1. No category

STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER
Rokkan-nytt
desember 2014
OM OG MED FYLKESMANNEN PÅ LITTERATURHUSET
Fylkesmannensembetet slik vi kjenner det i
dag har utviklet seg over flere hundre år.
Forsker ved Uni Research Rokkansenteret
Yngve Flo lanserte onsdag 22. oktober sin
nye bok om temaet på Litteraturhuset, hvor
fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim,
bidro med kommentarer.
Statens mann, fylkets mann, som er gitt ut
på Fagbokforlaget, er en bred fremstilling
av fylkesmannsembetets historie fra
midten av 1600-tallet og frem til i dag.
Fylkesmannen fikk etter 1814 en nøkkelrolle
i den norske staten, og skal fungere som
statens representant i fylket. I sin
presentasjon under lanseringen skisserte
forfatter Yngve Flo noen hovedlinjer i
utviklingen innenfor denne institusjonen.
Han diskuterte blant annet hvorfor det er
så mange profilerte eks-politikere blant
fylkesmennene, og hvorfor det ofte er strid
rundt embetet.
Faglig og praktisk tilnærming
På lanseringen stilte Lars Sponheim,
fylkesmann i Hordaland siden 2010, og
Jacob Aars, førsteamanuensis i
administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB og forsker ved Uni
Research Rokkansenteret, som
kommentatorer.
Overlevd tross kritikk
en nyttig kanal inn mot staten.
Blant publikum var det en god blanding av
både forskere og andre fagfolk fra blant
annet Universitetet i Bergen, Uni Research
Rokkansenteret og fra Fylkesmannen i
Hordalands kontor. Møteleder Tord
Skogedal Lindén åpnet etter hvert opp for
spørsmål fra publikum til både forfatter
Yngve Flo og de to kommentatorene.
Profilerte eks-politikere blant
fylkesmennene
Diskusjonen dreide seg hovedsakelig om
hvilken rolle fylkesmannen har i dag og
hvordan dette embetet kan ha overlevd i så
mange år som det har, til tross for at det er
mange som er kritiske til det.
Sponheim var her opptatt av at embetet
har bestått over så lang tid fordi det ligger
i regjeringens interesse.
Fylkesmannsembetet bidrar til å vise folk at
regjeringens politikk blir gjennomført og at
regjeringen er handlekraftig. Dette ligger
nært opp til en av Aars statsvitenskapelige
forklaringer som sier at noen med makt må
ønske å opprettholde embetet. Aars
eksemplifiserte dette ved å peke på at
kommunene har sett på fylkesmannen som
Diskusjonen rettet seg også mot hvorfor
det er så mange tidligere profilerte
politikere blant fylkesmennene i Norge.
Lars Sponheim har blant annet vært
stortingsrepresentant og partileder for
Venstre, nærings- og handelsminister i
perioden 1997 til 2000 og
landbruksminister fra 2001 til 2005.
Her pekte Sponheim på at en typisk
fylkesmannsoppgave er å skape tillit
mellom de ulike kommunene, særlig under
den reformen vi nå står foran med mulige
kommunesammenslåinger, og at hans
erfaring som rikspolitiker derfor er veldig
viktig.
Saken er skrevet av student Ingvild Helle
Hagen, som hadde praksis ved Uni
Research Rokkansenteret i høst.
Sponheim ble utfordret til å si noen ord om
arbeidet med den kommende
kommunereformen, en reformprosess hvor
fylkesmennene spiller en helt sentral rolle.
Aars på sin side holdt et innlegg med en
faglig og statsvitenskapelig tilnærming til
fylkesmannsembetet, hvor han trakk frem
ulike forklaringer på hvordan
fylkesmannsembetet har overlevd såpass
lenge.
Diskusjon og spørsmålsrunde med Jacob Aars, Lars Sponheim og Yngve Flo i
panelet. Foto: Inger Lise Dale Davidsen.
1
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | desember 2014
NYTT FORSKNINGSPROSJEKT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN
Forskningsprosjektet «Åpne russcener i Bergen etter stengningen av Nygårdsparken. En studie av strategi, tiltak og brukere» er
et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Uni Research Rokkansenteret.
Nygårdsparken i Bergen har i flere årtier vært en av NordEuropas største åpne russcener. Sommeren 2013 varslet
Byrådet i Bergen kommune at Nygårdsparken skal stenges for
rehabilitering.
