Nytt nummer av Verkskstedarbeider`n lagt ut

verkstedarbeideren.no
Foto: Øystein Lunde
Nr.1 – mai 2012 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Foreningen deltok i årets tradisjonelle 1. maitog i Oslo
Årsmøte i foreningen,
med Mikael Nyberg
Se side 2
Foto: Ove Hansen
Å skulle arve framtiden,
av leder
Interimstyret/
ungdomsutvalget
NJF,
Amanda
Eldnes
Side 5
Se side 8
I Castros rike
Les mer side 6
Foto: Dag-Arne Johansen
23. mars var det årsmøte i foreningen. Dets om var nytt av året var at styret hadde invitert Mikael Nyberg, en svensk forfatter og journalist som
holdt et foredrag om utviklingen av svensk jernbane.
Ove Hansen, Sekretær
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Det var 66 deltakere på møtet og
av disse hadde 61 stemmerett.
Gjester var æresmedlemmene
Torgrim Elsrud og Reidar Haugerud Kjell Næss fra NJF og Håvard
Libæk fra Jernbanenes Verkstedarbeideres Landsråd.
Det var utdeling av merker og diplom for
40 års medlemskap i LO:
Geir Midtsunstad, Svein Rune Jacobsen,
Bjørn Justad, Hans Martin Dahlum, Tom
Karlsen og Birger Opås.
Leif Erik Hansen, Gunnar Swensen, Yngvar Evjen, Bjørn Egil Andersen, var ikke
tilstede, men får utmerkelsen senere.
Det var hele 17 som hadde 25 års medlemskap i foreningen disse var tilstede:
Dag-Arne Johansen, Svein Birger Smestad,
Trond Seljelid, Tom Rudiløkken, Bjørn
Grøndahl, Svein Helge Pedersen, og Arne
Wilhelmsen.
Kathrine Gonella, Lars Audun Vold, Roar
Aas, Lise Kristin Almvik, Arvid Hansen,
Morten Wang, Kjetil Jahrsengene, Frode
Myrvang, Knut Eriksen, og Gunnar Thommassen får nåla og gaven senere
Årets dyktige funksjonærkorps:
Nils Ole Morken, Dag-Arne Johansen, Svein Rune Jacobsen,
Bjørn Hansen og May Omenås
2
Fra å være en velfungerende velferdsstat, bygget opp gjennom mange år, holder nå
den svenske regjeringen på med å rive den ned igjen så fort de kan. Et av elementene de er i ferd med å knuse er den tidligere solide jernbanen.
Dag-Arne Johansen
Mantena sentralt
Svenskene har et godt utbygget banenett, mange ganger så stort som vårt.
Hjul og skinner holdt tidligere sammen,
i 1988 ble disse vennene skilt. I 2001
laget den borgerlige regjeringen aksjeselskap av SJ, og med det forsvant gods,
verksteder, eiendommer, renhold og
andre funksjoner ut av selskapet. Baneverket ble delt i to, en bestillende, og en
utførende enhet. Steg for steg ble det fri
konkurranse for kjøring av personer og
gods. I dag er det 100 prosent fri konkurranse. Det vil si at i prinsippet kan
hvem som helst kjøpe seg et lok og noen
vogner, og sette i gang.
I 2000 var det 80 000 forsinkelsestimer
på den svenske jernbanen. I 2010 hadde
timene økt til det dobbelte, nær 160 000
timer. Antall innstilte tog har økt med
130 prosent i årene 2008 – 2010, viser
tall den svenske journalisten Mikael
Nyberg har hentet inn. Han viser også til
en statistikk der dødsulykkene i sporet
har økt. De siste årene har seks banearbeidere blitt drept på svenske skinneganger.
Baneverket hadde på 1960-tallet 30 snøryddingslokomotiver. Trafikken er mye
mer intens i dag, og Baneverket har nå
10 tilsvarende lok. Den markedsstyrte
jernbanetenkingen sier at det er bedre å
leie disse lokene ut til godstransport enn
å ha de i beredskap til neste snøstorm.
Anbudsiveren
i Sverige har
ført til press
på lønn i de
forskjellige
togselskapene,
det er færre
ansatte i jernbanesektoren,
det florerer
med vikarbyråer som ikke
er spesialister
på sitt område,
men kun har
generell kunnskap. Det forebyggende
vedlikeholdet
er nedprioriFoto: Ove Hansen
tert, resultatet
Mikael Nyberg holdt et foredrag om utviklingen i svensk jernbane
er økte akutte
reparasjoner.
og planlagt underbemanning, stadig
- Jo større oppsplitting, jo større risiko
bytte av arbeidslag, dårligere ansetteler det for at det går til helvete, hevder
sesvilkår med mange forskjellige selskaMikael Nyberg.
per. Den kollektive kunnskapen er splitHan trekker frem et eksempel der et
tet opp, hevder Nyberg. Han mener også
X2000-sett havarerte utenfor Stockholm. Det gikk mange timer før et annet at det nå kjøres flere togkilometer enn
før, og kostnadene per kilometer er draslok fra samme operatør kunne komme
og hente tog og passasjerer. Et konkur- tisk kuttet. Han ser et tydelig tegn på at
rerende godsselskap hadde lok tilgjenge- det er færre folk i sporet, flere på kontolig, men dette var det ikke mulig å låne. rer, som sitter og regner på kontrakter
over et virvar av operatører på skinneIsteden ble passasjerene ventende i
gangen.
mange timer.
Den svenske jernbanen er i ferd med å
Banevedlikeholdet i Sverige foregår nå smuldre opp.
kun etter kontrakter. Det er systematisk
Annonse
Rusproblem?
ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG
JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD
Redaktør:
Medlemmer:
Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699
Nils Bull, MiTrans Grorud
Glenn Noss, Mantena Lodalen
Svein Asgrimplass, Mantena Grorud
Ove Hansen, Mantena Grorud (layout)
Leder JIL Grorud
Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til [email protected]
Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068
3
Har du et rusproblem og ikke klarer
å takle det? Har alkoholen eller
pillene tatt strupetak på deg?
Du kan få hjelp! Ta kontakt med
AKAN-kontakt Svein Rune
Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747
Bård Follerås
Redaktør av
Konduktørtidende
Dårligere arbeidsforhold
- Hvordan går
det med vedlikeholdet av infrastrukturen?
28. mars inviterte NJF og NLF til fellesmøte med forfatteren og journalisten Mikael Nyberg. Der fikk tilhørerne høre hvor galt det kan gå når mar- - Mindre penger
brukes direkte til
kedskreftene får slippe inn i jernbavedlikehold av
nen.
