme i gang. Jeg har prøvd å få noe informasjon fra svigermor, men jeg kommer ikke ordentlig i gang med noe før jeg kommer inn i folketellingene og videre nedover på 1800tallet. Å starte med kirkebøkene, syntes jeg høres ut som en stor jobb. Egen slekt er hittil mer enn nok. Her vil jeg nok finne mer etter som arkivene blir tilgjengelige og Metodistkirken Norge også legger ut mer av sine arkiv. Jeg har forsøkt meg på kirkebøker i Oslo, og har oppdaget hvilke stor jobb det kan være. Jeg har vært heldig og funnet noen slektninger der. Jeg har også vært heldig med bruk av telefonkatalogen. - Har du annen form for granskning utenom reine slekta, eller samler du på noe annet? - Jeg har jo pappas gamle ski. Han ble født i 1923, så de må være fra rett før krigen. De har jeg tatt vare på og skal henges på veggen i kjelleren. Jeg har beholdt familiens fotoapparat. Det kan også være fra samme tiden. Og sammen med kameraet har det fulgt med en hel del fotografier. Jeg har funnet skipperpapirene til bestefaren min. Der kan jeg se når han var ute. Det er en helt klar sammenheng mellom når han var ute og seilte og når mine tanter og onkler kom til verden. Jeg fikk aldri møtt min bestefar, For tsetter neste side Viggo Hansens Billington-slekt Min mor er født Billington. Jeg fant en lapp etter bestefar. På den stod navnet på brødrene hans. Deriblant en som hadde flyttet til New Zealand. Jeg lurer på om flyttingen var mer eller mindre frivillig. Det var nok ikke så mye jobb å få i Fredrikstad på slutten av 1800-tallet. Familien Billington var jo sjøfolk, så det er mulig faren her hadde mer enn motivert dem til å ta en tur. Det er denne delen av familien jeg har sett mest på. Alle Billington i Norge har samme opphav. Familiens røtter er sporet opp helt til St. Thomas i Karibien. Vi vet at deres liv handlet mye om hverdager på noen sukkerplantasjer der. Deres sønn Jochum Staley Billington hadde egen skute, og ankom Kristiansand tidlig i 1770 åra. Han giftet seg med Anna Laurette Olsdatter Berg den 5. jan 1773. Paret fikk tvillinger og den ene av dem, Johan Christian, kom til slutt hit til Fredrikstad ca 1800, hvor han arbeidet som baker. Vi har noe dokumentasjon på at det har vært en hornblåser Billington i det militære ved Drøbak. Slekta har også på slutten av 1800-tallet eldre familiemedlemmer, da vi har funnet et par som feiret diamantbryllup. Da Isac Billington døde, mener jeg han var Fredrikstads eldste. Historien rundt ham er ganske artig. Jeg hadde et bilde av denne personen, men visste ikke hvem han var. Ikke før jeg kom til Anne Marit i Halden. Hun hadde likt bilde hvor det var notert baksiden at det var fra diamantbryllupet. Viggo avslører igjen at han er blant DIS yngre medlemsmasse når han sier at han er aktiv bruker av Facebook. Han har her en lukket gruppe der andre familiemedlemmer kan bli med. På denne siden er det foto av diamantbryllupet og mer informasjon om Billington of Norway. Denne siden har vært til stor hjelp og sporet mennesker i både Australia og USA slik at familien har vokst på denne måten.. Han er veldig nøye med hva han legger ut og gir fra seg av informasjon. Folk som gir oss informasjon, skal føle seg trygge på at den ikke blir misbrukt. Det bildet av nyere dato, som jeg har benyttet, er ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 av min bestefar. De som lever i dag har ingen forhold til mine andre gamle bilder. - Har de som du har fått kontakt med kunnet føres tilbake til dine røtter? Har dere blitt i slekt? - Ja, dette har vært så