1. No category

DIS-Østfold
Østfolddis
Digitalt medlemsblad, nr. 1 - juni 2015
Av innholdet:
Ærespris
Hva jeg skulle ønske jeg visste
Bilder og negativer
Gedcom
(Illustrasjonsfoto: Odd Marthinsen)
Leder
Sesongens siste møter er forlengst over og sommeren er godt
igang. Det har vært en begivenhetsrik sesong, aldri har DISØstfold arrangert så mange møter
og kurs.
Vi prøvde oss fram med “brukergrupper” i MyHeritage og i Legacy.
Legacy-gruppe ble startet i Mysen,
i Moss og på RAM. Behovet viser
seg å være til stede - komme
sammen på en uformell måte uten
foredragsholder, bare diskutere og
lære av hverandre.
Gledelig at DIS-Mysen har opprettet samarbeid med Askim Historielag. De skal arrangere
slektskurs sammen og vi får
tilgang til kilder for digitalisering
og offentliggjøring på våre hjemmesider.
Vi må også nevne vårt kurs på
RAM i høst hvor grunnleggende
opplæring i gotisk håndskrift står
på programmet. Vi har store forventninger til dette kurset.
er rette person. Hun presenterte
seg på vårens tillitsmannskonferanse og tillitsmenn fra land og
strand fikk hilst på henne. Hun
gjorde et ubetinget godt inntrykk.
Veien videre for DIS-Norge blir
spennende. - Velkommen skal du
være, Anne!
Odd Mar thinsen,
leder av DIS-Østfold og
redaktør av ØstfoldDIS
varamedlem, Randi Skjeltorp
Andresen kom inn, Liv Berger
rykket opp og overtok som kasserer etter Jan Moen som ønsket
å gå ut av styret. Nå er det seks
kvinner og to menn i styret, det er
trivelig.
På høsten i fjor utlyste vi en liten
gotisk håndskrift test her i Østfolddis, som ble sendt ut til over
600 medlemmer. Vi ble veldig
skuffet når bare to svar innkom Inger Jorunn Andreassen og Ellen
Nordgård-Hansen, begge riktig besvart. Ved trekning vant Ellen som
får en bokpremie tilsendt.
Her er riktig løsning: “aarvaagen
blank central doven erfaren falsk
grøn haard ivrig jordisk kostbar
lastet morsom nidkjær oplagt
pløiet quindelig rund stump tapper
ussel vakker yndig zittrende
ærværdig ødsel”.
På årsmøte i år fikk vi et nytt
DIS-Norge har ansatt ny generalsekretær ved kontoret i Oslo. Det
var Anne Schiøtz som fikk denne
viktige jobben. Alt tyder på at hun
DIS-Norges nye generalsekretær
Anne Schiøtz, her sammen med Odd
Mar thinsen, leder i DIS-Østfold.
Nyvalgt styre i DIS-Østfold: F.v. Henning Pytterud, Odd Marthinsen, Jorunn
Thoresen, Cathrine Apelseth- Aanensen, Laila Synnøve Storli, Liv Berger,
Randi Skjeltorp Andresen og Kari Markrud Schiøtz
2
God sommer alle sammen!
ØstfoldDIS - 1 / 2015
Fulltegnede kurs
Sesongens kurs gikk på RAM og i Mysen
DIS-Østfold inviterte til Nybegynnerkurs i Mysen og
Slektsforskerkurs trinn 2 på
RAM. Påmeldingene har
strømmet inn. Mysen-kurset
var fulltegnet med 19
deltagere og RAM-kurset har
hele 40 påmeldinger med
plass til 25. Der for vil vi kjøre
samme kurs i januar/februar.
Det er hyggelig med god respons!
Vil du ha
grunnleggende
opplæring i
gotisk håndskrift?
Se kursinnbydelse side 15.
ØstfoldDIS - 1 / 2015
DIS-Mysen samarbeider med
Askim Historielag om grunnkurs
Samarbeid med historielagene er
et vedtatt mål for DIS-Østfold.
Der for var styret fornøyd da
Henning Pytterud, som leder
lokallaget DIS-Mysen, etabler te
kontakt med Askim Historielag.
Blant annet ble resultatet et samarbeid om å arrangere et grunnkurs i slektsgransking i Askim.
Det vil gå over tre kvelder og
starter 24. september.
Det vil bli sendt ut innbydelse til
medlemmer av Askim Historielag
og DIS-Mysen. Selvfølgelig kan
også ikkemedlemmer delta. Så
følg med på hjemmesida til DISØstfold.
3
- Hva jeg skulle ønske jeg visste før
jeg begynte med slektsforskning
Da jeg begynte å føre slekten min
inn på PC, var det visse praktiske
og metodiske ting jeg skulle ønske
jeg visste eller hadde bestemt
meg for på forhånd. Der for er det
blitt litt av hver t når det gjaldt
skrivemåter, kilder, stedsnavn osv.
i min slektsdatabase. Hel digvis
var det visse ting jeg hadde
bestemt meg for på forhånd, men
eller s så prøver jeg å r ydde og
strøml injeforme min slektsforskning til det jeg nå har bestemt
meg for. Dette tar veldig lang tid
og det er ikke sikker t jeg kommer
i mål heller.
Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller
som nettopp har begynt, til å
bestemme seg for en del ting på
forhånd. Uansett om du har holdt
på en stund også (slik som jeg
hadde gjort), kan du fremdeles
gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp
en del punkter som bør tenkes
gjennom på forhånd før du starter
på slektsforskningen din eller før
du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er
også veldig viktige hvis du f.eks.
skal skrive en slektsbok en gang.
Disse rådene er bare føringer i
tråd med god slektsforskerskikk,
da det til slutt er du selv som
bestemmer.
Hva skal jeg forske på?
Ved at du velger hva du skal forske
på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra
begynnelsen av.
Mitt hovedvalg har vært å forske
på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg
synes det er mer enn nok. Jeg er
ikke helt konsekvent her, fordi jeg
4
Av
Cathrine
ApelsethAanensen,
nestleder i
DIS-Østfold
Foto: Odd Marthinsen
bl.a ønsker å skrive en slektsbok
og må da ta med flere etterkommere av mine forfedre. Dette er
mitt valg.
Andre velger å ta med barn av
søsken også, eller de velger å ta
med så mye som mulig de finner
av slekten. Alle sidegrener, barn
og deres etterkommere også.
(Jeg tar av meg hatten for disse
menneskene, fordi jeg hadde blitt
litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.)
- Ved at du
bestemmer deg
på forhånd
slipper du mye
unødvendig rot,
oppdateringer,
leting og r ydding
i slektstreet ditt
og i slektsforskningen din.
Hva velger du å forske på?
Direkte aner med barn.
Direkte aner med barn og deres
ektefeller.
Direkte aner med barn, deres
ektefeller og barn.
Overnevnte med visse utvalgte
sidegrener.
Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på
sidegrenene mine – alt skal med.
Hvilket slektsprogram skal jeg
bruke?
En god oversikt med omtale av
slektsprogrammer finner du på
denne linken:
http://www.slekt.no/index.php/
dataprogram/index/C5
(www.slekt.no)
Innføring av navn
Damer registreres med pikenavn.
I slektsforskning så registreres
damer kun med pikenavn dvs. det
navnet hun brukte før hun giftet
seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert
med det navnet jeg er født med –
dvs Jonsen. Jeg har vært gift en
gang før og da het jeg –Wold. Så
alle andre navn jeg har hatt etter
jeg ble gift er registrert i mitt
slektsprogram under alternative
navn.
Patronymikon - Knutsen, Johnsen,
Johnsdatter osv. og gårdsnavn.
I eldre tider så hadde både menn
og kvinner patronymikon (frem til
det 1900. århundret og noen
steder til helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), det består av fars navn etterfulgt av -sen
eller - datter. Dette er svært heldig
her i Norge fordi da vet vi hva far
het. Så det vil vi ha med.
Gårdsnavnet var også gjerne med
i navnet.
John Knutsen Rotøy - er et eksempel.
ØstfoldDIS - 1 / 2015
John skal stå under fornavn. Men
hvor skal Knutsen stå. Her er det
forskjellige meninger og noen har
det etter fornavnet, mens andre
har det foran gårdsnavnet. Jeg har
valgt det siste.
Alternativ 1.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen Rotøy.
Denne John Knutsen Rotøy bodde
senere på flere gårder og da het
han han John Knutsen Mæle, og
John Knutsen Aure. Jeg velger
konsekvent den gården han ble
født på som en del av etternavnet.
Men fyller inn gårdene- Mæle og
gården -Aure, under - bopel
(Legacy) i notater, eller som alternative navn.
Alternativ 2.:
Fornavn: John
Etternavn: Knutsen
Og fyller deretter ut Rotøy, Aure,
Møre og Romsdal etter dato født.
Dvs. gårdsnavn som stedsnavn.
Hadde jeg vært helt konsekvent
så hadde jeg kanskje også kun
satt gård som etternavn for å lette
søket på gården en person var
født:
Alternativ 3:
Fornavn: John Knutsen
Etternavn: Rotøy
Familienavn
Hvis jeg har slekt med familienavn
som -Munch, - Falch etc. så beholder jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene.
F.eks. John (sønn av Knut) Falch.
Jeg har da valgt å sette det slik for
å kunne lette søkingen:
Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha
med selv om de har et fint etter-
ØstfoldDIS - 1 / 2015
??
Noen valg bør du ta når du star ter din slektsforskning, - da blir registreringen
enklere og mer strukturert. - Og du slipper mange endringer senere.
navn, for å vite hvem far er.)
Etternavn: Falch
Her har jeg ikke med gårdsnavnet,
Det har jeg kun i stedsangivelsen
etter fødselsdato.
Jeg har t.o.m en «fin» slekt som
het Ellingsen i flere generasjoner
selv om de var sønn av en Abel.
Da følger jeg det som er overfor.
Igjen og dette kan jeg ikke
presisere nok. Du må selv velge
hvilke av disse alternativene du
kan tenke deg å bruke (eller om
du har et eget alternativ). Men når
du har valgt så vær konsekvent og
følg det.
Knut eller Knud, Carl eller Karl.
Det kan hende etternavnet til John
ble skrevet -Knudsen eller Knutsen. Her velger jeg igjen å
bruke det som står under dåpen
(kirkebøker =primærkilder) til far hvordan fars fornavn ble skrevet.
Har jeg ikke funnet fars dåp ennå,
skriver jeg det jeg vet og forandrer
det senere hvis jeg må, når jeg
finners fars dåp i kirkeboken.