TEKST: BÅRD FOLLERÅS
banene samtidig
FOTO: SONJA HORTMAN
som mye mer
brukes på byråSvenske Nyberg ble provosert over å se krater som styrer
med kontrakter
hvordan den svenske jernbanen blir
vandrifta. Det blir flere og flere forsin- og juridiske tviskelsestimer, togene går dårlig vaska og ter. Ressursene
blir brukt helt
med avstengte toaletter, og ved snøfall
feil. Før var sjeskjer det alt for ofte at togene blir innfene jernbanefolk
stilt. Han ville finne ut hvorfor det er
slik, og det endte i at han skrev den kri- som selv hadde gått gradene og visste
hvordan det fungerer på grunnplanet.
tikerroste boka «Det store Tågrånet».
Det er ikke slik mer. Nå har sjefene bare
- For å finne ut hvorfor ting er blitt slik bedriftsøkonomisk skolering. Det vi
trenger nå er ikke mer snever bedriftsdet er nå satte jeg meg først ned for å
økonomi, men en planmessig oppbyglese jernbanehistorie. Deretter begynte
jeg å prate med så mange jernbanearbei- ging og restaurering av jernbanen, sier
Nyberg.
dere som mulig, det er jo de som vet
best hva som foregår, sier Nyberg.
- Hva lærte du av å lese historien?
- Det blir kaos når det er konkurranse,
fordi jernbanen krever planlegging! I
starten når jernbanen ble utbygd i USA
og Europa var det mange selskaper som
driftet sine små områder, men ganske
kjapt tok store private monopoler over i
USA, mens det i Europa var statene som
dominerte. Siden 80-tallet har Sverige
beveget seg tilbake til markedskaoset,
og Norge er på vei, sier Nyberg.
- De siste årene har vi i Sverige hørt
mye om snøkaoset som har ødelagt for
jernbanen hver vinter, men det er jo ikke
uvanlig at det snør på vinteren i Sverige.
På 60-tallet var det tretti diesellok som
ble brukt for å rydde snø. Nå er bare en
tredjedel av de igjen. Resten har blitt
skrota eller avskrevet. Dette til tross for
at de under normale forhold kunne vært
i funksjon og en del av de fortsatt kunne
blitt brukt til å rydde snø. For selskap
som har profitt som mål er det bedre å
leie ut lokene til å frakte gods enn å rydde snø når det trengs. Det er en del av en
systematisk kortsiktig dumhet, sier Nyberg.
- Hvordan påvirkes arbeidsforholdene
av denne utviklinga?
-Jo mer oppsplitta og markedsmessig
jernbanen er, jo mer sannsynlig er det at
alt som kan gå til helvete gjør nettopp
det. De siste årene har vi hatt seks
dødsulykker blant sporarbeidere. Det
virker som at det nye mottoet er:
«Sikkerheten går foran alt, bare det ikke
forstyrrer trafikken».
- Vi ser også at arbeiderne ikke får gjøre
jobben sin ordentlig mer. Det går ut over
yrkesstoltheta. Det er en mye sterkere
kontroll over arbeiderne, og det er dokumenter og papirer på alt. Mange plasser
er det bare en tredjedel så mange banearbeidere som før, og de skal gjøre den
samme jobben. Det sier seg sjøl at det
ikke går. Samtidig overfakturerer selskapene for å kunne tjene penger. Folk trives ikke i jobben mer, og de rutinerte
gleder seg til å gå av med pensjon, men
er bekymra for hvordan det skal gå med
jernbanen, sier Nyberg.
4
- Lag allianser
- Hva mener du vi som arbeider på den
norske jernbanen kan gjøre for å slippe
og få det slik det er i Sverige?
- Dere må organisere alle de motkreftene som finnes. Få en bevissthet om dette
i fagforeningene og allier dere med de
som bruker toget. Pek gjerne på hva som
har skjedd i Sverige de siste tiårene og
få fram at det ikke er ønskelig å få det
sånn i Norge.
- Vi har jo sett trekk til at utviklinga er
på vei i samme retning i den norske som
i den svenske jernbanen. Men ville det
ikke vært illojalt mot arbeidsgiveren vår
å få med oss pendlerforeninger i å påvise galskapen?
- Nei, hvorfor det? Man må jo være solidariske med brukeren. Ingen er tjent
med at dere får de samme tilstandene
her som hos oss. Samtidig er det viktig
at dere samarbeider på tvers av sektorer.
Det er ikke bare jernbanen som er ofre
for denne idiotien. Sykehusene deres er
et kjempeeksempel på noen som trenger
drahjelp i kampen. Hvis dere ene og
alene kjemper for deres egen sak vil
politikerne bare si at dere er en fagforening som bare vil forsvare deres egne
privilegier.
Høsten 2010 arrangerte NJF ungdomskurs for første gang på over
20 år. Ungdom defineres som personer under 30 år, og av disse er
det i underkant av 800 stk i Jernbaneforbundet.
Høsten 2010 arrangerte NJF ungdomskurs for første gang på over 20
år. Ungdom defineres som personer
under 30 år, og av disse er det i underkant av 800 stk i Jernbaneforbundet. På dette kurset ble det skapt et
stort engasjement, og et interimstyre
ble valgt. Vi skulle fungere som et
ungdomsutvalg fram til noe mer
konkret kom på plass.
Dette interimstyret har nå eksistert i
overkant av et år. Det er avholdt flere møter og vi har diskutert hvordan
ungdomsarbeidet skal formes videre. Hvilke satsningsområder skal det
under 30 år møtte opp på kurs, så
interessen blant de unge i forbundet
er det ingenting å si på. Foredrag
har blitt holdt der vi har blitt invitert,
T- skjorter har blitt designet og går
snart i trykken. Vi er representert i
LO’s sentrale ungdomsutvalg, samt i
sju av LO’s fylkesvise ungdomsutvalg, hvor vi har en enorm mulighet
til å delta og påvirke i både den lokale og sentrale delen av LO.
Men viktigst av alt er jobben vi gjør
og forhåpentligvis skal gjøre i eget
forbund. Og Jernbaneforbundet står
ovenfor en stor utfordring i årene
som kommer. Vi lever i en endringens tid. Det står noen og banker på
døra vår klare til å plukke fra hverandre arbeidsmiljøloven, kutte ned
på godene våre, rettighetene våre,
det seg mange dyktige tillitsvalgte
som til nå har gjort en fremragende
jobb. Men vi må sørge for at vi har
dyktige tillitsvalgte i framtiden også!