Stengningen av parken 25. august 2014 var et ledd i en ny,
koordinert og tverretatlig strategi med formål å redusere åpne
russcener i Bergen. Denne strategien har blitt utviklet de siste
par årene i nært samarbeid mellom særlig Bergen kommune,
Hordaland politidistrikt og Helse Bergen.
Tiltakene i strategien har oppnådd bred politisk og faglig
oppslutning. Strategien innebærer at hjelpe- og kontrolltiltak
utvikles og iverksettes i nært samarbeid mellom de berørte
instanser.
Tiltakene består av stengning og rehabilitering av
Nygårdsparken, opprettelsen av tre mottaks- og
oppfølgingssentre (MO-sentre), nye boligsosiale tiltak,
lavterskel LAR-behandling, opprettelsen av en egen
spesialenhet i politiet samt forebyggende tiltak som prosjektet
Tidlig Ute.
Dette forskningsprosjektet undersøker iverksettelsen og
konsekvensene av denne strategien og tiltakene overfor åpne
russcener i Bergen.
Forskningsdesignet er eksplorerende og prosessuelt, og vil
generere både kvalitative og kvantitative data.
Den overordnede problemstillingen er: Hvordan iverksettes
strategien mot åpne russcener, og med hvilke konsekvenser?
Prosjektet tar sikte på å besvare problemstillingen, ved å
undersøke virkningen av strategien på tre ulike nivå, og over
tid: Systemnivået, tiltaksnivået og brukernivået.
På systemnivå vil vi undersøke hvordan den overordnede
strategien koordineres og hvordan de berørte aktørene
samarbeider.
På tiltaksnivået vil vi undersøke implementeringen og
resultatene av konkrete tiltak i strategien, slik som for
eksempel de nyopprettede MO-sentrene.
På brukernivået vil vi undersøke brukernes erfaringer med
hjelpe- og kontrollapparatet etter stengningen av
Nygårdsparken.
Forskningsprosjektet vil basere seg på ulike metoder, blant
annet observasjon, kvalitative intervju og sammenstilling av
statistisk materiale fra relevante aktører både innenfor
hjelpetiltakene og kontrollapparatet.
Formidlingen av forskningsresultatene vil bestå av rapporter
og vitenskapelige artikler. Innenfor rammene av
forskningsprosjektet tas det sikte på å skape en møteplass for
forskere som arbeider med rusrelaterte problemstillinger i
Bergen.
Det tas sikte på å arrangere et seminar med temaet åpne
russcener i løpet av prosjektperioden, hvor internasjonalt
ledende forskere vil bidra med innlegg.
Dekan Knut Helland ved det samfunnsvitenskapelige fakultet
(UiB) er prosjektleder for forskningsprosjektet.
Ingrid Rindal Lundeberg og Kristian Mjåland, begge fra Uni
Research Rokkansenteret, er ansatt som forskere på
prosjektet.
©Colourbox
2
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | desember 2014
NYE BØKER
Henriette Sinding Aasen , Siri Gloppen , Anne-Mette Magnussen , Even Nilssen (red.):
Juridification and social citizenship in the welfare state
Forlag: Edward Elgar Publishing
Denne boken stiller spørsmål ved internasjonale og
nasjonale reglers virkning på sårbare grupper, som
arbeidsledige, pasienter, innsatte, innvandrere når det
gjelder inkludering, ekskludering og sosialt
medborgerskap.
Boken bringer tverrfaglige, komparative perspektiver på en
tidligere fragmentert og i stor grad teoretisk debatt om
rettsliggjøring i velferdsstaten.
Denne boken har sin bakgrunn i prosjektet «Juridification
and social citizenship» som har vært ledet av Henriette
Sinding Aasen.
regulering av nye områder, og at
konflikter og problemer i økende
grad blir rammet av juridiske og
rettighetsorienterte betingelser.
I tillegg til redaktørene bidrar S.
Bothfeld, L. Brandt, B. Bringedal,
S. Bygnes, K. Bærøe, C. Cappelen,
T. Eidsvaag, K.J. Fredriksen, O.
Ferraz, R. Gargarella, E. Le Bruyn
Goldeng, A. Kjellevold, S. Kremer,
I.R. Lundeberg, K. Mjåland, O.
