Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Tekst og Mening Høgskolen i Østfold, Halden Vårsemester, 14.05.2012 Analyse av Titanic (1997) Kandidatnummer: 49 Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Filmanalyse av Titanic (1997) Det romantiske dramaet Titanic som er regissert av James Cameron i 1997, lå i tolv år øverst på listen som den mest inntektsbringende filmen noensinne, før den ble forbigått av science fiction filmen Avatar fra 20101, regissert av samme mann. Titanic er basert på historiske fakta fra forliset av skipet RMS Titanic i 1912, men selve romansen mellom karakterene Rose og Jack er ren fiksjon2. Men selv om fortellingen om Rose og Jack er oppspinn, er omgivelsene og klassesamfunnet rundt dem klare fakta. I 1912 var skillet mellom fattig og rik sterkt utpreget og folk ble behandlet etter hvor de stod på rangstigen. Jeg har valgt å se nærmere på hvordan hovedpersonene i filmen, Rose og Jack, blir fremstilt ved hjelp av filmatiske virkemidler. Jeg vil i slutten av oppgaven forklare og definere de ulike begrepene som jeg bruker i denne analysen. Handlingen utspiller seg om bord på luksusskipet Titanic i 1912. Fattiggutten Jack Dawson vinner en billett til jomfruturen til skipet. Med på reisen er også rikmannsjenta Rose DeWitt Bukater som tvinges til å gifte seg med Caledon Hockley. Til tross for alle klasseskiller og til hennes familie sterke fordømmelse, forelsker Rose og Jack seg dypt og lidenskapelig i hverandre. Men kun få dager etter at Titanic har forlatt land, treffer det på et isfjell og synker til bunnen av Atlanterhavet i løpet av noen timer. Rose er den ene av filmens to hovedpersoner. Hun er 17 år og oppfører seg som en lady av hennes rang er forventet å gjøre. Utad er hun akkurat slik en veloppdragen pike burde være. Men Rose føler seg fanget i et nett. Innesperret og oversett. Hun må daglig takle presset om å leve opp til forventingene, som hennes mor og alle rundt henne har satt for henne. På grunn av familiens dårlige økonomiske tilsand, tvinges Rose til å gifte seg med Caledon Hockley, en arrogant og stereotypisk herremann. 1 http://www.titanicmovie.com/#/about 2 http://creativeorange.hubpages.com/hub/titanic-‐fact-‐vs-‐titanic-‐fiction Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Jack er den andre av filmens to hovedpersoner. Han blir fremstilt som en enkel og fattig gutt fra arbeiderklassen uten noe bestemt hjem eller plan i livet. Han er en fabelaktig god tegner og livsnyter, som reiser rundt i verden der livet fører han. Han beskriver seg selv som et blad som blåser i vinden. Første gang han ser Rose klarer han ikke å ta blikket fra henne og blir fasinert av hennes vakre vesen. Men han blir stadig minnet på at hun er av en annen klasse enn ham og utenfor hans rekkevidde. Et tydelig og forkastelig klasseskille var faktum i den vestlige verden på starten av 1900-‐ tallet. Vi ser i filmens begynnelse at sosieteten kunne gå fritt om bord på skipet mens realiteten for alle på tredje klasse var en helsesjekk før de fikk adgang til ombordstigning på skipet. Titanic var tydelig delt inn i tre forskjellige passasjerklasser som følge av klasseskillet. Vi blir geleidet tilbake i tid til Titanics fordums prakt den dagen skipet legger ut på sin jomfrutur. Kameraet svever over havnen og det klippes til oversikts-‐ og nærbilder av folk på havneområdet. Det brukes en high-‐angle shot når døren på en vogn åpnes. Det zoomes sakte og nært inn på Rose som trer ut av vognen i alle sin prakt, med en enorm hatt, som for en kort stund skjuler hennes identitet. Dette skaper mystikk og nysgjerrighet hos publikum som lurer på hvem hun er. Den ikke-‐diegetiske musikken er med å bygger opp spenningen til hun endelig hever hodet. Det er tydelig at hun er en viktig person. Nærbildet av Rose gjør at vi kommer mer inn på henne og det virker med en gang mer personlig. Hennes første replikk er ”Er det så spesielt? Det er jo ikke større enn Mauretania?”