Vi vil engasjere, rekruttere, informere og involvere ungdommen vår. Et
tett samarbeid mellom nye og allerede eksisterende tillitsvalgte må opprettes. Den kunnskapen som ligger
der ute må videreføres, og det må
gjøres før det er for sent. Mange er
allerede i gang, men det kreves et
stort fokus og en reell satsning som
er forankret i vår egen organisasjon
for å få til dette.
Vi ønsker at ungdomssatsingen skal
bli en bærekraftig del av Norsk Jernbaneforbund. Ikke en organisasjon i
organisasjonen, men en naturlig del
av den. Vi mener også at denne
fokuseres på? Hvordan skal vi organisere arbeidet på en best mulig
måte? Hvordan skal vi nå ut til de
unge medlemmene? Skal vi ha fokus på lærlinger og yrkesfag? Rekruttering og skolering? Samarbeide
med de politiske ungdomspartiene?
Vi har arrangert enda et ungdomskurs, som dro flere deltakere enn
året før. 10% av alle medlemmer
arbeidsvilkårene våre og generelt alt
det som fagbevegelsen har jobbet
for gjennom mange, mange år. Og
det er der ungdomsarbeidet kommer
inn. Vi vil nemlig ha et anstendig
arbeidsliv i framtiden også.
I løpet av de neste 5 årene regner
man med at omlag 2500 av medlemmene i Jernbaneforbundet vil gå av
med pensjon. Blant disse befinner
satsninga vil være det som gjør at
nettopp NJF vil beholde sin sterke
posisjon som jernbanens fagforbund
inn i framtiden.
Amanda Eldnes, leder
Administrasjonspersonalets
forening CargoNet
5
Amanda Eldnes
Leder, interimstyret/
ungdomsutvalget
Dag-Arne Johansen,
Mantena sentralt
tekst og foto
Cuba. 9443 kilometer fra Oslo. Ei øy i Latin-Amerika. Et land i LatinAmerika. Et dagligliv og en verden så langt unna det norske som det nesten
lar seg gjøre å komme.
Kø. Det er det første som møter oss. de har verktøykasse i bagasjen, selv- noen dager.
Kø. Selvsagt. Vi er i en kommunis- sagt, det kan jo hende de stopper. Og Tett trafikk i byene, nesten bilfritt på
tisk stat, med diktatur og byråkrati. det gjør de jo. Gjerne midt i krysset, landeveien. Hest og kjerre på motorMen køen er ikke så avskrekkende
lang. De 356 andre som sammen
med oss er med på flyet, skal bare
sjekkes. Det skal tas bilder av hver
enkelt, pass og visum skal granskes,
og så er det fritt fram. Cuban people
take it easy.
Det gikk egentlig greit.
- Taxi? Skal det være taxi?
Drosjesjåførene kaprer oss halvannen meter utenfor hotelldøra i Havanna. Du må være hjernedød om du
ikke fikser taxi her. Eller sykkeldrosje. Eller drosje trukket av hest. De
to sistnevnte fikk sitt inntog under
oljekrisa tidlig på 70-tallet, og fikk
fotfeste for godt. Nå er det et dagligdags bilde i gatene.
Har du en forkjærlighet for gamle
amerikanske biler? Da har du kommet til Mekka for sånt. Enten ser du
en sliten Lada, eller en gammel og
enda mer sliten amerikaner. Dodge,
Chevrolet, Buik. Fra 1950 eller der
omkring. Og det er et under at de
går. Men det gjør de, alle som en. Jo,
ved avkjøringa, eller langs motorveien. Det er strengt tatt helt normalt å
se en bil med panseret åpent og et
par cubanere på hue nedi der. Over
alt. Noen minutters reparasjon, kanskje en time, så er det i orden igjen. I
6
veien, syklister, haikere…
Vi tok en piratdrosje fra stranda og
inn til byen en ettermiddag. Det er
den verste bilen jeg noen gang har
sittet i. Vindusheisen borte, sprukket
frontrute, dødgang på rattet som om
det knapt nok hang sammen, støtdempere, fjæringer, forstilling,
bremser… Totalt fraværende. Jo, det
var nok en liten brems der, men
glem EU-kontrollen et øyeblikk. EU
-kontroll? Hva i alle dager er det på
Cuba? Kullsvart eksos spys rett ut i
den karibiske lufta. Motoren hoster
og harker, girspaken holdes med
makt så bilen ikke hopper ut av gir.
Sitter man i baksetet og kikker ned i
gulvet, er det ikke bare beina dine du
ser, du har også fin utsikt ned til den
hullete asfalten. Med speilet i opphengt ståltråd, et dørhåndtak som av
og til var på gulvet, noen ganger festet til skiftnøkkelen, et raskt og brutalt rykk i døra når du skal ut…
vinket inn, ut
av bilen, viser fram alle
papirer, førerkort, lisenser, andre
papirer… Vi
hører han
snakke noe
om Norge,
Noruega,
forklarer og
bortforklarer, hva vet
vi. Vi forstår
ikke spansk.
Men etter 10
– 12 minutter kommer han tilbake,
setter seg inn i bilen igjen.
Ricardo er dreven. Vet hvordan man
Vi gjorde forsøk på å ta tog. Fant
stasjonen i Havanna. Ikke et menneske på plattforma. Det var gjerde
mellom folk og plattform, omtrent
som på Oslo Ø i gamle dager. Men
hvor var toget? Vi gikk til billettluka.
- Hvor står toget til…..?
- No, var svaret.
- Ikke tog i dag? Hva med i morgen?
- No..
- Torsdag da? Nei, ikke da heller? Si
meg, går det ikke tog til…?
- No..
Den vanlige sindige cubaner rister
mistroisk på hodet når vi snakker om
tog. Kanskje det går et tog, kanskje
ikke, men vær forberedt på at det
ikke går tilbake, amigo. Men det er
da tog på stasjonen her, de må vel gå
et sted?
- My friend, in Cuba - train caput…
Det kan vi skrive under på. Bryteren
for jernbanevirksomheten på Cuba
ble skrudd av i 1959.
takler sånt. Så du blir ikke arrestert?
Nei da, han snakket seg ut av det ved
Vi ordner oss sjåfør. Ricardo. Han
å love å levere en flaske rom på tillivnærer seg på å kjøre turister rundt bakeveien. Så var alt i orden. God
om på øya. Ulovlig, selvsagt. Cuba- tur videre. Men du; husk flaska, vi
nere har ikke lov til å ha med turister står her så lenge…
i privatbilene sine. Det skal staten ta
seg av. Men Ricardo gjør sånt.