Mæstad, L. Rakner, P. Stephens,
H. Stokke og W. van Rossum i boken.
Begrepet rettsliggjøring (Juridification) viser til et mangfold
av prosesser som omfatter mer detaljert lovregulering,
Guro Ødegård, K ari Steen-Johnsen, Jill Loga og Bodil Ravneberg:
Fellesskap og forskjellighet
Forlag: Abstrakt Forlag
Målet med denne boken er å
forstå hva de frivillige
organisasjonene og
sivilsamfunnet kan bidra med i
lokale integrasjonsprosesser
– og hva de ikke kan bidra med.
Fellesskap og forskjellighet er
basert på intervjuer og
feltarbeid i fire flerkulturelle
lokalsamfunn i norske storbyer. Møhlenpris i Bergen er et
av disse.
Forfatterne peker på mekanismer som bidrar til å hemme
og fremme integrasjon gjennom sivilsamfunnet, men også
mekanismer som bidrar til å bygge nye felleskap.
Boken bygger på teorien om sosial kapital og diskuterer
forholdet mellom sammenbindende, brobyggende og
lenkende kapital.
Forfatterne peker på betingelser i sivilsamfunnet som
bidrar til dannelsen av nettverk, tillit og samarbeid mellom
mennesker, men også på rollen lokale myndigheter har når
det kommer til å innrette frivillighets- og integrasjonspolitikk på en klok og inkluderende måte – og forankre den.
Boken er særlig skrevet til de som arbeider med
integrasjon og mangfold, og studenter med behov for
oppdatert kunnskap om sivilsamfunn og integrering.
Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal (red.):
Grunnloven og velferdsstaten
Forlag: Fagbokforlaget
Boken drøfter de verdier Grunnloven bygger på, i lys av
moderne prinsipper om velferd og sosialt medborgerskap,
forholdet mellom Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter og forholdet mellom rettsliggjøring og
grunnlovfesting av velferdsrettigheter i lys av demokratiske
verdier. Boken er tverrfaglig og retter seg mot forskere,
studenter og den interesserte allmennhet.
Forfattere er Henriette Sinding Aasen, Eirik Holmøyvik og
Anneken Kari Sperr ved Det juridiske fakultet, UiB, Nanna
Kildal og Jill Loga ved Uni Research Rokkansenteret, Stein
3
Kuhnle ved Institutt for
sammenliknende politikk, UiB,
Aksel Hatland ved ISF og
professor Roberto Gargarella
ved Universitetet i Buenos Aires
og CMI.
Boken lanseres på Uni Research
Rokkansenteret 22. januar.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | desember 2014
BILDER FRA HØSTENS AKTIVITETER
FORSKNINGSDAGENE I BERGEN 2014
Under Forskningsdagene i Bergen presenterte Medborgerpanelet
smakebiter fra sin forskning på henholdsvis velferd, valg og klima.
Vil for eksempel nordmenn godta å gjennomføre klimatiltak på tross av at
store land som for eksempel Kina unnlater å gjennomføre tilsvarende
tiltak? Endre Tvinnereim (til venstre) presenterte data som viser at den
norske befolkningen i stor grad lar seg påvirke av om Kina er med på å
innføre klimatiltak eller ikke.
Under: Frøy Gudbrandsen ledet debatten «Kan vi stole på
meningsmålinger» der panelet var satt sammen av (fra venstre):
Elisabeth Ivarsflaten (forsker UiB, koordinator Norsk medborgerpanel),
Sveinung Arnesen (postdoktor Norsk medborgerpanel), Stian Skår
Ludvigsen (leder Bergen Venstre), Kjetil Løset (TV2) og Johan Giertsen
(Poll of Polls http://www.pollofpolls.no/).
BOKLANSERINGER OG ROKKANFROKOSTER
Lansering av Tvang i rusfeltet
Lansering av Fellesskap og
forskjellighet
4
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | desember 2014
DISPUTAS
FROM FACE-TO-FACE TO FACEBOOK? WEB TECHNOLOGIES IN NORWEGIAN CIVIL SOCIETY
Ivar Sognnæs Eimhjellen disputerte
fredag 21. november 2014 for ph.d.-graden
ved Universitetet i Bergen med
avhandlinga: “From face-to-face to
Facebook? Web technologies in
Norwegian civil society”.
Noreg ligg i verdstoppen med tanke på
utbreiing og bruk av internett og sosiale
medium, og det blir skrive mykje om
korleis dette endrar samfunnet vårt.