gøy, sier Viggo. De av Billington som har vært innom Norge, har vi på et eller annet sted funnet plass i vårt familietre som nå er kommet opp i 12 – 1300 personer. - Jeg svarte i fjor på en artikkel i ei Fredrikstad-avis om Billington. Det viste seg at det var familie fra USA. De har jeg nå fått kontakt med. Det finnes i tillegg flere Billingtonsider på nettet. Jeg la ut på Facebook noe om Billington på New Zealand, om at bestefars bror dro dit. Da fikk jeg respons fra ei jente på 17 år som bodde i Australia. Hun hadde fått høre at familien hennes kom i fra NZ, men opprinnelig fra Norge. Så viser det seg at foreldrene hadde flyttet og at faren hennes er tremenningen min. Så min mor har søskenbarn som lever på NZ. Med litt mer forskning har jeg funnet to forskjellige grener i Australia. Det er jo spennende når så nær slekt fremdeles er i live, og en tur til fremmede familiemedlemmer er ingen fremmed tanke. - Jeg har en notis fra bestefar om at den ene broren hans flyttet til USA. Årsaken var en farskapssak. Det er jo veldig spennende og gir hele slektshistorien mer farge selv om det ikke står så veldig mye på slike lapper. . Det står ikke noe om hvem dama erP Jeg har søkt litt og etterlyst der borte, men har ikke funnet ut annet enn at den første som ble hengt i USA, hadde samme navn, John Billington. Men det var litt lengre tilbake i tid. Jeg fikk noen henvisninger til avisartikler. Det var en John Billington som var slått ned og røva der borte. Det kan jo være en mulig tråd å følge. Slikt vet man jo aldri. Vanskelighetene med å finne han, er jo at han sikkert var sjømann. Han kan ha jobbet seg over og da vil jeg ikke finne han i noen passasjerlister, avslutter Viggo Hansen fra Borge. SIDE 7 siden han døde i januar og jeg er født i juni 1964. Jeg har funnet noen avistegninger som Pedro har. En avisartikkel fra 1950 sier han noe om ungdomstida si. Da han dro ut som førstereis: Opp igjennom Østersjøen, ute i 8 mnd, hjemme på førstegangstjeneste på fregatten «Kong Sverre». Slikt gjør meg jo nysgjerrig og gjorde at jeg måtte finne ut mer om denne skuta borte i Horten. «Kong Sverre» ble bygd i italiensk eik og sjøsatt i 1860 og innviet i 1864. På slutten av 1864 ble den tatt ut av drift igjen. Den var blitt utradert, da stålbåtene fikk sin entré. «Kong Sverre» ble liggende igjen i Horten hvor den ble benyttet for innlosjering for 800 mann. Vi ville nok si at det var kummerlige forhold der. Bestefar var også med om en kollisjon i Den Engelske Kanal. Der ble båten senere kondemnert. Han har vært med på forlis i Østersjøen og blåste på land under en orkan ved Adelaide i Australia. Når jeg finner utklipp om slike hendelser føler jeg at det blir belønning for graving i historien. måtte være noe for meg. Det tok litt tid, men jeg ble medlem fra april 2010 og var på mitt første møte nå rett før jul. - Hvordan har DIS hjulpet deg? - Jeg har nok vært litt anonym ennå. Jeg kan nok ikke si at verken DIS eller jeg har hatt det store utbytte av mitt medlemskap ennå. Jeg ser på disnorge.no at det er mye jeg ennå ikke har utforsket på deres sider. - Jeg benytter ikke ord som umulig, bare ukjente muligheter. Det som startet noe av interessen, var at jeg fant en del bilder om Billington i Halden og i Fredrikstad. Da jeg så noen av bildene, mente jeg at her må det da være en link, men hvor var den? Den ble etter hvert funnet. Senere har jeg snubla over en Sverre Bolstad som har gitt ut en slektsbok om Billington. Den er fra historien før Digitalarkivets tid og inneholdt så mye at