Vi bada i Grisebukta, bukta der Fidel
Nesten hele samfunnet her finner vi Castro kom i land da han startet sitt
ut, er basert på illegale virksomheter. raid for revolusjonen. Vi har sett
Triks og miks hele veien.
båten hans, bilen hans - med kuleEtter å ha besøkt en sigarfabrikk 15 hull, tanks og fly, våpen og utstyr de
mil fra Havanna, er vi på vei til Vi- brukte under kampene på slutten av
nales, en naturskjønn dal. Der kjører 50-tallet. Palasset de jaget diktatoren
vi rett inn i en kontrollpost med poli- Batista ut av. På revolusjonsmuseet
ti. Uff da, hva skjer nå? Ricardo blir står alt dette. Leve revolusjonen,
7
som det står på plakater flere steder.
Leve revolusjonen, på 53. året. En
helt går igjen og igjen. Portrettet av
Che Guevara finnes over alt i Havanna.
Cubanere flest er et dansende og
hyggelig folkeslag. Høflige og blide.
Selv den mest innpåslitne gateselger
er like blid når han skjønner at vi
allikevel ikke vil kjøpe noe. Musikk
og dans i gatene, et yrende liv. Havanna har mye å by på for en turist
fra den moderne verden. Lut fattige
mennesker, falleferdige bygninger,
staslige bygninger, ikke et eneste
helt fortau, bensinpris som tilsvarer
en offisiell dagslønn. Biler som spyr
ut eksos av verste sort. Statlige restauranter med god mat, private res-
tauranter med restriksjoner og dårligere meny. Selv krokodillekjøttet
smakte sånn passe. Kritthvite strender, palmer, vanvittig pene mennesker, ja, vi kikka mest på damene, vi
da…
Cuba er et spesielt land. Et land du
ikke slutter å forundre deg over. Et
land og et styresett du blir oppgitt og
irritert over, men samtidig glad i. Et
land du bare må oppleve - før det er
for sent.
Gjør det, du vil ikke angre!
Jane Brekkhus Sæthre
Nestleder
Norsk Jernbaneforbund
Kjære fagforeningskamerater!
22. juli i fjor opplevde Norge en nasjonal tragedie. Massakren på Utøya og
terroranslaget mot regjeringskvartalet
var et angrep på vårt demokrati, våre
verdier og et politisk angrep på AUF og
arbeiderbevegelsen. Nå stilles drapsmannen og terroristen for retten.
Vi skal aldri glemme de som ble drept.
Vi skal alltid hedre deres minne.
Vi har vist gjennom rosetog og sang at
vi er et folk som hevner oss med omsorg
og kjærlighet.
Det betyr ikke at vi mer en noen gang
skal bekjempe de beksvarte ideologiske
holdninger terroristen forfekter.
Dette er en kamp fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen har ført i generasjoner.
Nå er det vårt ansvar og plikt å føre denne kampen videre.
Stortingsvalg 2013
I Norge ser Høyresida til Sverige før
Stortingsvalget 2013. Vi har ikke råd til
en slik utrygg økonomisk politikk –
hvor vi samtidig får en fagforeningsfiendtlig arbeidslivspolitikk med på lasset!
I Sverige har Høyreregjeringen kuttet
arbeidsgiveravgiften med over 40 milliarder kroner. Det har ikke gitt EN eneste
ny arbeidsplass for ungdom! De driver
fram en massiv skattelettepolitikk, privatisering og salg av statlige verdier.
Det skaper ikke en eneste ny arbeidsplass, men det gir større forskjeller og
en fattigere stat!
Fagbevegelsen skal ikke bruke skremselspropaganda. Det holder å vise til hva
Høyresida i norsk politikk sier de vil
gjennomføre om de kommer til regjeringsbordet:
- Dårligere stillingsvern
- Flere midlertidige ansettelser
- Mer konkurranseutsetting av omsorg
- Kutt i fagforeningsfradrag
- Store skattelettelser
- Ingen krafttak mot sosial dumping
- Salg av statlige eierskap.
- Vi vil ikke ha en slik politikk!
Fagbevegelsen er avhengig av politisk
allierte. Min påstand er at Jernbanefolk
er best tjent med at de rødgrønne beholder regjeringsmakta etter valget i 2013
og vi er avhengig av et sterkt fagligpolitisk samarbeid.
Norsk fagbevegelse er en samfunnskraft. I Norsk Jernbaneforbund og
Norsk Lokomotivmannsforbund øker
antall medlemmer og vi har en høy organisasjonsgrad. Dette gjør oss spesielt
sterke i samfunnsdebatten om satsing på
jernbane, selv om vi er små i LO. LO
har nå over 880 000 medlemmer. Det
høyeste antall medlemmer i historien.
årets lønnsoppgjør, de brøytet vei for oss
andre. Takk for jobben!
Annerledeslandet Norge
Mens Europa blør med økonomisk krise
og millioner av unge som står utenfor
arbeidslivet har vi en lav arbeidsledighet, lav rente og folk har hatt reallønnsvekst gjennom flere år.
Høsten 2013 avgjøres det om Norge skal
farges blått, rødt eller rødgrønt.
Foto: Øystein Lunde
I mai neste år er det LO-kongress. Fram
til kongressen vil LOs medlemmer si
klart fra om hvilke saker og verdier fagbevegelsen mener skal forme framtida.
Vi advarer mot en politikk som vil:
Vi krever at konkurranseutsetting og
privatisering stoppes. Dette er reinspikka høyrepolitikk som svekker de ansattes lønns- og arbeidsvilkår og svekker
velferdstjenesten.
- Svekke det organiserte arbeidslivet
- Som vil forskyve maktbalansen i samfunnet
- Som vil redusere fagbevegelsens innflytelse.
- Vi krever et lærlingeløft både i privat
og offentlig sektor.
- Vi krever en boligpolitikk som åpner
døra for ungdom!
Striden mellom AP og LO om implementeringen av Vikarbyrådirektivet må
ikke overskygge hva valget i 2013
egentlig dreier seg om!
Vi krever flere tiltak og nok en handlingsplan mot sosial dumping, rettet mot
useriøs inn – og utleievirksomhet.
Det gjelder blant annet kollektiv søksmålsrett, mer effektive tilsynsordninger
og sletting fra bemanningsregisteret hvis
vikarbyråene bryter lovens bestemmelser.