Et annet alternativ er og konsekvent bruke -Knutsen på alle
forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d
eller –t. Samme med –Carl, -Karl.
Konsekvent velg en skrivemåte
f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn
på denne måten. Jeg velger å ha
forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden.
Hva velger du?
-son eller -sen
Smart å bestemme seg for om du
skal ha –son, –sønn, eller -sen og
-dotter eller - datter (Johnsdatter,
Johnsdotter, Johnson Johnsen,
Johnsønn) Jeg skulle ønske at
noen fortalte dette til meg da jeg
begynte fordi jeg har litt for mye
blandet både av -sen og -son
(noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller –
sen og -datter)
I navneloven av 1923 ble det
påbudt med slektsnavn i Norge.
Mange beholdt et etternavn
5
basert på et patronymikon, mens
andre tok et gårdsnavn eller navn
fra annen geografisk tilhørighet
som slektsnavn. Da ble -Knutsen,
-Ellingen osv. et eget etternavn
eller gårdsnavnet ble etternavnet.
F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke
Patronymikon (Knutsen) med. Min
mor f.eks. ble født Anny Karin
Rødsand. Ingen patronymikon og
gården Rødsand var der min
oldefar ble født. Også bestefar (f.
1905) heter kun Rødsand uten
patronymikon.
Som det vises over, er det under
innføring av navn flere ting som
det er nyttig å bestemme seg for
på forhånd.
Stedsnavn:
Navn på gårder
Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet
slik de er skrevet i dag.
Andre velger å skrive gårdsnavnet
slik det står i kirkeboken eller slik
det står i folketellingene.
Mange bruker gårdsnavnet som
står i gårdsmatrikkelen 1886
I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård
i Vevring, Naustdal i Sogn og
Fjordane.
Nedenfor er de forskjellige
skrivemåtene av den samme
gården gjennom tidene.
1801: Apildsetter
1865: Apelsæt
1875: Apildsæter
Gårdsmatrikkel 1886:
Apaldsæter
1900: Apaldsæter
1910: Apaldsæter
Gårdsnavn i dag: Apalseth
Igjen velg hvilken måte du vil gjøre
det på og hold deg til den.
Uansett så er det mest lettvint og
kun ha en skrivemåte for hver
6
gård selv om det er forskjellige
skrivemåter i de forskjellige folketellingene.
Navn på steder og byer
Oslo er et bra eksempel på en by
som har forandret navn gjennom
tidene.
Christiania (1624-1877)
Kristiania (1877-1924)
Oslo (1924-)
Jeg har valgt å skrive steder (fødselsted, -dødssted), slik det er
skrevet nå til dags. Dvs. at jeg
bruker Oslo selv om en person er
født i 1872.
Ulempen med denne måten å
skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte
en kommune på 1800-tallet
tilhører en annen kommune i dag.
Her er DIS-Norge, Slekt og Data
sin side Slektshistoriske kilder
(under Genealogiske ressurser),
god å bruke.
Andre har derfor valgt å skrive
stedsnavn slik de var når f.eks. en
person ble født. Dvs. at en person
kan være født i –Christiania, giftet
seg i -Kristiania og død i -Oslo.
Hvordan velger du å skrive
stedsnavn?
Stedsnavn slik de er skrevet i dag.
Stedsnavn slik de ble skrevet i det
aktuelle tidsrom.
For å finne tilbake til hvor en
person f.eks. er født er det viktig å
ha med et fullstendig stedsnavn.
Eks: Brennemoen Øvre, Moene,
Eidsberg, Østfold
Spesifisering av hvilken gård: Øvre
Brennemoen
Gårdsnavn: Moene
Komune: Eidsberg
Fylke: Østfold
Kilder
Legg inn kilder på all informasjon
du finner eller får.
Ikke bare er det til stor hjelp i din
egen slektsforskning, men også
andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper
dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i
forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene.
Når jeg skriver -alt, så mener jeg
absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev,
dokumenter, muntlig overlevering
(samtaler, historier, informasjon),
notater osv.
Kilder og kildehenvisninger.
Ikke bare kirkebøker skal føres
som kilde.
Virker det kompliser t å skrive
kilder?
Da er det bedre at du skriver
noe/litt enn ingen ting. Gjør det så
enkelt som mulig. Skriv f.eks navn
på bok, forfatter og sidetall. Er det
muntlig informasjon eller brev/email så skriv fra hvem og dato når
du fikk denne informasjonen.
Lykke til
Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig
rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen din. Det er heller aldri
for sent å begynne (slik jeg
gjorde).
ØstfoldDIS - 1 / 2015
DIS-Østfolds Ærespris
kan tildeles medlemmer
DIS-Østfolds Ærespris Lille Bjørn
Vedtatt på styremøte 8. april 2015
1) Statuttene gjelder for DISØstfolds Ærespris.
2) Æresprisen tildeles medlem av
DIS-Østfold som over lengre tid og
uten egen fortjeneste har gjort en
spesielt stor innsats til fordel for
DIS-Østfold.
3) Ved valg av kandidat skal det
legges vekt på ett eller flere av
følgende punkter:
a) At kandidaten har utøvd et
arbeid som inspirerer andre til å
arbeide med slektsforskning.
b) Hjulpet andre slektsforskere.
c) Opplæring av slektsforskere.
d) Arbeidet med tilgjengliggjøring
av slektsforskermateriale.
e) Deltatt i viktig organisatorisk
arbeid.