jeg har benyttet flere deler av den som grunnlag for videre forskning. Vi har også funnet noen uoverensstemmelser der. (Se egen artikkel på forrige side). Vi spør om Viggo snart har nok stoff til egen bok? Han smiler igjen og svarer at det nok kan bli mulighet for en videreføring av den første utgaven. Vi har kopi av skiftepapirene etter den første Billington fra slutten av 1770 og mer om Billington som har levd i Fredrikstad, legger han også til. - Vært med i DIS lenge? - Steinar Heidenberg introduserte meg for DIS. Han hørte om min interesse for slekt og mente at dette SIDE 8 at vi lettere kommer i gang i arkivene og med tiden bakover. Vend på bildene og se etter tekst. Da kan du senere komme over annen informasjon som kan benyttes sammen med bildene og alt sammen blir mye mer interessant. Viggo forteller at han har skannet flere familiealbum og innholdet fra noen skoesker. Mange bilder er i dag bare flotte, og hittil mangler mange navn. Allikevel, jeg kan jo ikke kaste dem, da slik informasjon kan komme senere. - Har du eget slagord i med eller motgang? Viggo har ingen klare slagord, eller uttrykk, men kjenner at han blir mer motivert enn motløs når det butter i mot. Han benytter ikke ord som umulig, bare ukjente muligheter. Det kan kanskje føre til at alt blir lagt til side en tid, men så er det frem igjen for å finne disse nye, ukjente muligheter. - Jeg benytter jeg Legacy som jeg føler fungerer mer etter hensikten. Til sammen er det nå blitt registrert ca. 1200 personer i databasen. Viggo Hansen ser ikke egoistisk på det å drive med slektsforskning. Ei heller på alt han har klart å samle sammen. Han deler det gjerne med andre. Alt sammen deler jeg med familien, sier han. - Det er bedre at søsken og noen andre har disse filene enn at jeg skal holde alt for meg selv. Det samme tenker jeg om fotografier. Jeg opplevde en inspirerende time sammen med Viggo som er stolt av slekta og snakker om den med smittsom glede. Raus og godhjerta, vil nok mange ha sagt som kjenner Håkon Viggo Hansen fra Borge. Vidar Hansen Det blir spennende å bli bedre kjent der. Jeg ser etter måter å bli litt mer systematisk i mine søk i arkivene. Det er nok noe jeg forventer å lære i tiden fremover. Jeg tenker litt mer spesifikt i forhold til henvisninger i kilder. Jeg trenger et bedre system for å verifisere min informasjon og ikke bare finne den. Vi spør om han har permer og utskrifter av sine funn, men Håkon Viggo avslører ennå en gang at han er av den moderne typen. Jeg leter på nettet, gjør digitale funn, kopierer dem og lagrer alt på harddisken. Det har vært veldig greit i møte med de andre i slekta. Digital informasjon deles verden rundt. - Hvilke kilder på netter bruker du mest? - Jeg har stor hjelp av sidene til digitalarkivet.no og folketellingene, men syntes at tiden mellom 1801 og 1865 har vært en utfordring. Her har det skjedd mye så det blir til å bla i kirkebøker. Her har jeg kanskje vært heldig, da jeg ofte har vært på leting etter en stor B for Billington. Jeg har også lagt inn søk på genealogi.no og fått svar i fra USA. Viggo er medlem av Facebook med egen gruppe. Billington of Norway. Han er også medlem og abonnerer på andre sider, som genforum.genealogy.com geni.com/home Andre tips: Snakk med de eldste. All informasjonen vi kan skaffe oss i dag med muntlig overlevering, gjør Da jeg for en tid tilbake kjøpte meg snekke, hadde forrige eierne kalt den «Trulte». Det navnet likte familien så godt, at vi fortsatte å kalle jeg den for «Trulte». Nå, før vi solgte den, malte