Fellesforbundet vant frem for likebehandling av vikarer og faste ansatte i
8
Fremover må vi sammen tegne et mer
tydelig politisk bilde av hvordan vi skal
fornye det rødgrønne prosjektet.
Klimameldingen viser vei, men det kreves hardere skyts. Kollektivtilbudet
rundt de store byene må løftes. Politikerne må gå fra ord til handling. Det må
bygges dobbeltspor og vi etterlyser forpliktende utbyggingsplaner, tidsfrister
for ferdigstilling, og en statlig finansieringsmodell som virker. Dobbeltspor i
Intercitytriangelet på Østlandet kan ferdigstilles i løpet av 10 år, hvis politikerne vil, og i felleskap bestemmer seg for
å prioritere jernbaneutbygging.
Nedre Romerike LO arrangerte 1. mai fest i Skedsmo Rådhus på ettermiddagen etter at vi hadde gått i tog fra Torget med janitsjar både foran
og bak. De røde flaggene hadde blafret i vinden og fagforeningsfaner var
hevet som seg hør og bør. Noen få paroler var også med i toget. «Vi krever Grønne lunger», «EØS truer faglige rettigheter» var noen av dem.
Gerhard Prøsch
pensjonert
verkstedarbeider
Nedre Romerike LO arrangerte 1. mai
fest i Skedsmo Rådhus på ettermiddagen
etter at vi hadde gått i tog fra Torget
med janitsjar både foran og bak. De røde
flaggene hadde blafret i vinden og fagforeningsfaner var hevet som seg hør og
bør. Noen få paroler var også med i
toget. «Vi krever Grønne lunger», «EØS
truer faglige rettigheter» var noen av
dem.
På Rådhuset var det pølser og brus til
alle i den solfylte bakgården og inne var
det hovedtale, appell fra representanter
fra Framfylkingen, Regjeringen, SV,
Rødt og AP avbrutt av kunsterisk musikkinnslag. Kaffe og kjeks på bordene
og god stemning. Hanne Bjurstrøm
holdt en god, engasjert tale og la vekt på
de mange nye arbeidsplassene de siste
årene og på solidariteten og likhetsidealene våre. Det er Rødts Marielle Leraand sin appell jeg her vil referere fra.
Hun snakket bare om krigen i Afganistan og på en slik måte at folk lyttet og
avbrøt med applaus innimellom. Noen
avsnitt fra appellen:
«Jeg vil i denne fredsmarsjens ånd at vi
skal bruke litt av den internasjonale arbeiderbevegelsens dag til å minnes de
mange afghanske barna som har
blitt fratatt livet av Norge og NATOs
soldater. De mange unge afghanske
kvinnene, som har blitt drept. De mange
unge afghanske mennene, som ble sendt
i krigen, og som har blitt drept av Norge
og NATOs soldater. De norske soldatene som har mista livet i en skandaløs
krig!
Og hva med å snu med en gang!? Eller
vil den norske regjeringa bidra til at 4til 5000 flere mennesker må bøte med
livet de neste par årene? Dette er ekte
mennesker som dør i en ekte krig. Det er
ikke tv-spill. Det er hard og brutal krigføring mot et folk som aldri har bedt om
krig. Det er et folk som så sårt trenger
vår solidaritet.
Denne krigen som nå har vart i over ti
år, og som har ført til titusener av døde
og hundretusener av flyktninger: For
hva har disse menneskene blitt drept?
For hva har norske soldater blitt sendt til
et land langt borte for å delta i en krig,
som alle nå er enige om var feilslått?
Det er ikke blitt mer likestilling, fred og
frihet for det afghanske folk. Disse idealene vi i Norge setter så høyt.
Og i mediene er det forbløffende stille.
Ingen diskuterer konsekvensene denne
krigen har fått for det afghanske folk.
Ingen snakker om løgnene denne krigen
var bygget på og alle løgnene vi har blitt
servert mens krigen har pågått.
amerikanerne å fortsette krigen.
Stortingspolitikerne slipper daglig unna
med at de støtter opp om en korrupt regjering i Kabul, som er innsatt av USA,
og som er blitt opprettholdt på bakgrunn
av omfattende valgfusk og som består
av krigsherrer, religiøse fundamentalister og narkobaroner! Ja, den norske regjeringa har blitt forført av vårt NATOmedlemskap og USA til å sende våre
unge menn og kvinner til en krig og en
okkupasjon av et land som aldri noensinne har angrepet Norge!
Motstanden mot krigen i Afghanistan er
stor i det norske folk. Ja, hører dere dét
redaktører og eiere av Dagbladet, VG og
Aftenposten? Hører du dét Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og Audun
Lysbakken: Vi i Rødt krever at den
rødgrønne regjeringa henter soldatene
hjem fra Afghanistan NÅ!
Norske soldater i Afghanistan skaper
ikke kvinnefrigjøring. Hvis norske medier, norske stortingspolitikere, var villige til å høre på afghanerne sjøl, så ville
de fått ubehagelige svar. Den største
kvinneorganisasjonen i Afghanistan,
som heter RAWA, sier det klart og tydelig; vi vil ikke ha NATOs soldater i landet vårt! Okkupasjonen skaper en verre
situasjon for oss kvinner, sier de. De
sammenstiller NATOs soldater med
Taliban, og andre islamske fundamentalister, og sier de internasjonale styrkene
bør trekke seg ut av landet deres umiddelbart!
Ha en fortsatt fin 1. mai, kamerater!
Takk for meg!» (Marielle Leraand)
Det er den internasjonale arbeiderbevegelsens dag. Det er dagen for samhold
og internasjonal solidaritet. Historisk har
arbeiderbevegelsen vært helt sentral i
kampen mot krig. Det
var arbeiderbevegelsens kamp mot krig
som var helt sentral i å få slutt på første
verdenskrig. De var arbeiderbevegelsen,
sammen med studentbevegelsen som i
1968 reiste seg i kampen mot Vietnamkrigen. Og det ble til slutt umulig for
9
Sluttord: I dag 2. mai står det i Dagsavisens kronikk « Er det verdt det?» at nær
10% av våre 7000 soldater som har vært
i Afganistan kan få alvorlige psykiske
problemer, eller «posttraumatisk stresssyndrom». Forfatter er nato-veteran Geir
Goksøyr. Ved siden av de menneskelige
lidelsene kan kostnadene komme opp i
noen 10-talls milliarder kroner. Derfor
spørsmålet: «Er det verdt det?»