4) Ærespris kan deles ut til en
kandidat pr. år.
5) Kandidaten til DIS-Østfolds
Ærespris kan foreslås skriftlig til
styret av alle medlemmer av DISØstfold som har vært medlem i
minst ett år.
6) Med basis i innkomne forslag er
det styret i DIS-Østfold som velger
ut mottager av æresprisen.
7) Forslag til kandidat skal sendes
til DIS-Østfolds styre innen 4 uker
før årsmøtet som holdes i mars
hvert år. Forslaget må inneholde
opplysninger om kandidaten og en
begrunnelse for at vedkommende
foreslås. Styret vil vurdere begrunnelsen og om nødvendig innhente flere opplysninger om
kandidaten. Forslagene skal
ØstfoldDIS - 1 / 2015
Bilde av Isbjørn liten, laget av Magnor Glassverk.
vurderes enkeltvis uten hensyn til
antall innkomne forslag. Styrets
vedtak om tildeling er endelig.
8) DIS-Østfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årsmøte i mars og overrekkes av
styrets leder.
9) Dersom styret i DIS-Østfold ikke
finner at noen av kandidatene tilfredsstiller kravene til Æresprisen
kan man velge og ikke dele ut
noen pris.
10) Med mindre det foreligger
svært spesielle omstendigheter,
skal DIS-Østfolds Ærespris utdeles
til samme person bare en gang.
Styret i DIS-Østfold står fritt til å
gjøre unntak i de tilfeller de finner
det naturlig eller nødvendig.
11) Styret skal føre en Ærespris
protokoll over alle tildelinger, slik
at man til enhver tid har oversikt
over hvem som har mottatt pris og
når dette har funnet sted. Foreslåtte medlemmer som ikke blir
tildelt Ærespris skal også føres i
protokollen.
12) DIS-Østfolds Ærespris består
av en gravert figur som heter Lille
Bjørn og diplom.
13) Endringer i disse statuttene
skal godkjennes av DIS-Østfolds
styre og skal merkes med endringsdato.
7
Cathrine holdt hovedtalen
på jubileumsfesten
Det var ikke nei i hennes
munn når Cathrine Apelseth- Aanensen ble spurt
om hun ville holde hovedtalen under DIS-Norges
festmiddag.
Tillitsmannsmøte i april
ble samtidig en markering
av DIS-Norges 25-års
jubileum.
Vi i DIS-Østfold kan være
stolte av henne, for talen
var riktig bra - med mange
skåler - men for hennes
del gikk det i alkoholfritt.
Uansett, et ar tig innslag,
Cathrine.
Foto:
Sigbjørn Elvebakken.
Arne Kjenne har to spørsmål - hvem kan hjelpe ham?
Jeg har et par navn som jeg gjerne
vil vite mer om den videre slekta
til, Hvordan komme videre? For
mange år siden brukte jeg med
godt hell noe som het DIStreff,
men så ble det et avbrudd. Er det
fortsatt i drift?
Det første navnet er Rasmus
Andersen Holbek, født 1711 i
Danmark. Han gikk på seminar,
ble kirkelig ansatt i Holum i VestAgder, Han ble degn der, var
kirkesanger og lærer. Han bosatte
seg i Holum og giftet seg der og
8
levde til 1770 i Holum. Jeg ønsker
opplysninger om han og hans
slekt i Danmark.
Den andre er Charlotta Paulina
Larsdtr, fodt 23. jun 1857 i
Økhagene, Tossene Sokn, Bohuslen. Hun giftet seg i Grønland
kirke i 1881 i Oslo og døde i 1939.
På forhånd takk,
hilsen
Arne Kjenne
Epost: [email protected]
Arne Kjenne.
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
DIGITALISERING – DEL 2:
Bilder og negativer
Bilder i album med beskrivelse er
fint, men hva med alle de bildene
som ligger i skuf fen. Digitaliser t
materiale har flere fordeler. Det er
lettere å kopiere og det er ikke noe
kvalitetstap. Kanskje det er lur t å
gå gjennom hyllene og se om noe
for tjener bedre utnyttelse.
Min bestefar og broren hans var
ivrige fotografer. De fremkalte og
kopierte mye selv. Den gangen var
det kontaktkopiering. Det betyr at
kopien ble like stor som filmen.
Fotoapparatet må være kjøpt
rundt 1905 etter de eldste bildene
å dømme. Filmen var 9 cm bred
og bildeformatet 9 x 11 cm.
Filmen var i salg etter krigen, men
utpå 60-tallet var det slutt.
Bildene finnes som film av forskjellig type og som kopier på
papir av forskjellig kvalitet. Det er
flere i «bestefar-generasjonen»
som bedrev utstrakt fotovirksomhet ved siden av min egen fotovirksomhet fra skolealder og
oppover. Resultatet er noen tusen
bilder. Dessverre er det for sent å
få satt navn på mange av
personene, men noen kan fortsatt
reddes.
Digitale formater
Digitale bildeformater har utviklet
seg mye. Det har også digitale
kameraer. Selv om formatene
også har utviklet seg, er det begrensinger som gjør at nye formater tas i bruk. Nå er det en
stund siden de profesjonelle også
gikk over til digital teknikk.