vi den hvit. Dette var før vi visste at vi hadde gjentatt en historie som min bestefar og hans bror hadde gjort før oss. De hadde også hatt ei hvitmalt snekke de kalt «Trulte». e-postadressen er: [email protected] ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Slektsforskning Kom-i-gang-kurs Lørdag den 12. februar kl. 1300 - 1500 i Bøndernes hus i Råde (Karlshuskrysset) Alle er velkommen, og kurset er gratis. Vi oppfordrer til å ta med egen PC (ingen betingelse for deltagelse) , og har man noen opplysninger om slekta så er det fint, men selvsagt heller ingen betingelse. I forkant av «kom- i gang-kurset» har DIS-Østfold medlemsmøte samme sted, samme dag, altså Bøndernes hus i Råde 12.februar kl. 11 – starter medlemsmøtet. Foredragsholder denne dagen er Georg Apenes, som vil snakke om personvern. Vi har et veldig sterkt personvern i Norge. Mange slektsgranskere har som mål å publisere sitt slekts- stoff, og dette inneholder ofte informasjon om nålevende slekt. Her kommer personvernet inn i bildet, og da må vi vite litt om hvilke lover og regler som gjelder, slik at vi holder oss innenfor regelverket når vi publiserer slektsboka vår. Har man lyst til å høre på Georg Apenes FØR man setter i gang med kom-i-gang-kurset så er man selvsagt velkommen til dette også. Ta en titt innom våre hjemmesider: http://of.disnorge.no for mer informasjon om slektsforskning, og DIS-Norges hjemmesider: www.disnorge.no Med vennlig hilsen for styret i DIS-Østfold Til våre medlemmer Etter innføringen av nytt medlemssystem, hvor kontingentkravet blir sendt ut på epost, viser det seg at det nok er mange som har oversett dette, og står i ferd med å bli utmeldt av DIS-Norge. Vi ber dere derfor å sjekke om dere har betalt kontingenten. Hvis du ikke har gjort dette, og fortsatt ønsker å beholde medlemskapet, har du fortsatt muligheten til å ordne dette. Du kan da ta kontakt evt. på møtet, og få en giro av oss, eller du kan ordne det selv, ved å sette pengene inn på bankkonto 7874.05.33125. Er du usikker på om du har betalt kontingenten, kan du ta kontakt med DIS-Norge’s kontor på tlf. 22 33 30 30, mandag til fredag, fra kl. 09.00 – 15.00, eller via epost: [email protected] Vi håper at du fortsatt vil være medlem hos oss. Med vennlig hilsen Styret i DIS-Østfold ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Gjør Windows 7 til en fryd å jobbe med Kalender triks Visste du at det bak klokken i systemfeltet på menylinen, nederst til høyre i Windows Vista, skjuler seg en kalender? Ofte åpner vi gjerne Outlook eller et annet kalenderprogram for å finne ut hvilken dato neste mandag er eller hvilken dag julaften faller på i år. Ved å holde musepekeren over klokken får du vite hvilken dag og dato det er i dag. Klikker du på klokken får du opp en kalender og en analog klokke. To piler tar deg fram eller bakover i kalenderen. Skal du raskt gå til en annen måned kan du bare klikke på månedsnavnet på kalenderen. Da rykker du et hakk ut og ser alle året måneder. Klikker du en gang til får du årstall og klikker du en gang til får du hvert tiår. Det gjør det enkelt å finne ut at nyttårsaften i 2099 er en torsdag og at det er optimalt i forhold til å maksimere ferien. Tåler min PC W indows 7? Har du en PC med Vista i dag, kan du høyst sannsynlig oppgradere til Windows 7. Vær oppmerksom på at det ikke er alltid like lett å oppgradere som å gå for en ny fullversjon og starte med «blanke ark». Men hvordan vet du om PC-en din er klar for Windows 7? Enkelt. Gå til denne nettadressen: http://www.microsoft.com/window s/windows-7/get/upgrade-advisor.aspx. Der finner du et lite program som du kan laste ned og som sjekker om PC-en din er klar for Windows 7. SIDE 9 Svensk husförhörslängd och lite till Av Susann Sannefjäll I Sverige har vi något som heter husförhörslängd, det är en kyrkobok med uppgifter om alla personer i församlingen. Syftet med en husförhörslängd var att föra en så noggrann bok som möjligt över bland annat församlingens katekeskunskaper, nattvardsbesök och läskunnighet på så sätt hade prästen kontroll på församlingsborna. gårdarna/torpen, det står familjemedlemmarnas namn, födelseort, år och datum. Fadern i familjen står alltid överst, sedan modern och barnen. I husförhörslängder längre tillbaka i tiden så står pojkarna först och sedan kommer flickorna. Fanns det drängar och pigor så står de efter den familjen som man arbetade hos, om man hade andra familjemedlemmar boende hos sig står det också angivit som till exempel, syster, svåger, moder, svärmoder. När du ser ett namn som är struket så har personen kanske avlidit, då står det oftast det datum man avlidit, man har kanske flyttat inom socknen och då står det till vilken sida i husförhörslängden eller så kanske det enbart står gårdsnamnet. Personen kan även ha flyttat utomlands, till exempel till Norge eller Amerika då står det även datum och vilket nummer på flyttattesten man fick, detta bör dock kollas i utflyttningslängden som finns. Ibland kan det vara en fel hänvisning som står i husförhörslängden, till exempel en flyttning inom församlingen. Man kan vara struken ur husförhörslängden utan någon förklaring/hänvisning. När detta sker är det bara att börja gå igenom aktuell husförhörslängd sida för sida, man får titta i utflyttningslängden, dödboken även vigselboken kan vara bra att läsa. Finns även ett fält i husförhören med särskilda noteringar och där kan det stå information som man kan ha nytta av. För egen del så har jag en del som det står «vistas i Norge» på, men jag kan inte hitta dem som utflyttade i utflyttningslängden och någon annan notering i andra husförhören hittar jag inte Jag har vid mina egna släktingars namn sett att prästen till exempel har efter deras namn skrivit kan ingenting, idiot, dövstum och så vidare. En husförhörslängd omfattar ungefär fem år. Husförhören förs rote för rote/gård för gård. Att hitta i en husförhörslängd är egentligen inte så svårt eftersom det allt som oftast finns ett ort/gårdsregister i varje husförhörslängd. Detta register hittar man antingen i början eller i slutet av boken och är för det mesta i bokstavsordning. De husförhörslängder som gäller för städer står i hus och roteordning. I husförhörslängden kan man läsa vilka familjer som bodde på de olika SIDE 10 Svarteborg-AI-9, 1826-1830, bild 15, side 15. ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Svarteborg-AI-15, 1861-1868, bild 16, side 12. heller. Förmodligen har de inte meddelat när de flyttade men det kan i husförhörslängder längre fram stå uppgifter om när de har lämnat Sverige. Jag tycker att husförhörslängderna är väldigt bra, eftersom man kan följa hela familjer mycket bra och är man i en bok som prästen har skrivit mycket annan information, ja då njuter i alla fall jag extra mycket. Husförhörslängderna upphörde runt 1895, då kom istället församlingsböckerna, och dessa är uppbyggda i stort sett på samma sätt som husförhörslängderna. I församlingsböckerna så är det inte alltid det finns något ort/gårdsregister vilket i säg inte gör så mycket eftersom man vid denna