Gerhard Prøsch
(pensjonist)
Et portrettinterju med Karlsen
”himself”! Omhandler ikke
minst lua og katta hans.
og med Reggis med glans der, men han
har enda til gode å komme ruslende med
rattet i handa , selv om det kanskje har
vært nære på mange ganger.
Han har et klenodium av en eldgammel
Svein Asgrimplass
jernbanelue og hvis han mot all formodServiceavdelingen
ning skulle ta den av seg og legge den
Mantena Grorud
på den ene siden av bordet mens han
spiser, forflytter den seg MEGET
Tom Karlsen, også kalt: Generalstabfuh- RASKT tvers over til den andre siden
rer Tom Von Der Karlsen med tilleggs- for å til slutt la seg falle ned på gulvet på
navnet ”Klinkenhausen”, gift med Else motsatt side og fortsette mot døren, omKarin, samboer med ”hunnpusen Printrent som gammelosten til min far.
cess” , de er kun samboere og ikke gift
Den også forflyttet seg over store områog bosatt på Lillestrøm.
der på rekordtid, fra bordet og ned på
Ble i sin tid født naken og tannløs i sam- gulvet hvor den fortsatte sin raskt kryme by, begynte som bakerlærling og
pende ferd i rettning utgangsdøren.
endte opp som jernbanemann med den
Ja, tro det eller ei, men jeg ser tydelig en
flotte lua med hele to gullsnorer og skin- viss likhet mellom gammelosten hans
nende blank brem.
far og lua til Karlsen.
Noen ganger er han Mantena Groruds
OG HER ER INTERJUET MED HAN:
svar på Martin Schanke og Michael
- ER DET SANT AT DU ER ET SLIKT
Schumacher når han entrer trucken og
RÅSKINN TIL Å KJØRE TRUCK?
skulle du mot all sunn fornuft forville
deg ut i kjørebanen da, ja så er det virke- Nei, det tror jeg nok ikke hummrer Karlsen og stirrer stivt ned i gulvet.
lig med livet som innsats.
SE OPP! NÅ KOMMER MARTIN!! Og - DEN LUA DI ER LITT AV ET KLEdet går så vannfontener og søpplekasser NODIUM, HVOR GAMMEL ER
DEN?
fyker vegg i mellom, ja kort sagt: Han
Tja…….25 år i hvert fall, jeg fikk den i
slår absolutt alle rundetider som noen
1985 og siden har jeg hatt den.
gang har vært prestert på Grorud verksted noen sinne med truck, ja han slår til - HVA SYNES DU OM AT DEN FINE
10
LUA DI BLIR SAMMENLIGNET
MED EN GAMMELOST DA?
Nå ja, det var i hvert fall en god sammenligning svarer han betenkt.
- NÅR TID BLE DU UTNEVNT TIL
GENERALSTABFUHRER OG AV
HVEM?
Når tid vet jeg ikke men det var deg det,
ler han.
-MEN ET SERIØST SPØRSMÅL: DU
HAR JO UTROLIG GOD GREIE PÅ
LOKOMOTIVER OG BANESTREKNINGER OG ELLERS ALT DET SOM
HAR MED NSB Å GJØRE, HVOR
HAR DU ALL KUNNSKAPEN FRA?
Tja………jeg har jo jobbet flere steder
innen systemet da og så har jeg reist
land og strand rundt, både innland og
utland, svarer han med litt stolthet i
stemmen.
- APROPOS LUA DI, DEN HAR
HELT SIKKERT EN HISTORIE, KAN
DU FORTELLE LITT OM DEN?
Ja, den gangen var jeg på Lillestrøm, jeg
ble ansatt skiftekonduktør, da fikk jeg
lua svarer han veldig stolt og han påengterte stripene (snorene) veldig tydelig
for de var han litt stolt av.
- HAR DET ALDRI HENDT AT LUA
DI HAR STUKKET AV I FRA DEG
OG BLITT BORTE OG IKKE HUNN-
PUSEN PRINCESS ELLER KONA
HELLER?
Joda, lua har stukket av fra meg noen
ganger i et ubevoktet øyeblikk, pusen og
kona holder seg i ro, gliser Karlsen stort
og tar et kjempetrekk av sigaretten sin
som han holder mellom to nikotinbrune
fingre.
- DU ER JO EN TYPISK JERNBANEMANN AV DEN GAMLE SKOLEN
OG DET ER IKKE SÅ VELDIG
MANGE IGJEN AV DERE, HVORDAN HAR DU GREID Å BEHOLDE
DEN YRKESSTOLTHETEN DU HAR
I DENNE NYE TID SOM HAR PREGET JERNBANEN I DE SENERE
ÅRENE?
En del av stoltheten er at jeg holder på
mye av det gamle og har blant annet
beholdt lua med et gamle vinghjulet på,
jeg er heller ikke glad i det som hendte
på slutten av 1980-årene i forbindelse
med divisjoneringen.
Han kommer med noen eksempler: hvor
er for eksempel NSBs reisebyråer og
NSB reisegods?
Samholdet mellom de forskjellige personalgrupper er ikke som før, jo jeg våger
å påstå at det var mye bedre før enn det
er nå.
JEG GJENTAR SPØRSMÅLET OM
HVOR HAN HAR FÅTT NAVNET
TOM VON DER KLINKENHAUSEN
FRA OG HVEM SOM HAR DØPT
HAN TIL DET SELSOMME NAVNET?
Det er vel du som har kommet med det
svarer han og ler og det er vel du som
står for dåpen også skulle jeg tro hvis
jeg kjenner deg rett.
Feriehjemmet Solhell
begynner å komme i orden til sommersesongen, i skrivende stund er
trekningen for utleie i
sommer foretatt.
gangsdør og vinduer
kan byttes.
- OG SÅ ET SPØRSMÅL HELT TIL
SLUTT: KAN JEG FOR EN PEN SUM
FÅ LISE PUSEN DIN TIL ÅL, DU
SKJØNNER, JEG HAR FÅTT SÅ
MANGE MUS I KJELLEREN MIN
DER OPPE,
ELLER DET ER VEL KANSKJE IKKE
SÅNN LISINGPUS DU HAR ELLER?
Nei, min pus er ikke lisingpus svarer
han meget bestemt, nei så da må vel
musa mi på Ål fortsatt få leve da?
Det kunne jo blitt en aldri så liten godbit
på pusen til Karlsen da eller???
Jo, han måtte jo si seg enig i det han
Tom.
Hilsen: Hobbyjournalisten Svein.
De to siste veggene
skal få ny panel og vinduer til høsten, etter
utleiesesongen er ferdig.
