Silje Mæland - Arbeid og Helse
Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet 1800-tallets fattiglover – moralsk skille ”de som ikke kunne versus de som ikke ville” Vanføresaken 1800-1900-tallet ”blinde og døve har spesiell nytte av å arbeide” Folkeforsikringskomiteen 1907: rett til kur og pleie Attføringsloven: skulle forhindre at folk trådte inn i sykerollen Erversuførhet 1930-tallet: avhengig av personlige forhold som ”sjelelige egenskaper, intelligens, karakter og vilje“ - planlagt stigma – Moralske lyter, ryggrad og selvrespekt Selvforsørgerplikten stod sterkt – vi skal bære deg fram når du trenger det MEN du skal være takknemlig og jobbe hardt for å klare deg selv Lov om uføretrygd 1961 Rett til pensjon for den som på grunn av alvorlig, varig, objektivt registrerbare symptomer på sykdom, skade eller lyte var ute av stand til å forsørge seg selv Antall uføre stiger • Etter 5 år: 103 073 personer på ytelser • Vilkåret om ”alvorlighet” og ”objektiv registrerbarhet” praktiseres bokstavelig • Mange får avslag Lov om folketrygd 1967 • Uførebegrepet vurderes på nytt • Den særskilte definisjonen av det medisinske inngangsvilkåret sløyfes • Kravet til objektivt registrerbare medisinske funn og alvorlighetsgrad tas bort • Individets totale situasjon spiller en rolle Trygden = problemløser for mer enn befolkningens medisinske svekkelser Sosiale grensetilstander betraktes nå som sykdom Flere grupper kan søke uføretrygd Politisk enighet Glem årsakene, betal de som trenger det! Ikke er plass til alle i arbeidslivet Sykefraværsendringer over tid Hvor trykker skoen? Sykefraværsoppfølging i Norge 2009 Raskere tilbake Rapport Uni Helse Kirsti Malterud Silje Mæland Holger Ursin Om oppdraget • Helsedirektoratet – – – Forutsetninger for tidlig aktivitet Raskere tilbake virkemidler Gruppeintervjuer • • • • Sykmeldere (lege, manuellterapeut, kiropraktor) Arbeidsgivere NAV-ansatte Langtidssykemeldte arbeidstakere Sykefraværsoppfølgingen kan bedres ved: • • • • • • • Reduksjon av byråkratiske prosedyrer Oversikt over henvisningstilbudene Stabilitet og faglig kvalitet Sammensatte lidelser Dialogrutiner Stabilitet og tilgjengelighet i NAV systemet Velferdspermisjon Hos fastlegen • • • • • 16 konsultasjoner /dag 1/5 varer over 20 min Fleste 15-20 min Øyeblikkelig hjelp timer: 10 min Tiltak blant fastleger for å redusere MUPS sykefravær – ingen effekt (Aamland et al 2012) Den sykmeldte MUPS pasienten • • • • • 10,5 mnd sykmelding Fokusgrupper (N=12, 24-59 år) Skam Opplevelse av å være ubrukelig Mestringsstrategier: (Aamland 2013) – Fast døgnrytme – Fysisk aktivitet – Åpenhet – Tillit og forståelse fra hjelpeapparatet for RTW – Fastlegen kan være sentral Konfidensialitet/ juridiske aspekt ift epikrise • Taushetsplikt/ personvern: vanskelig grense – Medisinsk årsak til sykmelding – Diagnose • Tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver – Arbeidsmiljøloven §4.6 – ”så langt det er mulig” = langt – Må vite for å tilrettelegge – Arbeidstaker pliktig å informere – Arbeidsgiver kan ringe lege etter tillatelse Samhandling • Mange aktører i langtiddsykmelding (Maiwald 2011) – Den sykmeldte – Legen – Andre helseprofesjoner – Arbeidsgiver – Forsikringsbransjen (NAV) (Franche 2005) • Forskjellige økonomiske, sosiale, legislative kontekster (Franche 2005) • Forskjellige paradigmer og antakelser (Brønn 2003) Hva gjør vi nå? • Aktører – Helsevesen – Allmennheten – Arbeidsliv – Forsikring Fastlegens dilemma • Hva feiler pasienten? – Diagnose • Vil pasienten bli bedre av sykmelding? – Er legene enig? • Alene i avgjørelsene Svenske og norske fastleger Sammensatte plager vanskelig Winde et al 2012 Ingen objektive funn sykmelding ”Difficult” ”Heartsink” Norrmen et al 2008 Norske, svenske, danske fastleger British fastleger (Reid et al 2001) http://www.dagensmedisin.no/nyheter/fastlegen-pavirker-sykefravaret/ Hva kan vi kreve av en fastlege? 69-73 milliarder kroner - samfunnsøkonomiske kostnader og trygdeutgifter knyttet til sammensatte subjektive helseplager i 2009 (Formi MST-rapport 1/2013) Redusere utgiftene? Etiske dilemma • Pasientens advokat vs systemets portvakt? • Praktiserer lovverket – Bakkebyråkrater Lipsky, Street-level beureacracy 2010 …i tråd med Stortingets intensjon
© Copyright 2024