tid skrev gårdarna i bokstavsordning. Varje kyrkbok i Sverige har en företeckning, här nedan anger jag de som är viktigast att hålla ordning på när man skall släktforska i Sverige. AI B C D Husförhörslängder In och Utflyttningslängder Födelse och Dopböcker Konfirmations och Kommunionböcker DI Konfirmationsböcker DII Kommunionböcker (nattvardsgäster) E Lysning och Vigselböcker F Död och Begravningsböcker För att få reda på vilka böcker som finns från en enskild församling kan man bland annat söka på, Nationell ArkivDatabas, www.nad.ra.se/ När jag själv började släktforska så tyckte jag att C-böckerna var väldigt komplicerade och orsaken till det är att i födelseboken finns det även Lysning-Vigselbok och Död-Begravningsbok. Oftast så finns det register i början av boken som talar om vilka sidor de olika böckerna börjar, på senare tid finns det en bok av varje. Födelseboken är uppställd år för år, man ser födelsedatum, dop datum, föräldrarnas namn, födelseplatsen, faddrar. Det förekommer felaktigheter, till exempel kan det stå ett födelsedatum i husförhörslängden men i själva födelseboken är det ett annat datum. Jag har själv sett hur personer från en husförhörslängd till en annan får fel födelsedatum, i vissa fall har det felaktiga datumet följt personen hela livet ut. Även efternamn kan vara felaktiga, Johansdotter kan bli Johannesdotter och så vidare. Ju äldre böckerna är desto osäkrare blir uppgifterna. I Lysning-Vigselboken så skriver man i kronologisk följd, antingen efter första lysningsdag eller så efter vigseldag. Som grund för vigselboken fanns intyg av olika slag, bland annat bevis för att inget hinder förelåg för äktenskap. I vigselboken hittar man uppgifter om brudparets namn, var man ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 bodde, ålder, vigselförättare. Det kan även finnas särskild lysning- och vigselbilagor. En sådan bilaga kan till exempel vara Kungl Maj:ts tillstånd till äktenskap, man skrev även till «kungs» om man var under 18 år, åtminstone gjorde man det i min släkt. Kan även finnas intyg om någon änka eller änkeman inte kunde gifta sig förrän arvskifte ägt rum efter tidigare äktenskap. Dödboken förs i kronologisk ordning efter död eller begravningsdagar. Man skriver den dödes namn, var man bodde, ålder och dödsorsak. Ibland kan även föräldrars namn vara med om det rör sig om barn som avlider. I födelse, vigsel och dödbok från mitten av 1860 och framåt så står det, dock inte alltid, vilken sida i husförhörslängden man kan hitta personen i fråga. I förra numret av Østfolddis skrev jag lite om vilka olika cd skivor som finns, dessa gör att man kan hitta mycket information om personer som idag lever eller nyligen har avlidit. För någon vecka sedan fick jag den nyaste cd skivan, Sveriges Befolkning 1990. En CD-skiva som innhåller precis samma information om de tidigare befolkningsskivorna, nu har det dock utökats med bland annat information om när personer har gift sig, vilket jag tycker är oerhört värdefullt. /Susann SIDE 11 Om å kombinere kilder og søkemuligheter på nettet De skannede kirkebøkene i Digitalarkivet er en fantastisk kilde for oss slektsgranskere. De er enkle å bruke, vi kan enkelt forstørre til diverse størrelser for bedre å kunne lese skriften, og det er enkelt å lagre et bilde av en kirkebokside på vår egen PC dersom vi skulle ønske det, og hente det opp i et fotoredigeringsprogram, og det er enkelt å ta en utskrift, dersom det skulle trenges. Men i likhet med den gang vi satt og rullet mikrofilm, må vi fortsatt