Ove Hansen, sekretær
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Soverommene i i hytte 2 og 3 er blitt malt i løpet av
vinteren
I løpet av en helg i midten av april
fjernet feriehjemstyret eternittplatene
på to av veggene på huset, slik at det
kan settes opp ny panel, og inn-
Slik så huset ut med den gamle panelen etter at platene var fjernet
- Og her er den nye panelen i ferd med å komme på
plass
11
Harald Christiernin
Verkstedarbeider
Mantena Stavanger
Häromdagen satt jag vid köksbordet och tänkte. Jag såg ut genom
köksfönstret och lät tankarna
komma och gå. Ifrån vårt köksfönster har vi en fin utsikt över
fjällmasiven i Ryfylke, då är det
lätt att tankarna flyger iväg.
Utsikt från mitt köksfönster..
ehurm..
Utsikten kan förändra sig raskt
här vid stranden av Nordsjön.
Från den ena minuten till den
andra, kan den fina utsikten vara
dold bakom tät dimma för att så
åter komma igen. Några försiktiga solstrålar belyser plötsligt
fjälltopparna genom diset.
“Jesuslys” sa barnen när de var
små. Ni kan säkert se det för er,
hur ett knippe solstrålar en grå
dag, liksom bryter igenom och
landskapet ser ut som hämtat från
ett vykort.
Målfrid frågar ibland vad jag tänker på när jag sitter där drömmande och skådar ljuset i fjärran.
“Tänker....tja..vad tänker jag på”?
Min morsa hade en reflektion om
detta och sa ibland att: “tankarna
kommer och tankarna går, lycklig och termos med varm dryck.Det
är den vars tanke består”. Hon sa är inte säkert att det finns mat i
det på sitt eget språk, som med
restaurantvagnen när timmarna
tiden var bliven en blandning av går och tåget står. SJ hade en sloStockholmsslang och Nordreisa- gan på 80-talet: “Det går alltid ett
dialekt. Hon reste efter
kriget till Stockholm
och lämnade en bränd
och evakuerad landsdel
i Nordnorge. Hennes
bröder hade rymt landet
redan strax efter den
tyska ockupationen och
fick militärutbildning i
Skottland. Det var
många som rymde till
Sverige och många som
emigrerade till Sverige I Sverige mediterar folk ofta när de reser
efter kriget för att finna med tåg.
tåg”. Den slogans skulle inte kunarbete och tjäna till brödfödan.
na användas idag. Folk skulle
En del flyttade aldrig hem igen,
morsan var en av dem som blev i skrattat rått och hjärtligt och den
skulle snabbt i folkmun blivit till:
“Ärans och hjältarnas land”.
“Det står alltid ett tåg”.
Att låta tankarna komma och gå På den tiden när jag gick på SJär som att befinna sig i ett medi- skolan i Ängelholm fick vi vår
tativt tillstånd. Man är inte helt yrkeskunskap med en systematik
som SJ var känd för. På skolan
vaken och inte helt i sömn. Ett
var allt extremt systematiskt uppganska skönt och avslappnande
tillstånd. Jag tror också att det är byggt och varje vägg, varje dörr,
viktigt att hamna där ibland. Jag varje stol och bord, verktyg, bäntror det är bra både för kropp och kar, svarvar och borrmaskiner, ja
själ. Ibland tar jag tåget hela vä- allt, allt var numrerat och katalogiserat i ett logiskt system. Krogen från Stavanger till Stockholm bara för att få tid till ingen- nan på verket var ett gammalt Dting. Det kan för många höras ut lok med träkorg, snyggat upp insom en dryg resa, specielt när tid- till perfektion. Bromsblocken var
tabellen säger att tåget till Stock- t.o.m. rödmålade och vi gjorde
där våra första försök som felsöholm alltid går tre minuter före
kare på klapprande kontaktorer.
tåget från Stavanger kommer in
till Oslo S (dålig planering eller Överallt satt stora klockor som
påminde oss om att det faktiskt
sabotage?). I regel går det i alla
fall bra även om tåget i Sverige i var tack vare järnvägen att vi fick
senare tid har blivit en utmaning enhetstid i Sverige och att det var
järnvägen som fick folk att lära
och påfrestning för resenärer.
sig att passa tiden. När vi gick ut
från SJ-skolan fick vi besked om
Jag brukar alltid rekomendera
folk som skall resa med tåg i Sve- att vi var “Järnvägare” och förmodligen alltid skulle vara det.
rige att ta med extra matpacke
12
Vi fick också lära oss att vissa
saker bara måste vi kunna för tid
och evigheter och det viktigaste
förutom “Manöver och inkopplingsföljder” var avståndet
mellan skenorna på en normalspårig järnväg. Det var smart
att lära sig att spårvidden var
1435 mm. Inte för att klara sitt
jobb, men för att vissa ting skall
man bara kunna som järnvägare.
Men det var före blåmåndagen
kom med en järnväg uppsplittrat i
en mängd mindre bolag vars enda
syfte och mål var och är att tjäna
D-lok 109. Byggt 1925
varnade för.
Toalettmodul på SJ-skolan i
Ängelholm
pengar. Det helhetliga ansvaret
för tågtrafiken försvann och ersattes av ett kaotiskt tillstånd som
till och med Margaret Thatcher
Som jag tidigare har skrivit så privatiserade hon
England ned
till sista avloppskrök,
men Järnvägen vågade
hon sig inte
på. Mikael
Nyberg har
föredömligt
skrivit en bok
om detta och
annan galenskap inom
järnvägen: “Det stora tågrånet”.
En mycket bra bok. Läs den och
sprid den!
ler inte att dömas för sina tankar,
men för sina gärningar. Så småningom kommer Behring Breivik
att hamna i källaren till Madame
Tussauds tillsammans med Hitler
och andra förbrytare.:
Fä dör, / fränder dör, / en dag
dör ock du: / ett vet jag / som
aldrig dör – / dom över död
man. (strof nr. 77 Hávamál)
Jag kommer nog att fortsätta att
sitta vid köksfönstret med min
kaffekopp. Jag hoppas att goda
tankar fortfarande skall komma
över mig och att jag skall få fyllas
av glädje över livet och allt det
goda omkring oss. Jag vet att
många svenskar följer rättegången i Oslo Tinghus och jag
vet att många svenska hjärtan
blöder över det som skedde. Vi
får hoppas att allas våra goda tankar blir till goda handlingar.