. Det vises tydelig gjennom den første replikken at hun er en jente med egne og sterke meninger og som vanskelig lar seg imponere. Hun karakteriseres gjennom klær og frisyre som er pent og pyntelig, språket og gester. Som en del av den øvre klassen menget Rose seg med millionærer, kongelige og andre medlemmer av ”klubben”. Men det som syntes å være det perfekte liv, var for Rose et liv i fangenskap. Når Rose går om bord i skipet hører vi en voice-‐over fra gamle Rose som forteller: ”Det var et drømmeskip for alle andre. For meg var det er skip som førte meg tilbake til Amerika i lenker”. Denne replikken gjør at publikum lurer på hvorfor hun er så ulykkelig og hva utfallet av ulykken hennes vil bli. Dette skaper en potensiell plot for senere i filmen og får publikum til å ønske å finne ut mer. Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Mise-‐en-‐scene Filmens mise-‐en-‐scene i form av kostymer og omgivelsene rundt, tillater oss som publikum å se karakterenes plass i samfunnet. I åpningsscenen ble vi introdusert for de to hovedpersonene som to komplette motsetninger av hverandre. Vi ser Rose som ankommer med stil i sine staselige klær og som får gå om bord før alle andre som en passasjer på første klasse. Samtidig ser vi Jack i en røykfull pub iført sine grå og kjedelige klær der han gambler bort det han eier og har mot to billetter til Titanics jomfrutur. Jack sier til vennen sin, Fabrizio, ”Når man ikke har noen ting, har man heller ingenting å tape”. Med denne replikken er det ingen tvil for publikum om hvor på rangstigen Jack og vennen hans befinner seg. Belysningen som brukes når vi ser Rose er high-‐key, mens i puben der Jack sitter er snuskete og mørkt belysning brukt, low-‐key. Fra dette kan vi konkludere med at Rose er fra overklassen, mens Jack er fra arbeiderklassen. Tommy Ryan, Jacks nye bekjente, kommer med en bemerkning senere i filmen når Jack ser på Rose for første gang, ”Du vil ha engler flygende ut av ræva før du får nærme deg en sånn jente” . I denne scenen står Rose på dekket over dem og low-‐angle shot er brukt som kameraets vinkel og filmer Rose der hun står i full belysning. Denne subjektive kameraposisjonen og belysningen brukes for å få henne til å fremstå som overlegen og glamorøs. Denne fremstillingen mellom overklassen og arbeiderklassen er representativ for klassesystemet. Arbeiderklassen om bord var plassert i rom på laveste dekk, mens førsteklasses passasjerene var symbolsk plassert over dem på øverste dekk. Kinematografi En viktig scene for å illustrere filmens kinematografi er fly scenen der Jack og Rose står foran på spissen av Titanic. Kameraet begynner å panorere mot Rose og Jack idet Jack ber Rose lukke øynene og tre opp på relingen av båten. Denne lave kameravinkelen understreker Rose sin posisjon i samfunnet. Effekten av at vi som publikum ser opp til dem gjør at vi føler at de er på et helt annet nivå. De rømmer til en tilværelse, borte fra de sosiale skillene og andres fordømmelse. Kameraet zoomer inn til et nærbilde av Rose og Jack i en lav vinkel. Øynene til Rose er fortsatt lukket, og Jack ser på henne. Dette gir en følelse av at Jack har full kontroll og Rose stoler på han. Figur plasseringen gir dem kontroll over situasjonen, fri fra sosiale begrensninger, der de står fremst på skipet og leder Titanic. Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Kinematografien gjør at skipet virker uovervinnelig. Klippingen i scenen skifter sakte mellom totalbilder til ultranære bilder. Dette er Rose og Jacks øyeblikk, der de står vendt utover havet og nesten flyr av gårde som for å erobre verden. Kameraets 360 graders bevegelser gjør at vi som publikum føler at vi flyr sammen med de. Ikke-‐ diegetisk lyd, kjenningsmelodien til filmen, spiller i bakgrunnen og det ultranære bildet av Rose og Jack gjør at seerne får føle den energien mellom de og får se følelsene som utspiller seg i detalj. Scenen er vakker og romantisk på grunn av sin rike mise-‐en-‐scene og fordi filmkunsten inviterer publikum til å føle intensiteten av Rose og Jacks første skyss. Sekvensen spiller en stor rolle i historien siden dette er det første romantiske øyeblikket mellom hovedpersonene. Semiotikk ”Signs are something much more extensive – in fact, everything is signs, to the extent that everything means something to us” (Gillespie og Toynbee 2006:28). Dette var Charles Sanders Peirces definisjon av tegn. For ham var alt tegn, og de tre tegntypene hans er symboler, ikoner og indekser. Ved bruk av de forskjellige tegntypene til Peirce, klarer James Cameron å moralisere filmopplevelsen for seerne gjennom symbolsk funksjon. De forskjellige stilistiske elementene i filmen får en tematisk betydning og er med å fremhever karakterene i filmen. En scene i filmen som får dette godt frem er fly scenen med Rose og Jack i solnedgangen på spissen av skipet. Jack fører Rose som har øynene lukket, og ber henne tre opp på relingen. Når Rose åpner øynene sier hun at hun flyr. Jack synger forsiktig inn i ørene på Rose ”Come Josephine, in my flying machine. Going up she goes, up she goes. Balance yourself like a bird on a beam. In the air she goes, there she goes”. Sangen handler om en gutt på frierføtter3. Jack vil at Rose skal fly av gåre med han, selv om han ikke har noe annet å tilby henne enn et enkelt liv i frihet. En annen viktig scene er sexscene i bilen. I bakgrunnen av bildet, på veggen inne i bilen henger det to røde roser. Røde blomster betyr ”jeg lengter etter deg” og antallet to i blomsterspråket betyr ”jeg vil reise bort med deg”. Begge betydningene symboliserer det 3 http://www.lyricsplayground.com/alpha/songs/c/comejosephineinmyflyingmachine.s html Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 både Rose og Jack føler for hverandre. Begge lengter etter hverandre og vil reise bort fra alt og alle. Fra sosieteten og fra planene. Når Jack sitter foran i førersetet spør han hvor hun skal hen, og Rose svarer ”To the stars”. Den symbolske betydningen er ”Stjerner dukker opp etter en kjedelig periode med sorg, som et tegn vises håp og inspirasjon i ditt liv igjen. Du begynner å finne noe meningsfullt i livet eller i det du gjør4”. Rose har lengtet etter et annet liv. Hun er lei livet i sosieteten og sier hun føler det er som å gå i en slags tåke der hver dag er lik den forrige, hver samtale er tomt snakk og menneskene hun er sammen med er overfladiske og tomme. Kjerne-‐ og komplementærscene Et eksempel på en kjernescene er scenen der Jack blir beskyldt for å ha stjålet diamantkjedet, ”Havets hjerte”. Uten denne scenen ville historien fremstått usammenhengende ettersom ”Utfallet av kjernescenen avgjør om oppgaven blir vanskeligere eller lettere for hovedkarakteren – frem til neste kjernescene inntreffer” (Bakøy og Moseng 2008:25). I denne scenen ser vi Jack bli satt i en klemme. Han påstår å snakke sant, men Rose tviler og vet ikke hva hun skal tro. Dette skaper en avstand i mellom dem. Dette ser vi på måten blikket til Rose flakker, og hun unngår Jacks blikk når han titter på henne og sier det bare er løgn. Rose gjør heller ingenting for å stoppe pågripelsen av Jack. Men i en film er de komplementære scenene vell så viktige som kjernescenene. Det er i de komplementære scenene at karakterenes relasjoner utdypes og miljøet skildres. Et eksempel på en slik scene er når Jack sitter på dekket og tegner, sammen med Fabrizio og deres nye bekjente, den irske Tommy Ryan. Vi ser hundene fra første klasse blir luftet på dekket til tredje klasse, og Tommy sier ”Det er typisk. Hundene fra første klasse kommer ned hit for å drite”. ”Så vet vi hvor vi er på rangstigen” kommenterer Jack og Tommy svarer ”Som om vi kunne glemme det?”. Disse replikkene er med å forme publikums oppfattelse av karakterene. De beskriver følelsene til tredje klasses passasjerene om måten de blir behandlet på og vi forstår at de aksepterer sin plass i samfunnet. 4 http://tarotnorge.twice.se/Stjernen-‐tarot.html Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 Dramaturgi Aristoteles´ teori (Bakøy og Moseng, 2008) om den klassiske fortellermåten går ut på at det er handlingsutviklingen som er det viktigste ved historien. Dernest kommer egenskapene til karakterene, som er avgjørende for de valgene de gjør. Filmen Titanic følger Aristoteles dramatiske spenningskurve5 som er delt inn i tre; eksposisjon, vendepunkt og klimaks. Eksposisjon I filmens begynnelse (eksposisjon) blir filmens hovedpersoner og konflikt presentert for publikum. Handlingen settes i gang og vi får se mer av filmens miljø og bikarakterer. Vi følger Rose, Cal og moren inn i skipet. De eiendelene de tar med seg om bord er statussymboler og tegn på velstand. I sterk kontrast til scenen med Rose og følget, ser vi Jack og Fabrizio på puben der de akkurat har vunnet to billetter til Amerika. De løper i all hast for å rekke å komme om bord før skiper reiser. De hoier og roper av glede, og praktisk talt ser på seg selv som kongelige som får dra med Titanic til Amerika. Disse to scenene er med å skildre de to hovedpersonene og får godt frem de store motsetningene i miljøet de befinner seg i ved hjelp av lyssetting, kostymene og omgivelsene rundt. Vendepunktet i filmen finner sted når Titanic treffer isfjellet. Vi får vite tidligere i filmen er det ikke nok livbåter til halvparten av menneskene om bord. Rose og Jack skjønner raskt at situasjonen er alvorlig og skynder jeg for å advare Cal og Roses mor. Filmens klimaks, det vil si når konflikten tilspisses i en ultimativ krise hvor det siste og skjebneavgjørende vendepunktet realiseres (Bakøy og Moseng 2008), er når Titanic begynner å synke og det oppstår fullstendig kaos blant menneskene på skipet. Avslutning I filmens avslutning har katastrofen inntruffet og helten, som i denne filmen er Jack fordi han hjelper Rose med å oppnå målet sitt, har frosset i hjel i det iskalde vannet. Men Jacks død var ikke forgjeves. Til tross for tapet av Rose første kjærlighet, har Rose kommet til en fred med seg selv. I avrundingen av filmen ser vi de overlevende ankommer New York og Frihetsgudinnen, som representerer frihet, strekker seg gudommelig over dem. Rose har avslått sin plass i samfunnet, og er i ferd med å oppfylle sitt ønske om å få oppleve et nytt liv. Rose sier i filmens nåtid at Jack frelste henne på alle måter en person kan bli frelst på. Rose var sterkt motivert til å endre sin situasjon og fikk ønsket sitt oppfylt. Jack hjalp henne med å oppnå dette målet. 5 http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=419 Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 I denne oppgaven har jeg sett på hvordan de forskjellige filmatiske virkemidlene er med å fremstille hovedpersonene Rose og Jack. Jeg har tatt for meg flere ulike scener som illustrerer dette på en god måte. Ved hjelp av blant annet lyssetting, kamerabruk og semiotikk fremstiller James Cameron hovedpersonene på en måte som gjør det lett for publikum å registrerer hvem karakterene er, deres sosiale status og deres personlige konflikter. Publikum klarer å identifisere seg med karakterene og dermed også føle med dem. Cameron har valgt å bruke en subjektiv fortellerstil gjennom hele filmen. Det er gamle Rose som forteller historien gjennom voice-‐overs og flash-‐backs. Dette er med på å skape en ramme rundt selve filmen. En av konsekvensen ved å bruke subjektiv fortellerstil er at publikum ikke får tilgang til de andre karakterenes følelser og tanker. Måten James Cameron har valgt å skildre hovedpersonene og omgivelsene rundt, hjelper seerne å leve seg inn i historien og bli kjent med personene siden vi kommer så tett innpå livet deres. Publikum skaper en forståelse av hvordan opplevelsen av katastrofen var for de tilstedeværende og hvordan noe av det største og antatt sikreste menneskene hadde skapt til da, er skjørere og svakere enn vi tror. Begrepsforklaring: • High-‐angle shot er en høy vinkel posisjon der vi ser ned på motivet (Bordwell og Thompson 2010). • Low-‐angle shot er en vinkel posisjon der vi ser opp på motivet (Bordwell og Thompson 2010). • Diegetisk lyd er lyd som tilhører fiksjonsuniverset. Ordene som uttales av karakterene, lyder fra objekter i historien og musikk fra instrumenter i filmen er alle eksempler på diegetisk lyd (Bordwell og Thompson 2010). • Ikke-‐diegetisk lyd er lyd som er utenfor fiksjonsuniverset, lyd som kommer fra en kilde utenfor filmens verden. Bakgrunnsmusikk som er lagt til i filmen er et eksempel på ikke-‐diegetisk lyd (Bordwell og Thompson 2010). • Mise-‐en-‐scene er det i filmen som stilles til skue. Begrepet inkluderer setting, lyssetting, kostymer og karakterenes oppførsel (Bordwell og Thompson 2010). • High-‐key belysning er en generell belysning som bruker full lys og bakgrunnsbelysning for å skape liten kontrast mellom lysere og mørkere Tekst og Mening Eksamen 2012 Emnekode: ITM10601 Kand.nr.: 49 områder. Vanligvis for å fremheve ulike lysforhold eller tider på dagen. Denne lyssettingen blir som oftest brukt i dramafilmer (Bordwell og Thompson 2010). • Low-‐key belysning skaper sterkere kontraster og skarpere og mørkere skygger. Den er mye mindre intens enn high-‐key belysningen (Bordwell og Thompson 2010). Low-‐key teknikken blir ofte brukt for å illustrere mørke og dystre scener i film. • Kinematografi er et av grunnelementene som er unike for film med levende bilder. Kinematografi dreier seg ikke bare om hva som er filmet, men også hvordan det er filmet. Dette utbredes i tre forskjellige grupper; lyssetting, bildeutsnitt og kamerabevegelser (Bordwell og Thompson (2010). • Semiotikk betyr tegn og er studiet av tegnsystemer og den mening de kan gi og av hvordan vi ser noe og skaper mening av de(Gillespie og Toynbee 2006). • En kjernescene er en hendelse som viktig for selve sammenhengen i historien. Om man tar bort en kjernescene, så vil historien fremstå som usammenhengende (Bakøy og Moseng 2008) • En komplementær scene er episoder som ikke har direkte påvirkning på utfallet eller senere hendelser. I de komplementere scenene utdypes karakterenes relasjoner og miljøskildringen (Bakøy og Moseng 2008). Referanser: • Bakøy, Eva; og Jo Sondre Moseng (red.) [2008]. Filmanalytiske tradisjoner, Oslo: Universitetsforlaget. • Bordwell, David og Kirsten Thompson [2010]. Film Art: An introduction, New York, NY: McGraw Hill. • Gillespie, Marie og Jason Toynbee [2006]. Analysing media texts, Maidenhead: Open University Press.