Basert på fleire ulike datakjelder og analysemetodar har
Eimhjellen undersøkt ulike dimensjonar ved korleis nettmedium
som e-post, heimesider og sosiale medium blir brukt og verkar
inn på lokale frivillige organisasjonar og på
samfunnsengasjementet.
Resultata til Eimhjellen peikar mot ulik bruk og ulike implikasjonar
av nettmedium på ulike nivå i sivilsamfunnet. På individnivået er
utbreiinga av sosiale medium, som Facebook, stor og desse blir
brukt som kanalar for samfunnsengasjement. Her kan ein både
innhente og spreie samfunnsrelevant informasjon, men også
organisere, diskutere og delta i ulike aksjonar og grupper.
Kjenneteikn ved våre sosiale nettverk ser her ut til å spele ei
viktig rolle for nivået av denne type samfunnsengasjement.
I dei nye typane av nettmedia er potensialet for to-vegs og
fleir-vegs kommunikasjon mellom mange aktørar stort, men fram
til no har ikkje lokale frivillige organisasjonar vore så aktive på dei
nyaste arenaene.
Les heile pressemeldinga på: http://www.uib.no/nyedoktorgrader/82704/fr%C3%A5-face-face-til-facebook
NYE UTGIVELSER I ROKKAN-SERIEN
Rapport 1-2014
Gry Brandser og Ole A. Brekke: Nordisk
Kulturfond: Omverdensanalyse 2008–2012.
Rapport 2-2014
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen: Ny
oppgavefordeling mellom personellgrupper i
helse- og omsorgssektoren; veien å gå for å
sikre framtidas velferdstjenester?
Rapport 3-2014
Nina Berven, Ingrid Johansen og Ole A.
Brekke: Evaluering av Nettverk for forskning
og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i
det psykiske helsevernet (TvangsForsk).
Rapport 4-2014
Hogne L Sataøen, Ole A. Brekke og Svein
Ivar Angell: Hardanger som småkraftregion:
Frå industrikraft til kortreist kraft.
Notat 5-2014
Camilla Grung, Iren Johnsen, Hans-Tore
Hansen, Kjetil Lundberg og Liv Johanne
Syltevik: Implementering av Nav-reformen
ved to lokale Nav-kontorer sett fra ansattes
perspektiv.
Notat 6-2014
Tom Christensen, Ole Andreas Danielsen,
Per Lægreid og Lise Hellebø Rykkja: The
Governance of Wicked Issues: A European
Cross-Country Analysis of Coordination for
Societal Security.
Notat 7-2014
Per Lægreid og Lise Hellebø Rykkja:
Governance for complexity – how to
organize for the handling of «wicked
issues»?
Notat 9-2014
Tom Christensen, Bastian Jantz og Per
Lægreid: Accountability and performance in
welfare administration reform. Comparing
Norway and Germany.
Notat 10-2014
Per Lægreid and Kristin Rubecksen:
Administrative reforms and accountability
relations in the welfare states. Comparing
health and labour administration in Norway,
Denmark and Germany.
Notat 11-2014
Tom Christensen, Per Lægreid and Lise H.
Rykkja: Crisis Management Organization:
Building Governance Capacity and
Legitimacy.
Notat 8-2014
Jostein Askim, Tom Christensen og Per
Lægreid: Performance management and
accountability of welfare state agencies.
Rapport 5-2014
Ingrid Helgøy og Anne D. Homme: Økt
innsats for læringsmiljøet.
aaa
NYE MEDARBEIDERE
Nina Paarup Michelsen er tilsatt som
stipendiat på prosjektet «Lost in Transition:
Governance, Management and
Organization of Policy Programs to Improve
Completion of Upper Secondary
Education». Nina Paarup Michelsen har
master i ESST – European Science and
Technology in Europe, fra institutt for
teknologi, innovasjon og kunnskap,
Universitetet i Oslo.
Ansvarlig redaktør
Forskningsdirektør Ingrid Helgøy
5
Julian Vedeler Johnsen er tilknyttet som
forsker på prosjektet «Ageing, Family Ties
and Public Policy (AGEFAM)».
Julian Vedeler Johnsen er
samfunnsøkonom med hovedstilling på
Institutt for økonomi ved Universitetet i
Bergen.
Følg med på vår
hjemmeside, eller følg
oss på Twitter, for å se
hva som skjer hos oss.
Redaksjon
Morten Hammerborg, Hilde Kjerland og Kristian Mjåland.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | desember 2014