Proffene har større krav til bildene
og dette blir etter hvert også tilgjengelig for amatørene.
En liten repetisjon fra første del:
Det finnes forskjellige måter å
komprimere informasjonen på.
Her er det to kategorier som er
greit å holde fra hverandre.
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
Komprimering uten tap brukes
mest i dataverdenen og på tekstinformasjon eller lister. Dette er
en reversibel prosess som gjenskaper en nøyaktig kopi av utgangspunktet når man «pakker ut»
innholdet.
Komprimering med tap er avansert behandling av lyd, bilde eller
video. Hensikten er å spare plass
uten at øynene eller ørene oppfatter at noe er borte. Denne prosessen kan ikke reverseres, men
man kan vanligvis velge hvor hard
komprimeringen skal være.
De mest brukte formatene for
digitale bilder er:
Jpg (jpeg)
Dette er det mest
brukte formatet for bilder. De
fleste kameraer lagrer bildene i
jpg. Bildeinformasjonen i jpg er
komprimert med tap og i noen
sammenheng kan man selv angi
hvor sterkt bildene skal komprimeres. Formatet har sine
svakheter og det gjør at seriøse fotografer
ikke
bruker
det.
Svakhetene kan sees i tynne
streker som hår og greiner. Hvis
det forstørres opp, vil det dukke
opp kvadrater i motivet.
RAW Dette er ikke ett enkelt format, men en fellesbetegnelse på
formatene som de mest avanserte
digitale kameraene kan bruke.
Med dette formatet får man lagret
9
Av Henning Pytterud,
DIS-Østfold
all informasjonen som kameraet
har og det kan derfor i ettertid
justeres slik man vil. Man trenger
et program som kjenner raw-formatet til det aktuelle kameraet.
Vanligvis følger det med når man
kjøper kamera. Jeg kjenner ikke til
noen skannere som bruker rawformat. Det nærmeste du kommer
er TIFF.
P ng
Det desidert mest vanlige
programmet for å redigere bilder
på PC er Adobe Photoshop CC
eller Elements. Png er formatet
som dette programmet bruker og
det tillater lagring av et bilde som
man senere kan fortsette å
redigere i.
Tiff
Dette er et ukomprimert
bildeformat som bevarer alle
detaljer. Filene blir ganske store i
tiff. Et mindre aktuelt format med
omtrent samme egenskaper er
bmp.
Oppløsning.
For et bilde i størrelse A4 er oppløsning på 300 dpi en tommelfingerregel. Siden arket er ca 8 x
11 tommer blir det ca 8 Megabit.
Hvis vi skal ha samme mengde informasjon i et 36 bilders format
som er langt mindre, tilsvarer det
rundt 2300 dpi. Dette er litt vrien
logikk, men sentralt i bildebehandling.
Papirbilder
Uansett om det er fargebilder
eller svart/hvitt, er dette en
skanneropppgave. Fargebilder fra
70-tallet har problemer med at de
blir bleke og det bør rettes opp.
10
Overraskende nok klarer skanneren å lage en meget bra digitalt
bilde selv om orginalen kan være
meget blek. Er originalen for mørk,
er det ikke like lett. Hvor mye justering og andre valg man har,
avhenger av skannertype. Hastigheten varierer naturlig nok også
noe. Hvilken oppløsning man skal
velge, avhenger av hva man skal
bruke resultatet til. Hvis man beholder originalen og bare trenger
resultatet i mindre format kan
man kanskje klare seg med 300
dpi. Er originalen liten, kan det
lønne seg å gå opp til 600 dpi eller
mer. Hvis originalen er stor (postkortstørrelse, 12x20 eller A5) er
600 til 1200 dpi rikelig.
Se også tips under avsnittet om
film og eksperimentering må til.
Hvis du har flere bilder limt inn i albumsider, har du valget om du vil
skanne hele siden under ett. Hvis
du har en skanner som analyserer bildet og justerer farge,
kontrast og lys i henhold til det, vil
det gi langt bedre resultat å
skanne hvert bilde for seg. Hvis
du tar hele albumsiden i ett, tar
skanneren med papiret mellom
bildene i analysen. Siden albumarket er hvitt eller svart , vil
«eksponeringen» bli feil. En
eventuell forskjell mellom bildene
kan heller ikke skanneren ta
hensyn til hvis hele siden tas som
et bilde. Avfotografering av bilder
med vanlig kamera kan selvfølgelig også funke, men det blir
stor forskjell på kvaliteten. Noe av
årsaken er at skanneren er
flinkere til å reparere feil i bildene
enn det kameraet er.
Lysbilder (Dias)
Lysbilder finnes montert i ramme
eller umonterte som filmstriper.
For å få dias vist i en fremviser
(lysbildeapparat), må de være
montert i en eller annen ramme.
De enkleste rammene er av papp
uten noe glass på bildet. Mer
solide rammer har glass, noen har
ganske tykke glass. Felles for alle
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
ønsker å skanne til topp kvalitet,
vil en filmskanner utpeke seg som
beste løsning. Slike er som nevnt
ikke store og det er ikke noe Elkjøp sitter med på lager. Skal du
ha en som takler 120-film, må du
kanskje ut med i underkant av 20
tusen. En negativskanner som tar
bare 36-bilders film koster fra et
par tusen og oppover.
er at de er 5 ganger 5 cm. Den
vanlige dokumentskanneren har
en glassplate som originalen
legges på. Noen slike skannere
har lys i lokket som er dekket av et
deksel når man skanner dokumenter. Ved å ta vekk dette
dekselet kan man skanne dias og
film. Kvaliteten med en slik løsning anses akseptabel i mange
sammenhenger, men er ikke på
høyden med skannere beregnet
på å skanne gjennomsiktig
materiale som film og dias er.