Jaha, men mina tankar då...vad är nu
meningen med dessa
rader och vad intresserar det den norske
jernbaneman og
kvinne? I vårt land
döms ingen för sina
tankar men för sina
handlingar. Den
norska massmördaren som snart skall
dömas, kommer hel- God sommar!
13
Debatten etter 22. juli har påskyndet kravet om at politiet må få et beredskapssenter med helikopterbase i Oslo området.
Glenn Rygh, Leder
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo
Dette er et krav vår forening støtter
helhjertet opp om. Stortingets 22.
det på vårt område nederst på tomta
mot Alnabru / Nedre Kalbakkvei.
Den andre fløyen er åpne for en Oslonær løsning som ikke nødvendigvis ligger innenfor by grensa. LO
Oslo og vår forening har kommet til
planene om å legge ned Fillipstad og
bygge boliger der blir realisert. Foreningen mener at hvis behovet for
dobling av godstransporten og ønsket vekst i persontransporten skal bli
noe av, må beredskapssenteret byg-
Vi mener at Lahaugmoen egner seg godt som helikopterbase for politiet
julikommisjon har også kommet til
denne konklusjonen og ønsker avklaring raskt. Det politikerne derimot ikke er enige om er hvor dette
senteret bør ligge. En fløy ledet av
Jan Bøhler har gått inn for å legge
den konklusjonen at det er svært
uheldig at 30-40 mål regulert til jernbaneformål i Oslo blir omregulert til
annen bruk. Vi har også støtte for
dette synet i Jernbaneverket. En
trend i tråd med det som har skjedd
på Oslo S, hvor Rom eiendom har
solgt unna og bygd helt inn i stasjonen, skaper store problemer for videre ekspansjon for jernbanen i området.
Togoppsstillingsplasser i Oslo er og
blir mangelvare, ikke minst dersom
14
ges et annet sted. Foreningen er
kjent med at en seriøs eiendomsutvikler, Anthon B. Nilsen har presentert et konsept på Lahaugmoen på
Gjelleråsen, i den gamle militærleiren til forsvarets sanitet. Etter vår
mening vil denne løsningen svare ut
behovet mye bedre. Der vil de også
ha muligheter for ytterligere utbygginger, noe de ikke vil ha hos oss
dersom vi skal drive jernbanevirksomhet her i framtida.
Vi har spurt fem medlemmer om følgende:
- Hva synes du om resultatet av tariffoppgjøret?
Kim Patrick Stokkvin, fagarbeider ventil og støtdemper:
Jeg hadde ikke forventa 15000.
Resultatet var mye bedre enn jeg
hadde håpet på. Jeg regna vel med
rundt 10, men selvfølgelig håper
man jo på noe mer.
May Omenås,
økonomiavdelingen:
Jeg synes det ble ett bra oppgjør.
Flott at man har fått inn avtalen om
at de som i sin tid ble overtallige
og har fått jobb her igjen senere får
med seg den gamle tjeneste ansienniteten. Det er viktig for de det
gjelder. Med tanke på den økonomiske krisa i Europa ellers er jo
dette ett kjempeoppgjør.
John Hammer, fagarbeider komponentvedlikehold gamle smia:
Jeg er fornøyd med det generelle
tillegget. Jeg synes også det er viktig at de høyskoleutdannete har fått
bra uttelling. Folk med skoler og
lang utdanning er viktige medarbeidere og de skal betales skikkelig. Bra og være med i en forening
som også ser dette.
Yassin Rafiq, fagarbeider maskinering:
Jeg er stort sett fornøyd med resultatet, men synes nok at vi fortsatt ligger litt for lavt sammenliknet med andre ute.
Øyvind Hansen, fagarbeider
hjulavdelingen::
Jeg er veldig fornøyd. En såpass
økning av reallønna i tider hvor
resten av verden går dårlig er bra.
Avtalen i A delen om lønn som
følger våre tariffer og innsyn i vikarenes lønns og arbeidsavtaler er
viktig i tiden framover.
15
Returadresse
Statsbanenes Verkstedarbeiderforening
Mantena AS Grorud
Eilert Smiths vei 1
0975 Oslo
Tel.:240 86068
www.verkstedarbeideren.no
Tusen takk for all oppmerksomhet i anledning min avgang. Takker også for mange gode år i
Mantena.
Jeg vil også ønske alle arbeidskamerater gode år fremover.
Hilsen Knut Skaug
Tusen takk for den fine blomsten
jeg fikk på min 85-årsdag.
Hilsen Kåre Sørlien
Takk til Verkstedarbeiderforeningen Grorud for hyggelig
blomsterhilsen på min 70-årsdag.
Hilsen Odd Magne Stuve
Takk for all oppmerksomhet og
gaver ved min avgang.
Hilsen Tore Arnesen
Takk for oppmerksomheten på
min 75-årsdag.
Hilsen Ragnar Skjærmoen
Takk for alle gaver og oppmerksomhet ved min avgang fra NSB
Berging og Beredskap.
Hilsen Hans Fredrik Amberg
Takk til Verkstedarbeiderforeningen, Mantena og arbeidskamerater
på Grorud for de gavene jeg fikk
ved min avgang.
Med hilsen Trygve Lund
Takk for oppmerksomheten ved
min 80-årsdag.
Hilsen Gunnar Bårli
Takker Verkstedarbeiderforeningen og Mantena Lodalen for
oppmerksomheten i forbindelse
med min 60-årsdag.
Hilsen Lars Arild Johansen,
lok/vogn Lodalen
Takk for gaver og oppmerksomhet
i forbindelse med min 60-årsdag.
Svein Birger Smestad
Hjertelig takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomstene jeg
fikk på min 95-årsdag.
Hilsen Tormod Bånerud
Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 80-årsdag.
Hilsen Aage Smestad
Hjertelig takk til Verkstedarbeiderforeningen, Mantena Grorud
og gutta i sveiseverkstedet for
flotte gaver og hyggelige hilsener
på min 60-årsdag.
Med hilsen Thor Arne Høibraaten
Tusen takk for gavene jeg fikk fra
Mantena Grorud og kolleger vedrørende min 50-årsdag.
Hilsen Hans Olav Storsveen
Hjertelig takk for blomsterhilsen
på min 80-årsdag.
Med hilsen Jon Knutsen
Tusen takk for de fine blomstene
jeg fikk på min 75-årsdag.
Hilsen Erling Åsheim
†
Takk for vennlig deltagelse ved min
mann Johannes Bråthens bortgang.
Hilsen Eldrid m/familie
Takk for blomsten jeg fikk på
min 70-årsdag.
Hilsen Per Ivar Flatla
Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på16
tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting.