Sensorveiledning skatterett V2015 - utkast Oppgave: For JUR1981 og JUS5981 (Grunnleggende skatterett) Gjør rede for hovedreglene om skatteplikt for kapitalinntekter utenfor virksomhet (reglene om kapitalgevinster, fradrag og tidfesting skal ikke behandles). Gjør også rede for hvorfor det er nødvendig å trekke grensen mellom kapitalinntekter på den ene siden og arbeidsinntekter og virksomhetsinntekter på den annen, samt hovedreglene om hvordan grensene skal trekkes. Temaet er behandlet i Zimmer: Lærebok i skatterett (2014) særlig s. 162 (generelt), s. 303 (aksjeutbytte), s. 377 (grense mot arbeidsinntekt), s. 388 (grense mot virksomhetsinntekt). Oppgaven krever også kunnskap om inntektsbegreper og skattesatsstruktur, som generelt er omtalt s. 91. Oppgaven gjelder uttrykkelig ikke kapitalgevinster og inviterer ikke til å diskutere grensen mellom gevinst og annen kapitalinntekt. Kand bør ta utgangspunkt i sktl. § 5-1, 1. ledd om skatteplikt for «enhver fordel vunnet ved … kapital». Mange går sikkert raskt til § 5-20, og det bør helst komme frem at denne ikke er uttømmende. Kand kan med fordel omtale en del typiske kapitalinntekter (renter, leie, aksjeutbytte). Det bør komme frem at også egen bruk av kapitalobjekter er fordel vunnet ved kapital i utgangspunktet. Det bør også komme frem at bestemmelsen ikke er begrenset til typiske kapitalinntekter. Naturalinntekter omfattes også, og et par eksempler vil gjøre seg, men siden dette er mer praktisk for arbeidsinntekter, inviterer oppgaven ikke til å gå nærmere inn på dette. Kapitalinntekter innvinnes typisk løpende, men er ikke begrenset til slike (f.eks. leietakers påkostning). Noen kommer kanskje inn på særregelen i § 5-20, 2. ledd om sparedelen av livsforsikring; det kan ikke forventes noe nærmere om dette. Dernest bør kand få med de mest sentrale unntakene, nemlig - Bruk av egen bolig, § 7-1 Visse leieinntekter av egen bolig, § 7-2 Egen bruk av forbruksgjenstander, § 5-21, 1. ledd Aksjeutbytte: skjerming for personer (§ 10-12), fritaksmetoden for selskaper (§ 2-38); kand bør først og fremst få frem poengene med disse unntakene, og det kan ikke ventes så mye om den tekniske gjennomføringen Det antas at kand har mest stoff om de to førstnevnte unntakene. Grensen mellom kapital- og arbeidsinntekter: Relevans først og fremst for personinntekt og minstefradrag. Grensespørsmål har først og fremst oppstått for (billig) kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet og såkalte earn-outs. Fordi de vanskeligste spørsmål typisk gjelder gevinster (som faller utenfor oppgaven), kan kand være kort her. Grensen mellom kapital- og virksomhetsinntekt: Relevans først og fremst for personinntekt. Vanskeligste grensespørsmål er knyttet til forvaltning og utleie av fast eiendom. Oppgave: Bare for JUS5981 Om inngangsverdien for en fast eiendom som er ervervet som gave. Temaet er omtalt i Læreboken s. 446 (tillegg) og i artikkelen Arveavgift ut, kontinuitetsprinsippet inn i SR 2013 s. 305, særlig s. 320, som er pensum. Oppgaven spør bare etter inngangsverdien, ikke andre skatteposisjoner, og bare om fast eiendom, ikke andre eiendeler. Det helt sentrale er kontinuitetsprinsippet i sktl. § 9-7, 4. ledd. Herunder bør grensen mot uttaksregelen i § 5-2 behandles (her er det fortsatt relevant stoff i Lærebok s. 275-76, innenfor rammen av tidligere rett). Dernest bør unntakene for bolig, fritidsbolig og gårds- og skogbruk behandles, jf. 5. ledd. Endelig bør særregelen i 6. ledd om gavesalg omtales i en god besvarelse, med særlig fokus på hvilken betydning reglene har for gavemottakers inngangsverdi. ----For kand i JUS5981 er det spørsmål om vektforholdet mellom de to oppgaven. Oppg 1 er åpenbart størst og bør telle 2/3 eller ¾ ved samlet bedømmelse. 20.05.15 F Zimmer
© Copyright 2024