Spesielle skannere for dias og film
er gjerne dyre og utvalget er lite.
Produsentene ser at markedet
svinner. Ingen bruker film lenger
og da er det ikke etterspørsel etter
utstyr som behandler den.
Hvis man først skal skanne dias i
den hensikt å kaste dem etterpå,
bør man etterstrebe best mulig
kvalitet. Man kan beregne at det
er ca 2300 dpi med informasjon i
en god dias eller negativ 36
bilders film. Det stemmer med at
man kan forstørre bildet til nesten
A4 før det blir synlig tap av kvalitet.
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
Skanning med så høy oppløsning
vil ta lang tid, men vanlige dokumentskannere vil klare jobben.
Negativ film
Skannere som tar dias, tar også
filmstriper. Man kan vanligvis
legge på to eller flere striper av
vanlig 36 bilders film og på den
måten skanne 6, 12 eller flere
bilder i slengen. På samme måten
som for dias, er det ca 2300 dpi
med informasjon i et bilde og det
vil ta en stund å skanne dem.
Med den oppløsningen kan det ta
en halv time eller mer. Hvis du
bare skal ha en rask digital kopi,
er 1200 dpi et kompromiss.
En dokumentskanner med mulighet for dias og film kan også
brukes for andre filmformater enn
36-bilders film. Rammer for dette
følger gjerne med og de største
kan ta hva som helst av størrelse.
Riktig gamle bilder ble eksponert
på glassplate og skanning av dette
blir imponerende bra.
Hvis du har mange negativer og
Den ledende programvaren for
skannere er et program som heter
«vuescan». Det er kjent for å støtte
hundrevis av skannermodeller,
men det betyr ikke at det støtter
alle. Det er dessverre også slik at
noen skannere leveres med forskjellig programvare og ikke alle er
like enkle å ha med å gjøre. Det
gjelder blant annet negativskannerne fra PlusTek.
Det finnes også rimeligere alternativ både for tilkobling til PC og
frittstående som skanner direkte
til minnebrikke. Disse kjennetegnes først og fremst med at det
ikke er noe større justering å gjøre
i skannerprosessen. Hvis utgangspunktet er godt, kan det bli
brukbart. Uten at jeg har gjort
grundig analyse av disse, vil jeg
gjette på at en dokumentskanner
med film-mulighet gir minst like
bra resultat.
Som konklusjon er det bedre å
legge noen kroner i en bedre
dokumentskanner enn å anskaffe
kostbare filmskannere.
Tilbakemeldinger og kommentarer
rettes til:
[email protected]
11
Gedcom - en programuavhengig slektsfil
Et format som alle slektsprogram
støtter, høres forlokkende ut.
Mormonerne definer te Gedcomformatet for dette formålet. Vi ser
litt på hvordan det er bygd opp.
Alle seriøse slektsprogram støtter
Gedcom. Det er imidlertid ingen
som bruker Gedcom som internt
format til å lagre hele databasen.
Gedcom støttes som eksport eller
import. Det betyr at man kan
skrive ut (eksportere) hele eller
deler av alt som ligger lagret i
slektsprogrammet til en egen
Gedcom-fil. Om man ønsker, kan
denne hentes inn (importeres) i et
annet sleksprogram. Det kan
være et annet program hos
samme bruker eller hos en annen
slektsgransker. Det gir ingen mening å importere en Gedcom-fil i
samme program som har eksportert den.
Man må være forsiktig med å importere ukjente Gedcom-filer. Hvis
det er personer i den som du
allerede har, vil det bli duplikater.
Skulle du forsøke å lese inn
samme Gedcom-fil to ganger, vil
du få alle personene der som duplikater.
Filformatet er bygd opp på «flate
tekstfiler». Alle linjer starter med
koder og typer som sier hva resten
av informasjonen på linja er. At
det er tekst, antyder at gjengivelse
av bilder vil være vanskelig. Begrepet tegnsett er noe av det
mest vriene å se rekkevidden av
når man bruker en datamaskin.
Det er bare et fåtall tegnsett som
støttes i Gedcom. Alternativene er
ANSEL, UNICODE, ASCII og i
senere versjoner UTF-8. Tegnsett
beskrives som Character Encoding i standarden. Allerede her
dukker det opp et spørsmål. ASCII
eller ANSI er et gode gamle begrep, men siden vi er i Norge, har
12
vi bruk for de norske tegnene som
ikke finnes i ASCII.
Våre 6 norske ”spesialbokstaver”
og andre lands spesialbokstaver
har gjort at det finnes utallige
tegnsett. Det kan godt hende at vi
kan bruke norske bokstaver i
Gedcom selv om tegnsett angis til
ASCII, men det vil være flaks. De
forskjellige datasystemer bruker
gjerne sine varianter. Vi kan ikke
komme til bunns i alt her, men
bare understreke at tegnsettene
bestemmer hvilket tall som skal
bety hvilken bokstav eller tegn.