lete, og lete og atter lete – etter de vi søker. Bare en liten brøkdel av alle kirkebøkene er registrert i databaser og dermed søkbare. Så vi fortsetter å bla side opp og side ned i kirkebøkene. Men det finnes snarveier. Det er ikke alltid vi får treff, men rimelig ofte – i hvert fall ofte nok til å forsøke dette igjen og igjen. Det jeg tenker på er mormonernes Familysearch-databaser. Ved å kombinere et søk her med de skannede kirkebøkene, kan det ta bare noen få sekunder (ok – minutter da) å finne det vi er på jakt etter. Et eksempel: En dåp i Skjeberg ca. 1845. Barnets og foreldrenes navn står klart å lese. Så var det fadderne da. Her var det litt mer utydelig skrift, og hvem var så disse fadderne? Var det slektninger eller bare naboer og bekjente? To av fadderne, en mann og en kone, hadde samme gårdsnavn bak patronymikonet. Disse ble da antatt å være mann og kone, men hvem var de? Er de muligens barnets besteforeldre (morsforeldre)? – dersom det er tilfelle, ledes vi enda en generasjon bakover i slekten. Kjapt søkte jeg opp familysearchdatabasen på internett, skrev inn for- Medlemsmøte Det minnes om vårt medlemsmøte førstkommende lørdag den 12. februar 2011 kl. 11.00 – 13.00 i Bøndernes hus, Råde. Georg Apenes vil foredra om «Tanker r undt per sonver n» Nye og «gamle» medlemmer ønskes velkommen til et hyggelig møte. Inngangspenger kr. 50.- som inkluderer fersk kringle og kaffe. Det blir loddsalg. Håper å se deg på lørdag. Du er hjertelig velkommen! PS. Fra kl 1300 -1500 holder vi et møte for nybegynnere og andre interesserte. DIS-Østfold SIDE 12 eldrenes navn, fylke og søkte på vielse. Ett sekund senere hadde jeg dato, årstall og sted for vielsen. Like kjapt slo jeg opp på den aktuelle kirkeboksiden, der sto vielsen selvsagt, og brudeparets foreldre og gårdsnavn stemte på en prikk med det fadderparet som vi hadde en mistanke om kanskje kunne være barnets besteforeldre. I dette tilfelle tok det ikke mange sekundene å komme enda en generasjon bakover i slekta. Jeg innser at man ikke alltid er så heldig, for familysearchdatabasen er ufullstendig, og det forekommer en del feil der. Men ofte er det hjelp å få der, og det er et godt tips å ta med seg – det er tidsbesparende og man kan faktisk komme flere generasjoner bakover i tid hvis man er riktig heldig. Men husk: Sjekk alltid originalkilden (kirkeboka) for de opplysningene du finner. Anne Marie DIS-Nor ge har gleden av å formidle til dere en rekke spesialtilbud på «varer og tjenester med slekts- eller datafaglig relevans» fra et økende antall leverandører. Medlemstilbudene presenteres på DIS-Norges webside. Menyvalget DISbutikk. Som DIS-medlem må du for å oppnå det aktuelle tilbudet oppgi ditt medlemsnummer eller dokumentere ditt medlemskap i DIS-Norge. Hvordan dette skal skje i praksis vil variere fra leverandør til leverandør. Medlemstilbudene skal ikke bare være et resultat av styrets eller Internett-utvalgets arbeid eller direkte henvendelser fra leverandører. Også dere medlemmer oppfordres til å skaffe til veie slike tilbud! Alle priser er inklusiv moms dersom ikke annet er spesielt oppgitt. Informasjon om hvordan komme i kontakt med DIS-kontoret finner du på websiden. ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Nye medlemmer i DIS-Østfold Ebba Henny Skogstad, 1890 Rakkestad Svein Sandbugt, 1581 Rygge Eva Bakkehauge, 1613 Fredrikstad Karin Haugen, 1712 Grålum Ulf Magnussen, 1820 Spydeberg John Kristoffersen, 1614 Fredrikstad Trond-Leon Hystad, 1721 Sarpsborg Siri Gabrielsen, 1655 Sellebakk Jan Eskild Jensen, 1792 Tistedal Thore Gundrosen, 1613 Fredrikstad Anders Thorheim, 1531 Moss Bjarne Jørgen Pedersen, 1512 Moss Bjørn Hagman, 1560 Larkollen Tom Olsen, 1726 Sarpsborg Bjørn Christian Jordfald, 1570 Dilling John Olav Aarum, 1659 Torp Roy-Victor Olsen, 1769 Halden Arne E. Berg, 1597 Moss Martin Andersen, 1667 Rolvsøy Heidi Berger, 1570 Dilling Jan Petter Ekholt, Alicante Inger-Lisbeth Friberg, 1783 Halden Eldbjørg Giske, 1516 Moss Espen Ulrik Gundersen, 1621 Gressvik Ingeborg Harr Hansen, 1684 Vesterøy May Helene Alstad Hansen, 1825 Tomter Ingvild Heidenberg, 1605 Fredrikstad Gerd Heimseter, 1850 Mysen Herman Helle, 1738 Borgenhaugen John Hesselberg, 1820 Spydeberg Per Anders Holstad, 1781 Halden Sverre Andreas Waldal Iversen, 1580 Rygge Kristina Jensen, 1606 Fredrikstad Leif Erik Johannessen, 1771 Halden Silje Johansen, 1630 Gamle Fredrikstad Jack H. Kehus, 1870 Ørje Jomar Kuvås, 1533 Moss Rosa May-Britt Lerjemark, 1779 Halden Nina Kristin Nordhavn Kilen, 1798 Aremark Bjørn Erik Norman, 1524 Moss Kåre Birger Ohnstad, 1730 Sarpsborg Turid Synnøve Olsen Paulsen, 1815 Askim Jan Arild Strømstad, 1679 Kråkerøy ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011 Vår nye hjemmeside DIS-Østfold har nylig introldusert sin ny hjemmeside. Det ble tidligere vedtatt i DISNorge at alle lokallagenes hjemmesider skulle ha samme design og noen felles menyer. Slik at vi da blir ført over på DISNorges hjemmeside. Dette kan i begynnelsen virke litt forvirrende, men når vi lærer siden å kjenne er det ikke noe problem. Målet med omleggingen er at alle lagene blir gjenkjennelige og nye brukere blir bevisst på at laget er med i en landsomfattende organisasjon som steller med slektsforskning og datamaskiner. Mange felles lenker blir nå enklere å kjenne igjen for brukerne og enklere å drifte for de som jobber med det. Med dette samarbeidet mellom DIS-Norge og lagene hindres vi ikke i å prege vår side med eget innhold. Vi har blant annet en lenke til medlemmers private hjemmesider, så her oppfordrer vi våre medlemmer å komme med kompletteringer eller forslag til saker de synes bør være med. Vi trenger også tips fra brukerne om ting som skjer rundt i fylket vedrørende vår felles hobby. Ole Monsø er den rette mann å kontakte i så måte. Han har første hånds kunnskap om oppbyggingen av den nye sida og hans oppgave er å vedlikeholde sida og fylle på med nyheter. [email protected] Nye kirkebøker er nå lagt ut på Digitalarkivet: Følgende 4 kirkebokslister for Østfold er lagt ut i Digitalarkivet i dag: Hvaler MINI 7, 1864-1878 begravede Hvaler MINI 7, 1864-1878 dødfødte Fredrikstad MINI 3, 18051816 døpte Glemmen MINI 3, 1804-1815 konfirmerte SIDE 13 STYRET Leder: Anne Marie Sandhaug, Nabbetorpvn. 29A, 1632 Gamle Fredrikstad Tlf. 90 07 03 64 E-post: [email protected] Nestleder: Ole Eddy Monsø, Løkkebråtveien 3, 1738 Borgenhaugen Tlf. 69 70 33 20 E-post: [email protected] Kasserer: Dagfinn Ugelstad Larsen, Sarpsborgveien 68, 1640 Råde Tlf. 69 28 11 16 E-post: [email protected] Sekretær: Peter Elias Sæter, Løvli Terrasse 24, 1639 Gml. Fredrikstad Tlf. 69 32 06 44 E-post: [email protected] Styremedlem: Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf. 911 35 151 E-post: [email protected] Varamedlem: Kjell Lisland, Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss Tlf. 69 25 25 52 E-post: [email protected] Varamedlem: Inger Johanne Øra, Rørvikvn 44, 1560 Larkollen Tlf. 69 26 33 21 E-post: [email protected] Redaktør for Østfolddis: Odd Marthinsen (Foto: Odd Marthinsen)