Datamaskinen ser bare en haug
med tall og må vite hvor det skal
være tekst og hvilket tegnsett som
brukt. Vi finner det samme i htmlsider på nettet der det vanligvis er
UTF-8, men dette ser vi vanligvis
ikke.
Isolert sett vil det ikke være så
viktig hva vi bruker i Norge. Hvis vi
derimot skal registrere navn med
spesialbokstaver fra samisk, polsk
eller tysk, bare for å nevne noen,
kan det være at vi må velge riktig
tegnsett. Skal vi favne gresk eller
russisk, sprenger vi den gamle
rammen på 256 tegn. Da er det
bare Unicode som kan løse det.
Det er selvfølgelig en forutsetning
at slektsprogrammet støtter det
tegnsettet som er i Gedcom-filen,
dette er spesielt kritisk for
Unicode.
Av Henning Pytterud,
DIS-Østfold
I Gedcom-filen ligger det først
noen linjer som sier hvor og når
filen er laget og hvilken versjon av
Gedcom-standarden den følger.
De siste linjene angir slutten av
filen. Alle linjene i mellom beskriver de personene og familiene
vi har i slektsdatabasen det hele
er eksportert ut fra. Hver person
og familie beskrives av et antall
linjer. Først på linja er et tall som
er null for hovedinformasjon og en
kode på fire bokstaver utledet fra
engelsk som angir hva som videre
følger.
Det vil føre for langt å beskrive
hele formatet, men mye av det er
selvforklarende med litt fantasi og
kjennskap til hva det heter på engelsk.
Jeg registrerte litt av kongefamilien i Legacy og eksporterte
dette til Gedcom. Resultatet viser
at det er ikke vanskelig å se hva
som står, men det er upraktisk å
skrive en slik tekst manuelt. Det er
heller ikke hensikten.
En del av den informasjonen vi
finner først i filen kan vi skrive inn
når vi eksporterer. Det er ment
som avsender og for å si hvilke
valg som er tatt når eksporten
gjøres.
Gedcom versjon 5.5.1 ble utgitt i
1999, men er aldri formelt vedtatt
som en standard. Den er likevel
implementert av de fleste slektsprogram. Noen program har også
laget sine egne utvidelser. Når du
kjører eksporten kan du velge om
slike utvidelser skal brukes eller
ikke. Hvis du skal sende filen til
noen som du vet har samme program, kan du få med mer informasjon ved å bruke utvidelsene.
Det finnes en skisse til Gedcom
versjon 6, men denne er ufullstendig og det er frarådet å lage
program basert på den. I denne
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
versjonen vil formatet være basert
på XML . Det er også et prosjekt
som bare er et par år gammelt
som arbeider med Gedcom X. Noe
resultat som vi kan bruke foreligger ikke ennå.
Som nevnt vil tekstbasert informasjon som Gedcom ikke egne
seg for bilder, lyd og video. Det
finnes to muligheter for dette i
standarden. Man KAN legge bilder
i selve Gedcom-filen, men hvis det
er mange er det bedre å linke dem
til filen. I det siste tilfelle inneholder Gedcom-filen bare en
peker (link) til bildefilen utenfor.
En Gedcom-fil med bilder inni kan
bli så stor at den blir vanskelig å
behandle. Filer større enn 2 GB
støttes ikke overalt, dog vil du
normalt ikke få noe advarsel med
å skrive dem på Windows disk. Til
minnepinner, CD, DVD og selvfølgelig overføring på nettet må du
regne med protester.
I likhet med en del slektsprogram
har Gedcom vansker med å lagre
litt spesielle ting. Eksteskap mellom personer av samme kjønn,
enslig forelder, samboere etc er
eksempler. Det samme er hendelser som berører flere personer
eller noen typer kildeangivelser.
Gedcom er laget for å utveksle
slektsinformasjon, men det finnes
også dusinvis av program som behandler Gedcom-filer på forskjellige måter.
Du finner mer info på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/GED
COM
eller
http://www.cyndislist.com/gedco
m/gedcom-software/
Kommentarer og tilbakemeldinger
til [email protected]
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
Her fant jeg dødsannonsen til min
kjære farfar.
21.000 dødsannonser
fra Sarpsborg-avisene
(Odd Mar thinsen)
Skjeberg Historielag har gitt DISØstfold tilgang til sin samling på
over 21000 dødsannonser. For å
søke bruker du Java programmet
DISann tilgjengelig på DIS-Norge
under Kilder/Dødsannonser. I programmet kan du søke både i dødsannonsene fra Sarpsborg-avisene
og dødsannonsene fra avisen
Glåmdalen hver for seg eller
samlet.
Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er fra flere aviser og fordeler seg slik:
18335 Sarpsborg Arbeiderblad
(1929 til 2014)
10 Sarpsborgpressen (1945)
1314 Sarpsborg Dagblad (1943 til
1945)
901 Den Nye Tid (1940 til 1943)
285 Glommen (1933)
218 Sarpen (1933)
Skjeberg Historielag sier at de vil
fortsette registreringen. Henning
Pytterud i DIS-Østfold har formidlet
kontakten med Skjeberg Historielag og gjort en stor innsats for
å bearbeide annonse data
materialet for publisering. Vi har
fått tillatelse til publisering fra
Sarpsborg Arbeiderblad som er
den eneste av avisene som eksisterer.
Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er også tilgjengelig for ikke
medlemmer av DIS-Norge i en
egen versjon av Java programmet
DISann.
Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping
5 prosent av tippeinnsatsen din går da til DIS-Østfold -
DIS-Østfold er registrert i Brønnøysundregisteret og i Frivillighetsregisteret for organisasjoner og er
derfor med i ordning med Grasrotmidler fra Norsk Tipping.
Nå kan alle være med på å støtte
vårt arbeid ved å registrere sitt
spillekort på DIS-Østfold. Det er
viktig at vi som forening benytter
denne muligheten.
Neste gang du spiller er det bare
å koble kortet ditt til DIS-Østfold
eller til organisasjonsnummer
993536431.
Dette ordner kommisjonærene
raskt for deg.
13
Bilder fra våre mange
aktiviteter
Hermod Ludvigsen og Iselin Norsted.
Tone Moseid, styreleder i DIS-Norge
og Inga Bolstad, ny riksarkivar i
Norge.
14
Jan Moen.
Carl Birger van der Hagen, snakker om DNAtesting til nytte for slektsgranskere.
Møte i
brukergruppe
MyHeritage.
F.v. Helga S.
Kasene, Vigdis
Giltun, Hermod
Ludvigsen, Sverre
Iversen, Roy Heitmann, Per Engebretsen og Helge
Solie.
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
DIS-Østfold holder kurs i
'Kd/^<,E^<Z/&d
Kursholder er Christiane Hunsbedt
Kurset holdes på Roald Amundsens Minne (RAM),
lørdagene 26. sept., 10. okt. og 17. okt.
Kl. 10.00 ʹ 15.00 med innlagte pauser.
Kursavgift kr. 700 for medlemmer av DIS, kr. 1000 for ikkemedlemmer.
Påmelding til DIS-Østfold v/Odd Marthinsen [email protected]
bakken, DISSigbjørn Elve
å Facebook:
O/A, skriver p
ige med
- Dere er held
k
kunnskapsri
foreleseren,
idler.
og flink form
Mange finner det vanskelig å tyde kilder skrevet med gotisk håndskrift. Slik skrift dominerte i
Norge fra 1600-tallet til siste del av 1800-tallet. Dette medfører en utfordring for
slektsgranskere, både nybegynnere og de mer rutinerte. Dermed kan interessante
opplysninger som finnes i alt fra kirkebøker til private brev, bli nesten utilgjengelige.
Vi inviterer til kurs i lesing av gotisk håndskrift, hvor det vil gis en grunnleggende innføring i
denne skrifttypen.
Kursholder leder gotiskkursene som arrangeres i Oslo av Dis-Oslo/Akershus. Hun har
tidligere selv deltatt på flere gotiskkurs og bruker kunnskapen mye i sin egen slektsgransking.
VELKOMMEN TIL KURS!
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
15
STYRET
Leder
Odd Marthinsen,
Skonnertveien 4, 1659 Torp
Tlf. 911 35 151
E-post: [email protected]
Nestleder
Cathrine Apelseth-Aanensen,
Marcus Thranes vei 6,
1523 Moss
Tlf. 928 23 288
E-post: [email protected]
Sekretær
Kari Markrud Schiøtz,
Lindesnes gate 28 C,
1707 Sarpsborg
Tlf. 951 78 573
E-post: [email protected]
Kasserer
Liv Berger,
Svinndalveien 27, 1593 Svinndal
Tlf. 918 52 914
E-post: [email protected]
Styremedlem
Henning Pytterud,
Kalfaret 10, 1832 Askim
Tlf. 906 43 391
Epost:
[email protected]
Styremedlem
Laila Synnøve Storli,
Trollvegen 27 d, 1535 Moss
Tlf. 932 11 563
Epost: [email protected]
Varamedlem
Jorunn Thoresen,
Næridsrødv. 2, 1785 Halden
Tlf. 464 15 528
E-post: [email protected]
Varamedlem
Randi Skjeltorp Andresen
Sletteveien 3, 1617 Fredrikstad
Tlf. 950 36 303
Epost:
[email protected]
16
Møtekalender
DIS-Østfold, Roald Amundsens Minne:
Mandag 7. september kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
Onsdag 9. september kl. 18.30:
Medlemsmøte: Mette Gunnari presenterer det nye
slektsprogrammet “SmartSlekt”.
Onsdag 16. september kl. 18.30:
MyHeritage brukergruppe.
Lørdag 26. september kl. 10.00:
Grunnkurs i gotisk håndskrift ved Christiane
Hunsbedt. - 1. kursdag.
Lørdag 3. oktober kl. 11.00:
Medlemsmøte:
Mandag 5. oktober kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
DIS-Mysen, Kulturtorget,
1. etg. møterom 1:
Onsdag 2. september kl. 18.30:
Medlemsmøte:
Mandag 14. september kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
Nybegynnerkurs i slektsforskning over tre kvelder,
starter torsdag 24. september kl. 18.30 i Askim.
Arrangeres sammen med Askim Historielag.
DIS-Østfold, Justushuset, Moss:
Onsdag 16. september kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
Onsdag 14. oktober kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
Onsdag 11. november kl. 18.30:
Legacy brukergruppe.
ØSTFOLDDIS - 1 / 2015